hits

Læring - Minne - Vedanta Selv-Kunnskap

Læring,Minne og Vedanta Selv-Kunnskap
Minne spiller en viktig funksjon i å assimilere(læring) av kunnskap, spesielt i begynnelsen av selv-gransking. Det er anbefalt at granskeren lærer utenat alle hovedterminologier og undervisninger, utvikle en grundig forståelse av terminologien og hvordan ord er brukt, hva de er ment til å bety, ikke hvordan en tolker dem. Dette inkluderer forståelse av noen av Sanskrit-terminologiene,som ikke har tilsvarende god engelsk. For granskere som har realisert selvet, men ikke aktualisert selv-kunnskap enda, er det like viktig å huske undervisningene, slik at hva som dukker opp i sinnet kan bli løst i kunnskapen.

Imidlertidig er det viktig å forstå at det er grunnleggende forskjell i læring om objekter og selv-kunnskap. Læring om objekter krever repetisjon og kunne utenat. Selv-kunnskap kan ikke bli studert, fordi hovedemnet er deg. Hele poenget med selv-gransking er å forstå sinnet og miljøet den er en del av i lyset av selv-kunnskapen(ikke omvendt) og negere handleren. Imens når studenten er nyttig til å forstå språket og terminologien Vedanta bruker, er det ikke ved læring eller å huske utenat at selv-kunnskap oppnås i sinnet. Det er ved å negere handleren/studenten at selv-kunnskap oppnås i et renset sinn.  La oss se nærmere på hvordan minne fungerer. Uten minne, ville en ikke være i stand til å huske,tolke eller evaluere noen erfaring. Den tillater oss til å katalogisere og kategorisere erfaring slik den erfares i sinnet. Helt siden mennesker ble mer selv-reflekterende, har vi prøvd å forstå sinnet og hvordan den virker. Chitta minnefunksjonen, hvordan den virker og hvorfor det går galt er en av de mest unnvikende og misforståtte av menneskets attributter. Evnen til å huske og memorere er en viktig del av hva som gjør oss til mennesker og hva hjelper oss til ikke bare være i live,men også blomstre. 

Minne er relatert til,men ulik fra læring, som er prosessen,som vi får kunnskap om verden og endre eller tilpasse oss selv til ny atferd. Gjennom læring, produserer nevroner,som tennes sammen, en spesifikk erfaring er endret på en slik måte at de har en tendens til å tenne sammen igjen. Forbindelser mellom cellene endrer seg når du husker/lærer, som igjen forsterker synapser, som igjen forsterker cellene til å skape mer og sterkere forbindelser med hverandre. Hvis to nevroner kommuniserer gjentatte ganger på dedikerte sider(kjent som synapser), forbedrer det effektiviteten av kommunikasjonen mellom dem. Denne prosessen er kjent som langsiktig potensiale, mekanismen hvor minner blir lagret langsiktig, er hvordan vi lærer. Det er også hvordan nye betingelser formes i hjernen og hvordan gamle betingelser(vasanas) er forsterket eller gjort ikke-bindende: Ved samsvarende bevisst eller automatiske(ubevisste) repetisjoner av nye tanker, som da forsterker eksisterende mønstre eller former nye.

Nevrovitenskapsmenn kan se hvordan disse mønstre former nervenettverk eller nervebaner. Med en gang de er formet er de veldig motstansdyktige mot endringer, som er derfor selv-granskingsarbeidet til å fri sinnet fra bindende mønstre er så vanskelig, som det er med å huske/lære ny informasjon til å utvikle nye ferdigheter eller positive tendenser krever kontinuerlig praksis. 

Koding er det første steget i å skape et minne eller lære noe. Det er et biologisk fenomen, rotfast i alle sansense, som begynner med persepsjon. Selv om sinnet kan bare ha en tanke på en gang jobber alle grove sanseorganene og subtile sansene uavhengig av hverandre. Alle sansene jobber ifølge deres natur i den våkne tilstanden hele tiden, men en er dominerende(med andre ord hvis du er bevisst av den), imens de andre er undertrykket. Sinnet er bryteren, trafikkpolitiet, som skifter oppmerksomhet fra en sans til en annen. For eksempel hvis du spiser og nyter smaken av mat og dørklokken ringer, fremhever sinnet ørene, og i det øyeblikket når du hører lyden og tolker den, smaker du ikke maten. Hva som bringer dem sammen til å forme en sammenhengende erfaring blir kalt for manas, den integrerende funksjon. Det er en av de tre lemmene av subtilkroppen. Derfor er det kalt eka, som betyr ett. Det tar fem strømmer av sansemessig innspill og sorterer dem inn i en koherent erfaring.

Manas skaper også følelser, opererer de aktive organene og handler som en trafikkpoliti så langt at det holder sinnet ryddig. Det er bryteren,som tillater bare en tanke om gangen til å dominere sinnet. Hva som selvsagt er bak mana/minne  er bevissthet, alltid-tilstedeværende,uforanderlig substansen inni hvor alle erfaringer skjer.



Læring og minne jobber uadskillelig sammen. For eksempel når du lærer et nytt språk ved å studere det, men når vi snakker det ved å bruke vårt minne til å gjenfinne ordene som vi har lært. Derfor avhenger minne på læring,fordi den lar oss lagre og gjenfinne lært informasjon. Men læring avhenger også noen lunde av minne i det at kunnskapen er lagret i vårt minne og leverer bakgrunnen til hvordan vi forbinder ny kunnskap av forening og slutning. Vår evne som mennesker til å påkalle minner for å forestille og til å planlegge fremtidige handlingskurser er gitt til oss av Det Totale Sinnet som en livsviktig funksjon av subtilkroppen og er svært fordelaktig attributt i vår overlevelse og utvikling som en menneskeenhet, og for å ikke snakke om selv-gransking. 

Minner(erfaringer) er alle tanker som dukker opp i subtilkroppen. Hvis du tar deg selv til å være en person, identifiserer du med tankene/minnene/erfaringen, og tar de for å være virkelige og til å være dine. Denne tendensen blir kalt for dualitetshypnosen og hvordan de fleste mennesker erfarer livet og verdenen. Med en gang selv-kunnskap har fjernet ignorans fra sinnet, er kunnskapen om deg ikke en minnefunksjon,fordi som selvet trenger du ikke å huske hvem du er,fordi du er hvem du er. Du er den som kjenner sinnet og dets minner.

Med tanke på å studere Vedanta, poenget som er erklært i første del: Grunnen til at vi sier at du ikke kan studere Vedanta er at sakens kjerne er deg. Alt er det samme, når granskeren er ny til selv-gransking og språket/terminologien brukt av Vedanta er ukjent, selv-granskingen stoler for det første på minne når sinnet ikke kan huske noe uten det. Kunnskap av noe(utenom selvet) er avhengig av fire ting: (1) Tilstedeværelsen av et objekt (2) Fungerende sanseorganer og de subtile sansene (3)En fungerene sinn bak sansene og (4) Subjektet,bevissthet. Hvis sinnet er svekket av problemer med sanseorganer(blindhet,stumhet,døvhet osv) mentale eller fysisk sykdom eller skade, da vil kunnskapen av objekter være mest sannsynlig ikke være sann til objektet, gjør læringen eller forståelsen vanskelig eller umulig. 

Imidlertidig, selv om en kan memorere og lære Sanskrit og Vedanta ordrett ved å studere terminologien, uten et kvalifisert sinn, vil ikke selv-kunnskap oppnås. Rent kognitiv forståelse er bare en forutsetning for selv-kunnskap; det leder nødvendigvis ikke til frigjøring. Noen selv-realiserte(men ikke selv-aktualiserte) mennesker går ned dette kaninhullet, å tro at ved et mellomledd, å bli ekspert i språket og tekstene relaterer til Vedanta, gjør dem opplyste eller i det minste gir dem rett til å føle seg overlegen til de som ikke har studert Vedanta. Dessverre er det en feilslutning,som egoet nyter når handleren har overlevd frigjøring, eller har ikke blitt negert av selv-kunnskap.

Når det handler om bruken av språk og terminologi, er Vedanta veldig tydelig om bruken av ord. Det hjelper selvsagt selv-gransking hvis du ikke bare husker hva de er, men hva de betyr. Selv om en lærer bruker et undervisningssystem hvor en bruker så lite Sanskrit som mulig, er det tøft å unngå å bruke noen Sanskrit terminologier,fordi vår vitenskapelige og spirituelle tradisjoner har hittil kommet opp sørgelig lite når det gjelder selv-kunnskap og intelligent levende. Vedanta tilbyr direkte kunnskap ved å bruke underforstått betydning av ord utfoldet gjennom en spesifikk metodikk, som er Vedanta-tradisjonen.  Denne metodikken leverer en gyldig kunnskapsmiddel, et verktøysett, i lyset av selv-kunnskap, og ikke i lyset av ens (eller noen annens) meninger. Dessverre er måten språk er brukt åpen til tolkning, mistolkning og forurensning av ens egen betingelser at det er veldig ofte den største kilden til misforståelser. Vedanta blir kalt en sabda pramana, muntlig eller snakket vitnesbyrd av kompetente vitner, som betyr at ordene er tidstestet,upersonlige og de virker for å fjerne ignorans. HVIS sinnet er kvalifisert, har negert handleren og er klar til å høre sannheten. Vedanta er ulike annen kunnskap,fordi det er kunnskapen som er grunnlaget for all kunnskap. 

Selv-kunnskap, ulikt objekt kunnskap,er alltid sann, fordi det er sann mot selvet, som betyr at det kan ikke bli fjernet eller negert av en annen kunnskap. Selv-kunnskap er annerledes fra objektskunnskap, som er objekt-basert, ikke subjekt-basert. Selv om Jeg har brukt år på å lære noe(fysikk for eksempel), objektskunnskap er ikke kunnskap hvis ikke den er sann mot objektet. Det er mange ting vi lærer,som viser seg å ikke være sann. Hvis mitt sinn jobber ordentlig og en hun viser sseg i den, vil Jeg ikke se en katt. Imidlertidig, kan Jeg se hunden, men, siden Jeg ikke liker hunder, registreres det en motvilje, mens derimot noen som elsker hunder registreres det en tiltrekning. Hvis det er min kunnskap, er det min tolking av et objekt(pratibasika), som ikke nødvendigvis er kunnskap. Ignorans(eller mitt synspunkt) forårsaker meg til å se eller erfare objekter på en spesifikk måte,på grunn av min betingelse. Mennesker tror at ignorans er kunnskap,fordi de tror at hva de erfarer er kunnskap. Det kan være kunnskap, men det kan være at det ikke er det.

Selv-kunnskap avhenger av selvets natur,som er alltid tilstede og uforanderlig, og alltid sann med en bokstav S. Den er ikke avhengig av kunnskap oppnådd gjennom personlig erfaring, eller objekt-kunnskap,som alltid endrer seg og er ikke nødvendigvis sann. Selv-kunnskap er ubestridelig logikk, som er derfor vi kaller det for bevissthetsvitenskap. På grunnlaget av selv-kunnskap kan individet holde på eller avvise kunnskapen,som er oppnådd gjennom hans eller hennes personlig erfaring. Imidlertidig fra det mikrokosmiske, eller psykologiske nivå, er selv-kunnskap underlagt til tolkning,som er hvorfor vi trenger et kunnskapsmiddel(verktøy) basert på en undervisning,som er uavhengig av tolkning eller mening, kalt for skriften,Vedanta. Vi trenger også tiltro i skriften for å få det til å fungere å fjerne ignorans. Denne tiltroen er ikke blind tro(som er forventet i de fleste religioner), men tiltro i avvente av ens gransking. Vedanta sier klart at det er bare selv-kunnskap og ikke erfaring som er i stand til å fjerne ignorans. Og selv om selv-kunnskap er resultatet av selv-gransking, er det ikke gitt, selv til en hengiven gransker. Selv-kunnskap er resultat av nåde, og nåde er noe man fortjener. Det er en gave fra Det Totale Sinnet og definitivt ikke resultatet av læring, selv om det er støttet av læring. 


Det er veldig viktig, dessverre for de som tror at de kan tenke deres vei til opplysthet, er ikke selv-kunnskap noe som krever mental aktivitet. Av den grunn misforstår noen mennesker, og tror at de må enten forbedre tenkingen eller stoppe tenkingen for å bli opplyst. Det er sent at det å ha et sattvic sinn,som kan resonnere klart er vanligvis til stor hjelp til selv-gransking, men den kan noenganger være en hindring når mennesker er for bundet til deres egenskap til å tenke bra. Veldig intellektuelle mennesker er disponert til denne egoistiske vrangforestillingen. Heller ikke selv-kunnskap er avhengig av resirkuleringen av tanken «Jeg er selv-realisert». Med en gang det kognitive tar plass, har selv-kunnskap blitt oppnådd, selv om den enda ikke er stødig. Med en gang du er gravid, trenger du å tenke «Jeg er gravid»? Så lenge den innledende modifiseringen av sinnet tar plass(vritti jnana) og er nødvendig(det er hvorfor vi trenger å bli kvalifisert for kunnskap), trenger det ikke å bli bevisst vedlikeholdt. Ren bevissthet (svarupa jnana) er ikke motsetning til ignorans. Slik at sinnet er laget av tanker, kreves det forberedelse. Det er berettigete krav,som avslører til oss områder som treng forbedring. Men selv-kunnskap i seg selv trenger ikke tanke.

Selv-kunnskap kan ikke bli sammenlignet til noen mengde kunnskap eller noen andre kjente doktriner eller skriftlig kunnskap i det at det er ikke åpenbarte ord fra en opphøyd guddom,som er tolket av mennesker, ei heller innhold av noen mennesker. Vedanta skrifter er kalt for sruti, det som er hørt. Sruti er kunnskap åpenbart til menneskesinnet, ikke tolket av det. Av denne grunn, kan ikke selv-gransking bli sammenliknet med læring, fordi det er ikke læring. Mens sinnet trenger en ramme til å hjelpe det å forstå, som er hvorfor det er et kunnskapsmiddel med en metodikk, til sist ikke gjennom en sinns-egenskap eller funksjon som ignorans blir fjernet fra det. Selv-kunnskap fjerner ignorans. 

For at assimilering og forståelse skal ta plass må det være en spesifikk mengde av minne først. Jeg må huske de viktigste Sanskrit og Engelske terminologier, hva deres underforståtte betydning er, og hvordan alt er forbundet før jeg kan gå videre til neste steget i logikken. Ja, for selv-gransking og nei for selv-kunnskap, til å oppnå. En må etablere en grunnleggende forståelse for sinnet til å fatte denne veldig kontra-intuitive og radikale undervisningen. En må forstå og huske terminologien at Vedanta anvender med den underforståtte betydningen av ord. Å bruke korrekt terminologi for Vedanta er ikke om å lære hvordan mestre en teknikk. Det er om å lære selv-kunnskapsspråket, identitetsspråket: Evnen til å forstå og snakke sannheten uten å tolke den ifølge dine betingelser. Erfaringsspråk er hva folk er mest vant til å snakke. Grunnen til at Vedanta er så hardnakket på korrekt bruk av ord er å fjerne tolkning og mistolkning.

Vi sier ofte at undervisningen er et oppsett. Men undervisningen er bare et oppsett i det at det bruker en dualistisk metodikk til å fjerne dualitet; slik at det er ikke et oppsett,fordi det er et kunnskapsmiddel,som avslører selvet. Men det er et oppsett i det at Vedanta opererer i den tilsynelatende virkeligheten for mennesker som tror de er mennesker. Imidlertidig tilbyr den en vei ut. Med en gang dualitet er kjent til å ikke bli noe mer enn en overlapping oppå ikke-dualitet og selv-kunnskap har fjernet personlig ignorans(avidya), bør kunnskapsmiddelet(pramana) bli overflødig, noe som kastets, fordi du er ikke lengre avhengig av det. Hvis det er i ens dharma(livsvei og natur) å bli kvalifisert lærer, må en ha grundig assimilert kunnskapsmiddelet og i det minste realisert(hvis ikke aktualisert) selvet. En kan utvikle egenskapen til å utvøe kunnskapen ved å undervise, men en må i det minste forstå hele undervisningsmetodikken fra begynnelse til slutt. Hvis en bare ønsker å utvikle evnen til å uttale klart denne grunnleggende Vedantabeskjeden på en tilgjengelig måte spurt om å gjøre det, kravene er mindre krevende. Da må en bare forstå fullt ut og være i stand til å snakke intelligent om en av mange prakriyas i undervisningene,fordi alle sier den samme tingen: du er hel og fullstendig, ikke-dual, handlingsløs, ubekymret,alltid tilstedeværende, grenseløs,ordinær bevissthet. 

 

Reinkarnasjon og Karma

REINKARNASJON OG KARMA

Hva er Reinkarnasjon?
Vi gjør først en gransking i hva tid er. Hvis virkelighet er ikke-dual bevissthet, som vi vet at det er, er det ikke noe annet enn bevissthet i den. Tiden er en konstruksjon, noe som dekker over. Den er skapt av frykt og begjær, og hvis du er identifisert med den, leter du etter det som er bestandig gjennom et ubestandig instrument, sinnet. Dette er ignorans. Ingenting er erfart i fortiden eller fremtiden, bare i nåtiden. Hvor lang tid er tilstedeværelsen? Et liv, et år,måned,minutt, millisekund? Øyeblikket du prøver å kategorisere tid, har tiden allerede passert. Tiden er derfor ikke noe spesifikk måleenhet. Hva er den da?

Hvis du tenker på den, er tiden rommet mellom hendelsene. Erfaringsessensen av hendelser er lagret i og av sinnet. Minne er ganske enkelt katalogiserte og kategoriserte hendelser. Kan du egentlig si at en hendelse tok sted før hvis sinnet ikke lagret den hendelsen? Du kan ikke det. Tiden er distansen mellom et minne av en hendelse og et annet minne eller nåværende erfaring. Det er en illusjon. Hvis tid er rommet mellom minnene formet av sinnet, hva eller hvem ser tilstedværelsen av minnene og tid? Bevissthet er vitnet til tid. Er bevissthet påvirket av noen sinnsfunksjoner? Har bevissthet egentlig noe med den mentale illusjonen,som blir kalt for tid? Ville tid eksistere hvis bevissthet ikke var der til å se den? Nei, på alle spørsmål. 

Det er nøyaktig hva vi mener når vi sier at bevissthet er bakenfor tid eller er tidløs. Vedanta sier at bevissthet er ikke en faktor i produksjonen av tid; Bare erfaring og minne er. Likevel må bevissthet være der for at tid eksisterer. Det er derfor hvorfor tid avhenger av deg, men du avhenger ikke av tid. Du ser tid, den ser ikke deg. Du er seeren upåvirket av tid. Du er fri for tid. Ingenting har skjedd. Hva spiller det for noe rolle om vasanas(tendenser,programmer,vaner) ikke kan bli løst opp og fortsatt være bindende.

Med en gang ignorans har blitt fjernet og kunnskapen om at din sanne identitet er bevissthet er stødig, forstår du at personen ikke er noe mer en tendenskombinasjoner, liker og misliker, eller vasanas, som skaper en spesifikk personlighet og en livshistorie. Både Det Totale Sinnet(Isvara) og individet, eller den tilsynelatende personen, er objekter kjent av deg, bevissthet. Dine betingelser tilhører Det Totale Sinnet; Derfor,som bevissthet, gjør du ikke krav på den. Ei heller perfeksjonerer du den tilsynelatende personen,fordi den er ikke virkelig. Alt du trenger til å være fri er å forstå individets betingelser i lys av Selv-kunnskapen, slik at du kan være fri av begrensningene av identifikasjonen med objekter. Den tilsynelatende personen vil alltid være begrenset, slik at de aldri vil forlate den tilsynelatende virkeligheten, som betyr at individet er alltid underlagt Det Totale Sinnet, selv om den som bevissthet er fri for Det Totale Sinnet og individet. 

Reinkarnasjons-emnet er ikke et stort emne i Vedanta,fordi Selv-gransking handler om å negere(si nei til) oppfatningen om at du er kropp-sinn, eller handleren. Vi sier at du dør og reinkarnerer med hver tanke. Hele reinkarnasjons-ideen avhenger på hvem du tror du er. Hvis du er religiøst tilbøyelig og er identifisert med å være en person, da vil egoet være bundet til ideen om et fremtidig liv bakenfor dette livet hvor himmelen kan være. Hvis du er spirituelt tilbøyelig, kan egoet være investert eller ikke over ideen om tidligere liv og reinkarnasjon. Du bryr deg om å ikke bli en dust i det neste livet,fordi du tror feilaktig at hvem du er som en personlighet i dette livet har en fortsettelse. Det gjør ikke det. Som Vedantins vet vi at livet ikke er virkelig, ei heller tid, slik at reinkarnasjonsideen er ubetydelig. 

Med en gang du forstår at du ikke er personen og hvorfor, er det ikke spesielt viktig å vite hvorvidt om personen reinkarnerer eller ikke, fordi du vet at du,bevissthet er evig. Personen er bare en ide som viser seg i deg,bevissthet. Dette betyr ikke at personen ikke eksisterer; det betyr bare at han/hun ikke er virkelig: Virkelig er definert av det som ikke er alltid tilstede og alltid endrer seg. Bare bevissthet er alltid tilstede og endrer seg aldri. Hvorfor bry seg om hvem du var i et såkalt tidligere liv eller hvem du vil bli det neste når ingen av dem er mer virkelig enn den andre? Bevissthet har ingen fortid og ingen fremtid.

Personen er bare et navn for Selvet, forhekset av ignorans. Personen(personligheten) vil aldri reinkarnere, fordi han/hun er ikke virkelig. Subtil kroppen(ego,sinn og intellekt),den evige jiva er heller ikke virkelig, men den er relativt virkelig med referanse til det kort levende individet. Den blir kalt for den reisende. Det er subtilkroppen, eller vasana-bunten, som kan eller ikke reinkarnere. Den neste personen, eller subtilkroppen, vil være fullstendig annerledes person med en annerledes Karma livsoppsett. Den personen du er nå vil ikke være den samme og vil ikke ha noe minne over å ha vært den nåværende personen. Spiller det noe rolle? Hvorvidt om reinkarnasjon skjer eller ikke har ikke noe med ditt nåværende liv å gjøre. Troen er ikke noe mer enn en falsk sikkerhetssans for egoet. 

Den spirituelle arenaen har bygget opp en veldig avansert fantasi rundt reinkarnasjons-ideen,fordi egoet er redd for døden. Noen mennesker har tidligere liv minner, det er sant, men hvilken rolle spiller det for her og nå? Kunnskap av tidligere liv vil ikke hjelpe sinnet å gjøre bindende vasanas om til ikke-bindende. Bare Selv-kunnskap har kraften til å gjøre det i det nåværende livet.

Som bevissthet, dør du aldri,fordi du har aldri vært født. Kropp-Sinn egoet vil dø. Hver tilsynelatende inkarnasjon spiller bare ut gunas(kvaliteter), som skaper en historie med et navn og en adresse. Det er ikke noe mer enn en film som spilles ut på et filmlerret. Metaforisk sett sett, er bevissthet lerretet, og ikke filmen. Selv om individets historie kan se ut til å være personlig og stamme fra tidligere liv, er det bare et Selv(en bevissthet), det er egentlig bare et sinn, eller en subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som flere. Det er bare en historie uten fortid. Det er historien av ignorans og kunnskap. Hvis du forstår forskjellen mellom ikke-dualitet og dualitet er, vil du ikke bli opptatt av såkalte tidligere liv. 


Egoet Ønsker En Garanti
Personen og bevissthet eksisterer ikke i den samme virkelighetsordenen(se mer på emnet i bloggen to virkelighetsordener her),fordi selvet,subjektet, er hva som er virkelig(uforanderlig og bestandig) og objektet, personen er ikke virkelig(foranderlig og ubestandig). Det er egentlig ingen forskjell,fordi alt er bevissthet: Det er bare en tilsynekomst i bevissthet,som forårsaker en forskjellighetssans når det ikke er noen forskjell. 

Det er en veldig viktig distinksjon å forstå,fordi frigjøring er evnen til å skjelne(diskriminere) deg, bevissthet fra objektene som viser seg i deg,den tilsynelatende personen. Personen er avhengig av bevissthet, men bevissthet er fri for personen. Som vann er fri av havet og bølgen, men havet og bølgen er avhengig av vann for å eksistere. Noen tror at det den oppfatter og ser i livet er det samme som bevissthet, den som vet. Den som oppfatter dette livet(personen) er en begrenset oppfatter, eller selv forhekset av ignorans, den såkalte erfarende vitne, som ser objekter gjennom vasanas-skjermen. Den grenseløse oppfattende(bevissthet) er det ikke-erfarende vitne og som får persepsjon for den begrensete personen mulig; bevissthet er den som kjenner til det begrensete erfarende vitne,personen. 

Det begrensete erfarende vitnet,personen, reinkarnerer ikke som personen igjen, selv om tendensene/programmeringene tar en annen kropp. Det grenseløse ikke-erfarende vitne reinkarnerer ikke,fordi det er ufødt og dør aldri. Når maya(upersonlig skapelse skaper,som man kan lese mer om i denne bloggen) manifesteres,får dualitetsillusjonen til å se ut at Den Ene Bevisstheten identifiserer seg med subtilkroppen og viser seg som mange tilsynelatende individer. Maya er hva som gjør alt vanskelig å forstå. Maya får bevissthet til å se ut som en Skaper.

Egoet/handleren ønsker garanti for at hans erfaring vil fortsette i en annen inkarnasjon ved å sørge for et godt liv for den neste personen ved å følge dharma i dette livet. Det er en nobel og veldig god ide for egoets skyld, fordi det vil føre til at han har et lykkelig liv. Imidlertidig er agendaen bak ideen at egoet ønsker en garanti at den vil fortsette. Den eneste som fortsetter(evig) er bevissthet, det ikke-erfarende vitne. Personen og deres ytre omstendigheter er ikke noe mer virkelig enn røyk i horisonten. Hva en trenger å forstå er hva som får røyken i horisonten til å vise seg som virkelig når den ikke gjør det.

Når kroppen dør, vil vasanasoppsettet man hadde løse seg opp, siden vasanas ikke er lengre aktive, går de tilbake til den makrokosmiske kausalkroppen. Hvis de inkarnerer inn i en annen kropp vil den ikke ha noe konsekvenser for det livet egoet lever nå. Forvirringen relaterer til identiteten mellom individet og Det Totale Sinnet(Isvara). Det ser ut til å være mange individer eller mennesker med unike liv og karma. Det er egentlig bare en person, eller subtilkropp og vi alle deler den. Individene er en del av dharma-feltet,vårt miljø(verdenen), som er styrt av gunas: Dette blir kalt for Isvara, Det Totale Sinnet. Både individet og Det Totale Sinnet har en felles identitet som bevissthet. 

Ignorans eller maya er hva som får det uforanderlige til å bli foranderlig. Maya, lurer sinnet med dualitetsillusjonen, som skaper materialistisk hypnose og identifisering med objekter, som igjen skaper all frykt og lidelse. Hvis en underlegger sinnet til selv-gransking med et gyldig verktøy som Verdanta og har undervisningen utfoldet ordentlig for deg, vil selv-kunnskap endre ditt perspektiv til å se fra perspektivet av det ikke-erfarende vitne,bevissthet. Alt er virkelig en film, på et lerret. Du kan handle ut til å oppnå spesielle resultater, men disse resultatene er ikke opp til deg, de er opp til feltet eller Det Totale Sinnet.

Det ser ut til at du er handleren, men du er ikke det. Individet eller handleren er bare en faktor av mange som har med handlingselementene å gjøre. Fra individets eller handlerens ståsted er det passende handling å ta,men det garanterer ingen spesifikk resultat. Karma yoga er en holdning mot handling som sier at du kan gjøre en handling, men resultatene er ikke opp til deg. Karma kommer til subtilkroppen, som en jnani(opplyst person) vet tilhører Det Totale Sinnet. Dharma-feltet eller Det Totale Sinnet forblir uendret hvis en er opplyst eller ikke,som betyr at prarabdha karma vil spille ut ifølge dharma-felt lovene og disse lovene er upersonlige.

KARMA
Prarabdha karma er fremdriften fra tidligere handlinger,som forplanter seg som dine livserfaringer i dette livet, men det gjør ikke dem personlige. De kommer fra begynnerløs ignorans og har lite å gjøre med noen spesifikk person; alle vasanas er universelle vasanas,fordi alle vasanas stammer fra gunas, Det Totale Sinnet. Vasanas inkarnerer som et spesifikt sett livsomstendigheter, eller karma, og personen identifiserer da med vasanas og skaper en historie ut av dem med et navn, en adresse og en historie. Personen er bare en ide i subtilkroppen,som du tar for å være virkelig. 

Du er bundet til personen og du liker ideen om at hva du gjør i dette livet vil gi den neste personen et bedre liv. Hva du ikke forstår er at drømmen ER en drøm: Den er ikke virkelig, selv om du erfarer en person,som er en diskret person med forskjellig karma. Det er en film,som spiller ut gunas. Karma er bare en ide i sinnet,som skaper lidelse. Å brenne opp karma skjer når individet ikke lengre er identifisert med sinnet og vet at det er den sanne identiteten som bevissthet. Det betyr ikke at karma ikke spiller ut fortsatt for personen. Husk at kroppen tilhører Det Totale Sinnet. Prarabdha karma, som er Det Totale Sinnet som lever fruktene av individets handlinger,spiller ut så lenge individet er i live. Når prarabdha karma er ferdig,dør kroppen.

Karmaen ser ut til å fortsette til neste liv, men hva betyr det? Det er bare et liv, hvorvidt du tror du er evig, uforanderlig bevissthet eller hvorvidt du tror du er en begrenset person. Vasanas(tendenser og programmeringer) fortsetter, det er alt. Karma avhenger på hva du tror du er. Hvis du tror du er en person, tilhører karmaen deg. Det er ingen karma for en opplyst person(jnani),fordi de vet at karma tilhører Det Totale Sinnet, og ikke dem.  Karma brenner ikke opp for bevissthet siden det er ingen karma for bevissthet,fordi ingenting har skjedd. Den er ingen handler. Karma er ikke virkelig.

Karma er bare det upersonlige som spilles ut av gunas, som ikke betinger Det Totale Sinnet,fordi Det Totale Sinnet er bakenfor gunas. Det Totale Sinnet er ren bevissthet(paramatman) minus gunas. Isvara pluss gunas antar en rolle og blir Skaperen, opererende maya. Karma betinger handleren,fordi han/hun identifiserer seg med en handler. Det er ingen karma for dyr, for eksempel,fordi de har ikke noe intellekt slik at de verken er ignorante og ei heller har kunnskapen: De er et program ledet av Det Totale Sinnet. Dyr tolker ikke deres miljø: de evaluerer ikke ting som skjer dem, i dem eller rundt dem. Dyr tenker ikke, og de handler fra instinkter fra Det Totale Sinnet. Karma i seg selv er verdi-nøytral. Det er bare en handling og dens resultater. Karma er bare meningsfylt når vi evaluerer den. Vi verken liker eller ikke liker den eller er likeglad til den. Bare i menneskesinnene blir handling karma. 

Karma ser ut til å være der for handleren eller individet,fordi handleren er ignorant av dens natur som bevissthet og tolker hva som skjer i dens miljø. Karma handler om identifikasjon eller tolkning,selv om vanskelige omstendigheter kan fortsatt spilles ut. Dette er Det Totale Sinnet, ingenting kan gjøres. Når du vet din sanne natur som bevissthet, vet du at det ikke har noe med deg, slik at du er alltid ovenfor den, observerer det og er fri fra den. Ved å si at karmaen og handleren ikke er virkelig sier ikke Vedanta at de ikke har en tilsynelatende eksistens: En kan ikke fjerne handleren eller egoet: frigjøring kommer når du vet hva forskjellen mellom det virkelige og hva som er bare tilsynelatende virkelig og du vil aldri forvirre deg med disse to igjen. Det er forvirringen,som forårsaker all lidelse.

Karma er virkelig hvis du tror det er virkelig; det er nesten umulig å forstå hvordan karma utfoldes,fordi den som prøver å forstå den er i dharma/karma feltet og en del av feltet. Det er som å forstå Det Totale Sinnet; det kan ikke skje. Krishna sier i Bhagavad Gita: «På emnet karma, selv vismenn er i villrede. Det er derfor objektivitet og karma yoga er så viktig: Det er den eneste måten å takle livet fra personens eller den opplyste personens ståsted. Hvilket bevis er det for at det blir et nytt liv for samme personen? Det er bare et trossystem, ikke noe mer. 

Livet er fri og vakkert NÅ når sinnet er underlagt til selv-kunnskap og er fri fra ignorans,som avslører personens sanne natur til å være bevissthet og frigjør han/hun fra begrensningene,som identifisering med objektene skaper, som blir kalt for binding. Frihet betyr at en alltid følger dharma,fordi en respekterer og forstår Det Totale Sinnet og opererer med universelle verdier av ikke-skade, ikke fordi du er en god person. Det er ikke bare deg,fordi du kjenner din sanne natur til å bli bevissthet og alt er deg,men fordi du ikke stopper å være den tilsynelatende personen etter opplysthet, verdsetter du sinnsro overfor alt. Hvis du ikke har sinnsro, er du ikke fri fra personen. Du forstår ikke Det Totale Sinnet, som er hvorfor du ikke forstår hva individet er og er hektet på reinkarnasjonsideen. 

Bare egoet ønsker garantier fordi den er redd for sin egen bortgang. Vedanta er ikke dogmatisk og er ikke et trossystem; Den tilbyr ingen garantier og skaper ingen falske løfter. Hvis sinnet er kvalifisert og du er klar til å underlegge det til selv-gransking med stor dedikasjon og forpliktelse, vil selv-kunnskap gjøre jobben med å fjerne ignorans. Men det er ingen magisk formel og en må gjøre jobben selv. Ignorans sitter hardt i og er VELDIG motstandsdyktig. Et sterkt ønske om å bli fri er nødvendig til å gå distansen, en av de mest viktige kvalifikasjoner(brennende ønske).

pXWXJhifBsI
Reinkarnasjon og Advaita Vedanta - video med James Swartz
James prater om emnet reinkarnasjon i denne videoen:
Hvis du dør uten å vite hvem du er vil du da bli født igjen? Vil du bli født igjen,som opplyst om du vet hvem du er i dette livet? Individet som du er nå er borte for alltid og vil ikke bli den «samme» i neste liv. Vasanas(tendenser og programmeringer) reinkarner igjen og ikke personen eller personligheten du er tilsynelatende nå.  

Minner er Lagret i Intellektet
Minnene er ikke lagret i kausalkroppen. Hvis de var det, ville de ikke bli tilgjengelige hele tiden i påfølgende fødsler. De er lagret i minne i intellektet, som er fjernet når subtilkroppen er gjenfødt. Kan du forestille deg hvor umulig det hadde vært å leve med alle minner av dine tidligere liv? Ingen av informasjonen,som er nyttig i dette livet er nødvendig i det neste livet. Du starter på nytt neste gang, pluss din karma, som betyr grunnleggende tendenser, som ikke er dine minner. Vi kaller dine grunnleggende tendensbunt din svadharma eller din svabhava. Alt du trenger i nåtiden og fremtiden er tilgjengelig nå fordi det er bare nåtiden, selv om sinnet tror på fortid og fremtid. Faktumet er at det er ingen tidligere liv eller fremtidige liv. Alt skjer i nåtiden(tilstedeværelsen), evig bevissthet. Tiden kommer og går er ikke virkelig. 

Er Lidelse Forårsaket av Karma eller av Ignorans?
Vedanta student: Det er en ide om at personen har gjort noe galt i tidligere liv,som forårsaker dem til å lide i dette livet. Kreft er forårsaket av dårlig karma. Du blir torturert,fordi du har hatt dårlig karma til å bo i Syria. Det er noe som ikke stemmer med dette konseptet. Det er dårlige ting som skjer til mennesker og jeg tror ikke det er noe som rettferdiggjør for det. Hva tror du?

Vedanta lærer: Enig. Det er noe galt med det konseptet at lidelse skyldes ens tidligere handlinger, fra to synsvinkler:

1. Du er ikke ansvarlig for livet du har blitt født i. Før du ble født tenkte du ikke at jeg ville bli født i en spesifikk livmor. Prosessen er ubevisst. Ditt nåværende liv er resultatet av titusener faktorer,som du ikke har virtuellt kontroll over. Hva skjer er ikke din feil. Gud, hele eksistensfeltet, forårsaker gode og dårlige ting til å skje, ifølge hvordan individets handlinger interagerer med feltet. Du kan ikke huske hva du hadde til lunsj for en uke siden, hvordan kan du huske alle gode og dårlige handlinger som vil eventuelt forplante i karma? Akkurat nå generer du karma, noe godt og noe dårlig, som vil besøke deg senere. Hvis du visste hvilke handlinger som skapte dårlig karma ville du ikke gjøre dem. Selv gode handlinger gjort i dag kan produsere dårlige resultater i morgen. Ingen gode dyder går ustraffet. Det er alltid en ukjent faktor i hver situasjon som påvirker din karma. Du kan ikke klandre deg selv, selv om du er indirekte ansvarlig eller karma ville ikke komme til deg.

2. Ideen om hva du har gjort eller hva verdenen gjør for å forårsake lidelse gjemmer faktumet at lidelse er forårsaket av ignorans av Selvet. De fleste barn dør ikke av kreft. Det er mange mennesker i Syria,som ikke er torturert. Ja, løsningen er å finne det hellige,Selvet. En person,som ikke ser forskjell mellom han selv og det hellige Selvet lider ikke, selv om kroppen lider. 

Det originale Selvet er ufødt, den dør ikke og ei heller reinkarnerer. Det er evig og bakenfor tid.
Reflektert selv(individet) er også evig. Imidlertidig på grunn av Maya ser den ut til å leve og dø. For en selv-ignorant person er fødsel og døden virkelig. Et ikke-evig individ er ikke noe annet enn materiell energi, de tre gunas, som ser ut til å leve,på grunn av dens intime forbindelse til det originale, alt-gjennomtrengelige,evige Selvet. Vi vet at materie ikke er skapt eller ødelagt. Den endrer bare form. Den er evig. Den resirkulerer. Ingenting er oppnådd når kroppen og sinnet dukker opp og ingenting er mistet når de forsvinner. Individer gjør handlinger som skaper vasanas, som forårsaker de til å gjøre handlinger i en endeløs syklus. Hvis et individs kropp er fortsatt forhekset av vasanas når den fysiske kroppen dør, vil den plukke opp en annen fysisk kropp etter en tid og fortsette fødsel og dødsyklusen. Det er gjenfødsel for individer om ikke deres vasanas har blitt negert av Selv-kunnskap. Negeringen av vasanas skifter identitet av det reflekterte selvet til det originale Selvet,som er hel og fullstendig, og det er ingen grunn for den til å bli gjenfødt, selv om den kan det.

Hvis en person ikke er klar til å forstå Selvet, gir vi han/hun reinkarnasjonsundervisningen til et punkt den er nyttesløs. Vi forteller personen at han/hun vil komme tilbake, som er logisk, men det er egentlig en løgn,fordi Det Totale Sinnet fjerner minnet av siste fødsel og skaper en ny ikke-evig entitet i den neste fødsel. Det ikke-evige individet er ikke noe annet enn et konsept konstruert som er bygget opp av tidsgrunnlaget, sted og omstendigheter, som er aldri den samme fra en inkarnasjon til den neste. Det samme oppsettet av vasanas er operativ i den neste fødsel, imidlertidig. De er evige,fordi de er Det Totale Sinnet og Det Totale Sinnet er evig. Ingenting av det er kjent av det gjenfødte individet, slik at hele spørsmålet av gjenfødsel er egentlig ubetydelig. 

Reinkarnasjon er bare betydningsfull når det blir tatt for å være personlig: Min reinkarnasjon. Hvis det er upersonlig, er det ikke betydningsfull. Den er ikke personlig på grunn av at vasanas er ikke selv-bevisste tanker. Deres funksjoner tilhører Det Totale Sinnet.

Med en gang vi aksepterer at bare vasanas reinkarnerer, vil vi også akseptere at det er ingen reinkarnasjon for selv-bevisste individer. ​

Kommentarer tilslutt:
Reinkarnasjons-ideen har vært en av de emner jeg har hatt mest problemer med å gi slipp på siden det er endel fantasier i det spirituelle markedet om det emnet og mye romantiske tanker,som har oppstått. Det er lett å la seg villede og bli bundet til ulike ideer.  Det går utover det livet man lever nå og egoet trenger noe å klamre seg fast til,en slags trygghet eller sikkerhet.Egoet trenger en slags garanti på at en vil fortsette å leve etter døden.  En er ikke tilfreds med livet her og nå. Og en bekymrer seg undøvendig om det. Det samme med religiøse om ideen om å komme til himmelen etter dette livet. Det er godt å gi slipp på alle disse fantasiene og se hva denne ideen egentlig handler om. Det gjør en ikke før en forstår forskjellen på ikke-dualitet og dualitet. Og når man realiserer hvem man er: Uforanderlig,alltid-tilstedeværende,alt-gjennomtrengelig,grenseløs,handlingsløs,fullstendig og ufødt bevissthet/selv/ubetinget kjærlighet. 

KILDER:

E-Satsangs:
1. The Jerk in The Next Life - Sundari Swartz
2. What is Reincarnation? - Sundari Swartz
3. Reincarnation: The Final Word - Sundari Swartz
4. The Gay King - James Swartz
5. The Low-Down On Reincarnation and Creation - James Swartz
6. Is Suffering Caused By Karma Or By Ignorance? James Swartz
7. Reincarnation For The Enlighetened? Rory Mackay
8. Reincarnation - James Swartz
9. Reincarnation - Arlindo Moraes

Å følge sin egen livsvei og natur

Å følge sin egen livsvei og Natur - Svadharma

Kraften til å holde på sin egen natur/livsvei(svadharma på sanskrit). Det betyr at du ikke lengre prøver å fikse på verden,deg selv eller en annen person. De fleste i verden ønsker at dem selv,verden og alle andre er forskjellig fra det de er og en føler seg dydig. En av baksidene ved dyder,ønske om å gjøre verden til et bedre sted,fordi en skal føle seg bedre eller føle seg mer fullstendig.

Å gjøre en forskjell er det veldig mange som er opptatt av. Vedanta sier at en bør stoppe å gjøre en forskjell,fordi du prøver å fikse på verden,deg selv og andre mennesker. Fordi det er ikke noe galt med deg selv eller verden. Det er ikke noe galt med den personen du tror du er. Du er verken en dårlig eller god person. Du er en person. Du har ikke skapt denne personen. Du er ikke ansvarlig for dette. Du er ansvarlig for å akseptere denne personen. Det er alt du kan gjøre.

Den personen du liker eller misliker er gitt deg. Det er et problem når man ikke liker den personen man er. Svadharma(min natur) betyr at jeg har akseptert den personen jeg er. I den spirituelle verden snakker en om å overskride eller ødelegge den personen. Du må dra til en høyere tilstand og stoppe å tenke. De sier at denne personen er ditt problem. Flere guruer eller spirituelle ledere som tjener en del penger på denne tanken om at det er noe galt med deg. Vedanta sier det motsatte: Det er ikke noe galt med deg og den personen du er gitt. Problemet er at du ikke liker den eller ikke.

Hva er poenget med å like eller mislike personen. Det har ikke noe med den vi egentlig er. Jeg har ikke valgt denne personen med sine kvaliteter. Jeg kan bare akseptere den. Det er hva svadharma min natur er. En objektiv,klar og moden holdning. Å akseptere meg selv er også kjærlighet. 


Å følge og være min sanne natur - Svadharma
Verden trengs ikke å fikses på. Du kan bare fikse deg selv. Verden tar vare på seg selv jamfør Isvara - Det Totale Sinnet -Gud - Dharma-feltet har ulike fysisk,psykologisk og universelle orden eller lover den følger som er dedikert til å tjene helheten - til det beste for helheten. Når du forstår det store bildet i verden så forstår du også at verden trenger ikke å reddes eller fikses på. Det gode og dårlige ting som skjer tjener helheten som den skal. 
Fokuser på din sanne natur eller livsvei. Du forstår når du gjør noe du virkelig liker å gjøre. Alle har ulik natur og ingen vil egentlig gjøre de samme tingene eller jobbene. Problemet i verden er at mange har ulike idealer man ser opp til og ønsker å kopiere dem. Da følger man jo ikke sin egen sanne natur eller svadharma. Noen vil være Moder Theresa,Buddha,Jesus,Quan Yin eller hvem det skal være som man ser opp til i verden. 
Det er ikke alltid sånn at man skal like alt man skal gjøre som er naturlig for seg selv og der en er på sin vei i livet. Livet er fullt av overraskende vendinger og det handler om å akseptere og gjøre det beste ut av det der og da. 

Dharma-feltet styres av Isvara,som er Det Totale Sinnet, og Det Totale Sinnet trenger ingen andres hjelp. Gunas er upersonlige krefter,som er alltid i funksjon og tilstede i det makrokosmiske sinnet. Gunas er bare fraværende for den tilsynelatende individet i dyp søvn og nirvikalpa samadhi. Det Totale Sinnet tar alltid vare på alle individenes karma: som blir kalt for Isvara srsti. Når selv-kunnskap fjerner ignoransen av din virkelige natur, som avslører den til å bli selvet,som ikke er lengre forhekset av ignorans, ren bevissthet. Da vil du stoppe å forvirre din personlige skapelse, jiva sristi,med Det Totale Sinnet sin. Du vil bli objektiv. Du vil da se at det er ingenting galt med deg eller det totale. Du vil se perfeksjonen i alle ting, selv om du ikke forstår dem. Denne troen som du har er en sterk buddhistisk overbevisning om at det er noe galt med verden, at den burde være forskjellige fra den er, og at individet må gjøre noe for å perfeksjonere seg selv og med en gang individet er perfeksjonert, må den jobbe for å få ting bedre. Dette trossystemet er for karmis, mennesker som tror de er handlere. Disse karmis er alltid utilfredse mennesker. Det er derfor de ønsker å endre på ting. 

Å gjøre det som er passende til din natur
Svadharma betyr selv dharma. I bunn og grunn betyr det å gjøre din plikt til deg selv. Den kan referere til din essensielle natur.grenseløs bevissthet eller det kan referere til din ikke-essensielle natur,personen du tror du er. I konteksten av diskusjonen om kvalifikasjoner betyr det å gjøre din oppgave til personen du tror du er. Hvis du ikke tar vare på personen,vil du aldri realisere hvem du virkelig er.

Den andre betydningen av svadharma betyr å ikke leve opp til et ideal. Mennesker imiterer rollemodeller. Verdslige damer, antar jeg, vil ønske å være Angelina Jolie og menn vil være som Brad Pitt. Spirituelle mennesker prøver å bli som Dalai Lama,Ramanas og Amachis av den spirituelle verdenen. Det er en stor feil å prøve bli noe annet enn hva du er.

Når du ikke vet at du er hel og fullstendig handlingsløs bevissthet,vil du enten at dine situasjoner å være annerledes eller du vil ønske å være annerledes. Å forstå at hvis du visste hvem du virkelig var ville du ikke har gjort hva du gjorde og tilgi deg selv. Ignorans, ikke deg, har skylden. Å forstå dette gjør tilgivelse mulig. Deretter forvandle begjæret til å være annerledes til et begjær til å vite hvem du er,siden du er ren og perfekt og ikke i stand til å gjøre skadelige handlinger.

Vi ankommer programmert med en spesifikk natur. Etter de grunnleggende biologiske tingene er ordnet,differensierer vi vi til forskjellige typer. Skapelsen i seg selv er en enorm og kompleks intelligent utviklet program,som krever bidragene av mange mini-programmer eller vesener. Verden trenger tenkere, kunstnere, finansmennesker,vitenskapsmenn, arbeidere,helgener,kriminelle,idrettsutøvere,musikere,krigere,politikere,bønder,ledere,
administratorer,regnskapsførere og så videre. Planter og dyr følger deres programmer trofast og mennesker er forventet til også å følge deres. Hvis de ikke gjør det, lider de.


Imidlertidig, på grunn av et selvreflekterende intellekt og begjærene og fryktene,som selv-ignorans skaper ,er ikke menneske-sinnene alltid i harmoni med deres relative natur. I gamle dager var det ikke vanskelig å finne ut hva du skulle gjøre. Dine handlinger var mer eller mindre avgjort av sosial-økonomiske faktorer. Din far var baker, og du ble en baker. Men med ankomsten av teknologi og global velstand er det ikke alltid klart hva virkeligheten krever, fordi valgene virker å være grenseløse. For å være sikker, finnes det mennesker som føler tilbøyelighet til en spesifikk vei fra barndom og blindt følger deres drøm. Hva som skulle ha blitt gjort er ikke et emne for dem,fordi de er overdrevent målbevisst til deres programmer.

Å gjøre hva som helst som måtte gjøres på en gitt plass og i en gitt situasjon,uansett om du liker det eller ikke er svadharma. For eksempel, er det en feil å overstyre din svadharma pga grunn av behovet for sikkerhet. Å ta en usunn jobb for å betale husleien er ikke alltid den best tenkelige handlemåten. Noen ganger er det passende å løse sikkerhet relatert til konflikter ved å ta sjanser i karma yoga ånd, som vil bli sagt mye mer om senere. Karma yoga er den beste måten å kvalifisere for frigjøring uavhengig av aktivitetstypen du utfører.

Gjennom dharma yoga mestrer vi våres liker og misliker. Å gjøre det vi liker er ikke alltid passende og unngå hva vi ikke liker er ikke alltid passende heller. Å frigjøre seg fra grepet av dine liker og misliker trenger du å å gjøre hva situasjonen krever det og unngå å gjøre ting som ikke er krevd. Å utøve denne forståelsen i hver situasjon bygger selv-følelsen. Den gir deg kraft og får deg til å føle deg suksessrik,fordi du har gjort hva som er riktig, ikke bare hva som er forventet. Kampen er over når du står opp til dine begjær og frykter.

Verden Trenger Ingen Fiksing 
Bhagavad Gita,en av de tre steinpilarene av Vedanta undervisningen,kanskje den viktigste,kommer med en viktig uttalelse. Den sier at det å gjøre oppgaven til en annen er farefullt; det er bedre å gjøre en tredje-klasses jobb hvor du passer på deg selv enn en første-klasses jobb ved å passe på andre. Alle vil se bra ut i øynene på samfunnet og samfunnet definerer dyd,som å gjøre en forskjell. Det er en varm og tåkete ide,som ofte fører til skade så langt den lett overfører til forfengelige forsøk å kontrollere og manipulere livene av andre ifølge din ide av hva som er bra for dem. De fleste av oss er undervist om at det er nobelt å ofre for andre. Men siden andre følger deres egne natur uavhengig av våres ønsker når alt kommer til alt, er det rart at vi føler frustrert, sint og bitter?

Det er kanskje nytt for deg,men vi er ikke her for å redde verden. Verden er perfekt som den er. Det gode og det onde tjener bevissthet perfekt. Når du forstår det store bildet(helheten) vil du roe ned og passe ordentlig på deg selv. Men når du har en spesiell forfengelighet at du vet best,som er egentlig født ut av sansen av underlegenhet og opplever deg selv å hjelpe noen andre,gjør du egentlig ingen tjeneste,fordi du skaper en avhengig person. Nummer en spirituell verdi er selvstendighet. Hvis du gjør tenkingen for andre og passer på deres liv, vil de ikke utvikle seg. Det betyr ikke at berettigete og sporadiske krav om å hjelpe ikke burde bli gledelig respondert på eller at det ikke er plikten av foreldrene å forme livene til deres barn med kjærlighet og gode verdier. Imidlertidig i konteksten av jakten for frigjøring ,burde du ideellt sett unngå forhold som krever kontinuerlig tjeneste,hvis ikke det er din natur å tjene, et emne hvor vi vil overveie å presentere.

Her er et utdrag fra den berømte talen Nelson Mandela hadde ved hans innsettelse som president, som snakker til svadharma og å leve som Selvet:
«Våres dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er kraftfull bakenfor det som er mulig å måle. Det er vårt lys, og ikke vårt mørke, som de fleste frykter. Vi spør oss selv, Hvem er jeg som er briljant,vakker,talentfull og strålende? Egentlig, hvem er du egentlig ikke? Du er Guds barn. Å spille små tjener ikke verden. Det er ikke noe opplysende ved å krympe slik at andre mennesker ikke vil føle usikkerhet rundt deg. Vi er alle ment å skinne, som barn gjør. Vi var født til å manifestere Guds hyllest som er inni oss. Det er ikke bare i noen av oss, det er i alle. Og når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre mennesker tillatelse til å gjøre det samme. Siden vi er frigjorte fra vår egen frykt, frigjør automatisk vår tilstedeværelse andre. «

Vi tjener ikke noen ved å være engstelig, liten og redd. Ha mot til å stå oppreist som det vakre vesenet du er, spesielt når livet gjør det vanskelig for individet. 


Et av menneskeenhetens mest viktige dokument er Bhagavad Gita, som er en skrift om dharma, hvordan leve i harmoni med ens indre natur og universelle verdier,som opererer i verden(dharma-feltet). Et liv,som er i samsvar med dharma,som ikke er noe forskjellige fra Gud, som er forordner av fysiske,psykologiske,spirituelle og moralske lover i dharma-feltet/verden. Et liv hvor en er kapabel til å sette seg selv fri fra sans av ufullstendighet og utilstrekkelighet,som forhekser alle mennesker. 
Jeg har skrevet litt om Bhagavad Gita i denne bloggen og hvor man kan utdype seg og granske mer den strålende vedanta kilden. 

LaS7IKiZXaI
I videoen "Å handle utifra sitt program,som er gitt av Det Totale Sinnet" snakker James Swartz om dette:

«All agitasjon er som et resultat av at en ikke er i stand til å følge dharma. Det programmet som er gitt deg fra Det Totale Sinnet kalles for svadharma. Å gjøre det som er naturlig for deg. Hvis du ikke følger det du er programmert til vil du aldri bli selv-realisert. Å følge dine oppgaver og det du er programmert til i verden fører til et fredfullt sinn. I spriituelle kretser er det mange som vet hva selvet/bevissthet er,men de er i konflikt med andre og verden. De lider fordi de går imot deres dharma f.eks forhold,som ikke tjener dem eller de gjør noe de gjør for å følge et ideal eller som gir dem ekstra oppmerksomhet.

I Bhagavad Gita sa Krishna(i rolle som Selvet eller Det Totale Sinnet) til Arjuna at han måtte gå i krig med sin destruktive og onde fetter pluss andre som var i hans familie. Stå opp og kjemp! Det var Arjuna sin svadharma natur og livsvei. Men Arjuna ønsket ikke i utgangspunktet dette. "


Våg Å Være Deg Selv - Og hvorfor Livet ditt ikke vil Fungere om du ikke gjør det
En av de største tragediene i livet og en kilde av mye lidelse er den enkle faktum at mange er så koblet fra hvem vi egentlig er. Hver og en av oss er essensielt det samme. Vi er alle Selvet, ren,grenseløs bevissthet. Denne bevissthet uttrykker seg i unike konfigurasjoner for hver og en av oss. Vi har alle vår egen psykologiske,mentale,følelsesmessige og spirituelle forfatninger basert på utallige faktorer.

Lidelse er uungåelig om vi ikke er sann mot vår natur. Når vi ikke lever i harmoni med vår egen natur, med vår dharma, går vi på akkord med oss selv og vår integritet. Vi lever uautentiske liv hvor alt vi gjør er å handle utifra manuskriptet programmert i oss av andre. Vi blir koblet fra oss selv. Når dette skjer, det gjør ikke noe hva vi gjør i livet og hva vi jakter etter(berømmelse,rikdom,romantikk osv, vil vi aldri føle oss fullstendig.

Lykke kan bare komme fra å leve autentisk og følge ens egen natur. Å gjøre dette, må vi våge å være den vi er og gjøre hva som gjør oss levende. 

I Vedanta blir dette kalt for svadharma. Vi har alle vår egen svadharma, vår egen spesifikke natur. Det er vår oppgave til å være den vi er og følge den naturen. Dharma er bygget inn i oss. Det er programmert på forhånd. Det er en del av «fabrikk-innstillingene».

Vi lærer når vi er ung at vi ikke er gode nok på den måten vi er. Og for å bli elsket og akseptert må vi oppføre oss på spesifikke måter. Det er en av hovedgrunnene til at vi strever med å realisere vår egen identitet. Vi lever i en kultur som setter individualisme på pidestallen og på samme tid krever likhet. Du er blitt gitt en liten del av roller du kan velge fra, en katalog av karikatur-lignende identiteter. 

Dette kan bli en felle. Du ender opp med å identifisere deg med disse rollene og stereotypene. Du glemmer at de er bare masker. Videre når du adopterer en personlighet som ikke er i tråd med din egen natur, blir du frustrert og uoppfylt. Det er noe som gnager inni deg,fordi på et nivå vet du at du ikke er autentisk.

Lykke er umulig når du ikke lever autentisk. Å leve autentisk til å være deg selv er å oppfylle din egen dharma. Det krever mot. Det er ingen tvil om det. Det er alltid mennesker som ønsker å slå deg ned. Systemet(samfunnet) liker ikke mennesker som går imot det som er normale eller vanlig. Mange mennesker har samme atferd og tenker noenlunde det samme. Hvor mye er atferden vår autentisk og hvor mye er bare preget respons?

Du blir hul innvendig når du ikke er autentisk. Hvordan blir vi oss selv vår natur? Vi er allerede oss selv. Vi trenger å stille spørsmål hvorvidt våres liv og våres handlinger og ord er et nøyaktig uttrykk av hvem vi er.

Å leve autentisk er å leve fra hjertet å vite hva som er viktig for oss, hva vi elsker og hva som gir oss glede, og å uttrykke det på alle måter vi kan.

Hvis vi ønsker å være fri, må måten vi velger å leve på være virkelig, umiddelbart,sunn og levende. Det må komme fra hjertet. Og noenganger ved å være autentisk må vi utfordre antakelsene av samfunnet og de rundt oss.

Det betyr ikke at vi skal oppføre oss uansvarlig og uten å tenke på andre.

Når vi følger vår dharma, er vi naturlig på linje med universell dharma, som er innebygget, iboende sans av riktig og galt. En av de viktige universelle dharmas eller verdier er ikke-skade på andre.

Hvis du ofte skader andre mennesker med dine ord og handlinger er du ikke tro mot deg selv og er bare en idiot. Det betyr ikke at du ikke kan stå opp for deg selv og utfordre mennesker av og til. Men det kan bli gjort med vennlighet og ikke-skade. 

Å møte ondskap - adharmic krefter i verden og elske både det gode og det onde
Dharma er Det Totale Sinnet,som fungerer gjenom skapelseslover,som sørger for den harmoniske Skapelsesfunksjonen. Som alt annen organisme, fungerer hele universet ifølge en iboende, innebygget homeostase. Hvis det er noe som forstyrrer denne homeostasen og bringer i fare til skapelsen er det adharmi,som går mot dharma. Dharma er bygget inn i alle skapninger og er ikke noe vi generelt sett trenger å jobbe hardt å finne ut av. Å leve i et adharmic samfunn kan gjøre det betydelig hardere,fordi vi har en tendens til å innlemme forvrengte verdier og feilaktige trossystemer. 

På dette nivået,ondskap er ondskap og er noe som må bli utfordret. Bhagavad Gita er ikke bare en frigjørings-skrift,men også en dharma skrift. Krishna forteller ikke Arjuna til å henge opp hans bue og skjelve og synge Kumbaya med Duryodhana. Han forteller Arjuna at som en kriger, er det hans plikt å kjempe og slakte hans fiende og opprettholde dharma. Det vil bli en brutal og blodig krig. Dharma må komme foran frigjøring, som er derfor dharma er grunnlaget av Gita og hvorfor vi kaller det for dharma-feltet. Dharma trenger å bli beskyttet av overveldende adharma: Ellers vil samfunnet fall inn i kaos og det vil bli ingen igjen til å oppnå frigjøring. Dharma er derfor grunnfjellet. 

Det kan bli vanskelig å leve i et samfunn,som opererer med ganske mye adharmic måter. Å ta passende og relevante handlinger hvor en kan hjelpe med problemer er en slags plikt en har som verdensborger. Vi har alle et ansvar å bidra positivt til samfunnet på en eller annen måte.

En person sin svadharma varierer selvfølgelig. Ingen er født som en kriger,som Arjuna. Svadharma av noen av oss vil håndtere med verdens galskap ved å først håndtere galskapen i vårt sinn. Og bringe fred til verden med frigjøring av våre sinn. Ingen av oss er skilt fra andre og fra samfunnet rundt oss. Vi bidrar på vår egen måte og forsikere oss at våre bidrag er av positiv art.

Å følge Dharma og bidrag til verden
Dharma bør alltid komme først. Dharma blir kalt for beskytter,fordi når vi ærer dharma,ærer vi Det Totale Sinnet, Den naturlige Skapelsesorden. Vi bidrar til Skapelsen istedenfor å hemme den.

Dharma gjelder alt inkludert forhold. Undervisningen om å ikke avlede vår lykke fra objekter,betyr ikke at vi bør bare blindt akseptere hva som er der.
Diskriminering(skjelneevne) er også viktig. Kanskje noen forhold trenger kanskje litt arbeide, bedre kommunikasjon,ærlighet osv. Andre forhold er kanskje umulig å reparere eller ødelagte og dharma i slike forhold bør avsluttes og at en kommer seg videre. 

Lidelse er vanligvis et tegn på at en går imot dharma på en eller annen måte. Det kan være at vi er sammen med en person,som ikke er bra for oss eller underlagt oss selv til situasjoner eller miljø som ikke er gunstig for vår velvære.

Dharma bør styre oss. For mange mennesker er det ikke slik. Vi er opplært til alltid å appellere til våre begjær og impuls. På grunn av selv-ignorans, realiserer vi ikke at lykke og helhet er vår natur, slik at vi starter å jakte etter den utenfor oss selv og vi kan bli ganske villig til å overtre alle slags dharma til å gjøre det. 

Svadharma - Vi spiller forskjellige roller i vårt samfunn for å opprettholde verdier,stabiliteten og orden i samfunnet
Dharma er et nyansert emne. Ordet dharma, som ikke har noe direkte engelsk oversettelse betyr: «Å holde,vedlikeholde og støtte». Dharma er altså kombinasjonen av alle naturens lover og regler,som vedlikeholder og styrer skapelsen.Dette er hvorfor de vediske skrifter noenganger refererer til verden som Dharma-feltet. Sva-dharma på den andre side betyr bokstavelig egen-dharma og skriftene refererer til ens egen plikt og spesifikke ansvarsoppgaver.

La oss se på svadharma,objektivt sett. Vi spiller alle roller i vårt samfunn og det er for å opprettholde samfunnets verdier, stabilitet og orden. Det er absolutt nødvendig at vi oppfyller våre oppgaver og ansvar ifølge dharma skriftene,som er basert på sunn fornuft, som dessverre ser ut til å være den mest uvanlige tingen. Svadharma betyr å handle utifra ens oppgave i referanse til en spesifikk situasjon. 

For eksempel: Hvis du har barn, er din svadharma som mor å oppdra dem med kjærlighet og omsorg. Hvis du ikke oppfyller det ansvaret, vil barnet lide en sans av oppgivelse som vil påvirke det ganske mye. Derfor vil du pådra deg papa karma, ditt sinn vil fortsatt ha skyldfølelse og mental-emosjonelle konflikter vil bli resultatet. I dette eksempelet, vil moren lide, barnet vil lide, og det er fordi moren ikke oppfylte hennes oppgave, hennes egen situasjons svadharma. For å ha sagt det, kan vi legge til at svadharma er nesten alltid referert til vishesha dharma eller situasjons dharma, avhenger av rollen jeg skal spille.

Ens svadharma endrer seg ikke bare i løpet av ens liv, men den gjør det utallige ganger på en enkel dag. Om morgenen står du opp og ser din mann og da må du oppføre deg som konen. En time senere møter du din mor før du går til kontoret og du oppfører deg som en datter. Senere møter du din sjef og du oppfører deg som en god og effektiv ansatt. Hvis du blander disse spesifikke rollene vil du ikke oppfylle situasjons svadharma og du vil være i trøbbel.

Men svadharma er også ofte relatert til vårt yrke som en lege, snekker, en kokk, en professor, en bygningsarbeider, en maler, en danser osv. Vi vil alle gjøre noe vil virkelig nyter å gjøre, ellers vil vi ikke være lykkelige. Vi trenger alle å se på det og se hva som gir oss mest glede som et yrke eller aktivitet. Men det skjer ofte at jeg ikke lykkes i å finne min drømme-jobb eller aktivitet, og ender opp med å gjøre noe jeg ikke virkelig liker. Hvis det ikke blir endret på da trenger vi å ta hvilken som helst jobb Det Totale Sinnet gav oss ,som en gave og utføre det med karma yoga ånd. Det alene vil gjøre ens jobb mer trivelig. 

Fra et større bilde kan vi også observere svadharma,som tre nivåer i menneskelivet: Gjennom det første livsnivå i ungdomstiden, vår hovedsvadharma er som student og da er vår plikt å gå på skole, studere,lære og få utdannelse, og utvikle kunnskap, og modenhet slik at vi kan være klar for å entre andre nivået av vårt liv,som arbeider, en bidragsyter til samfunnet. Som arbeidere bidrar vi ikke bare til samfunnet, men vi tjener penger slik at vi kan bruke vår svadharma, som en forsørger for familien.

Det tredje nivået er det vi i Vesten kaller for pensjonstilværelse fra verdslige affærer. Det er tid til å nyte. Det er tid til å gjøre noe annet, hva som er igjen av mitt liv, men hva skal jeg gjøre? Dessverre, vet ikke de fleste mennesker i moderne samfunn hva de skal gjøre med deres pensjonisttilværelse og de lider. De blir avhengig av deres roller som forsørgere at de føler at de mister deres mening med livet. De kan ikke en gang nyte det tredje nivået presentert i Vedaene, som er nivået for studier og kontemplasjoner på selv-kunnskapsskriftene. 

La oss se på svadharma subjektivt sett:
Fra den psykologiske vinkelen kan svadharma også bli sett på vår mest grunnleggende tilsynelatende natur. Det er vår grunnleggende program eller preging,som former våre anlegg, karakter, personlighet,talenter osv. Vi er alle født ut av «vasana-ladningen» fra vår tidligere liv. Vasanas er ubevisste tendenser,som manifesterer seg i vår bevisste sinn,som et begjær til å tenke,uttrykke, og til å handle på en spesifikk måte. Det er ofte sagt at hvis vi går imot individets natur, vil vi lide, men faktumet er at det er bedre å gå imot den,hvis vi har en adharmic natur. Hva det betyr er at svadharma er ikke separat fra Dharma det inkluderer dharma,so ordet betyr.

Derfor til å begynne med er det viktig at vi aksepterer vårt program, at vi ikke sammenlikner oss selv med andre og prøver å etterlikne dem. Vi bør ikke leve ifølge noen sin rollemodell osv. Vi trenger å akseptere våre naturlige tendenser og talenter. Ikke som en forbannelse eller straff, men som gave fra Det Totale Sinnet. Hva Det Totale Sinnet har gitt meg som min mentale-emosjonelle konstruksjon, er det hva min sjel fortjener, bare da kan jeg jobbe med å forbedre min personlighet,for å bedre mine talenter,for rensing av mitt sinn og intellekt.

Våres roller i livet endrer seg fra et øyeblikk til et annet. Våre livsnivåer endrer seg når vi vokser, bidrar og slutter deg til lytting,gransking osv. Fra vår psykologiske erfaring, vår grunnleggende natur, vår sans av identitet, som et menneske endrer også individet. Våre verdier, begjær og mål endrer seg hele tiden når vi vokser i modenhet og visdom. Fra vår subjektive perspektiv fortsetter svadharma(vår mest grunnleggende tilsynelatende natur) å endre seg helt til den utvikler seg og blir «mumukshutva», en brennede ønske til å realisere Selvet inni seg, som er Selvet inni alle og alt i skapelsen. 

Kommentar tilslutt om emnet Å følge min egen livsvei og natur
Hvordan følge sin livsvei og natur?Hvordan vet du at det er riktig og passende for deg?  Det som har vært viktig for meg er å ikke følge andre sine veier eller idealer til syvende og sist. Selv om vi alle har noen vi ser opp til eller har sett opp til gjennom livet. 

Jeg har jobbet i ulike bransjer med ulike mennesker og organisasjoner. Jeg er og har vært verneombud osv. Jeg har vært opptatt av lederegenskaper og se på andre egenskaper man har. I tillegg engasjert og engasjerer meg i psykisk helse. Hva kan jeg bidra med i verden istedenfor å ha en holdning om hva verden kan gjøre for deg. Verden trenger alltid et bidrag fra deg og så lenge det er i din natur da er alt sånn det skal være. Å tilpasse seg hva som er i verden og hva du kan gjøre,som er utifra dine talenter,personlighet og egenskaper er jo flott. 

La barn være seg selv og følge sin natur positivt og negativt. Kjærlighet er vår essens og natur. Det kan en lese mer om i denne bloggen. Det blir lettere å se på vår fullkommenhet og fullstendighet enn å se på det uperfekte i personen eller det som man mener at man mangler. Du er som du skal være i alle situasjoner og hendelser i livet. Ta alt som gaver og alt er til låns. Selv dine barn,ting,erfaringer,innsikt mm du eier ingenting. En holdning av ydmykhet og takknemlighet. Verden trenger at du følger din livsvei og natur. Våg å være deg selv. Det er lett å kopiere idealer og andre mennesker. Du er programmert til å være det du er og våg å aksepter dine positive og negative sider. Livet vil flyte mer naturlig og lettere når man følger sine natur og livsvei.

Livet er fasinerende å leve og jeg håper du følger din livsvei og natur. Og håper min blogg har bidratt deg til å være mer bevisst på det om du ikke er det allerede. 

KILDER:

E-Satsangs:
1. Svadharma: Do good without the need to do - Sundari Swartz
2. Svadharma: The Sattva Shield - James Swartz
3. Do Jnanis Think Differently - Sundari Swartz
4. Dare to be yourself - Rory Mackay
5. Be True To Your Nature - Rory Mackay
6. How Can We Love Both Good and Evil - Rory Mackay
7. Let Dharma Drive You - Rory Mackay

Bok:
Essence of Enlightenment - Vedanta, Science of Consciousness - James Swartz

Blogger:
1, Verden er perfekt som den er
2. Vedanta for Nybegynnere - Introduksjon

Meningen med Livet

MENINGEN MED LIVET

Dette er noen av de store ekstensielle og dype spørsmålene i livet:Hvem er jeg? Hva er virkelighet? Og ikke minst hva er meningen med livet? Finnes det en mening? En vil få utallige svar på om det finnes en mening med livet og hva det inkluderer. Det er som med alt i livet at en vil undersøke og granske selv. Det er ikke noe en skal tro blindt på. Det er iallefall Vedanta sin holdning. Når en vet hvem man er ,vet man også hva meningen med livet er. Det henger sammen. 

Noen tror livet er en meningsløs reise og at vi kommer ut av ingenting. Andre mener at det finnes en mening bak alt det vi erfarer og ser i verden. Det er de som tror at det er et spørsmål man aldri får svar på og liker å se på det som et mysterium. Oppnå lykke,opplysthet,bli foreldre og skape familie mm er også andre svar en får.  En får respektere at folk har sine meninger og oppfatninger.

Jeg presenterer det som jeg mener er logisk og naturlig fra mitt ståsted,som er i tråd med Vedanta bevissthetsvitenskap og selv-kunnskap sitt ståsted om dette spørsmålet.  Jeg gir bare en brøkdel og smakebiter i utfoldelsen og granskingen av Vedanta undervisningen. Om du er mer nysgjerrig på mer dyptgående,omfattende og møysommelig utfoldelse og gransking av Vedanta metodikken - da anbefales det å lese denne bloggen:

Vedanta for Nybegynnere - Introduksjon. 

Vedanta metodikken er ikke bare en akademisk eller intellektuell øvelse. Det er en dynamisk tradisjonell undervisning som involverer studenter/deltakerne på en slik måte at den gir innblikk i virkelighetens natur.

Meningen med Livet
Den eneste meningen med livet er å oppdage din sanne natur som bevissthet. Hvis frihet eller moksa, er en del av individet sin karma og hvis individet er kvalifisert og har forstått at objektene er tomme, da kommer Vedanta til individet. Det er derfor kvalifikasjoner er så viktig for Vedanta; Det krever et modent sinn til å assimilere kunnskapen. Vedanta er det fullstendige kunnskapsmiddelet tilgjengelig til å fjerne ignoransen av din sanne natur og til å frigjøre deg fra personen. Men, sinnet må først bli renset til å ta imot kunnskapen.


Vedanta og Reinkarnasjon
Egoet identifiserer seg med kroppen og sinnet og som frykter døden fordi det tror at livet slutter med døden av kroppen-sinnet. Denne erklæringen fra deg er totalt dualistisk, Vedanta tror ikke på noe. Det er en bevissthetsvitenskap, som er basert på ren logikk og har ingen trossystemer. Trossystemer kan bli motsagt eller endret på. Vedanta eller selv-kunnskap er det som ikke kan bli negert(fjernet), ulikt annen kunnskap. Den endrer seg aldri fordi den er ikke basert på noen sine meninger eller trossystemer. Vedanta er et uavhengig kunnskapsmiddel for bevissthet.

Den eneste sanne meningen med livet er å oppdage din sanne natur som bevissthet,som betyr at du er fri av kroppen og sinnet,fordi de er objekter kjent av deg. Når du er fri vet du at du aldri kan dø, fordi du er hva som forårsaker den tilsynelatende virkeligheten(kropp-sinn og verden, eller livet) selv om du som bevissthet er alltid fri av den tilsynelatende virkeligheten, som gull er fri av ringen, leiren er fri fra krukken, vannet er fri fra havet og bølgen. Ingenting eksisterer uten deg og hvordan kan det bli en annen mening til noe uten deg?

Du er Meningen i Ditt Liv
Det store oppslaget er nettopp ønsket om å bli anerkjent og elsket fordi du elsker ikke deg selv nok. Du tror at ditt livet vil bli meningsfylt hvis du blir lagt merke til og husket, slik at du jobber hardt med å hjelpe mennesker og prøver å gjøre en forskjell. Det er fordi du ikke føler at du, det vil si eksistens/bevissthet, er årsaken av alt. Det er på grunn av deg at livet er meningsfylt. Du ER meningen.Du er hensikten. Men når du identifiserer deg med din begrensete refleksjon i ditt bevissthetsspeil, blir du en meningsløs,begrenset, livløs tanke, en person du forestiller deg er bevisst. 

Alle handlingene er beregnet til å gjøre deg meningsfull i andres sinn, men de andre som du vil skal validere seg er bare livløse tanker det også. Det er ingen tilfredsstillelse, bare frustrasjon. Du kan ikke få blod ut av en nepe. Når vi diskuterer om forhold, er ståstedet ditt at forholdene er alltid betydningsfulle bare fordi du tror de vil levere oppmerksomhet, med andre ord kjærlighet. Så lenge når personen er virkelig og du tror at du er personen, trenger du å meditere på faktumet at det er bare et objekt av individet sin hengivenhet, selvet. Det er for selvet sin skyld at personen elsker og ønsker å bli elsket. Det er det samme for alle. Selvet er deg, eksistens/bevissthet. Det betyr at du, eksistens/bevissthet, er innholdet, meningen,hensikten av alt.

Det er ikke noe «andre» involvert. «Andre» er bare tanken av «andre» ,laget av maya(upersonlig skapelse - Det Totale Sinnet) som reduserer æren for at du er inni en liten vasana(programmering,tendenser,vaner)-bunt og forårsaker deg til å jakte etter din hale. Ingen andre enn deg selv kan validere deg. 

Det å være bevissthet betyr at du er hel og fullstendig og det er bare deg. Hvis du er hel og fullstendig, vil ikke kjærligheten av den tilsynelatende andre tillegge kjærligheten,som du er. Hvis du gir kjærlighet til å motta kjærlighet, har du ikke forstått det enkle faktum at du er kjærlighet. Å prøve å få det du allerede har er frustrerende. Du gir kjærlighet, fordi det er din natur, men kjærlighet er belønning i seg selv. Den trenger ikke å bli elsket.

Når du kontakter mennesker, bryr de seg i øyeblikket når du viser deg som en tanke i deres bevissthet, og hvis du er oppmerksomme på dem vil de bry seg helt til du skifter oppmerksomheten et annet sted, hvor de beveger seg til neste tanken som dukker opp inni deres bevissthet, og du opphører å eksistere for dem. Det er en trist historie for en behovstrengende person, men hvis du ser oppsiden, betyr det at du er fri til å elske deg selv. Dyd er dens egen belønning. 


Vedanta lærer James Swartz

Du er Meningen med Livet
Dette er syn på livet fra selvet. Du erfarer livet som det er, minus de magiske, lykkelige projeksjoner av ditt spirituelle ego. Dette er et veldig viktig øyeblikk i ditt spirituelle liv, men ditt ego tolker det uriktig. Hvis du vender din oppmerksomhet til observatøren, den som ser denne nøystrale sinnstilstanden, vil du finne fullstendigheten, lykken som du søker,definitivt. Tiru(India) er ikke noe spesiellt. Det er bare et symbol for deg av dine spirituelle forhåpninger(drømmer). Denne erfaringen er ment å snu din oppmerksomhet til selvet, den som ser. Det, deg, er magien, lykken,fullstendigheten. Ikke bare gå inn i tomrommet. Det er ikke riktig måte å tolke hva som har skjedd. Du kan kaste bort tid på å klage på tapet av meningen av dine spirituelle symboler. Du er meningen, og ikke Tiru. Kontempler på dette forsiktig.

For å lese mer om erfaringer av tomhet,tomrom eller transcendentale kan en kontemplere og granske mer i denne bloggen: 

Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullstendighet

Å Knekke Koden
Jeg tror du er ganske nærme å knekke koden. Den gode nyheten er at du har klart å praktisere den første granskingshalvdelen, å negere(gi avkall på) objektene som viser seg i deg. Den dårlige nyheten er at du tolker negeringen av objektene uriktig. Inntil nå har alle ting vært det som har gitt deg mening, men gransking, anvendelse av selv-kunnskap, avslører at alle objekter er blottet for iboende mening. Behovet for meningen fortsetter. Hvor skal en søke nå?

Den andre granskingshalvdelen involverer å vende din oppmerksomhet fra objektene til deg, den som kjenner til objektene. Objektene er ikke deg. Du er den som kjenner til dem. Det er deg, den som kjenner til, som er meningen med livet. Når du holder på din oppmerksomhet på deg, ser bort fra objektene, og forvirringen er også et objekt du kan fjerne som ikke deg, vil du oppdage at du er fullstendighet i seg selv.

Hvis dette viser seg å være altfor subtilt, foreslår jeg at du tar pause fra selv-gransking for en stund. Gjør noe annet helt til forvirringen avtar. Kanskje du er altfor besatt med den. Noen ganger når du tar steg tilbake, vil det gi mening.

Refleksjonen er et speil. Den er ikke virkelig. Ingenting har noensinne skjedd. Hvis du vet dette uten tvil, er det ingen grunn til å bli plaget mer,fordi det betyr at du forstår meningen med livet.  

Hvis du har problemer med å forstå dette med at objekter ikke kan være deg og at en må vende innover til hvem du er - din essens så kan disse bloggene være til hjelp å kontemplere og granske:

1. Lokalisering av Objekter. 
2. To Virkelighetsordener

LIvsvei - Svadharma og Meningen med Livet
På mithya(verdens objekter) nivå er spørsmål om meningen og hensikten løst av forståelse av dharma naturen. Jeg tenker på dharma som innebygget universell kode. Denne hensikt/mening er bygget inn i Skapelsens byggestener og i hver eneste vesen i dets innerste essens. Å aktualisere dette betyr å følge din natur ifølge din svadharma(livsvei) og derfor bidra til Skapelsen. Det er også til hjelp å forstå at Det Totale Sinnet styrer dharma.(fysiske lover,karma lover,universelle etiske og moralske verdier mm). Å være på linje med dharma er å være på linje med Det Totale Sinnet. Som individer er det eneste vi egentlig har å bekymre oss for. Hvis vi gjør vår del, vil Det Totale Sinnet ta seg av resten. Derfor er hva som er foran oss, uansett hvilken dharma som påkaller oss, er vår mening og hensikt. 

Hvis ditt spørsmål relaterer seg til Skapelsens mening i seg selv, er det vanskeligere å svare. Det er ikke lett(eller i det hele tatt mulig) å finne ut hva meningen/hensikten av en drøm når man er inni drømmen. Hvorfor drømmer sinnet? Hvorfor skaper Det Totale Sinnet(en kraft i bevisshtet) tilsynelatende denne verden av form? Det eneste jeg kan svare, er hvorfor ikke? Det er sinnets natur til å drømme og det er Det Totale Sinnet sin natur i å skape. Skriftene sier at den ultimate meningen med livet er frigjøring gjennom selvrealisering. For granskeren er meningen med livet å vekke opp fra separasjons-drømmen og ha kjennskap til hvem vi er: Som alt gjennomtrengende bevissthet hvor verden viser seg i og forsvinner som tanker i sinnet. 

Filosofier og Meningen med Livet
Filosofi,som religion og vitenskap er basert på et forsøk av egoet til å tolke verden vi lever i. Det er antakelser og meninger, kommet til gjennom pregete filtre av individuelle sinn, og er derfor underlagt feil. Selv om filosofi er studier av kunnskap,verdier og meningen med livet, skiller den ikke mellom bevissthet(hva som egentlig er virkelig) og sinnet(hva som er tilsynelatende virkelig). Filosofi tar sinnet til å være virkelig og bevissthet til å være noe vi har istedenfor det vi er. Med andre ord, objektiviserer filosofi bevissthet. Som et kunnskapsmiddel, er filosofi begrenset til persepsjon og konklusjoner, midler som ikke gjelder bevissthet,som ikke er et persepsjonsobjekt og kan dermed ikke bli objektivisert. 

I min korte forståelse: Rene Descartes, 17-18 århundre, faren av moderne filosofi og dualistiske tankegang, sammen med Bacon og Newton fremhevet de fornuft og individualitet istedenfor monoteisme, og så Gud og naturen som ett, som beveget seg til en mer vitenskapelig forståelse. Senere guidet av Jean- Jaques Rousseau, innledet det en tidsalder av vitenskapelig materialisme støttet av Darwin, som ble en dominerende paradigme som vi har i dag. De byttet ut en dogma for en annen og nå er vitenskap og religion to dogmer som bjeffer på hverandre ustanselig.

Det spiller ingen rolle. Poenget er at Sarte og Descartes,sammen med mange andre stor sinn, hadde ingen kunnskap om selvet og ingen kunnskapsmiddel, selv om de var briljante og hadde innflytelse. De bommet på hovedpunktet: At den som kjenner til den som tenker, det ikke-erfarende vitne,bevissthet.

Jeg avslutter med dette fine mantraet som en kan kontemplere litt på:
"Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning. "


KILDER:
E-Satsangs:
1. Fate Versus Free Will - Sundari Swartz
2. Vedanta and Reincarnation - Sundari Swartz
3. You Are The Meaning of Your Life - James Swartz
4. You Are The Meaning - James Swartz
5. Cracking The Code - James Swartz
6. Experience Is Sometimes Available,Knowledge Is Always Available - Sundari Swartz
7. Love,Meaning, And The Divine Absurdity of Life - Rory Mackay
8. Beautiful, Intelligent Ignorance - Sundari Swartz

Verden er perfekt som den er

VERDEN ER PERFEKT SOM DEN ER

Når Vedanta sier at verden er perfekt som den er, betyr det at vi ikke kan være noe annet enn hva den er. Hvis verden kunne være annerledes, å anta at Maya(skapelses)-tanken var at det ikke tjente bevissthet, ville det skape verden til et annet sted. Men den gjør ikke det. Det må være en god grunn for lidelse og det er helt klart det, som motiverer ens jakt til forståelse og selv-gransking. 

Vi har en tro på at det er noe galt med oss og verden og har behov for å fikse på noe der ute eller hos seg selv. Det er bare en tro og ikke din sanne natur. Å følge sin natur er jo individuelt hva man skal gjøre siden man er programmert ulikt - har ulike programmer,tendenser,vaner osv. Dette er et viktig element i psykologien Vedanta prater om at det er ingenting å fikse på. Det kan virke provoserende for mange som tror det er noe å gjøre,fikse på i verden eller hos seg selv. Ha tillit til at ting skjer som det skjer uavhengig om det er noe vi tolker som positivt og negativt. Hva ønsker vi? Et fredfullt sinn. Og ha det bra med oss selv. Unngå lidelse,usikkerhet og føle at en må gjøre noe for å være bra - dyder. Tilslutt har vi bare et valgløst mål: Frigjøring eller moksa som Vedanta prater om. Vi realiserer og forstår hvem vi er og vår rolle i verden:
"Du er god nok som du er - ingenting å fikse på - da er du virkelig fri. Perfekt tilfredsstillelse. ingenting å heale - ingenting å fikse - deg selv,andre eller verden. Det er ikke noe galt med deg. Du er perfekt som du er. Verden er perfekt som den er "

Når vi realiserer at vi er fullstendighet - fullkommenhet - vår sanne natur,vil vi ikke som regel ha trang til å fikse på noe i seg selv eller andre. Det betyr ikke at en ikke vil utvikle sinnet sitt eller forståelse i ulike temaer man er opptatt av i verden osv. Vedanta er opptatt av å fjerne ignoranse og lidelse. Da trenger en å gå innover - vende sinnet innover enn utenfor. Vi er preget av våre vasanas(programmer,tendenser,vaner osv). Vår holdning til oss selv preger også vår holdning til verden og andre mennesker. 

Hvorfor er det vanskelig å akseptere at du og verden er perfekt som den er? Det er det jeg skal forsøke å granske,reflektere og undersøke på i denne bloggen. Vi slutter ikke å bidra når vi har denne holdningen som nevnt om at alt er perfekt som det er, men vi er mer i harmoni med oss selv,vår livsvei og sanne natur og verden. Finnes det bedre realisering og erkjennelse på å ha kjennskap til hvem vi er og hvordan forholde oss i harmoni med oss selv og verden? 

Verden Trenger Ingen Fiksing 
Bhagavad Gita,en av de tre steinpilarene av Vedanta undervisningen,kanskje den viktigste,kommer med en viktig uttalelse. Den sier at det å gjøre plikten til en annen er farefullt; det er bedre å gjøre en tredje-klasses jobb hvor du passer på deg selv enn en første-klasses jobb ved å passe på andre. Alle vil se bra ut i øynene på samfunnet og samfunnet definerer dyd,som å gjøre en forskjell. Det er en varm og tåkete ide,som ofte fører til skade så langt den lett overfører til forfengelige forsøk å kontrollere og manipulere livene av andre ifølge din ide av hva som er bra for dem. De fleste av oss er undervist om at det er nobelt å ofre for andre. Men siden andre følger deres egne natur uavhengig av våres ønsker når alt kommer til alt, er det rart at vi føler frustrert, sint og bitter?

Det er kanskje nytt for deg,men vi er ikke her for å redde verden. Verden er perfekt som den er. Det gode og det onde tjener bevissthet perfekt. Når du forstår det store bildet(helheten) vil du roe ned og passe ordentlig på deg selv. Men når du har en spesiell forfengelighet at du vet best,som er egentlig født ut av sansen av underlegenhet og opplever deg selv å hjelpe noen andre,gjør du egentlig ingen tjeneste,fordi du skaper en avhengig person. Nummer en spirituell verdi er selvstendighet. Hvis du gjør tenkingen for andre og passer på deres liv, vil de ikke utvikle seg. Det betyr ikke at berettigete og sporadiske krav om å hjelpe ikke burde bli gledelig respondert på eller at det ikke er plikten av foreldrene å forme livene til deres barn med kjærlighet og gode verdier. Imidlertidig i konteksten av jakten for frigjøring ,burde du ideellt sett unngå forhold som krever kontinuerlig tjeneste,hvis ikke det er din natur å tjene, et emne hvor vi vil overveie å presentere. 

De sier at livet imiterer kunst. Såpe-operaene er et godt eksempel av svadharma(livsvei) problem,fordi det glorifiserer nesten hver dårlige verdi kjent av mennesker, spesielt manipulasjon. Ofrene er grunnleggende umodne,ikke særlig kloke mennesker og bedragerene er å gjøre-noe godt fra helvete. Imens de dolker ofrene i ryggen med sleske smil og varmt omfavner at de hevder det er til det beste for ofrene. «Jeg har sex med din kone og bedrar deg i forretning,fordi jeg elsker deg så mye. Du kan ikke se det,fordi du er så dum. Beskjeden er åpenbar: pass på deg selv,hvis du ikke jobber med dine egne ting, vil du aldri få frihet.

Karma yoga holdning til seg selv(individet) og verden (det totale) - Naturlig bidrag i Verden
Som selvet er du ubetinget kjærlighet, og det er ingen separasjon mellom deg og den tilsynelatende virkelighet, alt er perfekt fordi det er bare deg. Det er ikke noe behov for noen erfaringer, meditasjon eller på en annen måte. Du er meditasjon. Du er Forskjellen. Som individet, opplyst eller ikke, er det en del av karma yoga praksisen å bidra til Feltet(verden). Karma yoga er å handle med takknemlighet og det å sette pris på denne fantastiske skapelsen og alt er gitt til deg, en gjensidig holdning. Å prøve å endre verden er nyttesløst,fordi Det Totale Sinnet alene styrer alle objektene og tar vare på Det Totale(verden) på en perfekt måte.

Meditasjon er bare effektivt hvis en forplikter seg til karma yoga, å overgi resultatene til Det Totale Sinnet, Feltet, Livet. Meditasjon vil ikke endre verden eller deg selv som et individ, men fordelen er sattva, fredfull sinn, og erfare ditt sanne natur, som er veldig fordelaktig til deg, til selvgransking og til helheten.

Du blir en som bidrar til livet. Det gjør en forskjell til din verden at dess mer fredfull du er, dess mer sattva(klarhet) bidrar du til Livet. Men hele poenget med meditasjon er å forberede sinnet til selv-gransking, det er det hele. Meditasjon vil ikke fjerne ignorans, bare selv-kunnskap kan gjøre det. 

Det Totale Sinn/Isvara er ikke særlig glad i do-gooders - de som vil redde verden fordi de tror verden er problemet og trenger å fikses....men det er fordi de blant annet tror de vet "mer" enn det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn vet best. Er allvitende og vi bør respektere det. Vi kan hjelpe til utifra vår livsvei og det som passer for oss. Vi vil gjerne bidra i verden og har medfølelse for alles erfaringer på godt og vondt,men det er endel fallgruver her for spirituelle. Mange her som tror verden skal reddes,fikses osv. Verden er perfekt som den er - er en holdning til verden og at vi ikke har kontroll på resultater i verden. Det er ikke opp til oss til syvende og sist. Det Totale Sinnet har det siste avgjørende ord i alle sammenhenger. Det er også ulike karma - individuelle,kollektive(nasjoner) og andre ting å ta hensyn til her som vi ikke har kontroll over eller har helt oversikt over. 

Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta så betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om rett handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg,men opp til Ishvara/Dharma-feltet(verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selv-kunnskapen og at man er generelt rolig og klar(sattvisk på sanskrit). 

Kunnskapens Yoga har med å lytte(sravana),kontemplere/analysere/reflektere/systematisere(manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full,hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel. 

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tillit(shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selv-kunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap.. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds(tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er

Objektivitet(Vairagya)
Når diskrimineringsevnene er godt integrert i deg så vil du også lettere være objektiv og ikke bundet til objekter i verden.
Du er ikke bundet av følelser,hendelser og resultater i livet og har evnen til å være objektiv. Objektivitet er et tegn på modenhet. Du stoler på at Dharma-feltet/verden følger det den skal følge og skylder ikke på ytre krefter som uflaks,regjeringen,konspirasjoner,mennesker,samfunnet mm for det som skjer i livet. Du vet alt som skjer tjener helheten og livet er et nullsum-spill. Du både "vinner" og "taper" i verden. Og din holdning er at du er noenlunde den samme uansett hva som skjer av resultater i verden og ser på alt som noe du skal gå igjennom og lære av.

Objektiv holdning til verden og seg selv er også med og hjelper på å fjerne emosjonelle bindinger og ubalanse. 

Denne ideen om å forbedre verden,som en motivasjon for å gjøre noe er ikke en god en og virker sjelden. Det er fordi den grunnleggende forutsetningen at det er noe galt med verden på den måten den er(og det er er ikke noe galt), som har en underforstått betydning om at den er virkelig, som den ikke er. Når det Totale Sinnet vil ha mer fjernet ignorans, vil det skje. Det er ikke noe galt med ignorans eller dualitet; Den er vakker og veldig intelligent. Ignorans har ingen begynnelse og uendelig på det makrokosmiske nivået; den vil alltid være det,fordi bevissthet er evig. Det er fordi ignorans er en kraft,som eksisterer i bevissthet eller ville det ikke være grenseløs. 

Vi,individer, har ingen kontroll over resultatene, hvis du ønsker et mer positiv bidrag ved å hjelpe på en måte, så gjør det. Men det er en utakknemlig oppgave, og la ditt bidrag være i tjenestegjerning uten en tanke på å endre ting eller gjøre dem bedre eller annerledes. Vi må alltid undersøke våre motiver for å gjøre noe: se om det er for å føle deg bedre, overlegen eller til å gi deg en mening i livet. «Do-Gooders», som har en tendens til å ønske om en bedre og annerledes verden enn den er istedenfor å akseptere den har ofte gjemte agenda. Mange har lav selvfølelse, og det å hjelpe er en måte å føle seg bedre på om seg selv. Handle for å hjelpe fordi det er en din natur til å gjøre det eller fordi du kan,med karma yoga ånd, og la resultatene være opp til Det Totale Sinnet. Du kan ikke slå systemet. Karma yoga er den eneste måten til fred. Vi ønsker alle at verden er et bedre sted, men den er hva den er. 

Noen mennesker responderer til denne kunnskapen ved å si «hvis en ikke kan endre noe fordi det ikke er virkelig, og det er perfekt på den måten det er, hvorfor bry seg om å hjelpe noen? Men Vedanta sier hvorfor ikke hjelpe om alt er perfekt. Din hjelp er også perfekt. Hvis det er i din natur å hjelpe, vil du hjelpe. Hvis ikke, ikke. Hvis det er i din natur til noen ganger å hjelpe og noen ganger ikke, er det slik Det Totale Sinnet har skapt deg. «Do Gooders»,de som vil gjøre det godt, som vi kaller dem for, er ikke populær hos Det Totale Sinnet. Det er fordi denne type sinn tror vanligvis at det vet bedre og drar av sted for å redde verden eller mennesker. Det er ingen god motivasjon for å gjøre noe til å hjelpe, fordi du antar at du vet mer enn hva Det Totale Sinnet gjør i å levere karma. ​

Å elske alt det stygge - skyggesidene i oss selv og verden - Ubetinget Kjærlighet vår essens og natur
Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt det. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er ifm handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som det er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker.

Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser.

En kan lett demonisere verden og si at det er noe galt med verden. Men den er perfekt som den er og det å akseptere at Donald Trump er den han er , er ikke lett. Å demonisere verden er lett når man skylder på regjering,samfunnet,mennesker med makt og lager fantasier om konspirasjoner som florerer på nettet. Det er ikke lett å elske sine skyggesider og det får en jo se til gagns når en observerer Donald Trump og andre i media. Men hva med dine skyggesider? Elsker du dem for det de er? Alt skjer jo i sinnet vårt og det er egentlig ikke noe "utenfor" oss. Jeg har stor sans for måten David Lynch viser oss vakre og stygge sider i sine filmer og i tv-serien Twin Peaks ikke minst. Det er genialt og brilliant laget. Så mye subtile elementer i hvert bilde og hendelse. 

OJmcPlm6qGs

Selvets natur,bevissthet er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er naturen av bevissthet. I dens tilstedeværelse blir spirituell kjærlighet til. Imidliertidig, spirituell kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, er Jeg  prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt negert(gitt avkall på) av selv-kunnskap.

Hva er det siste trinnet av ikke-dual kjærlighet? Det forklarer for å realisere ikke-dual kjærlighet, som er den høyeste form av kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form av Kjærlighet er varig, ugradert,ikke-erfaringsbasert og er min selve natur, kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dual tradisjonell Vedanta.

Jeg har skrevet to blogger 1) Kjærlighet og Selvfølelse 2) Kjærlighet og Forhold,som du kan lese mer utdypende om det som står i dette avsnittet. 

Det Er Ikke Noe Galt Med Verden
Å uttrykke en del hat mot ledere som f.eks George Bush jr eller Donald Trump er og har vært vanlig. Det er ikke lurt å ta nyheter så personlig. Media er besatt av penger og den vet at konflikter selger. Den vet at Amerika er frykt-besatt og nyter det når en føler en mulighet til å føle sinne og rettferdighet, den serverer hva folket ønsker seg.

Men for hver negative historie finnes det tusenvis av positive historier som aldri blir trykket. For det andre er universet stort nok til å inneholde hva små konflikter som er der uten å bli helt ut av balanse. Det skjer en del mirakler rundt oss og hvis du ser ned på verden fra der du er vil du legge merke til hvor vakker og ordentlig den er, både mennesker og natur. Alt er forbundet til alt annet og jobber med hensikt. Konflikten som media skaper et stort nummer av er egentlig en del av den Universelle Orden, og ikke omvendt.

Hvis du føler at verden er et rot og det opprører deg, er den eneste måten å gjøre en forskjell på å ha en positiv holdning,som også er i tråd med karma yoga holdning: Å se verden som halv-fullt glass og ikke halv tomt. En optimistisk holdning. Å bli opprørt fordi verden er opprørt øker bare uroen i verden. Mennesker du kjemper mot vil bare nekte å endre seg. Det er ikke noe sans i å bekymre seg om det store bildet om du ikke er en av dem som kan virkelig påvirke hendelser. Men en små person kan skape en fredfull,kjærlig vibrasjon og spre det til alle han eller hun berører. 

Det er også viktig å forså at alt her, inkludert konflikter tjener en høyere hensikt, slik at når en person erfarer konflikt vil han eller hun omsider begynne å granske, å se hva er årsaken og det vil lede omsider til selv-undersøkelse og etter hvert en slags selv-korrigering.
Å meditere kan være lurt pga dine subjektive konflikter, slik at denne lidelsen du kjenner på vil ha et positivt resultat.Å gjøre det for passende grunner, fordi du er problemet. Verden er bra som den er. 

Buddhisme og holdning til å redde verden
Vi er ikke imot Buddhisme, men hva er det egentlig? Det kan være hva som helst hva noen ønsker at den er. Det er mange typer Buddhisme, alle med motstridende tanker. Det kan være at noen skoler har noen veldig gode tanker og hjelper mennesker, men er i bestefall en filosofi, og ikke et upersonlig selv-kunnskapsmiddel.

Vedanta sin grunnleggende innvendig mot Buddhisme er at det lar folk tenke at de må perfeksjonere individet og hjelpe andre og redde verden. Det er handler-basert tankegang, begrenset og restriktiv. Individet og verden kan ikke bli fikset på. Det er fordi individet og verden er ikke bevisst, de er styrt av gunas(kvaliteter og energier makronivå). Gunas er heller ikke bevisste, men Det Totale Sinnet/Isvara er bevisst. Det Totale Sinnet er selv-bevisst og er dermed ikke underlagt til gunas eller ignorans og er derfor den eneste handleren. Det er ingen virkelig handler. Buddhisme ignorerer Det Totale Sinnet, som er årsaken til alle problemene. Ting er på den måten de er av ulike grunner og det er ikke noe for oss å stille spørsmål ved det. Hjelp om det er din dharma(livsvei) å hjelpe, men ikke som en handler. 

Dharma-feltet(fysikk lover,karmalover og universelle verdier) er styrt av Det Totale Sinnet, og det trenger ikke andres hjelp. Gunas er upersonlige krefter,som alltid opererer og er tilstede i det makrokosmiske sinet. Gunas er bare fraværende for den tilsynelatende individet i dyp søvn og nirvikalpa samadhi. Det Totale Sinnet tar i vare på alle individenes karma, det blir kalt for Isvara srsti på sanskrit. Når selv-kunnskap fjerner ignoransen av din sanne natur, og avslører det til å være selvet,som ikke er lengre forhekset av ignorans, ren bevissthet, vil du stoppe å forvirre den personlige skapelsen,jiva sristi med Det Totale Sinnet sin skapelse. Du vil bli objektiv. Du vil da se at det er ikke noe galt med deg eller det totale(verden). Du vil se perfeksjon i alle ting, selv om du ikke forstår dem. Denne troen som er en sterk Buddhistisk overbevisning, at det er noe galt med verden, at det burde være forskjellig fra den måten der på, at individet må gjøre noe til å perfeksjonere seg selv og med en gang individet er perfekt, må den jobbe for å gjøre ting bedre. Disse trossystemene er for karmis, mennesker som tror de er handlere. Disse karmis er alltid utilfredse mennesker. Det er derfor de ønsker å endre på ting. 

Verden er perfekt som den er - Video av James Swartz
Et sammendrag fra en videoserie fra Tiruvannamalai seminar med James Swartz 2015 Panchadasi,som en kan kjøpe i sin helhet her. om emnet Verden er perfekt som den er og det er ikke noe å fikse eller endre på. 

Å gjøre en forskjell er det veldig mange som er opptatt av. Vedanta sier at en bør stoppe å gjøre en forskjell,fordi du prøver å fikse på verden,deg selv og andre mennesker. Fordi det er ikke noe galt med deg selv eller verden. Det er ikke noe galt med den personen du tror du er. Du er verken en dårlig eller god person. Du er en person. Du har ikke skapt denne personen. Du er ikke ansvarlig for dette. Du er ansvarlig for å akseptere denne personen. Det er alt du kan gjøre.

Den personen du liker eller misliker er gitt deg. Det er et problem når man ikke liker den personen man er. Svadharma(min natur) betyr at jeg har akseptert den personen jeg er. I den spirituelle verden snakker en om å overskride eller ødelegge den personen. Du må dra til en høyere tilstand og stoppe å tenke. De sier at denne personen er ditt problem. Flere guruer eller spirituelle ledere som tjener en del penger på denne tanken om at det er noe galt med deg. Vedanta sier det motsatte: Det er ikke noe galt med deg og den personen du er gitt. Problemet er at du ikke liker den eller ikke.

Hva er poenget med å like eller mislike personen. Det har ikke noe med den vi egentlig er. Jeg har ikke valgt denne personen med sine kvaliteter. Jeg kan bare akseptere den. Det er hva svadharma min natur er. En objektiv,klar og moden holdning. Å akseptere meg selv,som den personen jeg viser meg som i verden er også kjærlighet. Det er også en forståelse over at jeg har ikke skapt denne personen.

Svadharma betyr ikke å være spirituell,hellig,være god eller følge et spesielt ideal. Men følge det som er din natur og livsvei. Alt er bra som det er hele tiden. Det er holdningen til svadharma din natur. De gode tingene er bra og de dårlige tingene er bra. Alt har med holdning å gjøre og aksept. Det er slik Vedanta underviser oss i å gjøre oss upersonlige og objektive i våre observasjoner av det som skjer i kropp og sinn. 
ft3Pd7lbluQ
Video - Verden er perfekt som den er. 

Fullkommenhet og Tomhet
Vedanta lærer:  Buddhister vet alt om tomhet,men de går glipp av den mest viktige faktoren: Den som har kjennskap til tomheten. Alt de behøver å gjøre er å vende sinnet tilbake og se på den som har kjennskap, og tomheten blir en fullkommenhet. Buddhisme er nyttig i å kultivere sattvic(klar,fredfull) livsstil, men den har en tendends til å oppmuntre falsk objektivitet. En ser dualitet og ignorans i deres tenkemåte.

Student: Jeg kan ha en mer rolig og mindre aktiv livsstil, og jobber med saken. Jeg tilbyr det til Det Totale Sinnet, og i mellomtiden gir jeg næring til tanken av mer enkelthet og stoler på karma vil jobbe på den måten i tide. Imidlertidig er det å trekke seg tilbake fra verden ikke nødvendig, og jeg stiller spørsmål ved ønske om det. 

Vedanta lærer: Du kan ikke trekke deg tilbake fra verden. Verden er bare en tanke i ditt sinn. Så lenge du tror at du er i verden vil du lide. Verden er i deg, betyr en tanke-objekt i bevissthet. Som et objekt kan du behandle det på den måten du vil. Du burde se den som deg selv og elske den som den er. Du burde handle i den ved å ha kjennskap til at du er ikke av den.

Student: Tomheten jeg ser har en smak av benektelse i den, en motvillighet til å engasjere, en likegyldighet. Å se verden for hva den er og ikke bli fanget opp i den,men å leve som det blir presentert i seg selv virker å være mer sannferdig.

Vedanta lærer:Ja, det er korrekt. Buddhister holder fast ved hardnakket til ego-selvet, som om det er det eneste selvet, som om opplysthet var en slags erfaring for det begrensete selvet. De er tvunget til å klandre verden for deres problemer. Det er derfor de prøver å trekke seg tilbake fra den. Verden er ikke et problem når du forstår dens natur.

Student: Jeg praktiserer å droppe historiene om verden og hendelsene der, men jeg verdsetter diskusjoner,spørsmål og kommunikasjon, med og uten ord. Jeg ønsker å oppnå å leve i fullkommen kjærlighet, som betyr enhet. Kjærlighet som jeg ser det å som er broen mellom bevissthet og form. Er min tankegang riktig?

Vedanta lærer: Din tankegang er absolutt riktig.

Student: Jeg blir påminnet av navnet på nettsiden og ser hvor så nøyaktig den er: Den Skinnende Verden(Shiningworld). Når jeg vet at Jeg er bevissthet og lever fra det ståstedet lyser alt i verden. Det er strålende. Jeg får glimt av det nå og da og at det er der jeg ønsker å være. Og Jeg vet at jeg er allerede der.

Vedanta lærer: Ja, virkelig. Du skinner og verden skinner etter deg

Du også  kan lese mer om fullkommenhet og tomhet i bloggen om Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullkommenhet

Vedisk holdning til teknologi og materialistisk utvikling i verden
(Swami Paramarthananda har noen fine poenger her i holdningen til materialistisk utvikling og teknologi):
Vedaene har ikke noe imot materialistisk utvikling. Vi forbanner ikke fjernsyn. Vi forbanner ikke datamaskiner, oppdagelsen av biler og oppdagelsen av raketter og alt som har med materialistisk utvikling. Som en spirituell søker, trenger jeg ikke å fordømme dem: De er alle gaver av Det Totale Sinnet. Faktum er at vi også bruker dem. Jeg hørte at Maharshi Mahesh Yogi har en vedisk kanal. Hvorfor kritiserer vi vitenskap? Veda er ikke imot noe vitenskap, på den andre siden vi sier velkommen og vi kan ha klasser som en data/internett klasse. I regnfull sesong, trenger du ikke å komme og du kan sitte hjemme og lytte i fritiden. Hvorfor skulle jeg kritisere data, eller noe i det hele tatt?

Hva Veda sier er at hvis du er bare forpliktet til en materiall utvikling og hvis du ikke parallelt bringer med deg spirituell vekst også, kan den samme materialismen bli dødelig. Fordi hvert menneske er en blanding av materie(anatma) og ånd(atma,selvet,bevissthet). Vekst i livet bør være en vel balansert vekst; og vitenskapelig utvikling må også være der i velbalansert vekst, sammen med økonomisk utvikling alt er flotte ting. Men ikke la dem bli en hindring til spirituell vekst. Og hva som er spirituell vekst: Den ultimate veksten er oppdagelsen av det faktum at jeg er selvet/bevissthet,som er essensen av hele universet, uendelig ekspansjon er spirituell vekst. Fysisk sett kan du ikke ekspandere bakenfor dens begrensninger.  

Verken fysisk eller mentalt kan du ekspandere bakenfor dens begrensninger. Fullstendig uendelig vekst er bare mulig spirituellt sett og derfor imøtekom spirituell vekst,mens du jakter på materielle ting. Og en slik balansert mål av materielle,underholdning/nytelse/tilfredsstillelse , så vel som selv-kunnskap kalles for Karma yoga. 


SMARTMÅLERE,ACER OG HOLDNING TIL KONSPIRASJONER
Vi har ikke kontroll over resultatene i verden. Livet er et null-sum spill. Det er positive og negative sider med alt som skjer i vårt samfunn og andres samfunn i verden. Ting spilles ut som skal spilles ut naturlig. Det er det samme som å se Det Store Bildet.

Jeg vil ta opp et emnet smartmålere først. (det var litt debatt om dette på et norsk forum på facebook,som jeg viser litt av hva jeg skrev). 

Ingen liker at strømmen har blitt dyrere og det er det jeg også har merket med smartmålere at nettleien har økt betraktelig.Det er også det eneste jeg har reagert på. Men dette med stråling og sånt blir en veldig individuell greie. Det finnes skepsis mot det meste angående elektronikk inkl data,tv,mobil mm i verden uten at jeg er en av dem,fordi jeg tåler og takler det fint. 

Jeg er opptatt av sunn skepsis og mener det er mye sterkt overdrevet skepsis mot disse smartmålere. Og lar meg ikke rive med den snodige propagandaen noen har mot dette. Jeg forstår skepsis ifm at nettleien har økt(profitt og grådighet),men om man er kritisk til elektronikk og stråling i seg selv så får en kanskje heller flytte til steder som er uten strøm,elektrisitet osv for å sette det på spissen?

Alternative tilhengere har en tendens til å overdrive det meste som har med samfunnskritiske ting å gjøre og jeg synes det er godt å si ifra at man burde kanskje sjekke sin egen dømmekraft og evne til å diskriminere gode og dårlige kilder. Ikke tro på alt man leser og være mer kritisk til spesielt youtubesnutter og mennesker(nettsider) som har en spesiell agenda. 

Det jeg reagarer på er konspiranoia mot mye i samfunnet. Og er heldigvis ikke en som følger det. En av de viktigste verdiene jeg setter høyt er tilpasningsdyktighet. Vi må bare akseptere at verden der vi lever i har endel elektrisitet,elektronikk osv....At de som styrer beslutter noe må man bare leve med og bruke så mye energi på å være kritisk bare for å være kritisk er ikke sunt på kort eller lengre sikt. Men blir jo bare frustrert,oppgitt,sint osv...Vi har ikke kontroll over ting. 

Det er helt greit å være samfunnskritisk,men når det blir useriøst og overdrevet så må også noen være kritisk til det. Og respekterer at andre har sitt syn og perspektiv. 

Ifm Acer er jeg også heller ikke bekymret forøvrig. Det er positive sider og såvel som negative sider med alt i verden. Vi kan ikke tro at vi bare skal leve her og ikke dele med oss strøm til resten av verden? Egoisme hjelper ikke - men samarbeid på tvers av nasjoner på alle plan er alltid noe som vil være en del av verden slik som den er nå. 
Folk har en tendens til å være kritisk noe fordi de har lest et sted på nettet eller sett youtube-linker. Kildekritikk er viktig. Man kan vel ikke sluke alt rått heller? En kan ikke få som man ønsker hele tiden heller. Sånn er livet."

 "Smartmeter/vannmåler og annet fra "smartmafiaen" er ikke smart, fordi det innebærer en reell mulighet for overvåkning og misbruk, og fordi det påfører oss unødvendig skadelig stråling. 

At det i tillegg gjør strømregninga høyere er et slag under beltestedet. 

At vi så ikke engang skal kunne nekte svineriet installert i våre egne hjem er helt uakseptabelt og vitner om et styre som ikke bryr seg om den lille mann og kvinne. 

«Med mer» fordi her kan du finne info og legge ut saker om hele «smart» konseptet, kreftene bak, samt problemet med stråling generelt"


-Dette står som overskrift blant 12000 som er medlemmer i en nevnt facebooksiden på nettet. Det er veldig svart-hvitt mentalitet og reagerer på de spekulative sidene om at det gir oss mer stråling,overvåking,misbruk osv. Det er jo greit å være skeptisk,men når man i tillegg kaller det for "smart-mafiaen" så blir det så useriøst. Og registrerer at hele 108 eller noe av mine "facebook"venner er medlem der.Hvem som er smart eller ikke smart - det er jo et interessant spørsmål. Men det er lite smart med slik beskrivelse - det går i samme gate som alle former for konspirasjonsteorier. Det er fint å være kritisk,men det går an å bruke sunn fornuft mener nå jeg. En kan jo sjekke ut om man har en tendens til å overdramatisere. 

Jeg har gått mer inne på dette med subjektive oppfatninger eller erfaringer, tolkning eller ønsketenkning i bloggen - Pratibasika - Subjektiv Erfaring - Tolkning - Magisk tenkning. Å bli mer objektiv er det som virkelig nytter for å være i harmoni med ens natur og livsvei og ikke stole for mye på følelser eller subjektive tolkninger.

Jeg skrev forøvrig en fantasifull blogg om emnet - Silicon Valley - kreativitet - inspirasjon - innovasjon - ubegrenset(grenseløs) potensiale om min kjærlighet til datateknologien og dens utvikling. Samt turer til California og Silicon Valley i 2013 og 2014. Hva det gav av inspirasjon. Før jeg ble hacket av programmet til Vedanta Computeren,som er en del av mitt kropp og sinn. hehe. 

ONDSKAP OG DESTRUKTIVE HANDLINGER I VERDEN
Ingen behov for å erobre de onde kreftene osv. De var alle oppfatninger født ut av selv-ignorans. Et klart sinn under innflytelse av selv-kunnskap er ubekymret med skjønnhet og stygghet av den dualistiske verden. Et slikt sinn ser gjennom disse ulikhetene,fordi den ser alt i denne tilsynelatende virkelighetsorden som i seg selv er bevissthet.

Hvem skal en klandre for ondskap og annet som skjer i verden? 
Hvis du ønsker å klandre noen kan du like godt klandre subtilkroppen(ego,sinn,intellekt) som alt annet. Ignorans er det som bør klandres. Den viser seg i subtilkroppen som feilaktige tanker om ens selv og verdens natur.

Å våkne opp er ikke noe du gjør. Det skjer heller ikke. Men hvorvidt du er våken eller ikke, ignorans blir. Du trenger å være dedikert over å fjerne den. Men du er ikke nødvendigvis kvalifisert til å fjerne den, fordi en hel del av hva du tenker er kunnskap er egentlig ignorans. Du trenger et objekt syn, med andre ord Vedanta. Og du trenger å bli undervist. Å lese det som en oppvåknet eller uoppvåknet person vil ikke fungere på grunn av manglende objektivitet bragt med seg av ignornas av virkelighetsaturen.

Oppvåkning betyr bare at du har hatt noen erfaringer,som overbeviser deg om at du er ikke hvem du tror du er. Hvis du er selvet, og det er bare selvet, da har du aldri sovet, da er det ingen spørsmål om oppvåkning. Hvis dette er sant, da gjenstår bare ignorans. For å fjerne ignorans trenger du et kunnskapsmiddel. Dine egne kunnskapsinstrumenter er ikke i stand til å fjerne den. Du trenger en upersonlig,fullstendig, grundig middel, altså Vedanta. 

Ondskap Er Forårsaket av Ignorans av Det Totale Sinnet(Isvara)
Jeg forstår at alt som utfolder seg i denne tilsynelatende virkeligheten  i lyset av selv-kunnskap, og ikke gjennom den begrensete forståelsen av individet, som betyr min preging eller programmeringer/tendenser. Det betyr ikke at mitt sinn er allvitende, fordi bare Det Totale Sinnet har kjennskap til alle fakta. Det betyr at jeg forstår essensen av alt,fordi jeg ser alt som meg, bevissthet. Dette må inkludere det som kalles for godhet og ondskap.

Når Maya viser seg: Det Totale Sinnet i form av Skaperen viser seg frem og skapelsen manifesterer seg tilsynelatende. Skapelsen er laget av og oppstår fra gunas: rajas,tamas og sattva. De er upersonlige krefter som former måten dualitet(samsara) spiller ut. Det er ingen dualitet i mitt sinn, slik at jeg ikke ser på hendelser som personlige. 

Fra individets perspektiv, som identifiserer seg med å være et individ, blir det som spilles ut i verden sett på som personlig og har alle slags tanker,følelser og handlinger forbundet med den. Fra ens personlige til globale syn, hvordan vi ser på verden og hva som skjer oss og den, vil være tolket av hvordan sinnet er preget av gunas, med andre ord programmeringer og tendenser,som er også generert og farget av gunas.

Selv om jeg vet at jeg er selvet og ikke personen, den tilsynelatende personen som lever i den tilsynelatende virkeligheten. Selvfølgelig utifra dette perspektivet ser jeg grusomme handlinger på samme måte som du gjør: som urettferdighet, hjerteskjærende og tankeløse. Men forskjellen er at jeg vet at det er ingenting en kan få gjort noe med den. Ondskap vil alltid være tilstede i den tilsynelatende virkeligheten, det er rajas og tamas på sitt verste, hvis de kunne bli personifisert, som de ikke kan. Ondskap er forårsaket, ikke av Det Totale Sinnet, men av ignorans av Det Totale Sinnet. 

Det er vanskelig å akseptere dette og det er sjels-ødeleggende hvis du går inn i korstog mot livets mørke side. Imidlertidig, spiller Det Totale Sinnets skapelse ut som det må. Karma er umulig å forstå fra individets perspektiv,fordi personen kan bare se på hva som skjer i den tilsynelatende virkeligheten inni rammen av den tilsynelatende virkeligheten. Dette perspektivet vil alltid være begrenset. Den tilsynelatende virkeligheten vil alltid være begrenset. Den eneste løsningen er å se fra bevissthetens ståsted.

Ondskap, adharmic handlinger og alle deres mange manifestasjoner er avskyelige og en kan ikke unngå å fordømme dem hvis dharma og sinnsro er hva du verdsetter. Men å være involvert i verdi bedømmelser og bli følelsesmessig om dette emnet er å glemme den viktigste fakta: Det er ikke bevissthet,som forårsaker slik grusomme ting. Bevissthet er ingen stor person med ønsker og frykter. Bevissthet er grenseløs. Fordi den er grenseløs har den alle tenkelig kraft, inkludert kraften for såkalt det gode og det onde, ignorans. Hvis ignorans er eksludert fra bevissthet, ville bevissthet være begrenset, når vi undersøker vet vi at det ikke er mulig. Ondskapen som en ser er et resultat av ignorans. Vi vet dette fordi individer som forstår deres natur som bevissthet, gjør ikke noe ondt. Og selv om de som ikke forstår Det Totale Sinn(Isvara/Maya) sin natur gjør ikke noe ondt, verken fordi de ikke skal klandres for deres ignorans av Det Totale Sinnet,som er hva som skaper godhet og ondskap. 

Det er hvorfor Jesus sa: «Far, tilgi dem fordi de vet ikke hva de gjør». Maya(tilsynelatende) får bevissthet til å tro at det er et individ,som ikke vet at det er hel og fullstendig bevissthet. Når bevissthet er forhekset av maya, gjør det handlinger og skaper lidelse til seg selv og andre. Samtidig er det mye godt i verden som det er ondskap. Maya får også bevissthet til å realisere dens natur som bevissthet, følge dharma og gjøre mange flotte ting. Det er flere mennesker som er tiltrukket til healing og hjelpe enn det er overgripere av onde handlinger.

Er bevissthet ansvarlig for godhet og ondskap? Bevissthet er vitne av (tilsynelatende) godhet og ondskap. Den kan ikke være verken godskap eller ondskap, fordi både godhet og ondskap er objekter kjent av deg, bevissthet. Du er ikke hva du vet.

Maya, eller ignorans, er ansvarlig for godhet og ondskap, ikke bevissthet. Maya er ikke virkelig. Vi vet dette fordi den forsvinner med selv-kunnskap. Hvis maya ikke er virkelig, da er effektene av maya, godhet og ondskap i den tilsynelatende virkeligheten skapt av maya, heller ikke virkelige. Lidelse har med å ta noe som ikke er virkelig til å være virkelig

Når vi sier at verden er perfekt som den er mener vi at den kan ikke være noe annet enn hva den er. Hvis verden kunne være annerledes, anta at maya tanken at den ikke tjente bevissthet, ville den ha gjort verden til et annerledes sted. Men den gjør ikke det. Det må være en god grunn for lidelse. Og det er sannelig det. Selv om det får bevissthet til å vise seg som et individ til å være sløv og ond, den gjøre også dem sensitive og våkne, som gir dem indirekte kunnskap av deres bevissthets natur, og motiverer dem til jakten for direkte kunnskap. 

GZ9X-ZDiDCQ
Hvorfor er Verden ikke virkelig? James Swartz har satsangs om emnet Skapelse - uten begynnelse (maya - ignorans). Kilden han bruker fra vedaene er Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika,som man kan studere mer her om man kjøper bok og video. 

Healing og Intensjoner
Fra Det Store Bildet sitt perspektiv er healing Vedanta. Hvilken større healing finnes det utenom kunnskapen om at det ikke er noe tvil om at vi er bevissthet?

Hva er det egentlig en healer tror han eller hun gjør? Og hvorfor ønsker en healer å heale? Er det en ubevisst respons til lidelse blottet for en sans av handleren eller er det et forsøk på å styrke handlerens sans av dyd? Det er ikke noe galt med dyd i utgangspunktet, men den kan maskere en sans av ufullstendighet og utilfredshet med en selv og verden. Den kan lett maskere oppsiden av lidelse.

Det Totale Sinnet har kontrollen av dharma og adharma samt hva som heales eller ikke. Om det er i din natur å heale er det bare å heale. Men ikke gjør noe stort nummer av det.

Hvis det er i din natur å heale vil du ikke tro at du er en healer. Healing vil skje i din tilstedeværelse uten anstrengelse. Å lære teknikker kan virke litt mistenkelig,men det er ingen dødsstøt.

Den selv-utnevnte healer har ingen kontroll av resultatene. Han eller hun kan gjøre handlingene, men resultatene er definitivt opp til Det Totale Sinnet. Noen ganger er vi ment å lide. Det kan ha en fordelaktig virkning eller ikke. De fleste healere slutter etter en stund,fordi de kan ikke avgjøre resultatenes natur. Det er typisk handlere.

Individet har kontroll over teknikkene, ikke over resultatene Karma Yoga holdning. 

Sykdom og Healing - Følelser og Tanker
En smart måte å tenke på om healing er at ingen er syke.
Alt er selvet. Selvet er aldri syk. Sykdom er en sinnstilstand basert på tanker om at verden og sinnet er virkelig. Men hvordan kan du heale noe som ikke er virkelig? Healing er å sette noen i et miljø healer sin tilstedeværelse hvor de føler trygge nok til å tro annerledes. Når de slapper av er det mulig for Det Totale Sinnet i form av doktorens energier å flyte igjennom den psykiske nervekanalen(nadis) som er blokkert og gir en sans av lettelse. Shakti healer.

Fordi virkelighet er ikke-dualitet, er det ingen tid,rom eller årsak og virkning. Alt som skjer tilsynelatende skjer samtidig på tilsynelatende forskjellige nivåer. Når selvet skinner: Sinnet tror, følelsene føler og kroppen handler. Imidlertidig, får Maya til å se ut som om tid,rom og kausalitet er virkelige. Fordi vi lever i Maya verden, bruker Vedanta konsepter passende til Maya for å lede oss ut.
Når vi sier,for eksempel at tanker forårsaker følelser, mener vi ikke at de i virkeligheten er forskjellige, vi mener at følelsene og tankene er bare to måter av å se den samme tingen, på samme måte som tid og rom er to måter å se på verden.

For eksempel, er det en trestol foran deg og hvis du er spurt hva du ser ville du sagt at du ser en stol, selv om du kanskje hadde helt oppriktig sagt at du ser tre. Stolen og treet, som eksisterer samtidig i samme lokasjon er ikke separate. 

Når vi sier at sattvic tanker er født av lykksalighet, mener vi at det er ikke noe forskjell mellom lykksalighet og sattva, bare en tilsynelatende forskjell. Av Det Totale Sinnets nåde viser bevissthetens lykksalighet seg som sattva. Men når du hører at de er født av lykksalighet, er du motivert til å søke sattva fordi den kan love en lykksalighet. Det tar ikke mye arbeide i å se treet, fordi du ser det allerede. Det tar noen få ord til å peke ut at din kunnskap er bare delvis i harmoni med din erfaring. Du sier bare stol, men du kunne ha sagt tre. Eller du kunne ha sagt: Jeg ser tre i formen av en stol, som er fullstendig kunnskap.

Når du erfarer en følelse erfarerer du også en tanke. Tanken er treet av følelsen. For å løse et følelsesmessig problem bør du ikke fokusere på følelsen, som ikke er mottakelig til kunnskap, du bør fokusere på tanken, som er. En kan si på en måte at alle følelsesmessige problemer er tankeproblemer. Hvis du ønsker å føle deg bra : tenk tanker som forårsaker gode følelser.

Manglende evne til å verdsette denne sannheten forklarer faktumet at healing-verden, for eksempel, er som et varig opphold på sykehuset. Mennesker forlater det, ikke fordi de er healet, men fordi de er kurert av tanken på at det å generere gode følelser til å bli kvitt dårlige følelser adresserer ikke det virkelige problemet, tankene som produserer sykdommen. Hvis noen er ensomme og du gir dem klem, vil ensomhet gå bort midlertidig,men kommer igjen kort tid etter at klemmen slutter. Den virkelig årsaken kan ikke bli løst av en følelse. Bare kunnskap virker. Eller alternativt sett vil de aldri forlate sykehuset. 

ALT ER EN DRØM
«Vi er som drømmeren, som drømmer og som lever inni drømmen». Det er et sitat fra flere Upanishads, en samling av vediske tekster som inneholder frøene av både Hinduisme og Buddhisme.

Din realisering er riktig: Alt som individet erfarer hvorvidt det er i våken eller i drømmetilstand, er alt en drøm. Ingenting av det er virkelig, virkelig er definert som alltid tilstede og uforanderlig, en definisjon som passer bare deg, den som har kjennskap til drømmen, ikke-erfarende bevissthet.

Drømmetilstanden har to aspektere: Den våkne drøm og sovende drøm. Det blir kalt for pratibasika tilstand, subjektiv virkelighetstilstand. Det er all skapelse av individet(jiva sristi). Både den våkne tilstanden og den drømmende tilstand er et individuelt individ sin virkelighetstolkning.

I drømmetilstanden(hvorvidt individet er våken eller i søvntilstand) påvirker programmeringer/tendenser hvordan virkeligheten er tolket av individet. Det Totale Sinnet leverer råmaterialet for tolkningen, men ikke selve tolkningen.

Til slutt er alt Det Totale Sinnet(blir også kalt for Isvara,Det Makroksomiske Sinn eller Kausale), men for å få den forståelsen(som er ensbetydende med frigjøring), må individet forstå dens enhet med Det Totale Sinnet og dens forskjell fra Det Totale Sinnet, slik at det kan være fri av både seg selv og Det Totale Sinnet. 

Verden Er Bare Ditt Sinn
Verden er bare i sinnet. Det er ikke en virkelig verden der ute, bortsett fra materielle objekter som viser seg i sinnet som tanker. Verden er bare ditt individs sin tolkning av tankene som viser seg i ditt sinn. Problemet og løsningen har med å gjøre hvordan du relaterer til dine tanker. Tror du at de er virkelige? Adlyder jeg dem? Hvem er ansvarlige for dem? Vedanta gjør deg bevisst av en plass i deg som tillater deg til å se dem for de er: Objekter fri for personlig betydning. 

Jeg har skrevet fem blogger hvor jeg gransker dette mer med hvorfor verden er bare i sinnet,bare en tanke og en drøm i utgangspunktet:

1. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap del 1
2. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap del 2
3. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap del 3
4. Lokalisering av Objekter
5. Holografisk projeksjon er en god analogi i Vedanta-Undervisningen
 


"Objektenes funksjoner endrer seg ikke ved opplysthet. Alt som endrer seg er verden- og individets status. Begge blir ikke lengre sett på som virkelige,fordi du vet at du er virkelig essensmessig og fra hvor alle objekter dukker opp i og hvor alle objekter er avhengig for deres eksistens og du vet at du er det ikke-erfarende vitne,som har kjennskap til den erfarende entitet(jiva/ego) og alle objekter."
I bloggen To Virkelighetsordener kan du lese mer om Vedanta sin kunnskap om verden er og hvorfor den ser på verden og alle dens objekter som ikke virkelig. 
 
Kort oppsummering av bloggen av hvorfor Verden er perfekt som den er
Hvis en tror det er noe galt med verden og seg selv så ser man seg selv og verden som noe som skal fikses på. Den underforståtte betydningen. At vi føler oss utilstrekkelig og at vi mangler noe. (Vi er hel,komplett og fullstendig). Verden er perfekt som den er ifølge vedanta. Fordi man har en karma yoga holdning om at folk følger den livsvei og det de er programmert til. De vet at det totale sinnet/Gud som alt kommer fra inkl fysiske lover, verden,mennesker mm vil sørge for at ting blir gjort som de skal. Man er takknemlig for alt man er gitt i verden og bidrar på den måten som er naturlig  utifra sin lisvei. inkl engasjement. De som tror verden skal endres og fikses på mangler stødig kunnskap om skapelse, seg selv og hvem de er utifra ikke-dualitetsvisjonen. 

Å tro at noe er galt med verden kan også føre til at man kan gjøre noe eller engasjere seg i ting, som ikke er ihenhold til ens programmeringer og livsvei. Det er lett å misforstå. Hvem har det best med seg selv også? De som er bekymret for verden og har behov for å fikse på den og seg selv? Eller de som tar det med ro, forstår mekanismene i skapelsen? Hvordan er sinnene til hver og en av disse?

Kunnskap om det totale sinn,individer,virkelighet og hvem vi er (selv/bevissthet) er nøkkelen til frigjøring. Det er en takknemlighet,aksept og modenhet som gjør at en kan nyte denne drømmen/livet best mulig. Og man har tillit til at ting utspiller seg kollektivt og individuelt som den skal. Ingen behov for å fikse på noe i seg selv og verden. Men man har tillit til å følge det som en skal følge også og en vil naturlig bidra med det som skal når også sinnet er hovedsakelig fredfull og tilfreds. 

Det er godt å høre at det er håp for Kloden ifølge miljøorganisasjoner,som nevnes i en nrk-artikkel. 

KILDER:

E-satsangs:
1. Make a Difference By Being the Difference - Sundari Swartz
2. There Is Nothing Wrong With The World - James Swartz
3. Svadharma: Do Good Without The Need To Do - Sundari Swartz
4. The Fullness and The Emptiness - James Swartz
5. Questions on The Mandukya Karika - Sundari Swartz
6. Transcription - Bhagavad Gita - Swami Paramarthananda
7. Seeing The World As The Self - Arlindo Moraes
8. Nothing Changes But The Status Of The World - Sundari Swartz
9. Who Is To Blame - James Swartz
10. Evil Is Caused By Ignorance Of Isvara - Sundari Swartz
11. Healing - James Swartz
12. Is Anybody Sick? James Swartz
13. All A Dream - Sundari Swartz
14. The World Is Only Your Mind - James Swartz
15. A Cool Dream - James Swartz
 

Stillhet er en god metafor til vår sanne natur

STILLHET ER EN GOD METAFOR TIL VÅR SANNE NATUR

Emnet stillhet er veldig vanlig spesielt blant østlige visdomstradisjoner,som noe som skal frigjøre oss,realisere eller at vi skal erfare oss selv eller komme nærmere oss selv. Eller oppnå en tilstand. Det er ulike holdninger om stillhet,men de fleste tror at den har endel å lære oss. 

Stillhet er noe en forbinder med naturen når man observerer den på ulike måter. Å kultivere en fredfull livsstil hvor man ønsker mer sinnsro er det viktig å bli venn med stillheten. Da blir stillheten en viktig del av ens spirituelle praksis eller selvdisiplin. 

Men stillhet ser ikke forskjell på kunnskap eller ignorans om ens sanne natur. Med denne bloggen vil jeg vise hva Vedanta sin holdning er til stillhet. Det er noen myter som trengs å bli gransket og undersøkt skikkelig. Hvis en virkelig vil følge sin indre sanne natur og realisere hvem man er så kan aldri stillhet gi et varig tilfredsstillende svar på det,men stillheten kan være en god forberedelse til at en lettere kan ta imot selv-kunnskapen om vår sanne natur. Med andre ord at selv-kunnskapen fjerner ignoransen om hvem vi er,som Ufødt,Grenseløs,Alltid Tilstedeværende og Uforanderlig Bevissthet/Selv/Ubetinget Kjærlighet. 

Stillhet er en god metafor som med rom når en snakker om vår sanne natur. Men om en spør flere personer,som tror stillhet kan gi dem klare svar på hvem de er og om hva deres sanne natur er så vil du få ulike svar og vår sanne natur kan aldri være ulike svar. Den sanne naturen(bevissthet/selvet) sier seg selv når man realiserer det og det er uavhengig stillhet. Det krever en form for selv-gransking og at en undersøker på egenhånd essensen av dette. Det er ingen blind tro,men en trenger en metodikk som fjerner ignoransen for å realisere hvem man er. 


Denne artikkelen i Nrk,som kom ut 1 juledag, 25 desember i år - Det Lyder I Stille Grender leste jeg med stor interesse

Jeg skal vise til noen sitater og kommentere dem. 
Vi synger om «stille natt», men fyller livene våre med lyd. Hvorfor takler vi ikke stillhet?
"Samtalen i juleselskapet stopper opp. Stillheten senker seg. Alle rundt bordet føler det.

Det har blitt pinlig stille.

For noen år siden ville den nederlandske psykologen Namkje Koudenburg finne ut hvor lang tid det tar før stillheten blir ubehagelig. Etter å ha testet 102 studenter, fant hun tallet.

Fire sekunder.

Jepp. Fire små sekunder.

Det er dårlige tider for stillheten."

Kommentarer:  Det er et veldig interessant spørsmål. Hvorfor takler vi ikke stillhet spør artikkelforfatteren? Det er helt sikkert flere grunner til dette og det jeg tror er at en vil lettere kjenne på utfordrende og sårbare sider,som ikke er bearbeidet rent psykologisk. Det er emosjonelle arr,som kan sitte fra barndommen og er programmeringer/tendenser/vaner vi har og som også er vår holdning til stillhet. Er vi vant til å roe sinnet ned? Hva gjør stillhet med oss? Det kan hende en møter på noe sårbare og tunge følelser,som man ikke har taklet å møte tidligere og som dukker lett opp når stillheten dukker opp. Å møte seg selv i døren gjør man til de grader i speilbildet av stillhet. Hvordan våger man å møte seg selv? Og kjenne på det som ligger bak stillheten? Og som stillheten fremprovoserer? Stillhet ser ikke forskjell på noe og dømmer ikke. Men den presenterer nakent noe fortrengt i vår psyke. Og her kommer emner som kjærlighet og selvfølelse inn. For mer utdypende svar iforbindelse med Kjærlighet og Selvfølelse kan du lese mer i denne bloggen. 

"Jeg er blant dem som raskt fyller hverdagens stille stunder med lyd fra smarttelefonen. På jobben har jeg på musikk. I bilen hører jeg på podkast. Når jeg lager mat, hører jeg på radio.

Sist gang jeg husker det var totalt stille, var da jeg for noen år siden var med noen gruvearbeidere langt inn i en kullgruve på Svalbard. Vi satte oss ned. Skrudde av lyset på hjelmene våre.

Stillheten veide like mye som alle tonnene med fjell over oss. Det gikk ikke lang tid før vi skrudde på lyktene og begynte å prate igjen.

Det ble rett og slett for trykkende.

Stillhet som superkraft

Psykolog Olga Lehmann ved NTNU forsvarte tidligere i år sin doktorgrad om stillhet. Hun kaller stillhet for «en superkraft» et forstørrelsesglass som gjør det lettere å få øye på egne følelser.

Å være menneske er vanskelig. Men det blir vi først oppmerksomme på når det blir stille, sier Lehmann, som også arbeider i innovasjonsfirmaet Pracademy."

Kommentarer: Kloke ord fra psykologen,som blir nevnt her. At det er en slags "kraft" eller forstørrelsesglass som gjør det lettere å få øye på egne følelser. Eller med andre ord at en kommer mer i dialog med dypere sider av sine følelser,som ikke har blitt skikkelig møtt,kjent på eller bearbeidet. Mindfulness,yoga og meditasjon er stadig mer populært i dag og oppmerksomhet på kropp,sinn og hva som bor i ens dypere lag av følelser og tanker er jo naturlig emner å komme inn på her. Distrahering og undertrykke stillhet er lett å gjøre på ulike måter,som også artikkelforfatteren nevner hvordan han gjør det. Det er lett å undertrykke et ukjent farvann av sider ved seg selv som man kanskje ikke ønsker å akseptere. De mørke sidene i vårt sinn blir lett dekket over og ikke møtt på en naturlig måte. 

Det er lett å oppfordre folk til å be dem om å våge å møte slike følelser eller tanker,som ikke man ønsker å møte. En får heller stimulere dem til at de følger det som er naturlig for dem og så vil de kanskje etterhvert våge å kjenne på dem eller møte det stillheten rommer av muligheter. 
 

"Angsten i magen

Det var egentlig her hele min interesse for stillhet startet. Jeg fikk være med da seks innsatte skulle være stille i 21 dager i Halden fengsel. Målet var å gjøre dem til bedre mennesker.

Ingen som har vært med på dette og sonet straffen ferdig, har havnet i fengsel igjen. Både innsatte og ansatte i fengselet mener hemmeligheten er enkel:

Stillheten forandrer."

Kommentarer: Interessant forskning som man kan lese mer om i "stille i 21 dager i Halden fengsel". Å våge å møte(omfavne) stillhet kan føre til transformasjon helt klart om jeg skulle omformulere setningen "stillheten forandrer" til noe mer tydelig og klart. 
 

"Men det koster å møte seg selv. Tale er sølv, taushet er gull. Og gull er som kjent dyrere.

Vi kan ikke forvente gull uten å betale prisen for det, sier Lehmann.

Prisen er å møte angsten i magen, uvissheten i sjela og sår fra barndommen. Alt dette kommer frem når vi blir stille. Det er ikke så rart vi er redde, for vi har aldri lært om stillhet i barnehagen eller på skolen, sier han.

Og når søkte sist en bedrift etter en stille person? En som ikke gjør så mye ut av seg? Stillingsannonsene søker bare etter utadvendte mennesker.

Jeg mener likevel det er mulig å ha mer stillhet på jobben, og samtidig opprettholde effektiviteten, sier Lehmann.

Virkelig?

La oss oppsøke hjertet av Norges næringsliv. Der kan det umulig være stille.
(En kan lese mer om det i avsnittet om Inne på kontoret til skipsfart-giganten Wilhelmsen"

Kommentarer: Det er et uttrykk som kalles for mindre gjør mer. At en kan oppnå mer ved å gjøre mindre. Mer stillhet på jobben kan føre til mer kreativitet og at en bedrift er mer løsningsorientert vil jeg påstå. Frykten for det ukjente og noe man ikke har kontroll over er jo vanlig ubevisste faktorer her. Emnet Minste Motstands Vei har jeg skrevet en blogg om og en kan lese mer om her. 

"40 dager og 40 netter

Jeg tror stillhet er noe mange innerst inne ønsker seg, men som vi kanskje er litt redde for.

Det er Kjell Nyhus som sier dette, fengselsprest og en av dem som startet med stillhet som rehabilitering i Halden fengsel.

Nyhus befinner seg på hytta i Trollheimen når jeg ringer. For ett år siden tilbrakte han flere uker der alene. Det endte i boka «40 dager og 40 netter en fortelling om stillhet».

Det tok ikke lang tid før han merket stillheten på kroppen bokstavelig talt. Han skriver:

«Jeg ser bedre, hører bedre, lytter mer oppmerksomt og er mindre trøtt. Smaken kan jeg ikke si jeg merker noen forskjell på, men appetitten er dårligere. Litt rart kanskje.»

Stillheten er med på å skjerpe sansene. Nesten alle som har levd i stillhet over tid, merker dette. Jeg tror jeg aldri har følt meg så skjerpet og årvåken som på slutten av oppholdet på hytta, sier Nyhus.

Timene gikk med til vedhogging, turer, matlaging, meditasjon og skriving."

Kommentarer: Det er interessant å se nytten av når man takler stillhet og hva det fører til. Ordet oppmerksomhet og årvåkenhet er nevnt noen ganger her. En blir mer skjerpet og oppmerksom til å lytte mer til sin egen kropp og sitt sinn hva den trenger. Og hva andre mennesker rundt en trenger. En klarer lettere å følge sin egen livsvei og det vil gjøre en mer tilfreds og lykkelig. 

"En helt egen tanke

Men ikke all stillhet er av det gode. Stillheten kan også være vond. Mange forbinder den med ensomhet, som NRK Innafor skrev om i høst.

Det hendte at fengselspresten kjente på det samme.

Jeg hadde mange kvelder der jeg kjente på ensomhet og uro. Ikke alt som stiger opp innenfra er behagelig. Men hvem har sagt at verden bare skal være behagelig? Det er den virkeligheten vi lever i, og da må vi snakke sant om den.

Er det å være stille blitt en slags motkultur?

Ja, helt avgjort. Det ligger en slags protest i stillheten. En protest mot tesen om at det eneste meningsfulle i livet er å bade i det sosiale og alltid være tilgjengelig. Det gjør oss fort til uselvstendige mennesker som er livredde for å gå glipp av noe, sier han."

Kommentarer: Det er lett å tolke stillhet eller se på det samme som ensomhet. Men stillhet ser ingen forskjell på det å være ensom eller ikke. Vår subjektive oppfatning,holdning og erfaring er jo ulike her. Å våge å kjenne på ubehagelige følelser og tanker er noe mange ønsker å undertrykke. Nytten ved å møte disse "mørke" og ubehagelige sidene er at det ligger endel personlig vekst og transformasjon her om man bare hadde kjennskap til det. Men folk må jo granske,undersøke og møte på det som er i deres natur og det må en jo bare respektere. Vi er jo utstyrt med ulike "programmeringer" i vårt møte med verden inkludert oppfatninger,holdninger,verdier og dette med hva som er våre egenskaper. 

Frykten for å gå glipp av noe inkluderer media og nyheter er absolutt et noe å tenke over. Og se på hvorfor man tror det? Og gjør man egentlig det? Å være selektiv iforbindelse med informasjon og tilgjengelighet i fritiden krever også form for orden og selvdisiplin. Ha evnen til å sortere ut og organisere. En får mye igjen for å være bevisst på dette er min erfaring. Og ikke minst overskudd så lenge man ikke flykter fra verden. 

Gode råd også fra denne nevnte psykologen Olga Lehmann:

Psykologens råd for hverdagsstillhet

  • Det bedre å være stille 5-10 minutter hver dag enn å være helt stille to dager hvert år.
  • Prøv å finne et stille sted der du kan være for deg selv. Skap deg gjerne et ritual, som å drikke en kopp te i stillhet om morgenen.
  • Når du snakker med en venn eller en kollega, forsøk å være stille og lytte i ett minutt lenger enn du pleier før du kommenterer.
  • Skru av radioen eller dropp hodetelefonene neste gang du kjører bil eller tar kollektivt.
  • Skriv dagbok. På den måten blir du mer oppmerksom på deg selv
UvLfhxlpwVA
En video om forskning på stillhet i hverdagen av Olga Lehmann 

Stillhet har ikke noe problemer med ignorans
Meningen med å holde oppmerksomheten stødig på Selvet er å løse opp ignorans. Hvis vi anvender Hvem er jeg?-ideen så kommer vi opp med et interessant spørsmål: Hvem er det som holder på oppmerksomheten om hva? Er det noe annet enn Selvet som mediterer på Selvet? Eller hvis vi formulerer vår gransking når det gjelder kunnskapsmidler så trenger vi å spørre oss hvordan Selvet er kjent. Kunnskap av det av noe annet enn det kan ikke være opplysthet, siden vi har ikke-dualitet faktorer, et subjekt og og et objekt. 

Når kunnskap eller realisering tar plass ser vi at det er Selvet som tilsynelatende mediterer på Selvet. I virkeligheten eksisterer ikke meditasjon,fordi selvet er ikke-dualitet. At Selvet mediterer på Selvet er ganske enkelt språket av erfaring,som gir seg ut for å være kunnskap. 

Når diskrimineringen mellom Selv og ikke-Selv ødelegger egoets tro om det å være atskilt, tar Selv-realisering sted og praksisen av meditasjon blir meditasjonsnivå,uanstrengt bevissthet. Når tiden går, så beveger diskrimineringen seg fra forreste del til bakgrunnen av sinnet hvor det opererer kontinuerlig og uanstrengt for å holde sinnet fredfullt og lykkelig. En situasjon som er lik kunnskapen av ens navn,som ikke konstant opererer i bevisste sinnet,men dukker opp i bevissthet ved et øyeblikks varsel skulle behovet dukke opp.

Overgangen fra erfaringen av Selvet til kunnskapen "Jeg er Selvet" er forsikret når Selv-Realisering finner sted - selv om det kan ta tid før sporene av dualistisk tankegang visner bort. Som den rensete,granskende subtil kroppen(ego-sinn-intellekt) ser innover på Selvet og kontinuerlig diskriminerer mellom Selvet og Ikke-Selvet. Og en dag uten fanfare så vil et veldig subtil skifte i visjonen inntreffe og den mediterende realiserer at han eller hun ikke lenger mediterer på Selvet,men har "blitt" Selvet,som observerer den tilsynelatende mediterende. Vi er meditasjon i seg selv - vi er Selvet som er et vitne eller observerer den tilsynelatende personen/individet som mediterer

Selv-kunnskap er ikke intellektuelt,som nevnt tidligere. Opplysthet er nyttesløst hvis det ikke etableres tanken i intellektet: "Jeg er grenseløs bevissthet", fordi Selvet fungerer gjennom intellektet i denne verden. Hvis jeg erfarer grenseløshet på et dypere eller transcenderende nivå og har ingen intellekt til å fatte med så vil bare erfaringen tjene å provosere en konflikt inni meg. 

Swami Dayananda gav en veldig klar undervisning om stillhet - som er: Stillhet motsetter seg ikke ignoransStillhet vil ikke lære deg og vil aldri fjerne ignorans av din sanne natur. Mens stillhet er en god måte å beskrive sattva (den mest subtile manifesteringen av sat...bevissthet),som er sann sinnsnatur når det er klart og ikke forurenset av rajas og tamas. Likevel siden stillhet ikke er bevisst, så kan den ikke bli kombinert med bevissthet,fordi det er mithya(verden - foranderlig) og bevissthet er satya(uforanderlig). 

Stillhet er ikke bevissthet/selv. Og som med "rom" så er det likevel en god metafor for bevissthet/selv. Den gjennomtrenger alt i verden. 

Moksa er ikke stillhet nødvendigvis. Stillhet er et objekt,som viser seg tilsynelatende inni bevissthet. Moksa er bevissthetens natur i seg selv.  
For å lese mer om Meditasjon og Selv-Kunnskap er denne bloggen verdt å få med seg. 

Stillhet Er Ikke Selvet
Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker).

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verden, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg mennesker med endel behov/begjær. 
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

Bevissthetens refleksjon er ikke bevisst. Det er en refleksjon og kjent av deg. Sinnets sanne natur er
sattva, skjult fra oss når rajas og tamas dominerer sinnet


Å oppnå sinnsro innebærer å bringe rajas og tamas i balanse med sattva med andre ord å mestre gunas. Sattva,som stillhet, er et objekt kjent av deg, men det er guna springbrettet til moksa(frigjøring). Selv-kunnskap vil ikke oppnås i et støyende,utadvendt eller sløvt sinn som er dominert av rajas og tamas. Slik at fordelen av å holde seg i stillhet(som betyr sattva) er enormt for granskeren.

Imidlertidig, husk at frigjøring er evnen til å diskriminere bevissthet,deg fra objektene som viser seg i deg hele tiden. Definisjonen av et objekt er noe annet enn deg. Hvordan har du kjennskap til stillhet eller sattva? Hvis du vet noe, så kan det ikke være deg, som jeg har nevnt tidligere. Du er den som har kjennskap til stillhet og sattva. Sattva er eiendommen av et stille sinn, men selvet har ingen eiendeler. Det er trigunaatita bakenfor gunas og er også bakenfor stillhet. 

Å oppnå et fredfult(sattva) sinn krever at en renser sinnet for overdreven bruk av rajas og tamas. Når det gjør det, vil selvets refleksjon bli erfart i et rent,fredfullt sinn. Selv om det er viktig å oppnå hovedsakelig et fredfullt sinn og låse seg i stillhet, er det viktig å huske at selvet er erfart hele tiden(det er alt vi erfarer) uansett hva som skjer i sinnet eller i dets miljø. Faren her er å tro at du kan bare erfare selvet hvis du er i stillhet, som definitivt ikke er sant. Det hjelper sinnet å være i stillhet,men selv-kunnskap er ikke avhengig av den. Stillheten er ikke motsetning til ignorans. Den vil ikke frigjøre fra dens preging, men bare hjelpe å se og forstå den. 

Alt i eksistensen krever en tanke til å bevise dens eksistens, unntatt ren eksistens. Det er selv-innlysende bevissthet som er tilgjengelig for erfaring gjennom stillhet. Men selvet er selv-avslørende. Persepsjon er ikke krevd for å bevise at du er bevisst eller at du eksisterer. Du,selvet,er selv-innlysende bevissthet og du driver persepsjon, slik at den er forut og uavhengig av den. Du opplyser tilstedeværelsen og fraværet av ethvert objekt, inkludert stillhet. Fordi selvet er alltid tilstedeværende og selv-avslørende, kan den bli kjent hvorvidt sinnet er inaktiv og stille eller støyende og aktiv. Det er vitne av stillheten, tomt eller travelt og aktiv sinn. Du trenger ingen død eller stille sinn for frigjøring. Alt som trengs er et kunnskapsmiddel som er i stand til å fjerne ignorans.


Å Sitte I Stillhet
Hvem er det som har kjennskap til stillheten? Hvem er det som ønsker å utforske stillheten? Hva er det å utforske i stillhet og hva menes med stillheten? Hvis du bruker stillhet som en metafor for deg,bevissthet, har den begrensninger og må bli riktig utfoldet.

Den sanne virkelighetsnaturen er ikke-dualitet(forkortes av og til ikke-dual), som du må ha kjennskap til, og det er to virkelighetsordener: Den virkelige(satya) eller det som alltid er tilstede og uforanderlig, og mithya,som ikke er alltid tilstede og forandrer seg alltid. Mithya(Subtil kroppen,som vil si ego,sinn(følelser) og intellekt og alle objektene,subtile og grove) dukker opp fra og er avhengig av satya for å eksisterer,men satya er forut til alt og er ikke avhengig av noe for å eksistere. Du kan lese mer om to virkelighetsordener her i denne bloggen. 

Granskere blir oppmuntret til å sette av tid for kontemplasjon og stillhet,fordi det er et hjelpemiddel til selv-gransking, men verken stillhet eller meditasjon erstatter selv-gransking. Å erfare stillhet er å erfare selvets refleksjon i et stille sinn,men refleksjonen(objektet) er ikke det samme som årsaken(subjektet). Refleksjonen er selvet, men selvet er ikke refleksjonen. Objektet kan ikke ha kjennskap til subjektet, fordi subjektet er det som har kjennskap til alle objekter. Kjenner refleksjonen i speilet deg? Du vet at refleksjonen i speilet er deg, men du er ikke den. Hvis du vet noe, kan det ikke være deg eller kan det? Moksa(Frihet fra å identifisere med objekter) er evnen til å diskriminere deg,bevissthet,fra objektene som viser seg i deg, hele tiden, og stillhet viser seg i deg, slik at du kan ikke være i stillhet. Stillhet er i deg. Sinnet,eller subtil kroppen, kan være fredfull, og erfarer stillhet som dens sanne natur, men som nevnt ovenfor, er du er den som har kjennskap til sinnet, slik at du også er den som har kjennskap til sinnstilstanden den er i. Bevissthet er ikke en tilstand, men den som kjenner til alle tilstander. Og hvorvidt eller ikke sinnet er i stillhet, deg, som bevissthet, er umodifisert av stillhet eller mangel på den. 

Swami Dayananda underviste Ny Vedanta inntil han ble korrigert av Swami Tarananda, som forklarte ham at Ny Vedanta ikke gjorde en skikkelig forskjell mellom erfaring og kunnskap. Den erfarende entitet(individ), erfarer alltid og vil fortsatt gjøre det helt til kroppen dør. Ingen erfaring kan ta plass uten bevissthet, men det ikke-erfarende vitne, bevissthet, erfarer aldri noe. Det er alltid vitnet av den erfarende entiteten. Alle erfaringer, slik som erfaringen stillhet, tar plass i tid og slutter. Når erfaringen slutter, er personen med alle deres preging fortsatt her. Den eneste måten å forstå sinnets natur er å gjøre om bindende programmeringer/tendenser til ikke-bindende og negere(fjerne i likningen) handleren(diskriminere objektene fra subjektet) er Vedanta.

Vedanta er en fullstendig og gyldig undervisning som gradvis og metodisk ødelegger sansen av handleren og fjerner ignorans fra sinnet. Ingenting annet har kraften til å gjøre dette. Mange mediterende sitter fast i å tro at stillheten er det endelige målet, som vil på en eller annen magisk måte levere frigjøring. Men den kan ikke gjøre det. Ingen yoga eller handling gjort av en bengrenset entitet vil produsere et grenseløst resultat, selv ikke det å være i stillhet. Bare selv-gransking, eller kunnkapens yoga, er i stand til å produsere et grenseløst resultat,som er frigjøring. 

Du kan lese mer om 9 trinn til Selv-gransking - hva det går ut på her sånn. 


Å granske nøye sitater og undervisning fra Ramana Maharshi om emnet Stillhet
Det er et velkjent sitat fra Ramana Maharshi,som kan lett misforstås om man ikke forstår at han viser til stillhet som en metafor som selvet. Og noen tar det rent bokstavelig og jakter på Den Store Stillheten,som skal frigjøre en fra lidelser og bindinger i verden psykologisk sett. Men det blir en evig jakt,som de aldri vil oppnå,fordi den vil aldri vare. De vil alltid falle ut av den "tilstanden".  På norsk står det:

"Stillhet er sannhet. Stillhet er lykksalighet. Stillhet er fred. Og derfor er Stillhet Selvet. "

Jeg har forklart noe av forvirringen rundt Maharshi sine sitater i denne bloggen,som heter Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya - Adi Shankaracharya.

Når man analyserer hva stillhet egentlig handler om så er det ikke rart at det kan misforstås hva det er. Selvet har ingen attributter og derfor er stillhet,som er en sattvic attributt,ikke noe som har egentlig med selvet å gjøre. Det har vi forklart mer nøye ovenfor spesielt i emnet Å Sitte i Stillhet. 

STILLHET MOT ORD
Vedanta lærer:Ditt argument om at stillhet(ikke-sinn), ikke ord, er læreren:
1. Da antar man at granskeren lytter til ikke-sinn:
2. Da antar man at ikke-sinn har et problem med ignorans, som den ikke gjør.
3. Da antar man at granskeren er i stand til å assimilere ikke-sinns undervisning hvis det finnes en,som det ikke gjør.
4. Da antar man at kontakten med ikke-sinn er overlegen til et gyldig selv-kunnskapsmiddel, med andre ord Vedanta, som det ikke er.
Kontakt med ikke-sinn kan være til hjelp eller skade avhengig av kunnskapen eller ignoransen som opereres i granskerens sinn når gitte kontakt skjer. Det er ingen garanti at granskeren vil ha samme grad av objektivitet som Ramana og tolke betydningen av ikke-sinn på en måte at det fjerner (negerer) individet som hovedidentiteten, og avslører selvet til å være ens essensielle identitet.

Du kan ikke være i direkte kontakt med selvet,fordi du er selvet. Du kan bare være i kontakt,som et tilsynelatende selv, eller individ. Men om en antar at din påstand er riktig, hvilke verdier skal opplyse deg tolkningen av undervisningen?
Hvis du jakter frigjøring i en stillhetserfaring, vet du åpenbart ikke hvem du er,fordi du er selvet og hvis du er selvet ville du ikke prøve å kontakte degselv ved å sitte i stillhet. Du er stillhet. Sitte i stillhet kan være til hjelp eller skade avhengig av hvordan den er forstått. 

Maharshi-tilhenger: På en eller annen måte tror jeg ikke du som vedanta lærer ville akseptere ordløs kunnskap. 

Vedanta lærer: Prøver du virkelig å forstå erfarings- og kunnskapsargumentet stillhet mot ord, frigjøring, eller prøver du å overbevise meg om at jeg ikke burde undervise? Det er ganske rart at du prøver så hardt å bevise at jeg tar feil. Diskusjonen er med Vedanta og ikke personen,som underviser Vedanta. Personen er verken opplyst eller uopplyst. Han er bare et objekt som viser seg i meg,bevissthet. 

Maharshi-tilhenger: Jeg er uenig. 

Vedanta lærer: Du er fri til å være uenig så mye du vil. Jeg krangler ikke,fordi jeg har ingen mening om dette emne. Jeg underviser bare Vedana. Du virker å være en Ramana bhakta(hengiven eller tilhenger) og har problemer med Vedanta,fordi de tror at det på en eller annen måte motsier Ramana sine beretninger om kunnskap og erfaring. Det gjør ikke det. Den klargjør den.

Jeg har bare kjærlighet og respekt for Ramana. 

Vedanta sampradaya-tradisjonen har ikke noe problemer med Ramana sin frigjøring. Faktum er at Upadesa Saram(Vi kan ikke bli hvem vi er er tittelen), som du kan få kjøpt her, er i samsvar som Upanishadstatus. Dessuten var ikke Ramana en lærer. Han sa det selv. Han snakket med hvem som helst som var foran han,som hadde ulik forståelse. Og det er tilsynelatende motstridende beretninger i hans undervisning. Beretninger gjort til forskjellige tider til forskjellige mennesker, betyr ikke at personen som ytret dem ikke visste hvem han eller hun er. Det betyr heller ikke at beretningene er usanne, gitt i sammenheng. Men når du setter dem sammen ser de ut til å motsi hverandre. Det bør være en måte å løse opp de tilsynelatende motsigelsene. Ramana sine tilsynelatende motstridende beretninger er ord av en jnani(frigjort person), som kan bli avklart med referanse til Vedanta sine undervisninger. Mange mennesker er forvirret av Ramana sine beretninger, ikke fordi Ramana var forvirret.
 

Ramana snakket sant, direkte. Han underviste ikke. Undervisningen er systematisk. Den bruker en logikk,som overgår individets erfaringer. Senere fant mennesker opp ideen om at han var undervisningen. Undervisningen er ikke ment å være tolket utifra ens egne trosysstemer. De må bli forstått som de er. Vedanta sine ord etablerer ikke-dualitets visjonen i sinnet og setter selvet fri av tilsynelatende ignorans. De er det store bildets virkelighetsoppfatning.

Kanskje du har lest noen beretninger jeg skrev om Ramana sine ord uten å verdsette Vedanta og antok at jeg kritiserte Ramana. Hvis du har hengivenhet for Ramana og/eller andre lærere, er det veldig bra. Det finnes selv-villedete guruer og Ramana var ikke en av dem. Men mange mennesker, tror at deres guru er deres eneste virkelige guru og tankene som ser ut til å motsi deres tolkninger av deres guru sine ord er feil.
 

Meninger er ubrukelige ting, spesielt når de blir latet,som det er kunnskap. Hvis du ønsker å krangle om dette poenget om stillhet mot ord insisterer jeg på at du leser boka, Erfaring og Kunnskap. Kort forklart handler den boka om:
Direkte Erfaring av Deg er Direkte Kunnskap av Deg
Hvis virkelighet er ikke-dual eksistens som Upanishads hevder, er det ingen forskjell mellom erfaring og kunnskap. For eksempel,hvis du ser et tre kjenner du treet. Hvis dette stemmer, hvorfor blir dualister så irriterte når vi sier at moksa(frigjøring) er selv-kunnskap? Fordi faktumet negerer(fjerner) sansen av handleren.
Sansen av Handleren er troen på at jeg er en agent skjenket med handlingsinstrumenter. Når du tror du er en handler, tror du at verden som du handler i er noe annet enn deg. Du tror at ved å handle kan du få noe du ikke har. Men når du går for et spesifikk resultat, vet du ikke at resultatet du vil ha er deg. Hvorfor er resultater deg? Fordi du vil ikke ha objektet for dens egen skyld, du vil ha det for lykke den bringer. Og du vet ikke at lykke du føler når du får objektet er bare deg som erfarer deg selv. Når du begynner å søke opplysthet, blir du fortalt at det er en erfaring,som du ikke har. Og du gjør en del handlinger for å få den. Men du får den aldri, fordi du har den allerede. Du har den fordi du er den. 

Vanligvis etter flere år hører du istedenfor å søke etter erfaring burde du søke etter kunnskap,fordi du er hva du søker etter. Og det irriterer deg fordi det er veldig hardt å akseptere faktumet at du har blitt villedet. Du har bygget en identitet basert på dine spirituelle handlinger. Å akseptere dette faktum betyr ikke at du opphører å bli en handler. Det betyr at du omdanner begjæret for erfaring til et begjær for kunnskap og du gjør handlinger som fjerner hindringer til å sette pris på deg selv som ikke-dual eksistens/bevissthet.

På denne måten oppdager du at du har alltid erfart deg selv, og du kan ikke gjøre en stor historie om den oppdagelsen,fordi du har ikke oppnådd det i det hele tatt, du mistet enkelt og greit ignorans. Direkte erfaring av deg er ikke en diskret erfaring av deg. Direkte erfaring er direkte kunnskap av deg. Mennesker er lett villedet av det direkte erfaringsargumentet,fordi først og fremst er de handlere, og ikke granskere, og for det andre fordi de tror kunnskap er bare intellektuelt. All kunnskap er intellektuelt,fordi det tar plass i intellektet. Denne erklæringen at du trenger en direkte erfaring av selvet for moksa(frigjøring) er utelukkende en intellektuell konklusjon. Er det egentlig kunnskap? Det er ikke kunnskap om man ser det i lys av Vedantaundervisningene. Det er basert på tanken om at virkelighet er en dualitet.

Hvorfor Vedanta blir sett på som et ordspeil,som fjerner ignorans om hvem du er kan du lese mer om her i denne bloggen. 

Kommentarer tilslutt:  Stillhet er et formidabelt sensitivt emne i den spirituelle verden spesielt her i Vesten. Det er mange meninger og oppfatninger om den. Det viktigste er at en følger det en naturlig skal gjøre og det jeg presenterer må en undersøke og granske selv ha noe for seg. En kan ha nytte av stillhet på ulike måter,som en har presentert i denne bloggen og helt sikkert andre steder. 

business, media, future technology, information and people concept - close up of woman in eyeglasses with virtual screen projection pointing finger to earpiece
KILDER:
Esatsangs:
1. Silence Is Not The Self - Sundari Swartz
2. Silence Versus Words - James Swartz
3. Sitting In Silence - Sundari Swartz
4. The Knower of The Silence - Sundari Swartz
5. The Great Silence Is Known By You - James Swartz
6. Ramana and The No-Thought State - Rory Mackay
7. What Happened To Silence - James Swartz

Artikler:
1. Silence in spite of thoughts - Swami Dayananda

Blogger som er nyttig å få med seg om man er mer nysgjerrig på å forstå Vedanta metodikken:
Vedanta for Nybegynnere - Introduksjon

De Fem Slirene - En metode i Vedanta

DE FEM SLIRENE - EN METODE I VEDANTA


De Fem Slirene
De tre kroppene er ofte referert som lagene eller slirene,som vi kan tolke som at de gjemmer eller dekker over selvet. Faktumet er at selvet er selv-åpenbaring og kan ikke bli dekket over av noe, men tilknytning til tanker, følelser og kroppslige fornemmelser fører til at vi holder på disse og ikke selvet. Selv om jeg ikke kan lese ordene på denne siden uten å oppleve siden, fokuset på ordene får meg bort fra å sette pris på tilstedeværelsen til siden. For å ha kjennskap til bakgrunnen av mine opplevelser ,persepsjoner,fornemmelser,tanker og følelser, trenger jeg å bli separert fra den. Diskriminering er ikke en opplevende separasjon av subjektet fra objektene. Selvet kan ikke bli fjernet fra kroppene ,fordi det var ikke inni dem i utgangspunktet,selv om ofte når selvet er realisert så føles det som om du er ute av kroppen ,fordi vi er så dypt vant å ta den fysiske kroppen som vår referansepunkt. Det diskriminerende skifte er ren forståelse og produserer et positivt resultat hver gang ikke-selvet blir avvist. Faktumet er at kroppene er i selvet,på den måten de er innenfor rekkevidden av bevissthet,ikke utenfor den,selv om de viser seg som objekter.

Diskriminering er ikke utelukkende intellektuell,som noen hevder; Den påvirker jivas opplevelse av livet. Men ironisk sett den virker bare hvis objekter som er opplevd er forkastet. For å forkaste opplevelse, så må du ha opplevd nok av livet fra samsaric sinntilstand til å ha blitt desillusjonert med jakten på opplevelse. Forkastet opplevelse er ikke ikke-eksisterende opplevelse. Det er å kunne vite at opplevelse er ikke reell med mindre det er sett på som selvet. Hvis du fortsatt har tvil om ørkesløs jag etter fullkommenhet i samsara så virker ikke diskriminering. Men hvis du er fri fra tvil på dette debattemne så virker diskriminering.

Negering(forkaste) antydet gjennom diskriminering er heller ikke intellektuelt. Å holde fast på at et objekt ikke er reellt er bare et forberedende steg. Du må faktisk avslå å tillate vasanas dytte eller dra deg inn i opplevelser helt til de er presentert som ikke-bindende. Du vet helt sikkert hvem du er og hvem du ikke er,men dine bindende vasanas gjør det ikke. Og selv om de gjorde det så vil de ikke forsvinne av seg selv. Du må fjerne dem med analyse hvis du vil at tilsynelatende individet som viser seg være lykkelig. Du kan være opplyst og ha en ulykkelig jiva, men hva er poenget? Det er ikke noe intellektuelt med det. Diskriminering har kvantifiserbar opplevende resultater. Det er en porsjon smerte ,fordi du står imot begjær/ønske hver gang du forkaster ikke-selvet, da vil fred og lykke/glede følge.

Å praktisere diskriminering ,observerer du objektivt ustanselig tankestrøm(og følelser den produserer),som til stadighet dukker opp fra Kausalkroppen og avgjør virkning av identifikasjon med det har på livet ditt. Når analysen fortsetter så kan ikke ignorans støtte seg selv,usunne mønstre forsvinner og sinnet blir i økende grad rolig. Samsvarende observasjon av innholdet i Subtilkroppen vil etter hvert avsløre den sanne obervatøren,bevissthet. I virkeligheten er ikke observasjon en handling. Det er hva en er. Likevel så trenger jiva å imitere selvet og diskriminere hele tiden til bindingen med ikke-selvet er ødelagt. Husk, jiva er selvet pluss Subtilkroppen så når Subtilkroppen er forkastet da åpenbarer alltid den frie naturen av selvet seg.

Vi har tidligere definert objekter,som annet enn subjektet,bevissthet. De fem slirene (pancha kosa prakriya) lister opp objektene på en logisk måte. Den sier at inni de fysiske slirene er vital slire; inni vital slire er mental-slire; inni mental-laget er intellekt-slire(eller agent slire), og inni det er det lykksalighets/blissslire eller nytelsesslire. Rekkefølgen med den ene etter den andre dekker tilsynelatende selvet som slire når vi tenker på en løk hvor kjernen blir gjemt av ulike slire.(lag)

1. Den fysiske slire (anamayakosa) er produsert fra frøet og blodet av foreldrene, er laget av mat og utvikler seg av mat alene. Det er ikke selvet,fordi det eksisterer ikke før fødselen eller etter døden. Siden kroppen ikke eksisterte i forrige fødsel så kunne det ikke produsere denne fødselen og da ville det være en virkning uten en årsak. Det er umulig å ha en virkning uten årsak. Med mindre det eksisterer i en fødsel i fremtiden så kan den ikke nyte handlingenes resultater akkumulert i denne fødselen,som betyr at en person kan lide og en annen nyte karmaen til en annen,som ikke er mulig. Det er i en flytende tilstand og er et kjent objekt.

2. De fysiologiske systemer, vitale luftveier slire(pranamayakosa),gjennomtrenger kroppen og gir kraft og bevegelse til oppfatningsevnen og aktive sanser. Det er ikke selvet fordi det er ikke bevisst og er i konstant flyt/endring og er et kjent objekt.

3. Den følelsesmessig slire(manomayakosa) skaper ideer om jeg og mitt iforhold til kroppen, bolig og avkom. Det er ikke selvet fordi den har ønsker/begjær, blir beveget av nytelse og smerte,gjenstand for vrangforestillinger, er uberegnelig og er et kjent objekt. Dette laget vender seg utover. Den lyser opp den fysiske verdenen gjennom sansene. Den samler sansedata og presenterer det til intellektet. Den tviler og produserer emosjoner følelser.

4. Intellektet (vignanamayakosa) er refleksjonen av ren bevissthet og gjennomtrenger hele kroppen opp til tuppen av fingrene og tær i våken tilstand ,men forsvinner i dyp søvn, er kjent som intellekt-laget. Den er bevisst på seg selv, den subjektive verdenen. Den tenker, husker,tror,forestiller seg,skaper avgjørelser og gir ordre. Det er heller ikke selvet,fordi det er et kjent objekt og endrer seg.

Slire 3 og 4 er kjent som Subtilkroppen eller Antakarana,det indre redskapet. Det er et redskap av handling og nytelse. Derfor blir den kalt for handleren(karta) og nyteren(bhokta).

5. Lykksalighets/bliss slire(anandamayakosa). Når subtilkroppen får det den vil ha,da trekker den seg innover og fanger opp refleksjonen av lykksaligheten av bevisstheten og smelter sammen i bevisst søvn. Dette er kjent som lykksalighet-slire. Dette laget kan ikke være selvet,fordi den er midlertidig og er et kjent objekt. Lykksaligheten som reflekteres i lykksalighets-sliren er evig, uforandret bevissthet.

Disse fem slirene gjør greie for alle jiva sine opplevelser. Hver av dem er identifisert med spesielle signatur tanker. For eksempel,det er ikke en person i eksistensen ,som ikke har tenkt eller sagt: Jeg gikk til X. Hvorfor er det et uttrykk av selv-ignorans? Fordi jeget, bevissthet selvet har ingen føtter og er overalt så den kan ikke gå noen steder. Hva ville være riktig setning? Jeg observerte at kroppen gikk. Hvis du sier at jeg er sulten og tørst så har du forvirret jeget med vital luftveielaget. Den er ansvarlig for sult og tørst. Hvis du sier jeg er glad eller trist,så har du eid fornemmelser som ikke tilhører selvet og du er identifisert med følelsesmessige-laget. Selvet er fri for følelser. Hvis du sier ,jeg tenker eller jeg velger så er du identifisert med intellekt-laget. Selvet er fri for tanker. Tilslutt,hvis du sier ,jeg føler meg bra så er du identifisert med bliss/lykksalighets-sliren.

I hvert eksempel ,jeg,bevissthet,har forvirret seg selv med et bestemt slire av opplevelser. Når du oppdager degselv i å identifisere med en bestemt opplevelseen tanke, følelse eller handling..så burde tenke . Dette er ikke meg. Det er et objekt kjent av meg. Den er ikke reell fordi det forandrer seg. Jeg er den som kjenner til dette objektet/opplevelsen. På den måten separerer du jeg fra objektet som viser seg i hvert øyeblikk. Da vender du din oppmerksomhet til bevissthet.

Åpenbaringer er opplevelser som vanligvis separerer jeget fra objektene og resulterer i en slags sans av frihet. Men,fordi opplevelsen(erfaringen) er i et område av tid,hvor opplevelser ikke varer. Når opplevelsen slutter, så er jeget forbundet med et objekt og lidelsen gjennopptas. Det er klart at lidelse kommer tilbake fordi ønsket/begjæret om å repetere opplevelsen dukker opp med en gang. Faktumet er at ignorans ofte viser seg under en åpenbaring iform av at ønske om å nyte opplevelsen permanent. Åpenbaringer ødelegger ikke selv ignorans og identifisering med objekter på permanent basis; de gir bare midlertidig lettelse. Bare iherdig hardt arbeid av selv-kunnskap til ignorans ,som manifesterer seg i Subtilkroppen vil utrydde ignorans. Det er feilaktig å tro at opplysthet er en slags tidløs opplevelse ,men lengsel etter spirituelle opplevelser er bare opplevelser av bliss/lykksalighetsslire,som er innenfor tid og rom.

 

 


 


 











 

Vedanta for Nybegynnere - Introduksjon

VEDANTA FOR NYBEGYNNERE - INTRODUKSJON

Ny Til Ikke-Dualitet?

En Grunnleggende Ordliste
Isvara Det upersonlige makrokosmiske sinnet, kreative prinsippet, universelle feltet, som vitenskap kaller for nullpunktsenergi og religionen har personalisert og tilbedt, kalt for Gud. Det blir også kalt for Det Totale Sinnet.
Maya Prinsippet som betjener eksistensfeltet, villeder mennesker til å tro at deres kropp-sinn verktøy er separert fra alt, begrenset og krever objekter til å fullføre dem. Det er også kalt for ignorans.
Jiva Individet, identifisert med kropp-sinn verktøyet.
Gunas De tre grunnleggende programmene som driver universalfeltet: Kraften til å proijsere, kraften til å benekte og kraften til å avsløre.
Samsara Troen på at virkelighet er en dualitet, som er årsaken til all lidelse.
Jagat Objektenes verden, alt i skapelsen. 

Vedanta er kalt for ikke-dualitetsvitenskapen(bevissthetsvitenskapen). Det er ikke en religion eller en filosofi og det er ikke basert på hvilken som helt person eller en persons tro eller meninger. Det er derfor kalt et uavhengig og gyldig selv-kunnskapsmiddel, som betyr at det står alene og er basert på ren logikk. Alt den lærer har blitt utarbeidet over tusener av år av tusener av rishis(vise mennesker) som har brukt denne logikken. Den har ikke virkelige forfattere, selv om mange tekster er undertegnet av forskjellige mennesker. Imidlertidig, det er ikke deres ord fordi denne kunnskapen kommer ikke fra menneskesinnet: Ingen har funnet opp vedanta. Logikken ble avslørt av bevissthet til menneskesinnene,som var i stand til å høre det og forberedt til å forstå det. Det er en bevist og testet metodikk og kan ikke bli argumentert med fordi det er bare logikken av din ugranskete erfaring. Ordet Vedanta betyr kunnskapen som slutter søken for kunnskap. Vedanta er om den sanne virkelighetsnaturen og dets grunnleggende prinsipp er at bare kunnskap, ikke erfaring, kan frigjøre deg av dine feilaktige tro på hvem du tror du er. 

Vedanta beviser ganske åpenlyst at virkelighet er basert på ikke-dualitet, og ikke dualitet.
Den finner ut definitivt om subjekt-objekt skillet, og avslører at det er bare et prinsipp som opererer her, ikke to. Det ene prinsippet er bevissthet, som også er referert som selvet, hvor alt ,som betyr alle objekter oppstår fra. Vitenskap er ikke langt unna å bevise dette prinsippet til å være sant, selv om den er fortsatt ikke er bredt akseptert. Det er den rareste tingen,fordi det er den mest åpenbare tingen som finnes. Er det ikke innlysende at du er bevisst? Har det noen gang vært en tid når du ikke har vært bevisst? Hvis det var mulig, ville du ha vært her for å vite at du ikke var bevisst, ville du ikke? Eller ville kroppen være 2 meter under bakken. Hvem er det som vet hva du tenker,føler og gjør hele tiden? Har det ikke skjedd deg at det er noe som opererer i deg,som kjenner deg? Det stille vitnet, som Vedanta kaller for ikke-erfarende vitne, er bevissthet, din sanne natur. Den erfarer ikke, den vet at du erfarer hele tiden, og uten den ville ikke den personen du tror du er erfare noe.

Hvem er du egentlig? Hvem du virkelig er gjenstår etter døden,fordi bevissthet var aldri født og dør aldri. Den er i forkant til alt


De fleste mennesker er totalt identifisert med deres kropper, deres tanker,følelser og handlinger. Å antyde noe annet er absurd. Vedanta sier at denne ignorans er kalt for samsara, et Sanskrit ord som betyr troen på at virkelighet er en dualitet. Ignorans betyr ikke dum, det betyr fravær av kunnskap om din sanne natur som grenseløs, uforanderlig, hel og fullstendig,ikke-dual, handlingsløs bevissthet. Denne ignorans er årsaken til all lidelse,fordi mennesker som er hypnotisert av dualitet jakter objekter til å fullføre seg selv. Og ingen objekter kan gjøre jobben,fordi selv om de kan levere midlertidig lindring fra begjær, hva enn det er, gleden de leverer varer ikke.

Ganske snart jakter du et annet objekt forgjeves om håp at den vil virkelig gjøre jobben! Det trengs ingen rakettforsker til å realisere at dette ikke fungerer. Bare se rundt, se på mennesker som fortvilet jakter ting, forhold,penger,status,sikkerhet,komfort, nytelse,avledning, hva som helst. Kan en oppnå varig lykke gjennom objekter? Selv om du finner kjærligheten i ditt liv, for eksempel, og dere elsker genuint hverandre for resten av deres liv, vil en av dere dø først. Hvor er lykken da? Og hvis du vinner lotteriet og kan ha hva som helst objekt ditt hjerte begjærer, er det en garanti for lykke? For det meste er det en garanti av det mostatte: binding og lidelse. 

Det er midlertidig glede i objektet, men ingen varig glede(lykke). Lykken som kommer fra å oppnå objektet kommer fordi begjærets press, av jaktingen, er midlertidig bremset, og det ser ut til at lykken kommer fra objektet. Men den gjør aldri det. Å bruke logikk, hvis det var sant at objektene var virkelig lykkekilden, ville det samme objektet ha gitt samme glede til alle, men det er klart at de ikke gjør det. Se på det åpenbare, som forholdene og penger. Gjør disse to tingene alle lykkelige? Hm det er ganske åpenbart at det ikke er tilfellet eller hva?

Hvor kommer gleden fra? Vedanta sier at gleden bare kommer fra deg,bevissthet, selvet. Du er gleden(lykken): Det er ikke noe du kan oppnå eller miste, det er din sanne natur. 

Men dualitet(Vedanta kaller det også for maya) har lurt deg til å tro at du er liten,utilstrekkelig og begrenset, du får gjøre ditt beste til å få alle objekter eller du vil aldri bli lykkelig! Virker det? Er det bevis som støtter troen på at objekter virkelig er kapabel til å gjøre deg lykkelig? Hvor lenge varer lykke? Den forsvinner alltid, som er tingen. Det er ikke varig lykke eller sikkerhet eller glede. Den er midlertidig.

Hvordan skal en finne varig lykke, noe som ingen kan gi deg eller ta fra deg? Ved å realisere din sanne natur, hvem du virkelig er. Hva alle jakter etter er virkelig seg selv: selvet.

Dette er frigjøringsreisen, frihet fra feilaktig oppfatning om hvem du virkelig er. Vedanta er billetten til frigjøring. 

Hvordan Undervise det Grunnleggende i Vedanta
Student: En venn har spurt meg om å gi et to eller firetimers foredrag om Advaita Vedanta for hennes yogalærer trening,som hun leder. Jeg vurderte å ta med Tattva Bodha som en tekst. Det er kort tid og kanskje det er mer generell introduksjon i karma yoga,satya(virkelig)-mithya(tilsynelatende virkelig) osv ville være bedre. Noen råd ville jeg satt pris på.

Vedanta lærer: Tattva Bodh er en veldig bra introduksjonstekst siden den forklarer terminologier brukt i Vedanta ganske bra. For et kort foredrag, ville jeg gjøre en rask intro med Det Store Bildet, hovedpunktene(se nedenfor).

Det bør inkludere en liten historie om Vedanta, hva det er og hva det ikke er, hvorfor det ikke er et trossystem, hvorfor det krever kvalifikasjoner, hvorfor det er en gradvis undervisningsmetodikk, metoden og Selv-granskningsnivåer(karma yoga,lytte,reflektere/granske/analysere/undersøke, assimilere/aktualisere/rekvalifisere/integrere): det må understrekes at hovedformålet av Vedanta er å diskriminere satya(bevissthet/selvet) fra mithya(verden av objekter som alltid er i endring), med andre ord identiteten mellom Det Totale Sinnet og Individet hva de har til felles og hva de ikke har til felles, og forskjellen mellom erfaring og kunnskap.

Hvis du har tid kan du røre borti en eller to av hovedprakriyas(metoder),som karana-karya vada(årsak og virkning), panca kosha(fem slire) og avasta traya(de tre tilstander). Forklare grunnen til at Vedanta tilbyr metoder(prakriyas), som er logiske bevis, som avslører den naturlig eksistenslogikken(som er alle sin ugranskete erfaring) ved å fjerne ikke-essensielle eller tilfeldige kvaliteter, dermed gjenstår bare bevissthet som en uforanderlig konstant. Siden ditt publikum har bakgrunn i yoga, må du forklare hvorfor en ikke kan gjøre noe for å fri sinnet fra ignorans, siden handleren er problemet. Derfor må en fremheve viktigheten av forståelsen mellom erfaring og kunnskap, ikke lett å selge til et slikt publikum!


1. Boka Tattva Bodha av Swami Dayananda kan du få kjøpt på Amazon.com
2. Grunnleggende utdrag fra Tattva Bodha om hva den handler om av James Swartz på 25 sider
3. Sanskrit ordliste basert på Tattva Bodha kan du lese her. 

Her er grunnleggende intro til foredrag eller Satsang som en kvalifisert lærer som blant annet James Swartz gjør:
1. Hva er Det Jeg Vil? Motivasjoner, Verdier
Hva jeg tror jeg vil ha er ikke noe virkelig jeg vil ha. Jeg vil ha frihet fra den som ønsker seg noe. Hvis jeg ønsker frihet, er frihet en ny erfaring eller er det min natur? Hvis det er min natur, kan Jeg ikke erfare den. Den kan bare realiseres, siden virkelighet er ikke-dualitet og Jeg erfarer alltid meg selv hele tiden.

2. Kunnskapsmiddel
Siden Selvet ikke kan bli objektifisert av sinnet eller sansene, trenger jeg et uavhengig kunnskapsmiddel. Vedanta er et slikt middel som fjerner din ignorans. (Forklar litt om hva Vedanta er og ikke er)

3. Kvalifikasjoner
Vedanta gir ikke en erfaring, fordi du erfarer allerede, øynene kan ikke se om de har grå stær, med andre ord hvis sinnet ikke er klart kan den ikke forstå undervisningene og trenger å bli kvalifisert. Forklar kort om kvalifikasjoner.

4. Lærer og Arbeide(Sadhana)
Du trenger en kvalifisert lærer til å utfolde undervisningene eller vil du tolke dem ifølge dine egne tanker. Du trenger å forplikte deg selv til selvgranskingsprosessen, som betyr sravanna(lytte), manana(granske,reflektere,analysere,undersøke) og nididhyasana(assimilere,integrere,aktualisere,rekvalifisere), gi en kort beskrivelse av disse tre trinnene. 

De fem slirene er en metode i Vedanta du kan lese mer om her. 

1. Ny til Vedanta - på hjemmesiden til James Swartz, Shiningworld presenterer artikler og lydfil til nybegynnere,som man kan se mer her på denne siden. 
2. Nybegynner kurs med ulike tips om bøker,kilder,videoer mm. 
Her presenterer Shiningworld endel tips for nybegynnere hva de bør se på punkt for punkt og her ramser jeg opp flere punkter,som presenteres:

1) Velge en bok fra en liste,som inkluderer Essensen av Opplysthet - Bevissthetsvitenskap av James Swartz eller Hvordan Oppnå Opplysthet av James Swartz. En kan se mer i Shiningworld hvordan skaffe seg en av bøkene. 

2) Å lese boka Erfaring og Kunnskap. Kort forklart så handler den boka om:
Direkte Erfaring av Deg er Direkte Kunnskap av Deg
Hvis virkelighet er ikke-dual eksistens som Upanishads hevder, er det ingen forskjell mellom erfaring og kunnskap. For eksempel,hvis du ser et tre kjenner du treet. Hvis dette stemmer, hvorfor blir dualister så irriterte når vi sier at moksa er selv-kunnskap? Fordi faktumet negerer(fjerner) sansen av handleren.
Sansen av Handleren er troen på at jeg er en agent skjenket med handlingsinstrumenter. Når du tror du er en handler, tror du at verden som du handler i er noe annet enn deg. Du tror at ved å handle kan du få noe du ikke har. Men når du går for et spesifikk resultat, vet du ikke at resultatet du vil ha er deg. Hvorfor er resultater deg? Fordi du vil ikke ha objektet for dens egen skyld, du vil ha det for lykke den bringer. Og du vet ikke at lykke du føler når du får objektet er bare deg som erfarer deg selv. Når du begynner å søke opplysthet, blir du fortalt at det er en erfaring,som du ikke har. Og du gjør en del handlinger for å få den. Men du får den aldri, fordi du har den allerede. Du har den fordi du er den. 

Vanligvis etter flere år hører du istedenfor å søke etter erfaring burde du søke etter kunnskap,fordi du er hva du søker etter. Og det irriterer deg fordi det er veldig hardt å akseptere faktumet at du har blitt villedet. Du har bygget en identitet basert på dine spirituelle handlinger. Å akseptere dette faktum betyr ikke at du opphører å bli en handler. Det betyr at du omdanner begjæret for erfaring til et begjær for kunnskap og du gjør handlinger som fjerner hindringer til å sette pris på deg selv som ikke-dual eksistens/bevissthet.

På denne måten oppdager du at du har alltid erfart deg selv, og du kan ikke gjøre en stor historie om den oppdagelsen,fordi du har ikke oppnådd det i det hele tatt, du mistet enkelt og greit ignorans. Direkte erfaring av deg er ikke en diskret erfaring av deg. Direkte erfaring er direkte kunnskap av deg. Mennesker er lett villedet av det direkte erfaringsargumentet,fordi først og fremst er de handlere, og ikke granskere, og for det andre fordi de tror kunnskap er bare intellektuelt. All kunnskap er intellektuelt,fordi det tar plass i intellektet. Denne erklæringen at du trenger en direkte erfaring av selvet for moksa er utelukkende en intellektuell konklusjon. Er det egentlig kunnskap? Det er ikke kunnskap om man ser det i lys av Vedantaundervisningene. Det er basert på ideen om at virkelighet er en dualitet.

3. Å lese så mange E-Satsangs en klarer å lese.  Mer utdypende handler Satsang om dette:
Satsang er en sammensetning Sanskrit ord,som betyr å holde selskap med Selvet. Selvet, Bevissthet, er den sanne naturen til alle og en holder selskap med det ved å kontinuerlig meditere på det på mange måter. En av de meste effektive metodene involverer det å diskutere ikke-dual undervisninger med noen som har realisert hans eller hennes identitet som Selvet, for å få klarhet med referanse til Selv-Gransking. Satsangs som er postet her er spørsmål av mange mennesker rundtomkring i verden,som er interessert i opplysthet og har funnet ut at Vedanta er deres foretrukne Selv-kunnskapsmiddel. En kvalifisert vedanta lærer i Shiningworld besvarer ulike spørsmål. Vedanta er en tidstestet selv-granskingsmiddel.

x8UHESkSCFU
Å praktisere Vedanta - Selv gransking av James Swartz - Westerwald 2014 er en fin start for de fleste nybegynnere og var den første videoserien jeg fikk med meg av James Swartz og Shiningworld. Den er delt opp i 16 deler og inneholder disse emnene:
1. Regler i Selv-Gransking
2. Motivasjoner, Objekter og Lykke
3. Virkelighet,Dualitet og Ikke-Dualitet
4. Et Gyldig Kunnskapsmiddel
5. Kvalifikasjoner for Vedanta
6. Selvets Vitenskap (Bevissthetsvitenskap)
7. Selvet og Dets Refleksjoner
8. Vedanta Oppsett
9. Isvara(Det Totale Sinn) og Samsara Chakra(lidelsehjulet)
10. Karma Yoga
11. Jnana - Kunnskaps Yoga
12. Spørsmål og Svar
13. De Tre Erfaringstilstander
14. Triguna - De Tre Energienes Yoga
15. Hverdagslig Gransking
16. Vedanta og Ikke-dualitetsvisjon

For å kontakte kvalifiserte lærere i Tradisjonell Advaita Vedanta kan en se på noen her og det er også viktig huskeliste for de som ønsker å ta kontakt med en kvalifisert for å stille noen spørsmål om noe man tviler på eller andre ting. 


(Vedanta kart - viser hvem vi er og ikke er. Eksistensens mandala blir dette kartet kalt for. )
KILDER:

E-Satsangs:
1. New to Non-Duality? - Sundari Swartz
2. How to Teach The Basics of Vedanta - Sundari Swartz
3. Direct Experience of You Is Direct Knowledge of You - James Swartz

Bøker og Annen Kilde:
1. Knowledge and Experience(free version) - James Swartz
2. Essence of Enlightenment - Science of Consciousness - James Swartz
3. Vedanta The Big Picture - Swami Paramarthananda
4. Tattva Bodha - Swami Dayananda
5. Teaching Tradition of Advaita Vedanta - Swami Dayananda
4. New To Vedanta  - Shiningworld
5. Vedanta Beginners Course - Shiningworld


Blogger:
1. 9 trinn til Self-Inquiry - Selv-Gransking - Selv-Undersøkelse
2. Rishis - Seer - Vismann - Vedaene - Vedanta Skriftens Historie
3. Vedanta Bevissthetsvitenskap (3 deler)
4. Tradisjonell Advaita Vedanta Samradaya - Adi Shankaracharya
5. Begrepet Guru
6. Spirituell Oppvåkning og Opplysthet
7. Pratibasika Subjektiv Erfaring Tolkning og Magisk Tenkning
8. Meditasjon og Selv-Kunnskap
9. De Tre Tilstander - Mandukya Upanishad
10. Den som ser handling i ikke-handling og ikke-handling i handling er virkelig vis
11. De Fem Slirene - Metode i Vedanta

Kjærlighet og Forhold

KJÆRLIGHET OG FORHOLD

I forrige blogg om Kjærlighet og Selvfølelse var tema Selvfølelse, Hengivenhet  og hva kjærlighet handler om essensielt. Og gikk brukbart dypt i granskingen og i denne bloggen er fokuset på forhold til seg selv og andre. Det inkluderer naturlig nok kjærlighetsforhold. I tillegg vil en se på holdningen til Vedanta på emner som sex,som er veldig naturlig når vi prater om kjærlighetsforhold. 

Hvordan underviser en om kjærlighet i Vedanta
Vedanta student: Jeg har et lite problem når jeg prøver å forklare hvorfor selvet er kjærlighet. Du kan sikkert si at bevissthet ER essensen, men til å sammenlikne det med kjærlighet, fordi kjærlighet eksisterer.Jeg tror du vil kanskje påkalle Satya,fordi kjærlighet og bevissthet begge kvalifiserer som virkelige,men deres inkludering er satya,er det riktig?

Vedanta lærer: Når du underviser Vedanta må du forberede studenten sitt sinn litt før du kan lansere i en sofistikert undervisning. Slik at argumentet at selvet er kjærlighet,fordi det er bare selvet og kjærlighet eksisterer er et innledende åpningstrekk. Jeg er enig i at det er et svakt argument,fordi ingen ser grunnleggende på virkelighet som ikke-dualitet og ingen forstår likheten,men ulikheten til forholdet mellom satya og mithya.

Hvis du bruker det, som ikke er nødvendig, trenger du å presentere hele undervisningen. Du kan presentere hele undervisningen til begynnere og avanserte granskere direkte. Satya, selvet, er satchitananda. Sat=Eksistens, Chit=Bevissthet og ananda= kjærlighet, med andre ord prema. Selvet er parama prema svarupa, ikke-dualitetsnaturen(jeg bruker av og til forkortelsen ikke-dual til ikke-dualitet),prema. Prema er mer enn kjærlighet som vi forstår det som, men kjærlighet er god nok for begynnere. Hvis prema er satchitananda, kan vi ikke fortelle historien utenfor. Vi må jobbe oss gjennom det. Satya er ren ikke-transaksjons kjærlighet. Men det betyr ikke noe til en ignorant person, slik at vi peker ut at den viser seg i verden som oppmerksomhet, som er enkelt å selge. Med en gang vi har etablert en(ikke helt nøyaktig) forbindelse mellom satya og mithya, kan vi fortsette å sette opp diskrimineringen mellom selvet, hvis natur er kjærlighet, og objektene. 

Vedanta student: Også, bevissthet, den bevissthet vi er og vet, er ikke våres i første omgang. Vi har ikke skapt den, den oppstår ikke med oss. Det er Gud sin bevissthet av oss i oss og alt annet, men vi tenker det er vår bevissthet, stemmer det? Er det ikke noe bedre forklaring ved denne realiseringen? Hva er Sanskrit ord du bruker,som betyr reversering?

Vedanta lærer: Viparaya betyr reversering. Det reflekterte selvet, ikke-evig jiva/individ, låner bevissthet/eksistens/kjærlighet fra selvet. Den kan bare gjøre det hvis Maya har reversert forholdet mellom individet og selvet. Den tror det er subjektet og kjærlighet er objektet,som den ikke har, slik at den alltid ønsker det, når faktumet er at kjærlighet er dens natur og objektene er blottet for kjærlighet,fordi de er bare livløse materie drakter.

Hvis du får kjærlighet fra noen, får du bare erfaringen av kjærlighet,som du er. Hun elsker ikke deg. Det ser ut ut til at hun gjør deg okay med deg selv, slik at du slapper av og starter bevisst å erfare din egen eksistens/kjærlighet/bevissthet. Når du ønsker kjærlighet fra noen, setter du deg selv i gjeld til dem, som manifesterer seg som angst,som alltid følger med transaksjonskjærlighet.

Vedanta beviser at du er kjærlighet, som reverserer den reverseringen, og fjerner din gjeld,fordi du trenger ikke kjærlighet mer. Dine økonomiske problemer er ikke forskjellig fra dine kjærlighetsproblemer. En selv-aktualisert person er likeglad til menneskelig kjærlighet. Han eller henne setter pris på den til hva den er, men den har ingen innflytelse på han eller henne,fordi han eller henne er kjærlighetsessensen. Dualistisk kjærlighet er smertefull og nesten umulig å skake,fordi den gjemmer din virkelige natur,prema, kjærligheten som gjør kjærlighet kjærlig.

Vedanta student: Hvis bevissthet er Gud sin, hvordan kan den bli noe annet enn kjærlig/affeksjon? Oppmerksomhet er den ikke-dualitets portalen for Gud sin kjærlighet som aktiveres i vårt vesen? Noe sånt?

Vedanta lærer: Vi trenger å skape en forbindelse mellom noe vi erfarer og noe vi erfarer, som vi ikke vet at vi erfarer, og oppmerksomheten er den. Vedanta flytter bare din oppmerksomhet til selvet, helt til den forblir der. Med en gang du er klar på hva det er, vil du ikke ha problemer lenger,fordi alle transaksjonsting ses tydelig til å være en drøm.


Hva er ikke-dual Kjærlighet

Ikke-Dual Kjærlighet er Hvem Du Er.
Ikke-dual(forkortelse for ikke-dualitet) kjærlighet som den relaterer til forhold er ikke vanlig uttrykk i den spirituelle verden. Det har ikke med å forelske seg, som er en vanlig terminologi for å uttrykke kjærlighetsforhold, fordi noe du faller inni vil du falle ut av. Det er ikke noe å falle ut av ikke-dual kjærlighet,fordi det er hvem du er, hvorvidt du er i et forhold eller ikke.

Ikke-dual kjærlighet er ikke et moderne konsept, selv om de fleste mennesker utvilsomt er ukjent med det. Terminologien er en oversettelse av et Sanskrit ord, parabhakti. Faktumet er at alt er bevissthet som Vedanta erklærer, alt er ikke-dual kjærlighet, kjærlighet som aldri involver en annen. Det er selvet, som elsker seg selv, i alle former. Når to frie mennesker kommer sammen i et forhold, hvorvidt det er seksuell eller familiemessig, vil kjærligheten automatisk være ikke-dual fordi de vil se på seg selv som ikke-forskjellig fra hverandre. Forholdet er i deg, kjærlighet/bevissthet, du er ikke inni den. Den velger deg, du velger den ikke.

Ikke-dual kjærlighet er den høyeste av kjærlighetsuttrykk for et individ, en jiva. Den er lite forstått og søkt av alle, bevisst eller ubevisst,fordi selvet vet om seg selv som ikke-dual kjærlighet. Ignorans om hvem vi er vender sinnet utover mot objekter i et nyttesløs forsøk på å oppnå kjærlighet, istedenfor innover mot selvet. Like mye som vi alle ønsker kjærlighet, kommer ikke kjærligheten fra et ikke-dual perspektiv enkelt,siden ignorans sitter hardt i.  Det er ikke noe vi kan ønske inn i eksistensen. Å elske fritt må bli fri. Du kan ikke hoppe inn i et ikke-dual forhold eller la det skje, det er ingen tryllekule eller mantra å synge. Den kommer som en nådegave når du kommer til et visst vekststadie. 

Vi Søker Ikke Forhold For Frihet
Hindringene til ikke-dual kjærlighet, spesielt i seksuelle forhold, er mange, og ikke minst hva som er troen på hvis jeg vet at jeg er selvet, er Jeg bakenfor ønske/begjær og kjærlighetsforhold. Det er uungåelig sant at hvis jeg søker moksa,som er frigjøring fra avhengighet av objekter for lykke, vil jeg ikke søke et forhold, fordi vi søker ikke forhold for frihet. Vi søker dem for binding til en annen. Men å vite at Jeg er alltid-fri bevissthet, impliserer ikke at det er noe spirituelt galt med den menneskelig delen av meg,som har forskjellige behov. I Bhagavad Gita, viser Krishna i verden som et menneske og snakker som selvet og sier: «Jeg er ønske,som ikke er motsetning til dharma. Det er en veldig interessant erklæring,fordi den sier at ønske opererer i dharma-feltet(verden), som respekterer og er ikke i konflikt med de psykologiske og moralske lover,som opererer i feltet er bevissthet. Men Jeg, alltid fri bevissthet, er fri for ønsker/begjær. 

Frihet og Begjær Er Ikke Uforenlig
Implikasjonen av denne erklæringen er ikke alltid satt pris på av spirituelle og verdslige typer, som benekter kjærlighet og er ofte redd for menneskelig kjærlighet av utallige årsaker. Det betyr enkelt og greit at det er ikke noe iboende galt med begjær. Du blir den personen du er, føler hva du føler, gjør hva du gjør og tenker hva du tenker, så lenge du følger dharma, som betyr at du er oppmerksom på den ikke-dualitets grunnlaget av livets regler og lover. Menneskelig kjærlighet betyr at hvis jeg følger kjærlighetsreglene, er jeg helt innenfor mine rettigheter til å elske et annet menneske,som et menneske, som en manifestering av det gudommelige eller for en annen grunn, hvorvidt om Jeg er opplyst eller ikke. 

Begjæret Som Er Motsetning til Dharma Er Også Bevissthet
På den annen side det som er motsetning til dharma er også bevissthet, det kan bare være på den måten hvis virkelighet er ikke-dualitet, som den er. Selv om vi kan si at dharma er et annet ord som peker på selvet, er det ingen dharma for selvet, fordi selvet er ikke i verden. Verden og dens lover er i bevissthet. For verden, eller tilsynelatende virkelighet, til å fungere, både dharma og adharma må være mulig. Dharma gjelder bare til personen som lever i verden, aldri til selvet. Spørsmålet er alltid, hva er mine hovedmotivasjoner og hva er det som tjener min høyeste hensikt?

Hvis jeg ønsker sinnsro og et lykkelig liv,trenger jeg å innrette mine ønsker med hva som produserer sinnsro og frihet fra begrensning, derfor må mine ønsker eller begjær være dharmic. Hvis ikke-dual kjærlighet er mitt mål, trenger jeg å løse hva som står i veien av å uttrykke ubetinget kjærlighet, min sanne natur. Hva som står i veien er adharmic ønsker, tro og handlinger når jeg ikke følger min natur eller bryter livets grunnleggende lover. Med andre ord, ignorans av min sanne natur står i veien, troen at jeg er ufullstendig eller mangler på en eller annen måte og må finne det rette objektet til å gjøre meg hel og fullstendig. Når jeg vet hva kjærlighet er, følger Jeg automatisk og utvilsomt dharma(lover og regler i verden).

I det spirituelle spillet, er det ofte betraktet som en stor pris å finne en sjelevenn, noen som er på en eller annen måte bedre enn oss, og som vi projiserer vår perfeksjonside. Feilslutningen av den spirituelle forføringen er så gammel som tiden og en stor hindring til både frihet og ikke-dual forhold. 

Når Ikke-Dual Kjærlighet Er Kjent, Søker Vi Den Ikke
Noen som sier at han eller hun ikke er interessert i kjærlighet er en løgner. Kjærlighet er selve essensen av livet og naturen av hvert vesen. Vi jakter den på utallige måter,fordi ønsket om å ha kjennskap til kjærlighet er hva som driver oss, hvorvidt det er kjent at søken etter kjærlighet er bak alt vi gjør eller ikke. Når du vet hva kjærlighet er vil du ikke lenger jakte på den. Du ser den, du nyter den, du er den. Du erfarer den i alle og alle, og du både gir og mottar den i ren takknemlighet. Å erfare ikke-dual kjærlighet er alltid en gjenoppdagelse,fordi kjærlighet er essensen av all erfaring, og i de øyeblikk med glede og fred,som kommer ofte eller sjelden, som kan være tilfellet, er alltid øyeblikk av egenkjærlighet. 

På denne måten kan du elske hvem som helst, og det gjør du. Men å vite hva kjærlighet er(hvem jeg er) er det mest uvanlige. Hvis du er et fullverdig medlem av kjærlighetsklubben, som du vil bli hvis du har levd bra og har lært livets lekser ordentlig, vil du føle at denne kunnskapen kan bli utviklet hvis det er delt med noen som også vet, noen som ikke er begrenset av små, pregete kjærlighetsoppfatninger,som binder folk hypnotisert av dualitet. Og det kan det og gjør det, om en antar at begge parter er virkelig fri.

Et Fritt Vesen Er Alltid Alene, men Aldri Ensom
Det er ikke ensomt å være fri og alene. Å være kjærlighet betyr å være alene, med andre ord er alt ett. Frihet betyr at det er bare et ikke-dual vesen,som er alltid alene, som standard. Å være alene er selvets tilstedeværelse, og ensomhet er oppfattet som mangel på den andre. Et ikke-dual forhold hvor ingen av partene søker etter forhold er vanlig,men man kan ønske å ha en partner som vet og som elsker ubetinget,fordi de vet hvem de er. Det er veldig naturlig for kjærlighet til å ønske å bli forstått. Kjærlighet er forståelse, hva som står under(eksisterer) eller støtter oss.

I ikke-dual kjærlighet ser du ting gjennom dine øyne og du ser gjennom øynene av den tilsynelatende andre. Faktumet er at ikke-dual kjærlighet krever at du ser gjennom øynene av den elskede. Du ønsker å elske dem på den måten de trenger å være elsket og omvendt. 

Ikke-Dual Kjærlighet Er Belønning I Seg Selv
Hvor kjærlighetsforhold er et middel til ikke-dual kjærlighet, er ikke-dual kjærlighet målet. Å si at det er et mål impliserer at ikke-dual kjærlighet er noe som vi kan oppnå, men sannheten er at vi kan ikke oppnå den. Den er belønning i seg selv, fordi det er hvem vi er. Vi verdsetter dette faktumet når selv-kunnskap fjerner hindringene av fullt ut uttrykket ikke-dual kjærlighet i våre liv gjennom selv-kunnskap og modenheten og selv-objektiviteten som er krevd.

Hvis du er en enkel person,som lever et ordinært liv, jobber hardt for å hold deg selv flytende i denne kompliserte og krevende eksistensen, er mulighetene å møte noen som du kan elske og som kan elske deg er alltid begrenset, ikke bare på grunn av hvilken som helst av ytre faktorer, men fordi ugranskete liker og misliker tvinger og begrenser din evne til å elske. Når selv-kunnskap har ødelagt bindende liker og misliker, og du lever lever stort, ubegrenset av frykt, kjærligheten som du er er naturlig og flyter i alle med hvem du kommer i kontakt med, og en antar at evnen til å motta kjærlighet ikke er blokkert i sinnet av mottakeren. 


Ikke-Dual Kjærlighet i Forhold
Ikke-dual kjærlighet, å være selvet, er nirguna, som betyr uten kvaliteter. Det er ikke et produkt av noe og har ingen bestemte karaktertrekk, men har en veldig bestemt signatur egenskaper når den uttrykker seg selv i den tilsynelatende virkeligheten i formen av ikke-dual forhold. Et ikke-dual forhold involverer modne voksne, som passer på og stoler på seg selv for alt. Hvor stor frihet du er av dine liker og misliker er hvilken grad du kan ha et meningsfullt forhold.

På den annen side er dualistiske forhold om å gjenetablere mønstre i barndommen,fordi liker og misliker kontrollerer deg. Du har ikke tatt vare på det indre barnet og forventer at andre gjør det. De grunnleggende prinsippene som avgjør ubetinget,fri kjærlighet,i motsetning til begrenset, betinget kjærlighet, er veldig enkelt men er udiskutabel, og veldig sjelden. En liste over noen av de viktigste grunnleggende prinsippene er: 

Kvalitetene Som Er Naturlig i Ikke-Dual Forhold:
1. Frihet til Å Være Min Egen Person

Ikke-dual forhold er noe en bevisst går inn i, etter å ha gitt forsiktig tanke og overveielse til konsekvensene av å være i forhold, til hverandres karma og, og det mest viktige, til hva hver partner verdsetter, uten å pådytte hver person sine liker og misliker på hverandre. Den høyeste verdien,som holdes av to mennesker i et ikke-dual forhold(ved siden av ikke-skade) er frihet. Hver person er alltid fri til å tenke,snakke og handle i samsvar med deres natur. De er deres egen person og respekterer dette i hverandre. Hvordan det ser ut er som dette:
Uansett hva som utfolder seg i forholdet, min plikt er hovedsakelig å gjøre min egen dharma(svadharma), det som følger etter er forholdsdharma, som inkluderer å ta dine behov i betrakning.

Siden det er alltid mitt mål å stå til tjeneste og gi hva du trenger, kan jeg ikke gjøre det hvis Jeg ignorerer min svadharma. Hvis jeg ignorerer min svadharma, truer jeg forholdets fundament. Derfor handler jeg i samsvar med min natur og forventer at du gjør det samme,uten forventninger, komplikasjoner eller misforståelser, som at du burde ha gjort/sagt ditt eller datt. Jeg stoler på at du vil være sann mot degselv uten å misbruke de gjensidige verdier stadfestet i vårt forhold og omvendt,fordi det er grunnfjellet av vår ikke-dual forhold. Noen ganger vil det bety at jeg ikke får det jeg ønsker eller kan ikke gi hva du ønsker, men dette er enkelt overlatt i frihetsånden og ikke-dualitet. Det gjør ikke noe,fordi det er ingen forventninger for deg å fullføre mine ønsker eller at jeg vil fullføre dine. Nei, er alltid akseptert med sinnsro og forstått bli gitt av en god grunn.

Ikke-dual kjærlighet ber aldri den andre personen om å løse dens problemer. Du løser dem selv med referanse til selv-kunnskap, ikke noe annet. Du er aldri en byrde til noen og tar upåklagelig vare på din egen dharma og karma. 

2. Vennskap Er Grunnlaget
Det sunneste grunnlaget for ethvert forhold, hvorvidt det er seksuelt eller ikke, er vennskap. Dette er fordi  sann vennskap bare skjer mellom likeverdige. Bare venner kan håndtere objektivt med forholdsproblemer. Vennskap er nærmere til ekte kjærlighet enn seksuell/følelsesmessig kjærlighet. Venner vil alltid elske deg hvis du feiler å tilfredsstille deres følelsesmessige behov. Venner vil ikke være en byrde til hverandre med urimelige følelsesmessige krav, som å være der for deg hele tiden, for eksempel. Sex og følelser er en naturlig del av livet, men de trenger å bli kontekstualisert av kjærlighet, ikke forventet å stå på egne ben.

3. Fokusert på Likhet, Ikke Forskjeller
Siden forhold eksisterer i bevissthet og ikke omvendt, er den veiledende prinsippet at det er ikke noe annen. Du har bare transaksjoner med selvet. Du ser ikke den andre personen som noe annet, eller forskjellig fra deg selv. Hvordan gjør du dette? Du trekker fra kroppen ved å fokusere på det skinnende vesenet, bevissthetslyset i den andre, som er det samme selvet som skinner i deg.

Så fort som du er oppmerksom på og relaterer på forskjellene som oppnås i den andre personen, blir forbindelsen dualistisk. Dine særegenheter må utføres med deres særegenheter. Ikke-dual forhold er fokusert på åpenhet, likhet, ikke på forskjeller i kropp og sinn. Enhver konflikt eller projeksjoner som dukker opp fra kausal kroppen(det personlige nivået) er umiddelbart oppløst i selv-kunnskap, etterlater seg ingen spor og ingen uløst karma. 

4. Forholds Dharma Er Alltid Bevart
Forholdet i seg selv har sin egen avtalt dharma,som må bli respektert av menneskene involvert. Når begge partene er enig å sublimere deres liker og misliker til entiteten som blir kalt forholdet, en høyere domstol for det gode av begge menneskene og helsesammenheng spiller inn, basert på implisitte og eksplisitte enigheter,som er basert på evige, og ikke midlertidige, verdier. Når det er konflikt eller et problem om hva som helst natur, tas det i forholdets hensyn og ikke gitt til egoene å krangle over, som gjør det mye enklere å eliminere konflikt. Det er forholdets dharma som løser problemet.

Forholdet i seg selv blir en innebygget rettferdig og vis eldre. Det blir ingen rom for mulighet for misforståelse, selv om ingen av partnerene spør den andre om å fullføre noen betingelser. Betingelsene som det er enighet om er gjensidige og sunne for begge parter og for forholdet å blomstre.  

5. Å Kommunisere Fra Fullstendighet
De fleste konflikter i forhold er et resultat av feilaktige og ubevisst kommunikasjon. Ikke-dual kjærlighet bruker ordene klokt og bevisst med kunnskap av de implisitte betydningene av ordene hvordan de lett kan bli mistolket. Den kommuniserer fra fullstendighet, positivitet,tilstrekkelighet og selvtillit. Den rakker ikke ned, minsker ikke, dømmer ikke eller kritiserer ikke noen. Den har ikke et ønske om å spre dårlige følelser ved å snakke negativt eller gi etter for unyttig småprat. Den nyter stillhet og respekterer det i andre. Den lytter når andre snakker, istedenfor å vente på å snakke. Den bryr seg ikke om rykter og sladder, og prøver alltid å se hva som er det gode i andre. 

6. Ingen Forventninger eller Krav
Ikke-dual kjærlighet krever ikke kjærlighet og oppmerksomhet, og prøve å trekke ut hva den ønsker fra andre. Det er ikke om behov for å oppfylle, eller forevente den andre skal oppfylle deg. Du føler deg sikker i deg selv og du søker ikke utenfor deg for fullstendighet, tilfredsstillelse eller lykke. På den annen side, i dualistisk, krevende forhold er det tatt for gitt at den andre å oppfylle dine forventninger,som din rett. Ikke-dual kjærlighet har et primært mål, som er den største gleden, og det er alltid å bidra, og se etter mulighetene til å tilfredsstille den elskede. Oppmerksomhet er alltid på et høyere formål, på velferden av den elskede, og ikke se etter mulighetene til å tilfredsstille deg selv. Du trenger ikke å bekymre deg om å tilfredsstille deg selv, fordi den andre tar vare på deg. Du tar vare på deg selv ved å ta vare på andre. Du ønsker å se andre utvikle seg, du vil alltid tro om den andre først mens du er sann mot din egen natur.

7. Fysisk Tilstedeværelse Er Ikke Nødvendig
Selv om det å være i like nærheten er nytet uten å forsømme, er den fysiske tilstedeværelsen av den andre ikke nødvendig, fordi du er aldri separert. Mens den andre er elsket fullt og helt og ubetinget, har behovet for den andre blitt for alltid fjernet av selv-kunnskap, og frykten for tap eller ensomhet er ikke-eksisterende. Hvorvidt du er alene eller sammen, er dere begge like lykkelige.  

8. Kjærlighet Er en Hengiven Holdning av Tjeneste
Ikke-dual kjærlighet er kjærlighet som elsker seg selv i formen av den andre i en holdning av hengiven tjeneste, som er naturlig, ukonstruert og naturlig for begge parter,fordi de ser hverandre som deres symbol av selvet. Ikke-dual kjærlighet fortsetter å vokse; den elsker deg og gjennom deg, som du. Du (som person) er blitt elsket av en større kraft, selvet, og det er ingen hindringer til denne kjærligheten.

9. Objektivitet Mot Resultater
Karma yoga, likeglad til handlingens resultater, er den naturlige tilnærmingen til livet på alle stadier, siden den er ganske enkelt kunnskapen av hvordan denne virkelighet fungerer. Den ikke-dual elskeren har alltid objektivitet om handling og dens resultater, og overreagerer ikke følelsesmessig til situasjoner. Det betyr ikke at du er aldri emosjonell. Det betyr at du ikke tillater følelsene til å diktere hvordan og hvorfor du handler. Ikke-dual kjærlighet er ikke om å undertrykke følelser eller å fornekte at de eksisterer.

Når sterke følelser dukker opp, blir de tatt være å være som gave(prasad) og anerkjent for hva de er, den relative sannheten om personen i øyeblikket, ikke sannheten om deg. Karma yoga krever at vi handler ved å ta hensyn til Det Totale sine behov, men vi tar også hensyn til hverandres personlige liker og misliker. Følelser er ikke ignorert, ei heller forvirret med den ultimate sannhet, fordi de endrer seg alltid. 


Hvordan Bli Fri, i et Dualistisk Forhold
Som sagt, hvis du er en fri og moden person, vil du ikke gå inn i forhold for binding, men for nytelsen av å erfare kjærlighet som din natur med en tilsynelatende annen, som du vet å være deg selv. Det betyr ikke at du ikke nyter og respekterer den andres tilsynelatende personlighet for hva den er, selv om du vet det at det ikke er deres primære identitet, mens derimot mennesker i dualistisk forhold går inn i dem spesifikt for binding, fullstendig identifisert med hverandre som mennesker.

Hele ideen bak de mest dualistiske forholdene er at jeg er en halv person uten den spesielle andre, og når jeg finner dem , trenger jeg å holde på dem til å forsikre om at jeg ikke mister dem. Frykt og angst er signaturkvaliteter av dualistiske forhold, som det er med kjedsomhet og tap av frihet. Som en ikke-dualist, kan det se ut til for andre at du er bundet til din partner, som du er og du ikke er. Som selvet, ser du at det er ingen annen, med unntak i den tilsynelatende virkeligheten, som du vet er uvirkelig.

Likevel, du vet at alle objekter dukker opp fra deg og er avhengig av deg for å eksistere, du kan elske alle objekter som ingen forskjell fra deg. På denne måten er du bundet og samtidig ubundet,fordi du vet at du ikke kan oppnå eller tape noe ved å være inne eller ute av et forhold. Ubetinget kjærlighet tar vare på ideen om den andre, slik at kjærlighet flyter lett. Hvis du er kvalifisert og i forhold med en kvalifisert partner, vil de elske deg på samme måte, slik at det ikke er noe angst, ingen tap av frihet eller frykt for tap. 

Dualistiske forhold er fullt av vanskeligheter fordi mennesker identifiserer seg med seg selv som personer og er usikre og vanligvis har de lav selvfølelse, ønsker alltid at deres partner som en stedfortreder for Mamma eller Pappa til å fikse deres problemer og gir dem hva de ønsker. Hvis du er kvalifisert og i et forhold med en ukvalifisert partner, dukker komplikasjoner ofte opp, slik at karma yoga er den eneste veien videre. Karma yoga tar vare på ditt forhold med verden, siden den omdanner følelsesmessige behov til hengivenhet for sannhet. Den tillater deg til å handle uten bindinger til resultater. Ethvert forhold kan være hengiven og vil vokse hvis du kan få dine personlige problemer løst gjennom selv-kunnskap. I spirituelle forhold, tar du vare på deg selv og du tjener den andre personen uten motsigelse,fordi du ser den andre som deg selv.

Problemet er ulike forhold,hvor den andre personen ofte manglende interesse til din karma yoga holdning, din manglende behov og objektivitet. Som en ikke-dualist, blir du ikke opprørt og du kan ikke bli opphisset av ting,fordi du ser at alle problemer er forfalskninger av sinnet. De er ikke virkelig og har ingen ultimat betydning. Du vil ofte bli anklaget av å ha ingen følelser,fordi du er ikke emosjonell i din respons til situasjoner som dukker opp. Slik at din partner kan tro at du ikke bryr deg om dem og vil projisere deres dårlige følelser på deg. De kan føle seg forsømt eller redusert fordi de har lav selvfølelse og trenger deg til å føle dem bra om seg selv. Slike forhold er veldig vanskelige,fordi dere er ikke likeverdige. 

Behov Tiltrekker
Verden er full av behovstrengende mennesker, desperate etter kjærlighet, ønsker å bli ønsket, og som føler seg lykkelige bare når de er ønsket. Å være ønsket får dem til å føle seg elsket og validert. Dette er farlig,fordi behov og kjærlighet er to veldig forskjellige ting og hvis du forvirrer kjærlighet med behov, vil du lide. Det er garantert. Behov tiltrekker seg i begynnelsen, men behovstrengende mennesker er ekstremt lite tiltrekkende på veldig kort tid. Det er slitsomt å prøve å oppfylle en trengende persons behov, og omvendt,fordi ingenting kan føle oss sikker, bortsett fra å vite hvem vi er. Ingen kan gi dette til oss. Bare vi kan gi det til oss selv gjennom dediert selv-gransking med et gyldig kunnskapsmiddel som er i stand til å fjerne ignorans. To behovstrengende mennesker prøver å få det de ønsker fra hverandre kan bare ende opp med katastrofe med begge parter skylder på hverandre for å ikke oppfylle deres fantasier eller ønsker.

I et ikke-dual forhold, vil du alltid føle deg ønsket, lykkelig, aldri behovstrengende. Du kan spille,handle ved å være behovstrengende, men du tar det aldri seriøst. Du vet at det er et spill. To lykkelige, selv-forsørgende mennesker skaper en synergi, hva vi kaller en kjærlighetsboble og det fortsetter å vokse. De er aldri skuffet i den andre, fordi de forventer ingenting, siden de er selv-tilfredse. Hvis den andre oppfyller deres behov er de lykkelige, og hvis ikke er de også lykkelige, mens derimot to ufullstendige personer i et dualistisk forhold er alltid urolige,fordi de vet aldri om deres behov blir imøtekommet. De må være forsiktige over hva de sier fordi deres kjærlighetside er at du tilfredsstiller hverandres liker og misliker. Men problemet er at du kan ikke alltid vite hva den andres liker og misliker er. De endrer seg alltid og er ofte høyst urimelige krav. Når en partner ikke kan tilfredsstille den andre, skaper det sinne og fornektelse,fordi de føler seg ikke elsket. De tror at de kan bare bli tilfredsstilt gjennom den andre og det er den andre sin feil,hvis de er utilfredse. 

Avsluttete Forhold
Det eneste målet av et ikke-dual forhold er å nyte hverandre som selvet i en fri forbindelse basert å gjensidige verdier. Det er mulig imidlertidig at et ikke-dual forhold ikke lenger tjener dets mål og begge parter bestemme å går videre, men det er aldri fordi forholdet feilet å levere forventninger. Kanskje logistikk eller andre ytre faktorer, som helse eller praktiske problemer, spilte en del. Eller en partner velger å leve alene. Det er aldri noe nag eller klandring om dette skulle skje, bare en vennskapelig og kjærlighetsfull atskillelse.

Hvis du er fri og i et dualistisk forhold, kan du flytte ut av et dårlig forhold uten å forlate forholdet, gjennom karma yoga. Du gjør det ved å sette behovene av det totale først, og du underlegge dine personlige behov til forholdet, og gjør det som en tjeneste og lærer av resultatene. Det vil ikke være lett å holde på et fredfullt sinn hvis du stadig kommer på kant med en partner sine urealistiske krav, men det kan bli gjort som en spirituell praksis. Ikke bli fristet til å uttrykke falsk følelse inn i dette, siden det vil aldri fungere.

Hvis du virkelig elsker din partner og vil at forholdet vil fungere til tross for dens ulikheter i forståelse, må du akseptere dem som de er og elske dem som selvet, med kunnskapen at du kan ikke få dem til å se livet som du ser det som. Det krever tålmodighet og forståelse, men det er mulig å oppnå fornuftig lykke på denne måten. Hvis du ikke kan gjøre dette og det er kontinuerlig konflikter som et resultat, er det beste å skille sine veier så vennskapelig som du kan, selv om du fortsatt elsker den personen. Det er ikke noe riktig eller galt over dette, bare det som virker til beste for begge mennesker på lang sikt. 

Råd for Å Søke Etter et Bra Forhold
Det er aldri tilrådelig å søke et forhold, spesielt hvis du er viet til selv-gransking. Ved å søke et sier du at du er ufullstendig og du trenger et objekt til å fullføre deg, som vi vet ikke fungerer. Å endre din holdning mot behov. Se hvor fåfengt det er å forvente en annen skal gi deg hva du ønsker. Gjør deg selv sterk, uavhengig og fri, la livet, Eksistensfeltet levere hva du trenger. Ta vare på deg selv, din uløste karma og psykologiske problemer først. Du trenger å bli en moden voksen før du kan elske ordentlig, med ingen betingelser eller krav i din kjærlighet. Følelser bør flyte fra oppmerksomhet til verdier, som skaper beundring, respekt og kjærlighet for deg selv så vel som den andre. Forsikre deg om at du er totalt ærlig med deg selv og alle andre. Når du jobber med deg selv, vil alle dine forhold forbedre seg. Du ønsker ikke å være en byrde til noen.

Når du spør etter noe, er du en byrde på andre mennesker, du liker å være ønsket. De må ta vare på dine behov hele dagen lang, som ingen kan gjøre. I frie forhold, er det ingen forpliktelser, og du ønsker å tjene. Du viser oppmerksomhet til den andre fordi kjærlighet er oppmerksomhet. Vi elsker ikke hva vi ikke viser oppmerksomhet til. Hvis du sier at du elsker noen, men du viser aldri oppmerksomhet til dem, vil de ikke føle seg elsket. Hvis du er i et forhold, forsikre deg om at dine verdier på viktige emner som sex og penger stemmer overens. Trofasthet er om respekt og ærlighet, som støtter den grunnleggende livsstrukturen. Åpne forhold hvor flere sexpartnere er involvert har med grådighet å gjøre, og ikke noe annet.

For mer om hva som utgjør suksessrike forhold så er boka Forholdenes Yoga(Yoga of Relationships) av Isabella Viglietti-Swartz (Sundari Swartz) å anbefale. Du kan få kjøpt den her som ebok og vanlig bokformat. 

Livet er ikke noe annet enn forhold. Sundari Swartz anvender ikke-dual logikken av Vedanta undervisningene, den urgamle bevissthetsvitenskap(eksistensvitenskap) på emnet av kjærlighetsforhold. Etter en forsiktig analyse av de tornfulle problemene iboende i ordinære dualistiske forhold, tilbyr hun et praktisk trinn for trinn program, som leder til ikke-dual kjærlighet,som ikke vil bare helbrede dine forhold med andre,men vil også transformere ditt forhold til deg selv. Hvis du er en nysgjerrig person med forholdsproblemer er denne boka for deg.

-w7-qaM6jY4
Du kan få kjøpt videoen - Naturen av ikke-dual forhold her.  James og Sundari Swartz blir stilt flere spørsmål om ikke-dual forhold og svarer utifra ikke-dual visjon og ståsted. Den varer i ca 40 minutter - youtuben viser noen minutter trailer av denne videoen:

Intervju med James og Sundari på emnet Ikke-dual forhold
Forhold er kjærlighet. Et dualistisk forhold er ett i hvor begge people har transaksjon med hverandre som forskjellige separate individer. Disse forholdene er grunnleggende for alle forhold,xom bærer med seg konflikt. Hvordan kjærlighet overlever hvis det gjør noe alle kan gjette på. Et ikke-dual forhold.sjelden,men fullstendig mulig er basert på kunnskapen at, tilsynekomster ikke betyr at de er motsetninger, vi er alle samme vesen og vår natur er kjærlighet.
Derfor er disse forholdene fri for konflikt og fullt av lykke. I denne flotte videoen og intervjuet med James og Sundari avslører de hemmeligheten av ikke-dual forhold. 

Ikke-dual Kjærlighet og Menneskelig Kjærlighet
Du er ikke alene i din forvirring om hva kjærlighet egentlig er. På individ-nivå sier vi at kjærlighet er å være oppmerksom på. Vi elsker ikke hva vi ikke er oppmerksom på. Verdslig kjærlighet blir kalt for kama og dens natur er ønsker/begjær. En verdslig elsker(kami) elsker et objekt med ønske og tilber ikke objektet. Han eller henne ønsker noe fra objektet, som produserer begrensete følelser forårsaket av atferden av kjærlighetsobjektet.

Kama er høy-vedlikehold type kjærlighet og utgjør en sans av eierskap. Å eie et objekt får elskeren til å føle seg sikker. Kama blir kalt for kjærlighet, men den er egentlig motsetningen av kjærlighet, fordi ekte kjærlighet er fri og subjekt-avhengig. Objektet er elsket for ens egen skyld, og ikke for hvordan objektet gjør subjektet til å føle. Ekte kjærlighet ønsker ikke noe og frykter ikke noe. Den er selv-tilfreds. Ønsker/begjær føles som kjærlighet, fordi når dens behov og preging er møtt så er sinnet beroliget og lykksalig. Når dens behov og begjær ikke er møtt, er den en virkelig hav av stormer. Kama,begjær er mynten av virkeligheten av Samsara(verden,som også blir kalt for lidelseshjulet). 

Når du vet om deg selv, som selvet, er kjærlighet kjent til å være deg, som betyr bevissthet. Denne kjærligheten blir kalt for parabhakti. Det er å ha alt du kunne ønske deg og vite at det aldri vil forlate deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse, parama sukka er frasen brukt i tekstene. Selvets natur, bevissthet  er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er bevissthetens natur. I dens tilstedeværelse selv spirituell/menneskelig kjærlighet våkner til live.

Spirituell eller menneskelig kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, en følelse av kjærlighet, for eksempel. Når jeg vet at Jeg er bevissthet, Jeg er Prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap,fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt fullstendig negert av selv-kunnskap.

Alle tre gunas(kvaliteter eller energier på makro(Det Totale Sinn) og mikro(individ) nivå) er alltid tilstede i den tilsynelatende virkeligheten eller en kunne ikke erfare noe, men parabhakti, prema eksisterer forut til rajas og tamas, som har enda til gode å spire fra kausalkroppen. Det er en erfaringsløs erfaring. På dette nivået er erfaring og kunnskap ett,fordi en erfarer i hjertet av skapelsen, før gunas har differensiert. Hva er kunnskap? Jeg er bevissthet/Jeg er kjærlighet/Jeg er ren lykksalighet(bliss). Hva er erfaring? Bevissthet/Kjærlighet/lykksalighet. Her erfaring og kunnskap er en og det samme. Jeg kan forstå din forvirring,fordi du tror at denne kjærligheten er en følelse, som den er og som den ikke er. Denne kjærligheten er selvtillit, det er kunnskapen uansett hva som skjer i livet av individet og ingenting rører deg. Og deet er den kunnskapen som alt du har oppfattet som individ er virkelig bevissthet,som ser på seg selv. Fra dette perspektivet, hva er det man ikke kan elske?

SEX OG FORHOLD

Å Se Bakenfor Hvorfor En Røyker Cannabis Sativa for eksempel og fråtser i Porno
Vedanta student: Kanskje er det fordi jeg starter å jakte damer, flere på en gang. Og erfarer alt fra avvisning(fra de jeg liker best) til beundring og begjær(fra de jeg ikke ønsker å være sammen med) og selv en ny beste venn,som er spirituell,som jeg trodde ønsket å være en elsker. Det ble ikke sånn jeg forestilte meg.

Jeg gjør fortsatt praksis, de fleste dagene i sengen, sattvic energien vasker over meg gang på gang. Jeg tror jeg bygger den opp, og noen ganger når Jeg praktiserer diskriminering, er det som om sattvic energi sprenger demontanken eller smertefull følelser midt i lufta.

Jeg har gitt opp pornografi og føler meg bra på grunn av det, men det kan forklare noe a motivasjonen til å jakte på forskjellige damer. På det andre problemet, det å røyke Cannabis sativa innimellom, du rådet meg å kutte ned til ca 1 gang pr uke, og tror at moderasjonen har ført til mer klarere sattvic erfaringer. Kan jeg gå opp til 2 ganger pr uke? Det føles rett for meg. 

Vedanta lærer: Ideen om at Cannabis sativa gjør deg sattvic(fredfullt sinn) er sant, men ikke sant. Kortsiktig ja, langsiktig nei. Tendensen/vanen den produserer maskerer(dekker over) det virkelige problemet, som du feiler å addressere. Hvis den produserte nyttig sattva, da burde du røyke hver våkne time. Men den gjør ikke det. Den gjør sinnet tamasic(sløv). Sattva som sativa produserer er rett og slett en kjemisk måte å håndtere med psykologiske smerte, med andre ord rajas(urolighet f.eks).

Hele poenget med Vedanta er å granske i hvorfor. Hvorfor du ønsker deg en dame og hvorfor du trenger å røyke dop(cannabis sativa som et eksempel) er interessante spørsmål å stille. Hvilket spirituelt behov er det begjæret for nytelsen dekker over? Hvordan er de forbundet? For meg høres det ut som dame=sex for deg. Stemmer det? Pornografien ser ut til å indikere at det er det. Pornografi er grunnleggende en respons til sammenbruddet i kommunikasjon mellom kjønnene og vanskelighetene av forholdet, som er en måte på at to mennesker beskytter seg selv mot å utnyttelse av hverandre og av deres egne ønsker.

Pornografi er seksuell hurtig mat. Du er for lat og for billig til å gjøre en reservering, kle på deg, gå ut til en god restaurant og ha et skikkelig måltid. Den unngår alle de rotete tingene, uroligheten, avvisningen, løgnen, med andre ord å være ærlig med seg selv osv. Men hva er bak dette? Jeg vet, men jeg vil la deg fortelle meg. Med en gang du finner ut, da vil du ha noe meningsfylt å jobbe med. 

Grunnleggende hva du sier er at mithya-verden er ikke et null-sum spill, og at du egentlig tror at du kan lure systemet ved å få deg en dame. Hvordan virker det? Hvordan har du virket hittil? Fra hva du har fortalt meg er det ingen bevis på at det virker. Har du spurt  deg selv ordentlig, hvordan mennesker som jakter kjærlighet kommer til å finne kjærlighet med mennesker som jakter på kjærlighet?

Svaret er: Det er et kjærlighetsproblem. Runking gjør ikke at du elsker deg selv mer, tvert imot: Det minner deg på at du er en taper i kjærlighetsspillet, som ikke er en god følelse, men ikke dødsskysset. Faktumet er at det er en mulighet for gransking. Å røyke dop får deg ikke til å elske deg selv mer, den dekker over en fiasko til å bli høy naturlig ved å gjøre hva som er riktig, som for en spirituell person er å rense opp rotete karma.

Forresten,hvordan er din finansielle situasjon? Selvfølgelig er det ikke noe galt med å ønske et forhold, men er det ikke for tidlig? Har du fred med ditt forhold med din eks? Enhver dame ville ikke investere i emosjonelle energier i en mann som ikke har bearbeidet følelsen som ble investert i hans eks, og ikke for å snakke om finansielle problemer. Hvis du finner en som vil så har ikke hun bearbeidet sine ting. Det er nok ting å bearbeide hersånn. 

Sex-og-Forhold Vasana(Programmeringer,tendenser,vaner)
Det korte svaret på forholdsproblemet er:

Det er to problemer her, behovet for sex og behovet for forhold og deres opprinnelse er det samme, troen på at du er ufullstendig og trenger noe for å fullføre deg. Disse programmeringene/vanene/tendensene(vasanas). Du kan ikke klage på dem, så la oss gå dypere. Selv-gransking er alltid om hvorfor. I denne saken, er de hvorfor trenger du sex eller et forhold? Det korte svaret, som er alltid det beste er: Du elsker ikke deg selv nok til å være lykkelig med deg selv. Hvis du elsker deg selv som du burde enten ville du sannsynligvis ikke ha et problem å tiltrekke en passende partner eller du ville være lykkelig med å være alene, som virkelig betyr: (Alone-All one) Du er ett. Det er ikke noe poeng å i å dra opp din barndom for å forklare opprinnelsen av følelsen av manglende kjærlighet: Vi kommer ingen vei med det. 

Hovedproblemet her(som er problemet som er underliggende alle våre psykologiske problemer) er at du ikke får det du ønsker deg og du er ulykkelig,fordi du tror det ikke er riktig. Hvis vi ikke verdsetter oss selv som kjærligheten vi søker, søker vi den i en annen. Og ironisk nok er hva du søker etter i en annen, har du alltid i formen av deg selv, i den utstrekning at du bare ville ha en annen fordi det setter deg i kontakt med deg selv. Du virker allerede å ha realisert at det å søke etter kjærlighet i et forhold virker ikke. Skriftene sier at det ikke virker. Verdenslitteraturen sier at det ikke virker. Fordi?
Fordi du er hva du søker etter. Men dette faktum er ikke kjent av deg på en måte at det vil nøytralisere ønsket for kjærlighet eller sex. Vi håper kunnskapen blir solid og stødig på et visst punkt, men hvorvidt eller ikke er opp til Det Totale Sinnet(Isvara), la oss vurdere to flere valg. 

I dette valget kaster vi ut den sultne vasana-hunden et bein. Det er basert på ideen om at den slags kjærlighet du søker er dere ute og venter på deg, men den måten du går for det er upassende og ubeleilig(husk svadharma, passende og beleilig handling). Det er vanskelig å snakke om dette problemet,fordi egoet kan være uenig og det kan bli irritert på meg for å si dette. Likevel vil jeg si (kanskje uønsket) det åpenbare: Forvirrete mennesker som søker etter kjærlighet fra mennesker, som ikke vet hva kjærligheten er produserer sjelden langvarig lykke. Den fjerner ikke forvirringen ei heller er den likeverdig kjærlighet. Å si det åpenbare igjen: Ingen vil ha et forhold for moksa,frihet. Kanskje, moksa fra ensomhet, men frihet fra ensomhet er ikke moksa. Mennesker søker et forhold bare fordi de tror ved å ha noen i deres liv vil de bli mer fullstendig, lykkeligere, mer fullkommen. Men moksa,frihet, er frihet fra avhengighet av objekter for lykke,fullstendighet. 

Frigjøring eller jakten på frigjøring betyr ikke at en ikke bør ha et forhold. Det betyr at søkeren egnet til selv-gransking søker ikke aktivt et forhold,hvis frigjøring er hovedmål, fordi den har allerede prøvd det og det virker ikke. Skulle en forholdsmulighet by seg og det ikke avleder sinnet fra selv-gransking, bør forholdet bli tatt med karma yoga ånd, som en gave fra Det Totale Sinnet, og sett som en del av ens spirituelle praksis. En spirituell praksis er enhver praksis er gunstig til sinnsro. Hvis forholds-tanken fortærer sinnet med ønsker og den kan verken stå imot den ved å sublimere ønsket gjennom selv-gransking, eller fortsette forholdet uten å miste sinnsro, vil ikke selv-gransking være mulig lengre.

Frihet for selv-ignorans er moksa. For at valg to skal virke, trenger du å være litt mer realistisk. Hvis du insisterer på et forhold, hvis eller når den rette dukker opp, gjør forholdet som karma yoga. Forhold kan være nyttig spirituelt, siden energien du tidligere brukte å jakte for et kan bli fordelaktig investert i høyere søken, hvis en antar at forhold er dharmic og vil ikke fortære sinnet med opprørte tanker/ønsker og følelser. 

Valg tre: Mann deg opp! Forplikt deg selv til moksa som definert av Vedanta og gjør et løfte til å stå opp mot sex vasanaen helt til den fullstendig dør ut. Gjør en bindende kontrakt med deg selv, ingen stevnemøter i et år, som utvides hvis nødvendig. Når du ser noen som du er tiltrukket til, vend bort øynene dine: Ikke la fantasiene slå seg ned. Tilgi meg for å være ærlig, men hvis du prøver å få begge deler og spiser den også, vil det ikke virke. Hvis du vil ha et forhold, gå for det og glem frihet fra begrensning,moksa.

Velt deg i sex/forhold helt til du er fullstendig overbevist at de ikke virker og objektiviteten,som er egnet til moksa utvikler seg. Det ser ut til at du ikke er særlig overbevist om at kjærlighetsforhold er en blindgate. Hvis du tenker gjennom dine tidligere erfaringer,vil du realisere at selv om det var bra, var det fortsatt alene, utilfreds og ulykkelig. Vedanta kaller din situasjon for manglende (purusharta nischaya) klarhet med referanse i hva du ønsker deg. 

Det Lange Svaret på Sexlivet
Verdier avgjør hvordan seksuelle preging spiller ut i ens kjærlighetsliv. Det er ingen vits i å prøve å undertrykke eller nekte denne vasana,fordi det er naturlig del av det å være menneske. Siden primitive former av liv viste seg på denne planeten, de mest grunnleggende makrokosmiske impulsene er å formere og reprodusere. Faktumet er, fra et evolusjonsståsted, kan det bli sagt at sex er bare et belønningssystem til å oppmuntre oss til å overføre våre gener! Det ville vise seg at våre gener bruker oss til å reprodusere seg selv. En kan gi etter det fullstendig eller anvende kontroll over denne driften ved å forvandle energien til spirituell arbeide. Hvis sinnsro er målet, en sunn dharmic holdning til sex er essensiell. Det er ikke noe grunnleggende rett eller galt med sex, med eller uten kjærlighet: alt avhenger av hva du verdsetter mest. Misbruket av seksuell energi er imidlertidig, en av de hovedårsakene av lidelse, avler selv-mishandling og misbruk.

Sex er en naturlig trang og en kilde av stor nytelse, som når forbundet med en sans av lav selvfølelse eller ufullstendighet kan bli fordervet. Det er en stor mengde av nytelse låst inni menneskekroppen, hvorvidt det er gjennom mat, sex eller noe annet. Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn gjør det mulig, men det har en pris når selv-ignorans styrer sinnet. Nytelse er et tveegget sverd. Vi kan verken unngå eller over-ettergivende uten å betale en høy pris. Det er en farlig energi,fordi det kan være en fallgruve til bindende vasanas. Men det er ikke noe galt med kroppslig nytelse hvis det ikke overtrer dharma. Når forbundet med en sans av lav selvfølelse eller ufullstendighet imidlertidig, kan sex bli fordervet og forårsake forferdelig lidelse. 

Kulturelle og Religiøse Vaner
I urgamle tider, så Østlig spirituelle tradisjoner på sex og seksuelle organer som et av de mest vanlige symboler av lykksalighet av selvet. De antok en mytisk status og funket som metaforer for skapelse og opplysthet. En må bruke sunn fornuft i vår holdning til sex,som i alt. En fisefin eller måteholden holdning nekter en veldig naturlig tendens, å omdanne det inn i noe vemmelig, noe å frykte og undertrykke. Øst og Vest, de fleste hovedreligioner har en hånd i å fremme usunne ideer om sex. India i de siste 70 årene har blitt en høyt undertrykket og prippen samfunn på grunn av innflytelsen av de Engelske Victorianske herskere. Det er nå mye tabuer og negativ holdning mot sex, som utviklet seg fordi samfunnet gikk imot det, bortsett fra formering. Når man må jobbe så hardt for å nekte noe så naturlig og så innebygget, blir det som en formidabel fiende en må kjempe mot hele tiden, avler unaturlig atferd. Du kjenner uttrykket: Hva du nekter vedvarer. Men det er noe verdi i dette og grunnen er hvorfor de fleste religioner og kulturer utviklet tabuer om sex. Den kan fort bli ens fall når det blir nektet eller misbrukt. 

Krigen mellom Kjønnene
Sex kan også bli brukt til å kontrollere og manipulere. Siden huleboerens tid, samfunnets- og sivilisasjonens fødsel, kontroll av sex og fødselsprosesser har blitt et vanlig tema i å sikre dominans, spesielt av menn. Når forskjellige kulturer går til krig, har det å voldta damer blitt normen, med ødeleggende effekt. Sex er uløselig linkettil krigen mellom kjønnene og rollene mennesker spiller som mann og kvinne, begge parter utnytter sex som et verktøy til å oppnå kraft over og utnytte den andre, med menn ofte som oppnår overtak. Berøvete kvinner som oppfatter seg selv om maktesløse,som ofte må ty til sex til å få det de ønsker. Begge kjønnene frykter hverandre som et resultat,og det forårsaker ødeleggelser til hverandre og deres barn. 

Yogaens Ståsted
Hva som ofte forvirrer granskere er erklæringer gjort av Yoga om sex, spesielt av Sivananda, en Indisk sannyasi, som tok sølibatsløfte. Han var ikke en huseier, og for han var sex forbudt. Yoga er veldig gunstig for å rense sinnet. Men mange yogiere er hekta på ideen om å forbedre personen istedenfor av forståelsen i lyset av selv-kunnskap og disidentifisere deg med den. Sivananda virket å foreslå at moksa er uoppnåelig for enhver om ikke du gjør noe spesielt med sex og nytelse generelt sett. Å gjøre dette er enten avkall eller å omdanne seksualdriften til en komplisert renselseshandling. Ved å formane hans følgere til å avstå fra sex eller transformere seksualle handlingen, fokuserte Sivananda på kroppen og handleren istedenfor å negere begge. Selvfølgelig er det en spesiell dharma for en gransker, som inkluderer en hellig(helhets) holdning til kroppen og dens behov.

Det er forskjellige sannyasinivåer. Du kan være en sannyasi,men ved å ikke å ta et sølibatsløfte, som James og Sundari Swartz. Hvis en har tatt sølibatsløfte, er sex ikke tillatt, og du trenger en sadhana(spirituelt arbeide) til å hjelpe deg sublimere den. Seksualdriften forsvinner ikke når du vil. Hvorvidt om du er en huseier eller ikke, sex kan eller kan ikke være et hinder til selv-gransking. Alt avhenger av motivasjonen for å ha den. 
Er Seksuell Sublimasjon en Kvalifikasjon for Moksa?
Er sex sublimasjon nødvendig kvalifikasjon for selv-gransking eller moksa? Det er det ikke, hvis ikke sex er en bindende vasana(vane,tendenser). Imidlertidig kan sublimasjon og er brukt effektivt til å overgi noen bindende vasana til ikke-bindende. Som granskere, når vi har et ønske for et objekt,som går imot dharma, nøytraliserer vi ønsket ved å subliminere(omdanne/transformere) den til en høyere ide, frihet fra binding til ønske, som er ta ståsted i bevissthet som bevissthet og anvende den omvendte tanken.

Sannyasis sublimerer seksualenergien til selvets kjærlighet,som over tid og med dedikert praksis automatisk sprer eller hever begjæret. Det er ingen råd for eller imot noen seksuelle praksis i Vedanta, unntatt for de menneskene som har tatt sølibatsløfte. For verdslige granskere, er selvgransking for modne mennesker,som har jobbet ut deres psykologiske problemer. For selv-kunnskap til å virke for å fjerne ignorans, må vi ha negert handleren, og gjort det slutt på alle selv-fornærmende og skadende handlinger og overgitt bindende vasanas til ikke-bindende.
Selv-kunnskap betyr ikke at vi må gi opp sex eller, for å avstå fra utløsning, en tvil som også er vanlig å få spørsmål om. Som en mann/partner som er forpliktet i et forhold, er det en del av ens dharma å glede ens partner gjennom tilfredsstillende sex. 

Opprinnelsen av Begjæret
Hovedproblemet er begjæret for sex, ønske om menneskelig kontakt, som er hva er begjært og ikke sex. Begjæret i seg selv er problemet, som å begjære noe uansett hva det er, fra mat til å være sammen med andre, er bare tilstede når vår sanne natur som ikke-dual,hel og fullstendig,grenseløs og uforanderlig bevissthet ikke er forstått og verdsatt. Et slikt sinn forstår ikke at dens sanne natur er ubetinget kjærlighet og den kan verken oppnås eller bli mistet. Vi føler ufullstendig, slik at vi jakter objekter i et forgjeves håp om at de vil gi oss hva vi tror vi mangler, som virker aldri, ikke lenge. Den egentlige kilden av begjæret er ønsket om helhet. Med andre ord, det er et psykologisk problem, som bare kan ha en spirituell løsning,som betyr selv-gransking. Å nekte eller gi etter for begjæret(for sex eller noe annet) vil aldri løse begjæret, men forverre det, som du sikkert har funnet ut. 

Gi Avkall på
Denne slags avkall er ikke benektelse. Det er forståelsen av at ingenting er oppnådd ved å gi etter for denne sex-vasanas(begjæret), slik at en gjør forskjellige valg hver gang begjæret dukker opp, ved å subliminere ønsket med den motsatte tanken, med karma yoga holdning. Og som en person, hvis du virkelig vil forbedre din selvfølelse, en sikker måte å si nei når ønsket til å handle ut en bindende seksuell vasana dukker opp og sublimerer den til en høyere tanke. Dette er dedikert praksis, spesielt hvis vasana er dypt befestet og bundet, men det kan bli gjort, som avhenger av hva du ønsker mest. Hver gang du gir etter til ønsket, minker selvfølelsen. Hva er din verdi mot deg selv? Hva er prisen for frihet?

Karma Yoga
Karma yoga betyr at du dedikerer dine handlinger og overgir resultatene til Det Totale Sinnet,før du gjør dem. Med mindre sex er et kjærlighetsuttrykk, er det en ren rajasic handling, basert kun på oppfyllelsen av dine kortsiktige behov. Det er virkelig ingen bekymring for behovene av den andre når sex ikke er et kjærlighetsuttrykk.  Binding til sex, ikke sex i seg selv, er problemet spirituellt. Rajas produserer binding og agitasjon, og det er uungåelig koblet til sløvhet(tamas), ingen av delene er gunstig til gransking eller tilfredsstillende langsiktig oppfyllelse og sinnsro. Selv om sex produserer midlertidig kortsiktig tilfredsstillelse eller sattva, varer den ikke, og langsiktig effekten er sløvhet, tamas. Praksisen av Karma yoga krever sattvic handlinger, og sex er ikke en sattvic handling, med mindre det er et kjærlighetsuttrykk.

Når sex er drevet med karma yoga handling, gjør det ikke noe om hva resultatet er. Det kan eller kan ikke være et klimaks,som orgasme. Det viktigste er den gjensidige kjærlighetsenergien. Den varer,fordi kjærlighet er hvem du er. I denne saken, grunnen for å ha sex er ikke kun for din egen nytelse. Det er å gi nytelse på en hellig måte, som er tilfredsstillende uansett hva resultatet er. 

Utroskap og Flere Sex Partnere
Fra et Vedantic ståsted, er verdien for troskap viktig, som sex med andre er ikke dharmic for mennesker som er forpliktet kjærlighetsforhold. Den overtrer kjærlighetens dharma, som former grunnlaget av tillit og følelsesmessig ærlighet, som er essensielt i ethvert kjærlighetsforhold. Hvis en person ønsker seksuell frihet, må det virke for begge mennesker, som er mulig for verdslige mennesker. Imidlertidig, for de fleste mennesker, hvorvidt de er interessert i selv-gransking eller ikke, er seksuell frihet og forpliktet forhold totalt motsatt og virker ikke. Ved dens kjerne ,er dette mønsteret om selv-ettergivenhet og grådighet. Disse er negative verdier,som eksisterer på grunn av en iboende mangel på selvfølelse, egenkjærlighet og ærlighet, essensen av egoistisk-basert,som vil undergrave ethvert forhold før eller senere. Det å ha sex med flere partnere, å se på porno eller fantasere er rett og slett et desperat behov for å føle seg hel. 

Tantra
Å dreie sex til yoga(tantra) har en tends til å legitimere det som en vei til opplysthet, som skaper bindende knytting. Tantra er ikke bare for å legitimere veien til opplysthet: Den er også ikke gunstig til selv-gransking. Selv om mange som underviser tantra hevder noe annet, bygger tantra vasanas(tendenser) og kan også bli en måte å spiritualisere dem, å gjøre dem hardere å bryte. Å gjøre en stor historie ut av sex ved å dreie det til en spirituell praksis skaper binding til den, forsterke ideen om at det er noe du kan gjøre om sex til å transformere den, og å gjøre det ved å dreie det i en utviklet spirituell praksis. Sex er ikke problemet: Begjæret og handleren er problemet. 

Det Sunne Synet på Sex
Ikke-bindende sex med kjærlighet er vakkert og naturlig, hvorvidt en er i et forpliktet forhold eller ikke eller i en samme-sex-forhold. Sex med kjærlighet er sex med følelser, hvor din partners behov blir tatt hensyn til, og det er en forbindelse. Det er ikke utelukkende for å tilfredsstille dine behov. Ikke-bindende sex er ingen stor sak og ikke en hindring til selv-gransking eller moksa.
Bindende sex uten kjærlighet er utelukkende til å tilfredsstille dine behov, hvorvidt en har sex med prostituerte, tilfeldig fremmede eller din partner er frastøtende,unaturlig og blir en stor sak. Det er en hindring til selv-gransking og moksa(frihet). Selv et normalt ønske for sex kan bli adharmic i et ekteskap eller forpliktet forhold med noen du elsker hvis det er en bindende vasana. Hovedproblemet er motivasjonen som det er med begjær for et objekt. Krishna sier: « Jeg er begjæret,som ikke er imot dharma»
 
Noen Spørsmål og Svar rundt emnet Kjærlighet og Forhold
1. Hvorfor er det å søke et kjærlighetsforhold kontraproduktivt spirituellt sett?
Svar: Fordi det betyr at du ikke vet at din natur er kjærlighet.

2. Hvis du er forelsket i en annen, hvorfor er du egentlig forelsket i deg selv?
Svar: (a) Fordi virkelighet er ikke-dualitet er det ingen annen. (b) Fordi de er et kjærlighetssymbol slik at når du tenker på dem, påkaller tanken kjærligheten som er din natur og du erfarer lykksalighet.

3. Lag en liste over noen av problemene,som kommer ut fra å ikke vite at du er egentlig forelsket i deg selv,men du er forelsket i noen annen?
Svar: Engstelse, binding,sinne, begjær,depresjon.

4. Kjærlighet forårsaker følelser og handlinger,men det er verken en følelse eller en handling. Det er ren bevissthet/eksistens. Hvis det er ren bevissthet,som står alene,hva er den praktiske forbindelsen til verden av følelser og handlinger?
Svar: Oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bevissthet fokusert på et objekt.

5. Å ønske kjærlighet fra andre er smertefullt. Hvordan kan du helbrede smerten?
Svar: Å praktisere den motsatte tanken, å gi kjærlighet til andre. 

Bloggen Kjærlighet og Selvfølelse kan du lese mer om her. ​
KILDER:
1. How To Teach Love In Vedanta - James Swartz
2. What Is Non-Dual Love - Sundari Swartz
3. Non-Dual and Human Love - Sundari Swartz
4. Does Sativa Makes You Sattvic? James Swartz
5. Sex-And-Relationship Vasana - Sundari Swartz
6. The Craving Is The Problem, Not Sex - Sundari Swartz
7. Sublimation Is Giving Love to Objects - James Swartz
8. The Power Of Lust - James Swartz
9. Half-Open Third Eye - James Swartz
 

Kjærlighet og Selvfølelse

KJÆRLIGHET OG SELVFØLELSE

Hva er kjærlighet? Hva forbinder folk flest med kjærlighet? Ordene følelser og kjenne på hjertet er det som nevnes. Men Vedanta har en annerledes kunnskap om kjærlighet fra ståsted av ikke-dualitet og selv-kunnskap. Ordet selvfølelse har også paralleller til selvverd,selvtillit og selvbilde. Hvordan vi ser på oss selv og hva vi føler vi mangler og har av kjærlighet. 

"Som et symbol for selvet,betyr Hjerte essens, fordi Selvet er essensen av alt". 

Er det noe forskjeller på bevissthet,kjærlighet og selvet? Nei, det er vår sanne natur. Hvem vi er. Vi er det som er,alltid har vært og vil være. Vi er bakenfor alle tanker og følelser. Vi er alt-gjennomtrengelig,grenseløs,ufødt,uforanderlig,alltid-tilstedeværende,fullstendig og ordinær bevissthet/selv/kjærlighet. I denne bloggen vil jeg granske bak betydningen av ordet kjærlighet og kommer inn på emner som hengivenhet(bhakti),selvfølelse,elske det stygge/negative mm. . I den neste bloggen vil emner som kjærlighetsforhold og sex være sentrale.(Bloggen vil hete Kjærlighet og Forhold) 

Når vi forstår og realiserer at vi er kjærlighet, essensen av alt som er synonymt med bevissthet og selv: Da har vi ikke behov for å måtte jakte på kjærlighet der ute i verden. Vi realiserer at vi er det vi søker etter og vi er også fullstendig kjærlighet,som har det en trenger til alle tider i verden. Noen elsker sannhet og kunnskap. Og andre elsker penger,makt,biler,sex,fotball,idrett,kona,kjæresten,mannen sin,jobben sin,familien sin eller hva det skal være. Vi har alltid noe vi er glad i - selv de mest tyranniske og destruktive personer som har eksistert i verdenshistorien har alltid elsket noe. Rettet sin oppmerksomhet på noe.

Kjærlighet i verden full av objekter(ting,byer,land,mennesker,følelser,tanker osv) - hva er din oppmerksomhet rettet mot? Hva elsker du og hva gir du oppmerksomhet til? Det er vanskelig å se for seg på grunn av den ignoransen som råder å se at vi er selve kjærligheten. Og det er ingen som kan rokke ved det. Det eneste som kommer an på er hva man gir oppmerksomhet i verden og hvordan kunnskapen er om hva kjærlighet er. 

Å finne den rette er et vanlig mantra i verden eller i spirituelle kretser så har det alltid vært jakten på sjelevenn. Men hvorfor skal en jakte på disse "objektene" når vi er kjærlighet? Ingen mennesker kan gjøre en mer fullstendig,men det betyr ikke at en ikke skal komme sammen med noen. Kjærlighetsforhold kan være veldig vakkert.  Å komplementere hverandre med ulike sider er heller ikke veien å gå for å lykkes i forhold,fordi dens underforståtte betydning(implisitt) betyr at en mangler noe og trenger en person til å gjøre en mer hel og fullstendig. Det er heller ingen god strategi eller holdning i forhold. Det betyr også at en identifiserer seg som kroppen,sinn og personligheten. 

Kjærlighet, Selvfølelse,Selv-Kunnskap og Vedanta

Kjærlighet er Bevissthet rettet mot et Objekt(Inspirert av Swami Dayananda sine Undervisninger)
Alle ønsker å bli elsket, men en emosjonell trengende person vet ikke hvorfor. Han eller henne aksepterer kommandoene av lengselen og det ensomme selvet og drar av sted for å søke etter anerkjennelse og verdsettelse fra andre. Derfor verdsetter vi andre sine meninger, blir opprørt når de kritiserer oss, krangler, ignorerer eller sladrer om oss bak våre rygger.

Vi er emosjonelt trengende fordi vi er ikke verdifull i våre øyne. Vi er ikke verdifulle, fordi vi vet ikke hvem vi egentlig er. Følelser er en del av den universelle psykologiske orden og er alltid det grunnleggende innholdet av ens individuelle liv. Følelser motiverer oss til å oppnå ting. På samme tid kan de lett overvelde vårt sinn og kan utsette oss for en forvirringsans, fiasko og depresjon. Når følelser styrer, er livet komplisert og vi er utsatt for følelsene av uverdighet og håpløshet.

Som barn har vi ikke annet valg enn å stole på våre foreldre. Fiasko til å stole på ville gå på akkord med vår overlevelse. Tillit impliserer pålitelighet. Men foreldre er ikke ufeilbarlige; De er underlagt til hvert menneske sin begrensning og kan lett gjøre feil. Fordi et barns kunnskap er begrenset, føler det inkompetent og utilstrekkelig. Det er foreldres plikt å lindre sansen av ubetydelighet og utilstrekkelighet. De bør overøse barnet med kjærlighet og hengivenhet, og få det til å føle det er godt nok som det er, at det er i stand til å møte utfordringer med glede. 

Men hvis foreldre ikke mottar en sans av selvtillit fra deres foreldre eller hvis de mister den fordi de ikke er i stand til å oppnå deres mål, kan de ikke innprente det i deres barn. Hvis de føler seg liten og hjelpesløs i møte med havet av kompleksitet og det raske tempo av moderne samfunn, som de ofte gjør, må de gjøre seg store ved å kritisere barna. Selv om de tror at de elsker barnet og verbalt bekrefter deres kjærlighet, ender foreldre med lav selvfølelse opp med å styrke barnets iboende sans av utilstrekkelighet med kritikk, klaging og urimelige forventninger.

Selv rimelig sunne foreldre er ofte stresset av den enorme oppgaven av barneoppdragelse. Ingen andre vesener tar så lang tid til å avvenne som et menneske. Noen former ikke til et individ og forblir fast forankret og tjoret lenge etter at foreldrene er fysisk døde og borte. I dag siden barneoppdragelse er så dyrt, er ofte foreldre for opptatt av å ta vare på familiens fysiske behov og er for umoden følelsesmessig til å se at barnet er selv-aksepterende og selv-sikker.

Bevissthet, ditt sanne selv, skinner på ditt sinn og du tenker. Den skinner på hjertet ditt og du føler. Ingen valg er involvert. Hvis du var i kontroll av dine følelser ville du vite hva du skulle føle på et bestemt tidspunkt og du ville forsiktig velge følelsen passende til den situasjonen. Men det er ikke hvordan det er. Følelsen er inni deg, den er utløst av en hendelse og den kommer ut. Du er kanskje ikke nødvendigvis bevisst over hva du føler, men du føler alltid noe. Livet er kjærlighet og kjærlighet er bare bevissthet rettet mot et objekt.

Når bevissthet opplyser hjertet, transformerer den til en følelse som duller opp der på det tidspunktet. Hvis hjertet er rent, skinner bevissthet som ubetinget hengivenhet, og medfølelse flyter til verden. Hvis hjertet er forstyrret, blir kjærlighet til sinne eller sjalusi. Et deprimert sinn transformerer ren kjærlighet til sorg og selvmedlidenhet. Og når selv-ignorans dekker sinnet, selvfølelse, å føle godt eller dårlig om en selv er vårt problem nummer en. 


Symptomer av Lav Selvfølelse, en Smertefull Analyse: Ensomhet, Overdreven Aktivitet
Når Jeg mangler selvfølelse, er det smertefullt å være alene. Stillhetsøyeblikk er ubehagelig. Slik at jeg utvikler en livsstil som holder meg kontinuerlig på farten. Jeg trenger avledninger. Jeg kommer hjem sliten på slutten av dagen,men jeg sitter ikke på sofaen ved vinduet med en kopp te og tenker gledelig på mine tanker. Det er farlig å være alene,fordi jeg møter en sans av verdiløshet og fiasko. Å takle det går jeg på internett, spiller distraherende musikk,ser på TV, leser en roman og til og med vasker leiligheten for å holde meg opptatt. Jeg drukner meg selv i plikter. Jeg koker opp håpløs lang «å gjøre liste». Når jeg krysser av fra toppen, dukker to flere på bunnen. Jeg hviler aldri. Hver dag er jeg opptatt med ubetydelige aktiviteter altfor mange til å nevne dem, men det er poenget: Jeg ønsker ikke å se meg selv i øynene.

Kan Ikke Motta Kjærlighet
Hvis jeg ikke elsker meg selv ordentlig, er det vanskelig å motta kjærlighet fra andre selv om det er overøst på meg. Jeg trenger kapasiteten til å akseptere kjærlighet. Jeg kan bare ikke tro at noen andre ser meg som en vakker person. Jeg tror han eller hun lyver, er sinnsforvirret eller er hjemsøkt av altfor mange hormoner. Jeg realiserer ikke at kjærlighet er blind for mine feil. Den ser hele meg og kritiserer ikke. Den forventer ikke noe annet enn hva Jeg er. Den sympatiserer, empatiserer og identifiserer. Det er ikke personlig i det hele tatt. Skulle jeg ønske det ville jeg se meg selv på den måten. 

Sammenligning
Når du ikke respekterer deg ordentlig, er det ikke et problem hvis du er den eneste personen som er i live. Med hvem ville du sammenligne deg selv? Men hvis det er andre som er snillere,smartere,rikere, mer utviklet eller på en eller annen måte forskjellig, kan du utvikle et kompleks. Du kan bli sjalu,misunnelig, bitter og sint. Omvendt av dette komplekset, arroganse er også avslørt som en mangel på selvfølelse. En oppblåst person føler seg mye større enn han burde være ved å kontinuerlig sammenligne med dem som har mindre av hva han verdsetter. Han tror kanskje at han er veldig generøs,fordi han la en dollar i samlingsbøssen når tilhengeren sitter ved siden av han bidro med mindre enn en dollar.

Men om du har en oppblåst eller en motløs oppfatning av degselv, er du aldri lykkelig,fordi din sans av selvfølelse avhenger av hva andre tenker, hva du forestiller dem å være eller hva de har som du mangler. Siden din situason og situasjonene av andre alltid endrer seg, vil du måtte kontinuerlig måtte justere ditt selvbilde. Det er ikke morsomt.

Fordi virkelighet er ikke-dual bevissthet, er det bare en bevissthet, som skinner ut fra bakenfor sansene og sinnet, selv om det ser ut til at Jeg er den eneste blant mange. Om dette fakta var kjent ville det ødelegge grunnlaget for sammenligning og den alltid tilstedeværende muligheten av stygge selv-fordømmelse.

Manipulasjon og Kontroll
Når du ser deg selv som separat fra alt kan du lett bli en kontrollerende person. Du tror ikke at verden vil ta vare på deg, selv om du har overlevd, kanskje trivdes, i det i mange år. Det ser ut til å være en god grunn til mistillit: verden er i en kontinuerlig endringstilstand og hva som vil skje er ikke kjent. Du handler, men du vet ikke hva resultatet av dine handlinger vil bringe.

Foreldrenes kjærlighet er ofte i stor grad om kontroll. Foreldre bringer oss til livet og de vet hvor lenge de skal passe på oss og hvor vanskelig det er, slik at de trenger oss til å gjøre hva de vil til å forenkle deres oppgave. Hvis de er utilfredse i kjærlighet, vil de tvinge oss i karrierer eller aktiviteter som vil gi dem valideringen,som de ikke er i stand til å gi demselv. De vil spørre oss hva vi vil bli når vi blir store. Det er et naturlig spørsmål, på grunnlag av deres ønsker til å hjelpe oss å stå på begge føttene, men det er mulig å mistolke deres ord. Det er mulig å anta at hva de mener er at vi ikke er ok nå, at hvem vi er er ikke bra nok. På denne måten kan vi plukke opp et kompleks som kan følge oss gjennom livet som en trengende liten hund.

Hvis ikke foreldre respekterer seg selv, vil barnet lett bli en utvidelse av deres utilstrekkelighet. De vil at det skal lykkes hvor de feilet, bringe med seg lykke på en ellers ukjent familie. Og fordi vi imiterer våre foreldre, og når vi er klare for vår egne kjærlighetsforhold, ser vi på kjærlighet som kontroll, og å få våre kjære til å gjøre ting vi vil, forsikrer oss om at han eller hun er oppmerksomme på oss. Denne form for usikkerhet leder til sjalusi,misunnelse,sinne og til og med hat hvis objektet av vår hengivenhet ikke følger programmet. 

Dømming og Kritikk
Hvis du er en kontrollerende person, vil du fortsatt dømme og kritisere andre. Du tror at ditt verdisystem er overlegen til deres; du er mer ren,rettferdig og medfølende enn de er. Du er vegetarianer og de spiser kjøtt. Du jobber hardt og de lever på trygd. Du har rett og de tar feil. Du kan dømme dem,fordi du tror at du er bedre enn de er. Du blir sint når de oppfører seg dårlig ifølge ditt syn. Disse projeksjonene er bare avledninger; de får deg til å møte dine egen sans av utilstrekkelighet, din unnlatelse å elske deg selv. Og selv om du er veldig flink til å dømme og kritisere andre orker du ikke å bli kritisert og dømt fordi det påminner deg på din egen smigrende selvgodhet. 

Urimelig Selv-kritisk,Idealisme
En person som elsker seg selv har et objektivt syn på seg selv. Han vet hans gode og dårlige sider. Men hvis du ikke elsker deg selv vil du bli urimelig selv-kritisk. Selv-kritisk betyr vanligvis at du tror at du har levd opp til et ideal, at hvis du virkelig var opplyst ville du være en annerledes person. Det kan være at opplysthet har en helgenaktig effekt på noen personligheter, men du vil aldri være opplyst, helt til du respekterer deg selv nok til å akseptere hva du egentlig er i dette livet.

Et åpenbart tegn på denne slags kontroll er ønsket om at personen du elsker å være annerledes fra hva han eller hun er. Du tenkte han eller hun var vidunderlig nok når du forelsket deg,men når blomsten falt av rosen oppdaget du plutselig at din elskete endret seg. Han eller hun endret seg ikke. Rose fargede spesifikasjon falt av og du startet å se hva som er.

Vi er ikke selv-skapt. Livet opplever oss. På en kommando av en mystisk kraft vokser vi ut av livets matrise, som med gress på en åker. Ting skjer og ubevisste tendenser forårsaker oss til å respondere og disse responsene blir vårt særpreg. Hvis pregingen forvandlet deg til en kritisk,kontrollerende,dømmende person, ville du ikke klandre deg selv og tillegge et annet problem i blandingen. Du viste deg her på en uskyldig måte en vakker dag og livet gjorde med deg det det skulle. Hvis selvfølelse ikke var imitert av våre foreldre eller våre lærere, hvis de var kritiske og kontrollerende, hvordan ville du vite hvordan respektere degselv på en ordentlig måte?

Vingling
Når selv-kritisk tenkning født ut av manglende selv-kunnskap blir dypt styrket, kan du bli disponert for uendelig vingling for frykten å gjøre gale valg, og en som vil resultere i lidelse. Selv de mest ubetydningsløse valg kan virke å være enorme for deg. Burde jeg måle rommet mitt beige eller brun? Burde jeg klippe håret mitt kort eller la det vokse? I en tilstand av høy redsel ringer du venner. Hva burde jeg gjøre? Jeg trenger å vite! Du besøker astrolog, Tarotist, den klarsynte nede i gaten. Kanskje stjernene vet hva som vil skje. Du ønsker ikke å gjøre en feil. 

Følelsesmessig Trang
Du kan bli så kjærlighetssyk at du blir en ekspert på småprat. Du kan gå bort til fullstendig fremmede på gaten og spørre for retninger, gi kommentarer om deres klær eller deres kjæledyr. Hvilken hund er det? Å tilby biter av enkel visdom. Du tror du kontakter dem fordi du vil vite noe eller ha noe viktig til dem som de skal vite, men egentlig gir du dem kjærlighet slik at de vil legge merke til deg, som teller som kjærlighet i din bok. På denne måten får du venner overalt. Hver gang du får dem til å engasjere seg, føler du at du er en god person. Noen elsker meg! Det er ikke forferdelig vanskelig å få kjærlighet på denne måten,fordi alle elsker å bli elsket. På slutten av dagen, har du en del behagelige erfaringer å kontemplere over, alle som forteller deg at du er okay.

Samtidig det å grave kjærlighet ut av mennesker er hardt arbeid. Og noen ganger får du ikke valideringen du søker etter. De avviser deg på en frekk måte eller de lytter høflig til deg, og tenker deres egne tanker. Den kontinuerlige kontakten sliter deg ut. Det ville være enklere å være hjemme og elske deg selv, men du vet ikke hvordan. Livet er ikke her for å validere oss. Vi burde ikke bry oss om dets nålestikk. Livet er her på grunn av kjærlighet, og ikke omvendt. Jeg validerer livet,fordi jeg er kjærlighet.

Poenget med historien om følelsesmessig tragedie og smerte er at du ikke har råd til å være ignorant over hva kjærlighet hvis du ønsker å være lykkelig. Og dette betyr at du ikke har råd til å ikke vite hvem du er, fordi din natur er kjærlighet. Når vi sier at du er bevissthet, betyr det at du er kjærlighet. Kjærlighet er oppmerksomheten du gir deg selv og andre, energien du legger inn i alt rundt deg.

Alt Jeg Gjør er for Egenkjærlighet
Hvis du ser på psykens struktur til ethvert menneske, dets dharma, vil du finne at den har fire deler. Det er den rasjonelle,kognitive funksjonen(intellektet), selv-bildet(egoet), Emosjonell kroppen(hjertet) og det ubevisste, ens tendenser født ut av betingelser/programmeringer. Det er alltid best å handle fra intellektet, med solid og stødig kunnskap. Noen ganger er situasjoner veldig komplekse og krever en del handlinger til å bli gjort på en bestemt måte. Kunnskap er kraft, den hjelper deg til å få det du ønsker. På slutten av dagen, ønsker du å få det du vil,fordi du ønsker å føle deg bra om deg selv. Du vil være en suksess. Hvis du er suksessrik, vil du tro at du vil være istand til å elske deg selv. Og andre veien, hvis du ikke er suksessrik bekrefter det at du tror at du er en utilstrekkelig person, en fiasko. Hva du gjør er for egenkjærlighet.

Det er veldig viktig å forstå dette. Du gjør ikke hva du gjør for den tilsynelatende grunnen. Du gjør det for følelsen av hva egenkjærlighet,som den bringer med seg. Angsten som separerer deg fra kjærlighetshavet,som er din natur forsvinner når du får det du vil ha og kjærlighet flyter i ditt rolige sinn og du er tilfreds med degselv. På samme tid falt det deg aldri å definere suksess som egenkjærlighet. Hvis du elsker deg selv, er du fri til å gjøre hva som helst, men du trenger ikke å gjøre noe for å være lykkelig. ​

Samtidig med at du har et intellekt, har du også ønsker. Ønsker er bevissthet etter at det passerer gjennom ignorans. Hvis du vet hvem du er, vet du at du trenger ikke å grave etter kjærlighet ut av alle situasjoner. Du er tilfreds og du stresser ikke deg selv med å søke etter kjærlighet, fordi du ser at du er hel og fullstendig i natur. Du trenger ikke å gjøre noe til å få deg til å føle det på den måten. Hvis selv-ignorans er veldig dyp, vil du ha mange sterke ønsker. Og sterke ønsker, betyr at du vil ha sterke følelser, spesielt negative følelser. Du vil ha negative følelser fordi livet bryr seg ikke grunnleggende om hva du ønsker. Det vet ikke at du føler deg utilstrekkelig og ufullstendig. Den leverer dine erfaringer på grunnlaget av behovene av det totale. Det ser alt likt og har ingen favoritter. Det verdsetter mikrobene i din mage så vel som den verdsetter deg. Veldig ofte leverer den resultater som du ikke ønsker, og du blir følelsesmessig. Frekvensen, omfanget og varigheten av din følelse er omvendt sammenlignet til din sans av egenkjærlighet. Dess mindre du elsker deg selv, dess mer intens, hyppig og langvarig vil dine følelsesmessige episoder være. 


Overdrevent Sensitiv Minne
Dette er en annen kraft,som opererer i psyken. Den kan være en velsignelse eller en forbannelse. Det er en velsignelse,fordi hvis du er essensielt en rasjonell kognitiv person, vil du forsiktig samle og evaluere kunnskap og dermed øke sannsynligheten at du vil få det du ønsker deg. Men hvis du er drevet av dine følelser, kan det være en forbannelse,fordi du kan huske alle dine skuffelser du led i livet. Selv i 60 årene kan du huske svakt at din bestevenn gav deg i barneskolen eller en avvising at en kjærlighetsinteresse leverte når du ønsket en date på videregående skole. Du samler på disse skuffelsene og uforvarende tillater dem å bli en skål av utilfredshet,som er så smertefull at du kan synke inn i en deprimerende eim og klandre deg selv,hvis du er en innadvendt. Hvis du er en utadvendt person, vil du projisere helt til det letter hjertet ditt. Og når du gjør det, vil du egentlig tro at noe utenfor er ansvarlig for dine dårlige følelser.

Vanligvis forurenser dette dine forhold til andre. Hvis du er en raffinert person, vil du gjøre ditt beste til å ikke vise din utilfredshet når andre ikke oppfører seg på måten du trenger dem å oppføre seg eller når de viser en karaktertrekk over hva du ikke godkjenner. Men du kan ikke gjemme det fra deg selv. Fordi du vet bedre, gjør dine misliker deg at du har skyldfølelse. 

Skyldfølelse
Det er alltid en forbindelse mellom skyldfølelse og lav selvfølelse. I virkeligheten, er alle andre bare tanker i ditt sinn,og når du misliker noen misliker du ditt eget sinn. Og siden ditt sinn er deg, misliker du deg selv, men kan ikke se det. Du tror at de er ansvarlig. Dette er ment til å rettferdiggjøre ditt sinne, og gjør at det ser respektabelt ut. Det kan skaffe deg noe sympati: Alle elsker et offer. Det er en veldig ubehagelig syklus. Du kan bare komme ut av det ved å forstå hvordan det virker og hvorfor. Når du ser den underliggende årsaken, manglende egenkjærlighet, kan du begynne å korrigere den.

Hvordan Utvikle Selv-Tillit
Det er egentlig ikke vanskelig å utvikle selvtillit. Først, vær oppmerksom på deg selv. For det andre, gjør de tingene som du vet er riktig for deg. Det er en liten stemme inni deg selv,som har egentlig de beste hensikter, en stemme som er vant til å bli ignorert. Lytt til den. Gi kjærlighet til deg selv ved å enkelt å nekte å misbruke din kropp og følelser med endeløse runder av fremtredener. Det kan være at du er så preget over å føle deg dårlig at du egentlig føler deg dårlig når du gjør de riktige tingene, som er å gjenskape, kaste bort litt av tiden, eller gjøre nøyaktig hva du ønsker, ikke hva ditt nevrotiske sinn sier at du burde gjøre.

Når du har kost med deg selv i luksustiden og slutter å ta skulle og burde seriøst, vil din selv-aksept vokse. Du er kanskje uenig i at du ikke kan akseptere deg selv hvis du ikke er hva du tenker du burde være. Selvfølgelig er din tenking et problem,men den vil ikke endre seg over natten bare fordi du ønsker å endre på den. For det første, du trodde egentlig at hvordan du følte om deg selv er sant til hvem du er: «Jeg føler meg dårlig om meg selv fordi jeg er slem.Hvis jeg var god, ville jeg føle meg god» Det er ingen bevis for at dette er sant, men det føles om det er sant og jeg tror at hva jeg føler er virkelig, slik at jeg aksepterer det. 

Elsker Jeg Deg eller Elsker Jeg Deg Slik Du Får Meg Til å Føle Meg?
Første tingen jeg trenger å ordne når jeg forstår mitt problem: Hva er det jeg egentlig elsker når jeg elsker noen eller noe? Jeg elsker alltid noe. Jeg har ingen valg om det. Jeg leder bevissthet,kjærlighet, gjennom mitt ego til forskjellige objekter. Jeg elsker min katt, mitt hus, min mor og far. Men elsker jeg objektene for dens egen skyld eller elsker jeg slik objektet får meg til å føle meg? Jeg elsker slik objektet får meg til å føle meg. Hvis objektet får meg til å føle meg dårlig, vil jeg ikke elske det. Jeg vil følge kjærlighetens regel: Jeg jakter objekter som får meg til å føle meg bra og jeg løper fra objekter som føler meg dårlig. Så snart min bedre halvdel stopper å levere lykke og leverer smerte, slutter jeg å elske.

Mennesker er rasjonelle. De er i det for seg selv. Selv om du protesterer og sier at du elsker alle, uansett hvordan de får deg til å føle, gjør du det fordi det behager deg til å gjøre det. Hvis det ikke hatt behaget deg til å elske på den måten, ville du ikke gjøre et. Betinget og ubetinget kjærlighet er for ens eget selv, ikke at det egentlig er noe annet selv. Selv om du tenker du elsker noen andre, er det egentlig selvet i dem du elsker. Selvet er det eneste kjærlighetsobjektet,fordi det er bare et selv og dets natur er kjærlighet. Du elsker virkelig bare kjærlighet, og det vil si degselv. 

Det er synd at vi ikke kan bare umiddelbart bli noe annet enn vi er. Det må være et annet steg før vi kan akseptere oss selv: Selvforståelse. Selvforståelse betyr at når jeg tenker klart om den ikke-aksepterte personen som jeg tror jeg er, realiserer jeg at må være på den måten ikke på grunn av min egen skyld. Jeg tok alt jeg fortalt i god tro og antok det var sant og riktig. Jeg prøvde ikke å bedra meg selv. Jeg hadde ikke nok kunnskap til å tolke det korrekt på den tiden. Mine intensjoner var også gode. Jeg ønsket ikke at jeg skulle føle meg dårlig. Jeg trodde jeg gjorde det beste for meg selv. Jeg kan ikke klandres for denne situasjonen. Kjærlighet kommer når det er en forståelse av at ting ikke kan bli noe annet enn hva de er.

Derfor, hvis manglende egenkjærlighet er årsaken til min lave selvfølelse, og lav egenkjærlighet er forårsaket av mangelfull selv-kunnskap, er det en selvfølge at jeg trenger selv-kunnskap. Derfor er Vedanta veldig nyttig. 

Hvem Er Jeg?
Når jeg ser på min erfaring objektivt, ser jeg noen ganger at jeg er tilfreds med meg selv og andre ganger er Jeg utilfreds med meg selv. En dag sier jeg at jeg er lykkelig. Neste dagen sier jeg at jeg er trist. Betyr det at at det er to selver, en tilfreds og en annen utilfreds? Hvis det er to, hvem er jeg? Jeg kan ikke være virkelig hvis jeg er en ting en dag og noe annet den neste dagen.
To motstridende ting kan ikke leve sammen. Det er ikke noe slike ting som kald ild eller tørr vann. Ild er alltid varm og vann er alltid vått. Hvis dette er slik, hvordan kan selvet både være lykkelig og trist? Hvorfor føler jeg meg ofte opphisset og bare noen ganger fredfull? Er det mulig at det lykkelige selvet er hva jeg er og det ulykkelige selvet bare viser seg når jeg ikke vet hvem jeg er?

Før vi snakker mer om hvilket selv vi er, er det nyttig å se på noen få oppfatninger om lykke og se om de korresponderer med sunn fornuft. Den første oppfatningen er at lykke skjer når du utfører et ønske. Det er følelsen som kommer mellom utførelsen av ønsket og ankomsten av det neste ønsket. Det er sant jeg er lykkelig når jeg får hva jeg ønsker meg, men hvilken type lykke er det hvis det går bort når neste ønsket dukker opp? Slik at denne type lykke er ikke særlig nyttig i den grad at intervallet mellom ønskene er vanligvis korte, noen ganger sekunder. Det er heller ikke sant,fordi noen ganger du får hva du ønsker deg og det forårsaker smerte. Du kan også være lykkelig uten å utføre et ønske. Du hører en god vits og du er umiddelbart lykkelig selv om du ikke ønsket noe og ingenting objektivt endret i livet ditt til å gjøre deg lykkeligere. 

Den neste oppfatningen som trengs i granskingen er ideen om at lykke er bosatt i bestemte objekter. Vi vet at dette ikke er sant heller, fordi det samme objektet kan gjøre en person lykkelig og en annen ulykkelig. Hvis lykke er naturlig til et objekt, ville det samme objektet gjøre alle lykkelige.
Og det er klart at lykke er ikke et objekt heller. Det er mange grove og subtile objekter i skapelsen, men ingen av dem kan bli kalt for lykke. Det er ingen kvalitet av et objekt heller: du kan ha et stort eller lite hus, men du kan ikke finne lykke,som holder til ditt hus, eller i et annet objekt.

Er det en bestemt tid når du er lykkelig? Nei, du kan være lykkelig når som helst. Er det et bestemt sted hvor lykke er bosatt. Nei, en bar kan gjøre en alkoholiker lykkelig og en avholdsmann elendig. Er det inni? Før du avgjør det, trenger du å avgjøre ditt preferansepoeng: Inni hva? Inni ditt hjerte? Du kan kverne et hjerte til biter og ikke finne en bit av lykke. Er det i sinnet? Hvis det var sant, er det ingen sinn når du er trist,men vi vet veldig godt at sinnet tenker som gal når det er trist.

Hvis jeg ser på den måten jeg oppfører mot megselv når jeg er lykkelig og når jeg er trist, vil det avsløre hvilket selv er det virkelige meg. Ulykke er ikke akseptert til meg. Så snart når noe hisser meg opp, prøver jeg å fjerne meg fra det. Jeg gjør det fordi jeg elsker meg selv bare når jeg er lykkelig. Dessuten når jeg er lykkelig vil jeg ikke prøve å gjøre meg ulykkelig. Jeg holder meg til lykke med nebb og klør. Dette viser at lykke er naturlig til meg og at ulykke er unaturlig. Naturlig betyr at det er min natur. Det er noe jeg ikke kan endre på. Hvis ild prøver å bli kald, er den ignorant. Hvis jeg prøver å være ulykkelig når jeg er lykkelig, kan jeg ikke gjøre det. Jeg kan bli ulykkelig når jeg er lykkelig, det er ikke fordi jeg ønsker å være ulykkelig eller fordi Jeg plutselig blir et annet selv. Det er fordi ignorans av min natur plutselig startet å operere. Hvis lykke er min natur og ignorans av min natur er ansvarlig for ulykke, da sier det seg selv at jeg ville ønske å fjerne min ignorans. Hvis jeg kan se at selvignorans er mitt problem,er det håp. Det er hvor Vedanta er nyttig.

Det er generelt sant at jeg er ulykkelig mer enn jeg er lykkelig. Det er øyeblikk av lykke, ingen tvil om det, men de er unntakene, og ikke regelen. Det er derfor Jeg konkluderer med at jeg er generelt en ulykkelig person. Det er derfor jeg ikke føler meg bra om meg selv og hvorfor jeg jakter på lykke i objekter, aktiviteter og forhold. Når jeg sier at jeg er en ulykkelig person betyr det ikke nødvendigvis at Jeg er en fullstendig dysfunksjonell person, skriker dag inn og ut. Det betyr ikke at jeg sitter i månedsvis i et mørkt rom i en deprimert eim, selv om sinne og depresjon er begge symptomer av ulykke. Det betyr at jeg alltid ønsker meg noe. Det betyr at jeg er utilfreds. Se bakover på livet ditt og se om du kan finne en utvidet periode, mer enn noen få minutter eller timer kanskje, når du ikke ønsket deg noe. Hvis du var lykkelig, ville du ikke ønske deg noe, grunnen er at når du ser deg selv som hel og fullstendig vesen som du er, som oversettes med erfaring av lykke, vil du ikke ha noe. Det eneste hele og fullstendige ting som er, ikke at det er noen ting, er ditt selv. 

På dette punktet er det kanskje lurt å oppgi lykke-ordet, fordi det har en spesiell erfaringsbasert betydning,som gjør det vanskelig å forstå selvets natur. Den får det til å se ut som om selvet er en erfaring når faktumet er at det er fri for alle erfaringer, inkludert lykke og ulykke. Slik at vi vil formulere problemet annerledes, selv om det er egentlig det samme. Vi vil si at lykke er frihet fra avhengighet av objekter, frihet fra ønsker og frykt, frihet fra behovet til å bli noe annet enn hva du er, frihet fra begrensninger. Denne frihetssans er bare mulig når du er hel. Det er ikke mulig hvis du er ufullstendig. Det er bare et selv og det er hel og fullstendig. Og det er deg.

Hva om du egentlig er det hele? Hvis du er det hele, din sans av å være liten, som er grunnlaget av din sans av lav selvfølelse og utilstrekkelighet gjelder ikke lengre. Vedanta kan bevise det til deg, basert på din egen uassimilerte(ugranskete) erfaring, at du er det hele.


Boka The Yoga of Love eller som den heter på norsk Kjærlighetens Yoga er basert på Narada Bhakti Sutras.som du kan lese mer om her på Shiningworld.  Boka kan du få kjøpt som ebok og i vanlig bokformat her. 

Kort fortalt handler boka om ikke-dual kjærlighet og frihet,som er vår natur:

"Selvets natur,bevissthet er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er naturen av bevissthet. I dens tilstedeværelse blir spirituell kjærlighet til. Spirituell kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, er Jeg  prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt negert av selv-kunnskap."

I bloggen 9 trinn til Selv-Gransking nevnes Bhakti Yoga - Hengivenhet - Kjærlighet som en av trinnene og kort fortalt handler det om:

"BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara/Det Totale Sinnet gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Gud i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 

Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt den. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er iforbindelse med handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som den er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker.

Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser.

En kan lett demonisere verden og si at det er noe galt med verden. Men den er perfekt som den er og det å akseptere at Donald Trump er den han er , er ikke lett. Å demonisere verden er lett når man skylder på regjering,samfunnet,mennesker med makt og lager fantasier om konspirasjoner som florerer på nettet. Det er ikke lett å elske sine skyggesider og det får en jo se til gagns når en observerer Donald Trump og andre i media. Men hva med dine skyggesider? Elsker du dem for det de er? Alt skjer jo i sinnet vårt og det er egentlig ikke noe "utenfor" oss. Jeg har stor sans for måten David Lynch viser oss vakre og stygge sider i sine filmer og i tv-serien Twin Peaks ikke minst. Det er genialt og brilliant laget. Så mye subtile elementer i hvert bilde og hendelse. 
 

OJmcPlm6qGs
Å elske det stygge - skyggesider. 
"Hva er tegn på Frihet? Av Opplysthet? Det mest åpenbare tegn er når vi er i stand til å elske de stygge tingene også. Vi elsker alle de vakre tingene,f.eks en deilig middag,en inspirende film,en nydelig partner,et sunt barn osv. Men hva med det motsatte? Kan vi også elske det motsatte? Kan vi elske onde og stygge deler av livet? En forferdelig film? Et sykt barn? En partner som er?.hvis vi ikke kan elske de stygge sidene,er vi virkelig frie? Hvordan kan jeg akseptere/elske de stygge delen?

Jeg elsker alt ved å assimilere kunnskapen og alle dens implikasjoner av at jeg er handlingsløs,ikke-dual,grenseløs,ordinær bevissthet. Videre, stygge og vakre ting er bare konsepter. De er bare virkelige i relasjon til liker og misliker. Ikke-dual Bhakti er kjærligheten som inkluderer alt. Ikke-dual Kjærlighet er ubetinget kjærlighet, det er det siste trinnet av Kjærlighet ifølge Narada Bhakti Sutras. "
 
eWGbW-68H0g
Narada Bhakti Sutras Yoga of Love Trout Lake 2015 . Hva er det siste trinnet av ikke-dual kjærlighet? Det forklarer for å realisere ikke-dual kjærlighet, som er den høyeste form av kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form av Kjærlighet er varig, ugradert,ikke-erfaringsbasert og er min selve natur, kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dual tradisjonell Vedanta.

Bhakti - Hengivenhet - En Handling av Kjærlighet for Deg av Deg, Selvet
Å praktisere hengivenhetspraksis har med forståelse gjennom anvendelse av selv-kunnskap, at alt er selvet. Hva som helst du gir oppmerksomhet til er hengivenhet for selvet. Hengivenhet(bhakti) er en naturlig biprodukt av selv-kunnskap, faktisk er det selv-kunnskap fordi Vedanta er om deg. Den avslører din sanne natur, som er parama prema svarupa, den aller høyeste kjærlighet. Når du ser skjønnhet og perfeksjon om hvem du er og derfor hva denne verden er,hvordan kan du ikke føle kjærlighet og hengivenhet for selvet? Krishna sa i Bhagavad Gita: «Uansett på hvilken måte du tilber meg(selvet) vil jeg komme til deg». Og han sier at de som tenker de tilber andre guder bare tilber selvet, fordi det er bare selvet.

Grunnen til at hengivenhet,som en praksis er oppmuntret i Vedanta er at det hjelper å nøytralisere egoet og gjør anvendelsen av karma yoga til en bønn til selvet: gi opp resultater av dine handlinger blir da en innvielse, en handling av kjærlighet for deg av deg, selvet. 

Det er to typer spirituell kjærlighet: guna bhakti og parabhakti. Spirituell kjærlighet er kalt for bhakti. Bhakti kommer fra Sanskrit-kilden bhaj,som betyr å tilbe. Hverdagskjærlighet er kalt for kama,fordi det er naturen av begjær/ønsker. En kami er en person som elsker et objekt med begjær, og tilber ikke objektet. Han eller hun ønsker noe fra objektet: Det kan være hva som helst, kanskje til og med bli tilbedt og forgudet. Det er ikke noe moralsk feil med denne type kjærlighet,men det er veldig begrenset. Ens følelser er begrenset av atferden av kjærlighetsobjektet.

Selv om det blir kalt for kjærlighet, er det egentlig motsetningen av kjærlighet,fordi kjærlighet er fri. Den ønsker ingenting. Den frykter ingenting. Den er selvtilfreds. Ønsker/Begjær føler som kjærlighet, fordi når dens preging er blitt møtt i virkeligheten, er sinnet rolig og lykksalighet er erfart. Når begjærets preging ikke blir møtt, blir sinnet urolig. Tilbedelse er fri av begjær. Det er verdsettelse. Du verdsetter skjønnheten eller godheten av noe,som holder unna deg. Du ønsker ikke å eie den eller bruke den på en eller annen måte. Det er en følelse av takknemlighet født ut av forståelse at du ut av privilegium erfarer det. Du begjærer ikke solnedgang. Du elsker solnedgangen. 

Guna bhakti og kama har en ting til felles: Det er en handler, en elsker og denne handleren elsker noen eller noe annet enn hans eller hennes selv, selv om det er for selvets skyld at han eller hennes elsker. En kami føles ufullstendig og elsker en annen person for å føle seg fulllstendig. En bhakta,en hengiven, føler seg også ufullstendig og elsker Gud fordi det får han eller henne til å føle seg lykkelig til å elske på den måten. Og det er alltid en sans av separasjon fra kjærlighetsobjektet, som det er det med kami. Fordelen er hva en hengiven nyter er faktumet at Gud er alltid tilgjengelig til å elske, mens derimot kami ikke har den luksusen; objektet av hans eller hennes kjærlighet er noen ganger tilgjengelig og noen ganger ikke på grunn av subjektive og objektive faktorer.

Et fint kjærlighetsløfte mellom et par: «Jeg tilbyr meg selv i kjærlighetens tjeneste, denne kjærlighet som ikke er min, eller din eller våres, denne kjærligheten tilhører ingen og alle, som ikke kan bli jaktet på eller beholdes, bare gitt, som ikke har flere begynnelser enn at det vil ende. Jeg bøyer meg i ydmykhet til denne Kjærligheten, som elsker oss og gjennom oss, som er oss, som skaper og ødelegger, som kan verken bli avvist eller ignorert. Å flyte med dens egne ustoppelige kurs, det er en styrke, så sterk og ren kraft. Ukjent, alt skjer inni oss, den som vet, en singularitet av fullstendig enkelhet. Å kreve ikke mindre enn alt, fjerner alt, men ikke selvet. Ingenting er gjemt, alt er gitt, alt er kjent, alt er sett, alt er ett. «

Slik er kraften av grenseløs ikke-omstendighetskjærlighet,som alle søker etter. Hvis du har den, vil nesten alle du møter bli løftet av den. Jeg sier nesten,fordi det er perverse sjeler i hvem misunnelse dukker opp i tilstedeværelsen av denne kjærlighet og de vil bli plaget av den. De vil snakke nedsettende om deg og håne deg, men det plager ikke deg. Hvis du har det trenger du ikke å bekymre deg om noe i verden. Alle livets hjul er smurt automatisk og de forblir smurt. 
-S40g5v6xjQ
Du kan ikke elske uten forståelse - James Swartz, Bhagavad Gita,Tiruvannamalai 2012
 
Selvfølelse - Verdighet
Du kan ikke granske inn i hva du virkelig er inntil du er rimelig lykkelig med hvem du er som en person. Det første du må gjøre er å stå opp mot den trengende, ensomme delen av degselv og gjenvinne din selvfølelse. Du trenger ikke en mann/dame for å gjøre deg lykkelig. Ingen mennesker kan gjøre den andre fullstendig. Med en gang du har styrken til å stå alene, vil dine spirituelle tendenser og vaner blomstre og en vei vil åpne opp,som vil lede deg til sannheten om hvem du er.

Lav selvfølelse er bare tamas(sløvhet og tunghet). Kanskje det mest viktige aspektet av gunas-undervisningen er objektivisering av lidelse. «Jeg er ikke verdig» er en tamasic tanke, ikke noe mer. Du er ikke tamasic. Du er den som observerer denne tanken. Veien ut er å tilskrive tanken til tamas, ikke til Jeget. Jeget er alltid fri av hva den vitner. Når du føler den uverdige tanken, burde du snu din oppmerksomhet til undervisningene. Bønner, affirmasjon av din gudommelighet, anvende den motsatte tanke, som er sattvic(fredfult og klart), er anbefalt. Hvorfor skulle tamas være mer deg enn sattva? Det er ingen logikk til det. Det er en slags logikk: Dine foreldre var kanskje kritiske og dømmende. Eller du var på et vis forsømt, som er et hovedeksempel av tamas. Foreldre trenger ikke å misbruke deg, de trenger bare å forsømme deg. Det vil forårsake deg til å antyde uverdighet. Uansett, det er godt at du er lei av det. Det er tid for å fjerne den og bli ferdig med den. Det er ikke sannheten. 

Skam og Lav Selvfølelse
Skam er undervist til oss som barn gjennom de religiøse og utdanningssosiale preging. Vi er fortalt at vi er mangefulle, og at det er noe galt med oss og vi må på et vis bli bedre til å oppnå anerkjennelse av hvem som enn har skapt oss på den måten i første omgang. Det gir ingen mening, det er vås, men der er den. Ignoranse sitter hardt i. Det er veldig vanskelig å bryte igjennom ignorans, og det er derfor vi trenger selv-kunnskap. Den alene gjør jobben. Hvis du trofast underkaster sinnet ditt til skriften, vil kunnskapen gjøre jobben. Ta det med ro når du er på Vedanta-bussen. Du kan sette din baggasje(programmeringer,vaner,tendenser) ned og ha tillit til at Det Totale Sinnet(Isvara) vil få deg dit, ikke det at det er noe der til å komme seg, men på sett og vis. 

Foreldre kan aldri bli perfekte foreldre, fordi det finnes ikke en perfekt person, men et barn trenger ikke en perfekt forelder. De trenger bare å bli sett, anerkjent og elsket for hvem de er. Likegyldighet kan være mer skadelig enn fysisk misbruk.

Å Mestre Sinnet - Karma Yoga - Korrigere Lav Selvfølelse
Hvis du gjør karma yoga med passende holdning, vil det korrigere lav selvfølelse. Hvis du virkelig forstår at Isvara/Det Totale Sinnet gjør alt, da vil forståelsen i seg selv generere en munter, avslappet(sattvic) sinnstilstand: «Hva er det å bekymre seg for?» Livet er morsomt. Det Totale Sinnet støtter meg. Men hvis tamas(sløvhet) og rajas(urolighet) er tilstede, må du generere holdningen bevisst. Du tenker gjennom undervisningen og du tar et ståsted i munterhet. Selvfølgelig ser det ut til å være falsk når du ser på den deprimerte eller forstyrrete følelsen. Selv om sansen av falskhet er normalt, trenger det å bli avvist. Hvordan avviser du?

Den delen av praksisen av karma yoga er den bevisste tanken IKKE Å TRO PÅ HVA DU FØLER. Følelser av frustrasjon og depresjon er falske følelser, ikke følelsen «jeg har det bra». Du sier til deg selv, «Hei,rajas skaper bekymringen. Det har ingenting med meg å gjøre. Eller «Hei,Tamas genererer denne depresjonen. Den er ikke min. Hvorfor vil jeg føle meg dårlig når hva jeg føler er et valg? Denne ideen er mer eller mindre tilsvarende til Byron Katie sin erklæring: «Hvem ville jeg være uten denne følelsen? Negative følelser blir når du tror på dem. Det kan ta noen minutter for følelsen til å endre seg, men den vil endre seg. Eller vil den bli og den vil bli krympet ned til en overkommelig størrelse, som betyr at det vil vise seg som et åpenbart objekt. Slik er kunnskapens kraft. Følelser validerer ikke oss. Med en gang du har fått helt teken av den, vil din selvfølelse stige opp. Du vil føle som en mester av ditt sinn. 
Du kan lese mer om det i bloggen 9-trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet

Tilgivelse er også Egenkjærlighet
Tilgivelse er ikke om å si at hva noen gjør er riktig eller galt. Det er om å frigjøre personen fra byrden av å bære uforsonligheten, som vil binde personen til lidelse. Hans eller hennes tilgivelse eller uforsonlighet endrer ikke på naturen av hva som har skjedd; Hvorvidt du tilgir eller ikke påvirker ikke den andre personen.

Vil du at personen skal være fri eller lide mer? Hvis du vil være fri så tilgi fordi du elsker deg,den personen du er. Husk at folk er på den måten de er av ulike grunner de ikke forstår eller vet hvordan de skal endre på. Når ignorans styrer sinnet, gjør folk forferdelige ting med seg selv og andre og at det forårsaker utallig lidelse. Hvis mennesker forhekset av ignorans kunne være forskjellig,ville de ha vært det. Men de er fanget av deres programmeringer og tendenser, av ignorans, og kan bare operere fra deres forståelsesnivå og selv-ignorans og manglende selv-bevissthet.

Det er opp til deg. Tilgivelse er frihet, det er egenkjærlighet. 

Å Ta Vare på Miljøet er En Form For Egenkjærlighet
Det er vår plikt som menneske å ta vare på Feltet,som gir oss alt vi trenger for å leve. En holdning av takknemlighet er en forutsetnng for et lykkelig liv. Ja, Feltet er nok ikke virkelig, men det betyr ikke at vi ikke skal ta vare på den. Den eksisterer, vi eksisterer i den, fra personens perspektiv, og den opprettholder oss når vi er i kroppen. Vi passer på vår kropp, fordi vi vil nyte sinnsro. Miljøet, Eksistensfeltet, er Isvara/Det Totale Sinnet, er deg, Selvet.
Å handle med kjærlighet som dens forvalter og bidra til å bevare den er en hengiven praksis og mye oppmuntret som en praksis. 

En holdning av takknemlighet - Karma yoga
Fordi jeg verdsetter livet mer enn noe annet og fordi det er en gave fra Eksistensfeltet, gjengjelder Jeg ved å ta de tre dharmas i betrakning og tilbyr mine handlinger som en gave til Feltet. Karma yoga er en giver, og ikke en mottar, holdning. Det er passende respons på livets behov. Den ødelegger makten av rajasic(opprørt og urolig) og tamasic(sløv og ignorant) ønsker, og omdanner en utadvendt emosjonellt sinn til et fredfull introspektiv sattvic sinn. Hva du gjør med livets gave er ditt bidrag til Feltet. Feltet er åpenbart intelligent skapt, slik at det må være en intelligent arkitekt. Og Feltet kontrollerer oss fullstendig: Forårsaker vår pust og at vi spiser og fordøyer maten, og den blir kalt for Gud(Det Totale Sinnet).

Hva vi gjør med livets gave er vårt bidrag til Gud/Det Totale Sinn. Hvis du setter pris på fakta, vil du ikke bidra med grådighet, sinne,forfengelighet, løssluppen liv til Det Totale Sinnet. Du vil bidra med et rent liv som en vidunderlig gave, med et muntert,smilende fjes. Du kan finn en oppside for hver nedside,fordi livet er en fullkommen balansert dualitet. Det halv tomme glasset er halv fullt. En positiv holdning er ikke mindre realistisk enn en negativ holdning.

Det beste livet er ikke et materialistisk,fordi det vil ikke hente ut vår virkelige potensiale og det er et liv av problemer,som har en tendens til å gå på akkord med vår ekthet. Å gjøre det du ønsker er den beste tilbedelsen du kan tilby, og da antar en at det ikke involverer skade. 
 
Hvordan virker karma yoga? Før jeg handler tilbyr jeg mine handlinger til Feltet og når resultatene kommer,som de gjør hvert minutt, tar jeg dem som gave, selv om de ikke er hva jeg ønsker meg. Det er lærerrike korreksjoner tilbudt fra Feltet til å hjelpe meg å unngå handlinger,som vil produsere uønskete resultater i fremtiden. På den måten setter jeg opp en sunn kommunikasjon med mitt miljø.

Karma yoga er ikke bare passende holdning, men også passende handling. De 5 hellige handlinger som nevnes i Vedanta er kort forklart:

1. Tilbedelse av Gud i alle typer former. Karma yoga er tilbedelse av Gud. Det kan være å besøke et tempel,gi penger til spirituellt arbeide eller synge mantra om symboler av selvet.
2. Ubetinget Ærbødighet til foreldrene. Finn en plass i hjertet ditt til å tilpasse dem og gi dem kreditt for de gode kvalitetene de har innprentet i deg.
3. Tilbedelse av Skriftene. Meningen med karma yoga er å kultivere hengivenhet, og utvikle din forståelse og oppnå en kontemplativ natur,slik at du kan assimilere undervisningens hensikt. Det kan være å lese en halv time eller en time. Og lytte til tekstene via lydfil eller video i en halv time eller en time og jobbe med selv-gransking.
4. Tjeneste til Menneskeenheten. Å respondere passende til å legitimere små hverdagslige ønsker til hjelp. Det er basert på gjenkjennelse av den essensielle enheten av alle. Service-orienterte individer er passet godt på.
5. Tilbe Naturen. Det er ingen distanse mellom oss og naturen. Å tilbe naturen er en kontinuerlig mindfulness av ditt miljø. Å bidra til dem inkludert til din kropp, vår mest intime kontakt med naturen. Hvordan vi relaterer til alt i vår delikate balanserte økosystem har en kraftfull effekt på vår sinnstilstand. Gjenvinne. Være opptatt av miljø. (Go Green) 

Noen Spørsmål og Svar rundt emnet Bhakti - Hengivenhet - Kjærlighet
1. Det er både en logisk og en praktisk forbindelse mellom bevissthet og kjærlighet. Hva er de?
Svar: (a) Hvis virkelighet er ikke-dual bevissthet og hvis kjærlighet eksisterer.som vi vet den gjør,er det ingen forskjell mellom bevissthet og kjærlighet. (b) Når Maya opererer fungerer bevissthet gjennom den subtile kroppen som oppmerksomhet. Hvis bevissthet er kjærlighet vil alt vi gjerne gir oppmerksomhet til være kjærlighet. 

2. Hvorfor er selvet det høyeste kjærlighetsobjektet?
Svar: Fordi alt vi gjør er for selvets skyld.

3. Kjærlighet forårsaker følelser og handlinger,men det er verken en følelse eller en handling. Det er ren bevissthet/eksistens. Hvis det er ren bevissthet,som står alene,hva er den praktiske forbindelsen til verden av følelser og handlinger?
Svar: Oppmerksomhet. Oppmerksomhet er bevissthet fokusert på et objekt. 

4. Når du elsker noen eller noe annet,hvorfor elsker du bare deg selv?
Svar: Fordi det er bare et selv. 

5.Hvorfor er karma yoga en kjærlighetsvei?
Svar: (a) Fordi den fjerner rajasic og tamasic vasanas,som forhindrer meg fra å elske meg selv og forstå at min natur er kjærlighet. (b) Fordi å vite at alt jeg er og alt som skjer avhenger av Isvara/Det Totale Sinnet tillater meg til å slappe av og akseptere meg selv og verden uten frykt. Når jeg slapper av, kjærligheten som jeg er blir tilgjengelig til meg og til andre. 

6. Hvis du ikke kan tilbe Isvara som formløs bevissthet ved å bruke Vedanta-undervisningene,hvilket annen valgmulighet er tilgjengelig og hvorfor virker det?
Svar: (a) Tilbedelse av former. (b) Fordi virkelighet er ikke-dual er alt selvet. Meditasjon er en praksis og en disiplin som involverer å se at alt de materielle og psykologiske objekt er en manifestasjon av Isvara/Det Totale Sinnet.

7. Hvorfor er Vedanta-Undervisningene kalt for formløs tilbedelse?
Svar: Fordi de fjerner de subjektive sperrene som separerer personen,den hengivne og Isvara,den elskede. Gjennom selv-gransking,realiserer den hengivne at det er ingen separasjon mellom han og Isvara/Det Totale Sinnet.. 


Emnet Kjærlighet og Forhold kan du lese mer om her. 
KILDER:

E-Satsangs:
1. Love,Self-Esteem,Self-Knowledge and Vedanta - James Swartz
2. How Can We Love Both Good and Evil? - Rory Mackay
3. Limitless Non Dual Love - James Swartz
4. Looking for Love In The Wrong Place - James Swartz
5. I am Not Unworthy - James Swartz
6. Shame and Low Self-Esteem - Sundari Swartz
7. Low Self-Esteem,Prarabdha Karma and Nididhyasana - Sundari Swartz
8. Mastering the Mind - James Swartz
9. The Knowledge Is Love Itself - James Swartz
10. Forgiveness Is Self-Love - Sundari Swartz
11. Taking Care of The Environment Is a Form of Self-Love - Sundari Swartz

Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap Del 3

VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP - KVANTEFYSIKK - VITENSKAP DEL 3


(LHD akselerator på bildet, som viser Guds partikkel som den kalles for - oppdaget i Cern,Sveits. Guds partikkel - Higgs Boson var nevnt som tema i del 2 av bloggserien på 3 deler av Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap)

Lothar Schafer møtte jeg i 2013 i San Jose,California på Science and Nonduality(Vitenskap og ikke-dualietetkongress) og han nevnte at han hadde utdannet seg i Oslo og i Helsinki. Og bor nå I USA. En veldig morsom og hyggelig person dette.  Jeg ble fasinert over boka hans - INFINITE POTENTIAL - GRENSELØS POTENSIALE. Han har god kunnskap om teoretisk fysikk og kvantefysikk. i denne videosnutten fra et foredrag på den kongressen jeg var på, prater han om noe av det han kommer med i nevnte bok

jzafB6NKHis
Noen utdrag fra boka - GRENSELØS POTENSIALE og som også noenlunde nevnes i videoen også:
 

Kvantevirkelighet
Kvantefysikk er stedet hvor urgammel filosofi og ny vitenskap møtes, sier Lothar Schäfer. Klassisk fysikk er materialisme. Alt er forklart når det gjelder partikler i bevegelse ,som adlyder Newton`s lover. «I begynnelsen så formet Gud materie i solid,masse,hard og ugjennomtrengelige partikler, skrev Isaac Newton i 17 århundre, so veldig hardt at det ikke kan ødelegges i biter.»

Kvantefysikk er fysikkavdeling,som har med elementære vesentlige deler av ting: elektroner,atomer og molekyler. På nivået av disse tingene så finner vi ut at :

1) Grunnlaget for den materielle verdenen er ikke-materiell; 
2) Det er en del av virkeligheten som vi ikke kan se, men det den er virkelig,fordi den har et potensiale til å handle gjennom oss.

 I kontrast i det 20 århundrets oppdagelse av kvantefysikk så konkluderte Heisenberg at atomer og elementære partikler ikke eksisterer som enkle materielle partikler».

3) Virkeligheten er en udelt helhet. 
4) Bevissthet er en kosmisk eiendom. 

I Erwin Schrødinger`s kvantemekanikk, så er ikke elektroner i atomer og molekyler materielle partikler eller små baller,men gjeldende bølger. Du må tenke at disse bølgene er mønstre av informasjon eller matematiske former. Deres natur er som sannsynlighets bølger. Men sannsynligheter er dimensjonsløse numre, som bærer ikke på masse eller energi, men bare informasjon om numeriske relasjoner. Likevel så er den synlige orden av verdenen fastsatt av interaksjoner med disse usynlige bølgene. Deres innblanding bestemmer,for eks. hva slags molekyler eksisterer og hvordan disse molekylene påvirker hverandre i vår kropp til å holde oss i live. 

I moderne vitenskap så var oppdagelsen av ikke-materielle former som elementer av virkelighet en overraskelse,men den er ikke ny. Allerede i det 6 århundret så lærte Pythagoras at alle ting er numre; Og Plato trodde også at atomer var matematiske former. Som med urgamle vismenn hadde merket seg, at når vi prøver å gå materiens natur til røttene, som at nivå på atomenes innfall av materie er borte,og at vi befinner oss i en virkelighet av ikke-materie former. 

Som ikke-materiell enheter, så er disse formene usynlige. De overskriver(transcenderer) vår erfaring,fordi de er ikke noe å se. Likevel,så er de virkelig, fordi det har et potensiale til å manifestere seg i en empirisk verden og handle i det. De former en virkelighet av muligheter i den fysiske virkeligheten, når man gjennoppfrisker Aristotle`s teori om at det er 3 sett av væren: Virkelig-væren,ikke-væren og mulighet-væren. Siden de transcenderer vår erfaring,så kan vi ikke vite dets presise natur av former i mulighetenes virkelighet, men det er indikasjoner at de er bølger og at disse bølgene er indikasjoner på at de er forbundet, som vann bølger i et hav. For å forestille oss at det transcenderte bakgrunnen av universet er en udelt helhet, hvor alle ting og mennesker er forbundet. 

I bølgeformene av molekyler så oppdager vi likeverdighet mellom det mentale og det fysiske planet. Molekyler påtar seg ingenting den ikke er tillatt å gjøre av bølgeformer i deres kvantetilstander,som eksisterer i molekyllignende system av indre bilder. Konseptet av indre bilder kommer fra psykologi. Hjerne viteskapsmannen Gerard Hüther kaller de indre bildene alt det som er gjemt bak den synlige overlfate av levende vesener og som kontrollerer deres handlinger.

I kjemi, så foretar ikke et molekyl noe den ikke er tillatt av en bølgeform , et indre bilde  av en kvantetilstand. I livet, så tar mennesker på seg ingenting som ikke er tillatt av sinnets indre bilde. Dette er likeverdigheten av det mentale og fysiske. Kvantefysikk viser seg som Universets psykologi. Siden indre bilder kontrollerer alle molekylære prosesser, så må de også ha kontrollert, livets evolusjon. Vi kan tenke oss at livets evolusjon er en prosess av at livsformer tilpasser seg til former i den kosmiske virkelighet av muligheter. Fra harmonien av det mentale og fysiske, så var det et lite steg til å begrepet at bevissthet er en kosmisk eierskap. Det er ikke det at fysikere har sett i deres forksning bevis for en kosmisk bevissthet. Det var ikke noe uventete avsløringer, men subtile forslag,som gjorde at noen fysikere ble presset til denne konklusjon. 

Ta for eksempel ,fakta om at kvante bølge funksjoner former en virkelighet av potensiale. I dette er det mer tanke-lignende enn ting-lignende. Tanker har også et naturlig potensiale. Dine tanker er virkelig i deg, usynlig for andre, men de har et potensiale til å uttrykke seg i den empiriske verden. Hvis bølge funksjonene av kvantetilstandene er tanker, så dukker dette spørsmålet opp: I hvilket sinn eksisterer de i? På samme måte, så er bølger av kosmisk potensiale av virkelighet mønstre av informasjon. Normalt, så har informasjon hensikt til å være til nytte for et sinn eller en bevissthet. Men spørsmålet er: Hvilken bevissthet er involvert? Siden disse formene eksisterer i en transcendert virkelighet av universet, betyr det at det er en kosmisk bevissthet?

På denne måten så har flere pioneerer av kvantefysikken konkludert med at materiale i verden er materiale av sinn(mind), som Arthur Stanley Eddington uttrykket det i 1930årene.Et spesielt kraftfull argument for bevissthet som en kosmisk eiendom kommer fra David Bohms syn på virkeligheten at den er en udelt helhet. Hvis universet er en udelt helhet, som Menas Kafatos og Robert nadeau har konkludert med, så kommer alt utifra en helhet og tilhører det, inkludert vår bevissthet. Derfor er bevissthet en kosmisk eiendom. 

Som før, så var fremtreden av denne ideen i fysikken en overraskelse,men ikke noe ny. Allerede på 18- tallet så lærte den tyske filosof idealisten Georg Wilhem Friedrich Hegel at Absolutt Ånd, er hovedsakelig virkelighetsstruktur, og alt kommer ut av det og tilhører det, inkludert vår egen tenking, som er til sist tenking av kosmisk ånd, som tenker i deg. 
Og selv Hegel var ikke den første til å uttrykke slike synspunkter. Tusener av år før Hegel, så har indiske vismenn beskrevet at når du tar en del krukker,som er fyllt opp av vann og plasserer de i solen, så er solen i hver og en av dem. Selv om det er bare en sol. På samme måte konkluderte de at bevissthet er funnet i utallig mennesker, selv om det bare er en bevissthet: kosmisk bevissthet. 

Mange fysikere reagerer med sinne til slike sammenligninger. Men selv om du liker det eller ikke, så beskriver kvantefysikken verden slik at det har tatt vitenskap i sentrum av urgammel åndelige læringer. For eksempel , i metafysikken til Plotinus, som levde i the 3 århundre etter Kristus, Gud er ett og verden er ikke skapelsen av Den Ene,men som Johannes Hirschberger beskriver det som, en utstråling av det gudommelige. 

Hvert molekyl inneholder praktisk talt uendelige numre av kvantetilstander, en som er opptatt,mens andre er tomme. Kvantefysikere kaller disse tomme tilstandene virtuelle. De representerer virkelighetspotensiale i et molekyl, som fremtidens empiriske strukturer kommer fra, i moderne fysikk så er alle empiriske strukturer aktualisering av virtuelle tilstander. På en forbløffende måte, så ble samme uttrykk brukt av Meister Echhart ,en tysk munk og mystiker, som forklarte den empiriske verdenen. Meister Eckhart trodde at den empiriske verdenen er en aktualiseringer av en usynlig orden,som han kalte for virtuell væren av ting. En må lure på hva som egentlig skjer i vårt menneskesinn når en mystiker og en gruppe av moderne kjemikere uavhengig kaller virtuell en ikke-empirisk område av virkeligheten.

De virtuelle tilstandene av molekyler er en skapelse i en område av bølger. I Kashmir Shaivism, så kommer den synlige verden ut av Spanda: subtile vibrasjoner,bølger, eller pulserende energier i det gudommelige. Som Muller-ortega forklarer det som, Spanda er bølgene av bevissthetshavet,som uten den er det ikke noe bevissthet i det hele tatt. Må vi tro på at Schrødinger`s bølgefunksjoner er pulserende energier i det gudommelige? For moderne vestlig sinn er det umulig å akseptere harmonien av det fysiske,spirituelle og det mentale er en metamorfose (forvandling) av vår bevissthet trengs for å akseptere verdensbildet til den nye fysikken. Oppdagelsen av kvantefenomenet kan være tegn på at bevissthetsstrukturer går igjennom mutasjoner på en eller annen måte ,som Jean Gebser har forklart flere faser av vår evolusjon. Og i et holistisk kvante univers, så kan kosmisk orden passe for en modell for menneske orden. Det er ikke noe konflikt mellom en spirituell og en rasjonell forståelse av verden, og vi kan bygge en verdensorden basert på samarbeid,ikke konkurransse, men på godhet , og ikke aggresjon.

Noen ord fra Lothar om hans malerier,som illustrerer denne artikkelen:
«Når jeg vokste opp, så var jeg fasinert av bølger. Jeg elsket havet og hver dag så jeg bølger i elven Rhinen. Etter hvert som tiden gikk, så ble min lidenskap for bølger så intenst at jeg følte trang til å lage malerier av bølger og sjøer. Problemet med mine malerier var at bølgene,som jeg malte, kom fra overalt,inkludert himmelen. Når som helst jeg malte sjøer,så kom bølgene ut av singulære punkter i himmelen, og båtene seilte gjennom rom som fly. På den tiden var jeg ikke oppmerksom på konseptet av Spanda, de usynlige kosmiske vibrasjonene i det gudommelige,som de urgamle indiske vismennene lærte var de kreative prinsippene av universet. "

Nå har jeg ingen tvil: Min lidenskap for bølger var behovet av Spanda i meg. 
(Lothar Schafer ,Professor emeritus av Universitetet i Arkansas og forfatter av boka GRENSELØS POTENSIALE. )



Deepak Chopra har inspirert meg i å gå mer i dybden av Tradisjonell Advaita Vedanta og er takknemlig for det. Hans inspirasjon gjorde at jeg også fikk erfare science and nonduality kongresser i California 2013 og 2014 før jeg virkelig dedikerte livet mitt til Tradisjonell Advaita Vedanta. En kan lese mer om mine refleksoner og inntrykk fra de kongressene ved å se i hovedemne - bevissthet og ikke-dualisme(det står lengre nede fra høsten 2013 og 2014:

En kan se en videosnutt av en av hans foredrag i disse kongressene jeg var med i. Emnet var Hva er Bevissthet og hvor er den?
 
Deepak Chopra har også inspirert til overskriften BEVISSTHETENS KREATIVE SPILL iforbindelse med Terje og Ragnhild Toftenes filmprosjekt med samme navn. En kan lese mer om en anmeldelse av den i Magasinet Visjon. Her er noen smakebiter:

Grensesprengende er ordet for å beskrive New Paradigm Films nye prosjekt. En reise i kunnskap, møte med intelligente mennesker og et fyrverkeri av en film om bevissthet og livets dypeste eksistensielle spørsmål. Med god fortellerevne og mestring av filmmediet er det faktisk mulig. Filmen vil lett kunne oppfattes som intelektuell og for teoretisk, men det er en stor feil. Denne filmen er full av kjærlighet til kunnskap.

Et skarpt blikk
Filmatisk å forene kvantefysikk og det fremste av vitenskap med urgammel visdom for å besvare spørsmålet hvem er jeg, og hva er bevissthet, har blitt gjort før i ulike varianter. Mange husker filmen What the Bleep Do We Know fra 2004. Den gang tok det kinopublikum og store deler av selvutviklingsverdenen med storm. Det delte riktignok publikum i to, dem som hatet og elsket den. Nå har vi fått en film i samme fotspor. La oss håpe mottakelsen blir bedre og mindre kontroversiell. Det norskbaserte New Paradigm Films ved Terje og Ragnhild Toftenes har nylig lansert en to timers Tour de force, video over samme tema: Bevissthetens kreative spill Et nytt syn på virkelighetens natur. Filmen hadde premiere i september 2016.

Slektskapet til What the Bleep består i intervju med noen av de samme personene som Deepak Chopra, Bruce Lipton, Amit Goswami og andre, men ut over det rettes nå fokus enda skarpere inn på bevissthet, med mindre undring, men med mer kunnskap og en enda klarere forståelse. Dette er imponerende!

Et nytt paradigme
Allerede innledningsvis blir vi bedt om å vrenge det etablerte verdensbildet fra utsiden og inn. Bevissthet er ikke en funksjon eller effekt av den materielle verden, men det er omvendt. Den materielle verden oppstår i bevissthet. Hjernen og nervesystemet produserer en strøm av elektroniske og kjemiske impulser, men hvordan dette blir til opplevelser er fortsatt for vitenskapen et ubesvart spørsmål. Hvordan noe som er materielt kan bli til noe immaterielt får logikken til å bryte sammen.

Fenomenet parkeres inntil videre som «The hard mind-body problem.» For noen havner det inn under vitenskapens ultimate dogme: Vitenskapen kan forklare alt, det uforklarlige tar bare litt lenger tid.

Vitenskapen har møtt uforklarlige fenomener før. Ofte har det resultert i å tenke utenfor boksen og bryte med vante forutsetninger. Slik oppstår en helt ny virkelighetsoppfatning eller paradigme. Vitenskapssamfunnet er konservativt av natur og framskritt skjer i følge vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn gjennom vitenskapelige revolusjoner. Andre har forslått at det skjer med en begravelse av gangen. For å forstå bevissthet kreves et paradigmeskifte. Et slikt skifte møter ofte motstand.

Flere perspektiver
Filmen tar videre for seg fenomener som non-local entanglement,(ikke-lokalisering) hvor eksperimenter viser hvordan to elektroner på hver side av jordkloden reagerer samtidig på en impuls uten at det er noen som helst forbindelse mellom dem. Ikke-lokalitet betyr at noe kan eksistere utenfor tid og rom, være allestedsnærværende og gjennomtrenge alt.

Spranget herfra går naturlig til biologen Rupert Sheldrake. Han forklarer morphic fields og er hvordan naturen reproduserer informasjon fra et kollektivt hukommelsesfelt snarere enn fra gener. Cellene og hjernen er da som radiomottakere og laster ned allerede eksisterende programmer og informasjon slik en datamaskin er koblet på internett.

Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.


Fysiker F.David Peat om Kvantefysikk,indianere,bevissthet og framveksten av en skapelseshistorie i bladet Visjon på slutten av 1990-tallet
Dette var en av de første artiklene jeg ble skikkelig inspirert første gang til å se litt mer på emnet kvantefysikk. F.David Peat og David Bohm ble nevnt i denne artikkelen for ca litt over 20 år siden.

Jeg vil komme med noen få utdrag av spørsmålene og svarene som ble stilt i denne artikkelen. Den kan leses mer om i ulike deler via Kvantefysikk og Vitenskap.(fra 11.07.2013). Den er på 5 deler. Her er noen av spørsmål og svarene:

OM KVANTEFYSIKK,INDIANERE,BEVISSTHET OG FRAMVEKSTEN AV EN SKAPELSESHISTORIE:

(En bok å anbefale om emnene som David Peat tar opp i boka: BLACKFOOT PHYSICS - A Journey into the Native American Universe(jeg anbefaler den på det sterkeste å lese om man er opptatt av brobygging mellom esoterisk/spirituell(inkl Østlig,Sjamanisme,urfolkspiritualitet) vitenskap og vanlig vestlig vitenskap.)

Fysikeren David Peat samarbeidet gjennom flere år med den kjente kvantefysikeren David Bohm. Han er en av forgrunnsfigurene med hensyn til utviklingen av den nye fysikken, og diskuterer i dette intervjuet det verdensbildet den åpner for.

Peat tenker rundt forholdet mellom vår subjektive bevissthet og en evt objektiv virkelighet, og ser dette i sammenheng med ulike virkelighetssyn. Han hevder likevel at det både nå som tidligere er meningsløst å bygge noe verdensbilde på fysikken eller naturvitenskapene, da de alltid vil være i konstant forandring.

1) Bohm var opptatt av om det fantes ordnende prinispper bortenfor tid og rom?Hva kan du si om dette?

Peat:I Newtons fysikk var rommet en slags bakgrunn som ting skjedde i, det var på en måte fiksert. Siden kom kvantemekanikken og revolusjonerte måten å se verden på.Siden kom kvantemekanikken og revolusjonerte måten å se verden på. Den forteller oss at hver gang vi observerer virkeligheten, trer vi på en måte inn i den slik at den forandrer oss og vi forandrer den. Kvantemekanikken har vist oss at observasjon er en prosess som endrer de involverte partene. Likevel beholdes den gamle ordenen med tid og og rom, som går tilbake til Descartes - ideen om koordinater og om at rom er sammenhengende og ikke kan deles. Dette blir tilbakevist av kvantemekanikken. På en måte hører den gamle orden, som vi fortsatt bruker når vi skriver ned ligninger, til i Newtons verden. Likevel fortsette vi å holde fast ved den i kvantemekanikken. Jeg tror det er dette som leder til noen av de større problemene og paradoksene.

Et annet problem er tid. I fysikken har tid stort sett kun vært en størrelse i et regnestykke, men i vår direkte opplevelse derimot, handler tid om skapelse, om forandring og forvandling.

Bohm var veldig interessert i tid og rom, som virkelig gir dybde til disse tankene. Han foreslo å skape en helt ny orden, ikke en ny teori eller ide, men nesten som et helt nytt språk for å diskutere ideer. Det finnes kanskje en orden som rom,tid og materie springer ut av.Det jobbet David Bohm med.

8. Når man bringer bevissthet inn i vitenskapen snakker man da fortsatt om virkeligheten eller snakker man om ulike muligheter?Forskjellige postmoderne filosofer sier at man ikke kan kjenne den egentlige virkeligheten, at vitenskapens jakt på den ene sannheten er absurd, og at man kan kun forstå ens egne kategorier. Er det slik? Blir vitenskapen subjektive, eller er vi fortsatt på ferd mot en sann virkelighet?

Peat:Det er et godt spørsmål som jeg ikke vet om jeg kan svare på. Jeg vet at fysikerne tidligere har lett etter en slags endelig løsning, en måte man kan beskrive hele universet på gjennom den ultimate ligningen. Nå som vi har begynt å diskutere bevissthet, har vi blitt klar over at vi er deltagende i hele systemet. Dette er noe som vi må ta med i regnestykket, særlig fordi man i kvantefysikken nå har blitt veldig klar over at hvordan man stiller spørsmålet er avgjørende for hva slags svar man får. Slik kommer man tilbake igjen til subjektiviteten.

9) Dette er et stort filosofisk spørsmål: Kan man erkjenne virkeligheten slik den faktisk er? Eller bygger vi bare ideer og konsepter?

Peat:Vel jeg tror at vi driver med en del bygging for tiden, og at det er en av grunnene til at David Bohm ønsket en helt ny forståelse av vitenskapen: Han ønsket et nytt verktøy for å jobbe med disse tingene. Dette er bra, for i den postmoderne verden er vår forståelse basert på de tingene vi har bygget inn i språket vårt og systemene våre. Finnes det andre måter å forstå virkeligheten på?Brian Goodwin med sin holistiske fysikk prøver på sin måte, gjennom intuisjon. En annen måte å forstå virkeligheten på er gjennom kroppen. Begge disse vil tradisjonelt sett blitt tolket som subjektive, men du har tatt spiritualitet med i bildet, og i mange av de spirituelle tradisjonene mener man å ha en objektiv måte å kunne si noe om virkeligheten.

En indianerstamme snakker om å polere hjertets speil, og det gjelder å polere hjertet slik at det gjenspeiler virkeligheten nøyaktig. Det finnes andre veier og den vestlige vitenskapen har aldri diskutert dette skikkelig. Det viktige spørsmålet er egentlig hvordan disse menneskene kan begynne å kommunisere. Man spør om det kun finnes en virkelighet, om virkeligheten kun er en erfaring eller om den er en konstruksjon. Hvordan kan man snakke sammen om dette? Jeg tror at dette må begynne på et rent personlig nivå. Sett en spirituell person og en levende kunstner sammen og se om det finnes et språk som er felles for disse to. Kan den ene se hva den andre ser? For meg vil dette være dialogene med spirituelle mennesker,kunstnere,etc.

Vanligvis når jeg foreleser eller snakker med forskjellige grupper mennesker om dette, så går ikke samtalen særlig dypt. Dialogen dreier seg om at vi ser verden på denne måten, mens dere ser verden på deres måte. Vi har det eller det prinsippet og den teorien, mens dere ser saken sånn og sånn. Man går rett og slett i sirkel. Men derson man ser på dette sammen, med virkelig innlevelse, da kan det bli ordentlig spennende. Det er dette jeg leter etter.

10) Dette har du gjort til en viss grad med Svartfot-folket?

Peat:Ja, de var meget interessert i en dialog, og vi fikk snakket skikkelig sammen.

David Peat før han døde var med og laget en Dokumentar,som vil komme ut en gang med Bohm. Du kan lese mer om dokumentaren her. 

Ervin Laszlo nevner også dette om David Bohm og hans teorier om holofelt eller implikate orden i boka Revolusjonen i Vitenskapen på
s.36 og 37:
Den utradisjonelle fysikeren David Bohm var blant dem som ikke ville godta kvantenes underlige oppførsel som noen fullstendig beskrivelse av virkeligheten. Hans teori om skjulte variabler sier at utvelgelsen av kvantets tilstand ikke er vilkårlig, men styrt av virkelige men dypereliggende fysiske prosesser. En pilotbølge han kaller for kvantepotensialet «Q» utgår fra et dypere lag i universet,som vi ikke kan observere. Pilotbølgen styrer partikkelen og den oppførsel vi observerer. Det vil si at det bare er på overflaten partikkelens oppførsel er merkelig og ubestemt, på et dypere nivå er den bestemt av kvantepotensialet. Kvantetilstanden er en klassisk bestemt tilstand, styrt av en klassisk men i seg selv ikke-observerbar fysisk prosess. Bohm kalte dette dypere nivå av virkeligheten for den implikate eller innfoldte orden et holofelt hvor alle kvantetilstander er permanent innkodet. Vår observerbare virkelighet utgår fra dette feltet som kontinuerlig utfoldelse og blir til den eksplikate eller utfoldete orden.

Jeg skrev denne artikkelen i Science and Nonduality magasinet på nettet - David Bohm, Implikate Orden og Holobevegelse,som du kan lese mer om her iforbindelse med hans bakgrunn og det han var opptatt av. 

David Bohm sammen med David Peat. 

PIONÆRER I KVANTEFYSIKKEN VAR INTERESSERT I VEDAENE OG VEDANTA
Erwin Schrødinger,Werner Heisenberg og Niels Bohr var alle interessert i å studere Vedaene og Vedanta. De flørtet med Vedanta for å si det sånn og gikk ikke i dybden,som de studenter og lærere som følger tradisjonell Advaita Vedanta idag,men Schrødinger var absolutt en av dem som inspirerte meg til å følge Tradisjonell Advaita Vedanta og hadde en viss innblikk i hva selv-kunnskapen hadde som viktig emne: Bevissthet. 


Erwin Schrødinger med et sitat fra en av hans bøker,What is Life - Hva er livet.Han forstod at bevissthet var grunnleggende eller essensen i alt. Og var litt kjent med konseptet maya,som har vært nevnt før i blogg 1 og 2 om skapelse,skaper og verden samt ulike virkelighetsordener. 

Han nevnes også i ulike kilder om hans interesse for Vedanta, blant annet i denne websiden. 

Og i denne artikkelen i Science and Nonduality, stilte jeg spørsmålet om Vedisk filosofi hadde en innflytelse i konseptene i fri energi og kvantemekanikken.  Og noen sitater fra den artikkelen oversatt til norsk,som er verdt å nevne:

Heisenberg sa «Kvanteteorien vil ikke se helt latterlig ut til mennesker som har lest Vedanta. «

Fysikeren Fritjof Capra ble intervjuet av Renee Weber i boka Holografisk Paradigme (side 217 -218),hvor han sier at Schrødinger hadde flere diskusjoner med Heisenberg. Heisenberg var i India og møtte Tagore. De pratet en del om indisk filosofi og at samtalene hadde hjulpet Heisenberg en del i hans arbeide i fysikken, fordi de viste han at alle nye ideer i kvantefysikken var ikke sprøe. Han realiserte at det var en hel kultur, som hadde skrevet under på lignende ideer. 

Den berømte Danske fysikeren og Nobel Pris-vinner Niels Bohr fulgte Vedaene. Han sa «Jeg går inn i Upanishads for å stille spørsmål.»
Både Bohr og Schrødinger, grunnleggerene av Kvantefysikken var ivrige lesere av Vediske tekster og observerte at deres eksperimenter i kvantefysikken var samsvarende med hva de de hadde lest i Vedaene. 

Schrødinger når han snakket om universet hvor partikler er representert av bølgefunksjoner sa dette: «Enheten og kontinuitet av Vedanta er reflektert i enheten og kontinuiteten av bølgemekanikker. Dette er fullt ut i samsvar med Vedanta sitt konsept om alt er ett."

Ifølge Walter J. Moore på side 125 av hans biografiske arbeide Livet til Erwin Schrødinger: «Schrødinger fant ut at Vedanta underviste at bevissthet er entall, alt skjer og spilles ut i en universellt bevissthet og det er ingen flertall av selver.

Schrødinger trodde det ikke var mulig å demonstrere bevissthetsenheten av logiske argumenter.  En måtte se på analogier og han forstod den ikke-materielle evige naturen av bevissthets-selvet og hvordan selvet er forbundet til det høyeste.

Vediske tekster som Bhagavad Gita og Upanishads ble vurdert som en av de mest innflytelsesrike bøkene skrevet av personer som Thoreau, Kant,Scophenhauer,Schrødinger,Werner Heisenberg, Tesla og Einstein blant annet. 

Et kritisk svar på spørsmål om dette med at kvantemekanikken er inspirert av Vediske skrifter og som har noen gode poeng her, men er bambi på isen iforbindelse med hva vedaene og upanishads er. 

- svar av Halvard Hårklau på facebookgruppa Ingen Liker Å Bli Lurt - han er en av administratorene av gruppa Norske Agnostikere på facebook forøvrig. Jeg har hatt flere interessante dialoger i de siste årene på disse foraene. Hans vitenskapelige og intellektuelle tilnærming er noe jeg har sans for at en må ha en viss dose kritisk sans. 

"Kvantemekanikken inspirert av Vediske skrifter?" 
"Svaret er ganske enkelt Nei. En historisk gjennomgang av kvantefysikkens historie gjør det helt klart at ingen slik inspirasjon lå bak de grunnleggende nyvinningene i pionærtiden, eller den mest produktive fasen på 20 og tidlig 30-tall, og heller ikke vedr. forløperne i form av Bohrs atommodell og den viktigste oppdagelsen av alle, Max Plancks oppdagelse av at energi er kvantifisert.

Når det er sagt er det et faktum at mange av kvanteteoriens pionærer fattet en interessen for Østens filosofiske tradisjoner, og Niels Bohr hadde nok stor innflytelse her, i kraft av å være en "farsfigur" for en ny generasjonen av fysikere. Men å si at kvanteteorien kom som ifølge av dette er å snu det på hodet: Det var snarere slik at kvanteteorien vanskelig eller umulig lot seg "forstå" med basis i en main-stream vestlig filosofisk tradisjon. For Bohr var det særlig et spørsmål om eksistensen av komplementære motsetning som følger av kvantemekanikken (f.eks. forholdet mellom en partikkels posisjon og moment), et forhold som ikke finner en tilfredstillende forklaring i klassisk mekanikk. Han lånte imidlertid forestillingen om de komplementære størrelsene Yin og Yang fra taoismen, og inkorporerte senere dette velkjente symbolet i sitt våpenskjold da han ble adlet, sammen med mottoet " contraria sunt complementa" (motsetninger er komplementære).

Etter hvert utviklet han en virkelighetsforståelse mange fant vanskelig for å akseptere - både Schrödinger og Heisenberg følte at han på fundamentalt vis konfronterte deres verdensbilde, noe som fikk Schrödinger til å si at dersom kvanteteorien er riktig, da skulle han ha ønsket at han aldri ble fysiker; og Bohrs konflikt med Einstein er berømt. Men både Schrödinger og Heisenberg utviklet etter hvert deres egne filiosofier basert på f.eks. østens skrifter, og for Shcrödinger fikk først og fremst de indiske Upanishadene en stor betydning (ikke vedaene, som trådstarter hevder). Som han skriver i sen svært leseverdige boken "Mind and Matter" følte han at han måtte velge mellom to filosofiske fundamenter som begge kunne utgjøre en adekvat forståelsesramme for kvanteteorien: Den ene var interessant nok Leibniz sin monadologi, og den andre var den som ble antydet i Upanishadene; men fordi han ikke kunne fordra implikasjonene fra førstnevnte (slik han (mis)forsto Leibniz) valgte han Upanishadene som et mer estetisk tilfredstillende fundament.

Ellers er jeg (stort sett) enig med de kritiske kommentarene her på tråden: New Age er en pest og en plage også i måten kvantefysikken representeres og tildels kommersialiser på (det sier jeg, som på sett og vis selv er "new-ager"). Jeg har så og si til gode å se en av disse kvanteguruene som kan regne, noe som er fundamentalt for å gripe i det minste litt av kvantefysikkens essens - å påstå at man har forstått kvantefysikken uten at man har mestet dens matematiske fundament (mest raffinert uttrykt gjennom Dirac-formalismen) viser bare at man i usedvanlig grad er utstyrt med en frekkhetens nådegave. (På den andre siden sett mente Feynmann at ehvner som hevder å forstå kvanteteorien viser med en slik påstand at man ikke har forstått noe som helst). 
Men uansett, det er et interessant faktum at mange av kvantefysikkens pionærer fattet interessen for Østens filosofiske tradisjoner. At dette misforstås og misrepresenteres og trekkes ned i søla av new-age burde ikke få andre til å se forbi dette faktum.

Jeg har tidligere anbefalt denne essaysamlingen redigert av Ken Wilber:http://www.amazon.com/Quantum.../dp/1570627681/ref=sr_1_1...
Wilber (som for øvrig er åpen for mye, og på sett og vis kan betraktes som en "guruskikkelse" for de mer intellektuelle segmentene av new age) er selv svært så kritisk til moderne spekualtiv kvantefilosofi - ikke bare til de verste new-age fantasiene, men også til Fritjof Capra og hans tanker. Likevel har Wilber respekt for tankene til kvantefysikkens pionerer vedr. disse forholdene - noe som kan skyldes at han selv bygger på filosofer som Whitehead og Bergson, som begge var glødende opptatt av kvanteteori. Jeg kan særlig anbefale Wilbers forord i boken, som gir et godt resymé av fenomenet.


Kort kommentar til det Hårklau skriver: Jeg er enig i det meste også tildels dette med New Age fantasiene i Kvantefysikken. Det er mye spekulativt helt klart, men likevel det er også en slags kreativitet og nysgjerrighet hos noen av de vitenskapsmenn jeg har vist til i de tre delene av denne bloggen om Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk og Vitenskap at en ikke kan forkaste alt der heller. Å skape broer mellom Kvantefysikk og det spirituelle eller Vedanta bevissthetsvitenskap er ei heller veien å gå,som jeg har innsett. Det er ulike virkelighetsordener,som jeg har nevnt spesielt i del 1. 

Kvantefysikk kommer heller ikke fra Vedaene, men Vedaene har inspirert Heisenberg,Schrødinger og Bohr i arbeidet de gjorde for å grunnlegge kvantefysikk til å ta det på alvor og de så paralleller som nevnt. 

Forøvrig så er Upanishads i slutten av alle Vedaene og håper Hårklau tar til seg den kunnskapen om at de har noe med hverandre å gjøre. Vedanta sin kunnskap er hovedsaklig fra Upanishads,Brahma Sutras og Bhagavad Gita. En kan lese mer om det i bloggen - Rishi - Seer og Vismann - Vedaene - Vedanta Skriftens Historie. 


Mer om Planck Skala - Kvantefysikk - Bevissthet - Vedanta
Planck-skalaen er en interessant metafor for bevissthet. Problemet med vitenskap er at den representerer sinnets beste anstrengelse til å finne ut om den objektive sannheten av den materielle virkeligheten, innenfor den tilsynelatende virkeligheten. Derfor er den en fange av dens metodikk,som er basert på persepsjon og slutning av objekter alene. Fysikken prøver å være upartisk og unngå den myke vitenskapsfilosofi og psykologi ved å bruke dobbelt-blind eksperimenter som etablerer kunnskap uavhengig av vitenskapsmannen. Men den unngår bevissthet i det store og det hele,fordi den er bundet til dens epistomologi/vitenskapsteori, sansene. Den er begrenset til tolkning eller antakelser iboende i dens metodikk.

Det er veldig få empiriske fakta i vitenskap: Det meste av vitenskapskunnskap er basert på teorier om midlertidige fenomener. Vitenskap er kanskje ikke så blind og dogmatisk som religion, som den avskyr, men den er likevel blind. Så verdifull som vitenskap har blitt i å produsere teknologi,som har gitt oss livsstilen vi nyter i dag, for det meste faller den inn i religiøse feller som avviser å undersøke på nytt dens feilaktige/ eller ufullstendige antakelser om virkelighetens natur, spesielt dens vegring mot å granske bevissthet.

For å sitere Scott Tyson, en berømt vitenskapsmann og tenker: «Verken den vitenskapelige metode eller vitenskapelige kunnskap, som vi aksepterer som sannhet eller vår forståelse av verden vi lever i kan være akseptert som statisk, hvis sannhet er et seriøst vårt mål. Søken for sannhet kan ikke bli separert fra behovet for kontinuerlig å undersøke igjen metodene, antakelsene og tolkningene hvor vår persepsjon av virkelighet er basert på.»

Selv om det likevel er sant, er problemet med hans ide: På hva skal en basere ens nye undersøkelser av fakta? Om en ikke har et kunnskapsmiddel,som viser livet fra bevissthetens sitt perspektiv, sitter vi fast i den tilsynelatende virkeligheten og det beste vi kan komme opp med er relative sannheter. Troen på dualitet er så kraftfull at det villeder og laster sinnet. Vi er som fluer,som er holdt inn i et glass med lokket på for en stund. Når lokket er fjernet, er fluene ikke i stand til å hoppe ut på grunn av at de har ubevisst gjort en kognitiv forpliktelse til troen om at det er et lokk på glasset 

Vitenskap bruker bestemte standardiserte målemetoder til å oppnå informasjon på enhver gitte emne, hovedmålet til å avgjøre konsekvenser av resultater i deres data. Vitenskapelig måling holder ikke når det gjelder bevissthet,fordi vitenskap forstår ikke Isvara/Det Totale Sinnet eller tar gunas i betrakning. Vitenskapslovene som de er forstått er derfor begrenset og vil forbli det, uansett hvor mye fremgang er gjort eller opplyst vitenskapen, helt til bevissthet tas i betrakning og Isvara/Det Totale Sinnet er forstått. Vitenskap har likevel hatt en stor innvirkning på vår nåværende verdensbilde, og Vedanta har ingen strid med det, som et kunnskapsmiddel for objekter, men det er ikke gyldig kunnskapsmiddel til bevissthet.

Oppdraget til vitenskap er å observere og måle det materielle universet. For at noe skal kvalifisere som verd å studere, må den ha egenskaper som er observerbare og målbare.Kunnskapsmiddelet til vitenskap er persepsjon og slutning, og det er ikke ment til å bli brukt for noe annet enn objekter. Mens undervisningen på tilsynekomster av skapelsen og hva det betyr som undervist av Vedanta vil definitivt ikke interessere de fleste fysikere, faktumet er at kvantefysikk, rådende teori i vitenskap og hva den peker på, sier akkurat det samme hva Vedanta sier. Hva kvantefysikk peker på er at bevissthet er substansen og at den materielle virkelighet er ikke materiell, men består av bevissthet.

Kvantefysikk beviser at observasjonen av et objekt kan umiddelbart påvirke atferden eller et annet stort fjerntliggende objekt, selv om ingen fysisk kraft er brukt, kalt for sammenfiltring. Da dette peker til ikke-dualitets virkeligheten forekommer ikke for vitenskapsmennene selvfølgelig! Kvantefysikk beviser at objekter kan være i to steder på samme tid og objektet blir bare en virkelighet over dens observasjon. Verste av alt, det virkelige skjelettet i skapet av vitenskap er at kvantefysikken benekter eksistensen av en fysisk virkelig verden uavhengig av dens observasjon, en veldig ubehagelig fakta, som stirrer vidåpent i vitenskapen sitt fjes, uanset hvor mye den ønsker å late som at den ikke er der. 

I ordene av Pascual Jordan, en av grunnleggerne av kvanteteorien: «Observasjoner forstyrrer ikke bare hva som er målt, de produserer det. «Hva som er interessant er at kvantefysikk som en teori fungerer perfekt, hvorvidt eller ikke en tror hva den beviser, som er nøyaktig hva Vedanta sier om bevissthet. Den praktiske anvendelsen av kvantefysikken har endret vår verden, likevel hva kvantefysikken roper ut og peker på at bevissthet er essensen, men faller for døve ører. Vitenskapsmenn,som har åpnet opp om dilemmaet kvantefysikk utgjør til vitenskap(Amit Goswami, Self-Bevisst Univers,som vi har nevnt tidligere i en av de to andre bloggene,  Robert Lanza, Det Biosentriske Universet:

Bevisstheten skaper universet

Begrepet biosentrisme kommer fra latin, og betyr noe slikt som «livet i sentrum». Det er en teori som omfatter hele universet, og dikterer at det er livet som skaper universet, ikke omvendt. En tenker seg med andre ord at det er en persons bevissthet som skaper formen og størrelsen på universtets gjenstander.

Den berømte filosofen Kant er inne på det samme. Han hevdet at vi ikke kan si noe om tingene i seg selv, bare hvordan vi oppfatter dem. Lanza bruker en blå himmel som eksempel, og sier at cellene i en persons hjerne kan forandres slik at himmelen ser grønn eller rød ut.

I teorien kan vi hevde at en blå gjenstand, for eksempel, i virkeligheten er alt annet enn blå, da blå er den fargen som ikke blir absorbert, men reflekteres (avvises) og treffer øyet vårt.

- Til syvende og sist: Hva du ser kunne ikke eksistere uten bevisstheten din. Vår bevissthet gir mening til verdenen, skriver Lanza.

Scott M. Tyson, Det Uobserverbare Universet og andre vitenskapsmenn, som jeg har nevnt blant annet David Bohm,Lothar Schafer og Rupert Sheldrake blant annet),men fortsatt misforstår og tror at den uavhengige observatøren er sinnet, som er bevisst, istedenfor en forståelse at sinnet er et objekt kjent til bevissthet, den ene(og eneste) observatøren. Sinnet er ikke noe mer enn livløs linse hvor bevissthet er projisert.

Mange New Age-teorier har dukket opp rundt de samme misforståelsene av kvantefysikk, skaper pseudo-vitenskapelig sludder, bøker som The Secret/Hemmeligheten florerte av ubetydelige tolkninger av kvantefysikken,hvor en kan påvirke eller kontrollere den fysiske verden med ens tanker og handlinger. Her er Vedanta fullstendig enig med vitenskapsmannens avsky av slike ideer. Som forklart avslører Vedanta at selv om den tilsynelatende virkelighet ikke er virkelig, eksisterer den og den er styrt av lover eller dharmas som regjerer den. Hvorvidt en er selv-realisert eller ikke, gjelder disse lovene deg. Isvara/Det Totale Sinnet sin skapelse tar hensyn til  hele eksistensfeltet og kan ikke bli manipulert på vilje, som forklart av karma yoga-undervisningen. Karma yoga er en holdning en anvender til enhver tanke eller handling. Du kan ta passende handling til enhver gitt situasjon til å oppnå maksimal sjanse av å få resultater du ønsker, men du har ikke ansvaret for resultatene. Eksistensfeltet(Isvara) har ansvaret.

Sannheten er at den virkelige kvantegåten er mer merkelig og mer dyptgående enn hva den vitenskapelige eller spirituelle scener får ut av den. På grensen hvor fysikk ikke lengre tvinger konsensus, er betydningen av kvantefysikken ganske kontroversiell og heftig debattert: Uheldigvis, ikke med et kunnskapsmiddel som kunne forklare det hele, som med Vedanta. Flere og flere vitenskapsmenn kommer ut av skapet, så å si, til å snakke om det. Det er mange berømte vitenskapsmenn,som har sett til Østen for svar, som med Erwin Schrødinger,som flørtet med Vedanta. Dessverre uten selv-kunnskap er vitenskap som er nåværende praktisert sammen med alle andre tolkninger av sannhet vil fortsatt misforstå.

For å sitere vitenskapsmannen Eugene Wigner, Nobel prisvinner for hans bidrag til kvantemekanikk og atomfysikk: «Når området av fysisk teori var utvidet til å omfatte mikroskopiske fenomen gjennom skapelsen av kvantefysikk, kom konseptet av bevissthet i forgrunnen. Det var ikke mulig å utforme lovene av kvantefysikk i en samsvarende måte uten referanse til bevissthet. «

LPhgDfT4Zpc
I denne videosnutten fra Science and Nonduality kongress i 2013,San Jose California snakker fysiker og stor tilhenger av Transcendental Meditasjon, John Hagelin om bevissthet. Og stiller spørsmålet om Bevissthet er Enhetsfeltet,som Einstein og andre vitenskapsmenn har vært opptatt av. 

Student: Er de fem elementene som utgjør maya(skaper og skapelse) sin grunnmur og all materie allegorier eller bør jeg være i stand til å finne samme ide i vitenskap?

Vedanta-lærer: Det er ingen allegori. Det er ren logikk. Vitenskap  har langt igjen til å nærme enighet med denne åpenbare sannheten, og det er mye mer opplyst tilnærming i disse dager. Noen vitenskapsmenn, som professor Bruce Lipton har spesielt gått langt for å bevise dette gjennom hans forskning i biogenetikk. Han beviste kategorisk at vi ikke er bare et produkt av våre gener, at vi også er et produkt av vårt miljø. Han utviklet og beviste epigenetikk-teorien og jeg anbefaler folk å lese noe fra han,som med boka  Tro,Dogmer og Biologi(Biology of belief).
Professor Candace Pert har også gjort en flott jobb i hennes forskning, Emosjonelle molekyler. Det er flere vitenskapsmenn, som jobber for å bevise bevissthet er essensen av all eksistens.
John Hagelin, som prater om super-enhets stringteori,som essensen av væren eller eksistensen. Problemet med de fleste vitenskapsmenn, selv de mest opplyste, er at de ikke helt forstår Isvara/Det Totale Sinnet Skaper og Skapelse.

John Hagelin - Enhetsfelt - Holografisk prinsipp - Ormehull - Bevissthet
I Workshop 2 før-kongress Science And Non Duality,San Jose California 2014:

John Hagelin hadde workshop om bevissthet gjennom kanin-hullet(uttrykk lånt fra Alice i Eventyrland og dokumentaren hva i huleste vet vi hvor Hagelin deltok i - What the Bleep). Hagelin har i yngre dager jobbet litt i det berømte stedet CERN i Sveits. Idag er han sjefsvitenskapsmann i organisasjonen, David Lynch Foundation, som er hovedsaklig opptatt av transcendental meditasjon og undervisning av dette i USA.

Emner som Hagelin berørte var sammenkobling over avstand,tid-rom ormehull(sorte hull) og hjernen blant annet.

Et interessant spørsmål Hagelin prøvde å svare på : Hvordan kan menneskehjernen få tilgang til enhetsfeltet,som vi alle er en del av?
Hagelin nevnte forskning fra Maldacena og Susskind som antok at kvantesammenfiltrering(Quantum entanglement) skjer gjennom ormehull og var innom emner som sorte hull,singularitet,string teori,mørk energi(anti-gravitet,vakuum mm


Det er fasinerende teorier som Hagelin kom med og Leonard Susskind har kommet blant annet ut med en bok,som er verdt å lese - som har med svarte hull, informasjon og String-teori revolusjonen - Holografisk Univers. En kan lese mer om Holografisk Projeksjon er en god metafor i Vedanta-Undervisningen. 

I en artikkel jeg skrev til Science and Nonduality,som het Kvantesammenfiltrering og ormehull nevnes dette blant annet:

"Kristan Jensen ved Victoria Universitet i Kanada og Andreas Karch fra Washington Universitet i Seattle antok at det 3 dimensjonelle rommet hvor kvarker(en av de minste byggesteinene i naturen vi kjenner i dag) er bosatt er en hypotetisk grense av 4 dimensjonell verden. I dette 3 dimensjonelle rommet, er sammenfiltrerte paret forbundet med en slags tankemessig streng. Men i dette 4 dimensjonelle rommet, blir strengen et ormehull.

Julian Sonner ved MIT i Cambridge bygger på Karch og Jensen sitt arbeide. Han observerte at et kvarke-antikvarke par,som kom ut produserte en sterk elektrisk felt,som sender den til den motsatte ladete partikkelen, som akselrerer i motsatte retninger. Sonner fant også ut at den sammenfiltrerte partikkelen i 3 dimensjonelle verden er forbundet med ormehuller i den 4 dimensjonelle verden. 

For å komme frem til dette resultatet, brukte Jensen,Karch og Sonner det såkalte holografiske prinsippet, et konsept skapt av Maldacena,som påstod at en kvanteteori med gravitasjon i et gitt rom er tilsvarende til en kvanteteori uten gravitasjon i et rom med en mindre dimensjon, som utgjør den originale rommets grense. Med andre ord, er svartehull inni 4 dimensjonalt rom og et ormehull mellom dem er matematisk tilsvarende til deres holografiske projeksjoner,som eksisterer på grensen i den 3 dimensjonen.

Disse projeksjonene er essensielle elementærpartikler,som fungerer ifølge kvantemekanikk-lovene uten gravitasjon og en streng som binder dem. Ormehullet og det sammenfiltrerte paret lever ikke i det samme rommet,men de er tilsvarende matematisk.

Susskind og Maldacena argumenterte for at de originale kvantepartiklene er bosatt i et rom uten gravitasjon. I et forenklet gravitasjonsfri 3 dimensjonell modell av vår verden, kan det ikke være noen svartehull eller ormehull. Susskind tillegger at forbindelsen mellom et ormehull og sammenfiltrering i et høyere dimensjonalt rom er bare en matematisk analogi. Ormehullet og sammenfiltreringens likeverd bare gir mening i en teori med gravitasjon.

Imidlertidig, sa Karch og hans kollegaer at deres beregninger er et viktig første steg for å verifisere Maldacena og Susskind sin teori. Deres leke modell uten gravitasjon gir en konkret realisering av ideen om at ormehull geometri og kvantesammenfiltrering kan være forskjellige manifestasjoner av den samme fysiske virkeligheten. "

Hagelin har vært her en stund i lang tid, men har dessverre en begrenset versjon av bevissthet. Han er så nærme,men likevel så langt unna svaret på hva bevissthet er. Vitenskap kan ha kommet nærmere til å forstå bevissthet, men den tar den for å være noe vi har enn vi er, en slags fjerde tilstandsnivå. Bevissthet er ikke en tilstand, den forårsaker alle tilstander. Hagelin har ingen selv-kunnskap eller veldig lite av den. Hans språk er erfaringbasert, han er en yoga-person og Maharishis store person i USA. Han fjerner ikke den som mediterer(handleren). Meditasjon og Selv-Kunnskap kan du lese mer om her i denne bloggen. 

Vitenskap har ingen satya/mithya undervisning. Hvordan skal en klare seg uten en kunnskap å negere handleren, personen og verden? Ikke mye, med unntak av å kile sinnet litt. Uansett har Hagelin vært til inspirasjon på min vei til å forstå og realisere hva bevissthet er. 

nvVDYQoGWyk
John Hagelin i Science and Nonduality Kongress,San Jose California i 2014. Hvor han prater om Kvante-sammenfiltrering, Holografisk prinsipp,Ormehull blant annet. 


I 2007 kom det en morsom norsk bok,som prøver å flette sammen kvantefysikk,bevissthet,biologi og andre områder på en enkel og forklarlig måte. Det var inspirerende å lese den i sin tid og her er sammendrag av hva den handler om. 

"Verden er magisk!" er en norsk bok som bygger bro mellom vitenskap og åndelighet. Ulrik Heger samler innsikt fra flere fagfelt og viser en verden som ikke er kald, materialistisk og logisk, men tvert imot magisk! "Verden er magisk!" er en populærvitenskapelig bok med filosofiske undertoner. Heger presenterer et åndelig verdensbilde basert på hva vitenskapen har kommet fram til om bl.a. kvantefysikk og bevissthet. Vi ser at vitenskapen ikke kan forklare alt. Tidligere har den utelukkende konsentrert seg om detaljer. Klimakrisen gjort oss oppmerksom på at alt henger sammen, vi må leve i pakt med naturen. I takt med dette skiftet har flere og flere i den vestlige verden begynt å søke etter en ny forståelse av verden og vår plass i det hele, utover det vitenskap og de tradisjonelle religionene kan tilby. En god del av som tas opp i boken er kontroversielle teorier. Forfatteren sier i introduksjonen at kjernen i det han gjør er å filosofere over konsekvensene av ulike kjente teorier og sette dem inn i nye sammenhenger. Slutningene kan ikke sies å være vitenskapelige, men med vår grad av kunnskap kan de heller ikke avfeies som umulige. Ulrik Heger har jobbet med manuset i fire år og har satt seg inn i enorme fagfelt som fysikk, kjemi, astronomi, kosmologi, kaosteori, biologi, hjerneforskning, parapsykologi, filosofi og religion.
Omslagstekst: Lurer du på hvordan universet har oppstått? Finnes det en Gud? Hvor er vår plass i det hele? Dette og en haug av andre spennende spørsmål får du svar på dersom du er villig til å gi deg ut på en vitenskapelig og filosofisk berg-og-dalbane som vil ta deg med til universets fjerneste avkroker, ned i en maurtue og langt inn i ditt eget hode. Tør du bli med?

En morsom reise i naturvitenskapens skyggefulle krinker og kroker et slags akademisk X-file fra CIA Ole André Sivertsens, TV-programleder, naturvitenskapelig forfatter og redaktør."


Ulrik Heger hadde også en youtubeserie hvor han pratet om Kvantefysikk og Bevissthet:
Bevissthet trenger ingen validering
Døden er bare en erfaringsendring, ikke noe mer. Du er alltid her, du har alltid vært her og du vil alltid være her.
Det trengs ikke å bevise at jeg er bevisst, fordi det er selv-innlysende. Fra våre analyser av bevissthet, oppdager vi at det er eksistens, hva er. Hvis jeg spør om du har en tvil om du hvorvidt eksisterer eller hvis du er bevisst, vil du aldri svare bekreftende. Det må være rimelig å si at ingen har noensinne forstalt deg at du eksisterer eller at du er bevisst. Disse fakta trenger ingen åpenbaring, fordi de er selv-innlysende.

Hvert objekt trenger å bli validert av bevissthet, meg, men bevissthet i seg selv krever ingen validering. Som nevnt ovenfor er det ikke mulig at jeg kan vite noe om jeg ikke er bevisst. Du kan negere alle objekter, men du kan aldri negere den som vet, fordi den som vet må være dere til å negere noe. Bevissthet beviser eksistensen av alt. Siden den er evig eksisterende, må eksistensen være dens grunnleggende natur. Det er ikke to eller flere eksistenser. Vedanta sier at det bare er en, og den er ikke-dualitet. Hvis bevissthet er lånt fra en annen kilde, ville den ikke vare. Vi vet den er den eneste tingen som varer. Alt annet, alle objekter kommer og går. Hva som er lånt er ikke-essensielt. Hva som er grunnleggende er essensielt. Essensielt betyr at ingenting eksisterer uten bevissthet.

Knepet er å forstå hva det betyr å være bevissthet. Deri ligger all den ignoransen og all den undervisningen.
Skepsisme er bra, så lenge du ikke forelsker deg i dine tvil. 

Vedanta dekker alt
Vedanta dekker alt: Kosmos,psyken og ren bevissthet, mens derimot materiell vitenskap bare dekker kosmos og psykologisk vitenskap dekker psyken. Verken materiell vitenskap eller psykologisk vitenskap forstår forbindelsen mellom dem,enda mindre om bevissthet,fordi deres felter og undersøkelsesmetodikk er gjensidig avvisende. Som mennesker er vi en kombinasjon av bevissthet(noen sier ånd) og materie og eksisterer i en rekke komplekse verdenslover og krefter. For å forstå oss selv så trenger vi et fullstendig/komplett kunnskapsmiddel.

Vedanta er ikke bare å realisere hvem du er bakenfor objekter ,som viser seg i deg. For å være sikker, så er denne kunnskapen essensen av Vedanta ,men du kan ikke leve som bevissthet i verden av objekter ,med mindre du kjenner til hva objekter egentlig er, og hvordan bevissthet og objektene det erfarende individet og erfaringsområdet fungerer sammen.

Vedanta er kunnskapen av tre ordener av det ene ikke-dualitets virkeligheten : 1) Ren bevissthet med(Isvara) og uten(paramatma) kapasiteten til å skape.
2) Materielle objekter(jagat)
3) Individet. (jiva). Vi kan si at individene/personene er små bunter behovsvillig bevissthet med forskjellig verdier og prioriteringer.

Vi trenger å forstå dem som de er. De involverer seg i verden av grove og subtile materielle objekter som er utsatt for upersonlige krefter og lover. Hvis ikke individer forstår strukturen av de objektive og subjektive verdenene hvor de lever i, da er kunnskapen deres ufullstendig og deres lidelser vil ikke avta.

Det tredje aspektet av Vedanta er ren bevissthet med og uten dens kapasitet til å skape objekter. Den er kalt for Isvara i vår tradisjon,men hvis du insisterer på et Vestlig ord så kan du kalle det for Gud. Vi liker ikke ordet Gud fordi de vanvittige ideene mennesker har plukket opp fra religioner gjør det vanskelig å forstå. Du kan ikke si så mye om bevissthet med unntak av de objektene som viser seg i den,selv om det er den viktigste biten i det eksistensielle puslespillet. Det er veldig enkelt og mer subtil enn det mest subtile objektet. Vi kan si mye mer om bevissthet i rollen som skaper av individer,individene i seg selv og objektene som de kommer i kontakt med.

For å være fri så trenger jeg å forstå meg selv som alt,ikke bare bevissthet isolert fra objektene ,som viser seg i den. Opplysthet er ingen erfaring som setter meg fri; Det er fullstendig kunnskap av megselv som bevissthet og objektene ,som viser seg i meg. Det tar tid for selv-kunnskap å bli fullstendig fordi ignorans er forferdelig seig. Du må høre på undervisningen om og om igjen og fjerne ignorans litt etter litt.

Mange mennesker har realisert hvem de er på en erfaringsmessig måte og hevder at de er fullt ut opplyst,men vi kaller ikke det opplysthet. Disse såkalte opplyste er halv-bakte,hvis du vil vite fordi de har bare delvis kunnskap om virkeligheten. Mange lever ikke moralsk riktige liv og ser ut til å nyte forvirrede søkende med besynderlig syn på opplysthet. Hvis du ikke forstår det store bildet: hvordan alt henger sammen,hvordan alt er det samme og også forskjellig så er du fortsatt ikke opplyst.

Eneste måten du kan bevise betydningen av Vedanta er å underordne ditt sinn til den og la den fjerne din ignorans, fordi det er bakenfor rekkevidden av alle andre bevismetoder, med andre ord persepsjon og slutning. 

Tidligere blogger i denne serien:
1. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap del 1
2. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap del 2

KILDER:

E-Satsangs:
1. No Escaping Isvara - Sundari Swartz
2. What is Maya? - Sundari Swartz
3. Science and Vairagya in a Bottle? - Sundari Swartz
4. Mind,Language and Vrittis - Sundari Swartz
5. Consciousness need no validation - Sundari Swartz
6. No Need To Prove Consciousness - Sundari Swartz
7. The Avatar Concept - James Swartz
 

Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap Del 2

VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP - KVANTEFYSIKK - VITENSKAP DEL 2

Om vi fortsetter fra der vi sluttet i del 1 av bloggen om emnet skapelse er Rupert Sheldrake(biolog) absolutt verdt å nevne. Han er inne på noe med sine teorier,som man kan få litt innblikk i denne bloggen,som heter Det Kausale og Underbevisstheten. 

Sheldrake er mest kjent for emnet morfisk resonans,som har elementer av seg i hva Vedanta nevner iforbindelse med Prakriti:

Kausal materie, den fundamentale kraften(shakti) av Det Totale Sinnet/Gud fra hvor hele Kosmos er formet, grunnleggende røtter av alle elementer(jord,luft,vann,ild og rom; udifferensiert materie: Den materielle årsaken av verden.

,som jeg vil skrive mer om senere i bloggen. 

Morfisk resonans - oppsummert går denne hypotesen på(Sheldrake sin):

1) Selvorganiserende systemer,inkludert molekyler,celler,vev,organer,organismer,samfunn og sinn eller mentale strukturer, er vevet og sammensatt av hierarkier eller holarkier av holoier eller morfiske enheter. På hvert nivå er helheten mer enn summen av delene, og disse delene er selv helheter sammensatt av deler. 

2) Helheten på hvert nivå er avhengig av et organiserende felt klart et morfisk felt. Dette feltet er inni og rundt det systemet det organiserer; det er et vibrerende mønster av aktivitet som interagerer med systemets kvante- og elektromagnetiske felt.

Den felles betegnelsen morfisk felt inkluderer:
a) Morfogenetisk felt som former utviklingen til planter og dyr. 
b) Adferds- og sansefelt som organiserer bevegelser, faste handlingsmønstre og instinkter hos dyr. 
c) Sosiale felt som forbinder og koordinerer adferden til sosiale grupper. 
d) Mentale felt som ligger bak mental aktivitet og former sinnets vaner. 

3) Morfiske felt inneholder attraktorer(mål) og chreoder(tilvante adkomstmuligheter til målene),som guider systemet til angitt tilstand,opprettholder dets integritet og stabiliserer det vis-a-vis forstyrrelser. 

4) Morfiske felt formes gjennom resonans fra alle lignende tidligere systemer,og inneholder derved en samlet kollektiv hukommelse. Morfisk resonans betinges av samsvar og svekkes ikke av avstand i tid eller rom. Morfiske felt er lokale,inni og rundt systemene de organiserer,mens morfisk resonans er ikke-lokal. 

5) Morfisk resonans innebærer en overføring av form eller innform-ering,fremfor en overføring av energi. 

6) Morfisk felt er sannsynlighetsfelt, på samme måte som kvantefelt, og de virker ved å prege mønstre inn i ellers vilkårlige hendelser i systemer under deres innflytelse. 

7) Alle selvorganiserende systemer er influert av selvresonans fra deres egen fortid; en fortid som spiller en sentral rolle i å opprettholde halonets identitet og kontinuitet. 

Denne hypotesen lar spørsmålet stå åpent om hvordan morfisk resonans faktisk virker. Det er flere muligheter. En er at overføring av informasjon skjer gjennom det fysikeren David Bohm formulerte som den implikate orden. Den implikate eller innfoldte orden er utspring for den verden vi kan observere - den eksplikate eller utfoldte orden - hvor ting er lokalisert i tid og rom. I den implikate orden er alt innfoldt i alt,ifølge Bohm.

 Eller: Resonans kan skje gjennom kvantevakuumfeltet,også kjent som nullpunktenergifeltet, som formidler alle kvante- og elektromagnetiske prosesser. 

Eller: Systemer som ligner hverandre, kan være forbundet gjennom skjulte ekstra dimensjoner,som finnes i streng- og M-teori. 

Eller: Kan hende morfisk resonans må spores gjennom nye former for fysikk vi ennå ikke kjenner noe til. Denne hypotesen er i høy grad testbar, og forskningsmateriale fra mange kanter støtter allerede opp under den.


Hiranyagarbha på sanskrit betyr Det Gyldne Egget av Skapelsen og det står om dette blant annet i Rig Veda
Hiranyagarbha betyr også Makrokosmisk Sinn eller Subtil Kropp. 

Makrokosmisk subtil kropp(hiranyagarbha) er totalsummen av alle subtilkropper. Subtil Kropp gjelder ego,sinn og intellekt. Det er også kalt for drømmetilstand,fordi det inneholder inntrykkene av den våknetilstanden og er derfor kjent som en oppløsende sted for det grove materielle universet. 

Avhengig av teksten, er den noen ganger likestilt med Isvara eller den Makrokosmiske Kausal Kroppen. Den Makrokosmiske Kroppen blir presentert da som den umanifesterte virkeligheten av total ignorans og hiranyagarbha er presentert som den subtile virkelighet av arketype-former eller frø-ideer for manifestasjonen,hva vi kaller Det Totale Sinnet sine vasanas eller blåkopier for manifestasjonen.  I denne betydningen er hiranyagarbha Guds Sinn/Det Totale Sinn og er derfor kilden av Det Totale sin skapelse.

I det mikrokosmiske aspektet er tajiasa, som nevnt. Det er den subtile kroppen av den tilsynelatende individet,som spirer alle liker og misliker, som former individets grunnleggende verdier. Disse verdier farger individets tolkning av Guds/Det Totale Sinnets skapelse og deretter skaper tolkningen hans/hennes erfaring. Denne projiserte tolkningen er referert til,som individets skapelse.

Uansett, hiranyagarbha er den subtile virkeligheten av ideer ut av hvor manifesteringen av de materielle formene, som inneholder det manifesterte universet. 

Hele skapelsen er bare en tidløs projeksjon på den lysende bevissthets-skjermen,som et hologram. Når selv-kunnskap skjer, kollapser den som en virkelighet og forblir som et speilbilde, som tilsynelatende endrer seg. 

PRAKRITI - DEN SUBTILE ÅRSAKEN AV MATERIE OG ENERGI
Materie har tre sider- sattva,rajas og tamas. Fordi de er bygget inni Prakriti. 
Potensialet til alle former, alle tanker,vasanas osv holdes i frøtilstand i den makrokosmiske kausalkroppen. Prakriti er også den subtile årsaken av materie og energi. Derfor er prakriti materie i form av frø. Den ser bevisst ut fordi den låner sitt lys fra bevissthet. Verden og alle utvendige objekter, enten grovmaterie eller subtil materie, er komprimert av prakriti. Prakriti har tre kvaliteter. De tre gunaene som reflekterer selv og ser ut til å skjule det,men skjuler det egentlig ikke fordi ingenting kan skjule det.

Ren makrokosmisk sattvic prakriti er som et lyst og klart vindu kapabel til å reflektere bevissthet(pratibimba chaitanya). Makrokosmisk sattva er blåkopien(planen) til alle former,hele skapelsen ,evige sannheter,krefter,lover,jivaer,karma,tre gunaer og 5 elementer(rom,jord,luft,vann,ild). Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, det er ren kunnskap. Det er bevissthet som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter,inkludert energi og rom. Når rajas og tamas oppstår og ren sattva er forurenset, så blir vinduet smadret til utallige småbiter. Maya blir avidya(ignorans),mange sider, mangfoldig,skaper alle objekter til levende og livløse, inneholder essensen av bevissthet, bevissthet preget av rajas og tamas.

Maya produserer alle substanser ut av tamas , eksistenssiden av bevissthet. Hvis Maya skapte alle substanser ut av sattva så ville alle steiner tenke og snakke. Rajas handler på objektene ifølge deres blåkopi, skaper tilsynelatende bevegelse og endring, individualitet og separasjon.

De 5 elementene er sett på som livløs. Men vi ser at de er i konstant endring, som beviser at de ikke egentlig er virkelig, men viser seg tilsynelatende som. Vedanta lærer om verden at alle deres objekter inkludert jivas kan bli endret på. Men selvet alene er virkelig fordi selvet er uforanderlig.

Nøkkelen her er at prakriti,iforhold til Maya-drømmen, utvikler seg gradvis. Vedanta aksepterer midlertidig dette synet, men nekter også det når undervisningen utvikler seg. Maya er egentlig bevissthet, og den utvikler seg egentlig ikke, men det ser ut til at den gjør det. Hvis vi aksepterer det faktumet at materie ikke kan i seg selv endres, fordi den er livløs, og må derfor bli endret på, da blir spørsmålet hva endrer den? Det ser ut til å være bare to valg: selvet, som sitt lys reflekterer gjennom intellektet(buddhi) via tanker eller de tre gunas.

Gunas er imidlertidig et annet navn for Maya. Så den andre muligheten er at Isvara/Skaper opererer gjennom Maya og bruker Maya`s projeksjonskraft (rajas) til å skape tilsynelatende bevegelse og endring på pratibasika satyam(jiva sristi ,individ skapelse og tolkning av skapelse ) nivå. All tilsynelatende materie kan bli endret enten eksternt eller internt på dette nivået. Verken Isvara eller Maya eksisterer på pratibasika satyam nivå av den absolutte virkeligheten. Derfor kan ikke selvet verken endres eller bli endret på. 

Den makrokosmiske kausalkroppen er et annet navn for Isvara,som nevnt eller Gud/Universet/Det Totale Sinnet. Den tekniske undervisningen på Isvara/Prakriti/Maya, eller kausalkroppen, er komplekst fordi alle terminologier er synonyme, men det er også subtile forskjeller mellom alle disse. Isvara er ren bevissthet, som håndterer Maya og er to ting: bevissthet og materie,prakriti. Derfor er Det Totale Sinnet bevisst og som standard får den til å se Maya(materie) ut til å være bevisst, noe den ikke er. Men når vi undersøker materie, finner vi ut at det er også bevissthet selv om bevissthet ikke er materie. Det Totale Sinnet i rollen som Skaperen, skaper, vedlikeholder og ødelegger alt. Derfor er dyp søvn synonymt med den kausale kroppen og med ren tamas: materie, eller ren ignorans. Disse er subtile poeng, men viktige for å forstå forskjellen.

Sammendrag - Isvara/Det Totale Sinnet,Maya og Prakriti er det samme, men er likevel forskjellig

Student: Du nevnte at når maya viser seg, så dukker prakriti eller naturen. Er prakriti i maya eller er prakriti det samme som Maya? Noen tekster jeg har sett bruker terminologien og taes for å være den samme.

Vedanta lærer: Først er det ren bevissthet. For det andre dukker maya opp og bevissthet pluss maya er kalt for Isvara/Det Totale Sinnet i rollen som Skaper, og tilslutt dukker materie opp. Maya kommer først; Prakriti er naturen eller substansen, subtile og grov materie og eksisterer ikke uten maya. Det er ikke noe vits i å snakke om forskjellen mellom dem, fordi prakriti betyr ikke noe uten maya. De er det samme, men de er det ikke.

Eleven: Og er prakriti uavhengig av Det Totale Sinnet?Eksisterer Prakriti uavhengig av Isvara/Det Totale Sinnet?

Vedanta lærer: Nei,hvordan er det mulig? Hvordan kan det være en skapelse uten bevissthet pluss maya, Skaperen?
Isvara forbundet med maya er uavhengig av prakriti fordi Isvara/Det Totale Sinnet er trigunatita bakenfor gunas. Prakriti avhenger av Isvara, og ikke den andre veien. Isvara som ren bevissthet forårsaker skapelsen, men er alltid fri av skapelsen. Disse terminologier er alle synonymer, men de er litt forskjellige. Det Totale Sinnet er bevissthet forbundet med maya i Skaperenes rolle, maya er hva som villeder bevissthet i å identifisere med objekter. Prakriti er substansen , skapelsen. Derfor er maya og Isvara/Det Totale Sinnet også forskjellig ,men det samme.

Elev: Du sier at prakriti som natur eller materie er skapelsen, resultatet av Isvara/Det Totale Sinnet?

Ja, Skapelsen viser seg når maya dukker opp og bevissthet forbundet med maya antar rollen ,som Skaperen (Isvara/Det Totale Sinnet). 

To Skapelsesteorier
Begge skapelsesteoriene er akseptert av Vedanta:

1) Evolusjon
2) Spontan eller umiddelbar skapelse.  

Hvordan du ser på dem avhenger av ditt perspektiv og selv-kunnskap. Direkte eller indirekte kunnskap? Hvis du ser på Skapelsen, som selvet, er den sponan og umiddelbar, eller du kan si at det er ingen skapelse, bare deg(bevissthet/selv). Hvis du ser det som et individ, utvikler skapelsen seg(evolusjon). Selvet utvikler seg ikke, og det gjør heller ikke Det Totale Sinnet(Isvara/Gud/Universet).
I Maya, den tilsynelatende virkeligheten, eller Skapelsen, er det to krefter: kunnskap og ignorans. Ignorans skaper deltakelse, hvor selvet tilsynelatende er identifisert med materie eller objekter, tilsynelatende forhekset av ignorans. Kunnskap skaper evolusjon, forsøket av bevissthet til å frigjøre seg fra materie( med andre ord identifiseringen med objekter eller ignorans).

Isvara, ren sattva opererende Maya, utvikler seg ikke og er ikke forurenset eller påvirket av rajas og tamas. Som ren sattva, er Isvara/Det Totale Sinnet årsaken av Maya, og ikke dens virkninger. Dette er den forvirrende-delen,fordi Det Totale Sinnet viser seg også som et individ, eller subtil kropp, og på den måten er den også virkningen av Maya. Derfor utvikler og involverer det begge. Maya sine virkninger blir kalt for mithya, med andre ord det som gjør den tilsynelatende virkeligheten se ut til å være virkelig. Isvara/Det Totale Sinnet er ikke virkningen av ignorans: den bare viser seg som en tilsynelatende virkning i en forskjellig form.

Prakriti har en tredobbel kraft: jnana-shakti, kraften til å vite,som inkluderer minne: icha-shakti, kraften til vilje,inkludert begjær/ønske,tvil,følelser: og kriya-shakti, kraften til å handle, inkludert ferdigheter, kreativitet,kraft osv.

Prakriti er grunnleggende maya/de tre gunas. (en kan lese mer om de tre gunas noe lengre nede i bloggen her). Det er materiespeil, som er bevissthet pluss materie. Prakriti utvikler seg, men bevissthet gjør ikke det. I dens originale tilstand er prakriti bare ren,reflekterende,lysende materie.


KVANTEFYSIKK OG VEDANTA
En artikkel om kvantefysikk og vedanta i 4 deler i Science and Nonduality(Sand)Vitenskap og ikke-dualitet sin nettside,som man kan lese mer om her. 

En kan stille seg dette spørsmålet:
Vil det hjelpe kvantefysikk til å innlemme konseptene fra Vedanta og gjøre et kvantesprang i riktig retning?

Kvantefysikk er på randen av å etablere ikke-dualitet virkelighetsnaturen. Den grunnleggende dualistiske tilnærmingen av materiell vitenskap, vil imidlertid ikke være i stand å overskride sine egne begrensninger(med andre ord dens fokus på målbare bevis som et verifiseringsmiddel) for å bevise den grunnleggende ikke-dualitets naturen av universet. Det som er ikke-dualitet er definert som grenseløs og hva er grenseløs er uten kvaliteter og egenskaper og har ingen skissert bindinger og det som ikke har en skissert binding er ikke underlagt til objektifisering eller måling.

Heldigvis må ikke kvantefysikk verifisere den ikke-dualitets virkelighetsnaturen, for ikke-dualitet virkelighetsnaturen er en utvilsomt fakta. Hvordan kan tilsynekomsten, som eksistensen av noen objekter bli kjent som annet enn bevissthet? De grunnleggende parametre,som ethvert objekt er målt og derfor etablert som et virkelig vesen er tid og rom, som er i seg selv objekter, som er helt avhengig av bevissthet for deres eksistens. Og bevissthet kan ikke ha dukket opp fra et livløst materiell essens, om det er det kausale, subtile eller grove, fordi det bevisste kan ikke dukke opp fra noe som er livløs, et fenomen,som av analogi vil likestille med å oppreise de døde.

Derfor må bevissthet nødvendigvis eksistere forut til eller alt i alt bakenfor parametrene av tid og rom. I slike tilfeller kan det ikke være noe materiell essens enn bevissthet i seg selv,fordi slik essens kunne bli identifisert, som et middel av dens målinger med tanke på tid og rom. Derfor må bevissthet være den ikke-reduserbare essensen av alle eksistenser, den grunnleggende ikke-dualitets virkelighet,som er eksistensen eller væren i seg selv. 

Selv om det var noe som eksisterte utenfor bevissthet, hvilken forskjell ville det gjøre? Alt som eksisterer i en slik virkelighet ville ha absolutt ingen betydning på vår erfaring, og på denne måten ville det virkelig ikke være verdt vår betrakning på grunnlag av Vedanta. Uansett hvor fasinerende kvantefysikk er, hva vi må huske på med tanke på Vedanta er at poenget med selv-gransking er ikke å etablere virkelighetsnaturen(ikke-dualitet),men heller oppnå frigjøring fra avhengighet av objekter for lykke. Vi er etter moksha,frigjøring fra begrensning og lidelse, ikke enkelt og greit en intellektuell forståelse av virkelighetsnaturen.

Jeg mener ikke å avvise kvantefysikken, for dens funn,som har relevans med hensyn til den tilsynelatende virkeligheten. Jeg mener heller ikke å avfeie relevansen av forståelsen av virkelighetsnaturen(ikke-dualitet), for utvilsomme ikke-dualitetsvisjoner,som leverer grunnlaget til selv-kunnskap, som er målet av Vedanta selv-gransking. Men selv hvis materiell vitenskap var i stand til å etablere virkelighetsnaturen(ikke-dualitet), som en verifiserbar fakta, hva så? Selv om tekstbøker ville gi oss en indirekte forståelse av den ikke-dualitetsnaturen av universet, ville vi forbli salet med lidelseerfaringen. Og lidelse stammer ikke fra vår ignorans av virkelighetsnaturen(ikke-dualitet),men heller fra vår ignorans av dens innblanding med hensyn til vår sans av ufullstendighet og utilstrekkelighet og den grunnleggende mangel på evner av begrensete objekter til å levere varig oppfyllelse. 

Med andre ord, verdiene av ikke-dualitetsvisjonen er bare enkelt og greit å forstå at alt er laget av samme essensen, men at alle objekter er bare begrenset tids-bundete manifestasjoner av bevissthet,som dukker opp i bevissthet og siden bevissthet er i seg selv evig, objektene som er laget av det og viser seg inni det er midlertidige og ikke i stand til å levere varig oppfyllelse og varig lykke. Kunnskapen av ikke-dualitet vil ikke hjelpe med mindre vi forstår ikke-dualitetsnaturen med hensyn til vår egen natur.

Med mindre vi har oppnådd direkte kunnskap om virkelighetens natur(ikke-dualitet) av et middel av en systematisk analyse av vår egen erfaring og dermed oppnådd forståelsen at dens natur, vår egen natur, er den varige freden og lykken vi søker gjennom våre jag etter objekter, faktumet av dens ikke-dualitet vil ikke gjøre oss noe godt med hensyn til å fjerne vår selv-ignorans, å fri oss fra vår avhengighet av objekter og dermed gi oss oppnåelsen av moksha, som er essensielt oppdagelsen og gjenvinning av våre sanne identitet som grenseløs bevissthet.

Konklusjonen er at kvantefysikk ikke kan og trenger ikke å bevise eksistensnaturen(ikke-dualitet). Ikke-dualitet står som en åpenbart fakta bare gjennom den gradvise negering(av kunnskapsmiddel eller forståelse) av alle objektive former som projiserer på skjermen av ren bevissthet, som dermed oppdaget som essensen av alle tilsynelatende objekter og det grunnleggende alltid eksisterende uforanderlige, ikke-dualitets virkelighet,som er ens selv. 

Kvantefysikk - Observatøren og det Observerte - Seeren og det Sette
Student: Hva er Vedanta sin forståelse med tanke på det berømte kvantefysikk-eksperimentet,som involverer observatøren og den tilsynelatende partikkelen,som oppfører seg som energi bølge så vel som en materie-bølge?

Læreren: Selvet er ikke i den samme virkelighetsordenen,som observatøren,subjektet, og den observerte partikkelen,objektet. Selvet er upåvirket av materie-observasjonen, og materie er upåvirket av observasjonen av selvet, fordi dette er en ikke-dualitets virkelighet og det er bare selvet.
I den tilsynelatende virkeligheten ser det ut til at den som ser eller individuell bevissthet, har en påvirkning på eller er påvirket(er påvirket av) materie,fordi de er i samme virkelighetsorden. Bevissthet påvirker ikke virkelighet: Den er alltid fri av den tilsynelatende virkeligheten.

Det er maya, eller gunas, som manipulerer seeren og det sette, som får det ut til å se ut som det er en påvirkning. Men når du ser det fra selvets sitt ståsted, er det ingen påvirkning. Nøkkelen er alltid hvilket nivå du ser det fra. Vitenskap objektiviserer bevissthet, tar observatøren til å være virkelig: den tror bevissthet er noe observatøren har istedenfor å være dens sanne natur. Den har ikke diskriminert det virkelige fra den tilsynelatende virkelige, siden det eneste kunnskapsmiddelet den har er sansene.

Forvirringen er mellom satya og mithya, den virkelige med den tilsynelatende virkelige, eller det erfarende vitne med det ikke-erfarende vitne, seeren og det sette, nirguna brahman med saguna brahman. Seeren og det sette er også kalt for vitne og det som er vitnet, hva som er kalt for opaque og det gjennomsiktige vitnet. Opaque vitnet er individet med kvaliteter, som ser på bevissthet gjennom dens preging(vasanas). Det gjennomsiktige vitnet er ren bevissthet med ingen kvaliteter som preger den og det er vitnet av opaque vitne, det ultimate subjektet.

Det vil vil være mer passende å si at selvet, ser bare seg selv, og det er hva som kjenner til seeren med referanse til det sette bare når maya opererer. Det selv-bevisste selvet viser seg som seeren, men den er egentlig ikke en seeer, hvis ikke det å se referer til ens eget selv. Når ignorans opererer tror individet at seeren(observatøren) er forskjellig fra det sette(observerte): subjektet og objektet er forskjellig. Seeren, Isvara er også kjent som saguna brahman og fordi den opererer maya(the gunas) er den ikke villedet av dem, med andre ord ren sattva. 

Gunas og Vitenskap
Student: Er de tre gunas de samme elementene som elektronet,protonet og nøytronet?

Vedanta lærer: Protonet,elektronet og nøytronet er ikke det samme som gunas i det at gunas er kreftene eller energiene, som forårsaker den materielle verden. Selv om gunas er objekter kjent av deg(bevissthet) som protonet,nøytronet og elektronet er objekter kjent av deg, er gunas forut protonet,elektronet og nøytronet selv om de er mikroskopiske og utgjør stoffet av den materielle virkeligheten,som dukker opp fra gunas. Protonet,elektronet og nøytronet kan bli sett som metaforer til gunas i det at sattva er intelligensen bak skapelsen, tamas materien,som skapelsen er laget av og rajas er energien som gir liv. 

Vedanta har ingen problemer med vitenskap eller kvantefysikk. Som den er anvendt i dag, fokuserer kvantefysikk det meste på den praktiske bruken av teorien og ikke på dens mystiske implikasjoner. Siden urgamle tider, har vestlige filosofer og tenkere fra Aristoteles og fremover kommet opp med mange esoteriske spekulasjoner på den fysiske virkeligetsnaturen.

 Faktisk var det en student av Aristoteles, Democritus, som påstod at alle objekter er laget opp av i stadig større grad  mindre enheter og navngav dem atomer, som betyr den minste enheten. Hva disse store tenkerene gikk glipp av er hva de Vediske forstod mange år forut: at alt (inkludert selvfølgelig, protonet,nøytronet og elektronet) dukker opp fra og løser seg opp inn i bevissthet, som er forut til alt(inkludert gunas), og bevissthet kan ikke bli objektifisert.

Den praktiske anvendelsen av kvantefysikk har endret verden, og hvis forstått korrekt så peker virkelig kvantefysikk på at den materielle verden ikke har noe substans, og at bevissthet er essensen. I beste fall, når fysikerene snakker om bevissthet, ser de den som et persepsjons-objekt, misforstår det fullstendig det ved å anta at sinnet er bevisst eller mer nøyaktig at bevissthet er noe vi har istedenfor noe vi er.

Kvantefysikk er enig med hva Vedaene har sagt hele tiden at det er ingen virkelig skapelse, det er bare en tilsynelatende skapelse. Husk,virkelig som å være definert som det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg. Det eneste som er kontinuerlig er bevissthet.

Guds partikkel - Vitenskap - Vedanta Bevissthetsvitenskap
Vitenskap er flott, og en kan ikke unngå å elske det, fordi villedede vitenskapsmenn er også Isvara/Det Totale Sinnet. Selv om vitenskap skulle hatt sin grunnmur i bevissthet uten selv-kunnskap vil det ikke gjøre noe forskjell til den eksistensielle lidelsen av vitenskapsmannen.

Vedanta er en bevissthetsvitenskap, men vitenskapsmenn avviser med nesten få unntak det som spirituell vås. Du kan tilnærme bevissthet med intellektet, men du vil bare komme til døråpningen av selv-kunnskap og ikke videre. Det Totale Sinnet er veldig streng med slike ting,og du vil ikke komme igjennom døren inntil intellektet har blitt trent til å tenke annerledes og sinnet har utviklet seg til å ønske forskjellige ting eller vil ikke Det Totale Sinnet passere deg. Til å ønske forskjellige ting må sinnet bli renset. Og til å tenke annerledes trenger du å bli undervist. For å bli undervist trenger du rette kvalifikasjoner, og doktorgrad(eller professorgrad) er ikke verdt papiret det er skrevet ut på i denne skolen. Beklager,vitenskapsmenn!

Intellektuelle er bundet på den måten de tenker på. De er stolte av deres sinn og har investert så mye i dem at ideen av en annerledes tenkemåte blir avvist med en gang. James Swartz har blitt invitert ved få tilfeller å snakke på Vitenskap og Ikke-dualitet kongressen, men han har ikke akseptert det,fordi det er ikke noe poeng i å gjøre det. Vedanta er vanskelig å selge, den tiltrekker bare sinnene,som er klare for selv-gransking, som er hvorfor kvalifikasjonene er så viktig. Nå nylig har en vitenskapsgren utviklet til en mer opplyst tilnærmelse, men selv de mest opplyste vitenskapsmenn objektifiserer bevissthet og forvirrer den tilsynelatende virkelighet, reflektert bevissthet(mithya) med ren bevissthet(satya). 

Vitenskapsmenn er ofte ateister, fordi de er for det meste, en arrogant, selvgod gjeng,som har forfengeligheten til å tro at det er ingenting større enn deres små begrensete sinn, slik som en Skaper, for eksempel(ikke tenk på ren bevissthet). Å forstå bevissthet er nyttig bare hvis det hjelper en til å forstå forskjellen mellom det virkelige(det som er varig og uforanderlig) og den tilsynelatende virkelige(det som ikke er varig og endrer seg alltid), og at alt i den tilsynelatende virkelighet kommer fra Isvara/Det Totale Sinnet,inkludert vitenskapelig forståelse.

Med mindre vitenskapelig funn er forstått fra et ikke-dualitets perspektiv, er de ikke i stand til å gjøre denne forskjellen. Vitenskap er bare et kunnskapsmiddel til objekter. Det er ingen poeng i å prøve å komme igjennom til vitenskapsmannen. Krishna sier i Bhagavad Gita: «La ikke den vise forstyrre sinnene av den ignorante». Det er ingen behov til å fikse på noe i verden: Isvara/Det Totale Sinn sin skapelse er perfekt på den måten den er, og vitenskapsmenn har dens plass i showet.

Selv om vitenskap er fortsatt interessant, siden det er fasinerende å se hvordan Isvara/Det Totale Sinnet åpenbarer skapelsens hyllest til menneskesinnet: har min interesse dalt, når jeg fant Vedanta og fordi jeg forstod at alle svarene til eksistensen rommer i Veda-Skriften, og ikke noe annet sted. Slutten på søken. Det gir ingen forskjell for moksa å ha kjennskap til vitenskapelig fakta om objektenes verden. Faktum er at den kan være et hinder i det at en blir fanget til å tro at vitenskap har svarene eller at en er mer intelligent hvis en forstår vitenskap,som en ikke er. Vitenskap kan gi deg kunnskap av objekter og hvordan skapelsen fungerer, men selv med all vitenskap i verden vil ingen person fullt ut forstå Isvara/Det Totale sitt Sinn. 

Problemet med vitenskap er at det representerer sinnets beste innsats til å finne ut den objektive sannheten av den materielle virkeligheten, inni grensene av den tilsynelatende virkeligheten. Den kan ikke gå ut av den tilsynelatende virkeligheten uten selv-kunnskap. Vitenskap tar ikke og kan ikke ta maya eller Isvara/Det Totale Sinnet i betrakning, og har derfor ikke midler til å diskriminere mellom hva som er virkelig eller hva som er tilsynelatende virkelig. Vitenskap tror objekter er virkelige. Vedanta har ikke noe strid med vitenskap som et kunnskapsmiddel for objekter. Men den er ikke gyldig kunnskapsmiddel til bevissthet, fordi vitenskapen er mangelfull, en fange av en metodikk,som er basert alene på persepsjon og slutning av objekter.

Selv om bevissthet tilnærmer seg forståelse av bevissthet, er den fortsatt bundet til dens vitenskapsteori, sansene. Det er på den måten begrenset til tolkninger og antakelser iboende i dens metodikk. Følgelig, på sitt beste kan den bare objektivisere bevissthet, å se noe vi har istedenfor hvem vi er. Vitenskap er alt om måling og bevis, og bevissthet er den eneste tingen i virkelighet,som ikke trenger bevis, fordi det er selv-innlysende. Jeg mener, hvordan vet du at du vet eller vet hva du ikke vet? Det betyr vel at du er bevisst? Problemet er forståelse av hva det betyr til å være bevissthet istedenfor å tenke at du (sinnet) er bevisst.

Bevissthet er også den eneste tingen som ikke kan bli studert eller målt, fordi det er subjektet og ikke objektet. Den kan ikke hoppe over gjerdet(snakker metaforisk,fordi det er ingen gjerder siden bevissthet er alt som er) og bli et objekt, selv om all objekter subtile og grove oppstår i bevissthet. 
Anekdotisk sett var Higgs Boson(tilsynelatende) først referert til i frustrasjon som «goddamn» fordømte partikkelen,fordi fysikere kunne ikke finne den, men spekulerte at det måtte eksistere. Dette navnet endret seg til Guds partikkel, fordi av partikkelen sin spirituelle implikasjoner, mest til ergrelsene av vitenskapsmenn,som foretrakk det offisielle navnet, og speisielt til mannen som først spekulerte dens eksistens(Peter Higgs), som må ha vært absolutt lite festlig, siden han er en erklært ateist. Peter Higgs foreslo hans ideer for 50 år siden og det har ikke vært før nå at teknologien har endelig identifisert bosonet. 

I en lekmanns terminologi er Higgs Boson en subatomær partikkel,som forskere lenge har mistenkt å eksistere, men kunne ikke finne den, fordi den ser ut til å ha ingen masse, ingen volum og ingen vekt, de kunne bare spore dens fotavtrykk (så å si). Grunnen til at de visste at den måtte eksistere er at de hadde funnet ut noe måtte være ansvarlig for å gjøre at partikler holder sammen til å danne masse. Higgs er vanskelig å observere,fordi det er veldig ustabil og bryter sammen veldig raskt. Ved Large Hadron Collider(LHC, verdens største og kraftigste akselerator) (CERN), akselerer protoner til nesten lyshastighet og slår seg sammen. I en av hver 10 milliarder kollisjoner, vil en Higgs boson bli dannet. Hvis en er dannet, kan den ikke bli observert diekte, fordi den eksisterer i så korte mellomrom av tiden før den bryter sammen. Vitenskapsmenn tar opp restene av kollisjonen og jobber bakover, setter sammen hvor partiklene kommer fra nedbrytingen av the Higgs.

Vitenskapsmenn vet nå at Higgs bosonet i bunn og grunn holder universet sammen. Den skaper et felt,som tillater partikler til å binde sammen til å forme ting, som stjerner og planeter mm. Den er som skapelsens kosmiske magiske lim, selv om den er så uhåndgripelig i seg selv. Alle ting består av subatomære partikler, og forskjellige subatomære partikler er ansvarlig for å gi materie forskjellige egenskaper. En av de mest mystiske og viktige egenskaper er masse. Men hvorfor kunne ikke masse bare antas som gitt? Et så enkelt spørsmål, men veldig dypsindig, at mange ikke en gang tenker å spørre det. Ja,hvorfor?

Hvis vitenskap kunne bare rådføre seg med sampradaya(tradisjonell vedanta), kunne vi forklare dette ganske enkelt med undervisningen på panchikarana, hvordan materie formes via gunas. Materie formes når maya manifesterer og de tre gunas oppstår fra bevissthet. Sattva guna (intelligens)er bak og iboende i skapelse,rajas guna er ansvarlig for handling eller projeksjon, tamas guna er ansvarlig for fysisk essens.

Pancikarana undervisningen,som Vediske seere har kjent til i tusener av år, er dyp, elegant og forbløffende i dens detaljerte bredde av forståelse, men dessverre ukjent for vitenskapsmannen. Likevel, Det Totale Sinnet liker å holde på hemmeligheter, slik at noen av de veldig fine detaljene av skapelse blir kjent bare når tiden er inne. Gud spiller ikke terning med universet, som Einstein med rette kunngjorde. Alt i skapelsen er perfekt,briljant og intelligent laget av Isvara/Det Totale Sinnet. Oppdagelsen av Higgs Boson som med kvantefysikk presenterer en ny paradigme av tenkning om objektenes verden, fra vitenskapelig ståsted. Den modellen er kalt for Higgs-mekanisme.

Higgs-mekanismen er alt om å forstå masse, som ikke er det samme som volumet eller vekten. (legg merket til at masse er den egentlige mengden av stoff,som rommer i en kropp: Volumet er så mye rom kroppen tar opp og vekten er kraften anvendt av gravitasjon på det objektet) Masse,volum og vekt er målt enten i metrisk eller standard systemer av måling, som er den samme overalt. Masse skiller seg ut, siden den er uavhengig av alt på og utenfor planeten, mens derimot vekt er forskjellig på jorden eller i rom fordi gravitasjon er ikke den samme overalt. Noen partikler, som protoner og nøytroner, har masse. Andre,som fotoner, har det ikke.

Selv om mange tror at Higgs Boson eller Guds partikkel, er partikkelen som gir masse til andre partikler,på denne måten skaper materie, er det ikke teknisk korrekt. Mer presist, er partikkelen en kvantifisert manifestasjon av et felt(Higgs feltet) som genererer masse gjennom dens interaksjon med andre partikler.
Mange Higgs bosons klumper sammen og utgjør Higgs-feltet. Higgs-feltet er en usynlig energifelt presentert gjennom universet. Det er substansen som fyller alle rom-tid,som kom til syne ved universets fødsel og har handlet som sin egen energikilde siden da. Uten Higgs-feltet, ville universet bare være en mengde individuelle partikler,som suser rundt ved lysets hastighet: ingen atomer of noen slag ville eksistere, slik at materie-substansen ville ikke være i stand til å forme. Siden Higgs-feltet er overalt, reiser partikler gjennom det hele tiden. Derimot, vil partikler med større masse interagere mer med Higgs-feltet enn partikler med mindre masse. Dette forklarer hvorfor to partikler, som er av samme størrelse kan ha forskjellig masse.

Vitenskapsmenn har bevist eksistensen av Higgs Bosonet for noen år siden(takk til milliard dollar CERN partikkel akseleratoren bygget i Sveits for dette ene målet),og nå låner dens oppdagelse støtte til Standard-modellen av partikkelfysikk, eller de kjente lovene av partikkelfysikk, som vitenskapsmenn tror regjerer de grunnleggende materiens byggestener. Hvis de bare forsto Isvara/Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn!

Higgs Bosonet høres ut som en flott metafor for bevissthet, side den ikke bare gjennomtrenger all materie, men grov materie ville ikke manifestere uten den. Som med rom, som gjennomtrenger all materie og uten den ville ikke materie ha noe å eksistere i. Bortsett fra, så vel så det er mystisk og alt gjennomtrengende som Higgs Bosonet er, sammen med rom, er det et annet objekt kjent til bevissthet. Med all liv, oppstår det i bevissthet, består av bevissthet og eksisterer avhengig av bevissthet. Uten bevissthet er det ingen Higgs Boson eller noen andre partikler og derfor ingen rom, ingen materie og ingen univers.

Siden dens oppdagelse for noen år siden, har partikkelen laget bølger i fysiker-miljøet med alle slags erklæringer bundet til den. Nå som vitenskapsmenn har målt partikkelens masse viser Higgs bosonet seg å være den presise massen som trengs for å holde universet på randen av ustabilitet. Men fysikere sier at den delikate tilstanden vil etterhvert kollapse og universet vil bli ustabilt,som vil lede til dens bortgang. Nå kan de gjøre mange beregninger, inkludert en som ser ut til å vise universets ende. Det er på samme måte som om vitenskapsmennene snublet over Det Totale Sinn sin signatur på den Kosmiske blåkopi av skapelse, men de vet ikke hva det betyr, fordi de anerkjenner ikke en Skaper eller forstår bevissthet. De er så nærme, men så langt borte likevel fordi de vet ikke at selv om universet eksisterer er den ikke virkelig. Så mye som vitenskapsmenn ville bevise ellers, som at universet eksisterer i tid, hadde den en begynnelse og må ha en slutt. Og bevissthet vil være der å vitne den.


"Rom er ikke tomt. Det er fullt I motsetning til et vakuum, og er grunnlaget for eksistensen av alt, inkludert oss selv. Universet er ikke separat fra dette kosmiske energihavet. "(David Bohm,som en kan se på bildet var en kvantefysiker)

Det er interessant at kvantefysikk stopper ved rom når Vedanta fortsetter til neste steg, bevissthet, som vitenskap ikke gjør. Siden de er materielle vitenskapsmenn, kan de ikke det. 


Akasha,som rom heter på sanskrit har feilaktig blitt sett på som grunnlag for eksistensen av alt blant noen vitenskapsmenn inkludert Ervin Laszlo. Det har jeg skrevet litt om i denne bloggen. 

Rom er en god metafor for selvet siden det gjennomtrenger alt i verden. Men selvet/bevissthet er den som kjenner til rom. Rom er livløs i seg selv og et objekt. 

En Vedanta lærer,Ted Schmidt skrev dette når jeg viste han sitater fra Ervin Laszlo (som er en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof, som har vært nominert til Nobels fredspris to ganger) om Akasha/Rom og bevissthet - en fasinerende analyse og gransking:

I boken Selv-aktualiserende Kosmos sier Ervin Laszlo:
«I begynnelsen av skapelsen er det bare Akasha(rom)». Fra Upanishads: «Alle vesener dukker opp fra rom, og inni rom går de tilbake: Rom er absolutt deres begynnelse og rom er også deres endelige avslutning».

Ted:Jeg hadde ikke hørt om Ervin Laszlo før. Hans beskrivelse av hva han kaller Akasha er generelt beslektet til hva Vedanta refererer til som (karana-sharira), makrokosmisk kausalkropp, men det inneholder også elementer av (hiranyagarbha), makrokosmisk subtil kropp, og (virat), makrokosmisk grov materie eller det fysiske universet.

Elementet som mangler i hans beskrivelse er (Brahman-Atma), ren bevissthet,som er samtidig ,(adhishthanam) eller substansen av det hele manifesterte universet,som inkluderer makrokosmiske kausal kroppen. Selv om alle objekter avhenger av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet alltid fri av alle objektene,hvorvidt objektene dukker opp eller ikke dukker opp, er bevissthet alltid tilstedeværende. Det kan ikke være noe årsak forutgående til bevissthet, fordi det ville presentere bevissthet,som et objekt og la emnet uløst av vår essensielle natur av eksistensfeltet,som den viser seg som i.

Dessuten, eksistensen er et selvsagt faktum og som «noe», kan den ikke ha kommet ut av ingenting. 
Vedanta avslører ren bevissthet, som den grunnleggende substansløse substansen av hvor alt er laget og kilden ut av hvor alt dukker opp, hvor alt oppstår, og tilbake hvor alt løser seg opp i. Det betyr ikke at ren bevissthet, er en substans eller at det er en viljesterk entitet med et begjær om å skape eller at det besitter noe attributter som ville aktivere det til å spille ut slik tendens. Ren bevissthet er evig bevisst vesen som hvor alt er avhengig for deres eksistens.


Maya eller ignorans eksisterer inni ren bevissthet,som en villedende kraft. Selv om Maya er referert som ingorans, så er den de mest subtile formen av materie. Grunnen til at den blir kategorisert som ignorans er fordi,som en materiell substans(veldig subtil), er dens natur livløs og siden den er livløs er den verken bevisst eller intelligent. Derfor når ren bevissthet er preget av Maya er den presentert som ikke bevisst,uintelligent eller ignorant. Kort fortalt, har den glemt sin sanne natur og virker å være noe den ikke er. 

Ren bevissthet preget av Maya,som bruker projeksjonskraften, er referert som Isvara eller Gud, Skaperen. Og den første tingen Isvara skaper, så å si, er den makrokosmiske kausalkroppen. Den makrokosmiske kausalkroppen er den umanifesterte virkeligheten av ren ptoensiale hvor alle objekter forblir i en dvaletilstand. Vi kan tenke på det som en slags lagerbygning av subtile blåkopier for alle objektene, både subtile og grove, som kan vise seg som det manifesterte universet. Selv om den makrokosmiske kausalkropen er en udifferensiert tilstand, er den verken en kropp eller en bevisst entitet,men er kilden av alle objekter med navn,form og funksjoner, som er grunnen til at den er gitt en kausal status.

Som nevnt, er den makrokosmiske kausal kroppen den virkeligheten som Laszlo virker å forklare,som den grunnleggende substansen av alt. Imidlertidig, fortsetter han fra der å forklare funksjonen av det manifesterte universet og hvordan det er sammenkoblet hele. Det er sant fra det relative nivået ,det er, i konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. Det er ikke sant, imidlertidig at Jeg eller Ren bevissthet, er manifestasjonen.

Dette er et subtilt poeng, men det er vitalt å forstå den sanne naturen av virkeligheten. Vi kan gjøre det enklere ved å fordøye midler av lysanalogier. Mens objektenes tilsynekomster avhenger på lys, er lyset i sin helhet fri av objektene den opplyser. Siden alle objekter er avhengig av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet i seg selv fri av alle objekter.

Dessuten, opplyser ikke bevissthet objekter bevisst. Slik at vi kan si at bevissthet er lyset,hvor alle objekter er opplyst gjennom og er også den eneste kilden av opplysning. Opplysning er rett og den sanne natur av bevissthet. Å skinne er ikke noe solen prøver å gjøre, å opplyse eller låne eksistensen til objekter er ikke en handling som handlingsløs bevissthet er kapabel til å gjøre. Bevissthet er eksistens. Og når eksistens er preget av Maya, viser objekter seg. Bevissthet skinner og objekter er kjent. Bevissthet er lyset,som strømmer igjennom bilder på Maya sin film. 

Fordi den makrokosmiske kausalkroppen er udifferensiert, er det en refleksjon av grenseløse ren bevissthet og i denne betydningen blir likestilt med rom og lykksalighet. Grenseløsheten av ren bevissthet er antydet i Sanskrit uttrykket ananta, hvor den utvidede betydningen blir fullstendigheten antydet i uttrykket ananda. Det som er grenseløs inkluderer alt og er altså fullstendig.

Selv om ananda er ofte oversatt til Engelsk som lykksalighet, er det viktig å legge til at det er en slags indikator av den essensielle bevissthetsnaturen. Den kan ikke bli referert til erfaringsbasert glede, siden det er et objekt og ren bevissthet er ikke objektiviserbart. Lykksaligheten av kausalkroppen er rett og slett refleksjonen av bevissthetens grenseløshet. Kunnskapen av bevissthet er dens kilde og essensielle natur.

Derfor likestiller Laszlo hva han kaller Akasha med rom og ananda eller lykksalighet og påstår at den er den grunnleggende virkelighets-substansen og tar feil. Han har beskrevet korrekt sammenkoblingen av den totale manifestasjonen,men gjenkjenner ikke bevissthet som dens substans og selv-lysende virkelighet. 

TOMROM
Tomrommet er bare et objekt. Tomrommet er selvet uten diskrete objekter. Tomrommet er ikke bevisst. Det er ren materiell refleksjon av ren bevissthet i Maya-speilet. Den er kjent av deg, ren bevissthet. Når du erfarer det, ignorer du faktumet at du, reflektert bevissthet, er også et objekt. Slik at du tror at du erfarer tomrommet, mens derimot deg, ren original bevissthet, egentlig vitner dette tomrommet. 

Rom er en bra metafor for selvet, dvs alt-gjennomtrengelig.


En kan lese mer om dette i bloggen Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullstendighet. 

Nassim Harameins livslange studie av romtidens geometri har ledet til utgivelsen av flere vitenskapelige artikler der han presenterer en ny forståelse av Einsteins feltligninger og universalkreftenes mekanikk. Teorien omfatter både holografiske og fraktale prinsipper og har derfor blitt kalt Holofraktografisk Univers, eller ganske enkelt Fraktal-Holografisk Univers.

VAKUUM

Tomt rom vakuum er unikt i den forstand at det finnes absolutt overalt. Det fyller rommet mellom kvarker, protoner og elektroner såvel som planeter, galakser og univers. Vakuumet utgjør 99,99999%  av atomet og dermed kan vi egentlig si at alt vi ser rundt oss i all hovedsak er tomt rom intethet. Naturlig nok har vakuumet i årtusener vært en kilde til fascinasjon blant filosofer og fysikere da det rent logisk og intuitivt sett utgjør virkelighetens lerret eksistensens rom. Da forskere i moderne tid tilnærmet seg dette lerretet teoretisk, med matematikkens og fysikkens terminologi, fant de ut at det innehar et endeløst energipotensiale. Svingninger i vakuumet, vakuumfluktuasjoner, kan nemlig fylle et avgrenset rom med uendelig finere og finere grader av vibrasjon, og ettersom hver lille vibrasjon er et energetisk uttrykk må vakuumet sies å besitte absolutt energi. I den forstand er det matematisk påvist uendelighet både relativistisk, i Singularitet, og kvantemekanisk, i vakuumtetthet, men konvensjonell fysikk ser likevel ingen sammenheng mellom disse. I lys av den fraktal-holografiske modellen derimot kan vi forstå vårt univers som innsiden av et sort hull som en singularitet og dermed følger det naturlig at vakuumet besitter uendelig energitetthet. Altså at vakuumet er Singulariteten. La oss se hvordan:

I sentrum av torustopologien presentert ovenfor finner vi intethet null volum, null dimensjon punktet der ekstrem romtidkurvatur utligner alle krefter og etterlater et nullpunkt for energi. I singulariteten reduserer romtidens geometri til et minimum antall vektorer for stabilitet og maksimal symmetri, hvilket resulterer i en perfekt matematisk balanse, best beskrevet geometrisk som de tolv konvergerende linjene av et «kuboktaheder» (cubeoctahedron). 

Her utlignes alle krefter i komplett ekvilibrium og skaper stillhet, intethet det absolutte nullpunkt, også kalt vakuum. Dette gjør at vakuumet praktisk talt er et fullstendig stabilt, superledende, superflytende enhetlig medium med uendelig energipotensiale og nontemporal, nonlokal forbindelse med alle andre steder i universet med andre ord; en Singularitet i ordets sanneste betydning, og den eneste definisjonen av ordet som gir mening. Logisk sett kan vi nemlig ikke omtale singularitet som forbundet med avgrenset sted eller tid. En gang singularitet alltid singularitet overalt; det er den ubønnhørlige regelen som all moderne fysikk forsøker å sno seg unna. Uendelighet er overalt. Ettersom all kurvatur i romtiden ender i dette punktet er det ubetydelig hvor utsiden av eventhorisonten ser ut til å befinne seg i tredimensjonalt rom. Singulariteten er Kosmisk og felles for alle systemer uansett størrelse, uansett romlig lokasjon i vårt eget eller noe annet univers. I så måte kan to atomer, eller to mennesker, tilsynelatende være adskilt med millioner av lysår mens de bak sin eventhorisont, i sin kjerne, er ett og samme fenomen; den Kosmiske Singulariteten forbinder alt.

En kan lese mer om Fraktalholografisk teori til Harameim her og om min blogg som heter Holografisk projeksjon er en god analogi i Vedanta-Undervisningen.

Sinn fra Materie eller Materie fra Sinn?
Vedanta lærer: Materie kommer ikke til å konfigurere seg selg, fordi den er ikke bevisst. Hvis du sier at materie er bevisst, hvorfor kaller du det for materie? Enkel observasjon viser at dette er et selv-bevisst univers.

Student: Kvantefysikk leder til partikkelverdenen og strenger som viser seg og forsvinner inn i et energifelt, og materie og energi er det samme, men i forskjellige former. Dessuten kan ikke energi bli skapt eller ødelagt. Derfor kan ikke materie bli ødelagt eller bli skapt.

Vedanta lærer: Ja, fordi det er egentlig evig bevissthet,som ser ut til å bevege seg. Ignorans om skapelsen skyldes til binding til sansene, som det eneste gyldige kunnskapsmiddelet.

Student: Swami Paramarthananda brukte denne termodynamikk-loven i forbindelse med Gaudapada til å avsløre at det er ingen skapelse ifølge Sankhya filosofi, og selvfølgelig fjernet Gaudapada også oppfatningen av årsakløs årsak, med andre ord prakriti.

Vedanta-lærer: Hvis vi tar kausalitets-ideen seriøst da er den årsakløse årsaken, som egentlig ikke er en årsak, fordi virkelighet er ikke-dualitet, bevissthet. Det er et ord-problem,som avhenger av definisjonen av prakriti(naturen, skapelsen). Hvis den er materiell, vil den ikke skape noe. For at noe skal skje, en skapelse, trenger du to faktorer, en intelligent agent (naimittika karanam, eller bevissthet) og noe som agenten handler på (upadana karanam, eller materie). Det er derfor Vedanta oppfinner Isvara/maya. Gud, Skaperen, er et konsept. Den har bare en hensikt hvis skapelsen har en hensikt. Og skapelsen har bare en hensikt så lenge du ikke forstår den ikke-dualitetsnaturen av virkeligheten.

Student: For å gå tilbake til materie/bevissthet hypotesen, så står vi igjen med energifelt fra hvor all materie oppstår og som i sin tur produserte bevissthet og dette energi-feltet er nityam, med andre ord årsaksløs.

Vedanta-lærer: Ja, men egentlig er ikke feltet årsaksløs ifølge Vedanta. Feltet er forårsaket av den som har kjennskap forhekset av ignorans. Den er ikke bevissthet heller. Den ser ut til å være det på grunn av nærhet til bevissthet. Den er egentlig ikke nær til bevissthet, den er bevissthet.

Ignorans er et uvanlig fenomen: Den skaper ikke bare hva som er umulig mulig, men den får alt til å være baklengs. La vitenskapsmenn tenke at bevissthet utviklet ut av materie hvis det behager dem. Det ser logisk ut helt til du prøver å forstå den. Den viser at vitenskap er på lik linje med religion i det som er dens hypotese, og noen ganger er dens sannheter, litt mer enn bare trossystemer, som ikke tåler å bli gransket. 

Student: Spørsmålet som da gjenstår, hvor kom all energien fra? Det åpenbare svaret: Det Store Smellet(Big Bang). Nytt problem: Hvordan skjedde det, siden det er en hendelse i tid?

Vedanta-lærer: Hva som er kalt for energi er egentlig bevissthet som beveger seg tilsynelatende. Den ser ut til å bevege seg(som partikler eller bølger),fordi den er observert gjennom et instrument,som er i tid, sinnet/sansene. Den kommer fra, eller er skapt, av et sinn som er ignorant av bevissthetens-natur. Til å formulere det på en litt annerledes måte, bevissthet forhekset av maya identifiserer med sinnet/intellektet,som er i tid, og dette produserer bevegelse-tilsynekomsten.

Dette er dristhi-srithi vada, den er der fordi jeg er her. Når sinnet er koblet ut, men sover ikke(samadhi) stopper bevegelsen og når den er reaktivert, begynner bevegelsen. Sinnet/intellektet er et upadhi, en betingelse eller begrenset adjunct. Du ser på et klart vann i et blått glass og den ser ut til å være blå. Tid er relativ til sinnet. Den er bare et konsept. Når du ser fra bevissthet sitt ståsted eksisterer ikke tid. Uten tid kan du ikke ha en skapelse.

For å repetere, problemet med materie-forholdet til bevissthet avhenger av definisjonen av materie. Er materie livløs eller den bevisst? Hvis den er bevisst,hvorfor har vi da to forskjellige ord? Materie er livløst. Den er ikke i stand til kunnskap. Den eksisterer (sat) men den vet ikke at den eksisterer(chit). Hvordan kan bevissthet utvikle seg ut av materie? Vitenskapelige materialist utviklingside gir ingen mening fra dette ståstedet. Hvis det var et Big Bang/Det Store Smellet måtte noe eller noen(Gud) gjøre smellet. Materie er ikke i stand til å smelle, fordi den er livløs. Atombomben er bare farlig når et bevisst vesen trykker på knappen. ​

Er det mulig for materie til å utvikle seg tilsynelatende ut av bevissthet, hvis vi bringer ignorans i ligningen. Bevissthet er grenseløs. Det betyr at den har alle krefter. Hvis den ikke har kraften til å glemme hva den var ville den ikke være grenseløs. Ignorans derimot, er ikke grenseløs, som betyr at den slutter når kunnskapen åpner. Når enten gjennom en tilfeldig åpenbaring eller gjennom en yogapraksis(chitta vritti nirodha) eller gjennom Vedanta pramana(kunnskapsmiddel), opererer ikke sinnet lengre,som ens eget kunnskapsmiddel, men sover ikke, det er klart at det er ingen skapelse, den er bare en sinns-projeksjon.

Når du starter i maya og tar verden til å være virkelig og du sporer tilbake til begynnelsen, kan du ikke løse forholdet mellom bevissthet og materie, fordi den som gjør granskingen, intelleket er i maya. Den presenterer seg som begrenset i kunnskap(avidya,ignorans). Slik at den ikke kan forstå ens egen årsak, som er grenseløs bevissthet. En lyspære skinner, men den opplyser ikke elektrisiteten som er blitt transformert inn i lyset til pæren. Men når ignorans er fjernet, intellektet,som egentlig er bevissthet hele veien, kan se klart at det ikke er en virkelig skapelse. Den er mithya, tilsynelatende. 


(Jeg har nevnt flere kilder og nettsteder underveis i bloggen utenom disse,som nevnes her):
1. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap Del 1 kan du lese mer om her.
2. Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap Del 3 kan du lese mer om her.

E-satsangs:
1. The Low-Down on Reincarnation and Creation - James Swartz
2. Hiranyagarbha - The Macrocosmic Subtle Body - Ted Schmidt
3. Theosophists and The Macrocosmic Causal Body - Sundari Swartz
4. Two Creation Theories - Sundari Swartz
5. What is Prakriti - Sundari Swartz
6. Isvara,Maya and Prakriti Are The Same But Different - Sundari Swartz
7. Pure,Reflective, Luminous Matter - Sundari Swartz
8. Quantum Leap in The Right Direction - Ted Schmidt
9. Quantum Physics: Observer and Observed - Sundari Swartz
10. The Gunas and Science - Sundari Swartz
11. The God Particle - Sundari Swartz
12. Mind from Matter og Matter from Mind?  - James Swartz

Vedanta Bevissthetsvitenskap - Kvantefysikk - Vitenskap Del 1

VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP - KVANTEFYSIKK - VITENSKAP DEL 1

Siden 1997 da jeg første gang oppdaget kvantefysikk i et magasinet Alternativ Nettverk har jeg alltid hatt troen på at vitenskap kunne svare på hvem jeg er,hva bevissthet,eksistensen og virkeligheten er for noe. Det var ikke før jeg har vært student i flere år i Vedanta at jeg realiserte og forstod hva svarene på de spørsmålene jeg nevnte er for noe og at gjennom egne undersøkelser og gransking kunne enn verifisere slike ekstensielle emner. 

Vitenskap til ulike virkelighetsordener hvor det ikke er noe grunn til å endre på dem. De holder seg bra i respektive ordener. Til og med Kvantefysikk. En blogg hvor jeg viser litt hva Vedanta selv-kunnskap handler om og forskjeller og likheter med vanlig vitenskap og kvantefysikk. Min intensjon er ikke et ønske om å endre vitenskapen,som den er men heller akseptere at det er to virkelighetsordener det er snakk om her. To ordener av Den Ene Virkeligheten. Og belyse det. Jeg vil også se på ulike vitenskapsmenn og kvantefysikere,som jeg har blitt inspirert av gjennom de siste 20 årene. Det er flere her som har gode intensjoner,tanker og ideer om ulike emner i vitenskapen. 

Disse bloggene burde en få med seg før man begir seg ut på denne bloggen:
1) To Virkelighetsordener
2) Lokalisering av Objekter
3) Holografisk Projeksjon er en god analogi i Vedanta-Undervisningen
4) Vedanta er et Ordspeil
5) Pratibasika - Subjektiv erfaring, tolkning og magisk tenkning

Vitenskapen sitt store mysterium er bevissthet og forstå hva det egentlig handler om. Og det er synonymt med ekstensielle emner,som hvem er jeg,hva virkeligheten,hva bevissthet er osv. Få personer kjenner til at det finnes en bevissthetsvitenskap og som har eksistert i årtusener og kommer fra vedaene. I bloggen Rishi - Seer - Vismann - Vedaene - Vedanta sin historie kan du lese mer om deres opprinnelse 

Med andre ord Vedanta er bevissthetsvitenskap jeg prater om. Vedanta metodikken gir oss muligheter til å undersøke,granske,analysere og kontemplere på hva vediske skriftene(hovedsakelig upanishads og bhagavad Gita) viser oss ifm hva bevissthet/selv og hvem vi er. Det er med og verifiserer for oss selv hver og en av oss hvem vi er,hva bevissthet er og virkelighet er når ignorans blir fjernet om vår natur og rundt de nevnte emner. Bevissthet og vår eksistens er ikke et problem når man har den rette metodikken til å granske hva det handler om. Det er her kvantefysikk og vitenskap kommer til kort. Kvantefysikk er nær, men likevel så langt unna. 

Når man har et sinn som er klar og moden nok til å ta imot selv-kunnskapen,som Vedanta bevissthetsvitenskap og metodikk viser oss da vil man integrere visjonen om vår eksistens og natur. Da vil man også ha det Store Bildet og se noenlunde hvorfor vanlig vitenskap og kvantefysikk ikke strekker til ifm emnet bevissthet,hvem vi er,virkelighet osv. Nå vil en ikke naturlig nok bli ekspert innenfor vitenskapsområder inkludert kvantefysikk,men en kan likevel ha en slags forståelse at det er ulike virkelighetsordener det er snakk om,som nevnt.

Vitenskapen vil aldri løse gåten bevissthet før de realiserer at de må se det «Store Bildet»: Ikke-dualitet visjonen. En trenger ikke å finne hjulet på nytt og alle disse nevnte vitenskap,som står i overskriften fungerer som de skal i de ulike nivåene eller ordener av virkeligheten. Vedanta bevissthetsvitenskap er ganske radikal og kontraintuitiv. Det er vanskelig å fordøye og granske. Det er en veldig subtil metodikk og en må ha visse kvalifikasjoner for å være klar for den type selv-kunnskap. Her kan du lese noenlunde litt mer utdypende hvordan metodikken i Vedanta bevissthetsvitenskap fungerer - Selvgransking eller Selvundersøkelse. 

Vitenskap er nyttig på ulike områder og kvantefysikk erstatter ikke Newtons fysikk og begge er forståelser gyldige i sine respektive nivå eller orden. Det vil det fortsatt være i de neste århundre og årtusener. Det er ikke noe vi kan rokke ved,men det vil alltid komme åpenbaringer i vitenskapens navn som med gravitasjon,relativitetsteorien,kvantefysikk mm. 

Første delen av bloggen vil handle mye om Vedanta og hvorfor den er kalt for bevissthetsvitenskap eller selv-kunnskap. Etterhvert utover bloggen vil jeg utifra Vedanta sin ikke-dualitet visjon og ståsted se på emner som kvantefysikk og vitenskap. 

Det er en veldig ambisiøs blogg,hvor du faktisk ikke skal stole på noe av det jeg skriver,fordi du skal selv granske om det er noe i dette som metodikken i Vedanta bevissthetsvitenskap viser til. Det er med andre ord INGEN blind tro i dette. Det skal verifiseres av deg og metodikken er uhyre intelligent laget:

Vedanta Må Bli Verifisert av Deg
Vedanta er et kunnskapsmiddel,som ikke er tilgjengelig til direkte persepsjon og persepsjon-basert slutning. Vedanta er ikke en filosofi. Den er ikke oppfunnet av mennesker og er ikke en samling av mennesker sine antakelser om livets mening eller virkelighetens natur.

Vedanta er en åpenbart visdom «sett» av rishis (seere) i dype meditasjonstilstander eller kontemplasjoner. Senere har det blitt undersøkt i over tusener av år slik at alt som gjenstår er den essensielle sannheten åpenbart gjennom forskjellige erfaringer. Derfor er Vedanta en systematisk analyse av ens egne ugranskete erfaring,som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringen og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet.

I den forbindelse er Vedanta en vitenskap. Den er ikke om den materielle verden, men essensen av bevissthet,som støtter alle objektive fenomener. Det er en vitenskap i den forstand at den er basert på grundig gransking, logiske analyser og dens avsløringer er gjentatt verfiserbare. Hvis undervisningene er utfoldet skikkelig for en kvalifisert student, vil studenten alltid se(med andre ord forstå) eksakt de samme tingene,som rishis eller opplyste vesener har sett gjennom tidsaldre siden tidenes morgen. Deretter vil studenten ikke måtte tro på noe. Han vil ha «sett»/forstått sannheten for han selv. Selv-kunnskap vil automatisk fjerne ignorans, og dessuten vil den fortsette å oppnå det selv etter noen transcenderende erfaringer eller åpenbaringer har forsvunnet. 

Subjektivitet - Objektivitet og Upersonlig ståsted - Virkelighet og Ikke-dualitet visjon sitt ståsted
Alle erfaringer hvor bare noen få ser skjer i pratibasika tilstand og noe som kan tolkes på ulike måter. Alle mennesker tolker på sin måte hvordan virkeligheten er ,som de lever i. Det er naturlig at det er konflikt mellom de som er veldig i pratibasika basert virkelighet og de som bare tror på det som er i empirisk virkelighet. Det vi kan måle og alle oppfatte. Ateister/skeptikere vs alternative/spirituelle/religiøse personer er jo vanligdags på nett og i verden der ute. 

Vedanta viser oss forskjell på pratibasika(individets skapelse) og Vyavaharika(upersonlig skapers skapelse/Isvara/Gud) i måte å møte verden på. Det foregår endel projeksjoner i begge "verdener" eller virkeligheter. 

Her forklares forskjeller på Empirisk(Vyavaharika) virkelighet,Subjektiv(pratibasika) virkelighet og ikke-dualitet ståsted(Selv/Bevissthet - Paramarthika)

Paramarthika satya er absolutt bevissthet. På dette trinnet, så skjer det ingenting for det er ingenting utenom den grenseløse bevissthets-eksistensen.  Det er trinnet hvor alle modifiseringer eller objektive fenomener er gjenkjent som ingenting annet enn bevissthet, så om de er oppnådd eller ikke gjør ingen forskjell. Bare bevissthet er.

Paramarthika satya er fullstendig bakenfor noen spor av dualitet og er dermed ikke utsatt for begrensete parametre hvor det gode og onde er definert. 

Pratibasika som er et annet ord for drømmetilstand. Det er rent subjektivt og åpen for tolkning. Fra selvets perspektiv, selv vyavaharika(empirisk virkelighet) er subjektiv i det at jeg erfarer alt som en tanke i sinnet. Selvfølgelig, hvor ellers vil erfaringen skje? Sinnet er det eneste instrumentet for tolkning. Enten vi snakker om en kopp te i hånden min eller det mest usedvanlige synske fenomen vil jeg erfare dem i meg. De er objekter i bevissthet skapt av bevissthet, som dukker opp i meg. Jeg sier ikke at synske fenomener ikke eksisterer, alt i maya er mulig. Direkte persepsjon, hvor vi observerer objekter uten tolkning, blir kalt for viyavaharika,den empiriske virkeligheten. Det skjer med et funksjonelt sinnn, bak scenen, med ingen preging fra vasanas(tendenser,programmeringer). Med andre ord ,er det ingen innblanding med persepsjon.

Pratibhasika satya er den subjektive virkeligheten som jiva/individ erfarer inni sinnet. Den innholder fornemmelser, følelser og tanker. Den er subjektiv på den måten at det er jiva sin guna-bundete,vasana-bundete,raga-dvesha(liker og misliker)  påvirket tolkninger og evalueringer av vyavaharika satya. Med andre ord siden alle individer oppfatter det samme fenomenet,som gjelder inni den empiriske virkeligheten, tolker hvert individ og evaluerer slik fenomen på en unik måte. For eksempel, siden to mennesker kan oppfatte en snøstorm, et indivd kan tro at det er vakkert, og den andre individet kan tro at det er problematisk fordi nå trenger innkjørselen å bli måket og det samme med veiene før han eller hun kan dra et annet sted. Denne orden av virkeligheten er nevnt som jiva shristi eller individets skapelse. Selv om ingen objekter er bragt inn i manifestasjonen, fordi en person sin tolkning og evalueringer av objekte
farger ens interaksjon med dem og skaper ens erfaring. 

Vyavaharika satya er den empiriske eller transaksjons virkeligheten hvor vi handler. Det er en omkringliggende verden av objektive fenomener som alle
har tilgang til. Det er vanligvis henvist som Isvara shrishti,Det Totale Sinnet sin eller Gud sin skapelse. Teknisk sett er følelser og tanker en del av denne virkelighetsordenen,fordi de er effekter av Isvara sin kreative kraft.

Vyavharika satya er dermed verdi-nøytral. Det er manifestasjonen i både dens grove og subtile aspektre,som inkluderer dharma(med andre ord samling av fysiske,psykologiske og moral/etiske lover,som regjerer dens operasjon.


VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP
Vedanta er en urgammel bevissthetsvitenskap,som avslører vår essensielle natur som ikke-dual kjærlighet(ubetinget kjærlighet). Undervisningene begynner med premissene om at lidelse ikke er bra, de leverer en undersøkt prossess av å oppnå frigjøring fra denne lidelsen.

Vedanta er kalt for brahma vidya på sanskrit, som betyr bevissthetsvitenskap eller selv-kunnskap. Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av den sanne virkelighetsnaturen og din erfaring, basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og har en metodikk, hvis det blir fulgt med stor dedikasjon og hengivenhet, vil den levere ubestridelig kunnskap, som er moksa(frigjøring),hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er ganske enkelt sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller en annen sin sannhet: Sannheten.

Vedanta er også kalt for apauruseya jnananam, som betyr, ikke en filosofi eller erfaring av en person, som en profet eller en mystiker,som i Buddha,Jesus eller Abraham. Det er heller ingen trossystem eller religion.

Vedanta forutgår alle kjente religiøse eller filosofiske veier,fordi den er den veiløse veien,som setter grunnlaget for alle andre veier. Det er en uavhengig undervisning, eller sruti, som betyr den er hva som er hørt. Det er også kalt for Selv-Kunnskap.

For å få mer dypere forståelse hvordan Vedanta bevissthetsvitenskap sin metodikk fungerer så er disse bøkene meget forståelig og lettleselig å følge. Her får man trinn for trinn se hvordan metodikken i Vedanta Selv-kunnskap fungerer. Det er møysommelig gransking over lang tid og en må legge alt til side eller på hylla og se hvordan ens gransking og kontemplasjoner jobber i seg selv over tid. 


ESSENCE OF ENLIGHTENMENT - SCIENCE OF CONSCIOUSNESS - (Essensen av Opplysthet - Bevissthetsvitenskap) av James Swartz kan du få kjøpt her i både ebok og vanlig bokformat. 

Den nevnte boka til James er også med i 1 års kurs - hvor det også er spørsmål og svar ifm alle 14 kapitlene fra boka. Denne kan du se i sin helhet her og en ser hvor møysommelig utfoldingen er av Vedanta bevissthetsvitenskapen sin metodikk. 


Vedanta - The Big Picture av Swami Paramarthananda. Den får du kjøpt her i ebokformat her. 

Jeg håper at disse to bøkene etterhvert vil komme i norske oversettelses-utgaver siden de presenterer vedanta bevissthetsvitenskap sin metodikk på veldig forståelig,grundig og tilpasset vestlige studenter,som ikke er så god i sanskrit. 

Jeg viser til eksempler overfor spesielt i bloggen jeg nevner om Selv-gransking og Selv-Undersøkelse og andre blogger smakebiter fra metodikken i Vedanta bevissthetsvitenskap eller Selv-Kunnskap. Her får du verktøy til å undersøke eller granske selv. Og om det er noe som er naturlig for deg å undersøke og granske. Det vil en jo merke tidlig i lytte-prosessen om det er noe man ønsker å granske videre på. 

SELVKUNNSKAP 
Selv-kunnskap, ulik objekt kunnskap er alltid sann,fordi den er sann til selvet, som betyr at den ikke kan bli avvist eller negert av noen andre kunnskap. Selv-kunnskap er forskjellig fra kunnskap av objekter, som er objekt-basert og ikke subjekt-basert. Kunnskap av objekter er ikke kunnskap inntil den er sann til objektet. Hvis den er min kunnskap, da er det min subjektive tolkning av et objekt.(pratibasika),som ikke nødvendigvis er kunnskap. Ignorans (eller mitt syn) forårsaker meg til å se eller erfare objekter på spesifikk måte på grunn av mine betingelser. Mennesker tror at ignorans er kunnskap,fordi de tror at hva de erfarer er kunnskap. Det kan være kunnskap eller ikke. 

For at noen skal kvalifisere som en sann kunnskap, må den være sann i tre ikke-forhandlingsbare kategorier:

1. Eksisterer i alle tidsperioder fortid,nåtid og fremtid.
2. Eksisterer i alle tre tilstandsnivåer våken,drømmende og dyp søvn.
3. Den kan ikke bli negert og er ikke underlagt for verifisering.

Bare bevissthet kvalifiserer i alle tre kategoriene. ​

DEN ENE SOM VET - VET DET IKKE
For at selv-gransking skal virke trenger jeg å avsløre megselv til dens logikk uten intellektuell arroganse:

Selv-gransking er et forfinet opplysthetsmiddel,som tiltrekker intelligente individer. Intelligente mennesker er ofte utstyrt med en bestemt intellektuell arroganse og troen på at de kan finne ut om opplysthet ved å lese tekstene,men selv et geni må sitte ned og lytte,fordi det eneste kunnskapsmiddelet,som er under kontroll av individer er persepsjon og slutning(og bevissthet er mer subtilt enn dem). Persepsjon og slutning kan bare operere med referanse til objekter, slik at de ikke virker med referanse til bevissthet.

Bare fordi du har kontroll av persepsjon og slutning betyr ikke at du har kontroll over selv-kunnskapsmiddelet. Selv Einstein trengte å studere fysikk på et veldig avansert nivå før han kunne utarbeide hans berømte ligning. Ja, selvets eksistens kan bli konkludert, men konklusjonen eller slutningen er indirekte kunnskap. Slutning viser at det er et selv, men den viser ikke at du er selvet. Bare direkte kunnskap gjør deg fri.

Hvordan kan du få selv-gransking til å virke for deg?

For å få det til å virke trenger du å akseptere følgende logikk. Jeg ønsker meg varig lykke. Varig lykke er frihet fra avhengigheten av objekter. Jeg kan ikke forstå det gjennom jakt på objekter. Jeg kan ikke forstå det gjennom spirituell praksis, fordi praksis produserer begrensete resultater. Kunnskap er det eneste valget. Med kunnskap trenger jeg et middel. Selv-gransking er et bevist middel. Derfor er jeg klar til å eksponere mitt sinn til undervisningene. Andre faktorer som kreves er å få undervisningen til å virke er relatert til søkerens kvaliteter.

Det er ingen beskuer, føler eller tenker,som trengs involvert i jakten av selv-kunnskap, fordi kunnskapsmiddelet er ikke kontrollert av deg. Du setter deg selv i undervisningen sin situasjon av din egen vilje, slapper av og lar undervisningen ta over. Du tar feil hvis du tror at du kan reise rundt i den spirituelle verden, hente opp en kunnskapsbit her og der og forvente at en fin dag det vil på mirakuløst vis krystallisere seg inn i kunnskapen som setter deg fri. 

Ignorans er veldig intelligent:

Det er bortimot umulig å fjerne din egen ignorans fordi den er veldig intelligent. Den beskytter seg selv på vakkert vis gjennom å projisere aggressivt. Projisere hele universet som et bilde på en skjerm, fyller sinnet med begjær og omvender sansene og sinnet utover. Projeksjonen er så realistisk, så fascinerende og i høy teknologisk bilde,som lurer alle. For eksempel, tror du faktisk at du er en person med ditt pass: et levende,pustende menneske. Hvis du ble fortalt om at du eksisterer uten pusting vil du tro at det er galskap.

Hvordan ble Vedanta grunnlagt?

Som med meg, kan du lure på hvor kommer kunnskapen av selv-gransking av Vedanta fra? Vedanta er ikke en filosofi på den måten at den kommer fra et menneskesinn eller en gruppe menneskesinn. Det kom heller ikke gjennom et menneskesinn,fordi et preget menneskesinn ville forurense kunnskapen og selv-granskingvitenskapen. Vedaene er sagt å være åpenbarte skrifter, hvor de ble sett eller hørt.

Det høres utrolig ut,men det hjelper oss å komme ut av lidelse. Skepsisme med referanse til å hevde at selv-gransking har et vitenskapelig grunnlag er forståelig,fordi bevissthet er mer subtilt enn sansene. Slutning virker ikke siden bevissthet er mer subtilt enn intellektet. Men det betyr ikke at det ikke kan bli kjent. Uansett om selv-kunnskapsmiddelet har mystisk eller en vitenskapelig bakgrunn eller de kom fra oss på et annet middel, fjerner det lidelse.

En håper at leseren vil vurdere undervisningene med referanse til sunn fornuft og logikken av hans eller hennes egen erfaring. Uansett på et visst punkt mer enn tusen år siden ble en systematisk,verifiserbar, erfarings-basert mengde kunnskap,som er det siste ordet på dette emnet av eksistensen ,krystallisert. 

VEDANTA MOTSIER IKKE VITENSKAP
Vedanta lærer: Det er egentlig ikke en viktig sak, fordi meningen av undervisningen er å avsløre faktumet at stimulus-responsmekanismen satt opp av maya (skapelse) genererer erfaringer, og ikke handleren. Ingenting i Vedanta motsier vitenskap. Vi aksepterer funnene av vitenskap. Selv maya-ideen motsier ikke vitenskap. Den forklarer bare skapelsen med referanse til bevissthet. Hvis du tror at bevissthet utviklet seg ut av materie, kan du følge den modellen hvis du vil.

Med en gang du forstår skapelse, kan du uansett ikke lengre tro at materie er bevissthetens essens. Men det gjør ikke noe,fordi uansett hvordan skapelsen kom fra, lider individer og Vedanta fjerner lidelse. Det er alt vi er interessert i.

Problemet med vitenskapen er at den kan ikke forklare bevissthet,fordi den er hemmet av dens epistemologi/vitenskapsteori. Vi er ikke bundet av persepsjon og slutning. Vi har en vitenskapsmetode,som vitenskapen ikke kan forstå. Vitenskapsmenn er med få unntak materialister solid befestet i deres sanser, sinn og intellekt. Vår vitenskap er basert på bevissthet.

Skeptisk student: Jeg forstår at betydningen vi setter på objekter kan være illusoriske, og de i seg selv er laget av mindre komponenter, og tom rom er et komponent, men det er ingen måte å verifisere på at det er bevissthet. 

Vedanta lærer: Jeg kan se din forvirring nå. Den har skjedd to ganger allerede.

For å forstå må du kontemplere på forbindelsen mellom oppfattete objekter og Kunnskapen av objekter og forholdet mellom kunnskap og bevissthet. Det er en fullstendig logisk forbindelse, en årsak-og-virkning forbindelse, som er uungåelig. Virkningen er årsaken i en forskjellig form.

La meg gjenta: Hvem er du bortsett fra hva du vet? Alt du vet er laget av tanker. Tanker er bevissthet som viser seg som kunnskap. Din erfaring er ikke separat fra din kunnskap av den. Du er ikke utenfor din kroppserfaring av tre, for eksempel. Din erfaring av treets ide er i ditt sinn. Du erfarer ikke sinnet ditt separat fra deg selv heller. Den er erfart som sinn-kunnskap i deg. Er du bevisst eller ikke? Hvordan kan det du erfarer være noe annet enn deg?

Du kan ikke verifisere subjektet, bevissthet, med et objekt. Objekter er ikke bevisste. Bare bevissthet er bevisst. Den verifiserer objekter. Sinnet og kroppen er objekter. Når du sier å verifisere,er den underforståtte betydningen at eksistensen er noe annet enn bevissthet, et bevisst vesen, en person,som du tror er bevisst. Kropp-Sinn instrumentet kan ikke verifisere. Dine øyne verifiserer ikke former, du verifiserer formene dine øyne presenterer til deg. Denne personen er et objekt og er ikke bevisst.

Selv om du var en bevisst person kunne du ikke verifisere bevissthet som et objekt,fordi ditt kunnskapsmiddel er begrenset og bevissthet er grenseløs.

Det er vanskelig å forstå,fordi fra Dag En har vi blitt fortalt at vi er mennesker, når vi er egentlig bevissthet. Personen er bare reflektert bevissthet, men det ser ut til å være bevisst på grunn av maya. Å hevde at mennesker er bevisste er ingen forskjell på fra å si at månen genererer sitt eget lys.(Månen låner egentlig lys fra Solen). Bevisstheten i den tilsynelatende personen er egentlig ren,upersonlig bevissthet.

Hvis du vil negere personen, se det på denne måten: En person er bare hva du tror en person er. Den kan bli hva som helst. Hvis den kan bli hva som helst er den ikke virkelig. Hvis den kan bli hva som helst jeg oppfatter eller tror den skal være ville livet være et totalt kaos og vitenskapen ville være meningsløst. Vitenskap er basert å ideen om at livet er totalt upersonlig, som det er. Dessverre, kan ikke materiell vitenskap forklare den subjektive virkeligheten. Ennå kan vi ikke avvise eksistensen av den subjektive virkeligheten,fordi vi erfarer den. Vedanta tar med i betrakning den subjektive dimensjonen (jiva sristi personens tolkning og erfaringer) og bevissthet, så vel som den objektive(Isvara sristi Det Totale Sinnet) sin virkelighet. 

Vedanta er ikke et Trossystem
Vedanta er ulik noe annet kjente læresetninger eller skriftlig kunnskap i det at det er ingen påstand av hvilken som helst person eller personer. Den står uavhengig av noen guddommer,trossystemer, inspirasjoner eller tolkninger. Vedanta skriftene er kalt sruti,som betyr det som er hørt, Sruti er kunnskap som er åpenbart til menneske-sinnet, ikke tolket av det. Det er tusener av år gammel og har blitt overlevert gjennom tidsaldre til en lang linje av kvalifiserte lærere, kalt Sampradaya.

Vedanta-Undervisningene er bevist kunnskap og kan ikke bli negert av noen andre kunnskap, mens alle religiøse og filosofiske trossystemer er subjektive og har ingen bevis, derfor kan de bli negert. Religioner krever tiltro uten bevis. Vedanta krever tiltro også i skriftene, men den tilbyr uungåelig bevis som ikke kan bli avvist hvis den er forstått. Om du tror eller ikke, er du bevisst, du forstår ikke hva det betyr å være bevissthet. Å være bundet av ignorans av din sanne natur,som ikke-dual Selv, er du identifisert med den begrensete personen.

Et godt eksempel av åpenbart kunnskap ifølge Vedanta sin terminologi er Einstein sine oppdagelser av relativitetslover, Newton om gravitasjon eller Thomas Edison sine oppdagelser av forskjellige bruksområder av elektrisitet. Å oppdage betyr å avsløre. Gravitasjon og relativitetsloven beskriver hvordan verden virker ifølge fysikk lover. Einstein oppfant ikke relativitetslov. Newton oppfant ikke gravitasjon. Edison oppfant ikke elekstrisitet heller. Den har alltid vært her helt til den ble oppdaget av forskere.

Gravitasjon,relativitetslov og elektrisitet fungerer alle på samme måte om de er forstått eller ikke, de bryr seg ikke om du tror på dem eller ikke. Det er det samme med Vedanta(Selv-kunnskap): Den er alltid her rett foran nesene våres og er ikke endret eller påvirket av vår ignorans av den. Fordi vi er blendet av ignorans, med andre ord dualitet, så forstår vi ikke den.

Vedanta skriftene er et kontor som går videre til forskjellige mennesker i Sampradaya-linjen/Tradisjonell Vedanta. Forfatterskap kan ikke tilhøre noen, fordi Selvet skrev dem. Selv om Kunnskapsmiddelet Vedanta bruker oppstod i Hinduisme, er ikke Vedanta et trossystem,en religion eller en filosofi,som er ofte fremstilt og tenkt av de,som ikke forstod det. Alle trossystemer og filosofiske ideer er subjektive fortolkninger basert på dualistisk tenkning (ignorans). Selv-kunnskap er ikke en personlig sannhet. Det er Sannheten om at bevissthet,Skaper, Skapelsen og individet er ett, selv om de eksisterer i tilsynelatende forskjellige virkelighetsordener.

Vedanta er også kalt for bevissthetsvitenskap,fordi den stoler på objektive erfaringsanalyser, og ikke en personlig eller en filosofisk livsteori. Det er livets vitenskap, så lenge liv er bevissthet.Vedanta-Åpenbaringene er undervist i formen av bevis(prakriyas), omtrent samme som enhver vitenskapsmetode anvendes til å bevise noe, gjennom uavhengig, upersonlig og nøye undersøkelse av fakta og kunnskaps-anvendelse.

Vedanta forutgår alle kjente religiøse eller filosofiske veier fordi den er basert på en ikke-reduserbar og ubestridelig logikk av menneskeerfaring, selv om det meste er ugransket. Denne erfaring har alltid vært den samme siden livet begynte til tross for endrede betingelser og fakta om at bevissthet ikke er forstått av de fleste til å være naturen av alle ting, erfarer jeg alltid bevissthet fordi det er hvem jeg er, men hvis jeg er ignorant av dette faktum, tror jeg at det er noe separat fra meg,som noe jeg må oppnå slik at jeg jakter objekter til å gjøre meg hel, og lider

Av den grunn er Vedanta sin hovedmening ikke å bevise Selvets eksistens,fordi Selvet/bevissthet er innlysende. Dens hovedmål er å bevise at ikke-dual bevissthet er virkelighetens natur og avsløre at Selvet er bevissthet.

Vedanta gjør dette ved å nøye utfolde sannheten om at objektenes verden inkluderer den fysiske kroppen,sinnet og sansene er kjent av meg,Selvet. Derfor kan de ikke være meg. Alt er innlysende til meg, Selvet, og all bevis er definert av kunnskap, ikke erfaring.

All kunnskap har en underforstått betydning, den uforanderlige, essensielle,alltid-tilstedeværende faktoren. Vedanta løser opp subjekt-objekt skillet ved å avsløre at selv om Selvet aldri blir verden og er alltid fri av den, er troen på at subjektet(bevissthet) og objektene du erfarer to forskjellige ting, usant.

Vedanta sin hovedmening er heller ikke å forklare Skapelsen, men en kan ikke forstå den sanne virkelighetsnaturen uten å undersøke og forstå Skapelsen, de kreftene som styrer den og hvordan de relaterer til meg som et individ(jiva). Vedanta dekonstruerer skapelsen i lyset av Selv-kunnskap, Bevissthets-kunnskapen. 

I denne bloggen har jeg skrevet mer om skapelse og hvordan den relaterer til verden og oss som individer. 

Vedanta er ikke min undervisning og er ikke noen andre sin undervisning. Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av den sanne virkelighetsnaturen, og din erfaring basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og har en metodikk,som hvis man følger med stor dedikasjon og hengivenhet, vil levere ubestridelig kunnskap som er moksa(frihet), hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er enkelt og greit sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller noen andre sin sannhet: Det er Sannheten om den sanne virkelighetsnaturen.

Det er derfor Vedanta er kalt for apauruseya jnanam, som betyr ikke en filosofi eller erfaring av en person,som en profet eller en mystiker. Det er heller ingen trossystem eller religion. Det er en uavhengig undervisning eller sruti, som betyr det som er hørt. Vedanta avslører til menneskesinnet, ikke oppfunnet av menneskesinnet, det er derfor du kan stole på den.

Jeg tror ikke på Vedanta. Jeg er Vedanta,fordi Vedanta betyr selv-kunnskap. Jeg vet at Jeg er bevissthet og ikke personen,jeg viser meg som tilsynelatende. Jeg er fri av bindinger til ideen om å være en person, som betyr at jeg ærer, tilber og elsker meg selv og alt i livet, inkludert personen. Jeg er hel og fullstendig. Jeg trenger ingenting til å fullføre meg slk at jeg kan gi og motta uten frykt. Jeg lever, elsker og ler fordi jeg er selv-kunnskapsflammen, som brenner som den strålende solen i mitt sinn. Livet er en gave, uvurderlig bakenfor ord, og jeg er så takknemlig at jeg har muligheten til å erfare å være våken i drømmen. Jeg fryder meg i livets herlighet ved å vite at jeg aldri har vært født og dør aldri.


(Et bilde som inneholder atom, OM-symbol(symbol for selvet/bevissthet og bilde av kvantefysiker Schrødinger i bakgrunnen blant annet). 
VEDANTA MOT VITENSKAP
Denne ideen om å forbedre verden,som en motivasjon for å gjøre noe er ikke en god en og virker sjelden. Det er fordi den grunnleggende forutsetningen at det er noe galt med verden på den måten den er(det er ikke noe galt), som har en underforstått betydning om at den er virkelig, som den ikke er. Når det Totale Sinnet(Isvara) vil fjerne mer ignorans, vil det skje. Det er ikke noe galt med ignorans eller dualitet; Den er vakker og veldig intelligent. Ignorans har ingen begynnelse og er uendelig på det makrokosmiske nivået; den vil alltid være det,fordi bevissthet er evig. Det er fordi ignorans er en kraft,som eksisterer i bevissthet eller ville det ikke være grenseløs. 

Selv om for individet, med en gang personlig ignorans er fjernet, er ignorans over for deg. Derimot, forblir maya(makrokosmisk ignorans) uforandret. Det Totale Sinnet sin skapelse trenger ikke deg eller et individ til å være opplyst. Selv om alle spiller vår del i det store bildet(dharma feltet eller makrokosmisk film), er skapelsen uforandret ved tilstedeværelsen eller fraværet av individet, den opplyste eller uopplyste. På det makrokosmiske nivået, når denne livssyklusen er over og denne skapelsen slutter, vil det ikke bli ødelagt. Den vil gå inn i frøtilstand og en vakker deg vil den spire på nytt.

Den er ikke virkelig: hvorfor bry seg med hvordan den fungerer? Det spiller ingen rolle. Hva er medfølelsen for? Den mest medfølende ting som et individ kan gjøre er å realisere deres sanne natur som selvet og leve fritt i den tilsynelatende virkeligheten. På den måten ærer du deg selv og skapelsen.

Hvorfor bør verden være annerledes enn den er? Bevissthet utviklet Vedanta slik at bevissthet kunne fjerne ignorans,på den måten den velger å gjøre det for dens egne hensikter. Det er ikke opp til noen individer. Sjekk dine motivasjoner og det viktigste sørg for at din forståelse av det store bildet er riktig. Du trenger å foreta en passende selv-gransking å diskriminere ikke-selvet(individet) fra selvet.

Vedanta er bare lyttet til et sinn,som har blitt renset og er dermed kvalifisert til å lytte til den. Vedanta tiltrekker seg bare til et modent sinn, en som har realisert at det er ikke noe å oppnå  og bevise i den tilsynelatende virkeligheten.

Vitenskapsmenn spesielt, er intellektuelle og er en del bundet til deres meninger og vil i beste fall prøve å passe inn Vedanta til deres tenkning enn omvendt. Vedanta kommer til de som er klare, når Det Totale Sinnet anser det passende at det gjør det. Det er nåde og nåde er gjort seg fortjent til. Når du vet at du er selvet, ser du alle og alt som selvet og verden er perfekt på den måten den er. Det Totale Sinnet vil endre hva som vil bli endret på, når den trengs å endres på. Det er den eneste handleren, det er ingen andre. Det er hvor vitenskap bommer fullstendig: Den tar ikke hensyn til Det Totale Sinnet(Makrokosmisk Sinn).

I klassisk fysikk sies det at månen er der uansett om man ser på den eller ikke. Men i kvantefysikk er det ikke slik. En observasjons-handling ser ut til å ha en innflytelse på utfallet.

Vedanta sier at begge stemmer. Spørsmålet avhenger av hvor du ser det fra(hvilken virkelighetsorden) og hvem du tar deg selv i å være. Vedanta sier at den tilsynelatende verden har en merkelig ontologisk status i at den verken eksisterer eller ikke er ikke-eksisterende. Vi erfarer den, så den eksisterer, den er ikke virkelig, som betyr at den ikke er alltid tilstedeværende og endrer seg alltid.

Verden oppstår ut av bevissthet, den eksisterer egentlig ikke der ute siden vi erfarer alt i sinnet. Alle objekter består av bevissthet og oppstår ut av bevissthet, eksisterer avhengig av bevissthet. Dette er lokalisering av objekter-undervisningen(som står mer om i bloggen jeg har vist til i en av de første avsnittene av denne bloggen). Hvis din orientering er kroppen er objektene der ute, hvis din orientering er bevissthet oppstår de ut av deg og oppløser seg i deg.

Vedanta sier også at det er tre virkelighetsnivåer. Når persepsjon tar plass gjennom Vasanas-filtrene (vasanas er programmeringer,vaner,tendenser,inntrykk), vil vi se(forstå) det som er tolket av individets preginger. På denne måten har den en subjektiv virkelighet, som er kalt for pratibasika eller jiva srsti, individets skapelse.
Det Totale Sinnets/Makrokosmisk Sinn sin skapelse(Isvara srsti eller viyavaharika), den empiriske virkeligheten, eksisterer selv om hvordan individets sinn ser eller tolker den. På den måten er månen der uansett når du ser den eller ikke,som klassisk fysikk snakker om. Det kan ha forskjellige betydninger til forskjellige mennesker(pratibasika), men månen er månen.

Paramarthika, som er selvets perspektiv, er bare ren bevissthet. Det er ingen objekter, ingen dualitet, bare selv-lysende bevissthet. Dette er ikke-dualitet visjonen, å se eller forstå at alt er selvet, består av selvet. 

Kvantefysikk er det nærmeste vitenskapen har kommet for å finne en vitenskapsmodell til å forklare bevissthet. Så mye vitenskap har prøvd å fjerne kvantefysikk, har den ikke kommet opp med et bedre alternativ, så det er den beste den har. En fysiker vet at kvantefysikken ikke er ufeilbarlig og i beste fall kan bare måle sannsynligheter eller sannsynlighetsstørrelse. Poenget med vitenskap er måling. Et stort problem. Ordet kvante betyr diskontinuitet, hvor det er en fullstendig hopp fra et sett av formler til andre tilsynelatende urelaterte formler.

København-tolkningen(som man kan lese mer om her) har sittet fast og kvantefysikk sier at observatøren har en effekt på det observerte. Hvordan ser Vedanta på dette? Igjen, snakker vi om ren bevissthet eller reflektert bevissthet? Fra bevissthet sitt ståsted er det ingen skapelse og ingenting har skjedd, det vil si ingen observatør,fordi det er ikke noe å observere. Det er bare selvet, ingen objekter. Fra perspektivet av reflektert bevissthet, ignorans-opererte maya har gjort det umulige og
villeder bevissthet i å tenke at det er begrenset,liten og separat. Med andre ord, selvet forhekset av ignorans, bevissthet med subtil kropp(ego-sinn-intellekt verktøy),den tilsynelatende  virkeligheten eller mithya. Her har vi Det Totale Sinn sin skapelse, og den opererer ifølge spesifikke lover, som i Den Forente Felt-teorien(Teorien om alt). Det er ikke et kaos. 

Sett fra ignorans sitt ståsted forklarer disse lovene bevissthetens eksistens. Til en som ser virkelighet som en dualitet, er sinnet hypnotisert av materialisme. For dem ser det ut til at bevissthet må ha utviklet seg ut av materie. Hvis en spør de fleste fysikere om bevissthet inni et Forent Felt vil de flest tro at du er gal og vil bli med en gang fiendtlig til ideen.

Kvantefysikk gjelder den tilsynelatende eller reflekterte virkeligheten. Inni denne virkeligheten er det forskjellige lover,som gjelder til forskjellige virkelighetsnivåer, som passer til Vedanta-Undervisningene. Alt har blitt planlagt før noen vitenskapsmenn har satt navnet på noe av det.

Som på Newtonsk, eller klassisk,nivå (vitenskapens verden av billiardkuler og klokker), den empiriske virkeligheten og hva Vedanta kaller for viyavaharika, er lovene forutsigbare og målbare. De samme lovene gjelder alle, med andre ord, de er sann uansett hva din personlige erfaring er.

På atom-og subatomær nivå, den underlige og sprøe kvantefysikk-verden, gjelder ikke disse reglene lengre. Her starter den materielle verden å forvinne og det er for det meste tomrom. Da entrer Higgs Boson(lese mer om her) partikkelet, den unnvikende lille tingen som ikke har noe masse, men er kjent for å eksistere fordi den har en elektrisk ladning. De kaller det for Gudepartikkelen,som egentlig er ganske morsomt. Faktisk har en hørt grunner til hvorfor det blir kalt for det på grunn av at vitenskap ikke kan finne det og det gjør dem gale, slik at de refererer det som den fordømte(goddamn) partikkelen. I denne verden har observatøren en effekt på det observerte. Hvem er denne observatøren? Reflektert bevissthet: Vedanta kaller det for pratibasika, den subjektive virkeligheten.

På ren bevissthetsnivå(som hva vitenskapsmannen John Hagelin sier er Planck-skalaen) er det ingen skapelse, bare bevissthet. Vedanta kaller dette for paramarthika, ren bevissthet: hel og fullstendig, ikke-dualitet,grenseløs, uforanderlig, selv-bevisst bevissthet eller selvet, essensen av alt er hva Vedanta kaller det for. 
Vitenskapsmenn forvirrer ren bevissthet med reflektert bevissthet, det virkelige med den tilsynelatende virkelige. Det er bare en bevissthet. Ren bevissthet er alltid fri av reflektert bevissthet. De er begge bevissthet, men de er ikke det samme, de eksisterer i forskjellige virkelighetsorden, den virkelige og den tilsynelatende virkelige som nevnt.

Å forstå identiteten mellom (1) ren bevissthet (2) bevissthet opererer som maya eller ignorans(Det Totale Sinnet) og (3) bevissthet pluss en subtil Kropp(ego-sinn-intellekt), som er individet. De er alle bevissthet,,men en må være veldig klar på hvordan de er forbundet og hvordan og hvorfor de ikke er det samme.

Vedanta blir kalt for ikke-dualitets vitenskap. Det er ingenting å forbedre og tanken om å finne hjulet på nytt er jo egentlig nyttesløst. Vedanta er ikke hardt å markedsføre/selge,fordi den bare appellerer til sinn,som er klar for selv-gransking. Når sinnet er klar og modent vil læreren dukke opp og Vedanta vil bli utfoldet.

Amit Goswami har gjort et bra arbeide og er blant dem som en kan nesten kalle for opplyste vitenskapsmenn. Boka Selv-Aware Universe /(Selv-bevisst Univers) har jeg lest med stor interesse i fortiden. Selv Goswami er ikke klar på individ-Totale Sinn(Skaper/Skapelse)-Bevissthet identitet. Det Totale Sinnet(Isvara) er ren bevisthet pluss maya(ignorans) som skaper dharma-feltet eller verden. Et individ er ren bevissthet(selvet forhekset av ignorans) pluss subtil kroppen(ego-sinn-intellekt). Ignorans-virkningen er mithya,den tilsynelatende virkelighet.
 

Bevissthet er alt som er, den tilsynelatende virkeligheten oppstår ut av den og er totalt avhengig av den, men bevissthet er alltid fri av den.

Vedanta kollapser totalt det subjektiv-objektiv skillet og oppløser dualitet, som vitenskapen ikke har vært i stand til og vil aldri gjøre det fordi den kan aldri måle bevissthet. Vedanta har planlagt alt tusener av år siden og det er ikke noe å motbevise, argumentere eller eksperimentere med eller noe å oppdage. Vedanta betyr kunnskapen som slutter søket etter kunnskap.

Amit Goswami sier at bevissthet er grunnleggende væren eller eksistensen(ground of being). Professor John Hagelin sier grunnleggende at med Planck-skalaen og Superstreng-teorien har vitenskapen bevist dette til å være sant. Nassim Haramein prater også om Planck i sine teorier om fraktal-holografisk univers, som du kan les mer om her - og noen få utdrag her:

"Kvantefysikkens holografiske prinsipp statuerer at den totale beskrivelsen av et angitt romlig volum kan anses som kodet på en lyslignende overflate som grenser til regionen, akkurat som eventhorisonten av et sort hull. Prinsippet ble først konstruert for å forklare et paradoks der termodynamikkens andre lov syntes å brytes, nemlig i tilfeller hvor et objekt med en bestemt entropi (ordnet informasjonsmegde) absorberes av et sort hull. Objektets entropi ville forsvinne og total entropi vil senkes, noe termodynamikkens andre lov forbyr. Det holografiske prinsipp løser dette problemet ved å beskrive hvordan all energi/informasjon om et objekt som absorberes av et sort hull istedet distribueres uniformt utover hullets overflate og bevares som informasjonsenheter av Plancks lengde eller «Planck bits». På denne måten kan man anse all informasjon absorbert av et sort hull som lagret holografisk på overflaten i form av abstrakte Planck-piksler, eller bits, og dermed kan vi beregne den totale informasjonsmengden i systemet bare ved å telle Planck-enheter på overflatens areal. Den fraktal-holografiske modellen tar dette prinsippet til neste naturlige steg ved å postulere at informasjonen ikke bare lagres lokalt i ettsort hull, men at det deles med alle sorte hull i universet (og samtlige univers). Med dette resonnementet kan vi ankomme en ny forståelse av hva masse egentlig er, og hvordan universet er grenseløst forbundet.

Konklusjonen er at masse er et resultat av informasjonsutveksling mellom alle protoner i universet. All materie er med andre ord et uttrykk av et underliggende enhetlig felt, der absolutt all informasjon ligger implisitt kodet, lagret holografisk. Rommet er definerende for materie, ikke omvendt. Nå kan vi se nærmere på den underliggende geometrien som dimensjonerer romtidmanifoldet, og definerer størrelsesforhold fra Planck til proton til univers."


Selv om det er mye opplyste vitenskapelige tilnærmelser idag, klarer ikke vitenskapen å forstå bevissthet den dag i dag. 

Tanker er bølgen og havet. Bevissthet er H2O. Bølgen og havet avhenger av H2O, men er fri for bølgen og havet.

(Vitenskapsmannen Amit Goswami med en interessant bok som heter Selv-bevisst Univers). 

SKAPELSE - UNIVERSETS OPPRINNELSE - BIG BANG - EKSISTENSENS MANDALA
Tenk på det,hvis du ser på skapelsen, hvor eksisterer den? Har du noen gang egentlig sett en skapelse? Nei, du har bare erfart objektene,som viser seg i deg når som helst og disse objektene er ikke separate fra tankene,som skaper dem. Skapelsen er bare en ide, en tanke. Når den tanken viser seg i deg, forestiller sinnet objektenes helhet ved slutning, men disse objekter er aldri direkte erfart. Alt som er direkte erfart er deg, bevissthet, og objekter.

Det eneste problemet igjen å løse er hvorvidt bevissthet eller materie er primær. Hva kom først? Når vi bruker ordet «først» mener vi: Hva står alene? Eksisterer materie forut til bevissthet slik at vi kan fortsatt ha materie uten bevissthet? Nei, du kan ikke separere et objekt fra objektets bevissthet. Med andre ord, objekter er ikke bevisste. De kjenner ikke demselv eller andre objekter.  Isvara forbundet med maya er bevisst(selv om den ikke er en person) og er ikke modifisert av ignorans/maya(the gunas, energier). Isvara/Det Totale Sinnet er bevisst,fordi med mayas tilsynekomst, er det noe for bevissthet til å være bevisst av, med andre ord objekter. Bevissthet er forut til materie på den måten at materie avhenger av bevissthet. Bevissthet står alene. Det er det første prinsippet hvor alt dukker opp fra.

Tilslutt, kan du ikke få noe ut av ingenting. Hvis materie avhenger av bevissthet, må den komme fra bevissthet. Virkningen(materie) er bare en tilsynelatende transformasjon av årsaken, bevissthet. Det er faktisk ikke en transformasjon, fordi hvis det var det, ville bevissthet ha mistet dens grenseløse natur når den har blitt transformet til materie. Den ville ha blitt begrenset, bundet av tid og rom. Den materien(subtile og grove objekter) dukker opp i deg, bevissthet, når du tenker på det er din egentlige (ugranskete) erfaring.

Den logiske tilnærmelsen til ikke-dualitet som et middel til å forklare skapelsen, når det er nyttig, bryter sammen (fra personens perspektiv) år det kommer til analysen av universets årsak. Deduksjon vil bare ta deg så langt, fordi det eneste kunnskapsmiddel tilgjengelig for den er sansene(persepsjon og slutning), som uten selv-kunnskap er mithya og sitter fast i mithya. Ikke-dualitet, bevissthet, er ikke et kunnskapsobjekt, og kan ikke bli kjent av middelet til vår disposisjon. Den er altfor subtil og kan bare bli kjent gjennom et gyldig kunnskaps-middel for bevissthet,som er Vedanta, som er i stand til å fjerne ignoransen, som står i veien for forståelse. 

Problemene,som moderne vitenskap har i forståelse av universets opprinnelse er et godt eksempel på dette. Den kan resonnere seg opp til et visst punkt hvor det forstår at det må være et øyeblikk når skapelsen begynte, men den kan ikke fortelle oss hva skjedde på skapelsens punkt eller før det skjedde. Kvantefysikk, den mest avanserte teorien i fysikken til dags dato, kan ikke gå bakenfor Big Bang, det Store Smellet. Grunnen til dette er at ikke-dualitet, eller singularitet, som er hva vitenskapen kaller ikke-dualitet, er et nivå (det er ingen nivå eller tilstand, men det kan til nød brukes) fra hvor det er ingen informasjon fra hvor en kan resonnere seg fra. Hvis det er ikke-dualitet, er det ingen objekter. Vitenskapen vil sitte fast på dette punktet til den forstår hva bevissthet er, som den ikke vil gjøre, hvis ikke selv-kunnskap fjerner ignorans for vitenskapsmannen.

Det Totale Sinnet(Isvara) er Varig og Midlertidig
Vedanta lærer: Det Totale Sinnet er ren bevissthet pluss maya. Det er Skaperen. Men når maya viser seg, er rajas og tamas undertrykket, og bevissthet viser seg som ren intelligens,som har fått skjenket med blåkopien for skapelsen og alle kreftene nødvendig til å bygge den tilsynelatende virkeligheten ifølge blåkopiens spesifikasjoner. Den behandler maya,som en keramiker behandler hans eller hennes ideer av krukken til å skape krukken. Når tamas kommer i forgrunnen, utvikler den materielle verden og når rajas kommer i forgrunnen, viser utallige personer seg.

Personen er bevissthet pluss sattva,rajas og tamas(de tre gunas eller de tre energier). Men tamas og rajas er dominerende og derfor er personen ignorant av dens natur og tar seg selv til å være en av mange. Personen forhekset av maya, mens Det Totale Sinnet kontrollerer maya(ignorans). Krishna snakker som Det Totale Sinnet i Bhagavad Gita: «Av min maya villeder jeg alle disse vesenene»

Student: Hvis Det Totale Sinnet(Isvara) er reflektert bevissthet, hvordan kan det sies å være bevisst, når personen, som er også reflektert bevissthet ikke er bevisst? (Jeg forstår at personen ikke er bevisst).

Vedanta lærer: Dette er vanskelig. Du kan ikke si at bevissthet er bevisst, fordi å si at noe er bevisst har en underforstått betydning av objekt, som er bevisst av. Siden bevissthet er ikke-dualitet, er den ikke bevisst,fordi det er ingen objekter. Det er bare bevissthet. Men når maya opererer, er det noe for den å være bevisst av,med andre ord skapelsen. På dette punktet overgir den tilsynelatende sin status,som bevissthet og blir en bevisst skaper. Fra ren bevissthet sitt ståsted, er Det Totale Sinnet bare maya, et livløs speil(pratibimba) hvor alle skapte objekter viser seg i. Men fra personens ståsted, er Det Totale Sinnet den intelligente arkitekten,skaperen, tilhengeren og ødeleggeren av skapelsen. 

Hva er Gud?(Det Totale Sinnet)
I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens/bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. En undervisning som er støttet opp under konserveringsloven av energi,som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt.

Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midten eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse er virtuell, og ikke virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet,som ikke er separat fra Gud, for bestandig går gjennom passive og aktive faser på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener,fordi de eksisterer evig.

Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, som er passende for nye granskere. Gaudapada, en av de store lyskildene i undervisnings-tradisjonen presenterer en veldig vanskelig ide: universet var aldri skapt! (ajativada).

Som sådan er det generelt undervist til avanserte granskere. Den er ofte betraktet som den siste undervisningen,fordi kausalitetsideen har en tendens til å formørke faktumet at vår lidelse skyldes ignorans, og ikke resultatene av ukontrollbare krefter: omstendighetene av ens fødsel, med andre ord karmaloven. Ens skjebne er vanskelig å endre, men ignorans er relativt mindre vanskelig å fjerne, med en gang du vet hva det er.

En kan lese mer om Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika ved å kjøpe boka her sammen med videosett. 

Et utdrag på ca 1 time kan man se her via youtube med James Swartz om Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika. 

BIG BANG - DET STORE SMELLET - MATERIE
Student: Spørsmålet som gjenstår er hvor kom all energien fra? Det åpenbare svaret, Big Bang Det Store Smellet. Nytt problem: Hvordan skjedde Big Bang, siden den er en hendelse i tid?

Vedanta lærer: Hva som blir kalt for energi er egentlig bevissthet som tilsynelatende beveger seg. Den ser ut til å bevege seg(som partikler eller bølger),fordi den er blitt observert gjennom et instrument, som er i tid, sinnet/sansene. Den «kommer fra», eller er skapt, av sinnet som er ignorant av bevissthetens natur. For å formulere det annerledes, bevissthet forhekset av maya identifiserer seg med sinnet/intellektet,som er i tid, og den produserer tilsynekomster av bevegelse.

Dette er drishti-srithi vada, Den er der,fordi jeg er her. Når sinnet er koblet ut, men den sover ikke(samadhi), stopper bevegelsen og når den er gjenaktivert så begynner bevegelsen. Sinnet/intellektet er en upadhi, en betingelse, eller begrenset tilbehør. Du ser på klart vann i et blått glass og det ser ut til å være blått. Tid er relativt til sinnet. Det er bare et konsept. Når du ser fra bevissthet sitt ståsted eksisterer ikke tid. Uten tid kan du ikke ha skapelse.

For å repetere, problemet med forholdet materie til bevissthet avhenger av definisjonen av materie. Er materie livløs eller er den bevisst? Hvis den er bevisst,hvorfor ha to forskjellige ord? Materie er livløs. Den er ikke i stand til kunnskap. Den eksisterer (sat), men den vet ikke at den eksisterer(chit). Hvordan kan bevissthet utvikle seg ut av materie? Den vitenskapelige materialistiske evolusjonsideen er ulogisk fra dette ståstedet. Hvis det var en «Big Bang» noe eller noen (Gud) måtte stå for Smellet. Materie er ikke i stand til det,fordi den er livløs. Atombomben er bare farlig når et bevisst vesen trykker på bryteren. 

Det er mulig for materie å utvikle seg tilsynelatende ut av bevissthet,hvis vi bringer ignorans i likningen. Bevissthet er grenseløs. Det betyr at den har alle krefter. Hvis den ikke hadde kraften til å glemme hva den var ville den ikke være grenseløs. Ignorans imidlertidig er ikke grenseløs, som betyr at den slutter når kunnskap gryr. Når enten gjennom en tilfeldig åpenbaring eller gjennom yoga-praksisen(chitta vritti nirodha) eller gjennom Vedanta middel, opererer ikke sinnet som enslige kunnskapsmiddel, men den sover ikke, det er tydelig at det ikke er noe skapelse i seg selv, det er bare en sinns-projeksjon.

Når du starter i maya og tar verden til å være virkelig og du sporer tilbake til begynnelsen kan du ikke løse forholdet mellom bevissthet og materie, fordi den ene som gjør granskingen, intellektet, er i maya. Dette gjør at den er begrenset i kunnskap(avidya). Slik at den ikke kan forstå ens egen årsak, som er grenseløs bevissthet. En lyspære skinner, men den opplyser ikke elektrisiteten,som er transformert inn i lyset av pæren. Når ignorans er fjernet, intellektet, som er egentlig bevissthet hele tiden, kan se klart at det er ikke noe virkelig skapelse. Det er mithya, den tilsynelatende skapelse eller objektenes verden


(En fin oversikt på makro(Det Totale Sinn - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Sinn og Kausale samt på mikro nivå(individer, verden ) om emnet skapelse. Bevissthet er det ikke-erfarende vitnet i alt som skjer i verden og skapelsen. Bakenfor Big Bang er bevissthet - alltidtilstedeværende,uforanderlig,ufødt og fullstendig. Eksistensens mandala. For å lese mer om skapelse og hvordan dette kartet er utfoldet i Vedanta-Undervisningen på en nøye og detaljert måte er boka Yoga of Three Energies eller De Tre Energienes Yoga av James Swartz å anbefale å lese. Du kan få kjøpt den her som ebok eller vanlig bokformat. )

1. Del nr 2 av denne bloggen kan du lese her
2. Del nr 3 av denne bloggen kan du lese her


KILDER:
Jeg har nevnt flere blogger og linker til ulike nettsider overfor som er lurt å få med seg for å forstå lettere denne bloggen. I tillegg er det brukbar mengde med vitenskapelige linker og lignende også nevnt i bloggen flere steder. 
E-Satsang:
1. The History of Vedantic Scripture - Sundari Swartz
2. New to Non-duality - Sundari Swartz
3. Vedanta versus Science - Sundari Swartz
4. Pure Existence,Name and Form - Sundari Swartz
5. Isvara is Permanent and Impermanent - James Swartz
6. What is God - Swami Paramarthananda
7.  Vedanta must be verified by you - Ted Schmidt

 

Rishi - Seer og Vismann - Vedaene - Vedanta Skriftens Historie

RISHI - SEER OG VISMANN - VEDAENE - VEDANTA SKRIFTENS HISTORIE

Hvor kommer Veda-Skriftene ifra?
Skriftene(sastra på sanskrit) kommer ikke fra menneske eller en person. Skriftene snakker om levemåte, som er ment for universell harmoni. Fordi skriftene er ikke et produkt av menneskeintellekt. Vitenskap blir kalt for pauruseyam sastram. Det vil si fra menneskeintellekt. Skriftene blir kalt for apauruseyam på sanskrit. De er ikke oppfinnelser av menneskeintellekt. De er åpenbaringer gjennom rishis,seere og vismenn. 

Vedaene blir sett på som en gave fra Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn (Isvara på Sanskrit). Rishis tjente som et medium for å motta Vedaene. Hver rishi er som et tv-apparat, som er mottakelses-senter av informasjon fra overføringssenter,som vi ikke ser. Overføringen er ikke fra et sted på jorden eller hvor som helst. Overføringen er direkte fra Det Totale Sinnet,Upersonlig Skaper,Skapelse som tilrettelegger alle ting vi ser her på Jorden og i Universet. Det Totale Sinnet ser,hører og har all kunnskap om alt på Jorden og i Universet. På samme måte som kunnskap om kvantefysikk,gravitasjon og relativitetsteorien for eksempel har ikke kommet fra et menneskeintellekt,men til mennesker via ulike åpenbaringer. Direkte fra Kilden eller Det Totale Sinnet,som har all kunnskap. Kunskapen på sanskrit om hvor vedaene kom fra er som følgende i Bhagavad Gita:

Og derfor sa Krishna, brahmaksarasamudbhavam. Veda er ikke en oppfinnelse av menneskeintellektet, veda har kommet ut av aksaram,som betyr bhagavan(Det Totale Sinnet/Upersonlig Skaper/Isvara). Brahma betyr veda. Vedaene kom fra Gud/Det Totale Sinnet.

Rishi Lydbølger Hymner Mantra
Vedaene var tilgjengelig i form av et middel av lyd og bølger og rishis var de kvalifiserte menneskene til å motta dem. Rishis hadde et kvalifisert sinn,som var modent,klart,intelligent og rent nok til å ta imot disse lydbølgene. De gav dem til hele menneskeenheten og ikke bare til India selv om de ble presentert som hymner og mantra,som er på sanskrit. Rishis ble kalt for seere av disse mantraene eller hymnene.

Det var Rishis(seere som hadde kultivert rolig,harmonisk,modent og intelligent sinn i endel år for flere årtusener tilbake via meditasjon,kontemplasjoner mm), som fikk ned ulike hymner og kunnskap gjennom lyd i første omgang,som nevnt. Vedanta blir kalt for shruti (hørt - muntlig tradisjon). Einstein(relativitetsteorien) kom ned som en slags åpenbaring og det samme skjedde med vedaene,som har kunnskap om alt som har med mennesker,skapelse og kosmos å gjøre. Rishiene hørte kunnskapen utenfra - det kom ikke fra dem. Men fra Selvet/Bevisstheten - skapelsen - Upersonlig Skaper(blir kalt for Isvara på sanskrit). Det Rishiene hørte gikk via rom/eter(akasha) til hørselen deres og de hadde det som skulle til for å hente ned denne kunnskapen om hvem vi er,virkelighetens natur ,skapelse mm (mikro og makro-kosmos). Sanskrit er et språk som mange blir berørt av gjennom mantraer og ulike tekster. Det rører noe i oss mennesker. 

Rishiene var tydelig på at det ikke kom fra dem og deres intellekt. Men fra Skapelsekraften som tilrettelegger alt i verden og universet,Det Totale Sinnet og at derfor er det sjelden noen rishis har blitt nevnt med navn. 
Subjektive erfaringer har ikke status som kunnskapsmiddel. Det er viktig å forstå at de Vediske Rishis eller seere/vismenn er ikke presentert,som mystiske erfarere som rapporterte deres personlige erfaringer. De er seere av mantraer, og ikke enkle erfarere. De hadde ingen erfarings-ritualer. De hadde en visjon ,en åpenbaring. Når de sier at det er vurdert som et kunnskapsmiddel, så er hele tilnærmingen til det de erfarte noe annet. Vedanta skriftene ,som vi vil forklare mer dyptgående i slutten av bloggen er sett på som et kunnskapsmiddel og de kommer hovedsakelig fra Upanishads, slutten av alle Vedaene. 

Når Vedaene kom er det ulik oppfatning og mening om. Det kan være snakk om over 10 000 år siden. Det foregikk undervisning fra lærer og elev muntlig i endel tusener av år i India. Det var ikke før Shankaracharya skrev ned ca 800 år etter Kristus at Upanishads og andre skrifter ble "skrevet" ned slik at det kom til nytte for ulike lærere i ettertid helt til i dag. Du kan lese mer om Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya - Adi Shankarcharya blogg her. 


Eksempler på to vedanta kunnskapsmantraer som er av stor betydning for Vedanta i dag som jeg vil nevne her i denne bloggen:

Det er vanlig at disse mantraene blir påkalt fra en vedanta lærer i dag,som med James Swartz før undervisningen starter:

Om brahmanandan param sukkadam kevalam jnana murtim dvandatitam gangana sad drisham tatvamasyaadhi lakshyam.

Ekam nityam vimalam achalam sarvadhi sakshi bhootam.

Bhavatam triguna rahitam sad gurum tam namami

Om (selvet) er grenseløs bliss(lykksalighet) og evig nytelse. Det er bortenfor gunaene, tilstedeværelsen som er og er kjent gjennom Vedantic erklæringen, Du er Det.

Det er det ene, evige,rene,uforanderlige vitne av alt.

Det er bortenfor erfaring og de tre gunas.

Jeg bøyer til det selv, det ene, som fjerner ignorans. 
 

En Vedanta lærer påkaller på sanskrit denne teksten før undervisningen begynner og hva det betyr ser du nedenfor. Kort oppsummert så er det en hyllest til tradisjonen hvor ingen eier kunnskapen og det går tilbake til ren bevissthet/eksistens eller selvet. 

sadāsiva samārambhām sankarāchārya madhyamām asmad āchārya paryantām vande guru paramparām

Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara/Det Totale Sinnet/Skaperen, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara/Det Totale Sinnet i form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru

Guru er assosiert med kunnskap. Betydningen av ordet guru er, den som er giveren av kunnskapens lys og den som fjerner mørke av ignorans. For de som studerer skriftene så er det å påkalle hele Guru Parampara som er ansvarlig for både forfatterskap av skriftene og så vel som bevaring og utbredelse av skriftene.
-Swami Paramarthananda


Vibrasjoner OM Lyd  - Vedanta - Selv-Kunnskap - Avslørt Kunnskap
(utdrag fra boka Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika av James Swartz):​

Hum er referert i sanskrit som,nada brahman. Skapelse er vibrasjoner. Alle objekter er i kontinuerlig flux, endrer og beveger seg, underlagt til spesifikke kontinuerlige fysiske lover, som betyr Isvara/Det Totale Sinnet. Alt som beveger seg skaper en lyd. I Bibelen sies det: «I begynnelsen var Ordet og Ordet var Gud. Ordet var lyd. I Hindu-kulturen, er ordet OM representert som lyden av atman, selvet. Mange urbefolknings-kulturer tror at jorden og dens skapninger har blitt sunget inn i eksistensen. Lyd er vesentlig til livet,som med stillhet.

Vitenskapen har kommet frem til at jorden vibrerer ved en resonans av 7.83 Hz, bedre kjent som Schumann resonans. Schuman-resonansen (SR) er et spektrum sett i ekstremt lav-frekvens (ELF) delen av Jordas elektromagnetiske felt spektrum. Schumann resonans er en global elektromagnetisk resonans, generert og oppglødd av lyn utladet i hulrom formet av Jordas overflate og ionosfære. Du kan søke(google) det og finne ut om alle slags teorier om den.

Alle planeters legemer vibrerer eller hum den har blitt kalt for sfærenes musikk, eller musica universalis (bokstavelig talt, universell musikk), også kalt for sfærens harmoni. Det er en urgammel filosofisk konsept, som gjelder deler i bevegelser av himmelske legemer: solen,månen og planeter, som en form av musikk. Denne musikken er ikke vanligvis tenkt å bli bokstavelig hørbar(selv om sensitive sinn kan høre det klart, noen ganger kan den holde noen våken om natten), men en harmonisk,mattematisk eller religiøst konsept. Videre vitenskapelige utforskning har avgjort en spesifikk del i noen omløpsbane-bevegelser, beskrevet som en omløpsbane resonans. 

Ikke gjør feilen å tro at ved at du er i stand til å høre lyden er spesiell eller vesentlig. Det er ikke det at Det Totale Sinnet sin skapelse ikke er vakkert, intelligent og mystisk, men ikke glem at alt er i mithya. Frihet er egenskapen å diskriminere deg, bevissthet, fra objektene(mithya) som dukker opp i deg hele tiden og jordresonansen eller musikk er et objekt kjent til deg som alt annet.

Vedanta er blitt kalt for apauruseya jnanam, som betyr ikke filosofi, eller erfaring av en person som en profet eller en mystiker,som med Buddha,Jesus eller Abraham. Det er heller ingen trossystem eller religion. Vedanta går foran alle kjente religiøse eller filosofiske veier,fordi det er en veiløs vei som ligger til grunn til alle andre veier. Det er en uavhengig undervisning, eller sruti, som betyr hva som er hørt. Det er også kalt for selv-kunnskap.

Selv-kunnskap, ulikt objekt-kunnskap står for seg selv og er alltid sann fordi den er sann til seg selv, som betyr at den kan ikke bli avvist eller negert av noen annen kunnskap. Selv-kunnskap er forskjellig fra kunnskap av objekter, som er objekt-basert, ikke subjekt basert. Kunnskap av objekter er ikke kunnskap med mindre den er sann til objektet. Hvis jeg ser etter en hund og mine øyne og sinn er funksjonell, vil jeg ikke se en katt. Hvis det er min kunnskap, da er det min tolkning av et objekt(pratibasika), som ikke nødvendigvis er kunnskap. Ignorans(eller mitt syn) forårsaker meg til å se eller erfare objekter på en spesiell måte på grunn av mine betingelser(programmeringer). Mennesker tror at ignorans er kunnskap,fordi de tror på hva de erfarer er kunnskap. Det kan være kunnskap eller ikke. Selv-kunnskap er verken bekreftet eller avvist av noen sine meninger eller erfaringer. 

Vedanta er åpenbart til menneskesinnet, ikke tenkt ut fra et menneske eller resultatet av noen handling og derfor kan du stole på det. Så hva betyr det at vi mener at det er avslørt eller åpenbart? Hevder ikke alle religioner dette? Hva Vedanta mener med åpenbart er enkelt. Et godt eksempel av åpenbart kunnskap er Einstein sin oppdagelse av relativitetsloven og gravitasjonen eller Thomas Edison sine oppdagelser for bruken av elektrisitet. Å oppdage midler til å avdekke noe som var der,men som var tidligere ukjent. Relativitet,gravitasjon og elektrisitet beskriver hvordan verden virker ifølge fysiske lover, og ikke ifølge Einstein eller Edison. Gravitasjon,relaitivtet og elektrisitet bryr seg ikke om du tror på dem. De opererer på samme måte hvor om du forstår hva de er eller ikke.

Men omsider, etter å ha realisert personens sine vanskeligheter, har Det Totale Sinnet vært så vennlig å bestemme personen sitt oppgraderingsprogram ved å avsløre skriftene på dharma og karma til noen få av dens pioneerer,som var kontemplative personer, rishis.(seere/vismenn) Deretter var også skriftene av selv-kunnskap utviklet og organisert som et middel til å fri modne individer for alltid fra byrden av selv-ignorans og dens virkninger: psykologisk lidelse. (ekstensiell kollektiv lidelse).

Vedanta Som Et Åpenbart Kunnskapsmiddel av Swami Dayananda -
utdrag fra Bhagavad Gita home study course volume 1 s. 34 og 35. (og litt på side 36)

Rishis var ikke forfatterene av vedaene. Vedanta er et kunnskapsmiddel iform av ord. Kunnskap om deg. Den snakker om deg. Ordet åpenbaring er forstått som av et passende kunnskapsmiddel. Første steget mot selv-kunnskap og akseptere at Vedanta er et åpenbart kunnskapsmiddel. Sannhet om hvem du er. 

Hvordan vet vi at Vedanta er et Kunnskapsmiddel? Hva er beviset? Finnes det bevis for et kunnskapsmiddel? Hvis Vedanta er et kunnskapsmiddel for selvet, krever det verken konklusjon ei heller bevis via persepsjonen. Alt som kreves er at det ikke bør motsette seg hva du vet sansningsmessig eller slutningsmessig.

Vedanta kan ikke bli motbevist som et kunnskapsmiddel og det kreves ingen bevis annet enn selv-validering. La oss anta at en mann,som er tretti-fem og var født blind går igjennom en ny kirurgisk prosedyre som vil føre til at han ser. Denne operasjonen er vurdert som en suksess. Det er ingen komplikasjoner og legene er overbevist om at mannen vil se igjen. Etter å ha fjernet bandasjene, sier doktoren: «Vær så snill å åpne øynene dine. « Men å holde øynene fast lukket sier mannen: «Doktor, jeg vil åpne mine øyne når du beviser at jeg kan se. «

Hva kan doktoren gjøre nå? Han blir spurt om å bevise at mannen sine øyne er et kunnskapsmiddel, slik at de er kapabel til å se. Men hvordan kan han gjøre det? Han kan bare si at jeg tror du vil være i stand til å se. Operasjonen gikk veldig bra og det er ingen grunn hvorfor dine øyne ikke skulle se. Selv om doktoren tvinger mannens øyne til å åpne, vil det eneste beviset han vil være i stand til å se er registrert av øynene selv.

Vedanta sier at du er løsningen til ditt problem og at det er ingen annen løsning. Du har allerede prøvd å løse problemet utallig mange ganger. Vedanta lover ingenting. Det sier ikke at du vil bli løsningen, den sier at du er løsningen. Til å bli løsningen har en underforstått betydning om forpliktelse og investering. Du kan finne ut eller ikke siden hver tilblivelse bringer med seg usikkerhet.

I Den Vediske Visjonen av virkelighet, er alt som er kjent eller ukjent Brahman(Selv/Bevissthet) og du er tat tvam asi du er det, selv/bevissthet. Å oppnå denne visjonen, vil du innse at du er fri fra begrensninger påtvunget deg på grunn av ignorans og feil. 

Vedanta Må Bli Verifisert av Deg
Vedanta er et kunnskapsmiddel,som ikke er tilgjengelig til direkte persepsjon og persepsjon-basert slutning. Vedanta er ikke en filosofi. Den er ikke oppfunnet av mennesker og er ikke en samling av mennesker sine antakelser om livets mening eller virkelighetens natur.

Vedanta er en åpenbart visdom «sett» av rishis (seere) i dype meditasjonstilstander eller kontemplasjoner. Senere har det blitt undersøkt i over tusener av år slik at alt som gjenstår er den essensielle sannheten åpenbart gjennom forskjellige erfaringer. Derfor er Vedanta en systematisk analyse av ens egne ugranskete erfaring,som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringen og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet.

I den forbindelse er Vedanta en vitenskap. Den er ikke om den materielle verden, men essensen av bevissthet,som støtter alle objektive fenomener. Det er en vitenskap i den forstand at den er basert på grundig gransking, logiske analyser og dens avsløringer er gjentatt verfiserbare. Hvis undervisningene er utfoldet skikkelig for en kvalifisert student, vil studenten alltid se(med andre ord forstå) eksakt de samme tingene,som rishis eller opplyste vesener har sett gjennom tidsaldre siden tidenes morgen. Deretter vil studenten ikke måtte tro på noe. Han vil ha «sett»/forstått sannheten for han selv. Selv-kunnskap vil automatisk fjerne ignorans, og dessuten vil den fortsette å oppnå det selv etter noen transcenderende erfaringer eller åpenbaringer har forsvunnet. 

Du kan lese mer om hvorfor Vedanta blir sett på som et ordspeil i denne bloggen her. 





VEDANTA SKRIFTENS HISTORIE
Vedanta blir kalt for brahma vidya, som betyr bevissthetsvitenskap. Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av ens sanne virkelighetsnatur og din erfaring, basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og den har en metodikk, hvor en følger den med stor dedikasjon og engasjement, vil levere utvilsomt kunnskap som er moksa(frigjøring), hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er enkel og greit sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller en annen sin sannhet, men «Sannheten».Vi har sett på hvor den kommer fra og hvem som tok kunnskapen ned muntlig. Hva med det som er skrevet ned i dag og hvor kan vi finne om den kunnskapen? Det vil bli utfoldet i dette emnet om Vedanta skriftens historie. 

Ulikt alle andre store ideer,som har hatt stor innflytelse på sivilisasjonen og inspirert religioner, som med Buddhisme, Jødedom, Islam og Kristendom, så vel som filosofier som Konfutsianisme, Platonisme,Socratisme, som alle er tilskrevet til en på det tidspunktet levende person, som har blitt forgudt og hedret, kjennetegner Vedanene at det ikke har blitt tilskrevet til noen Gud eller levende person. Den eneste guddom framsatt av Vedaene er den ikke-dualistiske grenselønse Selvet, den sanne essensen av alle vesener. 

Mens Hinduisme stammer fra Vedaene og der den dominerende Indiske religionen med utallige symbolske guder og gudinner, er ikke Vedaene, som er hellig, upersonlig og evig skrifter, er ikke basert på Hinduisme eller noen andre religioner eller filosofiske ideer. 

Vedaene dannet den urgamle tradisjonen kalt for sanatana dharma(Den evige vei), som stammet fra i hva vi nå kaller India, men som den gang ble kalt for Bharat, som betyr Lysets Land eller menneskene som opprettholder rettferdighet, mellom 6000 til 7000 år siden. Mange forskere har drøftet dette punktet, men de fleste er enig i at Vedaene er i det minste 3500 år gammel, som gjør Vedanta til den eldste skriftlige undervisningen på planeten.

Alle de spirituelle veier,som har blitt nevnt og tenkesystemer, inkludert Vedaene(som ikke er en spirituell vei som sådan), begynte som en muntlig tradisjon og var omsider nedtegnet og fordret av forfattere med varierende grader av modifisering og tolkning. Bortsett fra Vedaene,som har forblitt for det meste uten forfatter og fri for tolkning med unntak av mennesker som ikke forstod deres opprinnelse. Vedaene sitt språk som ble uttalt og da skrevet ned var i Sanskrit, som også er den eldste muntlige språk, som forutgår til og med Sumeriske og Arameisk. Men ulikt alle andre urgamle språk, var det ikke skrevet ned ganske nylig, rundt 500 til 800 år siden.

Det er fire Vedaer, Rig Veda, Yajur Veda, Sama Veda og Atharva Veda. 
Hver Veda har to seksjoner eller deler(kanda):
1. Karma kanda Handlings-seksjonen.
2. Jnana kanda Kunnskaps-seksjonen.


1. Karma kanda
Den første seksjonen, karma kanda, gjelder å leve i verden, ritualer for spesifikke mål, som begravelse, bryllup, ha barn, jordbruk, tjene penger osv. Påkaller gudene til å få det du vil ha, med andre ord sikkerhet,nytelse,dyder. Dualistiske øvelser for personen identifisert med å være en person, handleren som tror den kan oppnå fullstendighet av dens begjær gjennom passende handling, som den kan gjøre til en viss grad. Den første seksjonen av hver Veda er ikke egnet for den siste og mest viktige jakten, frigjøring fra bindinger til objekter (moksa). 

2. Jnana kanda
For moksa, trenger vi en veldig forskjellig undervisning og kvalifikasjoner for Selv-gransking. Denne undervisningen er funnet i den andre seksjonen av Vedaene, jnana kanda, Vedanta-undervisningene, som betyr omtrent kunnskapen som slutter ens jakt etter kunnskap. Vedanta-Undervisningene inneholder Upanishads, som det er mer enn 200 av, de første 10 er de viktigste. Noen av Upanishads er henvist av en forfatter, men forfatterskap har ingen forbindelse med hva de er formidlet, fordi det er den tidløse og upersonlige kunnskapen av Selvet, bevissthet. Forfatterskap er i form av kommentarer (karikas) som utfolder betydningen av tekstene. 

De Ti Hoved Upanishads i deres respektive Vedaer:

1. Isa - Yajur Veda

2. Kena - Sama Veda

3. Katha - Yajur Veda

4. Prasna - Atharva Veda

5. Mundaka - Atharva Veda

6. Mandukya - Atharva Veda

7. Taittiriya - Yajur Veda

8. Aitareya - Rig Veda

9. Chandogya - Sama Veda

10. Brhadaranyaka - Yajur Veda


Hva Betyr Ordet Upanishad?​
Betydningen av ordet Upanishad er Selv-kunnskap. Ordet i seg selv er laget av to forstavelser, Upa og Ni, og et ord, sat eller sad,fra kilden sad. Denne kilden har en tredobbel betydning: (1) Fjerne, slite ut(visaranam); (2) Å gjøre slutt på (avasadanam); (3) Å oppnå eller ha kjennskap(gamanam). Ordet sat er middelet av handlingen ved dens kilde. Forstavelsen ni betyr bestemthet, det som er konstantert. Derfor er kunnskapen kalt for ni. Forstavelsen upa betyr det som er nærmest. Det nærmeste er deg selv, Jeg, Bevissthet/Selvet. De to forstavelsene sammen, upani betyr den bestemte kunnskapen av en selv. Dette kunnskapsmiddelet er Vedanta, i slutten av hver del av Vedaene, hvor emnet er Upanishad, Selv-kunnskap.

Vedanta er en vitenskapelig undervisning som har eksluksivt med den sanne virkelighetsnatur å gjøre og negerer oppfatningen av handleren. Selv om Vedanta stammer fra Vedisk kultur, er den grunnleggende undervisningen universell i det at det fundamentale prinsippet er at virkelighet er ikke-dualitet, i motsetning til en dualitet. Den avslører at det er bare et prinsipp,som opererer hvor i alt har sin opprinnelse, og er laget av,og det er bevissthet, Selvet. Derfor er Vedanta i essens ikke noe spesifikt, som tilhører noen kulturer,raser eller religioner, siden bevissthet ikke tilhører noen. Det er hvem vi er fordi, det er bare en bevissthet. 

Bhagavad Gita, delen av Mahabharata(En puranic eller mytisk tekst tilsynelatende skrevet av Vedavyasa) er også inkludert i Vedanta-Undervisningen. Bhagavad Gita er virkelig Vedaene i kode, fortalt i billedform, som når den er skikkelig forstått og undervist,utfolder hele Vedanta-metodikken. Den siste teksten inkludert i Vedanta sitt kunnskapsmiddel er Brahma Sutras, som er en samling av intellektuelle samtaler,som gjelder veldig subtile emner samlet og publisert av Badarayana. De er kompliserte diskusjoner,som ikke er nødvendig for Selv-gransking,men er nyttig for Vedanta-lærere til å forstå de finere detaljer av Vedanta læresetningene.

Metodikken eller kunnskapsmiddel, Vedanta bruker til å undervise var utviklet av Indisk kultur og er godtatt til Hinduisme. Takket være Sri Adi Shankaracharya har hovedsakelig Vedanta-skriftene blitt skrevet ned. 

iG0kgv0K7fg
Her i denne videoserien på 14 deler kan en få se innblikk i Essensen av Upanishads,undervist av Swami Paramarthananda. Du kan se diverse transkripsjoner fra hans undervisning gjennom denne siden. Her er alle Upanishads nevnt og i tillegg til kommenteringer og oversettelse av Bhagavad Gita og Brahma Sutras blant annet. Disse "bøkene" (transkripsjonene) kan lastes ned gratis. 

Tilleggstekster i Vedanta-Undervisningen basert på Upanishads, Bhagavad Gita og Brahma Sutras
I tillegg til Upanishads, Brahma Sutras og Bhagavad Gita, er det også tilleggs litteratur tusener av tekster basert på disse tre kildene i Vedanta. 

Sutras er tekster skrevet i form av treffende, lærerrike utsagn, som er ganske kryptisk på grunn av deres kortfattete natur. Disse tekstene presenter de Vediske undervisningene i kodet form og tjener til å klargjøre uklare utsagn og løse de tilsynelatende motsetninger,som eksisterer i kildetekstene. Blant de som er mest interessant å merke seg av Sutra litteratur er tekstene som:

Adi Shankaracharya kommentarer og oversettelser:
Tattva Bodha
Atma Bodha
Drg Drisha Viveka
Aparokshanubhuti
Vivekachudamani


Vedanta Sara av Sadanda Swami og Panchadasi av Vidyaranya Swami.
(Jeg har lagt ved ulike bøker fra moderne vedanta lærere som Dayananda og James Swartz og deres kommentarer ifm noen av disse bøkene lengre nede under KILDER).

Smrtis er sekundære skrifter, som også klargjør kildetekstene. Terminologien Smriti betyr , det som er husket og poengterer det faktum at deres innhold var skrevet av mennesker. De er hovedsakelig fokusert på dharma og personlige erfaringer,som reflekterer kunnskapen avslørt av kildetekstene. Den mest kjente Smriti litteraturen er Bhagavad Gita. Også to nylige tilføyelser i denne kategorien i moderne tid er Upadesha Saranam og Sat-Darshanam av Ramana Maharshi er verdt å nevne. 

N1XGRasYBy4
(James Swartz med en reportasje fra Tiruvannamalai,India om Selvets Symboler)

Det er en del gjemte koder i den hengivenhets-kulturen man f.eks ser i India. Når man virkelig dekoder ned slik subtil info/kunnskap og som også vedaene kommer fra gjennom hymner,poetiske mantrasanger i deres skrifter da er det gjemt en del gaver av kunnskap.

Det er naturlig nok både positive og negative sider ved alle kulturer på ulike måter, men det er flere grunner til at mennesker fra Vesten tiltrekkes kulturen til India. Nettopp på grunn av disse gjemte kodene i kulturen(gjemt i symboler i språk,bygninger,skikkelser/statuer mm) Til nytte for de som følger det naturlig.

Hengivenhetskodene som blir vist i Indisk kultur hjelper oss til blant annet å elske alt og alle uansett form eller formløshet. Det er oss dette også uansett om vi liker det eller ikke.

Å akseptere at verden er som den er,positivt og negativt er jo tøft å erkjenne. Vi ønsker en perfekt verden hvor bare det gode regjerer og det samme med oss mennesker. Men å se det uperfekte i det perfekte i verden (eller oss som individer) og elske det vakre så vel som det stygge er også noe som er vanskelig å gjøre.

En fin mantra låt - Moola Mantra tilslutt:

Teksten på Moola Mantra:
Aum Sat-Chit Ananda Parabrahma,
Purushotama, Paramatma,
Sri Bhagavathi Sametha,
Sri Bhagavathe Namaha
Hare Om Tat Sat


En kort oversettelse er at det har med hvem vi er eller essensen av hvem vi er - Sat Chit Ananda - Eksistens - bevissthet - grenseløshet. 



KILDER
E-satsang:
1) Self Realization Is Not Necessary Enlightenment - Sundari Swartz
2) The History of Vedantic Scripture - Sundari Swartz
3) Vedanta Must Be Verified By You - Ted Schmidt
4) Source Texts of Vedanta - Ted Schmidt

Hjemmeside:
1. Shiningworld - James and Sundari Swartz
2. Swami Paramarthananda transcriptions and lectures - books
3. Swami Dayananda - Arsha Vidya links

Bøker:
1. Vedanta - The Big Picture - Swami Paramarthananda
2. Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
3. Essence of Enlightenment - Science of Consciousness - James Swartz
4. Mandukya Upanishad and Gaudapadas Karika bok og video - James Swartz
5. We cannot become who we are - commentaries of Ramana Maharshi text - Upadesha Saram - Edwin Faust
6. Tattva Bodha - Swami Dayananda
7. Crown Jewel of Discrimination - Vivekachudamani - Edwin Faust
8. Atma Bodha - Fire of Self-Knowledge - James Swartz
9. Panchadasi - Inquiry to Existence - James Swartz
10. The Vision of Non-duality - Sat-Darshanam - Commentaries of Maharshi text - Edwin Faust

Transkripsjoner fra undervisning:
1) Introduction to Vedanta - Swami Paramarthananda
2) Commentaries/lectures of Bhagavad Gita - Swami Paramarthananda
3) Means of Knowledge and action - Swami Dayananda
4) What does the word Upanishad mean? - Swami Dayananda

Diverse:
1) Sanskrit ordliste - engelsk oversettelse
2) Publikasjoner - nevnes under emnet "scriptures" - skriftene - hvor alle de 10 hoved-upanishads er kommentert i korte sammendrag av James Swartz. 
3) Video-serie av James Swartz om diverse Upanishads. 
4) Veda skriftens kartoversikt. 
5) Bhagavad Gita blogg med endel kilder om den (og vil komme i mer kraftig utvidet revidert form senere en gang utenom det som er nevnt nå i bloggen)
6) Veda skriftens og Upanishads kart. 
7) Bloggen - Vedanta for Nybegynnere - Introduksjon

Har vi Fri Vilje?

HAR VI FRI VILJE?

Fri vilje betyr
1. At du kan velge å gjøre dette istedenfor det andre, for eksempel å spise et eple istedenfor en pære, være hjemme eller gå ut osv.
2. Dharma-feltet er et rettmessig univers,som følger spesifikke prinsipper,som gjelder alle; hvis du tar en passende handling vil du ha gode sjanser av å få det du vil.
3. Resultatene av handling avhenger av feltets natur, som betyr gunas(energier,kvaliteter) eller det Totale Sinnet(Isvara) og handlingens natur som har skjedd.
4. Resultatene av handling vil ikke nødvendigvis avhenge på sinnstilstanden av handleren,fordi en kan oppnå en negativ resultat med positive handlinger og motsatt.
5. Hvis en spesiell mengde av fri vilje ikke var mulig for personen ville det ikke være mulig med suksess for personen. 

Med en gang ignorans har blitt fjernet og kunnskapen av at din sanne identitet er bevissthet er stødig, da vet du at personen er bare relativt virkelig. Derfor forstår du at personen ikke er mer enn en kombinasjon av tendenser av liker og misliker(vasanas) som skaper en spesifikk personlighet som har et navn, en adresse og en livshistorie.

Som du har funnet ut, valgene som mennesker tar, selv om de ser til å være bevisst og individuelt er vanligvis ganske forutsigbare og repeterende. Dette er fordi de fleste mennesker har veldig begrenset eller ingen selv-kunnskap og oppfører seg som roboter,selv om de ikke vet hva de gjør. De tror de velger selv,men egentlig så er det deres preging(tendenser,programmeringer,kvaliteter) som gjør valget. Fremdeles ser det ut til at en har fri vilje og på en måte gjør personen det. Fra dette ståstedet gir fri vilje personen valg til å gjøre det beste ut av deres liv, og relativ suksess er dermed mulig i den tilsynelatende virkeligheten.

Dharma-feltet(universet, verden) er som et data-spill: Selv om du kan handle for å vinne spillet, er alle handlinger bare mulig å ta,som allerede er programmert inn i spillet. Frihet er kunnskapen at spillet og spilleren av spillet er begge objekter kjent av deg, slik at du ikke er bundet i hva resultatene er. Dette betyr at dine bindende programmeringer og tendenser har blitt til ikke-bindende og begrepet sansen av handleren har blitt negert. Du vil da respondere passende til hver situasjon uten å tenke på det, slik at fri vilje er ikke noe du bryr deg med,fordi du vil automatisk gjøre hva som bringer med seg sinnsro.


Bevissthet har ingen Fri Vilje:
Bevissthet har ingen fri vilje. Fri vilje er bare mithya(dualitet tilsynelatende virkelighet verden),fordi dens underforståtte betydning er at det er noe å velge fra. Hvordan kan bevissthet velge noe hvis virkeligheten er ikke-dual og det er ikke noe annet enn bevissthet?

Et individ har en relativ fri vilje i det at han eller hun kan velge en ting over et annet i den tilsynelatende virkeligheten. Men denne friheten er relativ siden den tilsynelatende virkeligheten ikke er virkelig; Det er et resultat av Maya(skaper skapelse), kvaliteter(gunas). Alt er opprinnelig fra gunas og ikke fra individet,som inkluderer individets/egoets liker og misliker. 

Du ser en film, men hvem er det som ser en film? Hvis du spør det spørsmålet som et individ/ego, er det tilsynelatende fri vilje til å velge en ting over et annet. Det ville ikke være mulig for suksess om det ikke var mulig å gjøre det i verden.

Hvis du ser utifra Det Totale(Makrokosmos Upersonlig Skaper Skapelse) sitt ståsted er tilsynelatende fri vilje ikke fri, fordi det er et resultat av gunas/vasanas/programmeringer/tendenser/vaner/ønsker. Alt vi gjør eller ikke gjør er resultat av våre programmeringer/vaner/ønsker,som er ledet av gunas/kvaliteter. Og hvis du spør spørsmålet som Selvet er det ingen fri vilje for deg, fordi det er ikke noe å velge fra, alt er deg.

For å gjenoppdage sannheten av din sanne identitet,som er bevissthet og ikke egoe/individet: Det er ikke opp til individet,men Det Totale sin nåde. Hvis ikke egoet/individet utvikler nødvendige kvalifikasjoner for selv-gransking og anvende sitt sinn med konsentrasjon på undervisningene så vel som å anvende dem til livet sittt, vil ikke frihet bli oppnådd. Bevissthet i form av Upersonlig Skaper(Isvara) bryr seg ikke om egoet er opplyst eller ikke,fordi du er allerede Selvet.

Men hvis ikke egoet vet hva det betyr, vil han eller hun aldri bli fri av egoet. Kunnskapen at du er Selvet vil forbli indirekte kunnskap, ikke aktualisert kunnskap. Det er en verdensforskjell på direkte og indirekte kunnskap. Selv-realisering er hvor arbeidet av selv-gransking begynner. 

Objektenes persepsjon, hvorvidt ideer eller andre erfaringer,er avgjort av selv-kunnskap eller mangel av den. Hvis du ser på ideer som et individ, Det Totale Sinnet eller Selvet, Bevissthet mater ikke egoets ide. Ignorans gjør det. Gunas er upersonlige prinsipper(begynnelsesløs ignorans) som spiller ut i det uendelige på veldig forutsigbare måter i den tilsynelatende virkeligheten(verden). Eneste måte å komme ut av Maya innflytelse av gunas/dualitet er med Selv-kunnskap.

Bevissthet har ingen ønsker og behov, ei heller Det Totale Sinnet. Bevissthet er ikke-erfarende vitne av den erfarende entiteten. Den holder seg fast til ingenting, fordi den er alt som er. Å holde fast er gjort ene og alene fordi egoet sitter fast i dualitet, det lille-selv/personlighet/ego eller jiva, holder fast ved ignorans. Begynnerløs ignorans eller Maya,projiserer verden og gunas holder det gående. Ingenting fjerner makrokosmosk ignorans fordi det er enkelt og greit en kraft,som eksisterer i bevissthet ellers ville det ikke være grenseløs.

Men bevissthet/Isvara er ikke påvirket av Maya/gunas. Ingenting påvirker bevissthet fordi objektenes verden er bare tilsynelatende virkelig. Når individets personlige ignorans (avidya) er fjernet av Selv-kunnskap, er det ikke noe mer Maya for deg. Da har du ikke-dualitet visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg og dualitet plager deg ikke i det hele tatt lengre. 

Det skjer en satya-mithya forvirring. Satya er virkelighet/bevissthet/ikke-dualitet visjon og mithya er som nevnt før ikke-tilsynelatende virkelighet/verden/ego/dualitet. Det er veldig vanskelig og subtilt å tenke som Selvet: At egoet ikke er i stand til å gjøre det. Bare Selv-kunnskap kan fjerne ignorans og du kan ikke tenke din måte ut av det. Fortsette å gjøre gransking, å holde fast ved metodikken som er utfoldet av en Tradisjonell Vedanta lærer. Ta tiden til hjelp å tenke gjennom over tingene møysommelig, lese e-satsang,bøker og se på videoer. Kontempler på undervisningene. 


FRI VILJE OG SANSEN AV HANDLEREN
Undervisningen «at du ikke er handleren» er bare designet til å korrigere den arrogante eller ignorante aspektet av individet,som tror at han eller hun har full kontroll over livet sitt. Men med modenhet vil individet realisere etter hvert at uten Det Totale,først og fremst, og bevissthet,det andre kan ikke individet velge og handle. Men det antyder ikke at vi burde ha en fatal tilnærmelse i våres liv og si: Jeg vil ikke gjøre noe ,fordi det Totale Sinnet er i total kontroll av min skjebne og at jeg er handlingsløs bevissthet.

Det Totale Sinnet(Isvara) er den intelligente årsaken av Skapelsen(sattva) så vel som energienes årsak(rajas) og materiell årsak(tamas). Ulik alle andre typer av skapelse, er Det Totale materiell årsak og også den intelligente årsaken. Men Det Totale Sinnet er også det manifesterte universet ledet av dets lover og regler hvor den Upersonlige Skaperen/Det Totale Sinnet(Makrokosmisk Sinn) vedlikeholder og gjenvinner/ødelegger alle objektene den skaper. Alt er Det Totale Sinnet og derfor eksisterer individet bare inni konteksten av Det Totale. Hvis vi fjerner Det Totale Sinnet,vil vi også fjerne individet.

Den passende forståelsen av kunnskapen ,som gjelder Det Totale Sinnet sin natur,individet og verden så vel som deres forhold er nøkkelen for utviklingen av ens karma yoga kunnskap/holdning,som er grunnleggende for forberedelse av sinnet for selvgransking, eller kunnskaps-yoga. 

Ved å følge analysene basert på vår ugranskete ordinære erfaringer av livet som presentert av skriftene av Vedanta, blir vi oppmerksom på at det er utallige kjente og ukjente faktorer,som påvirker og preger individets tanker,avgjørelser,handlinger og erfaringer. Det skal sies at Det Totale Sinnet er også alle de kombinerte faktorene i feltet,som avgjør våre erfaringer.

Karma yoga kunnskap,som er presentert av Lord Krishna i Bhagavad Gita f.eksempel er ikke ment å ta kraften fra individet. Det er ikke ment å lamslå individet med depresjon eller apati når det gjelder målene han/hun ønsker å oppnå i livet. Denne kunnskapen er ment å utdanne individet at det ikke er alene i dette enorme universet, individet er ikke alene kontroll av hans/hennes liv og at det er noe som er kalt for «Gud»(Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinnet),som skaper oss,har skapt verden og også skriftene som et kunnskapsmiddel til å hjelpe oss til å leve et lykkelig liv hvor individet ser Gud bak alle navner og former. Individet vier hans/hennes tanker og handlinger til Gud i ånden av takknemlighet og ønske om å gi tilbake i verden(gjengjeldelse).

Med engang forholdet mellom individet og Det Totale Sinnet og Feltet er passende fattet, forstår individet at ingenting er skrevet i steinene, fordi alle kjente ting i verden er gjenstand for forandring og et individ har kraften til å iverksette intelligente endringer, ikke bare utvendige, men også innvendige endringer som gjelder ens mentale vaner og holdninger. Derfor er ingenting forutbestemt, fordi individets anstrengelser basert på dets frie vilje er et kraftfull bidragsfaktor, som assosierer med alle andre faktorene av feltet. Det vil produsere positive endringer og spirituell utvikling.

Men først trenger individet å gjenkjenne,hevde og eie dets kraft til å velge, en kraft gitt i gave av Det Totale Sinnet. For det andre, trenger det å bli utdannet av Det Totale Sinnet sine skrifter(vedaene - metodikken som vedanta presenterer), og for det tredje og det mest viktige, trenger individet å utøve dets frie vilje på intelligent vis. Det er ingen vei ut: Individet var designet til å ha transaksjon med verden, derfor å handle som et individ.

Med andre ord, karma-yoga kunnskapen viser det sammenflettete forholdet mellom individet,Det Totale Sinnet, verden. Og er bare ment å hjelpe individet til å slappe av, bli mer visere, handle passende og når tiden er moden oppnå selv-kunnskap og bli fri. Kunnskapen om individet, Det Totale Sinnet,verden er nøkkelen til selv-kunnskap og frigjøring,fordi det renser sinnnet. Etter hvert vil det harmonisere individets sine tanker, avgjørelser og handlinger med universelle naturlover. Det er hva vi kaller for et fruktbart liv dedikert til dharma,evolusjon og selv-kunnskap istedenfor å fullføre sine liker og misliker og vedvarende selv-ignorans.

Når selv-kunnskapen nøytraliserer og løser opp individet sitt sans av handleren, betyr det ikke at en jnani(en med solid og stødig selv-kunnskap) mister evnen til å velge og handle. Den frie viljen forblir det samme. Den eneste forskjellen er at hans/hennes valg og avgjørelser er mer visere,dharmic og ikke-bindende. Et fritt individ(jivanmukta) handler i harmoni med Det Totale Sinnet sitt handlingsfelt,dets regler og lover. Det er hva vi kaller sattvic-dharmic handlinger eller intelligente handlinger.

Et fritt individ handler i verden med kjennskap om at han/hennes sinn var viet til Det Totale Sinnet. Hans kunnskap har blitt i samsvar med Det Totale Sinnets kunnskap. Han/hennes begjær,tanker og handlinger er i samsvar med Det Totale Sinnet, og handler i harmoni med hans/hennes egen natur. Et fritt individ mister ikke evnen til å handle og Det Tole Sinnet sin visdom(gjennom Upanishads og andre skrifter) til å opplyse hans/hennes intellekt og valg for han/henne for å si det sånn. Det er dette som betyr å overgi seg til Det Totale Sinnet.

Vi lærer gradvis i våre prosesser av spirituell utvikling at det å utøve vår frie vilje på intelligent vis når vi innordner våres sinn til Det Totale sitt sinn. Når vi blir utdannet av skriftene blir vi også inspirert og styrket til å konfrontere og kontrollere vår uvaner og vi gjør det ved å bytte ut uvanene,med sunne vaner: De begrensete vaner blir byttet ut med vaner/programmeringer gunstig til renselse,kontemplasjon og assimilering av skriftlig kunnskap. Vi er vanedyr, men vi må overvinne våre bindende,negative adharmic vaner/programmeringer. Vår frie vilje vil gjøre passende bruk av vår menneskelige intelligens,til å gjøre sattvic valg og utvikle modenhet og visdom.

Individ-handleren stammer fra Det Totale Sinnet til alle tider i døgnet. Men individet mister ikke sin kraft og ansvarlighet til å velge og handle. Et individ må handle fordi det var designet av Det Totale Sinnet til å tenke og handle. Å unngå å handle vil si at man ikke setter pris på gaven vi har mottatt fra Det Totale Sinnet: Et sunt menneskekropp utstyrt med intelligens.

Det Totale Sinnet leker ikke alene i dualitet-verden av objekter: Den skaper individet og verden slik at den kan ha noe å leke med. Blant dens mange roller så spiller Det Totale Sinnet rollen av tilrettelegger av individets karma. Den gir oss en haug med programmeringer/vaner basert på universell ignorans og gir oss også skriftlig kunnskap(gjennom åpenbaring til de «seere» som fikk ned «kodene» via mantraer i fortiden) til å fjerne selv-ignoranse. Det Totale Sinnet presenterer oss med omstendigheter og situasjoner som tjener meningen av å tilrettelegge vår spirituelle vekst, for alt i Skapelsen sin utvikling.

Individet er Det Totale Sinnet sin spiller designet til å velge,avgjøre og gjøre ting. Alle avgjørelser er bare individet sine avgjørelser. Hvorvidt vi liker det eller ikke, når vi bestemmer , bestemmer vi med vårt kropp-sinn verktøy,med våre tre kropper(kausal,subtil(ego,sinn,intellekt) og fysiske kropper). Vi trenger å eie og ta ansvar for vår kausale kropp, og begynne å forstå og reprogrammere den.

Det Totale Sinnet er bare systemet som tilrettelegger våre transaksjoner med feltet. Det er opp til oss retningen vi gir til våre liv. Vi har ikke kraften til å håndtere resultatene av våre handlinger,men vi kan gradvis påvirke vår karma.

En kan lese mer om To Virkelighetsordener og Rollen til Det Totale Sinnet(Gud/Upersonlig Skaper) i disse bloggene:
1) TO VIRKELIGHETSORDENER
2) DEN SOM SER HANDLING I IKKE-HANDLING OG DEN SOM SER IKKE-HANDLING I HANDLING ER VIRKELIG VIS
3) SKAPELSE - UPERSONLIG SKAPER - MAKROKOSMISK INTELLIGENS


Fri vilje eller forutbestemt
Gi slipp og la Gud(Det Totale Sinnet) er den beste holdningen å ha hvis du ønsker et godt liv. Det Totale Sinnet vet best og vil gjøre ditt liv uansett. Hvorfor motsette seg det? Når vi insisterer på å følge våre liker og misliker uansett hva Feltet presenterer til oss, vil vi nesten alltid lide konsekvensene. Karma yoga er å ta passende handling, som betyr å være i harmoni med hva Det Totale Sinnet ønsker. Med andre ord så vil resultatene i feltet(verden) være til det beste for De Totale ønskene i feltet.

Hvis du virkelig følger din livsvei og har tiltro til Det Totale Sinnet vil alt fungere til det beste. Det vil kanskje ikke alltid være hva du ønsker deg, men det vil alltid være til det beste. Å ikke tillate frykt eller tvil til å komme inn i sinnet. Å si nei til dem. Å bannlyse de negative frykt-tankene, de er bare tanker, ikke sannhet. 

Dharma-feltet,som vi lever i, er som et dataspill: Alle mulige bevegelser er programmert inn i spillet før du spiller det. Spørsmålet som en kan stille seg er: Er du selvet eller individet? Hvis du er selvet, velger du ikke noe eller gjør noen bevegelser,fordi du er alt.
Som et individ, virker det tilsynelatende som at du velger,gjør uavhengige bevegelser og spiller spillet for å vinne eller tape. Spillet er egentlig allerede forutbestemt, siden du kan bare gjøre bevegelsene som allerede er i programmet.


Det Totale Sinnet eller Dharma-feltet spiller spillet, som er grunnen til at hvorfor karma yoga er en så viktig undervisning og eneste måten å negere handleren. Det er den mest fornuftige måten å leve på,fordi det lindrer presset fra å måtte ha rette resultateter eller noen spesifikke resultater. Du forstår at dharma feltet er utenfor din kontroll. Bare Det Totale Sinnet har kunnskap av alle objekter og kontrollerer Feltet for det gode av det Totale. Du får resultatene,som er best for deg til enhver tid. Det finnes ingen måter å steppe ut av dharma-feltet som et individ enn gjennom selv-kunnskap, frigjøring som er frigjøring fra personen, ikke for personen. 

Hvis du tror du er handleren(personen eller egoet) har du begrenset fri vilje, hvor du virker å være fri til å velge en ting over en annen, ifølge din natur eller preging. Dharma-feltet opererer ifølge spesielle lover og hvis de er forstått og fulgt, er det mulig å oppnå suksess fra individets ståsted. Hvis det ikke var tilfelle, ville ikke frihet fra den tilsynelatende virkeligheten være mulig. Den tilsynelatende virkeligheten er ikke virkelig, og det er mulig å ta handling, med andre ord selv-gransking, til å være fri av det. Hvis det var virkelig, ingen ville noen gang være fri av det. Hvis en anvender denne regelen og tar passende valg til passende tid, vil ønsket resultat skje vanligvis, ikke alltid. Det er ingen garanti i den tilsynelatende virkeligheten, fordi Det Totale Sinnet styrer dharma-feltet og tar vare på behovene av det Totale først.

Problemet er at selv om de fleste menneskers valg ser ut til å være bevisst og individuelle, er de vanligvis forutbestemte og repeterende. Dette er fordi de fleste mennesker som har ingen eller veldig begrenset selv-kunnskap, oppfører seg som roboter, selv om de ikke tror at de gjør. De tror at de velger selv, men egentlig så er det deres betingelser(programmeringer,vaner,ønsker/gunas,energier) som gjør valgene.

Fri vilje gir personen valget til å gjøre det beste ut av dere liv og dermed er relativ suksess mulig i den tilsynelatende virkeligheten. Vi har fri vilje til å respondere til hva Det Totale Sinnet serverer og hvordan vi responderer enten skaper det ubehagelige eller behagelige omstendigheter/karma. Hvis våre programmeringer/vaner/ønsker gjør responderingen(som skjer ofte)så erfarer vi det samme ofte, om vi ikke er modne mennesker med gode verdier og alltid følger dharma. Hvis vi ikke er det, så er fri vilje ikke fri i det hele tatt. Vi er bare programmer som responderer til våre ubevisste programmer som skaper mer karma, som vil enten manifestere raskt eller i fremtiden.

Gunas er upersonlige krefter,som er ansvarlig for erfaring.  Når selv-kunnskap har fjernet ignorans og du vet at din sanne natur er hel og fullstendig, ikke-dual bevissthet, er det ikke mer karma for deg. Det betyr at handleren har blitt negert og de bindende programmeringer/vaner/ønsker har blitt omgjort til ikke-bindende. Som et individ følger du dharma, og skaper ikke ubehagelige omstendigheter. Lidelsehjulet(verden av dualitet og objekter) eksisterer ikke lengre i ditt sinn og du ser alt fra selvets perspektiv, som betyr at du har ikke-dualitet visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg. Hva er det å velge? Alt er deg, selvet og alt er bra. Du tar alt som gave, selv om ubehagelige omstendigheter skjer i livet. Du ser alt som en film og det berører deg ikke, selv om selv-kunnskap ikke er en magisk kule for egoet. Det må fortsatt ha transaksjoner med denne verden, hvor det er oppside eller bakside.

Du vil fortsatt fungere som et individ eller en person i verden, men du vil vite at personen og verden er bare tilsynelatende virkelig. Som selvet, vil du vite at alt dukker opp fra deg i formen av Det Totale Sinnet, Skaperen og avhenger av deg, men du er alltid fri av alt og er uavhengig. Som et frigjort individ, forstår du at dharma feltet er laget opp av gunas og styres på den måten den styres hvorvidt du er opplyst eller ikke. Det Totale Sinnet bryr seg ikke om at du er opplyst eller ikke. Det Totale Sinnet ser deg som hel og fullstendig, ikke-dual bevissthet.

Det Totale Sinnet sin skapelse(Isvara srsti) individuelt eller subjektiv skapelse)fortsetter som før, men gunas preger ikke subtilkroppen på samme måte. Gunas opererer fortsatt og vil alltid gjøre det,men som et frigjort indvid vil du forstå hva de er, hvordan de spiller ut via tanker,følelser og handlinger. Og du vil vite at de ikke har noe med deg å gjøre, selvet. Du vil automatisk håndtere gunas for sinnsfred og følge dharma(livsvei),fordi du verdsetter sattva over alt. Dine valg vil bli i harmoni med det. 

Det er et annet lag av undervisningen om fri vilje. For å forstå fri vilje fra selvet sitt ståsted, må vi først forstå noe veldig viktig om gunas,programmeringer/vaner/ønsker(vasanas) og karma. Gunas, programmeringer og karma er tre måter å si den samme tingen på fordi ingenting i verden(mithya) kan bli separert fra gunas. Alt som skjer skyldes gunas. Gunas skaper individet,programmeringer/vaner/ønsker(vasanas) og deres resultater(karma). Alt som skjer er en programmering/vane, og alt som skjer er karma. Som med gunas, alle programmeringer/karma er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. Faktisk er de kausalkroppen, arkivet for alle programmeringer/vaner. Programmeringene dukker opp fra de tre gunas, som heter sattva,rajas og tamas, hva som utgjør Maya Dharma feltet, eller skapelsen. Det Totale Sinnet, Maya, kausal kroppen og gunas er essensmessig forskjellige terminologier for den samme tingen. Vi gjør forskjell for undervisningsgrunner, fordi Det Totale Sinnet, selvet, er bakenfor gunas og upåvirket av dem, selv i rollen av Skaperen, håndterer Det Totale Sinnet Maya.

Programmeringer/vaner/ønsker forklarer karma. Som du vet er en programmering/vane guna-genererte tendenser eller programmer,som vi repeterer og som binder oss til en uriktig ide om oss selv, vår karma og livet generelt sett. «Samsara» er en samling av programmeringer/vaner. Alt er forbundet,som med sopp under jorda. Soppene, som med programmeringer/vaner/ønsker vil poppe opp her og der og ser ut til å være diskrete og uavhengige entiter,men alle programmeringer/vaner/ønsker er forbundet i et stort nettverk av programmeringer/vaner/ønsker i undergrunnen av kausalkroppen, eller makrokosmisk ubevisste. Kausal kroppen er på den måten årsaken av alt.

Programmeringer/vaner/ønsker er i grunnen ikke god eller dårlig. De er førende,kunnskapen,som driver Skapelsen. Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen eller den tilsynelatende virkeligheten, uten en programmering/vane som kjører den, hvorvidt det er en ting hendelse eller en ofte repeterende atferdsmønster. En programmering/vane blir en god en når det driver deg inn i behagelige omstendigheter/karma, og det blir en dårlig en når den driver deg inn i ubehagelige situasjoner. Å drikke alkohol er en veldig fin programmering/vane for spesielle mennesker. Det er en veldig smertefull programmering/vasanas for andre.

Som forklart er en programmering/vane/ønske bevegelsesmengde fra en tidligere handling, tendensen til å repetere den. Det er rent teknisk terminologi. Men programmeringer/vane kan også spire uten noen tidligere kjente tendenser eller begjær fordi frøene for alle programmeringer er Det Totale Sinnet = Kausal kropp, og derfor eksisterer det som et potensiale i alle. Det ser ut til våre programmeringer er personlige og originale,men de er ikke det. 

Alle programmeringer/vaner er evige fordi de oppstod i kausalkroppen, som er evig. Det Totale Sinnet kverner dem ut om og om igjen,fordi det er bare virkelig et evig Individ, eller subtil kroppen(ego,sinn,intellekt), som viser seg som mange tilsynelatende unike individer med tilsynelatende unike problemer. De er ikke unike(selv om egoet liker å tenke at de er),men generiske og tidløse: De er begynnerløs ignorans. Det er umulig å sette en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper kan ikke gunas, Individet og programmeringer/vaner være separerte, siden de eksisterer utenfor tid, i et grenseløst potensiale inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet.

Er fri vilje årsaken av karma eller er det gunas? Det er både/og enten/eller. Som forklart styrer gunas og farger programmeringer/vaner, som skaper karma og karma forsterker gunas. Den jobber begge veier. Husk at den mest viktige ting,som gjelder liv i verden for individet: frihet er for individet: derfor er sinn/guna mestring så viktig. Hvis vi ikke mestrer gunas, vil de mestre oss. Det Totale Sinnet har ikke noe imot hvordan vi lever, og hvis vi velger å leve adharmically,vil Det Totale Sinnet anta hvordan vi liker det og leverer passende karma til oss. Hele livsspillet er upersonlig og uungåelig. Den må styre det på denne måten ellers vil spillet være over.

Husk dette viktige svaret til spørsmålet om hvorfor: Gunas må ha en mulighet til å uttrykke fra en ende av spektrumet til et annet,ellers kan de ikke gjøre jobben av skapelse av den tilsynelatende virkeligheten. Sett fra perspektivet til individet, hvordan ting spilles ut i verden ser ofte grusom ut. Så mye lidelse! Hvorfor stopper ikke Det Totale Sinnet de forferdelige tingene ,som skjer? Det Totale Sinnet er ikke en person, og ingenting av dette er virkelig. Ting som skjer kan ikke bli gjort noe med måten det spilles ut på. Gunas produserer også kjempeflott skjønnhet,kjærlighet,medfølelse og sannhet så vel som alt i mellom. Slik er livet.

I spillet, har bevissthet gitt oss Vedanta, eneste måten å komme seg ut av spillet. Den eneste løsningen er å vite at det er ingen virkelig død eller lidelse for deg eller andre, som selvet.
Det Totale Sinnet er (karma phala datta) den som tilrettelegger og leverer vår karma som individer. Skjebnen er slik: Det Totale Sinnet leverer karma til individet og ikke i et gjengjeldelses-system. Prarabdha karma er bevegelsesmengde av tidligere handlinger, men vi har et valg hvordan vi responderer til dem. Som selvet, er du og har alltid vært fri.


Fri vilje er et objekt kjent av deg, som i alle erfaringer. Hele poenget med selvgransking er å leve fritt av betingelser(preging) som styrer individet. For å gjøre det, må du ha kunnskap av gunas og leve dharmically,som krever at du gjør de riktige dharmic valg for deg. Hvis du tar holdningen til egoet og sier: Vel, gjør det noe hva jeg gjør siden alt er For-programmert av Det Totale Sinnet?! Du vil fortsatt lide konsekvensene av adharmic eller ignorante valg. For at Selv-kunnskap skal oppnås, kreves det et rent og fredfullt sinn, hvor livsstil er i samsvar med dharma sin naturlige livsvei. 

Fri vilje er ikke nødvendig
For hvem er fri vilje IKKE nødvendig? Det er ikke nødvendig for selvet, men det er nødvendig for individet.
Hvorfor? Fordi uten å tro at du har et valg vil du ikke gjøre noe for frigjøring(moksa). Hvis du ikke gjør noe vil du ikke bli fri. Og selv om du ikke gjør noe for frigjøring, gjør du fortsatt noe og du lever på grunn av dine programmeringer/vaner/ønsker.

Siden disse programmeringer/vaner ikke er for frigjøring/frihet, vil du få mer lidelse. Hvis du vil ha mer lidelse er det definitivt ikke nødvendig å ha fri vilje.



KILDER:
E-Satsangs:
1) Free Will and The Ego - Sundari Swartz
2) Free Will is Mithya - Sundari Swartz
3) Free Will and The Sense of Doership - Arlindo Moraes
4) Free Will, One More Time - James Swartz
5) Free Will Or Preordained? - Sundari Swartz
6) Free Will Is Not Necessary - James Swartz

Holografisk Projeksjon er en god analogi i Vedanta-Undervisningen

HOLOGRAFISK PROJEKSJON ER EN GOD ANALOGI I VEDANTA-UNDERVISNINGEN

Hologram eller holografisk projeksjon er brukt som en metafor av ulike lærere i tradisjonell Vedanta-Undervisningen. Det er blant annet lærere som Swami Paramarthananda og James Swartz spesielt. Emnet hologram,holografisk prinsipp eller holografisk projeksjon har vært et av mine hjertebarn så lenge jeg har vært interessert i vitenskap og kunnskap om skapelse. I denne bloggen vil jeg utdype mer hvorfor holografisk projeksjon er en god metafor og analogi for å beskrive Makrokosmos og vår relasjon til skapelse og hva selve skapelse innebærer i korte trekk. 

At universet eller makrokosmos er intelligent skapt har alltid vært en tanke og konsept jeg har støttet. Vedanta utfolder i sin undervisning om skapelse og upersonlig skaper - det totale(makrokosmos) - individ(mikrokosmos) på en meget sofistikert,intelligent og logisk måte. Vi kan bare se effektene eller virkningen av årsaken bak hele universet. Og det foregår slutning eller konklusjoner basert på konsepter. Årsak og virknings-konseptet er en av flere konsepter om skapelse som Vedanta nevner spesielt i Mandukya Upanishad,som jeg viser til kilde i slutten av bloggen. Årsaken er mer subtil enn virkningen så vi kan aldri få håndfast bevis for hva som er sant,men vi kan ha en ide eller konsept om tilnærming. Emnet Gud eller det Totale iforbindelse med skapelse - skaper og universet er også en del av denne pakken. 

Vår rolle som individ og forhold til det Totale - Makrokosmos - Årsak(Makrokosmos - det Totale) Virking(Mikrokosmos - individer) er fasinerende emner å reflektere,analysere og granske over. Det er et veldig subtilt emne dette og fasinerende også å studere metaforer som blant annet holografisk projeksjon. 

Hele skapelsen er bare en tidløs projeksjon på den selvlysende bevissthets-skjermen som et hologram​
Fordi kausalkroppen er mer subtil enn subtil kroppen(ego-sinn-følelser-intellekt), erfarings-instrumentet, kan det ikke bli kjent direkte. Kunnskapsmiddelet for kausalkroppen er slutning eller konklusjon. Du observerer et slags subtil-kroppsfenomen og du vet at det har en årsak fordi du har ikke en virkning uten årsak. Slutning er et gyldig kunnskapsmiddel.

Kausalkroppen tilhører Makrokosmisk vasanas(tendenser,vaner,programmeringer). Den blir ikke gjenfødt selv om det ser ut som det, men trekker tilbake subtil kroppen fra den fysiske kroppen når en dør.

Du kan si at kausalkroppen lever videre hvis du ser deg selv som et individ,fordi bare vasanas som er spesifikk deg følger deg. Men alle dine vasanas er ikke dine vasanas i det hele tatt. De var plukket ut av Eksistensfeltet Det Totale. (Isvara). Og hele ideen om at individet gjenfødes er også diskutabelt,fordi Det Totale fjerner ditt minne fra dine tidligere liv til å gi deg mer eller mindre blanke ark i denne inkarnasjonen. Individet(jiva), er forskjellig fra det var i forrige liv,fordi de gjenstående ikke-utslitte vasanas jobbes ut i en forskjellig tid i et forskjellig miljø, som gir en ny personlighet, selv om det er likheter til personligheten i det forrige livet.

Det er en gradvis transformasjon, ikke et radikalt. Etter flere inkarnasjoner er det faktisk ingen forbindelse med det originale deg. På en måte er det bare vasanas som vandrer videre, selv om det er ingen virkelig reise. Det ser tilsynelatende ut som det er en reise siden illusjonen av tiden er lineært. Faktumet er at det er bare selvet,bevissthet, som opplyser kausalkroppen, som kontrollerer subtil kroppen og karma/vasana gjennom maya-virksomheten(skaper skapelse). Hele skapelsen er bare en tidløs projeksjon på den selvlysende bevissthetsskjermen som et hologram. Når selv-kunnskap skjer, kollapser den som en virkelighet og forblir som et speilbilde, som tilsynelatende endrer seg.

Spørsmål
Så mye grundige detaljer om Skapelsen, makrokosmisk kausal kropp, frøtilstand/prakriti osv. Ren makrokosmisk sattvic prakrit er som et lyst, klart speil, i stand til å reflektere bevissthet(pratibimba chaitanya): Rent sinn er som en holografisk projeksjon?
Holografisk prinsipp= Eller blir det ikke et hologram helt til rajas(projeksjon) dukker opp?


Svar: Ja, du kan si at det er holografisk på en måte, med unntak av at det har ingen dimensjoner, som Selvet, å være en ren refleksjon av bevissthet. Husk at billedspråket av rent speil er bare et undervisningsverktøy vi bruker. Det hjelper oss til å forstå en veldig subtil undervisning,som Vedanta er:

Makrokosmisk sattva er blåkopien for alle former,som eksisterer evig i Maya, hele Skapelsen: Evige sannheter, krefter, lover,individer,karma,tre gunas og fem elementer. Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, den er ren kunnskap. Det er kunnskap som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter, inkludert energi og rom. Når rajas og tamas dukker opp og ren sattva er forurenset, knuser speilet inn i utallige biter. Maya blir ignorans(avidya), forskjellige,ulike,pluralistiske Den skaper alle objekter bevisst og ubevisst, inneholder essensen av bevissthet preget av rajas og tamas. 



For ca 4-5 år siden skrev jeg en artikkel på engelsk om David Bohm og hans kunnskap om holografisk projeksjon,som han kaller for holo-bevegelse. Du kan lese den artikkelen i sin helhet her på denne science and nonduality (vitenskap og ikke-dualitet) siden. 

Utdrag fra Rupert Sheldrake sin bok Morfisk resonans om emnet hologram eller holografi hvor han nevner David Bohm:

Den mest populære analogien for distribuert lagring av hukommelse er holografi, en form for linsefritt fotografi hvor interferensmønstre lagres som hologrammer, som igjen kan rekonstrueres til det opprinnelige bildet i tre dimensjoner. Hvis en del av hologrammet ødelegges, kan likevel hele bildet rekonstrueres fra det som er igjen, men med dårligere oppløsning. Helheten er tilstede i hver enkelt del. Det kan høres mystisk ut, men det grunnleggende prinsippet er enkelt. Når du ser utover, tar øynene inn prøver av lys fra alle deler av landskapet foran deg. Lyset som absorberes av øynene, er bare en liten del av det lyset som er tilgjengelig,og likevel ser du alt rundt deg. Hvis du flytter deg noen meter, kan du fortsatt se alt fra der du står ,selv om øynene nå plukker ut lysbølger fra et annet sted. På lignende måte er helheten foldet inn inn i hver del av hologrammet. Slik er det ikke med et vanlig fotografi; river du vekk halve hologrammet, kan du fortsatt gjenskape hele bildet.

Men hva hvis holografiske bølgemønstre får minnet ikke å lagres i hjernen i det hele tatt? Pribram kom senere til denne konklusjonen. Han tenkte da på hjernen som en bølgeform-analysator heller enn som et lagringssystem og han sammenlignet den med en radiomottaker som plukker opp bølgeformer fra den implikate orden og dermed gjør dem eksplikate. Dette aspektet av Pribrams tenkning var inspirert av David Bohm, som tenkte seg at hele universet kunne være holografisk, i den forstand at helheten var foldet inn i hver del.

Ifølge Bohm er den observerte eller manifeste verden den eksplikate eller utfoldte orden,og denne fremstår fra den implikate eller innfoldte orden. Bohm tenkte seg at den implikate orden bærer på en form for minne. Det som skjer ett sted,blir introjisert eller injisert i den implikate orden, som potensielt er til stede overalt. Når så den implikate orden folder seg ut til den eksplikate orden,vil dette minnet påvirke det som skjer og gi prosessen egenskaper i likhet med morfisk resonans. Med Bohms ord vil hvert øyeblikk inneholde en projeksjon av re-injiseringen av tidligere øyeblikk,som utgjør et slags minne, slik at dette resulterer i et generelt motstykke til tidligere former.

En gang i fremtiden kan morfisk resonans være innearbeidet i en utvidet versjon av kvanteteorien,noe Bohm også antydet. Ingen av oss vet i dag. Hvordan kan morfisk resonans forklares? Er et åpent spørsmål. I lys av debatten om hvorvidt det finnes hukommelsesspor, kan vi spørre om morfisk resonans  eller minnet i en implikat orden  stemmer bedre overens med kjensgjerningene enn sporteorien.

Sporteorien sier at hukommelse lagres materielt i hjernen, f.eks som kjemikalier i synapsene. Alternativet er resonansteori,hvor endring overføres ved resonans fra lignende mønstre i fortidig aktivitet. Vi går ikke rundt med minnet i hodene våre, derimot tuner vi oss inn stiller oss inn på oss selv i fortiden. Resonans i minne og hukommelse inngår i en mye videre hypotese. Hypotesen om morfisk resonans ser for seg en resonans av vibrerende aktivitet i alle selvorganiserende systemer, på tvers av rom og tid. Morfisk resonans underligger vaner i vid forstand, vaner av krystallisering og proteinfolding. Den ligger også bak arvelighet av morfogenetiske felt og instinktiv atferd. Den har en sentral rolle i læring og overføring av læring. Morfisk resonans gir oss en ny måte å se hukommelse på. Det er minst fem slags erindring eller hukommelse: tilvenning eller vanedannelse, sensibilitering,atferdshukommelse,gjenkjennelse og gjenkallelse.

Ervin Laszlo nevner også dette om David Bohm og hans teorier om holofelt eller implikate orden i boka Revolusjonen i Vitenskapen på
s.36 og 37:
Den utradisjonelle fysikeren David Bohm var blant dem som ikke ville godta kvantenes underlige oppførsel som noen fullstendig beskrivelse av virkeligheten. Hans teori om skjulte variabler sier at utvelgelsen av kvantets tilstand ikke er vilkårlig, men styrt av virkelige men dypereliggende fysiske prosesser. En pilotbølge han kaller for kvantepotensialet «Q» utgår fra et dypere lag i universet,som vi ikke kan observere. Pilotbølgen styrer partikkelen og den oppførsel vi observerer. Det vil si at det bare er på overflaten partikkelens oppførsel er merkelig og ubestemt, på et dypere nivå er den bestemt av kvantepotensialet. Kvantetilstanden er en klassisk bestemt tilstand, styrt av en klassisk men i seg selv ikke-observerbar fysisk prosess. Bohm kalte dette dypere nivå av virkeligheten for den implikate eller innfoldte orden et holofelt hvor alle kvantetilstander er permanent innkodet. Vår observerbare virkelighet utgår fra dette feltet som kontinuerlig utfoldelse og blir til den eksplikate eller utfoldete orden.

IDENTITET OG SPRÅK - HOLOGRAFISK PROJEKSJON ER EN GOD ANALOGI FOR DEN TILSYNELATENDE VIRKELIGHETEN
Ulike ord er brukt for å forklare emnet virkeligheten vi ser og observerer - det som Vedanta kaller for tilsynelatende virkelighet,som alltid er i endring. Mens det som er uforanderlig er definert som virkelig og som har med ufødt,alltid-tilstedeværende,uforanderlig og ikke-dual bevissthet/selv. 

Vedanta skriften(sruti) er enig om det faktumet at bevissthet eller selv ikke kan beskrives med ord med konklusjonen at det er umulig å oppnå direkte kunnskap ved å bruke ord. Vedanta skriften sier tydelig at bevissthet ikke kan bli beskrevet med ord, men Vedanta kan gi deg direkte kunnskap av underforstått mening av ord og når de er utfoldet gjennom en spesifikk metodikk som er lagt ut av Sampradaya, den store Vedanta-tradisjonen. 
Her er noen ord om hvorvidt det er bra å bruke dem i Vedanta Undervisningen som analogi eller ikke:

1. Tanker - Dette ordet beskriver elektriske impulser i hjernen kalt for synapser som ser ut til å produsere tanker,intusjon,minner og følelser. Alle tanker/følelser/minne/intuisjon oppstår fra guna-genererte vasanas, eller dine liker og misliker: De tilhører Isvara Det Totale(Makrokosmos) og ikke til individet. Å rense sinnet betyr å oppnå sattva eller rolig sinnstilstand.  Bevissthet er før tanke og er ikke i motsetning til tanke: ikke alle tanker skaper agitasjon i sinnet og tanker er ikke under kontroll av sinnet. De viser seg i sinnet. Tanker,følelser,intuisjon og minne er ikke et problem i seg selv. Identifikasjon med dem er problemet. 

2. Drøm - Dette ordet kan refereres til drømmetilstand eller til våken tilstand siden begge har samme grad av tilsynelatende virkelighet. Vi lever i en drøm inni en drøm av det Totale som er et sitat fra en av Upanishads i Vedaene. Her er en kort oversikt av undervisningen av de tre tilstandene:

Det er bare bevissthet,når maya opererer manifesterer den seg som et individ som er bevissthet identifisert med subtilkroppen. Fellesbetegnelse er jiva individet. Det er tre tilstander eller roller som individet erfarer: Den våkne, drømmende og dypt sovende tilstanden. Disse tre tilstandene er alltid tilstede for individet. Individet er våken tilstandsentiteten kan være utadvendt og bare være oppmerksom på objekter utenfor(kalt for Viswa). Den kan bli introvert og være bare oppmerksom på tanker og følelser(kalt for taijasa) og den kan bare være lykksalighet av kausalkroppen (kalt for prajna).

Individ som viswa refererer til den våkne entitet tilstand, hvor oppmerksomheten er utadvendt og direkte mot objekter.
Individ som taijasa refererer bare til drømme tilstand hvor jiva er våken eller sover fordi subtilkroppen er snudd innover og observerer tanker og følelser som dukker opp fra kausalkroppen.
Individ som dypt sovende entitet, eller prajna, refererer bare til individet som erfarer udifferensiert bevissthet eller lykksalighet(bliss) av kausalkroppen og fravær av objekter.

Levende/klar drømmer eller lucid dreaming som det heter på engelsk skjer når individet er våken eller sover fordi verken den våkne eller den drømmende tilstanden er virkelig. Når dine tanker er fullstendig sattvic, er du lucid, klar. Du kaller det ikke for klardrøm i våken tilstand fordi din grov sanse instrumenter opererer og du tror du er våken, mens i drømmen er ikke ytre sanser tilstede. Hvis i den våkne tilstanden du er borte i dine tanker og din oppmerksomhet er snudd innover, bare oppmerksom av dine tanker og følelser, da er du i drømmetilstand.

I drømmetilstand er det handleren som styrer drømmen eller nyter drømmetilstanden er det reflekterte selvet, individet,fordi bevissthet er ikke en handler eller en nyter.Veiledningskunnskap betyr at bevissthet er tilstede og opplyser den drømmende entitet, som gjør at du er bevisst på drømmen.

3. Illusjon - Er ikke et bra ord til å bruke med referanse til den tilsynelatende virkeligheten,fordi det har en underforstått betydning at den ikke eksisterer. Selv om den tilsynelatende virkeligheten ikke er virkelig i det at den ikke alltid er tilstede(som i dyp søvn tilstand) og alltid er i endring, så har den en tilsynelatende eksistens fordi du kan erfare den hvorvidt vi snakker om den våkne tilstands drømmevirkelighet eller drømme tilstand drømmevirkelighet. Slik at vi bruker terminologien tilsynelatende virkelig istedenfor illusjon siden den er mer presis. 

4. Luftspeiling - 
Dualitet eller materialistisk hypnose (ignorans) er bare et problem hvis du ikke vet hva det er. All lidelse er forårsaket av identifisering med dualitet som virkelighet. Dualitet er hva Vedanta kaller for en preget overlapping oppå ikke-dualitet. Den viser seg som virkelig,men er ikke virkelig. Når du vet dette kan du nyte dualitet for hva det er uten å være villedet av den.

Ordet lutfspeiling er en veldig god analogi for den pregete overlapping av dualitet oppå ikke-dualitet, fordi når du vet at en luftspeiling er en luftspeiling vil du ikke prøve å drikke vannet. Men du vil se luftspeilet. Dette er hvordan dualitet viser seg som når all samsara(identifiseringen med dualitet) har blitt fjernet fra sinnet i selv-kunnskap. En preget overlapping er slangen og tauet: med en gang du vet hva tauet er og ikke slangen vil du ikke se slangen igjen.

5. Holografisk projeksjon - Dette er en god analogi for den tilsynelatende virkeligheten, eller maya, en holografisk projeksjon; bildet endrer seg når posisjonen og orienteringen av synet på systemet endrer seg(som tolkningen av vasanas skaper individets tilsynelatende virkelighet) på eksakt samme måte, som hvis et objekt var tilstede, på denne måten lager bildet som viser seg som tre-dimensjonell. Dette er eksakt hvordan maya fungerer: det er bare et lysknep,som er reflektert bevissthet.

Holografisk projeksjon(eller maya) i seg selv er ikke et bilde; det består av en tilsynelatende tilfeldig struktur av forskjellige volum,tetthet eller kontur. Hvis du tar vekk projeksjonen, vil enhver del reflektere helheten. Dette er en god beskrivelse av Isvara/Det Totale/Upersonlig Makrokosmisk Skaper/Skapelse.

Hva skaper projeksjon?
Det er som å se en film: Det ser ut til at den er der, men vi vet at det bare er tilsynelatende. Maya er en slags lurendreier,som får det umulige til å være mulig: Dualitet virker å være så overbevisende! Skapelsen kommer ned til vår sansemessig persepsjon, som vi vet er begrenset,som det er i «mithya» (verden av objekter - dualitet). Du kan ikke favne dualitet inni dualitet, men bare ved å steppe ut av Maya, som Selvet.

Poenget er, hvem erfarer? I Mandukya-kommentarene: «Erfaring er et annet navn for bevisssthet», forutsetter at granskeren har utviklet seg bakenfor årsak-og-virkning-undervisningen og forstår ikke-opprinnelse undervisningen. Det er et ganske stort sprang, selv om det ser ut på overflaten at det ikke er store forskjeller mellom disse to undervisningene(årsak-og-virkning-undervisningen og ikke-opprinnelse undervisning).

Betydningen av erklæringen ovenfor er at alle objekter er redusert til Erfaring med storbokstav E, ikke diskrete erfaringer og at erfaring er bevissthet fordi det finnes ikke andre valg, og at en ser at det bare er bevissthet. Med en gang når du har ikke-dual visjon, er alle objekter(Erfaring) kjent til å være deg, men du er ikke objektene/erfaringen,som betyr at mihya(dualitetverden) biir virkelig fordu du ser bare bevisstheten,Selvet.

Holografiske bilder
Du er ingen av disse midlertidige tingene/objektene som endrer seg med tiden. Du er den eneste kontinuerlige faktoren, den alltid tilstedeværende bevisstheten,som betjener din egen kropp-sinn mekanisme. Alle midlertidige grove eller subtile ting er som holografiske bilder projisert på maya sin tid-rom skjerm. Du er bevisstheten, som hvor maya opererer i.

Men røttene av selv-ignorans er dypt gjemt i den underbevisste sinnet som kausale vasanas. Selv-kunnskap må dyrke røtter inni kausalkroppen for å bli kausal selv-kunnskap for å produsere moksa(frigjøring). Med en gang denne kunnskapen sprer sine røtter i det underbevisste sinnet. Det utvikler raskt kraften til å løse opp individet sin ignorans i dets kausale format. Selv-kunnskap er den største nøytraliserer av disse underbevisste energiene født ut av selv-ignorans

Bevissthet har ingen dimensjonalitet - Hologram som god metafor
Spørsmål fra en elev til en vedanta lærer om bevisssthet,ingen dimensjonalitet og hvor hologram nevnes som en god metafor:
1. SPØRMÅL: Hva kan du si om dimensionaliteten av Selvet?
Svar: Selvet er alt-gjennomtrengende og har derfor ingen dimensjon.

2. SPØRSMÅL: Imidlertidig, kan jeg ikke fatte begprepet av ikke-dimensjonalitet.
Svar: Grenseløs alt-gjennomtrengende kan ikke bli forstått av sinnet. Sinnet er definert av modfikasjonene som viser seg inni grenseløs bevisst eksistens. Disse modifikasjonene og funksjonene(persepsjon,integrering,diskriminering,minne og Jeg-sansen) av midler hvor de er gjenkjent som diskrete entiteter som blir kalt for sinnet. Sinnet kan bare begripe(med andre ord forstå) dets sanne natur som grenseløs bevisst eksistens når negasjons-midler av alle objekter har blitt ugyldig,som å være alt annet enn ren bevissthet. 

Det er en ikke-dual virkelighet, hvor det er ikke en subjekt-objekt motsetning. Med andre ord, fra det høyeste perspektivet, bevissthet og det tilsynelatende objektet er ikke forskjellig fra hverandre. Bare på grunn av avaruna shakti(med andre ord den villedende kraften) og vikshepa shakti(med andre ord den projiserende kraften) av Maya gjør at ren bevissthet viser seg som noe det ikke er: Alle de objektive fenomenene som utgjør manifestasjonen av både de subtile og grove nivåer.

Maya er en uforklarlig aspekt inni bevissthet,som gjør at bevissthet viser seg som noe den ikke er.

Både filmskjerm-metaforen og hologram-metaforen illustrerer det proijserende aspektet av Maya. I bilde-analogien, er den projiserende kraften Maya illustrert i form av en refleksjon. I alle tre sakene, er proijseringen/refleksjonen essensielt ikke noe annet enn bevissthet,som ikke har noe dimensjonalitet. Verken lyset i filmskjermen(filmbilde) eller det proijserte lyset inni rom-skjermen(holografisk bilde) har noe virkelig dybde i dem. Og en refleksjon har heller ingen virkelig dybde.

Derfor på grunn av påvirkningen av maya på ren bevissthet, viser ren bevissthet til å anta å være tre-dimensjonal form. Bevissthet i seg selv, imidlertidig, er den grenseløse bevisste eksistensen hvor disse tilsynelatende formene viser seg i og eksisterer. Maya sin påvirkning er så omfattende, at den ikke bare begrenser det visuelle eller følelsen av objektene, men også påvirker alle frem sansene. Det er derfor kropp-sinn sanse komplekset så vel som alle andre objekter, som i seg selv er ikke noe mer enn objekter som viser seg og eksisterer i bevissthet, virker å være tre-dimensjonale entiteter.

Bevissthet kan ikke bli visualisert, fordi dens natur er grenseløs bevisst eksistens og derfor i og av seg selv har den ingen karakteristikk eller kvaliteter som kan bl brukt til å skjelne eller skissere den fra andre objekter. Bevissthet er enkelt og greit lyset (for å bruke en annen analogi) gjennom hvor alle objekter er visualisert. Bevissthet er den grenseløse bevisste eksistensen hvor alle objektive fenomener viser seg i.

Livet er en Holografisk Projeksjon
Livet er en Holografisk Projeksjon. Selvets lys(bevissthet) skinner gjennom vår preging (vasana: programmeringer,vaner,tendenser)på samme måte som en projektor skinner gjennom film, projiserer 3D bilder på livets skjerm.
Våre vasanas er resultater fra tidligere handlinger. Disse vasanas ligger i dvale i frøtilstand(makrokosmisk kausale), og når vi erfarer livet, spirer de som fornemmelser,følelser og tanker. Selv våre drømmer er resultatet av våre tidligere handlinger.

Vasanas er samling av våre liker og misliker,frykt og begjær og verdier vi overlapper på objekter og erfaring, som i seg selv har nøytral verdi. 

gauLsryj71k
I videoserien - Westerwald 2014 - nevner James i del 11 - Jnana Yoga/Kunnskaps Yoga noe om hologram: (ca 1time 11 minutter og 30 sekunder uti videoen):
"Maya - Skapelse - Upersonlig Skaper forårsaker bevissthet til å skape en verden,som et bilde i et speil. Den genererer tilsynekomsten av verden,som et hologram. Den får det til å se ut som om verden er dimensjonal. Og at bevissthet er her og verden er der. Samt at tid og rom eksisterer. Maya låner dimensjonalitet til bevissthet,men det er ingen dimensjonalitet i bevissthet. Det er ingen tid og rom heller i bevissthet. Det er heller ingen kausalitet,fordi det er ingen separasjon mellom årsak og virkning i bevissthet. Maya har tilsynelatende transformert bevissthet,men bevissthet opprettholder sin essens. Objektene er ikke virkelige."



VITENSKAP ÅPEN FOR KONSEPTET OM HOLOGRAM OG HOLOGRAFISK PROJEKSJON
Utenom David Bohm da han levde så er det i dag ulike Science and Nonduality/Vitenskap og ikke-dualitetkretser så er det åpenhet av noen vitenskapsmenn om holografisk projeksjon som analogi i sin vitenskapelige kunnskap,som omhandler kosmologi,ren potensiale fra det kausale og kvantefysikk. Det er kontroversielt,men jeg nevner noe her for å vise at det er noen som er inne på noe elementer her,som er i samsvar med Vedanta-Undervisningen. 

Overlappingen(ren potensiale) av kvantemekanikk, overlapper oppå seg selv dette hele universet av ting og vesener. Den er alene selv-observasjon som forestiller seg dette universet. Det er ingen «big bang», men en stor drøm. Vi er ikke rollefigurene av dette hologrammet, men drømmeren i seg selv, den ene potensielle som forestiller og oppfatter seg selv i dette. Nyt spillet.

Paralleller mellom nåværende tankemodeller av holografisk prinsipp i fysikken,Vedaene og Vedanta
Teknisk sett, er Maya det materielle aspektet av grenseløs bevisst eksistens(Brahman). Med andre ord er den aspektet av grenseløs bevisst eksistens,som har kapasitet til å manifestere objektive fenomener. Ikke alle objektive fenomener har fysisk egenskap, men selv ideer og følelser har definitivt kvaliteter som ikke bare skjelner dem fra andre ideer og følelser, men mer nøyaktig, presenterer dem som gjennomsiktige entiteter inni grenseløs bevisst eksistens. Ting som materialiserer seg inni grenseløs bevisst eksistens med andre ord.

Ifølge Vedisk kosmologi, viser de subtile elementene seg først. (som vi kan referere til Shakespeare sine ord,som stoff hvor drømmer er laget av). Bare som et resultat av en prosess kalt for panchikarana, som involverer blanding av de fem subtile elementene. Siden vi vanligvis likestiller det materialistiske med fysikalsk egenskap, er det Vediske synet at til og med subtile nivåer er materielle, og ikke bare det fysiske. I denne forstanden kan vi si at alt som er begripelig eller tenkelig er materiell.

Isvara er enkelt og greit navnet vi gir til den tilsynelatende begrensete virkningen som Maya har på den grenseløse bevisste eksistensen. Først og fremst kan vi si at disse virkningene er å overgi den grenseløse bevisste eksistensen, som er uten kvaliteter eller karakteristikk,som allvitende,allmektig og allestedsnærværende. Eller se det på en annen måte at det er Maya sin opprinnelige virkning å proijsere det kollektive dharma(fysiske,psykologiske og etiske lover) som er personifisert, som Isvara,som utgjør den strukturelle planen og leverer årsak og virkning funksjonen av manifestasjonen.

Det er ingen grunn til eksistensen av Maya. Vi vet ikke hvorfor Selvet/Bevissthet har inni seg kapasiteten til å manifestere. Alt vi vet er at manifestasjonen er et unektelig faktum. Den kan likevel ikke fremdeles være konsekvensen av en intensjon eller handling på den delen,som er helhetlig upersonlig, ikke-kvaliteter og på grunn av dens alt-gjennomtrengende og perfekte helhet, er den ikke kapabel til å prestere en handling. Selv om Vedisk kosmologi påstår det uforklarlige aspektet av det grenseløse bevisste eksistens, som er ansvarlig for den tilsynelatende ubegripelige eksistensen av både subtile og grove erfaringsvirkeligheter. 

Et Fraktal-Holografisk Univers teori
Nassim Harameins livslange studie av romtidens geometri har ledet til utgivelsen av flere vitenskapelige artikler der han presenterer en ny forståelse av Einsteins feltligninger og universalkreftenes mekanikk. Teorien omfatter både holografiske og fraktale prinsipper og har derfor blitt kalt Holofraktografisk Univers, eller ganske enkelt Fraktal-Holografisk Univers.

Harameins modell synes å oppnå det ingen tidligere modeller har klart, nemlig foreningen av Fysikk på tvers av mikro-og makro-kosmisk skala. I hele den moderne fysikkens historie har dette vært en Hellig Gral: å integrere Gravitasjonskraften, som opererer på makrokosmisk skala, med de subatomiske kjernekreftene og det Elektromagnetiske kvantefeltet. Med denne foreningen blir vi i stand til å redegjøre for alle kosmiske fenomen analogt, fra atom til univers, inklusive kompleksiteten av biologisk liv og den menneskelige bevissthet. Der tidligere forsøk har kommet til kort, og skapt uhensiktsmessig innviklede lappeverk av matematiske formler, mestrer Harameins modell oppgaven i en enkel vending.

Med noen få grunnleggende endringer i vår konvensjonelle fysikk presenteres en forenklet, elegant forståelse av den underliggende geometrien i vårt univers, og, som forventet av en Forent Feltteori, samler den de mange ulike grener av vitenskapene under et felles tre og inviterer oss til å revurdere dem fra et helt nytt perspektiv. Her følger en kort introduksjon til grunnprinsippene i den fraktal-holografiske modellen.

Hva menes med fraktal-holografisk?
Fraktal betyr ganske enkelt at det samme grunnleggende mønsteret repeteres på alle skala. Fraktaler er vanlige i naturen og gjør seg spesielt synlig i organisk vekst og i krystalliske former
Holografisk betyr at helheten er representert i alle punkt av et gitt system. F.eks. i et holografisk fotografi har hvert eneste punkt av den holografiske platen informasjon om hele det avfotograferte objektet lagret i et interferensmønster skapt gjennom lysbølger. Flere modeller innen moderne kosmologi forsøker å beskrive universet som holografisk.

En kan lese mer om denne teorien,som er oversatt til norsk på denne siden. 

99 % av universet sin substans inneholder rom. Det er verdt å nevne at det matematiske prinsipp av teoriene til Haramein er i samsvar med prinsippene,som er kjent som hellig geometri,som har blitt bevart gjennom arkitektur,symboler og skrifter forbundet med kulturer og sivilisasjoner: Antikkens Egypt, Kina,Mayaene og Hebreerne(Israel,Palestina).

Fraktal-holografisk univers teori indikerer at alt i universet er forbundet, fra den største til den minste skala, gjennom en forenet forståelse av gravitasjon. Istedenfor å være et tomt tomhet, viser rom å være en usynlig basseng av potensiell energi, som er egentlig kilden av det materielle universet. Med andre ord, det demonstrerer at det er rom som definerer materie og ikke materie,som definerer rom. 

Grunnlaget av teorien er at svarte hull er overalt og alt. Alle materielle former, fra det minste identifiserbare biter til de store kosmiske fenomener, er derfor essensiellt svarte hull. Vi viser oss kontinuerlig og forsvinner ved lysets hastighet, slik at halve tiden er vi et vakuum laget av 64 teatraede-blokker, som er sortert på en slik måte at et min svart-hull er skapt rett av senteret i hvert blokk.

Dessuten, er hele det observerbare universet innvending av et stort svarte hull og ,derfor en singularitet. Den doble torus-strukturen av vakuumet er essensielt til teorien. Ideen er at universet er et spinnende tre-dimensjonalt fraktal-holografisk uendelig begge veier. All materie dukker opp,former vakuumet rommet og vender tilbake til vakuumet/rommet i en uendelig syklus.

Implikasjonen av denne tilknyttede univers-teorien er at det er bare fordi vi oppfatter rom som noe tomt at vi ikke ser den underliggende forbindelsen mellom alle ting, den enesteående substansen som utgjør den ikke-dual naturen av det materialistiske universet. 

Dr. Jude Currivan er en kosmolog, futurist og forfatter. Og har forsket på virkelighetens natur hele sitt liv. Hun har studert fysikk i Oxford Universitetet hvor hun har spesialisert seg i emner som kvantefysikk og kosmologi. I tillegg har hun doktorgrad i arkeologi i Universitetet i Reading. Hvor hun har forsket på antikke kosmologier. Hennes siste bok Kosmisk Hologram - In-Formasjon i Skapelsens Sentrum kom ut i fjor. Den handler om:

Å utforske hvordan informasjon er mer fundamental enn energi,materie,rom eller tid så undersøker Currivan den siste forskning på mange felt av studier og mange eksistens-skalaer for å vise hvordan vårt Universe er in-formert og holografisk manifestert. Hun forklarer hvordan fraktal in-formasjonelle mønstre som veileder atferden på det atomiske-nivået til å også veilede galaktiske klynge-strukterer i rommet.

Hun viser hvordan byer utvikler seg i samme in-formasjonelle måter galakser utvikler seg og hvordan dynamikken in-formasjonelle former,som gjennomtrenger økosystemer er identiske til in-formasjonelle strukturer av Internett og vår sosial atferd.

Hun utforsker også hvordan bevissthet forbinder oss til mange lag av universelle in-formasjon, som gjør oss til en slags med-skapere av kosmisk hologram av virkeligheten. Hun utforsker hvordan det kosmiske hologrammet er underliggende i den sanne opprinnelse av raser og vår evolusjon.

4ghwz9ylvH0
Jude Currivan hadde foredrag i 2017 i Science and Nonduality,San Jose,California USA om sin siste bok - Cosmic/Kosmisk Hologram. Du kan få kjøpt den på ekindle amazon.com eller i papirformat på Tanum.no. 

Holografisk prinsipp og Skyggen som binder
Slik er menneskekroppen, og det er også kosmiske kroppen
Slik er menneskesinnet, og det er også kosmiske sinnet
Slik er mikrokosmos, og det er også makrokosmos
Slik er atomet, og det er også universet

Upanishads

I Platons hulelignelse, er fanger lenket inni en hule, istand til å se på bare skyggene, som kastet på veggen av dukkespillere,som står foran bålet bak dem. For fangene, er skyggene og ikke de virkelige objektene som kaster disse skyggene, representerer hele virkeligheten.

Det er bare når fangene er sluppet løs fra hulen at de forstår den sanne virkelighetsnaturen, som de kaller en bok eller en mann var nettopp bare skygger av de virkelige objektene som projiserte på en vegg.

Platons poeng er at selv for oss, utenfor hulen, kan vi ikke oppfatte virkeligheten nøyaktig. For eksempel, kan vi forvirre navnet eller bilde av et objekt i vårt sinn med et egentlig objekt i seg selv.

Fysikere begynner imidlertidig å se skyggene,som de som erfarte av Platons fanger kan være en mye mer nøyaktig representasjon av virkelighet enn det filosofene realiserte og kunne hjelpe å binde sammen tidligere ubundet fysikk-konsepter,som romtid,gravitasjon og kvantesammenfiltrering.

Denne realiseringen stammer fra Det Holografiske Prinsippet, et konsept foreslått i 1990 tallet av en gruppe teoretiske fysikere, som inkluderte Gerardus `t Hooft og Leonard Susskind. Deres påstander var at all informasjon rommet inni et romområde kan være representert på grensen av det området. Slik at innholdene av et tredimensjonalt rom ville være beskrevet på den to-dimensjonale grensen,som former grensen av det rommet. 


Hvis dette er vanskelig å forestille seg, se for deg et rom hvor veggene er dekket i speil. Den fullstendige informasjonen om de tre-dimensjonale objektene inni rommet er tilstede i deres to-dimensjonelle refleksjoner, hologrammer eller skygger, i speilene. Det betyr at du kan egentlig rekonstruere disse objektene basert på deres refleksjoner.

Det Holografiske Prinsippet stemmer også for et fem-dimensjonalt romtid med dens informasjon representert i fire dimensjoner på dens egen grense. På denne måten er vår verden et fire dimensjonalt skygge på veggen av den fem-dimensjonale hulen. Hvis du beveger deg bort fra veggen hvor vår virkelighet eksisterer, entrer du en femte dimensjon.

Men dette konseptet har et enda mer viktig mål i fysikk enn bare å overvelde sinnet. Fysikerene har også funnet ut at det holografiske prinsippet kan hjelpe å binde sammen kvantefysikk med gravitasjon. Denne forbindelsen involverer kvantesammenfiltrering, den merkelige forbindelsen som spesifikke partikler fortsetter å dele selv om de er separerte på store avstander.

Essensielt sett, dukker romtid og gravitasjon fra kvantesammenfiltrering alt gjennom holografi-kraften. Ved å være villedet om virkelighet, som i Platons hule, er disse skyggene egentlig tråder, som binder sammen noe av de store sider av moderne fysikk, og peker mot en dypere forståelse om virkelighetens natur. 

I en artikkel jeg skrev til Science and Nonduality,som het Kvantesammenfiltrering og ormehull nevnes dette blant annet:

"Kristan Jensen ved Victoria Universitet i Kanada og Andreas Karch fra Washington Universitet i Seattle antok at det 3 dimensjonelle rommet hvor kvarker(en av de minste byggesteinene i naturen vi kjenner i dag) er bosatt er en hypotetisk grense av 4 dimensjonell verden. I dette 3 dimensjonelle rommet, er sammenfiltrerte paret forbundet med en slags tankemessig streng. Men i dette 4 dimensjonelle rommet, blir strengen et ormehull.

Julian Sonner ved MIT i Cambridge bygger på Karch og Jensen sitt arbeide. Han observerte at et kvarke-antikvarke par,som kom ut produserte en sterk elektrisk felt,som sender den til den motsatte ladete partikkelen, som akselrerer i motsatte retninger. Sonner fant også ut at den sammenfiltrerte partikkelen i 3 dimensjonelle verden er forbundet med ormehuller i den 4 dimensjonelle verden. 

For å komme frem til dette resultatet, brukte Jensen,Karch og Sonner det såkalte holografiske prinsippet, et konsept skapt av Maldacena,som påstod at en kvanteteori med gravitasjon i et gitt rom er tilsvarende til en kvanteteori uten gravitasjon i et rom med en mindre dimensjon, som utgjør den originale rommets grense. Med andre ord, er svartehull inni 4 dimensjonalt rom og et ormehull mellom dem er matematisk tilsvarende til deres holografiske projeksjoner,som eksisterer på grensen i den 3 dimensjonen.

Disse projeksjonene er essensielle elementærpartikler,som fungerer ifølge kvantemekanikk-lovene uten gravitasjon og en streng som binder dem. Ormehullet og det sammenfiltrerte paret lever ikke i det samme rommet,men de er tilsvarende matematisk.

Susskind og Maldacena argumenterte for at de originale kvantepartiklene er bosatt i et rom uten gravitasjon. I et forenklet gravitasjonsfri 3 dimensjonell modell av vår verden, kan det ikke være noen svartehull eller ormehull. Susskind tillegger at forbindelsen mellom et ormehull og sammenfiltrering i et høyere dimensjonalt rom er bare en matematisk analogi. Ormehullet og sammenfiltreringens likeverd bare gir mening i en teori med gravitasjon.

Imidlertidig, sa Karch og hans kollegaer at deres beregninger er et viktig første steg for å verifisere Maldacena og Susskind sin teori. Deres leke modell uten gravitasjon gir en konkret realisering av ideen om at ormehull geometri og kvantesammenfiltrering kan være forskjellige manifestasjoner av den 


Andre vitenskapskilder som er verdt å undersøke om Hologram,Holografisk prinsipp og Holografisk projeksjon:
1) Donald Hoffman sin artikkel i Science and Nonduality om Holografisk prinsipp
2) Science and Nonduality artikkel om Holografisk prinsipp og Skyggen som binder hvor de nevner blant annet Susskind. En vitenskapsmann,som er tilhenger av det holografiske prinsipp. 
3) L. Susskind om forskning som heter Verden som et Hologram
4) Vesentlig bevis for et holografisk univers - forskning av Professor Skenderis fra Universitetet i Southampton

Professor Skendereis kommenterer dette i artikkelen i punkt 4:
Holografi er et stort sprang framover på den måten vi tenker om strukturen og universets skapelse. Einstein sin relativitetsteori forklarer veldig bra nesten alle store skalaer i universet,men starter å løse opp når en undersøker dens opprinnelse og mekanismer på kvantenivå. Vitenskapsmenn har jobbet i tiår for å kombinere Einstein sin gravitasjonsteori og kvanteteori. Noen tror konseptet av et holografisk univers har potensialet til å forsone disse to. Jeg håper vår forskning tar et nytt steg mot dette.




KILDER:
E-satsangs:
1) The Low-Down on Reincarnation and Creation - James Swartz
2) Theosophists and the Macrocosmic Causal Body - Sundari Swartz
3) The Language of Identity - Sundari Swartz
4) What Creates the Projection? - Sundari Swartz
5) Causal Self-Knowledge - Arlindo Moraes
6) Awareness Has No Dimensionality - Ted Schmidt
7) Awareness Is Not Knowledge of Objects - Ted Schmidt
8) The Existence of The World Depends on Awareness - Ted Schmidt


Blogger som er inne på dette med holografisk projeksjon og lignende kombinert med skapelse, makrokosmisk kausale,Det totale mm:
1) Det Kausale og Underbevisstheten. 
2) De tre tilstander - Mandukya Upanishad
3) Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handlng er virkelig vis
4) Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens
5) Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullstendighet

År 2013 og 2014 før jeg kom inn i Tradisjonell Vedanta så skrev jeg noen blogger om hologrammer som en kan se oversikt over her. 

Videoen Bevissthetens Kreative Spill av Terje Toftenes er inne på emnet hologram,som nevnes litt her i et sammendrag:"
Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.
Du får kjøpt filmen på blu ray,dvd eller som vanlig strømming på internett her. 

Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullstendighet

TRANSCENDENTAL KJEDSOMHET - TOMHET - TOMROM - FULLSTENDIGHET

Hva er vanlig faktor med tanke på to forskjellige erfaringer? Det er deg, bevissthet. Du tenker på bevissthet,som et objekt, og ikke som deg selv. Den som vil være her ute er et objekt i deg, bevissthet. Du identifiserer med den erfarerende entitet. Det er bare to faktorer I eksistensen: deg og objektene , les: erfaringer,som viser seg i deg. Hvem av dem er du?
Et av undervisningsemnene i vedanta er Lokalisering av Objekter,som du kan lese mer om i denne bloggen

Den mest brukervennlige terminologi for frykt er fri-flytende-engstelse. Eksistensiell frykt er menneskets sår,som den noenganger blir kalt for. Det er frykten som forårsaker knuter i solar plexus-området. Det er noen ganger blitt kalt for frykt av å være og å bli,som de kristne kaller for original synd. Alle religioner har brukt denne frykten til deres store fordel i å rekruttere troende og kontrollere dem.

Forretningsverdenen har tappet inn og utvinnet denne ubevisste frykten som en endeløs gullåre. Denne makrokosmiske frykten er alltid tilstedeværende, gjemt i kausal kroppen, og den ser etter objekter å binde seg selv til. Den er relatert til andre. Den er det ultimate dualitetserfaring, eller annerledeshet ,separasjon. Den største ekstensielle frykten er å ikke vite hvem man er. 



TRANSCENDENTAL KJEDSOMHET
Det er en slags kjedsomhet,som i begynnelsen oppstår når selv-kunnskap først tar over intellektet: Det blir kalt for transcendental kjedsomhet. Når sinnet ikke lenger er utadvendt,fordi det vet at det er ikke noe en kan oppnå i verden, en viss form av tomhet oppstår. Egoet har forstått at det er ikke noe å hente i verden, og det har ikke enda gjort skiftet til å forstå at det kan ikke erfare bevissthet,fordi virkelighet er ikke-dual; Det er motsatt: Bevissthet erfarer (tilsynelatende) egoet. Objektenes tomhet kan virke ganske deprimerende, men den er bare en tanke i sinnet.

Det løser seg opp når selv-kunnskap er fullt ut oppnådd i sinnet og det vet at den er fullkommenhet//fullstendighet,som kjenner til den tilsynelatende tomheten. Med en gang selv-kunnskap har oppnådd i sinnet, er det den eneste gangen objekter virkelig kan bli nytt for hva de er og fordi en ikke kan lengre besitte dem eller frykte å miste dem. Du vet at alle objekter er livløse og bare reflekterer bevissthet, dog du vet også at alle objekter er laget av deg og dukker opp fra deg, bevissthet, men du er alltid fri av objektene.

Gleden er i deg, ikke i objektet. Som du har avgjort, tilbyr objekter begrensete midlertidige slags lykksalighet ,når du ikke lengre trenger dem for å levere mer enn de er kapabel av, nyter du dem uten frykt. En ser alt som selvet og nyter livet, takker for en av mange velsignelser,selv om de er flyktige. Takknemlighet er den eneste fornuftige holdningen. Isvara/Det Totale Sinnet sin verden er virkelig vakker,når vi ser det utifra selvets perspektiv. 

Kjedsomhet Er Ikke Kjedelig
Den erfarende entitet overlever opplysthet, men er kjent til å være et objekt. Det er som å se at din handler/ego nyter entiteten som en fremmed. Du,bevissthet, kjeder deg aldri. Du er fri av rajas. Du har ikke noe behov for å bli underholdt eller oppstemt. Den tilsynelatende virkeligheten blir sett på å være perfekt som den er, fordi du trenger ikke lengre avlede betydningen for ditt liv fra den. Du er meningen. Erfaringsmessig er det en stødig strøm av lykksalighet av alle tanker og følelser. Det er en veldig positiv tilstand.

Kjedsomheten som egoet møter med en gang det har blitt degradert til objektets posisjon er midlertidig. Det er bare selv-kunnskap sine resultater i den forstand at det er ett hundre prosent sikker at ingenting i verden vil gjøre noe forskjell. Det er en kraftfull erfaringsbasert bekreftelse av impulset,som leder det til å søke frihet i første omgang. Når kunnskapen synker inn, blir sinnet mer og mer rolig og rajasic tanker som det produserer gradvis avtar og vil løse seg opp fullstendig. Ikke alle som har kunnskap som er hard og stødig vil erfare det. Det avhenger av individets livsvei(svadharma).

Du ser det utifra handlerens/nyterens entitet sin posisjon, og ikke fra selvets ståsted. Det ser ut som et tomrom,men det er det ikke. Veda skriftene er også ganske klare på dette punktet. 

Hvis du vet at du er bevissthet og har aktualisert denne kunnskapen slik at det overføres i alle områder av ditt liv, at du er fullkommenhet som ikke trenger noe: Det er ikke noe mer,bedre eller forskjellig. Du kan nyte tilstedeværelsen eller fraværet av objekter: Det gjør ingen forskjell til deg. Du vil ikke søke nytelse,som i seg selv er utilfredsstillende, fordi hvis du søker nytelse betyr det at du ikke vet at all nytelse(parama sukka) er din sanne natur. Faktumet er at søking i seg selv,begjæret for objektet,som forårsaker agitasjon i sinnet, utilfredsheten. Grunnen til at en midlertidig føler seg lykksalig etter at en har fått et objekt,som en har begjært er at en har fjernet begjæret. Sinnet likestiller feilaktig lykksaligheten som en får når du får med det objektet istedenfor å slutte begjæret. En vil ikke stoppe å begjære,fordi det å være i live er et begjær. Det er faktisk ikke noe galt med begjær, så lenge det ikke går imot dharma ,riktig levemåte eller livsvei. 

Hva Er Kjedsomhet?

Kort fortalt: Jeg ønsker å handle, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg er ulykkelig at det er slik. I kjedsomhet er det alltid en mangel på aksept av den nåværende situasjonen.

Hvis jeg aksepterer alt som en gave fra Isvara/Det Totale Sinnet/Gud og har en karma yoga holdning,kan det være kjedsomhet da?
Hvis jeg aksepterer kjedsomhet som en gave fra Isvara/Gud, kan det være kjedsomhet da?

Kjedsomhet betyr også at jeg virker å være uoppfyllt og jeg viser meg som en som trenger noe for å fylle meg opp. At jeg mangler noe og er ufullkommen. 

Hvis jeg forstår at alt oppstår i meg og jeg er den eneste tingen,som er tilstedeværende og at jeg alltid er full,hel og komplett(fullstendig eller fullkommen), kan jeg kjede meg da?
Nei,jeg tror ikke det
.
Du er alltid med deg selv. Det er aldri noe annet. Du er alltid hel og fullstendig.

DYP SØVN OG ERFARING AV TOMROM
Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas(programmeringer,tendenser,inntrykk,vaner) fra alle levende vesener. For mer utdypende forklaringer på de tre tilstandene så kan du lese denne bloggen her. 
Jeg vil også nevne senere i bloggen likhet og ulikhet mellom Dyp Søvn Tilstand og erfaringen Nirvikalpa Samadhi. 

Ut-Av-Kroppen Opplevelse
Når du sover er den våkne-tilstandpersonen borte, men du verken sover, drømmer eller er våken. Du er selvet som observerer den sovende,den drømmende og den våkne. Frykten er den våknes frykt av tapet av egen identitet, tilknytning med kroppen. Å erfare ut-av-kroppen viser at du er selvet, den som kjenner til den drømmende og den som tenker den våkne-tilstandspersonen. Du er det ikke-erfarende vitne av disse subtile komponentene av degselv. Du er alltid «ut-av-kroppen»,som betyr at du er bevissthet av kroppen,selv om du føler du er inni den.



BUDDHISME OG IDEEN OM TOMHET
Ordet purna betyr fullstendig, komplett. Det betyr at du er fullstendig. Hvorfor bruker vi det ordet? Det er ikke sånn vi føler oss. Vi føler oss ufullstendig fordi vi er ignorant om sannheten.

Den spirituelle verden er særlig besatt av ideen om tomhet, som har vært akseptert og popularisert i århundre av Buddhistiske tankeganger. Den er basert på en spesifikk type spirituell opplevelse som avslører objekter sitt mangel på substans. Å realisere tomheten av objekter kan skremme vettet av det stakkars egoet i kosmiske proporsjoner. Hvis du føler deg desillusjonert og skuffet fordi livet har feilet til å leve opp til dine forventninger, så avslører Vedanta faktumet at den ene som ser tomheten er faktisk selvet fullstendigheten. Sansen av ufullkommenhet og tomhet, som forresten er bare en følelse og ikke sannheten, driver vår karma. Hvis jeg kan se at jeg ikke er tom og at objekter egentlig reflekterer  fullstendighet av min sanne natur, så kan jeg innskrenke galskapen min ved å jakte på objekter, jeg kan roe ned og nyte meg selv. Dette faktumet har faktisk inspirert den berømte Bibelske verset som er i psalm 23.5 : Mitt beger flyter over.

Purna betyr også en delløs helhet Du er en fullstendighet(fullkommenhet) som ikke er laget av deler. De fleste av oss tenker at vi er en samling av deler: Kropp, sinn, sanser, underbevisste sinn, selv osv Og dette kombinert med vår kunnskap av den foranderlighet av objekters verden, så er vi tilbøyelig til å forestille oss at vi alltid faller i stykker. Vi tenker lett, Jeg må ta meg sammen. Du trenger ikke å sette sammen noe som helst, bortsett fra din tenkning. Du trenger bare å se og forstå at du er allerede en delløs helhet.

Et annet ord for deg er kaivalya. Det betyr perfekt. Fordi objekters verden er aldri sett på som perfekt i overensstemmelse med det vi vil, så prøver vi alltid å perfeksjonere den. Fordi vi føler oss ufullkomne og skyldige, så prøver vi alltid å perfeksjonere oss selv. Det er en forgjeves anstrengelse fordi virkeligheten er perfekt på alle måter. Selv det som ser ut til å være uperfekt den konstant endrende verden  er faktisk perfekt, ikke bare fordi den er selvet, men fordi den leder oss til oppdagelsen av vår medfødt fullkommenhet.

Den åpenbare innvendingen til ideen om at verden er perfekt er nærværet av ondskap. Men ondskap hører ikke til skapelsen. Skapelsen er perfekt på alle måter. Ignorans av selvets fullkommenhet og fullkommenhet av skapelsen produserer ondskap. Den åpenbare innvendingen til ideen at Jeg er perfekt  er grunn til den samme ignorans.

Et annet viktig ord er ubekymret viragya. Det er viktig å la oss vite at når vår kunnskap om hvem vi er er stødig og fast, så er bekymring ikke et alternativt lenger.  Det samsaric livet er ikke noe annet enn et uendelig utstrømning av smålige bekymringer; selv-kunnskap ender dette.
Selv om det er mange av disse ordene, disse ordene er for nå nok til å ta vare på brahma satyam. Brahma satyam dekker emnet, som er den første halvdelen av vår opplevelse. Den refererer til selvet. Jeg er virkelig. Jeg er hel og komplett, ikke-dual, ikke-handlende, ordinær, ubekymret bevissthet. Jeg vitner den som opplever og ens opplevelser.

FULLSTENDIGHET OG TOMHET
Selvet er ikke tomt. Tomhet er et konsept kjent av selvet. Det finnes ikke noes om er tomt siden alt er selvet og selvet er fullstendighet/fullkommenhet,som kjenner til den tilsynelatende tomheten.

Mange mennesker går igjennom perioder av tomhet, selv depresjon på dette nivået. Det er fordi egoet ser at det er ingenting der ute. Den tilsynelatende virkeligheten er virkelig tom og ingenting har noe iboende betydning. Den går forbi når kunnskapen blir stødig og du vet at du er fullkommenhet,som kjenner til tomhet.

Buddhister kjenner til alt om tomheten,men de overser den mest viktige faktoren: Den som kjenner til tomheten. Alt de har å gjøre er å vende sinnet tilbake og se etter den som kjenner til ,vitnet av tomhet,og tomheten blir en fullstendighet. Buddhisme er bra for å kultivere et sattvic(rolig og klar) livsstil,men den har tendenser til å oppmuntre til falsk ubekymrethet/obektivitet(viragya). Se dualiteten og ignoransen i deres tenkemåte. 

Du kan ikke trekke deg tilbake fra verden. Verden er bare en tanke i ditt sinn. Så lenge du tenker du er i verden vil du lide. Verden er i deg, som betyr et tanke-objekt i bevissthet. Som et objekt kan du behandle det som du vil. Du bør se på det som deg selv og elske som den er. Du bør handle i den og vite at du er ikke av den. 

Tomhet er et vanskelig ord,fordi det uttrykker et faktum om bevissthet og på samme tid er faktumet misledende. Bevissthet er fri av objekter, på den måten er det tomt, men tomt er ikke et adjektiv som beskriver bevissthet slik at ordet fullstendighet eller fullkommenhet(purna på Sanskrit) er brukt fordi det ødelegger ideen at bevissthet er et tomrom. Bevissthet er verken full eller tomt, Den er den som kjenner til fullkommenhet og tomhet. 

Å konkludere med at verden er tom og det er ingenting er felles mellom buddhister.
Ja, du er ingen ting, men ikke ingenting. Du er ikke en kropp, du er ikke et sinn, du er ikke følelser, du er ikke tanker, du er ingen ting som du ser. Men du er den ultimate seeren,den som har kjennskap. Du er grenseløs,ordinær,alltid fullkommen,alltid tilstedeværende bevissthet. Alle disse tingene, kropp,sinn,følelser,tanker,alle ting som du vitner er deg.
Hvordan kan du ikke elske tingene som er deg?


Kvantefysikeren David Bohm hadde et kjent sitat om rom:

"Rom er ikke tomt. Det er fullt I motsetning til et vakuum, og er grunnlaget for eksistensen av alt, inkludert oss selv. Universet er ikke separat fra dette kosmiske energihavet. "

Akasha,som rom heter på sanskrit har feilaktig blitt sett på som grunnlag for eksistensen av alt blant noen vitenskapsmenn inkludert Ervin Laszlo. Det har jeg skrevet litt om i denne bloggen. 

Rom er en god metafor for selvet siden det gjennomtrenger alt i verden. Men selvet/bevissthet er den som kjenner til rom. Rom er livløs i seg selv og et objekt. 

En Vedanta lærer,Ted Schmidt skrev dette når jeg viste han sitater fra Ervin Laszlo (som er en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof, som har vært nominert til Nobels fredspris to ganger) om Akasha/Rom og bevissthet - en fasinerende analyse og gransking:

I boken Selv-aktualiserende Kosmos sier Ervin Laszlo:
«I begynnelsen av skapelsen er det bare Akasha(rom)». Fra Upanishads: «Alle vesener dukker opp fra rom, og inni rom går de tilbake: Rom er absolutt deres begynnelse og rom er også deres endelige avslutning».

Ted:Jeg hadde ikke hørt om Ervin Laszlo før. Hans beskrivelse av hva han kaller Akasha er generelt beslektet til hva Vedanta refererer til som (karana-sharira), makrokosmisk kausalkropp, men det inneholder også elementer av (hiranyagarbha), makrokosmisk subtil kropp, og (virat), makrokosmisk grov materie eller det fysiske universet.

Elementet som mangler i hans beskrivelse er (Brahman-Atma), ren bevissthet,som er samtidig ,(adhishthanam) eller substansen av det hele manifesterte universet,som inkluderer makrokosmiske kausal kroppen. Selv om alle objekter avhenger av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet alltid fri av alle objektene,hvorvidet objektene dukker opp eller ikke dukker opp, er bevissthet alltid tilstedeværende. Det kan ikke være noe årsak forutgående til bevissthet, fordi det ville presentere bevissthet,som et objekt og la emnet uløst av vår essensielle natur av eksistensfeltet,som den viser seg som i.

Dessuten, eksistensen er et selvsagt faktum og som «noe», kan den ikke ha kommet ut av ingenting. 
Vedanta avslører ren bevissthet, som den grunnleggende substansløse substansen av hvor alt er laget og kilden ut av hvor alt dukker opp, hvor alt oppstår, og tilbake hvor alt løser seg opp i. Det betyr ikke at ren bevissthet, er en substans eller at det er en viljesterk entitet med et begjær om å skape eller at det besitter noe attributter som ville aktivere det til å spille ut slik tendens. Ren bevissthet er evig bevisst vesen som hvor alt er avhengig for deres eksistens.

Maya eller ignorans eksisterer inni ren bevissthet,som en villedende kraft. Selv om Maya er referert som ignorans, så er den de mest subtile formen av materie. Grunnen til at den blir kategorisert som ignorans er fordi,som en materiell substans(veldig subtil), er dens natur livløs og siden den er livløs er den verken bevisst eller intelligent. Derfor når ren bevissthet er preget av Maya er den presentert som ikke bevisst,uintelligent eller ignorant. Kort fortalt, har den glemt sin sanne natur og virker å være noe den ikke er. 

Ren bevissthet preget av Maya,som bruker projeksjonskraften, er referert som Isvara eller Gud, Skaperen. Og den første tingen Isvara skaper, så å si, er den makrokosmiske kausalkroppen. Den makrokosmiske kausalkroppen er den umanifesterte virkeligheten av ren ptoensiale hvor alle objekter forblir i en dvaletilstand. Vi kan tenke på det som en slags lagerbygning av subtile blåkopier for alle objektene, både subtile og grove, som kan vise seg som det manifesterte universet. Selv om den makrokosmiske kausalkropen er en udifferensiert tilstand, er den verken en kropp eller en bevisst entitet,men er kilden av alle objekter med navn,form og funksjoner, som er grunnen til at den er gitt en kausal status.

Som nevnt, er den makrokosmiske kausal kroppen den virkeligheten som Laszlo virker å forklare,som den grunnleggende substansen av alt. Imidlertidig, fortsetter han fra der å forklare funksjonen av det manifesterte universet og hvordan det er sammenkoblet hele. Det er sant fra det relative nivået ,det er, i konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. Det er ikke sant, imidlertidig at Jeg eller Ren bevissthet, er manifestasjonen.

Dette er et subtilt poeng, men det er vitalt å forstå den sanne naturen av virkeligheten. Vi kan gjøre det enklere ved å fordøye midler av lysanalogier. Mens objektenes tilsynekomster avhenger på lys, er lyset i sin helhet fri av objektene den opplyser. Siden alle objekter er avhengig av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet i seg selv fri av alle objekter.

Dessuten, opplyser ikke bevissthet objekter bevisst. Slik at vi kan si at bevissthet er lyset,hvor alle objekter er opplyst gjennom og er også den eneste kilden av opplysning. Opplysning er rett og den sanne natur av bevissthet. Å skinne er ikke noe solen prøver å gjøre, å opplyse eller låne eksistensen til objekter er ikke en handling som handlingsløs bevissthet er kapabel til å gjøre. Bevissthet er eksistens. Og når eksistens er preget av Maya, viser objekter seg. Bevissthet skinner og objekter er kjent. Bevissthet er lyset,som strømmer igjennom bilder på Maya sin film. 

Fordi den makrokosmiske kausalkroppen er udifferensiert, er det en refleksjon av grenseløse ren bevissthet og i denne betydningen blir likestilt med rom og lykksalighet. Grenseløsheten av ren bevissthet er antydet i Sanskrit uttrykket ananta, hvor den utvidede betydningen blir fullstendigheten antydet i uttrykket ananda. Det som er grenseløs inkluderer alt og er altså fullstendig.

Selv om ananda er ofte oversatt til Engelsk som lykksalighet, er det viktig å legge til at det er en slags indikator av den essensielle bevissthetsnaturen. Den kan ikke bli referert til erfaringsbasert glede, siden det er et objekt og ren bevissthet er ikke objektiviserbart. Lykksaligheten av kausalkroppen er rett og slett refleksjonen av bevissthetens grenseløshet. Kunnskapen av bevissthet er dens kilde og essensielle natur.

Derfor likestiller Laszlo hva han kaller Akasha med rom og ananda eller lykksalighet og påstår at den er den grunnleggende virkelighets-substansen og tar feil. Han har beskrevet korrekt sammenkoblingen av den totale manifestasjonen,men gjenkjenner ikke bevissthet som dens substans og selv-lysende virkelighet. 

TOMROM
Tomrommet er bare et objekt. Tomrommet er selvet uten diskrete objekter. Tomrommet er ikke bevisst. Det er ren materiell refleksjon av ren bevissthet i Maya-speilet. Den er kjent av deg, ren bevissthet. Når du erfarer det, ignorer du faktumet at du, reflektert bevissthet, er også et objekt. Slik at du tror at du erfarer tomrommet, mens derimot deg, ren original bevissthet, egentlig vitner dette tomrommet. 
 


Rom virker å være i stykker og forskjellig på grunn av alle formene i det. Fjern formene og da gjenstår rent rom. Det samme med det evige selvet. (Atma Bodh fra Shankaracharya)

Verden av begrensete former eksisterer inni den grenseløse formløse Selvet. Dette Selv,som man ikke skal forvirres med det begrensete ego-konseptet av selv, er av natur, Sat-Chit-Ananda; Eksistens,Bevissthet,grenseløshet. Det er substansen og eksistens-substansen: Et grenseløst hav hvor begrensete bølger dukker opp og forsvinner. Ta bort begrensningene og da gjenstår alltid det grenseløse. Som med rom, gjennomtrenger det alle ting og er upåvirket av dens tilstedeværelse eller fravær av slike ting. 

SAMADHI - FRAVÆR AV OBJEKTER - DYP SØVN -  TILSTEDEVÆRELSE - BEVISSTHET/SELV
I videoen med James Swartz reflekterer han over emnet om vi trenger å erfare Samadhi for opplysthet:

" Hva er Sahaja Samadhi? Er det en tilstand eller er det din naturlige kontinuerlige tilstand? Hva betyr Samadhi? Sama betyr likhet og dhi kommer fra ordet buddhi,som betyr intellekt. Det betyr like verdsatt. Det er ingen forskjell mellom objekter. Alle objekter har lik verdi. Dette er også en normal tilstand for en opplyst person. Det er ikke noe du gjør, det er hvem du er. Det er bare kunnskap,som skjer fra en erfaring."

Enten er du bevisst av ting, eller i fravær av ting, du er bevisst av bevissthet. Dyp søvn er fravær av ting, derfor I dyp søvn, som i nirvikalpa samadhi, bare bevissthet forblir,og siden objektene er fraværende, er bare bevissthet tilgjengelig til å bli kjent. Den eneste grunnen vi ser ignorans når vi ser på dyp søvn er fordi vi ser på dyp søvn via ståsted av dualitet. Gjennom dualistisk ståsted, ser det ut til at det ikke er noe objekter å være bevisst på, det er ingenting der, som betyr ignorans. Dessuten fra dualitetens ståsted når vi ikke husker å se ting, vi antar at Jeg ,subjektet, også var fraværende.

Fravær og tilstedeværelse er bare tanker I sinnet. Fra bevissthet sitt ståsted er det ingen fravær av objekter, fordi det er bare bevissthet. Selv hvis maya opererer og det er en tilstedeværelse av objekter, er de kjent av bevissthet til å bare være bevissthet. De er ikke objekter egentlig, bare tilsynelatende objekter.

Dyp søvn er et objekt kjent av bevissthet. Upanishad sier at suksma vritti er tilstedeværende og gjør erfaring mulig i dyp søvn. Selvet er bevisst på seg selv og er en erfaringsløs erfaring. Prajna,som erfarer lykksalighet i dyp søvn,kausal kroppen. Subtil kroppen(ego,intellekt,sinn) har intellekt og minne som skaper ideer av tilstedeværelse og fravær mulig og kunnskapen av dualitet.

Men prajna har ingen subtil Kropp slik at det ikke har noe dualitet,som bare er en trossystem I subtilkroppen. Prajna erfarer kausalkroppen,lykksalighet slire(bliss sheat),som er forårsaket av bevissthet,som reflekterer på kausalkroppen. Prajna, er også imidlertidig et objekt til bevissthet. Det er vanskelig å snakke om på grunn av begrensninger av ord. Et annet ord for Prajna er nesten opplyst. 

Bevisstheten kjenner til prajna sin erfaring av lykksalighet  og er et ikke-erfarende vitne. Erklæringen om at det er ingen ignorans i dyp søvn kan bli vurdert på denne måten. Ignoranse for hvem? Dyp søvn er ignorans bare siden den våkne og den drømmende sine tilstander er igorans, effektene av maya(skapelse , skaper). Dyp søvn er en tilstand hvor selvet viser seg som prajna, pakket inn i erfaringsbasert lykksalighet(bliss). Alle tre jivaer(den våkne,den drømmende og den dypt sovende) er alle ignorant av selvet I deres respective tilstander, med unntak av den våkne jiva,hvor selv-ignorans har blitt fjernet, med andre ord jnanis. Deres identifikasjon med tilstanden de erfarer er hva som gjør jiva ignorant.

Jiva som dyp søvn entitet eller prajna refererer bare til jiva,som erfarer udifferensiert bevissthet, eller lykksaligheten av kausalkroppen og fraværet av objektene. Dette kan bli erfart I dyp søvn, eller i våken tilstand som i nirvikalpa samadhi. 

Nirvikalpa samadhi kan vi beskrive,som en tanke-fri tilstand hvor direkte forståelse av selvet(grenseløs bevisst eksistens) tar plass. Selv om selvet ikke er et objekt, er selvet forstått når intellektet løser seg i dvale-tilstand og alle tanker(vrittis), eller mentale modfikasjoner (tanke former) avtar.

Nirvikalpa samadhi er forskjellig fra dyp søvn tilstand fordi intellektet er ikke tatt over av den tilslørete kraften av selv-ignorans, og derfor kan en bevisst forstå ens sanne natur. Fordi intellektet er grunnleggende I dvale, tar ikke selv-kunnskap plass i nirvikalpa samadhi. Ved refleksjon eller gransking, kan en være i stand til direkte å forstå den grenseløse naturen av selvet, men en kan være tilbøyelig til å likestille erfaringen med moksha, eller ultimate indre frihet med erfaringen av nirvikalpa samadhi og til og med prøve å gjennoppleve erfaringen heller enn enkelt å gjenoppdage det grenseløse avslørt av den som ens natur.

Derfor blir nirvikalpa samadhi bare et annet objekt, I denne saken, et spirituelt objekt,som en jakter forgjeves i håp om at det I seg selv vil levere tilfredsstillelse, eller i denne saken, opplysthet.

Samadhi er ikke likestilt Selv-Kunnskap
Mekanismen som holder våre vasanas(vaner,programmeringer,tendenser,tanke inntrykk) i live og velnært er vår tro på deres verdi, som leverer kraften til å manifestere som bevisste begjær og frykter. Det er vår energi,vår oppmerksomhet,vår kjærlighet som holder dem i live: Med andre ord, våre blinde ugranskete tro at de kan levere oss med permanent tilfredsstillelse. Men hvis vi fortsetter å meditere,og å gjøre det ved å gå inn i samadhi, vil vi uungåelig kultivere og utvikle og en ny vasana, en vasana for samadhi, og konsekevensen vil være at alle vasanas vil bli svekket.

Erfaringsbasert nirvikalpa samadhi, er et veldig subtilt objekt, en sinnstilstand lik dyp søvn,som nevnt hvor subjektet og alle subtile objekter avtar. Nirvikalpa samadhi er veldig forfriskende og rensende for sinnet, men den er ikke likestilt til sattva(intelligens,klarhet,rolig og moden) guna og for selv-kunnskap trenger vi sattva guna for å forstå og vite. Og forresten, selv-kunnskap er den beste renseren eller nøytralisereren av bindende vasanas. 

La oss analysere hva som ville være åpenbart utfall av å ha utviklet en ny sterk vasana for nirvikalpa samadhi. Andre vasanas ville bli sultne eller bli underernært,fordi du ville ha skiftet ditt begjær for dette veldig nye subtile objektet av erfaring: Tomrom eller intet. Alle andre begjær ville miste sin styrke siden du ikke lengre viste dem din interesse, din kjærighet, din villige oppmerksomhet.

Livet er en maskin eller en fabrikk, som alltid produserer vasanas-begjær-handlinger-vasanas, alle er blitt operert av deres vasanas,inkludert selv-realiserte personer. Spørsmålet er,hvilke typer av vasanas vil du skal styre ditt liv? Hvis vårt mål er glede, som sinnsro, vil vi være idioter om vi ikke ville ha vasanas,som er i harmoni med Isvara/Det Totale Sinnet. Vasanas er subtile konstellasjoner av begjær og frykter for objekter, i deres tilfeldige formasjoner.

Dersom målet vårt er moksa, vil vi ha spirituelle,selv-gransking vasanas, vil vi ha vasanas for sinnsro, for sattva guna. 

Erfaringsbasert samadhi er bra, men kunnskap er best. Samadhi er okay, men bare så lenge du vet hva det kan gi deg og hva det ikke kan gi deg. Du trenger å vite dens begrensninger. Hvis du tror at samadhi er ditt avsluttende mål, vil det forandre til å bli den mest bindende vasana,som distraherer og forhindrer personen fra å bruke hans intellekt til gransking, å kontemplere kunnskapen og fjerne hans tvil og ignorans.

Erfaringsbasert meditasjon er ok, samadhi er bra, men bare et middel til å roe ned sinnet. Selv-gransking og selv-kunnskap er mye bedre enn erfaringsbasert samadhi. En vasana for takknemlighet og det å sette pris for Isvara,Det totale Sinnet(karma yoga) er også en god vasana med tanke på rensing av sinnet. Det er bra med forberedelse, men å granske og forstå er det eneste middelet til å realisere Jeg er selvet, tilslutt, med en gang selv-kunnskap er solid forankret, vil jivamukta(opplyst person) leve i sahaja samadhi, som er preget av en total objektivitet mot objekter, en bivirkning av stødig kunnskap at alle objekter er verdinøytrale.

ET PAR OPPLYSTHETS-MYTER SOM ER VERDT Å NEVNE TILSLUTT:

Fjernet Sinn, Blankt Sinn, Tomt Sinn, Stoppet Sinn
Siden selvet er alltid opplyst så er ideen om at fjernet sinn er opplysthet så er det antydning om en dualitet mellom bevissthet og tanke. Å si at selvet ikke erfarer når sinnet er i virksomhet betyr at sinnet og selvet nyter samme virkelighetsordenen,som et bord og en stol. Men erfaring viser at det ikke stemmer. Forsvinner du å eksistere når du ikke tenker? Er det tanker uten bevissthet? Faktumet er at tanker kommer fra deg ,men du er mye mer enn en tanke. De er avhengig av deg ,men du er ikke avhengig av dem. Gjemmer sinnet jeget og forhindrer deg fra å erfare jeget?

For å vite at sinnet er tomt eller tenker så må du være bevisst. I begge tilfeller med og uten tanke,jeg, bevissthet er tilstedeværende. Hvis jeg er tilstedeværende i begge tilfeller så er jeg ikke gjemt av en tanke eller at jeg er avslørt av en ikke-tanke. Hvorvidt de er tilstedeværende eller fraværende ,jeg ,alltid fri ,alltidtilstedeværende selvet er alltid direkte erfart. Bevissthet er alltid tilstedeværende. Det er ikke noe du kan gjøre med det utenom å vite hva det er og vil si å være bevissthet. Det er ignorans av min natur,som bevissthet som forårsaker meg til å tro jeg kan oppnå meg selv ved å stoppe sinnet mitt eller komme inn i tilstand av ingenting/tomhet.

Transcenderende Tilstand, Fjerde Stadiet

Denne myten spør oss om å erfare opplysthet som et nivå/stadie bakenfor sinnet. Sinnet er et grensesnitt ,som bevissthet kan stå i relasjon med seg selv iform av fysiske objekter. Det er bevissthet i form kalt chitta. Chitta gjør det mulig for bevissthet tilsynelatende å tenke, vilje,føle og huske. Sinnet er kapabel en rekke tilstander fra følelser forbundet med den fysiske kroppen ,inkludert åndelige erfaringer opp til det mest mystiske og storslagne yoga samadhis. Alle tilstander/stadier er i sinnet og alt er i endring fordi de er i en drøm av dualitet.

Selvet er ikke-dual og er derfor utenfor tid. Den endrer seg ikke eller kan ikke endre seg. Det er fordi hvorfor mange tilstander/stadier av sinnet er kjent. Selvet er bevisst, men sinnstadiene er ikke bevisste. De er subtile energier som er bare istand til å reflektere bevissthet. Dess mer subtil sinnet er,mer eterisk og lysende stadiene blir. Når du kommer til grensesnittet mellom selv og sinnet så er sinnstoffet så raffinert og selvet så nærme at strålende lys og intens lykksalighet. Det er veldig lett å ta feil disse høyere stadier av sinnet for selvet og tro at opplysning er en strålende himmelsk sted/nivå eller stadier av endeløs erfart lykksalighet. Erfaring tilhører verken selvet eller sinnet. Den skjer når bevissthet lyser på sinnet. Bevissthet og sinn er det mest grunnleggende dualitet.

Opplysthet er naturen av enkel,uforandret bevissthet. Den kan ikke bli erfart som et objekt ,fordi det er mer subtilt enn sinnet ,instrumentet av erfaring. Et subtilt objekt kan belyse et grovt objekt ,men et grovt objekt kan ikke belyse et subtilt objekt. Så hvordan skal ego/sinn erfare noe som det ikke er kapabel til å erfare?

KILDER:
E-satsangs:
1) Transcendental Boredom - Sundari. 
2) Boredom - Tan
3) Only Two Existential Factors - James Swartz
4) More Enlightened than the Enlightened - James Swartz
5) Emptiness is not Empty - James Swartz
6) You are No Thing,but Not Nothing - Tan
7) The Void and The I-Thought - James Swartz
8) Akasha and Awareness - Ted Schmidt
9) The Fullness and the Emptiness - James Swartz
10) Out of Body - James Swartz
11) Samadhi Is Not Equal To Self-Knowledge - Arlindo Moraes
Bøker:
1) Essence of Enlightenment - James Swartz

Tradisjonell Vedanta og Ambisjoner om å bli Lærer

TRADISJONELL VEDANTA OG AMBISJONER OM Å BLI LÆRER

Det er en blogg hvor jeg er inne på emnet om hvorfor det ikke er lurt å ha ambisjoner om å bli Tradisjonell Vedanta-lærer. Personlig er det lett å ha ambisjoner om man liker å følge noe innenfor det spirituelle,men Tradisjonell Vedanta er ikke som de fleste andre retninger. En får også innblikk i hva som kreves av en kvalifisert tradisjonell vedanta lærer. 

Sundari(Isabella Viglietti-Swartz) nevner viktige punkter før en vurderer seriøst å bli Tradisjonell Vedanta lærer:

1) Det viktigste er å være ærlig om dine motivasjoner. Hvorfor vil du undervise Vedanta? Er det virkelig din livsvei(svadharma) eller er det andre grunner involvert?

2) Forstå at det er ingen ære i å undervise Vedanta; Det er et livskall og det er veldig hardt arbeide. Den tidløse tradisjonen av den store Vedanta Sampradaya(tradisjonen) har hedret de fineste sinn på denne planeten,som alle var dedikerte til å tjene bare Selvet.

En ekte Vedanta lærer leter aldri etter noen personlig belønning, berømmelse eller anerkjennelse og holder tradisjonen ren ved å tjene den ved å gi videre disse uvurderlige undervisninger til de som er klar til å lytte til dem. De vet at undervisningene ikke tilhører dem,og de er ikke noe mer enn talerør til Selvet. Vår jobb er å beskytte integriteten av undervisningene, først og fremst. 

Vi understreker dette poenget hvis ikke du er klar om dette og din motivasjon til å undervise er ren, kan egoet styre kunnskapen, som vi kaller for sykelig opplysthet. Vedanta er en kraftfull undervisning, og hvis egoet ikke er i sjakk, vil det identifisere med den og ta den. Å undervise Vedanta kan bygge ego enn noe annet. Spør deg selv hvorfor du er så drevet til å undervise fordi det fungerer aldri å ha en ambisjon til å undervise Vedanta.

Vi har sett denne ambisjonen hos flere lærere vi har fremmet i årenes løp. Mer ofte enn ikke, skjuler ambisjonen en gjemt agenda på individ-nivå, selv når læreren har realisert Selvet og vet hvem de er. Det kan være kjærlighets-relatert problem, et sikkerhets problem eller behov for anerkjennelse. Lærere med slike gjemte emosjonelle samskaras(programmeringer,tendenser) kan behandle kunnskapen bra, noen ganger strålende. Men hvis det siste trinnet av selv-gransking (nididhyasana) ikke har blitt fullført, kan det gå på akkord med undervisningen av ambisjon,som er resultatet av egoets/handlerens urenheter,som ikke har vært adressert.


Vedanta og donasjoner
En ekte Vedanta lærer vil ikke ta penger,fordi undervisningen tilhører ingen og alle. Hvis studenten føler at de har gitt dem noe fra lærerens anstrengelser, er det riktig protokoll til å donere, meningen med å støtte læreren og sampradaya,tradisjonen. Men det er aldri press til å gjøre dette. Vi tar ikke betalt og mesteparten av tiden vet vi ikke om folk donerer eller ikke. Vi bryr oss heller ikke. Vi stoler på Isvara/Det Totale Sinnet 100 % og vi gjør det vi gjør som lærere,fordi vi elsker det. Det er den beste måten å være til hjelp på og det er aldeles tilfredsstillende. Vi underviser ikke fordi vi tror vi vil gjøre en forskjell eller redde noen eller verden. Verden trenger ikke å reddes og Isvara/Det Totale Sinnet har alt under kontroll. 

Vi hadde nylig en situasjon med en ung lærer vi fremmet og gav en plattform til å undervise og som et resultat hadde han tilgang til en store base av granskere verden over. Vi visste at han var ambisiøs og forsiktig observerte han over en periode på noen år. Det ble snart klart at individets karma var ikke tatt vare på og å undervise Vedanta ble en vei for han å løse hans sikkerhetsproblemer. Han gjorde karriere ut av å undervise Vedanta og brøt reglene av den tradisjonelle undervisningen ved å spørre etter donasjoner av personlige grunner, selv om vi har gjort det klart at dette er imot reglene.

Imens donasjoner er gitt fritt av personlig grunner til en lærer fordi alle må leve, og det er korrekt for granskere å støtte guruen hvis guruen har virkelig hjulpet dem med deres gransking, å undervise Vedanta kan aldri bli blandet med materielle problemer. Lærere av Vedanta må ha deres egen kilde av inntekt og ikke være avhengig av undervisningene til å ta vare på deres verdslige behov. James Swartz har undervist i nesten femti år og har bare nå nylig akseptert donasjoner for undervisningen. Han har jobbet vanlig fysisk arbeide til han var seksti-fem istedenfor å være avhengig av donasjoner. Disse unge lærerene som vi har gjort kjent til ShiningWorld-samfunnet har undervist i noen får år.

Derfor må motivasjonen ved å undervise være renset i kunnskapen for å være sikker på at læreren er fri av individet. Undervisningen er aldri noe om læreren, som er en tjener til Isvara(Det Totale Sinnet) og studenten. Vedanta-lærere underviser i ånden av vennskap,fordi en virkelig lærer ser alle som likeverdige i Selvet. Vi underviser ikke egoet. En kvalifisert lærer utfolder undervisningene slik at granskere kan være fri av det lille og begrensete egoet og lære å identifisere seg selv som det ubegrensete Selvet. Som en kvalifisert lærer, er vår eneste jobb å være verktøy for Selv-kunnskap til å fjerne ignorans i sinnet av granskeren. Læreren fjerner ikke ignorans, og ei heller kan individet. Bare kunnskapen i seg selv kan gjøre jobben. 

Hvis du vil undervise Vedanta, følg metodikken som James Swartz har utviklet i hans bøker, hovedsakelig How To Attain Enlightenment(Hvordan Oppnå Opplysthet) og Essence of Enlightenment (Essensen av Opplysthet). Han setter den ut enkelt og logisk, både for undervisning og granskingsgrunner. Ingen har utviklet noen gang metodikken til å undervise Vedanta ganske så klart i hele historien av tradisjonen Sampradaya. Essensen av Opplysthet er også utfoldet i 12 måneders kurs,som inkluderer spørsmål og svar,som du kan lese mer om her.

Sørg for å forstå metodikken og progresjonen av undervisningene,fordi Vedanta må bli undervist på denne måten for å bli skikkelig assimilert. Som lærere, må vi utfolde undervisningene ifølge forståelsesnivået av studenten, det er derfor undervisningene er satt opp på den måten de er. De er laget til å oppmuntre og svare på de riktige spørsmål og til å løse hver tvil, på hvert forståelsesnivå og gransking. Den adresserer også noen tilsynelatende paradokser,som dukker opp med undervisningen.

Derfor for å oppsummere:
Hvis det er din svadharma(livsvei ,din natur) å bli en kvalifisert Vedanta-lærer, må du ha fullt ut assimilert kunnskapsmidlene og i det minste har realisert(hvis ikke aktualisert) Selvet. Sjekk dine motivasjoner ved å utføre en fryktløs selvransakelse. En kan utvikle ferdigheten til å behandle kunnskapen ved undervisning, men en må i det minste forstå hele metodikken av undervisningen fra begynnelse til slutt, helst det som er satt opp av James, hvis du underviser Vestlige. Andre store lærere,som Swami Dayananda og Swami Paramarthananda(for å nevne noen få indiske store lærere) er legender, og deres undervisningsmetoder er plettfri, hvis noen er mer innstilt mot sanskrit. 


Alle undervisningene og skriftene i Vedanta sier den samme ting fra slutten av Vedaene(Upanishads) at du er hel,fullkommen,ikke-dual,handlingsløs,ubekymret,alltid-tilstedeværende,ordinær,grenseløs bevissthet. 

Fordi de fleste mennesker er vant til å snakke erfaringsbasert språk, må du forstå og ha kjennskap til hvordan undervise språket av Selv-kunnskap , språket av identitet og evne til å forstå og snakke sannheten uten å tolke det ifølge dine egne betingelser. Vedanta er veldig nøye på bruken av ord. Å bruke korrekt terminologi for Vedanta har ikke med å lære hvordan en skal mestre en teknikk eller gjenta Sanskrit. Det er forståelse om den sanne betydningen av terminologien som Vedanta anvender og hva det peker til. 

Vedanta tilbyr direkte kunnskap av Selvet, ved å bruke underforstått betydning av ordene når de er utfoldet gjennom den spesifikke metodikken, som er tradisjonen av Vedanta og leverer et gyldig kunnskapsmiddel. Det er et verktøysett, til å pakke ut ens liv i lyset av Selv-kunnskap, og ikke lyset av ens eget(eller en annen) meninger eller erfaringer. Sørg for at du forstår dette viktige punktet. 

Grunnen til at Vedanta er så hardnakket på den korrekte bruken av ord er for å fjerne tolkning og mistolkning. Å være klar på terminologien, og sørge for at du har lest Tattva Bodh, som setter det ut klart. Hvis du prøver å blande Vedanta i hva du tror du vet eller utvanner det med andre undervisninger, vil det være forurenset og vil ikke fungere!Vi har sett dette har skjedd mange ganger og mange mennesker,som hevder å ha en undervisning vasanas(programmering,tendenser), men er virkelig bare etter personlig anerkjennelse og makt.

Selv om James Swartz har utviklet et system av undervisning, hvor han bruker så lite Sanskrit(gammel indisk) så mulig, er det veldig vanskelig å unngå bruken av noen Sanskrit ord, siden det finnes ikke noen gode tilsvarende Engelske ord for dem. Du trenger å forstå disse og bruke dem riktig. Vi trenger disse ordene,fordi hittil har vår egen vitenskap og spirituelle tradisjoner kommet opp med sørgelig få når det gjelder Selv-kunnskap. Dessverre, er måten kunnskapen utviklet på så åpen for tolkning, mistolkning og forurensing av ens egne betingelser at det er veldig ofte den største kilden til misforståelse.

Vedanta blir kalt for «sabda pramana», muntlig og snakket vitnemål av kompetente vitner, som betyr at ordene er tidstestet,upersonlig og de virker til å fjerne ignorans. Hvis sinnet er skikkelig kvalifisert og klar til å høre sannheten, og hvis læreren er kvalifisert.

To bøker som også er ekstremt hjelpsomme for Vedanta lærere er The Teaching Tradition of Advaita Vedanta av Swami Dayananda og Vedanta The Big Picture av Swami Paramarthananda. 

Noen interessante spørsmål som James Swartz har besvart på iforbindelse med kapittel 14, Den Opplyste Personen i Boka Essence of Enlightenment (Essensen av Opplysthet):

1) Hvorfor er en lærer som ikke gir kunnskap av Isvara(det Totale Sinnet) ikke til å stole på?
2) Hvorfor er det lurt å dele og ikke undervise, når du vet at du har realisert hvem du er?


Svar:
1) Fordi kunnskap av Isvara(Det Totale Sinnet) nøytraliserer handleren og vasanas(programmeringer,tendenser,vaner). En lærer hvor vasanas ikke har blitt renset av selv-kunnskap er farlig. Handleren vil forbli i formen av læreren/guruen og dens agenda vil forbli, gjemt bak en umoden krav på opplysthet. Han eller hun vil ikke være ydmyk.

2) a) Fordi selv-realisering kvalifiserer ikke en til å undervise.
    
b) Fordi selv om ens vasanas har blitt nøytralisert av kunnskap så fortsetter de å være produktiv og skape forvirring for disipler. Det er lurt å vente til sinnet er nok renset og en kan sikkert uten innblandelse av ego behandle kunnskapen.
     
c) Å undervise er en veldig praktisk måte for egoet å overleve selv-kunnskap. En bør vente helt til det ikke er noe begjær å undervise, slik at Isvara vil skape undervisnings-situasjoner eller ikke.

Hvis dere ønsker å komme i kontakt med en kvalifisert Tradisjonell Vedanta lærer som skriver på norsk så er Micah Clemence Aka - Ganesh den du bør kontakte(se i kildene jeg har henvist til under Shiningworld contact). 

Han har vært innom Norge og undervist. Det vil bli sikkert flere anledninger til å møte han i andre Vedanta seminarer i fremtiden i Norge(og utlandet) utenom denne,som var i juli 2018 Bergen:




KILDER:
1) esatsang - Ambition to teach Vedanta - Sundari
2) esatsang - The Smack of Reality of Non-Duality - Sundari
3) Essence of Enlightenment - James Swartz
4) Contact Endorsed teachers on Shiningworld
5) Tattva Bodh kommentarer James Swartz
6) Vedanta Big Picture - Swami Paramarthananda
7) Teaching Teaching Tradition of Advaita Vedanta - Swami Dayananda

Analyse av Ordene Ananda - Bliss - Grenseløs Lykksalighet - Fullkommenhet - Vår Natur og Essens

ANALYSE AV ORDENE ANANDA - BLISS - GRENSELØS LYKKSALIGHET - FULLKOMMENHET - VÅR NATUR OG ESSENS

Dette er en blogg hvor jeg vil analysere endel ord som er knyttet til "Bliss",som er vanlig i ulike spirituelle kretser - spesielt i yoga og andre miljøer som følger vedaene(Tantra og Vedanta blant annet). Jeg har valgt å bruke ordet Lykksalighet på norsk og vil bruke bliss og lykksalighet om hverandre. Det kan hende du er vant med andre norske ord og del gjerne om du ønsker det. Ordet fullkommenhet kan også byttes ut med fullstendighet. 

I spirituelle miljøer eller kretser så er oppnåelse av ekstase,bliss og lignende gjennom ulik praksis som meditasjon,yoga,kundalini-oppvåkning,tantra,sjamanistiske metoder og teknikker mm noe som er vanlig,men ingen av disse erfaringene gir varig lykke,lykksalighet eller tilfredsstillelse. Det er erfaringer som kan være nyttige på ulike måter,men når vi forstår at Bliss - grenseløs lykksalighet - Fullkommenhet - Vår natur og essens ikke kan erfares direkte i vår verden av dualisme - det er forskjell på erfaringsbasert bliss og ikke-erfaringsbasert bliss med andre ord - vil man ikke jage etter erfaringsbasert bliss lengre. Jeg vil analysere grundig gjennom bloggen det som jeg kort har nevnt i innledningen. En trenger å undersøke selv. Vi alle ønsker frihet fra ubehag,lidelse,smerte,usikkerhet,utrygghet mm.

Varig eller total tilfredsstillelse er ikke det samme som å erfare en slags orgasme eller ekstase hele tiden,men mer en slags subtil varig tilfredsstillelse når man vet,forstår og realiserer hvem man er. Hvorfor jakte på erfaringer som bare gir kortvarig tilfredsstillelse eller ekstase,nytelse,glede osv? Det krever noe disiplin,introspeksjon og grundig undersøkelse over lang tid om hvem vi er og hva virkeligheten er. Det vil si å granske oss selv - ekstensielle,psykologiske og kosmologiske emner,som vil være grunnleggende. Det er en slags ekstensiell lidelse for alle mennesker i verden - vi vet egentlig ikke hvem vi er essensmessig. 



SAT - CHIT - ANANDA ER VÅR NATUR ELLER ESSENS
Enkelt forklart så oversettes Sat ,som Eksistens. Mens Chit har med Bevissthet å gjøre og Ananda - lykksalighet eller bliss. Ordet Bliss er det endel forvirring rundt og mange tror det har med å erfare og oppnå noe. Men det er egentlig vår sanne natur og identitet,som jeg vil analysere grundigere underveis i bloggen. Ordet ananda har også innhold av ordet ananta,anantum eller anantam,som kommer fra ordet anta ,som betyr slutt og har egentlig med grensløshet å gjøre. Vi er grenseløs bevissthet - og selve eksistensen. Kjærlighet - lykksalighet - grenseløshet - fullkommenhet bevissthet - selv er alle det "samme" hvem vi er - vår sanne natur. 

Sat Chit Ananda Svarupa nevnes i teksten Tattva Bodh og betyr selvets natur, som er alle menneskers natur eller essens. 

TO TYPER BLISS - LYKKSALIGHET
Spørsmål: Forklar forskjellen mellom erfaringsbasert og ikke-erfaringsbasert lykksalighet(bliss). 

Lykksalighet impliserer mangel på lykksalighet. Lykksalighet-kunnskapen er veldig forskjellig fra bliss(lykksalighet) som de fleste mennesker forstår betydningen av ordet. Lykksaligheten av selvet er ingen følelse. Det er bare kunnskap. Problemet ligger i misforståelsen av ordet «bliss» - lykksalighet. Det er to typer av bliss: ananda, som er erfaringsbasert bliss, og anantum, som er bliss av selvet. Selvets lykksalighet, som er alltid tilstedeværende,grenseløs og uforanderlig, er ikke en erfaring, fordi det er din sanne natur,anantum.

Lykksaligheten av selv-kunnskap kan dog bli erfart som en følelse, som bliss av dyp søvn, som har den slutning når du våkner opp, eller som parabhakti, hvor kjærlighet er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr med andre ord bevissthet,selvet. Parabhakti er å ha alt du ønsket deg og vite at det slett ikke forlater deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse, parama sukka eller tripti er ord brukt i tekstene.

Når jeg vet at jeg er bevissthet, er jeg prema,grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap,fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når selv-kunnskap har negert handleren. 

Det betyr ikke at lykksaligheten forsvinner når selv-kunnskap er stødig. Det gjør ikke noe om erfaringen av lykksalighet er tilstedeværende eller ikke,fordi lykksaligheten av selv-kunnskap er alltid tilstedeværende,fordi lykksaligheten av selv-kunnskap er selvets lykksalighet. 

ANANDA mot ANANTUM - Lykksalighetstyper på sanskrit
Swami Paramarthananda sier dette om de to typene lykksalighet(Ananda og anantum på sanskrit).
i sine kommentarer av Taittiriya Upanishad:
«I skriftene er både ananda og anantum brukt til å beskrive den ubeskrivelige Brahman. Sathyam Jnanam Anantam Brahma er en av disse definisjonene, Sat Cit Ananda,er enda en som refererer til Atma.

Paramarthananda gir følgende forklaring: Sathyam betyr tids-vis grenseløshet, Anantam betyr rom-vis grenseløshet, og han oversetter Sathyam Jnanam Anantam Brahman til Brahman er evig, alt-gjennomtrengende bevissthet. Anantam,som et begrep for å beskrive grenseløshet er ikke tilstrekkelig,siden det ikke inkluderer tid.

Ananda er Sat Cit Ananda,som igjen betyr grenseløshet. Det er to typer av ananda: bimbaananda og pratibimbaananda. Bimbaananda er den originale ananada, som er også kalt for atmaananda. Det er min natur, alltid tilstedeværende, men ikke erfaringsbasert. Den kan ikke bli oppnådd; og må fordres til å erkjennes. 

Pratibimbaananda er reflektert ananda; den kan bli erfart i et sattvic sinn (rolig,intelligent,klar og modent). Å oversette ananda til «bliss ,lykksalighet» er å redusere ananda til pratibimbaananda,erfaringsbasert bliss. I den spirituelle verden, finner du oversettelsesfeil og misforståelse overalt, spesielt i Yoga. 

Grenseløs Bliss
Fordi det er to tilsynelatende forskjellige prinsipper i virkeligheten,selvet og objektene(verden,følelser,tanker,erfaringer,ting mm),er det muligheter for å forveksle selvet med objektene. Samsaric liv er ingenting annet enn forvekslingen mellom det virkelige og det tilsynelatende. Vi har en teknisk terminologi for det: gjensidig overlapping.

Praksisen av kunnskap er diskriminering. Diskriminering negerer overlapping. Fordi selvet er ikke kjent,er de grove,subtile(ego-sinn-intellekt) og kausale kroppene antydet å være virkelig. Å ta dem for å være selvet produserer lidelse,fordi de er bare tilsynelatende virkelig. Du,bevissthet, er alltid tilstedeværende og endrer seg aldri. De tre kroppene endrer seg. De er ikke selv. De må bli negert inntil identifikasjonen med dem og bindingen til dem er løst opp. Negering betyr at de er forstått til å ikke være virkelig. Å vite at de ikke er virkelig ødelegger din identifikasjon med dem. Hvis du identifiserer med kroppene vil du ikke identifisere med selvet.

Når du ikke lengre identifiserer med dem, dukker ren ikke-binding opp. Ikke-binding er ikke bare den intellektuelle overbevisningen om at nivåer,kropper og objekter er uvirkelige; det er en sans av grenseløshet. Du kan intellektuelt sette pris på undervisningen,men helt til den delen av deg,som ikke setter pris på den er negert, trenger du å diskriminere helt til grenseløshet,.som er alltid tilstedeværende,er erfart. Moksa betyr at du vet at du er fri og at du erfarer deg selv til å være fri. Det er fullt mulig å vite at du er fri og fortsatt føle begrenset. Erfaringen av frihet kommer gradvis,som bindende vasanas(programmeringer,vaner,tendenser mm) blir utmattet.

Når vi sier en sans av grenseløhset og inntil grenseløshet er erfart virker det som som om vi motsetter erklæringen om at selvet ikke kan bli erfart. Den kan ikke bli erfart som et objekt, men den er alltid erfart som meg selv. Selv-aktualisering er omtrent som bevisst søvn i det at jiva/individet erfarer bliss kontinuerlig. Det er ikke bliss som er i motsetning til lidelse. Det er bliss, som observerer lidelse og nytelse. Det er bare en sans av tilfredsstillelse som dukker opp fra kunnskapen imens lidelse og nytelse ser ut til å berøre meg, berører de meg egentlig ikke. Hvis jeg ikke kunne aktualisere meg selv og erfare min grenseløshet som bliss ville jeg ikke være grenseløs. 


Analysering av Swami Dayananda rundt ordet Ananda
Ordene sat(eksistens),cit(bevissthet) og ananda(bliss) indikerer ikke attributter av atma(selvet). De er atma. Ordet ananda,som er synonymt med ananta,grenseløshet er en kilde til stor forvirring her. Ananda er ikke bliss, men grenseløshet.

Uansett hvor det er glede,sukha, er det en sikker fullkommenhet, som er sastra , skriftenes tilsiktede meningen med ordet ananda. Det er ikke kvaliteten, dharma av atma,selvet, men dens natur(svarupa). Skriftene(sruti) peker også på at selvet er fri fra attributter/kvaliteter, nirguna. Videre, hvis sat,cit og ananda blir attributter av selvet, hva er det geometriske stedet for disse attributtene? Det må være et annet selv for det. Så hva er dens natur? Vi har det samme problemet. Naturen av selvet er eksistens, bevissthet,som er grensløs. Problemet dukker opp fordi ananda, i sansen av glede, er erfart av den som vet.

Denne ananda(bliss) kan ikke være naturen av bevissthet(ksetrajna , ikke-erfarende vitne),fordi det involverer dualiteten av erfareren og det erfarte. Uansett er det bliss på den måten av virkelig fullkommenhet, og er ikke noe annet. Hvis det er , så er det mindre enn fullkommenhet. I fullkommenheten er det ingen spørsmål av å si, jeg erfarte bliss/lykksalighet på den måten en kan si, jeg ser en krukke. Fordi bliss blir aldri et objekt. Den er alltid selvets natur. Selv i dyp søvn eller koma er det ingen kjenner,kjent og kunnskap slik at hva som er erfart der er ikke noe annet enn selv, som er satyam, jnanam,anantam,brahma: Absolutt sannhet,kunnskap og grenseløs virkelighet - bevissthet/selv. 

Hvorfor er ananda(bliss) nevnt hvis ananta-grenseløshet er mer nøyaktig? Det er to grunner til det. Den første grunnen er at det er en indikator ,peker på noe,fordi i erfaring av glede, hva som oppnås er helheten som er deg. På denne måten blir ananda(bliss) en indikator for selvet, som er grenseløs(ananta). Den andre grunnen er at ananda(bliss) er noe alle vil ha. Alle vil være glade. Gleden som du søker,selv i erfaring, er bare deg selv. Det er din fullkommenhet alene.

Men din søkende glede gjør det til en måte et mål. Og denne erfaringsbaserte glede, den glade personen, som er et mål som alle ønsker å nå, er ikke separert fra deg. Hvorfor? Fordi du kan ikke være noe mer enn den du allerede er. Du kan bare være grenseløs, og du kan ikke forbedre hva som er grenseløs. Den er oppnådd kognitivt. Når ananda(bliss) er brukt istedenfor ananta,bør du bare se betydningen av ananta i betydningen av ananda, spesielt hvis ananda går sammen med sat og cit. Dette blir kalt for natur(svarupa). Det er ikke erfaringsbasert ananda(anubhuta-ananda),men svarupa-ananda, din natur.

Forskjellen mellom din natur og erfaring er dette: erfaringsbasert ananda skyldes en spesifikk mental tilstand(vrtti-visesa). Det er fordi sinnet antar en spesifikk form,som bidrar til erfaringen av ananda(bliss),men i den ananda, fullkommenheten som erfart er naturen av selvet. Derfor står ananda,bliss for fullkommenhet eller grenseløshet, som er betydningen av ananta. Denne forskjellen må derfor forstås. 

Ordet ananda har virkelig forårsaket en del forvirring i sinnene til søkere så vel som lærerene(acaryas). Glede og sorg er to motsetninger. Når jeg er glad er jeg ikke trist og når jeg er trist er jeg ikke glad. Men sannheten er at selvet,som er sat(eksistens) og cit(bevissthet) inneholder alle tilstander (vrtti, modifisering av tanker) av sinnet, som vannet er med hver bølge. Hvorvidt sinnstilstanden er behagelig eller ubehagelig, er den opprettholdt ikke bare av sat, cit men også ananda,fordi sat,cit er ananda(bliss). 

Grunnen til at det er så mye stahet av erfaringen av selvet er at selvet er tatt for å være en spesiell erfaring av bliss. Selv om det er en spesiell erfaring av bliss, hvordan vil du gjenkjenne det som er bliss av selvet? Faktumet er at skriftene er veldig klar på at hver erfaring av glede er ikke noe annet enn sinnstilstanden (antahkarana),som ikke er i motsetning til grenseløsheten av selvet. Den vanlige erfaring av denne gleden avslører at subjekt-objekt situasjonen er ingen motsetning til grenseløshet, helheten av selvet.

Den ikke-gjenkjennende faktumet får en person til å søke slik erfaring av glede så ofte og så lenge han eller hun kan ha den. Skriften stopper jakten på denne søkingen ved å avsløre at det man søker er en selv. 
closeup of a little newborn baby girl

Dyp søvntilstand og lykksalighet - bliss
DEN SOVENDE  -  prajna
Dyp søvn er definert som en tilstand som er gjennomsyret av glede hvor selvet ikke har ønsker /begjær for ytre objekter. Belyser ikke indre subjektive objekter og er selvignorant. Den sovende kalles for prajna eller udifferensiert bevissthet.  I andre tilstander så flyter bevisstheten innover eller utover,mens i dyp søvn så er den formløs. Den dypt sovende sitt ego er ekstremt subtilt, dets tilstedeværelse gir indikasjon på at vi opplever grenseløshet og lykke(bliss). I den våkne og i drømme tilstanden så er er bliss sporadisk fordi det er delt opp i mange tanker og følelser,mens i dyp søvn er den konstant. Vi kjenner til den dypt sovendes opplevelse pga god nattssøvn når den transformeres til den våkne tilstanden.

Den sovende er fri fra det våkne og det drømmende egoet sine objekter,fordi vasanas av dem har blitt inaktiv/latent. Derfor er tilstanden referert som frøtilstand. Når frøene spirer så endrer den dypt sovende til å bli den tilsynelatende våkne eller den drømmende,som opplever verden.
Vi er ikke bevisste når vi er i dyp søvntilstand. Ufrivillige handlinger som blod-sirkulasjon,pusting og fordøyelse fortsetter i den fysiske kroppen,men det er ingen bevisst,viljekraftig funksjoner gjennom kropp og sinn.

Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas fra alle levende vesener.

Ikke-dual bevissthet viser seg tilsynelatende som tre separate vesener når den assosierer seg med de tilstandene. Den blir den våkne personligheten,som lider og nyter begrensningene i verden. Den drømmende lider av begrensningene i drømmeverden. Og den dypt sovende lider av selv-ignorans og grenseløs lykke. Disse tre tilstandene og egoene er kjent av alle og utgjør totalt av erfaringer.

Når disse faktorer har blitt etablert da begynner undersøkelsen. Hvis jeg er det våkne ego,som jeg er overbevist om at jeg er, hva skjer med meg når jeg blir den dypt sovende? Jeg gir frivillig opp alt ,som essensielt er min ide av meg selv (min kropp,sinn,intellekt og alle mine fysiske eiendeler) og blir til en masse av grenseløs bevissthet. Til tross av nytelsen i den dype søvntilstanden så er jeg ikke tilfreds,fordi jeg ofret min dype søvns identitet for å lide og nyte verdener skapt av mine vasanas i drømme- og våken tilstand. Min identitet som den drømmende er tydeligvis ikke tilfredsstillende,fordi jeg forlater jevnlig den for å bli den dypt sovende eller den våkne. Så min status som hvilket som helst ego eller aspektre av ego er begrenset, og min sanne identitet er åpen for spørsmål.

Forøvrig hvis jeg identifiserer meg med erfaringsmessig lykksalighet så har jeg et problem. Fordi bliss-lykksaligheten jeg opplever i dyp søvn forsvinner i den våkne tilstanden. Den drømmendes bliss oppløser når vi våkner og den våknes bliss overføres ikke til den dypt sovende eller den drømmende sine tilstander

Svaret på hvem er jeg : Jeg er ikke en av disse opplevende tilstander(våken,drømme eller dyp søvn). Hvis jeg er virkelig så må jeg eksistere hele tiden. Jeg kan ikke bli noe et minutt og noe annet et annet minutt. Jeg opplever livet som et bevisst vesen. Bevissthet er ikke-erfarende vitne til alle disse tre tilstandene.

​I dyp søvn så oppløser intellektet/egoet inn i kilden,de inaktive frøene fra tidligere opplevelser. Den er ikke bevisst av selvet eller noe utvendig. Bevisstheten er der enda,som gjør opplevelse av lykksalighet mulig. Og når vi står opp så vet vi har sovet,selv om vi ikke er der med min våkne tilstand sitt vesen,men bevissthet var der.

Det er lettest å forstå bevissthet ved å tenke på den drømmende tilstanden,fordi de fysiske sansene er inaktive. Drømmen vises på bevissthetsskjermen,som en film. Selv om det fysiske lyset mangler og øynene er lukket så blir den drømmende sitt ego og det den erfarer tydelig belyst.  Drømmelyset er bevissthet ,som funger som den drømmende, den lysende. Likevel så opererer ignorans i drømmer som i våken tilstand. Den får deg til identifisere med drømmeego og dets erfaringer, forhindrer realiseringen av drømmelyset som meg, selvet.

Selvet er ukjent i den våkne tilstanden av samme grunn. Jeg er opptatt av opplevelser i vår verden og sinn, og fullstendig ubevisst at både sanseobjekter og mine tanker er badet i bevissthetslys.

De tre egoer(våken-,drømme og dyp søvntilstand) blir kalt for begrensete tillegg(adjunct/upadhis). Et begrenset tillegg skjuler den  tilsynelatende naturen av noe annet. Hvis jeg legger klart vann i et farget glass så vil vannet vise seg igjennom glasset som farget. På samme måte når jeg ser meg selv som den våkne,drømmende og dypt sovende sine personligheter, så ser det ut til at jeg er tre forskjellige vesener. Likevel når jeg fjernet tillegget/det som begrenser(upadhi/adjunct) så kan jeg se hvem jeg virkelig er. Fjerningen og fornektelsen av de tre erfarende vesener er oppnådd ved å vite at de ikke er virkelig. Jeg kan nå anta at min sanne natur er bevissthet,fordi det er det eneste valget. Bevissthet kan ikke bli avvist eller fornektet.

Husk at virkelig betyr permanent, uforanderlig og grenseløs. Fordi selv om man har erfart noe så betyr det ikke at det er virkelig, for eksempel blå himmel eller luftspeiling i ørkenen. Med henvisning til min sønn er jeg en far.  Med henvisning til min far er jeg en sønn. Med henvisning til min kone er jeg en ektemann. Til min sjef er jeg en ansatt. Jeg er en tilhenger med henvisning til Gud og skattebetaler med henvisning til staten. Vi spiller endel roller som den våkne og er det rart at vi lider? Tilslutt så handler det spirituelle livet om å finne ut min identitet hvem jeg er  minus alle mine roller og erfaringer. 

Konklusjonen blir at den våkne tilstanden og drømme-tilstanden er essensielt det samme, handleren er samme entitet med unntak av sanse-organer som er ekstrovert når den våkne tilstanden er i den våkne verden og introvert i drømmeverden for drømmetilstanden. Det betyr at det er aktiviteter i sinnet som pågår for begge tilstandene. Det er bare en tilsynelatende verden når det er sinns-aktivitet. Det betyr at i dyp søvn er bokstavelig talt ikke noe sinns-aktivitet,som betyr at det ikke er noe erfaring av en tilsynelatende ekstrovert verden,ingen drømmer og ingen drømme verden i det hele tatt.
Sitatet fra Upanishads - Vi lever i en drøm i en drøm betyr at vi egentlig lever inni en drøm fra Det Totale Sinnet i rollen som individer. 




En verdslig person er fullstendig tilfreds med seg selv og verden. Den har ingen begjær for ting til å være forskjellig fra hva de er. Det blir kalt Isvara pranidanam, å overgi seg til Isvara/Det Totale Sinnet eller ikke-dual hengivenhet (bhakti).
(Sundari Swartz)

Analyser av et par vers i vedaene - Upanishads:

Om purnamadah purnamidam purnaat purnamaduchyate purnasya purnamadaya purnameva vashishyate

Verset sier:
Denne (skapelsen,maya) er fullkommen. Det(selvet) er fullkommenhet.
Hvis du trekker fra skapelsen fra selvet, gjenstår fullkommenhet
Hvis du tillegger skapelsen til selvet , gjenstår fullkommenhet


Det er ingen forskjell mellom selvet og det manifesterte universet. Du vil naturlig nok inkludere deg selv i skapelsen, slik at i en ikke-dual skapelse ville du være fullkommenhet. Det er ikke mulig å ha både utilstrekkelighet og fullkommenhet i virkeligheten. Hvis det virker som om du er ufullkommenhet, tar du feil og du kan gi slipp på det synet om deg selv.

Et annet Upanishad vers relaterer til dette: «Hva du tilber der(med andre ord selvet) er hva du ser her (med andre ord deg selv og denne synlige verden). «

Purna, betyr fullkommenhet, som er visjonen av Vedanta. Verset snakker om bliss(lykksalighet), fordi ordet purna,som betyr hel,komplett,fullkommen er synonymt for bliss. Bliss er ingen erfaring ei heller er bliss en erfaringsbasert ord. Bliss er ingen lykksalig tilstand. Glede, som er hva folk søker etter, er resultatet av sammenløp av gunstige subjektive og objektive faktorer.

Bliss er forståelse av at dette er en ikke-dual virkelighet, og at ingenting mangler overalt. Når du forstår dette faktum, overfører det til den emosjonelle, erfaringsbaserte trinnet av fred og tilfredsstillelse. Bliss er mer subtil enn glede, som kan forsvinne. Bliss er gjenkjennelse at du er det totale, og ingenting er forskjellig fra deg eller utenom deg.

Bliss er ikke en følelse,som står i motsetning til ubehagelige emosjoner,derfor vil lengsel for eller å streve for bliss ikke bære med seg frukter. Det er noe som er alltid med deg,fordi det er deg. Du kan ikke få det du allerede har ved å gjøre noe,bare det å vite at du har det. Hvis du erfarer en ubehagelig følelse er den beste måten å se etter bliss,som er bakenforliggende følelsen. Den er under følelsen,fordi det er selvet og selvet er alltid tilstedeværende.

Et annet navn for bliss er sat. Sat betyr, «hva er». Det er ikke noe mer tilfredsstillende å vite at du er bliss. Dette er fordi bliss er evig. Når du vet at du er evig, er du fullstendig avslappet. Du bryr deg ikke om hva som skjer med verden. Det er det samme for deg. Du vet at du alltid vil være, slik at alle engstelser som mennesker, som tar kroppen og sinnet sitt til å være virkelig erfaring vil ikke skje deg. Du er uforanderlig og udødelig.

IBCNUE39o4k
Her hører vi fra en snutt når James Swartz chanter på teksten:
 

Om brahmanandan param sukkadam kevalam jnana murtim dvandatitam gangana sad drisham tatvamasyaadhi lakshyam.

Ekam nityam vimalam achalam sarvadhi sakshi bhootam.

Bhavatam triguna rahitam sad gurum tam namami

Om (selvet) er grenseløs bliss og evig nytelse. Det er bortenfor gunaene, tilstedeværelsen som er og er kjent gjennom Vedantic erklæringen, Du er Det.

Det er det ene, evige,rene,uforanderlige vitne av alt.

Det er bortenfor erfaring og de tre gunas.

Jeg bøyer til det selv, det ene, som fjerner ignorans. 



TRIPTI - Total og varig tilfredsstillelse - Frihet - Frigjøring.
Tilslutt vil jeg forklare litt mer utdypende dette med total og varig tilfredsstillelse,som er det valgløse eller ultimate mål for alle mennesker uansett om vi tror på det eller ikke. Og som jeg følger og jeg har ikke behov for å måtte erfare lykksalighet - bliss. Jeg observerer slike erfaringer og vet at de ikke varer evig.  Ingenting i verden varer og er alltid i endring. Hvordan likevel oppnå frihet eller total tilfredsstillelse? 

Opplysning/Opplysthet er ingen spesiell status,en erfaring eller tilstand.
Opplysthet,frigjøring(moksha) er::

-Min essensielle natur som lys.(Bevissthet/Selv)
-Det som skaper erfaring og den som erfarer.
-Frihet fra binding til objekter for min lykke/glede.
-Frihet fra handleren og handlingens resultater.
-Frihet fra lidelse-hjulet (frykt)
-Disidentifikasjon fra jiva, personen som jeg viser seg som i verden.
-Total identifikasjon med Selvet(grenseløs bevissthet eksistens), også kjent som SatChit Ananda : kilden av skapelse og objektene i skapelse.
-Å stå stødig i Selvet som Selvet.
-Assimilere og aktualisering av kunnskapen: Jeg er handlings-løs,alltid tilstedeværende, alt gjennomtrengelig,ordinær,ikke-dual kjærlighet
-Total tilfredsstillelse(tripti) - har ikke behov for å søke etter lykksalighet i objekter eller endre på seg selv,andre eller verden.  

Hva er to kjennetegn til en "fri" person?
Det er at den tilsynelatende personen ikke er i tvil om hvem han/hun er ,Bevissthet/Selv. Og for det andre så har den personen også en urokkelig selvtillit. Nå vil ikke disse personene være fri av Dharma-feltet(verdenen) og nullsum-spillet hvor vi erfarer både opp- og nedturer. Men de er ikke bundet av dem siden de også lever et sattvisk; fredfull,intelligent,moden,skapende livsstil,som gjør at de ikke har behov for å endre på noe i seg selv,i andre mennesker eller i verdenen. De følger sin livsvei(svadharma) akkurat som de er ment å gjøre - det som er naturlig for dem.

Du vil også merke at de er veldig generøse mennesker,som liker å gi tilbake til verdenen på ulike måter. De har hengivenhet til skapelsen,verdenen,mennesker/personer - alt levende og naturen. De har også god dose med medfølelse for alt det mennesker går igjennom i verdenen av utfordringer og lidelser. Men de gir ikke noe eller hjelper ikke til for at de skal bli bedre mennesker. De vet jo at de er fullkommen og ingen handlinger kan gjøre dem mer "fullkommen" eller "bedre". 

DE MENNESKELIGE GRUNNLEGGENDE UNIVERSELLE MÅL
DE 4 MÅLENE SOM VEDANTA NEVNER ER:
(norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha.
2). Nytelse,underholdning og glede - kama
3) Verdi,dyd og integritet - dharma
4) Frigjøring - moksha

1)Trygghet - Artha
Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie mm) og materiell rikdom inkl jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet - men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse,underholdning og glede - kama
Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex ,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det ,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er - nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn.. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter - vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi,dyd og integritet - dharma
Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv - at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma osv). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha
Vi vil ikke slutte å søke etter noe helt til vi har realisert eller gjenoppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi gjenoppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv - essensen eller kilden om hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selv-kunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltidtilstedeværende,ikke-dualistisk,full,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet(Sathya),da er vi virkelig fri.

Objektene(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet - essensmessig - utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter(følelser,tanker,erfaringer,ting mm) der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter - Varig ,permanent lykke,glede og tilfredshet. 

Fullstendig/perfekt tilfredsstillelse(tripti) vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. 


KILDER

Bøker:
1) Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
2) Essence of Enlightenment - James Swartz
3) Mandukya Upanishad and Karika - James Swartz
4) Taittiriya Upanishad - Swami Paramarthananda
5) Panchadasi - Inquiry to Existence - James Swartz

Esatsang og sitater:
1) Two Blisses - Sundari
2) Bliss of Knowledge - Sundari
3) What is Bliss - James Swartz
4) Sammendrag Tattva Bodh - James Swartz
5) Arsha Vidya uk - Dayananda utdrag Bhagavad Gita Home Study Course
 

Vedanta er et Ordspeil

Vedanta er et Ordspeil

I denne bloggen ønsker jeg å vise hvorfor ord er så viktig i å avsløre hva/hvem vi essensmessig er. Og hvorfor ord kan fjerne ignorans av vår sanne natur. Ord fungerer som ordspeil i Vedanta. Vi kan ikke erfare vår essens - vår natur - men ord kan fungere som underforstått betydning av hvem vi er - speil eller refleksjon av hva som skjer. Og granske,reflektere og analysere nøye bak ordenes betydning. Å ha samme ordforråd er jo viktig i Vedanta. 

Når mine øyne ikke kan se og når jeg ønsker å se mine egne øyne så kreves et speil. På samme måte så kreves det et finere speil,som vil vise min sanne natur til meg selv. Dette vidunderlige speilet er Sabda pramanam(kunnskapsmiddel) eller upanishadic(veda skriftenes) ord. Vedanta tjener altså som et speil som åpenbarer din sanne natur. ​

Det er muntlig speil eller blir kalt for et ordspeil. Skriftene(sastram) lover at de kan vise oss den indre naturen. Du bruker speil og ser(forstår). Jeg forteller deg at hvis du ser speilet så ser du fjeset ditt. Med mindre du bruker det hvordan vil du vite det? Du vil bruke speilet og du vil gjen-oppdage din indre natur. 


-Swami Paramarthananda


James Swartz, en Tradisjonell Advaita Vedanta lærer sier dette i en e-satsang om hvorfor ord er så viktig i Vedanta selv-granskingen:

«Ja, ord er veldig viktig. Vedanta handler om ord,fordi de er et verktøy som bærer med seg ideer. Når jeg jobber med noen spirituelt, så er det første jeg gjør å sette opp et felles ordforråd. I dag hadde jeg en satsang med en kvinne og det var bare etter en time at hun forstod hva jeg mente med «kunnskap». Når hun fikk betydningen så tilføyde det en hel ny dimensjon til hennes sadhana/arbeide,som er et kritisk nivå, som får overgangen fra erfaring og handlings-ord til identitets-ord.

Vedanta er et utmerket kunnskapsmiddel,fordi den bruker Sanskrit(gammel indisk) ord som har spesifikke betydninger,som betegner fysiske, psykologiske og spirituelle fakta. Det er ikke mange ord å lære, kanskje førti eller femti, men med en gang de er forstått så kan en gå veldig langt med dem. De kan ta deg rett inn i tausheten/stillheten.

Selv eller Jeg er et godt ord. Opplysning er enkelt og greit å ha kjennskap til betydningen av «Jeg», når du sier eller tenker det. Når du sier det og ditt konsept er at «Jeg» er begrenset,utilstrekkelig og ufullstendig så samsvarer ikke din forståelse av ordet til hva det refererer som. Vedanta får deg til å tenke på lik linje med hva som defineres som virkeligheten: Jeg er grenseløs,tilstrekkelig,fullstendig,ufødt,alltid tilstedeværende selv/bevissthet. 


(James Swartz)

Vi har alle fått et intellekt og det handler om å bruke det. Det er tendenser til anti-intellektuell holdning i den spirituelle verden som skaper unødvendige frustrasjoner,irritasjon,problemer og lidelser.

Sundari Swartz skriver dette om ord og det å skrive Vedanta(e-satsang),som er verdt å nevnes:
Å skrive Vedanta er vanskelig, og det viser oss tendenser som viser hvor dualistisk vårt språk og tenkning er. Det er en veldig god måte å gå i dybden av ditt arbeide. Ikke bekymre deg over å stave og grammatikk, det er ikke så viktig som forståelsen av forskjellen mellom underforstått betydning og tilsynelatende betydning av ord.

Ord har to betydninger, en tilsynelatende og en underforstått. Disse to betydninger skjer fordi kausalkroppen og subtilkroppen påvirker vår erfaring samtidig. Vår erfaring er en kombinasjon av disse to faktorene. Med hensyn til denne ideen så er det fornuftig å si at erfaring foregår på to nivåer på samme tid, en erfart direkte og den andre indirekte. I virkeligheten er det ingen nivåer. Bare i Maya, den tilsynelatende virkeligheten så eksisterer de.

Direkte erfaring er rett og slett tanken,som spiller ut i subtilkroppen(ego-sinn-intellekt) til enhver tid. Vi erfarer bare en tanke av gangen og derfor har vi bare en erfaring av gangen, slik at to strømmer av ord, en fra subtilkroppen og en fra kausalkroppen, kommer ikke samtidig. Selv om de gjorde det så kunne vi ikke høre dem begge, fordi innkommet erfaring er kontrollert av de samme reglene/lovene som styrer utgående erfaring.

Hvordan snakker kausalkroppen? Eller for å omformulere spørsmålet, hvordan manifesterer den underforståtte betydningen? Den er kodet i den talende eller skrevne ord. Så når du snakker uten full oppmerksomhet, med andre ord når sinnet er rajasic(opprørt,urolig) eller tamasic(sløv,trøtt) så er du ikke klar over at dine ord har to betydninger slik at innholdet av ditt ubevisste er blitt åpenbart. Fordi ord er så åpen for tolkning, så får Vedanta oss til å havne i en hel ny verden av persepsjon, fordi den er så hardnakket på den korrekte og bevisste bruken av ord. Den underviser gjennom det underforståtte(gjemt betydning) og ikke vanligvis den tilsynelatende betydningen av ord. For å få selv-gransking til å virke, hvor tilsynelatende betydning ikke virker, så må vi ta den underforståtte betydningen, basert på logikk.

For eksempel, hvis vi sier at det er en identitet mellom Isvara(Skaper,Makrokosmisk Sinn) og Jiva(person), hva mener vi? Vi kan ikke få det til å virke med den tilsynelatende betydningen av denne uttalelsen, fordi Isvara er bevissthet pluss verden, og jiva er bevissthet pluss subtilkroppen. Isvara er
allvitende og jiva vet bare dens subjektive virkelighet. Vi må bruke den underforståtte betydningen ved å fjerne alle ikke-essensielle variabler til å forstå hva som er ikke-avvisende, det faktum at både Isvara og jiva er bevissthet. 

BEVISSTHET ER SPEILET
Ingen handling (selv ikke en antatt spirituell handling) som er kjørt av en begrenset entitet kan i det hele tatt produsere et grenseløst resultat, som er moksa(frihet,frigjøring). Siden bevissthet er subjektet og ikke objektet, så er midlene til vår disposisjon for å å vite noe: persepsjon og slutning/hentydning, er ikke tilstrekkelig fordi subjektet er mer subtilt enn objektet. Så siden bevissthet ikke er et objekt av kunnskap, så kan det bare bli åpenbart til å være ens sanne natur av en undervisning som er i stand til å fjerne ignorans fra sinnet. Den eneste løsningen til å fjerne lidelse er selv-kunnskap. Selv-kunnskap(Vedanta) må bli undervist til et sinn som er kvalifisert. Bare Vedanta tilbyr en gyldig, uavhengig kunnskapsmiddel kapabel til å frigjøre sinnet for alltid fra ignorans. 

Vedanta er ikke basert på meninger eller trossystemer av noen
. Den er utvilsomt kunnskapen,som er grunnlaget til alle andre kunnskap og er sannheten med en stor bokstav «S» om deg. Det er hvorfor det blir kalt for kunnskapen som slutter søken etter kunnskap. Hvis du er klar til å slutte med søkingen og bli en finner, så har Isvara(Skaper, Makrokosmisk Sinn) bragt deg til den rette plassen: Du trenger ikke å se enda lenger.

Hva Vedanta sier om deg er enkelt og greit dette:
Det er ingenting galt med deg som en person eller med livet ditt. Ditt eneste problem er at du har et kunnskapsproblem forårsaket av den villedende kraften av maya(skaper - skapelse - ignorans),som produserer dualitets-hypnosen, hvor vi identifiserer oss med objekter. Frihet fra lidelse kommer fra den stødige og urokkelige forståelsen om at du er hel og fullstendig,ikke-dual,uforanderlig, grenseløs,handlingsløs,ordinær bevissthet og ikke en person. Personen, deres preging(vaner som styrer sinnet , vasanas), deres tanker og følelser, deres liv og deres miljø,  er alle objekter kjent av deg.

Den tøffe delen er dette: Å bare kognitivt ha kjennskap til at det er sant vil ikke frigjøre sinnet fra lidelse. For å være fri, så må sinnet være kvalifisert til å forstå hva frihet betyr for personen; og den må også integreres og aktualiseres av personen i hver eneste øyeblikk. Personen må sette kunnskapen ut i livet. 


Vi ser utifra kroppens ståsted at verden er utenfor oss selv,men alt skjer egentlig i vårt sinn om en ser det fra selvets ståsted(ikke-erfarende vitne). Alle handlinger kommer fra en tanke. Alt vi ser er det en tanke og kunnskap bak. Det er vanskelig å akseptere for sinnet,som ser noe annet enn hva virkeligheten egentlig handler om. 

SPEIL-METAFOREN ER EN GOD START Å BEGYNNE I SELV-GRANSKING
Bevissthet tilhører ikke et individ. Det er den sanne naturen av alt ,det er bare bevissthet, og vi er alle den. Når Maya viser seg og med verdens objekter, individet(subtilkroppen) viser seg og på grunn av den villedende kraften av maya så identifiserer det med objekter, og tror at bevissthet er noe annet enn det, og at alle objekter er også noe annet. Vi kaller dette for selvet forhekset av ignorans. Dedikert selv-gransking er å gå inn i den sanne naturen av sinnet med en gyldig kunnskapmiddel under opplæring av en kvalifisert lærer som vil ødelegge oppfatningen av dualitet,hvis sinnet er kvalifisert.

Speil-metaforen er et godt sted å starte med ens gransking inn i selvet, hvis du forstår at «Jeget» er din sanne natur, bevissthet eller selvet. Imidlertidig så stemmer ikke metaforer eksakt på objektet de representerer. Hovedideen er at det er ingen separasjon mellom ditt bilde i et speil eller speilet. Du kan ikke finne et mellomrom mellom dem.

Det er to typer skjermer: en som reflekterer sitt eget lys og i det lyset(som lyset av en data-skjerm) så viser objekter seg og forsvinner. Denne skjermen har sitt eget lys. Så er det en skjerm,som et filmlerret, som er som solen og månen ,med andre ord så projiserer ikke skjermen sitt eget lys, men låner sitt lys fra projektoren, slik som månen låner sitt lys fra solen,fordi det har ikke eget lys.

Alt reflekterer lys, men et speil reflekterer lys klart, som det er, slik at det er kilden av lyset i metaforen. Dess klarere sinnet(reflekterende overflate) er, dess mer tydelig er objektene i det. Selv om alle objekter dukker opp i bevissthet, så er det ikke lett å se noen objekter som bevissthet, fordi de er skjult av ignorans. Spørsmålet å stille seg er denne: Hvor langt unna er objektene fra speilet? Dukker de opp og står fra hverandre? Nei. Refleksjonen i speilet og speilet er ikke-forskjellig,som bildet i speilet og objektet som skaper det.

Poenget er,hvis speilet (sinn eller reflekterende overflate) er klart, så kan selvet som objekt reflektert i speilet bli kjent som et objekt av kunnskap/erfaring ,selv om det er også kjent at selvet er ikke et objekt,men hvem du er. I Ikke-dual virkelighet, så er erfaring og kunnskap det samme. Det er ingen skjuling i et klart speil(et rent speil fri av ignorans),fordi en vet at alle objekter er deg(bevissthet), men du er fri av objektene. Bevissthet er alltid den eneste tingen du aldri kan benekte. 

VEDANTA SOM ET REFLEKTERENDE SPEIL
I Vedanta hører vi ofte uttrykket at skriften handler som et reflekterende speil,som vi kan se (forstå) oss selv, vår psykologi,verden og Skaperen av verden i et unikt lys. Hvis du prøver å se dine øyne uten hjelp av et speil så klarer du ikke det, selv om du vet at du har øyne fordi du kan se. Til å «se» ens selv kan sammenlignes med å prøve å se med øynene uten hjelpen av et speil,fordi selvet,bevissthet, er bakenfor persepsjon. Fordi bevissthet, på en eller annen måte vet at dens identifikasjon med persepsjon skjuler dens verdsettelse av seg selv, så utviklet den Vedanta.

Vedanta er det tredje øyet, speilet som tillater selvet å ha kjennskap til seg selv og da antar vi at det har glemt hvem eller hva det er. Når vi først undersøkte Vedanta så realiserte vi vanligvis ikke at det er et ordspeil. Den ser bare ut som en annen filosofi, bare ord som prøver å fortelle oss noe om noe ukjent fjerntliggende selv, og ikke som den egentlig er,en åpenbaring av vår sanne natur. Vi tror den snakker til oss om hvem vi er når den egentllig viser oss hvem vi er. Å bruke speilet av Vedanta på denne måten, så oppnår vi indirekte kunnskap om hvem vi er,men ikke direkte kunnskap. Indirekte kunnskap er «Jeg har kjennskap til bevissthet, Jeg erfarer bevissthet, Jeg er opplyst. Direkte kunnskap er «Jeg er bevissthet». ​

Hvis skriften(veda) snakker til oss, så er det uungåelig at vi vil tolke dens ord. Hvis speilet av Vedanta jobber skikkelig, så trengs ingen tolkning. Visjonen av ikke-dualitet,vil automatisk tolke virkeligheten for oss og vi vil være fri av behovet for å endre på ting eller endre på oss selv. Ordene av skriften fungerer bare som en åpenbaring når de er håndtert av en kvalifisert lærer,som er trent i å utfolde skriftene metodisk".. Å snakke om selvet fra ens egne personlige erfaringer kan forårsake en åpenbaring i andre, men den utgjør ikke en undervisning. Selv-ignorans er solid fastkoblet. Bare en grundig systematisk kunnskapsmiddel som Vedanta kan fjerne det fullstendig. Åpenbaringer kan fjerne den,men den vil komme tilbake uten en fulstendig kunnskapsmiddel.

Tilstedeværelsen av skriften og en dyktig lærer er ikke nok,dog. Studenten trenger å være kvalifisert. Student-metaforen er uheldig fordi det antyder studie og den vanlige ideen om studier er å lese og tolke hva vi har lest ifølge våre trossystemer og meninger. Å studere kan være nyttig for informasjon,men den transformerer ikke ens visjon. Den forlater en som en som tillegger et par småting for informasjon. De forventede kvalifikasjoner for kunnskapsmiddel til å virke koker ned til modenhet. En moden person er en diskrimerende og objektiv person. En slik person har et disiplinert,profesjonelt sinn som tillater han eller henne å sette tilside verdsatte trossystemer og meninger og å lytter med et åpent sinn

Men for at selv-kunnskap skal virke, så trenger den å bli assimilert. Assimilering er ikke tolkning. Hvis sinnet er åpent så vil det raskt og uten anstrengelse høste fordelene av undervisningen. Når du spiser et måltid, så trenger du ikke å tenke på å fordøye det. Det blir behandlet automatisk. Men hvis sinnet er lidenskapelig og bundet til dets trossystemer og meninger så vil det tro at det vet hva som blir kommunisert og da vil det ikke assimilere den ,kanskje bare delvis fordøye den. Du kan ikke delvis fordøye deg selv,fordi selvet er en udelelig helhet.

Istedenfor å lytte til ordene, så vil sinnet lytte til dets reaksjoner til ordene og lage konsepter om selvet. Et umodent sinn fanger opp kunnskapen raskt,men det er ikke alltid det forstår. Hvis din forståelse av hvem du er, er basert på en tolkning av hva du har hørt,uansett hvor inspirert du blir av det, så vil livet ditt endre seg, men det vil etter hvert endre seg til hva det var før.

Å lytte er den grunnleggende spirituelle praksisen av Vedanta. Handlinger som flyter fra fullt assimmilert kunnskap frigjør. For de som flyter fra tolket kunnskap binder. Når sinnet er lidenskapelig så hopper det fra tanke til tanke. Istedenfor å relatere til gjemte betydninger av ordene, så følger det den tolkede betydningen.

Vedanta er mye mer enn spennende nye ideer. Hvis du har hørt Vedanta og du løper av for å høre andre undervisninger eller lese noen andre moderne spirituelle bøker av ny-pregete opplyste vesener, så har du ikke lyttet. Du har tolket. Hvis jeg ikke forstår refleksjons-funksjonen av Vedanta, speilet som åpenbarer min sanne natur, så vil jeg bli lei av mitt studie av Vedanta. Jeg vil tro at jeg vet det og at jeg vil bruke det på en eller annen måte for å få livet mitt til å virke eller å lære noe nytt.

Men gjennomgangstemaet av Vedanta er «meg». Jeg er ikke noe nytt. Jeg er evig. Jeg vet dette faktum på en eller annen uklar måte,fordi ellers ville jeg ikke være tiltrukket til Vedanta. Men jeg mangler klarhet. Den gradvise utviklingen av klarhet er som et foto som blir tatt av et filmkamera,som blir utviklet. Slik som kjemikalier i serveringsbrettet, de samme ordene blir brukt om og om igjen, men når de blir sett på (forstått) som et refleksjons-middel, så vil bildet av min ikke-dualitet visjon gradvis bli klarere og klarere.

Når jeg forstår rollen av skriften som et refleksjons-middel så vil jeg verdsette skriftene på en riktig måte. Og jeg er villig til å eksponere sinnet mitt til visjonen som er åpenbart gjennom dem igjen og igjen. Jeg ser med undring av de nye oppstående og uforutsette klarheten som omfavner meg og løfter meg bakenfor mitt lille liv og dets uungåelige lidelser. 



Utdrag fra Gransking inn i Eksistens-boka(kommentarer fra James Swartz om teksten Panchadasi),som er verdt å nevne tilslutt om ordspeil:
Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selv-gransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden,Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. 

Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte.
Moksa(frihet/frigjøring) er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitet-erfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking. 



KILDER:
Nettsider og bøker:
1) Introduction of Vedanta by Swami Paramarthananda
2) Vedanta The Big Picture by Swami Paramarthanada
3) Inquiry into Existence by James Swartz

E-satsangs:
1) The Importance of Words by James Swartz
2) Language and writing Vedanta by Sundari Swartz
3) Consciousness is the mirror by Sundari Swartz
4) Vedanta as a reflecting mirror by James Swartz

To Virkelighetsordener

To Virkelighetsordener

Hva er virkeligheten? Vedanta har en tydelig definisjon på at det som er uforanderlig,alltid-tilstedeværende og ikke-dual ubetinget kjærlighet er det som er virkelig,mens det som alltid er i endring er tilsynelatende virkelig. Det er to ordener av virkeligheten det er snakk om her,som jeg skal ta opp i denne bloggen og forklare det mer utdypende. 

For det første så må en avgjøre objektenes natur: Et objekt er ikke noe annet enn deg, bevissthet; Det er kjent av deg, så det kan ikke være deg; Et objekt er ikke bevisst. Erfaring er et annet ord for et objekt,fordi alle objekter er erfart bare i sinnet, som er også et objekt kjent av deg,bevissthet.

Fra et ikke-dual perspektiv så dukker alle objekter fra bevissthet, og består av bevissthet, er avhengig av forholdet til bevissthet og løser seg opp i bevissthet,men bevissthet er alltid fri av alle objekter. Siden den sanne naturen av virkeligheten er ikke-dual virkelighet og ikke en dualitet, så kan det bare være et prinsipp,som opererer og det er bevissthet, så alt er bevissthet. 

Det er to virkelighetsordener: satya og mithya,den virkelige og det tilsynelatende virkelige. De er ikke i opposisjon til hverandre og går ikke mot hverandre, som med rom I et rom som viser seg å være forskjellig fra rom utenefor et rom,men de er det samme. Hva som tillater deg til å skjelne mellom de to ordenene er anvendelsen av diskriminering gjennom selv-kunnskap. Hvis du anvender logikken av Vedanta og undersøker den sanne natur av virkelighet, så vil du se at bevissthet(subjektet) er det eneste prinsippet,som alltid er tilstede og endrer seg aldri. Alt annet, det vil si alle erfaringer(objekter) er det som ikke alltid er tilstede og endrer seg alltid.

Å kjenne til forskjellen mellom disse to og aldri forvirre dem igjen blir kalt for moksa,frihet fra begrensning. Så selv om alle objekter er deg , bevissthet, så er du ikke objektene, fordi ingen objekter er bevisste. Bevissthet ER hva som ser. "Ser" betyr å vite.


Bevissthet, subjektet, er ikke et objekt, så den kan ikke bli kjent av et objekt,fordi et objekt er ikke bevisst. Edderkoppens vev, selv om den oppstår fra edderkoppen og består av edderkoppen, kjenner ikke til edderkoppen,fordi det er ikke bevisst. Det samme gjelder til ditt spytt: Den oppstår fra deg,men kjenner den deg? Nei.

Et objekt kan ikke ha kjennskap til subjektet. Bevissthet er den som har kjennskap til alle objektene, det «gjennomsiktige»,eller ikke-erfarende vitne. Bevissthet trenger ikke noe for å ha kjennskap til seg selv, fordi den kjenner seg selv. Den er alltid et vitne. Men bevissthet er et vitne bare med referanse til hva som blir sett. I seg selv så ser den bare ren bevissthet. Selvet/bevissthet er en seer,som aldri har startet eller slutter og er det alt-seende øye, eller «Jeg», som ser bare seg selv fordi det er alt det er å se.

Bevissthet er selv-opplysende og det er ikke noe annet enn seg selv. Husk at ikke-dualitet betyr akkurat det: Det er bare bevissthet for bevissthet å se, ikke at bevissthet er en seer på en måte jiva(personen) forstår det å se. Personen er en linse gjennom hva bevissthet tilsynelatende ser på objekter, men alle objekter er reflektert bevissthet og har da en avhengende eksistens av bevissthet. Det er ingen objekter for bevissthet å se. Bevissthet er hva som får det å se reflektert bevissthet(med andre ord objekter) mulig.

Det vil være mer passende å si at selvet, som ser bare seg selv, er det som har kjennskap til seeren med referanse til det som er sett bare når maya opererer. Det selv-bevisste selvet viser seg som en seer, men er egentlig ingen seer, hvis ikke det å se refererer til sitt eget selv.

Fra perspektivet av dualitet, eller personen som er identifisert med å være en person, med andre ord når ignoranse opererer, så tror personen at seeren er forskjellig fra det som er sett; med andre ord, at subjektet og objektet er forskjellige. De er ikke forskjellige, selv om de eksisterer i en forskjellig orden av virkelighet: bevissthet,hva som er virkelig, og reflektert bevissthet, hva som er tilsynelatende virkelig. 

Det virker å være dualistisk, men det ikke-dual selvet og verden er ikke det motsatte. En er satya og den andre er mithya. Mithya betyr ikke at en skal neglisjere satya; satya opphever mithya. Hvis de var motsatt så ville den ene slette den andre, så hvis du hadde satya så ville du ikke ha mithya og motsatt. Men det er ikke sånn det er. Dine drømmer opphever ikke deg, drømmeren. Den eksisterer samtidig i forskjellige dimensjoner av virkelighet. Den våkne og den sovende er motsatte,fordi når du har en så har du ikke den andre. Dag og natt er motsatte.  Når det er dag, så er det ikke natt. Når det er opp, så er det ikke ned.

Hva med skumring? Skumring er tilstede av både dag og natt. På samme måte så er ikke selvet påvirket av dualitet. Den opplyser den. Isvara/Skaper 1 og 2 er de samme,men forskjellig. Begge er Isvara. En er Isvara uten kraften å skape og den andre er Isvara med kraften til å skape. Så det er forskjell, men det er ingen forskjell. For eksempel så er en kunstner den samme eller forskjellig fra hans eller hennes kunst? Kraften av kunst er i deg, men du slutter ikke å eksistere når du ikke skaper kunst. Så selvet er fri av Maya,men Maya er ikke fri av selvet. 


Alle erfaringer i verden og selve verden skjer i sinnet og kommer fra tanker. Hvordan Vedanta gransker og undersøker mer utdypende dette faktumet kan du lese mer i bloggen: Lokalisering av Objekter,som du vil se under KILDER i siste avsnitt av denne bloggen. 

Det er to verdener for alle. Den objektive verden er skapt av objekter og erfaringer skapt av bevissthet,i funksjon som Skaperen og den subjektive verden av projeksjoner som individer tillegger til den objektive verden. Gjennom selv-kunnskap så kan subjektive projeksjoner som forårsaker lidelse bli gjenkjent og fjernet og setter individet fri. Helt til hele skapelsen er løst opp av Skaperen på et tidspunkt, så vil det eksistere som et bilde i bevissthet. 

Men noen som kjenner til at han eller hun er bevissthet vil ikke ta bildet til å være virkeligheten, og vil da være fri av den. Bilde av verden er bare et problem når du tror den er virkelig. Vedanta viser at du er bevissthet og ikke personen,som viser seg i deg som et bilde. 

Alle åpenbaringer har samme beskjed og det er at du er hel og fullstendig grenseløs bevissthet og ikke den som erfarer åpenbaringen,selv om den erfarerende entitets eksistens avhenger av deg. Dessverre, om du ikke har konteksten inni deg til å forstå erfaringen,en gyldig kunnskapsmiddel som Vedanta, så er kunnskapen for det mest borte og ikke assimilert. En tror at en må ha en annen erfaring til å kjenne bevissthet. Men ingen spesiell erfaring er nødvendig for å erfare bevissthet, fordi du alltid erfarer bare bevissthet. 

KORT OPPSUMMERING
Hva som blir klart for deg er at objektene har ingen iboende verdi, de er livløse og er ikke virkelig, som betyr at de ikke er alltid tilstede og endrer seg alltid. Bare du, bevissthet av objektene, er virkelig,som er alltid tilstede og er uforanderlig. Du realiserer også at det er ikke noe annet enn deg, bevissthet, så alle objektene er deg. MEN du eksisterer uavhengig av alle objektene. Ikke-dualitet og dualitet er ikke motsatt av hverandre: De eksisterer i forskjelige ordener av virkeligheten; satya og mithya eller det virkelige og den tilsynelatende virkelige. Frihet kommer fra å være i stand til å diskriminere deg, bevissthet fra objektene som viser seg i deg. 
 

1whHOlnj43o
James Swartz prater her om forskjellen mellom de to ordener av virkeligheten. Og han prater også om hva personen egentlig "ser" i verden. Det er hovedsaklig sine egne projeksjoner - liker og misliker (vasanas - programmeringer - vaner osv) og hvordan selv-kunnskap fjerner ignorans for en blir fri fra begrensninger og bindinger i verden av ulike programmeringer. 

Bevissthet er udelelig og har ingen deler
Det er ingen deler til bevissthet, siden det er ingen deler til rom. Det er ingen forskjell mellom rommet innvendig eller utenfor potten,fordi rom gjennomtrenger alt,som også bevissthet gjør. Det er en beholder til alle objekter. Selv om det er bare en evig jiva, får Maya det til å se ut som at det er mange individuelle jivas ved å gi sansende vesener en upadhi, lass av vasanas, subtil kropp/fem slirer eller personlig ignorans(avidya). En upadhi er en begrenset tilbehør,som hvor noe viser seg som noe annet enn det er. For eksempel hvis jeg har en rød rose bak en klar krystall, vil den klare krystallen vise seg til å være rød selv om den er klar. La oss si det sånn: Upadhi for Selv/bevissthet er individet forhekset av ignorans, og får Selvet til å se ut som en jiva. Hva som tilhører personen tilhører ikke Selvet,fordi personen og bevissthet eksisterer ikke i samme virkelighetsorden.

Selvet, subjektet,satya er hva som er virkelig, og objektet,personen er hva som er tilsynelatende virkelig, mithya. Definisjonen av virkelig er hva som alltid er tilstedeværende og er uforanderlig, som bare gjelder Selvet. Den som beskuer ser bare forskjellig ut ifølge upadhi den assosierer seg med: Forskjellen tilhører upadhi og ikke subjektet(Selvet). Det er bare en tilsynekomst i bevissthet forårsaket av en sans av forskjellighet hvor det ikke er noe forskjell. Maya er en veldig smart lurendreier,ignorans er veldig intelligent. Maya er Isvara(Upersonlig Skaper/Det Totale Sinn) sin (tilsynelatende) upadhi.

Forvirringen er hva som tilhører personen og hva som tilhører Selvet: Du tror at hva som gjelder personen også gjelder Selvet. Som det er konstantert ovenfor er personen og Selvet ikke det samme,fordi det er forskjellig upadhis. Hva som tilhører personen kan ikke tilhøre Selvet,fordi Selvet er en udelelig helhet. Slik at Selvet ikke kan være jiva, men jiva er Selvet. Som med bølgen er havet, men havet er ikke bølgen, selv om deres essens er vann, krukken er leire,men leiren er ikke krukken, ringen er gull,men gull er ikke en ring. Dette er bare tilsynelatende motsetninger som løser seg når Vedanta sin logikk gjelder dem.

Husk at Selvet ikke er en erfarende entitet. Det er et vitne(sakshi) av den erfarende entiteten. Erfaringen av den erfarende deg er begrenset til upadhi gjennom hvor du erfarer,personen du er. Derfor kjenner du bare til objektene du har kontakt med. Du kan ikke vite hva det andre sinnet tenker eller føler, unntatt ved slutning. Så lenge du er identifisert med personen, er du begrenset og bundet av dens ignorans. Du er den eneste med den type person-upadhi. Jeg har den type person-upadhi, slik at jeg kan ikke vite hva du erfarer, men fordi Selv-kunnskap har fjernet min personlige ignorans vet jeg at vi ikke er forskjellig,fordi vi er begge Selvet, som er alt som finnes.

Du pådytter satya på mithya, som ikke vil fungere. De to virkelighetsordener, den virkelige og den tilsynelatende virkelig, dualitet og ikke-dualitet, er ikke en motsetning til hverandre, men de møter heller aldri, de motsetter seg ikke hverandre selv om dualitet ikke er virkelig og er overlappet på ikke-dualitet. Så lenge det såkalte individuelle sinnet er forhekset av ignorans, tenker det at det er separat og må jage etter objekter for å fullføre seg selv. Når ignorans er fjernet, selv om du er fortsatt begrenset av din upadhi og kan ikke vite andre sine tanker, fordi moksa(frigjøring) gir ikke allvitenhet(som bare tilhører til Isvara), ser du ikke andre atskilt fra deg,fordi du vet at essensen av alt i livet er Selvet,deg. Bølgen løser seg inn i havet, krukken til leiren, ringen til gull og du jakter ikke lengre objekter for å gjøre det meg fullstendig. 


Kilder:

1) E-satsang fra Sundari - Two Orders of the Same Reality. 
2) Bloggen Lokalisering av Objekter
3. E-satsang fra Sundari - No Parts To Awareness

Meditasjon og Selv-Kunnskap

Meditasjon og Selv-Kunnskap

I denne bloggen skal jeg skrive om Vedanta sin visjon og holdning om meditasjon. Det er ulike holdninger om meditasjon i ulike yoga-miljøer og andre åndelige kretser. De fleste er opptatt av å oppnå spesielle tilstander eller dra til spesielle steder for oppnå opplysning,ekstase,lykksalighet mm. Eller oppnå helsemessig fordelaktige effekter og andre grunner til meditasjon. Hvilken holdning man har til meditasjon er individuelt og en får respektere ulike holdninger til det. Vedanta sin holdning vil helt sikkert provosere de som har annerledes holdning til meditasjon,men sånn er livet - vi må jo undersøke selv hva som fungerer for seg selv. 

Erfaringsmessig meditasjon er en anstrengelse over å endre ens erfaring og hvorfor vil en ha en annerledes erfaring enn den ordinære livserfaring? På grunn av ignoransen av ens natur,som alltid-tilstedeværende,alltid hel,fri og fullstendig,grenseløs bevissthet eksistens så tror jeg at jeg er begrenset,liten,ufullstendig kropp-sinn fenomen og trenger derfor ekstraordinære erfaringer for å føle meg fullkommen og lykksalig. For å meditere igjen og igjen for å oppnå erfaringsmessig lykksalighet vil føre til at en styrker ignoranse-baserte tendenser/programmeringer for et subtilt objekt,som et middel for å føle seg lykkelig. 

Meditasjon uten kunnskap er det samme som å forberede et utsøkt måltid uten å spise det. 

Når jeg objektivt sett vet at alt er i endring i sinnet inkludert erfaringer og at man utvikler en sterk vasanas(programmering/tendens) til selv-kunnskap. Når kunnskapen er klar og stødig så navigerer en gjennom livet med full selvtillit i dens evigvarende, grenseløse, bevisste eksistens. Dette er lykksaligheten som Vedanta referer til. 

På lang sikt vil erfaringsmessig meditasjon rense sinnet. Det kan være smertefullt og frustrerende,fordi de behagelige tilstandene produsert av meditasjon forsvinner alltid,som alt annet i den tilsynelatende virkeligheten. Men en eller annen gang i fremtiden så vil den mediterende komme i kontakt med den direkte kunnskapen "Du er det". 
Erklæringen du er hva du søker etter vil komme inn i livet til den mediterende og han eller hun vil være mer interessert i forståelse og kunnskap istedenfor erfaring. I Vedanta er meditasjon synonymt med kontemplasjon av undervisningen, det er en anstrengelse i granskingen som er presentert av veda-skriftene og forståelsen med ytterligere assimilering av ens natur. 

Intellektuell kunnskap er absolutt nødvendig siden all kunnskap tar bare plass i intellektet. Selv-kunnskap er ikke det samme som intellektuell kunnskap,fordi intellektuell kunnskap avhenger av subjekt-objekt dualitet(den som har kjennskap og objektets kunnskap) og er alltid utsatt for feil og ytterligere forbedringer. Selv-kunnskap krever ikke et objekt for dens kunnskap og med en gang det er kjent så er det kjent for godt. Det er selvet, som kjenner seg selv til å være det eneste selv som er. 

Selv-kunnskap tar plass i intellektet, men bare på en måte at selvet ved hjelp av subtil kroppen(den erfarende entitet) har kjennskap til seg selv gjennom dets refleksjon i et subtilt intellekt. Det neste spørsmålet vil være: Hvordan omdanne selv-kunnskap til moksha(frihet)? Ved kontinuerlig anvendelse av Vedanta undervisningene og gjenstående av ens bindende programmeringer og tendenser,som vil gradvis tørke ut og forårsaker en sans av grenseløshet,selvtillit og tilfredsstillelse uansett omstendigheter og erfaringer. 


Handleren er problemet i meditasjon
Karma yoga har med å benekte handleren,som er essensielt for selv-gransking. Upasana yoga er meditasjon - kontemplering(manana) av undervisningen. Nididhyasana er det avsluttende nivået,selv-aktualisering. Det er for selv-realiserte mennesker,som fortsatt har arbeid å gjøre for å få bindinde-vasanas til ikke-bindende. Det kan ta år til flere tiår for noen. 

Det er ingen separasjon mellom deg(bevissthet/selv) og den tilsynelatende virkeligheten, alt er perfekt og bare deg. Det er ingen behov for noen erfaringer,meditasjon eller lignende. Du er meditasjon.  Du er forskjellen,som jiva/individ - opplyst eller ikke ,så er det en del av karma yoga og gi tilbake til Eksistens-Feltet/verden. Karma yoga har med å handle med takknemlighet og sette pris på denne enestående skapelsen og alt det gir deg. Å endre på verden er fåfengt,fordi Isvara/Det Totale Sinnet alene har ansvar for alle objektene og tar vare på det Totale på en perfekt måte. Verden er perfekt som den er. 

Meditasjon er bare effektiv når han eller hun forplikter seg til Karma Yoga - å overgi resultatene til Det Totale Sinnet(Isvara),Eksistens-feltet,Livet. Meditasjon endrer ikke verden eller deg som individ,men fordelen er sattvic sinn: fredfullt sinn. Du blir en som bidrar til livet. Den gjør en forskjell i verden i det at dess mer fredfull du er dess mer sattva bidrar du til livet. Men hele poenget med meditasjon er å forberede sinnet til selv-gransking, det er alt. Meditasjon vil ikke fjerne ignorans,bare selv-kunnskap kan gjøre det. 

Jeg har skrevet en blogg om Self-inquiry - Selv-gransking - Selv-Undersøkelse her,som du kan lese mer om. 

Meditasjon er ikke nødvendig for Moksa - frigjøring
Meditasjon er et verktøy som kan hjelpe til selv-gransking,men er aldri jevnbyrdig med selv-gransking og vil aldri levere moksa. Moksa har ingenting med yoga å gjøre - unntatt indirekte. Meditasjon fungerer bare når meditereren,den som mediterer er benektet. Det er problemet med meditasjon. Den benekter ikke handleren slik at den som mediterer må fortsette å meditere til å finne lettelse fra sinnet.  

Selv-kunnskap avslører at det er ikke sinnet,som er problemet. Det er identifisering med sinnet,som er problemet. Mange yogier sitter fast,fordi de er overbevist om at de må gjøre noe for å oppnå opplysning. Moksa kan ikke bli oppnådd ved å gjøre noe, bare gjennom kunnskap. Ingen handling(som yoga/meditasjon) kan lede til et grensløst resultat,som moksa. Selv om selv-gransking er en slags handling, så benekter den handleren og leder til selv-kunnskap,som er grensløs. 

Meditasjon er ikke et gyldig kunnskapsmiddel,som Vedanta er. Bare selv-kunnskap vil sette en fri av meditereren/erfareren/handleren,fordi du - bevissthet/selv - er allerede fri. Erfaring av selvet leder vanligvis ikke til frihet,moksa og det er mange frustrerte mediterende,som ønsker erfaringene de har hatt tilbake. Meditasjon er bare et annet objekt,som viser seg i deg, tillater refleksjon av selvet til å vise seg i et stille sinn. Du erfarer selvet, hvorvidt du mediterer eller ikke. Du bare vet ikke det. 

Selvet,bevissthet - deg er ingen objekt av persepsjon og kan ikke bli kjent av sinnet, fordi sinnet er for grov og selvet for subtilt. Objektet eller effekten kan ikke ha kjennskap til subjektet,årsaken. Selvet er bakenfor sinnet og det eneste kunnskapsmiddelet sinnet må ha kjennskap til noe er persepsjon og konklusjon,som er egnet for å kjennskap til objekter,men ikke egnet som kunnskapsmiddel til å ha kjennskap til bevissthet. Bare Vedanta tilbyr et fullstendig og gyldig kunnskapsmiddel for bevissthet. Vedanta blir kalt for Brahma Vidya - bevissthetsvitenskap eller selv-kunnskap. 

Selv om vi kan ha en erfaring av selvets refleksjon i et rent,sattvic sinn i meditasjon så er det ikke nok til å sette oss fri av handleren. Vi trenger å eksponere sinnet til selvgransking og la selv-kunnskapen fjerne vår ignorans(avidya).Kunnskapen,som meditasjon er skapt for å meddele er fullt ut assimilert. Selv-kunskap sitter solid og dypt integrert i kropp og sinn. Det er ingen tvil om hvem vi er og vi har fjernet endel vasanas - programmeringer og tendenser - bindinger,som ikke tjener dine høyeste verdier: Jeg er hel,fullkommen og ikke-dual bevissthet - og ikke den som mediterer,som er en refleksjon(kropp-sinn verktøyet). 

Selv-gransking er anvendelse av kunnskap i ditt liv. Den er ikke avhengig av handling,handleren. Hvis handleren ikke er benektet(i overført betydning), så kan ikke moksa oppnås. Selv-gransking erklærer at bevissthet er vår sanne natur og både kunnskap og ignorans er objekter som viser seg i deg, bevissthet. Å holde på kunnskapen i sinnet og ha vedvarende kontemplasjoner på det er selv-gransking. Derfor er selv-gransking forskjellig fra meditasjon,fordi kunnskapen er vedlikeholdt av en handling av vilje, mens derimot i meditasjon dukker kunnskapen gjennom en spesiell handling/erfaring og slutter når erfaringen er over. 

Selv-gransking er overlegen til meditasjon fordi handleren trenger ikke å vedlikeholde en spesiell tilstand eller vente på kunnskap. Han eller henne har kunnskapen allerede og anvender det vedvarende. De fleste som mediterer har ikke kjennskap til verdien av kunnskap, mens derimot granskere(inquirers) gjør det. Kunnskap kan dukke opp i meditasjon eller ikke. Hvis den gjør det, så sier vi at meditasjon er en ledende feil. Men selv om meditasjon leder til kunnskapen om ubrutt "Jeg-tanke" (Akandakara Vritti) så sitter ikke kunnskapen alltid,som påpekt tidligere. Akandakara Vritti er en subtil ubrutt tanke om hvem jeg er - min identitet,som man kompletterer helt til det sitter stødig som nevnt i kropp og sinn:"

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning.

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


(Sundari Swartz i Vedanta seminar Spania 2018 leder spørsmålsrunde)

Stillhet har ikke noe problemer med ignorans
Meningen med å holde oppmerksomheten stødig på Selvet er å løse opp ignorans. Hvis vi anvender Hvem er jeg?-ideen så kommer vi opp med et interessant spørsmål: Hvem er det som holder på oppmerksomheten om hva? Er det noe annet enn Selvet som mediterer på Selvet? Eller hvis vi formulerer vår gransking når det gjelder kunnskapsmidler så trenger vi å spørre oss hvordan Selvet er kjent. Kunnskap av det av noe annet enn det kan ikke være opplysning, siden vi har ikke-dualitet faktorer, et subjekt og og et objekt. 

Når kunnskap eller realisering tar plass så ser vi at det er Selvet som tilsynelatende mediterer på Selvet. I virkeligheten eksisterer ikke meditasjon,fordi selvet er ikke-dualitet. At Selvet mediterer på Selvet er ganske enkelt språket av erfaring,som gir seg ut for å være kunnskap. 

Når diskrimineringen mellom Selv og ikke-Selv ødelegger egoets tro om det å være atskilt så tar Selv-realisering sted og praksisen av meditasjon blir meditasjonsnivå,uanstrengt bevissthet. Når tiden går, så beveger diskrimineringen seg fra forreste del til bakgrunnen av sinnet hvor det opererer kontinuerlig og uanstrengt for å holde sinnet fredfullt og lykkelig. En situasjon som er lik kunnskapen av ens navn,som ikke konstant opererer i bevisste sinnet,men dukker opp i bevissthet ved et øyeblikks varsel skulle behovet dukke opp.

Overgangen fra erfaringen av Selvet til kunnskapen "Jeg er Selvet" er forsikret når Selv-Realisering finner sted - selv om det kan ta tid før sporene av dualistisk tankegang visner bort. Som den rensete,granskende subtil kroppen(ego-sinn-intellekt) ser innover på Selvet og kontinuerlig diskriminerer mellom Selvet og Ikke-Selvet. Og en dag uten fanfare så vil et veldig subtil skifte i visjonen inntreffe og den mediterende realiserer at han eller hun ikke lenger mediterer på Selvet,men har "blitt" Selvet,som observerer den tilsynelatende mediterende. Vi er meditasjon i seg selv - vi er Selvet som er et vitne eller observerer den tilsynelatende personen/individet som mediterer

Selv-kunnskap er ikke intellektuelt,som nevnt tidligere. Opplysning er nyttesløst hvis det ikke etableres tanken i intellektet: "Jeg er grenseløs bevissthet", fordi Selvet fungerer gjennom intellektet i denne verden. Hvis jeg erfarer grenseløshet på et dypere eller transcenderende nivå og har ingen intellekt til å fatte med så vil bare erfaringen tjene å provosere en konflikt inni meg. 

Swami Dayananda gav en veldig klar undervisning om stillhet - som er: Stillhet motsetter seg ikke ignorans. Stillhet vil ikke lære deg og vil aldri fjerne ignorans av din sanne natur. Mens stillhet er en god måte å beskrive sattva (den mest subtile manifesteringen av sat...bevissthet),som er sann sinnsnatur når det er klart og ikke forurenset av rajas og tamas. Likevel siden stillhet ikke er bevisst, så kan den ikke bli kombinert med bevissthet,fordi det er mithya(verden - foranderlig) og bevissthet er satya(uforanderlig). 

Stillhet er ikke bevissthet/selv. Og som med "rom" så er det likevel en god metafor for bevissthet/selv. Den gjennomtrenger alt i verden. 

Moksa er ikke stillhet nødvendigvis. Stillhet er et objekt,som viser seg tilsynelatende inni bevissthet. Moksa er bevissthetens natur i seg selv.  
 

Meditasjon er en handling og erfaringen til Ramana Maharshi
Meditasjon er en handling. Selv om noen meditasjoner insisterer på at kroppen skal være i posisjon på en spesiell måte, så er meditasjon en handling av sinnet. Vi kaller det for manasa karma. Mennesker som mediterer tror at teknikken vil produsere erfaringen av opplysning. Dette er grunnen til at du ser at opplysning blir solgt som en tilstand i yogic litteratur så vel som den åpenbare mangel på et selv-kunnskapsmiddel. Den som mediterer ønsker å oppnå en spesiell tilstand som Samadhi eller Nirvana. Vi vet at det ikke er mulig,fordi virkeligheten er ikke-dual bevissthet. Ikke-dualitet betyr at det er bare en tilstand og at du er den. Gunas er tre forskjellige tilstander skapt av Maya ut av ikke-dual bevissthet. Imidlertidig, så kan meditasjon ved en feiltakelse lede til frigjøring. Derfor blir det kalt for en leddende feil. 

En av de beste eksemplene på en leddende feil er erfaringen av Ramana Maharshi en av Indias største vismenn

Du tolker hva som skjer riktig i lyset av din natur,som bevissthet. Du har mestret gunas på en passende måte og skapt et veldig stille rent sinn. Din oppmerksomhet er fastsatt på refleksjonen av selvet. Du tror at du er en person,som mediterer på selvet,men du er egentlig selvet som mediterer på din refleksjon i sinnet. 

Før vi kommer til poenget, så er det viktig å ha kjennskap til at meditasjon, å holde din oppmerksomhet på refleksjonen av selvet brenner vasanas veldig raskt, ikke så raskt som selv-kunnskap,men mye raskere enn karma yoga. Den brenner dem fordi en vasana trenger å bli meditert på og spilt ut for å bli resirkulert. Hvis du ikke tenker på det eller utfører handlinger som forbinder til det, så brenner det opp i meditasjon. 

Tilslutt, før vi går tilbake til forholdet mellom meditasjon og selv-kunnskap så er det også viktig å vite at meditasjon er en av de mest behagelige erfaringer kjent av menneske,fordi sinnet er ikke plaget av vasanas. Meditasjon betyr ikke at du sliter med vasanas, og venter på at de vil bli fjernet før du føler fred. Det er å holde oppmerksomhet på refleksjonen av bevissthet. Hvis du mediterer bare for fred,for avlastning fra vasana-indusert stress, så vil du uten tvil miste den virkelige meningen av meditasjon.

Den virkelige meningen er kunnskapen,som Ramana Maharshi sa:» Jeg er ånd(les som bevissthet) overskrider kropp». Denne kunnskapen i form av en tanke er kalt for akandakara vritti. Den kan vise seg i hvilket som helst språk,som du snakker og ordene kan variere,men kunnskapen er «Jeg er hel og fullstendig ikke-dual ordinær handlingsløs ubekymret bevissthet.» Ramana forstod på en eller annen måte intuitivt verdien av denne kunnskapen og det virker som om det ble hans primære identitet på den tiden eller senere da på hans opphold i hulen. Dette er hvorfor, på lag med Vedanta, sa han: «Ved kunnskap alene er selvet oppnådd.»

Praktisk talt så blir ingen opplyst gjennom meditasjon,fordi de mediterer for erfaring og ikke for kunnskap. De gjør det, fordi de forstår ikke verdien av selv-kunnskap. Men meditasjon kan bli en leddende feil. Undersøkelse/gransking kan utvikles og du kan sette pris på verdien av tanken «Jeg er grenseløs bevissthet» når den dukker opp. 


(Ramana Maharshi,som har inspirert mange åndelige søkere av opplysning)

Bhagavad Gita og emnet meditasjon
Bhagavad Gita presenterer ikke meditasjon før man forstår hva karma yoga og dharma yoga handler om. Å mestre stress pga meditasjon er en ting - men iforbindelse med selv-kunnskap er det andre sider i bildet. Frihet er jo det ultimate - valgløse målet vårt - frigjøring/moksa. 

En Zen buddhistisk lærer jeg fulgte en periode sa dette om holdning til meditasjon blant tibetanske munker når han var i Tibet i noen år:
Om en munk hadde problemer med noe emosjonelt eller hva det var så var løsningen å meditere "mer". Men problemet er at det ikke løser opp i problemene - bare forskyver dem eller unngår dem. 

Meditasjon har sine fordeler og ulemper som alt annet i denne verden. Og her deler jeg med dere litt fra Bhagavad Gita om holdning og kunnskap til meditasjon:

KAPITTEL 5 - INTRODUKSJON TIL VEDANTA MEDITASJON VERS 27-29
Sravanam(lytting) uten meditasjon er som å legge til sukker i teen uten å røre den: Sukkeret synker til bunnen av koppen og teen smaker ikke søtt. Meditasjon er å trekke seg tilbake fra aktiviteter i verden og rører kunnskapen oppnådd i lytte-fasen til personligheten blir moden og søt. 

KAPITTEL 6 - MEDITASJON
Vers 1-2 Krishna sa, hva som er kalt karma yoga er egentlig avkall, selv om karma yogien, i motsetning til avkallet, gjør handling fordi en person som ikke gir opp ønsket for begrensete resultaterer er ingen karma yogi. 
3. Karma yoga er middelet til å oppnå en mediterende karakter. For en mediterende person, avkall av sansen for handleren er middelet. 
4. Ikke-binding til sanseobjekter og handling basert på avkallet av ignorans, det som forårsaker ønsker for objekter, er frigjøring. 
5-6. Avhenger av din forståelse, så er selvet verken din venn eller din fiende. Selvet er din venn hvis du har mestret ditt sinn og en fiende om du ikke har det. 
7. Sinnet er mestret når den ikke ser noe forskjell på varme og kulde,nytelse eller smerte,hyllest eller klandring. 
8-9. En person som ser ingen forskjell mellom en gullklump og et kråkeekskrement, venn og en fiende, en helgen og en synder og har mestret kropp/sinn sanse komplekset er en (opplyst) yogi. 
10-16. For rensing av sinnet, en mediterende som er forpliktet til kyskhet burde sitte i en fredfull plass,roe ned kroppen og trekke tilbake sinnet fra tanker av objekter og generere ubrutte tankekjeder om selvet. Kontinuerlig å forbinde sinnet til selvet på denne måten produserer inngående frigjørings-fred. 
17-18. Meditasjon fungerer ikke så bra for storspisere eller de som faster, hyperaktive(rajasic) eller late(tamasic) mennesker. 
19-25. Når sinnet er tilfreds med selvet alene og ønsker for objekter ikke forstyrrer så har den mediterende fullført - oppnådd. Han eller hun har oppnådd når intellektet, har slått rot i selvet, og ikke lengter etter større nytelse og er upåvirket av stor sorg. Meditasjonens yoga, ivrig etter å jakte etter klarhet som mening. Det er kontinuerlig praksis av å løse et ustødig sinn i selvet inntil det er fullstendig under kontroll. 
27-32. Den mest opphøyde lykke kommer til en hvor livet er fri av defekter, og hvem som ser ingen forskjell mellom nytelse og smerte, hyllest og klandring fordi alt er kjent til å være en selv. Det kommer til det sinnet,som er fredelig og hvor urenheter har blitt løst av kunnskapen "Jeg er grenseløs ordinær bevissthet,selvet". 
33-34. Arjuna sa, "Jeg ser ikke denne yogaen som du snakker om fordi mitt sinn er forstyrret,som veletablert tyrann. Det er umulig å kontrollere som vinden". 
35-36 Krishna svarte, "Sinnet er virkelig en tyrann,men det kan bli bragt under kontroll av kontinuerlig praksis og objektivitet."

38-39. Arjuna sa, "Så hva skjer med meg hvis jeg mister kunnskapen av hvem jeg er og er ikke i stand til å oppnå denne yogaen som du snakker om? Du er den eneste som kan fjerne denne tvilen. "
40. Krishna sa, "Ingen som gjør hederlige handlinger vil det gå dårlig med, Arjuna. Du vil bli gjenfødt i en suksessrik familie av rettskafne mennesker og du vil fortsette der du slapp i denne fødselen. Yoga er overlegen til livsstils-meditason, til intellektuell kunnskap av selvet, og overlegen til handlerskap. Derfor, bli en yoga,Arjuna. Den som har tillit i min visjon, som kontemplerer det helhjertelig, er den mest opphøyde yogi."

SAMMENDRAG KAPITTEL 6 - MEDITASJON
Meditasjon på former er meditasjon på objekter,fordi bare objekter har former. Det er dualistisk og blir kalt for upanasam. Den krever ikke studier av skriftene. 
Meditasjon hvor det er ingen skille mellom subjektet og objektet blir kalt for ikke-dual eller formløs meditasjon, nididyasanam. Det er bare mulig etter å ha hørt undervisningen av Vedanta. Det er ikke for frigjøring fordi frigjøring er den mediterendes natur. Hvordan kan du oppnå eller erfare den? Frigjøring er ingen hendelse. Den blir bare avslørt gjennom gransking. 

Meditasjon er ikke for selv-kunnskap. Hvis den var det så hadde det ikke vært noe behov for Vedanta. Selv-kunnskap er kommunisert av en levende kompetent lærer,som utfolder en bevist selv-kunnskapsmiddel og er i tre nivåprosesser: 1) Lytte 2) Refleksjon og gransking 3) Assimilering
Erfaring vil ikke skifte ens identitet fra individet til bevissthet, med kanskje midlertidige unntak. Mediterende tar individet til å være selvet og vil gi det en spesiell erfaring. Med øyne oppe eller lukket,sittende eller stående, er meditasjon praksis av selv-kunnskap og det behøves å fullstendig skifte meningen med ordet "Jeg" fra individ/person til bevissthet. Vedanta meditasjon er for assimilering/integrering av selv-kunnskapen

(A)Krav for meditasjon - vers 1-9, 16-17
1. Selv-tillit 2. Selv motivasjon. 3. Selv-integrering. Kroppen bør være sunn. Følelsene burde være omdannet til hengivenhet. Tankene bør være i harmoni med skriften. 4. Karma yoga er obligatorisk,fordi uten den så vil programmeringer/tendenser forstyrre sinnet og forhindre gransking - praksisen og assimileringen av undervisningene. 

(B) Fire spesifikke Disipliner for Meditasjon vers 10-17
1. Rett sted. Passende atmosfære. 2. Rett tid. Meditere når sinnet er hovedsakelig sattvic(fredelig og rolig). 3. Sittestilling 4. Meditasjons vennlige positur: a) Kroppen har sluttet seg til. b) Trukket tilbake sanseorganer c) Rytmisk pusting. d) Roe følelser. e) Sterk overbevisning at meditasjon er verdifullt. 

(C)Prosessen og Meditasjonens Natur vers 18-32
Meditasjon handler ikke om å fjerne tanker. Det handler om mentalt å dvele ved mange av særpregene av selvet (ikke-dualitet,altgjennomtrengende,evig,ufødt,selvlysende,uavhengig etc) og objektenes natur, spesielt objektenes uvarighet, verdens null-sum spillsnatur,handlerskap,Nyteren etc. Det leder til fullstendig absorbering på undervisningen. Meningen er å skape en slags sterk satya/mithya vasana hvor kunnskapen automatisk dukker opp når det trengs. Den er sukssefull når dualistisk tankegang ikke erstatter ikke-dualitets tanke. Dualistisk tankegang eksisterer kanskje, men er alltid underordnet til ikke-dualitetstanke. 

(D)Fordelen med Meditasjon - vers 18-32
Ikke-dualitet visjon, Medfølelse 

(E)Hindringer til Meditasjon - Et Vandrende Sinn vers 33-36
Løsningen er objektivitet og repeterende praksis. Fjerne liker og misliker med karma yoga og med kunnskap....å tenke gjennom undervisningen på defektene /baksider av objekter til de som en er bundet til. 

(F) Hva skjer hvis du feiler å sette deg fri? Vers 37-45
Aruna mangler selvtillit til å lykkes så Krishna oppmuntrer Arjuna ved å fortelle ham at han vil klare det en gang. 


Upasana Yoga
Upasana yoga er en disiplinskunst. Det handler om rensing og integrering av personligheten. Vi har alle en mengde med kraft(shakti) og med denne kraften er vi kapabel til å oppnå ulike ting. Det er mange måter denne kraften er sløst bort eller forsvunnet på. Når vi lærer å kultivere denne kraften så kan vi bruke det til konstruktive formål. Disiplin er derfor nødvendig for å bevare og kanalisere denne energien. 

Disse kreftene kan bli klassifisert som ønskekraft(ichha shakti), kraft til å vite og ha kjennskap(jnana shakti) og handlekraft(kriya shakti). I motsetning til vanlig spirituell oppfatning at ønsker/begjær er noe negativt så er ønskekraften egentlig noe høyst nødvendig. Det er bare gjennom ønske at vi kan søke det høyeste målet i livet. En hund kan ikke ønske moksa,frigjøring eller frihet - et menneske kan det. Vi trenger å aktualisere dette ønske og til dette har vi kraft til å vite og kraft til å handle. Det er gjennom disiplin av sinnet at disse tre kreftene kan bli skikkelig til nytte. 

Disiplin er prinsippet av både kvalitet- og kvantitetskontroll. Dette gjelder til alle handlinger som vi gjennomgår. Skriftene snakker om fire disiplinsnivåer: 
1) Kropps-disiplin. 2) Tale-disiplin. 3) Sanseorgan-disiplin 4) Sinns-disiplin.
 

FYSISK DISIPLIN
Det er viktig å gi oppmerksomhet til den fysiske kroppen,fordi en sunn kropp er grunnleggende krav for enhver oppnåelse,inkludert frihet/frigjøring,moksa. Uten god helse kan vi ikke oppnå noe. Selv om vi ser ut til å oppnå noe uten god helse så vil vi ikke være i stand til å nyte fruktene av vårt arbeide. 
I Bhagavad Gita så sier Krishna at for vår helse sin skyld så bør vi observere disiplinen i hva vi spiser, både når vi snakker om kvalitet og kvantitet. Å spise for mye er farlig og det samme er å faste for mye. Det samme med for mye aktiviteter er ikke bra og like mye unnskyldning til ekstrem inaktivitet. Aktivitet og inaktivitet bør være balansert. Alle disse tingene krever balanse slik at den fysiske kroppen er i form for å beskjeftige seg med frihet,moksa. Yoga,fysisk trening og et godt kosthold er noe av de metodene som er anbefalt for å holde kroppen i form. 

VERBAL DISIPLIN
Prinsippet av kvalitet og kvantitet gjelder også til ens tale. Undervisningene sier endel hvor viktig verbal disiplin er. Det er anbefalt at vi unngår argumentering siden det frigir endel tid,energi og stress. Vi bør også unngå sladder og snakke om andre. Tilslutt så er vi rådet til å unngå verdiløs skravling,prat som verken er til nytte for den som prater og den som lytter. 

Å prate for mye om fortiden eller fremtiden er generelt sløsing av tid om det ikke kan bli brukt til referanse til nåtiden. Mange mennesker mister mye energi ved å dvele ved fortid og fremtid,som gjør at de tar dem muligheten til å være i stand til å nyte livet i nåtiden. Ved å unngå argumentering/diskutering,sladring og verdiløs prat så finner vi ut at kvantiteten av vår tale reduseres betydelig og det frigir mye energi for andre ting. Når det gjelder kvalitetskontroll så bør vår tale være ikke-krenkende, høflig, nyttig og sann. 

SENSORISK DISIPLIN
Sanseorganene er som åpne dører, inngang hvor verden entrer vårt sinn iform av lyd, berøring, farge,smak og lukt. Disse sanseorganene opererer automatisk når som helst når vi er i den utadvendte verden. Uansett om vi liker det eller ikke, de tilfører strømmer i vårt sinn. Når verden formes i sinnet via sansene, så har den kapasitet til å forstyrre og forurense vårt inn. Det er hvorfor disiplin er nødvendig til å unngå verden fra å opprøre sinnet. 

Holde seg unna usunne atmosfærer er hovedsensorisk disiplin,som det er å unngå tendenser til å overdrive av såkalt helse-ting. Å unngå tilgangen og usunn eksponering er nødvendig,fordi sanseorganene er en åpen inngang,som bør bli voktet. Swami Chinmayananda rådet oss til å sette opp en tavle "Ingen adgang uten tillatelse. Ikke gjør sinnet om til et offentlig toalett for å bli uren". Denne sanse disiplinen er oppnåd gjennom et liv av årvåken diskriminering(dømmekraft og skjelneevne). 

MENTAL DISIPLIN
Å disiplinere sinnet er det viktigste aspektet. Det er fire aspektre av sinnet,som bør bli tatt vare på:
1) Avslapping: Disse dagers stress har nådd pandemiske proporsjoner i vårt samfunn. Sinnet bør bli beskyttet mot dette,for et avslappet sinn er i stand til å oppnå hva som helst i livet, fra materielle til spirituelle mål. Å være i stand til å kultivere en fredelig,avslappet sinn er essensielt. 
2) Konsenstrasjon: Vi trenger å være i stand til å fokusere sinnet. I vår rask-tempo kultur,manko av oppmerksomhet er blitt normen. Å være i stand til å fokusere på sinnet på et spesielt emne for en gitt lengde av tiden er essensielt for at Vedanta skal virke. 
3) Ekspansjon/Utfoldelse: Sinnet bør være i stand til til å utvide til å være tilpasningsdyktig av alle aspektere av skapelsen. Dette betyr at en trenger et åpent,utvidende og granskende sinn, og ikke være fengslet til trangsynt, begrenset mentalitet. 
4) Forfinelse: Et raffinert sinn skjer med å kultivering av etiske verdier. Disse kritiske evnene kan bli utviklet av meditasjonspraksis(upasanam). Basert på hver av disse evnene så kan meditasjon bli klassifisert inn i fire typer:

Avslapping meditasjon:
En av hovedgrunnene til at mange mennesker praktiserer meditasjon er for dens veldokumenterte avslappingeffekter. Med denne type meditasjon så er målet å kultivere dyp sans av fysisk og mental avslapping. Det er forskjellige metoder for å oppnå dette,blant annet å følge strømmen av inn- og utpust eller visualisere nydelige omgivelser,som hager, fjell, himmelen eller havet. Naturen er alltid avslappet og fri fra spenninger, som er grunnen til at visualisering er en effektiv avslappingsmetode. 

Konsentrasjon meditasjon:
Med konsentrasjons meditasjon så er sinnet fokusert på en spesiell oppgave, opplesing eller visualisering av navn og form av Gud, tilbyr spesielle bønner eller reflektere på vers av vedaskriftene. Bruken av mantra er en utmerket form av konsentrasjonsmeditasjon,og har blitt brukt i tusener av år. Chantingen er gjort mentalt som sinnet repeterer et enkelt mantra, f.eks Om Namah Shivaya eller Om Namo Narayanaya. Handlingen av konsentrasjon fokuserer sinnet og genererer et fredfult og årvåken og konsentrert sinnstilstand. 

Utfoldelse meditasjon:
Denne form for meditasjon er om å endre vårt perspektiv. Når vi står foran et tre, så ser treet stort ut til dens høyde, men når vi ser den fra fjelltopp så ser den liten ut. Treet har selvsagt ikke endret seg; Den viser seg forskjellig fordi vårt perspektiv har endret seg. 

Det samme når vi har slått rot i vårt ego, så ser problemene ofte enorme og alt-ødeleggende. Etter å ha praktisert utfoldelse meditasjon virker våre problemer å være mye mindre problematiske og betydelige. Et forhold hvor en slår opp eller det å miste jobben kan se ut til å være slutten på verden,men når vi ser det fra et større perspektiv, så er det en del av livets flyt. Ting kommer og går, og når ting ikke fungerer så kommer noe annet med. 

Fra å se ting fra et utvidet ,universelt perspektiv så kan vi akseptere hendelser,omgivelser og andre mennesker som de er og lærer å slappe av inn i livets flyt. Denne utfoldelsen av sinnet hvor vi lærer å se fra det totale sitt perspektiv, det er flott beskrevet i det ellevte kapittelet av Bhagavad Gita hvor Krishna viser seg til Arjuna,ikke som en person,men som hele universet. Det er hva som menes med universell visjon. 

Verdi meditasjon:
I verdi meditasjon så kontemplerer vi positive dyder,gjenoppdage deres viktighet til våre spirituelle utvikling. Disse verdiene inkluderer sannhet, medfølelse,vennlighet og tålmodighet. Vi tar altså negative kvaliteter,som utålmodighet, skade andre, sjalusi og hat og reflekterer hvor skadelig de er. Slike kvaliteter skaper en form for mental sykdom,som hindrer vår utvikling. 

Å ha avgjort effektene av disse kvalitetene og verdiene så tilpasser vi dem bevisst og bekrefter de positive. Selv om vi ikke besitter mye av dem så fortsetter vi å leggemliggjøre tålmodighet,kjærlighet,medfølelse osv. Ved å kontinuerlig fokusere og bekrefte positive verdier så vil de begynne å ta plassen til de negative trekkene. En slik endring, resultatet av uavbrutt verdi meditasjon blir kalt for forfinelse av sinnet. 

Disse meditasjonsformene hjelper å skape et disiplinært sinn som er klar for neste steget av sadhana(arbeidet). Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenlignet med en reise. Den fysiske kroppen er stridsvognen hvor reisen påtar seg i. Sanseorganene er hestene,sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis fartøyet eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i god tilstand, så er det en høy sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha et sunt fartøy,et disiplinært sinn og en intelligent fører på sin plass, for suksessfult å nå destinasjonen av moksa,frihet/frigjøring. 
 

(Hengivenhet eller kjærlighet (Devotion på engelsk og Bhakti på sanskrit) er også hvor Upasana Yoga  -meditasjon på selvet er en viktig del og vi ser det godt i dette fine kartet. )

BHAKTI YOGA -
Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 

1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 

Her er en fin guidet meditasjoner på Vedanta vis av James Swartz på 24 minutter:

AtnEzWAC-1M
Kort fortalt så går James Swartz innom disse emnene iforbindelse med den guidete meditasjonen:
1) Å scanne kroppen. 
2) Konsentrasjon og pust
3) Du,bevissthet observerer stillhet og alle andre objekter. Stillhet,sinnet og alle andre objekter viser seg i deg,bevissthet. 
4) Kjærlighet
5) Stillhet er reflektert bevissthet og du,bevissthet er observatør/vitne av refleksjonen. 



KILDER:
Meditation - Inquiry into the Self av James Swartz
Essence of enlightenment av James Swartz
Vedanta Big Picture av Swami Paramarthananda
Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
Vision of Non-duality - commentaries on Ramana Maharshis Sat Darshanam av Edwin Faust
E-satsangs:
1) Meditation and Self-Knowledge av Arlindo Moraes
2) Meditation is not necessary for Moksa av Sundari Swartz

Et reisebrev fra Suryalila Spania Januar og februar 2018

Min første reise til Spania var absolutt inspirerende og lærerrik. Det var i forbindelse med Vedanta seminar med James Swartz som handlet om de tre gunas (energiene) i tidsrommet 27 januar til og med 10 februar 2018. Det skal jeg fortelle mer om detaljert i siste halvdel av bloggen. Det var personer fra Spania,England,Tyskland,Norge,Brasil,Nederland,Polen,Belgia,Israel og Sverige. En gjeng på ca 70 personer. Jeg besøkte også byer i de to fridagene som vi hadde:

SEVILLA

Plaza de Espana var en stor severdighet i Sevilla. Flott arkitektur og det var noe kjent med landskapet der. Guiden fortalte at i filmen Star Wars II - Klonene angriper ble spilt inn her i visse scener. Det var ukjent for meg og for en stor Star Wars-fan for meg så var det stas å se dette stedet. 


_Rcc7qjrwT8
Her får vi se noen få filmsekvenser i Star Wars II - Klonene angriper med Anakin Skywalker til høyre som livvakt for Senator Amidala til venstre. Og man får også se hvor eksakte scener ble spilt inn. 
Sentrum i Sevilla er europas største i målt areal og det var mye vakkert å se der og anbefales om du er innom Spania og er i nærheten av Sevilla. 

RONDA

Ronda er den mest kjente av «de hvite byene» (Los pueblos blancos) i Andalucia i Sør-Spania.  Selv om den ikke er like spesiell som Setenil (se Reisemagazinets artikkel) så har Ronda den mest dramatiske beliggenheten. Byen ligger nemlig på et platå som deles i to av en dyp kløft.  Hvis man ankommer byen fra riktig retning ser det hele svært imponerende ut (hvis man kommer fra feil retning, merker man faktisk ingenting spesielt!).

Ronda ligger på en høyslette ca 750 m.o.h. litt innover i landet fra Solkysten og har rundt 35000 innbyggere. Byen ble opprinnelig grunnlagt av romerneunder den andre punerkrigen.  Som resten av Spania ble den imidlertid erobret av araberne på 700-tallet. I hele den islamske perioden var den en viktig by noe som betydde at muslimene satte sitt preg på arkitekturen i byen. I 1485 ble Ronda gjenerobret av de kristne, og det ble bygget nye bydeler basert på andre arkitektoniske prinsipper.

Den gamle muslimske bydelen, La Ciudad, på sørsiden av kløften er den mest spesielle med trange labyrintaktige gater. Det finnes en del store og fine hus og et gammelt arabisk bad man kan besøke. Etter gjenerobringen ble de muslimske bygningene bygget om til kristne funksjoner. For eksempel var kirken Iglesia de Santa Maria La Mayor opprinnelig en moske og man kan fremdeles se enkelte arabiske inskripsjoner der.


Ronda gav meg et flott inntrykk og absolutt noe å få med seg om man er i Andalucia. Her er noen andre bilder fra Ronda jeg tok:



SURYALILA - ANDALUCIA

Sri Yantra-mandala bilde som hengte på mitt rom hvor jeg bodde på Suryalila. Den ser ut som et fraktal-hologram. 

SURYALILA - mitt hjemsted i Andalucia i de to ukene jeg var der. Surya og Lila er to sanskrit ord, som betyr i retning av bevissthetens kreative spill eller kosmisk kreative spill. Sol og Gud er symboler på kosmisk skaper - skapelse og bevissthet.

For det meste er det yogalærer- og kostholdskurs som skjer på Suryalila. Jeg var med på første Vedanta-seminar på stedet i år og det er planlagt også Vedanta seminar med James Swartz neste år i jan/feb 2019,som du kan lese mer om på Shiningworld og under Events. 

Suryalila ligger i et rolig område mellom de hvite landsbyene av Villamartin og Prado Del Rey og nærmeste flyplass er Sevilla. Malaga flyplass ligger ca to timer med bilkjøring fra dette vakre stedet. De driver med permakultur og maten er av meget bra økologisk kvalitet. 

Du kan lese mer om Suryalila her. 


Lokalet til Vedanta seminar var her. Og nedenfor et fint bilde av Ganesh - elefantgud,som symbol på bevissthet/selvet og for å fjerne hindringer/ignorans på sin vei i livet. 


VEDANTA SEMINAR MED JAMES SWARTZ - TRE GUNAS - ENERGIER - ENERGIMESTRING

James Swartz hadde bilde av Swami Dayananda,som var en av hans Vedanta lærere i Sampradaya-tradisjonen. 


James kom ut med boka yoga av de tre energier - Gunas i 2017. Boka kan du få kjøpt her som ebok(10 dollar) eller vanlig bokformat(15 dollar pluss frakt fra England for de som bor i Europa).  
På baksiden kan vi lese av boka:

"Livet er en ubrutt strøm av hverdagslige situasjoner diktert av vår karma, og de tre energiene skaper sinnstilstandene,som vi prøver å ta hånd om. Har du lurt på hvorfor du er enten
1) Trøtt,lat,deprimert og forvirret - TAMAS
2) Stresset,frustrert,engstelig,vimsete, rastløs og ufokusert - RAJAS
3) Glad uten grunn,lykksalig(blissful), stille,fokusert, dynamisk og kreativ - SATTVA
Denne boka vise deg svar og gir deg middel til å matche energiene til dine mål."


Kunnskapen om disse tre energiene - Gunas(Tamas,Rajas og Sattva) kan være nyttig for alle selv om de ikke følger tradisjonell Vedanta Sampradaya. Det er nyttig å vite hvordan man skal håndtere disse energiene. De eksisterer for alle mennesker uavhengig hva de tror på eller ikke. Og å oppnå mål i livet på ulike områder så kan denne boka være nyttig. 

SAMMENDRAG OM YOGA AV TRE ENERGIER - GUNAS SEMINAR MED JAMES SWARTZ I SURYALILA ,SPANIA 2018
To uker inkludert to dager fri med Vedanta seminar om yoga av tre energier var ganske lærerrikt. Alltid mye å fordøye etter et slikt seminar. 


Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker).

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verden, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg mennesker med endel behov/begjær. 
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

TRIGUNA VIBHAVA YOGA - De Tre Gunas.  Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic så vi vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunnskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å dra bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virkelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifiserer vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser,vaner og programmeringer) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre eller skylde på andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handlere(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 




VASANAS - KARMA - GUNAS - ISVARA - JIVA
Gunas er sentral i skapelse på makro- og mikronivå. Dvs makro=universelt eller verden. Mikronivå=Personer,dyr og natur. Jeg vil forklare noe om forbindelser mellom vasanas,gunas og karma. 
Vasanas=programmeringer,vaner,inntrykk og tendenser som preger ens liv.
Karma=Handling - resultater av handling
Jiva= Individ/person forbundet med subtilkroppen(Ego-Sinn-Intellekt).
Isvara=Upersonlig Skaper/Skapelse/Det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Gud

Alle vasanas/karma er er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. De oppstår fra de tre gunas: sattva,rajas og tamas, som utgjør Maya,dharma-feltet eller skapelse. Gunas skaper jivaen,vasanas og deres resultater(karma). Som du vet, en vasana er en guna-generert tendens eller program som vi til stadig repeterer og som binder oss til en feilaktig ide om oss selv,vår karma og livet generelt sett. En samskara er en ansamling av vasanas, alle forbundet som sopp under jorden. Soppene,som vasanas vil poppe opp her og der, og der ut til å være diskret eller uavhengig entiteter, men alle vasanas er forbundet i et enormt nettverk av vasanas i undergrunnen av kausalkroppen eller det ubevisste.

Vasanas er ikke i grunnen noe godt eller dårlig. De er såkorn,kunnskapen,som driver Skapelsen. Isvara/Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen, eller tilsynelatende virkelighet, uten en vasana som kjører det, hvorvidt det er en engangs hendelse eller en ofte repeterte atferdsmønstre. En vasana blir en god en når den driver deg inn i behagelige omstendigheter eller den blir en dårlig en når den driver deg inn i en ubehagelig situasjon. Å drikke alkohol er en fin vasana for noen mennesker. Det er en smertefull vasana for andre. En vasana er drivkraften fra en fortidshendelse, tendensen til å repetere det. Det er en ren teknisk terminologi. Men vasanas kan også spire uten en tidligere kjent tendens eller ønske/begjær fordi såkornet for alle vasanas er Isvara/Det Totale Sinnet, og eksisterer derfor som et potensiale for alle.

Det ser ut til at våres vasanas er personlige og originale, men de er ikke det. Alle vasanas er evige og upersonlige fordi de oppstår i kausalkroppen(makrokosmisk). Isvara produserer dem om og om igjen, fordi det er egentlig bare en evig Jiva eller subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som mange unike individer med tilsynelatende unike utgaver. De er ikke ulike(selv om egoet liker å tro at de er det) men er generisk og tidløs. Det er umulig å sette opp en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper så kan ikke gunas,Jivaen og vasanas bli separert, siden de eksisterer utenfor tid, i et uendelig potensiale inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet. 


Det er 4 typer tankesett,som James Swartz nevnte i seminaret - som Vedanta snakker om:

1. Impulsiv ufrivillig tenking - styrt av følelser. (rajas/tamas)
2. Mekanisk automatisk tankegang - sløv og tung tankegang.(rajas/tamas)
3. Overveid eller beregnet tankegang - sattvisk - kvalifisert sinn - sparker ut eller fjerner dårlige ideer og Vedanta er et middel til å fjerne ignorans. 
4. Spontan lett tenking - Isvara/Makrokosmisk sinn styrer tankegangen - bakenfor gunas(nirguna). Man følger lett - uten anstrengelse og har full tillit til dharmafeltet - universet og til upersonlig skaper. Ingenting endrer på hvem man er (identitet) - uforanderlig,alltid tilstedeværende,fullkommen og ufødt bevissthet/selv. 

Gunas er nevnt i Bhagavad Gita i ulike kapitler. I kapittel 14 nevnes emnet Kunnskap om Materie - De Tre Gunas
Moksa - frihet/frigjøring hvor sattva guna omvender bindende liker og misliker til preferanser - ikke-bindende vasanas. Å konvertere bindende vasanas til ikke-bindende vasanas er transcendering av gunas. Å kultivere sattvisk livsstil er det du ønsker om du ønsker frihet fra bindinger i verden. Vi vil alltid erfare alle de tre energiene - men å ha et sinn som er dominert av sattva er nøkkelen til frihet. Det er forøvrig også baksider om man sitter fast i sattva - forfengelighet,arroganse og stolthet blant annet. 

Materie har tre sider- sattva,rajas og tamas. Fordi de er bygget inni Prakriti. 
Prakriti er den subtile årsaken av materie og energi. Derfor er prakriti materie i form av frø. Den ser bevisst ut fordi den låner sitt lys fra bevissthet. Verden og alle utvendige objekter, enten grovmaterie eller subtil materie, er komprimert av prakriti. Prakriti har tre kvaliteter. De tre gunaene som reflekterer selv og ser ut til å skjule det,men skjuler det egentlig ikke fordi ingenting kan skjule det.

Ren makrokosmisk sattvic prakriti er som et lyst og klart vindu kapabel til å reflektere bevissthet(pratibimba chaitanya). Makrokosmisk sattva er blåkopien(planen) til alle former,hele skapelsen ,evige sannheter,krefter,lover,jivaer,karma,tre gunaer og 5 elementer(rom,jord,luft,vann,ild). Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, det er ren kunnskap. Det er bevissthet som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter,inkludert energi og rom. Når rajas og tamas oppstår og ren sattva er forurenset, så blir vinduet smadret til utallige småbiter. Maya blir avidya(ignorans),mange sider, mangfoldig,skaper alle objekter til levende og livløse, inneholder essensen av bevissthet, bevissthet preget av rajas og tamas.

Maya produserer alle substanser ut av tamas , eksistenssiden av bevissthet. Hvis Maya skapte alle substanser ut av sattva så ville alle steiner tenke og snakke. Rajas handler på objektene ifølge deres blåkopi, skaper tilsynelatende bevegelse og endring, individualitet og separasjon.

De 5 elementene er sett på som livløs. Men vi ser at de er i konstant endring, som beviser at de ikke egentlig er virkelig, men viser seg tilsynelatende som. Vedanta lærer om verden at alle deres objekter inkludert jivas kan bli endret på. Men selvet alene er virkelig fordi selvet er uforanderlig.

Nøkkelen her er at prakriti,iforhold til Maya-drømmen, utvikler seg gradvis. Vedanta aksepterer midlertidig dette synet, men nekter også det når undervisningen utvikler seg. Maya er egentlig bevissthet, så den utvikler seg egentlig ikke, men det ser ut til at den gjør det. Hvis vi aksepterer det faktumet at materie kan ikke i seg selv endres, fordi den er livløs, og må derfor bli endret på, da blir spørsmålet hva endrer den? Det ser ut til å være bare to valg: selvet, som sitt lys reflekterer gjennom intellektet(buddhi) via tanker eller de tre gunas.

Gunas er imidlertidig et annet navn for Maya. Så den andre muligheten er at Isvara/Skaper opererer gjennom Maya og bruker Maya`s projeksjonskraft (rajas) til å skape tilsynelatende bevegelse og endring på pratibasika satyam(jiva sristi ,individ skapelse og tolkning av skapelse ) nivå. All tilsynelatende materie kan bli endret enten eksternt eller internt på dette nivået. Verken Isvara eller Maya eksisterer på pratibasika satyam nivå av den absolutte virkeligheten. Derfor kan ikke selvet verken endres eller bli endret på. 


James gikk igjennom emnet verdier ifm alle tre gunaene. I Bhagavad Gita kapittel 16 blir verdier nevnt og i boka Value of values av Swami Dayananda. 
Kunnskapen av virkeligheten bak Jiva,Jagat(verden) og Isvara som megselv fjerner samsara(bindinger til verden) og setter meg fri. Denne kunnskapen tar bare plass i et raffinert og kvalifisert sinn. Kapittel 16 og 17 i Bhagavad Gita har med å forberede og raffinere sinnet. Det er basert på Dharma sastras(skrifter). 

NOEN VERDIER SOM BØR BLI KULTIVERT
1) Selv-tillit,mot og frihet fra frykt. 
2) Selv-mestring. Kontroll av kropp-sinn-intellekt instrumentet gitt av Isvara til å navigere gjennom livet. 
3) Ydmykhet. Erkjenne Isvara`s bidrag. 
4) Renhet
5) Medfølelse.Sensitivitet til følelser av andre. Når du føler andres smerte så vi du ikke skape smerte på dem. 

NOEN VERDIER SOM BØR FJERNES
1) Sinne
2) Gjerrighet
3) Vrangforestilling og forvirring. Tro på at lykke avhenger av objekter. 
4) Arroganse
5) Sjalusi. 
6) Sammenligning. 

NOEN MIDLER FOR Å FJERNE NEGATIVE VERDIER
1) Diskriminering/skjelneevne(viveka). Sinnet bør studere oppsiden og baksiden av verdier av et rent sinn. 
2) Anvende Motsatt Tanke (pratipakshana bhavana) når du oppdager at du er grådig f.eks - vær generøs. 
3) Være med sattvic mennesker som deler din interesse i spiritualitet(satsanga).
4) Bønner. Be om hjelp til Det Totale Sinnet(Isvara/Gud/Makrokosmisk Sinn) om ikke noe annet fungerer. 

Det var noe av det James gikk gjennom og er bare smakebiter på det han gikk igjennom. En kan få tak i video av dette seminaret etterhvert på denne siden. 
Og som nevnt tidligere i bloggen så er det å kjøpe boka Yoga of Three Energies absolutt verdt å få med seg. Det kan også hende i fremtiden at den kommer ut på norsk. Hvem vet.  

Og en kan få kjøpt både ebok og videone - 50 timer i alt på Shiningworld.


Her er de som var med seminaret ca 60-70 personer 

9-Trinn til Self-Inquiry - Selv-Gransking - Selv-Undersøkelse

9-Trinn til Self Inquiry - Selv-Gransking - Selv Undersøkelse

Vedanta er kjent som selv-gransking, self-inquiry på engelsk. Å granske betyr å utforske eller å spørre. Den populære oppfatningen, har blitt berømt på grunn av den nylige oppdagelsen av undervisningen til Ramana Maharshi, er å stille spørsmålet: Hvem er jeg?  Siden Vedanta erklærer tydelig at du er bevissthet så er granskingen ikke ment for å svare på dette spørsmålet. Hva er det hensiktsmessige spørsmålet? Det er: Hvordan identiteten som jeg har akkurat nå gjør narr av min identitet som bevissthet. Du kan klargjøre naturen av din nåværende identitet ved å spørre deg selv om du tror at de fryktene og begjærene som motiverer dine handlinger er egentlig virkelige.

Hvis du tror på at å få det du vil eller unngå det du ikke vil, kommer til å gjøre deg hel og fullkommen, da har du den feilaktige ideen om hvem du er. Hvis du vet at du har denne feilaktige ideen om deg selv og du vil virkelig bli fri fra dine frykter og begjær, så er selv-kunnskap noe for deg. Så, hva er selv-gransking? Det er den konsekvente anvendingen av selv-kunnskap til den Subtile Kroppen, dette ved å diskriminere selvet fra objektene som viser seg i den. Karma yoga tar tid, men anvending av selv-kunnskap er den raske veien; den dreper ignorans-inspirerte vasanas på flekken.

Vedanta er kunnskapens yoga. Det er en merkelig form for yoga. En av våre vismenn på en humoristisk og provoserende måte kalte det for yogaen av ingen-kontakt, en motsigelse i seg selv, om det fantes en, fordi yoga betyr kontakt. Kunnskapens yoga er unik blant yogaene fordi den snakker ikke til den delen av deg som tror at den er ut av kontakt. Den snakker til deg som det yoga objektet, bevissthet. Med andre ord, ingen kontakt er nødvendig fordi du er ikke atskilt fra deg selv.

Om ordet Selv-Gransking - Self-Inquiry
Selv-Gransking innebærer en grundighet i seg selv.

Å granske betyr å undersøke nøye.

Et annet ord som også kan brukes er Selv-Undersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ut etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignorans er nok utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon.

På engelsk, ordet inquiry brukes også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det av fordel at det norske ordet gransking gjør også det. 

Andre ord som jeg har brukt for ordet inquiry er ord som Selv-Refleksjoner og Selv-Analyse. 


VIKTIGHETEN AV SELV-GRANSKING
I teksten Panchadasi så finner man noen fine sitater om gransking - inquiry: 
"Å starte med bevissthet så er det mange grader av vesener i skapelsen, overlegen til underlegen, helt ned til livløse objekter. Disse Jivas(individer,natur,dyr) reflekterer bevissthet. De er samsaris og handler om fødsel og død,nytelse og smerte. De materielle elementene reflekterer ikke bevissthet."

"Jiva refleksjonen er påvirket av nytelse/smerte som er grunnen til at den er forvirret,og det har ikke med bevissthet,selvet å gjøre. Denne forståelsen blir kalt for kunnskap og er oppnådd gjennom diskriminering mellom refleksjonen(mithya) og den originale bevisstheten(satya). "

"Derfor bør en alltid granske verdens natur, det individuelle selvet og det originale selvet. Når ideene av Jiva(individ),Isvara(totale) og Jagat(verden) er benektet, så står ren bevissthet igjen helt alene."

Definisjon av Gransking(Vichara): 
Hvis Jeg Er Ignorant så tar jeg verden til å være virkelig og forestiller meg at det påvirker meg.Kunnskap er forståelsen om troen om at objekter er virkelige og inneholder lykke tilhører reflektert bevissthet og ikke meg, original bevissthet. Kunnskapen medfører at det trengs gransking. Det er å lytte, reflektere og assimilere/aktualisere. Det fungerer bare når ønsket om å erfare selvet er omdannet til bundet forpliktelse til Vedanta.

Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selv-gransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden,Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. 

Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte.
Moksa er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitet-erfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking. 




Inquiry to Existence kommer opprinnelig fra teksten Panchadasi.
"En bok med 15 kapitler,som ble skrevet i 14 årundre av Swami Vidyaranya. Her presenterer han hele Vedanta læren uten å ha for mye repetisjoner. En av de beste skriftene av Vedanta og obligatorisk tekstbok for alle seriøse granskere. En av James Swartz sine personlige faovoritter ,som også blir delt av Vedanta lærer fra Chennai, Swami Paramarthananda..James Swartz har vasket språket samt kommet med kommentarer rundt teksten. En meget avansert Vedanta bok og ikke for nybegynnere."


9-TRINN TIL SELF-INQUIRY - SELV-GRANSKING - SELV-UNDERSØKELSE
1. SHRAVANA - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om,midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selv-kunnskap ikke fungerer for deg. Men for nå,la dem ligge på hyllen. Dette er veldig viktig: hvis du driver på å sammenligne Vedanta med alle dine oppfatninger og meninger, og prøver å gjøre at Vedanta samsvarer med disse, bare glem selv-gransking. Vedanta er en radikal undervisning; den er kontra-intuitiv; så forvent at den vil utfordre alt du trodde du visste. Uten tillit og tro på skriften(shraddha), vil selv-gransking ikke fungere. 

Dette er ikke blind tillit eller tro som religioner krever,men tillit og tro i påvente av resultatene fra din egen analyse eller undersøkelse. 

2. MANANA - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier,utforske den uutforskede logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. 

3. KVALIFIKASJONER - Man bestemmer om alle de nødvendige forutsetninger for moksa er tilstede. Hvis de ikke er det, må man utvikle dem. Selv-kunnskap vil ikke feste seg i et sinn som ikke er forberedt og renset. Det er ingen bedre rensemiddel som selv-kunnskap(jnana yoga), men det er andre praksis man kan gjøre,som for eksempel meditasjon - eller til og med sitte i stillhet. Men meditasjon(eller noen annen praksis) er et hjelpemiddel til selv-gransking; som ikke er lik selv-gransking og kommer heller ikke istedenfor. 

1. Diskriminering - viveka
2. Objektivitet - vairagya
3. Brennende ønske for frigjøring - mumukshutva
4. De Seks Hoved Disiplinene - jamadisakta sampatti
                                   a) Mestring over Sinnet - dama
                                   b) Mestring over Sansene - sama
                                   c) Evnen til å Trekke Seg Vekk fra Sanse Objekter - Uparama
                                   d) Overbærenhet - titiksa
                                   e) Tillit til Undervisningen og til Læreren - shradda
                                   f) Konsentrasjon - samadhana
5. Din sanne natur - Svadharma
6. Hengivenhet - Bhakti

4. KARMA YOGA - Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara(Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharma feltet - verdenen. Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likeglad overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det - Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil. 

Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til å kontinuerlig drive med undersøkelse/introspeksjon. Bare selv-gransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper,eier og utfører handlingen,fordi introspeksjon viser at du som selvet kan ikke være egoet(handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig,kan handleren vises i deg,selv med et spor av sansen av å være den som handler,men du identifiserer deg ikke med den. 

5. BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 


Krishna symboliseres som Selvet og Det Totale Sinnet/Gud i Bhagavad Gita. 

6. TRIGUNA VIBHAVA YOGA - Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic vil vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å flykte bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifisere vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre deg selv eller andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handleren(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 

For å få en god forståelse av gunas,hva de er og hvordan de fungerer så anbefales det å lese boken "The Yoga of Three Energies" av James Swartz. 


(Jeg vil komme senere med en blogg om samme emnet i fremtiden,som har med Gunas å gjøre - da vil den bli linket til dette emne og jeg vil også skrive mer om det hersånn). Det står også litt om det i min blogg ,som heter - 9-Trinns Oppskrift For Effektiv Ledelse av Sinnet.

7. ETABLER EN PRAKRIYA - Vedanta tilbyr flere praksis som kan brukes svært effektivt for å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende. Det mest effektive er å henvende seg til den motsatte tanken. Når en giftig tanke oppstår i sinnet, eller en tanke som motsier din natur som bevissthet, umiddelbart bruk den motsatte tanken. For eksempel,hvis du har noen i livet ditt som du har veldig dårlige tanker om, tenk kjærlige tanker. Hvis giften av selv-benektende tanker oppstår om deg, tenk den motsatte tanken. Hold på med denne praksisen for enhver tanke som oppstår i sinnet som er i strid med din sanne natur som bevissthet. 

8. SELV-REALISERING - Selv-realisering er den fulle forståelsen av din sanne natur som bevissthet. Dette betyr at du bruker kunnskapen i livet ditt og tar et standpunkt i bevissthet som bevissthet. Hvis sinnet er fortsatt agitert av rajas og tamas fordi alle kvalifikasjonene ikke er på plass og bindende vasanas fortsatt betinger sinnet, må en gå tilbake å rekvalifisere seg. Det er ingen annen måte å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende slik at selv-aktualisering - det siste "nivå" - som er perfekt tilfredsstillelse (tripti),kan finne sted. 

Og sist men ikke minst, veldig viktig! 
Nididhyasana avslutter aldri for jiva /personen/individet - det er der de fleste kommer til å stå fast i eller gir opp. 

9. SELV-AKTUALISERING OG SELV-INTEGRERING - NIDIDHYASANA
Karma yoga er en forberedelse for jnana yoga og jnana yoga fører til selv-kunnskap og frigjørelse. Jnana yoga er tre disipliner:
1) Lytting (Shravana)
2) Resonnering (Manana)
3) Aktualisering (Nididhyasana)

Lytting er å trekke ut undervisningsessensen av Vedanta ved å studere skriftene systematisk og kontinuerlig under veiledning av en kompetent lærer som er i livet. Manana hviler logisk i undervisningen frem til at alle tvil om undervisningen er eliminert. Manana er forståelse at Vedanta er feilfri og konkret. Aktualisering er integrering eller assimilering av undervisningen ved å hvile i undervisningen til den er spontan og tilgjengelig i hverdagen. 

Frigjørelsesprosessen(moksha sadhana) presentert i Vedanta består av tre faser:
1) Frigjørelse mens levetid (jivanmukti)
2) Frigjørelse ved døden (videhamukti)
3) Slutten av samsara (samsara nivritti) dvs. ingen fremtidige fødsler. 

Søkeren starter veien som en handler med sanchita karma,tendenser mot gode og dårlige handlinger akkumulert fra tidligere fødsler/inkarnasjoner. Prarabdha karma er den delen av sanchita som er aktivt fruktbar i den nåværende fødselen, og agami karma er karma,som handleren samler under nåværende fødsel. 
Når jiva oppnår selv-kunnskap gjennom Vedanta sadhana(arbeide),ødelegger kunnskapen sanchita og agami karma, og lar jnani(opplyst jiva) gjenstå bare med prarabdha karma. Dette kalles Jivanmukti,frigjørelse mens en lever. 

Og når denne jnani tømmer hele prarabdha, den nåværende fødsel og kropp forårsaket av prarabdha er ødelagt, det som kalles videhamukti,befrielse ved døden, så er det ingen grunn til å komme tilbake. Dette kalles opphør av transmigrasjon(samsara), vandring fra en kropp til en annen kropp. 

NIDIDHYASANA
Den endelige fasen av Vedanta sadhana er nidihyasana, som har til hensikt å integrere og aktualisere undervisningen - Brahma Satyam Jagat MithyaaJivo Brahmaiva NaaParaha - "Selvet er reell,verden er tilsynelatende reell . Det er ingen forskjell mellom selvet og jiva." Det er et faktum at jeg bare er grenseløs eksistens/bevissthet,men som jiva er jeg ignorant om dette faktumet,så jeg må:
1) Hevde min grenseløshet og
2) Benekte misoppfattelsen om at jeg er en jiva.

Å hevde grenseløshet betyr at jeg ikke er en handler/en nyter alene for seg selv. Hvis jeg ikke aksepterer dette faktumet,selv om jeg vet hva skriftens synspunkt er så er jeg ikke en jivanmukti. Jeg er fortsatt i fasen der tvil fjernes (manana). Men hvis jeg er overbevist om at jeg er det grenseløse selvet og ikke er helt tilfreds med min nye identitet,så må jeg aktualisere den. 

Jeg må:

A) Bli kvitt ideen at jeg gjorde noe sadhana for å bli frigjort.
Moksa-prosessen i sin helhet fra jivanmukti til vidhamukti til opphøret av samsara er basert på ideen om at jeg er en jiva med tre typer karma. Nididhyasana eliminerer ideen om at jeg er en jiva,derfor samtidig må jeg fornekte min sadhana. Ideen om at jeg er en jiva og ideen om moksa er to sider av samme mynt. Jeg burde ikke tro at jeg gjorde sadhana for moksa, fordi jeg var allerede fri da jeg gjorde sadhana. 

B) Bli kvitt ideen at jeg er frigjort.
Hvis jeg ikke gjorde noe sadhana fordi jeg alltid var selvet, ble jeg heller ikke frigjort. så jeg må kvitte meg med statusen som frigjort person, fordi dette er en misoppfattelse basert på en feil oppfatning av hvem jeg er. 

C) Bli kvitt ideen at jeg ikke vil bli gjenfødt
Hvis jeg aldri var en jiva eller en jivanmukti,gjelder det også for videhamukti og slutten av samsara(samsara nivritti). Så jeg kan ikke si at jeg vil bli frigjort ved døden eller at jeg ikke vil komme tilbake igjen. Disse forestillingene bør avvises under nididhyasana-fasen. 

D) Bli kvitt ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for frigjørelse
Ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for moksa, er ubevisst formet under ens sadhana og trenger å bli benektet på en intensjonell måte fordi moksa er min natur, og ikke noe jeg har oppnådd eller noe jeg kan miste. Dette er vanligvis vanskelig for handleren ,men det er et faktum. Å fortsette i denne oppfatningen er likestillende med å identifisere seg med handleren. 

E) Omdefinering av kvalifikasjoner
Selv om kvalifikasjoner er ikke gyldig som et krav for moksa er sadhana fortsatt nødvendig for nididhyasana. Hvorfor? Beholde sadhana når du er frigjort er den beste gaven du kan gi Isvara for å ha ledet deg til Vedanta. Neglisjere det er det verste du kan gjøre. Det er også den beste gaven du kan gi din lærer(guru dakshina). Neglisjere er den verste gaven du kan gi guru. Å beholde din sadhana er også den beste reklame for Vedanta. Og å beholde din sadhana er en velsignelse for hele verden (loka seva). 
Så du bør beholde kvalifikasjonene - diskriminering,objektivitet osv...men konvertere ditt ønske om å være fri til ideen - som ,forresten er et faktum - "Jeg har alltid vært fri" Hvis du tror du har oppnådd moksa betyr det at du fortsatt tenker om deg selv som en jiva. 

F) Bli kvitt den konvensjonelle erfarings-definisjonen av frigjørelse
Ofte folk som er overbevist om at de er selvet, lengter etter en slags åpenbaring for å validere det, noen som betyr at de ikke har fullført fase to av Vedanta sadhana(manana). Siden jeg er grenseløs bevissthet, opplever jeg alltid meg selv.så jeg trenger ikke å lete etter noen form for eksperimentell validering av min natur. 

G) Omdefinere Frigjørelse - Ta en standpunkt som selvet - og gjenta internt identitet mantraer. 
Jeg trenger til å kontinuerlig tenke på og trygt påstå:

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning. 

Lær utenatt dette mantraet fra Kaivalaya Upanishad og gjenta det til det blir en kontinuerlig og automatisk tanke. Når den er kontinuerlig, vil den aldri bli glemt, den vil dette ut av hverdagsbevissthet,men vil altid være tilgjengelig når den trengs,som ditt navn:

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


Vedanta lærer,Swami Paramarthananda

KILDER
1. Essence of Enlightenment - James Swartz
2. Inquiry to Existence - James Swartz
3. E-satsang av Sundari Swartz om 9 steps of self inquiry
4. E-satsang av Sundari Swartz om Gunas. 
5. What is Self-actualizing - Nididhyasana - Paramarthananda

9-Trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet

9-Trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet​

Det å mestre sinnet er jo noe vi alle ønsker å klare noenlunde,men det er ikke alltid lett å få til. Det krever jo en viss holdning og disiplin. Og ha motivasjon til å gjøre det. Det kan være en fin vane å jobbe med og kultivere livsstil,som handler om at en får noenlunde fredfull,klar,intelligent og modent sinn.  I denne bloggen gir jeg 9 trinn som oppskrift for effektiv ledelse av sinnet. Det er inspirert fra Sundari Swartz og Christian Leeby hovedsaklig,som begge er lærere i Vedanta. Å mestre ,ha en viss kontroll eller ledelse av sinnet er nødvendig om man skal være noenlunde tilfreds der vi er i livet. 



9-TRINNS OPPSKRIFT FOR EFFEKTIV LEDELSE AV SINNET:

1. EI SINNET DITT SOM HOVEDINSTRUMENT.

2. AVKLAR DINE HØYESTE VERDIER VED Å FORETA EN SYSTEMATISK OG GRUNDIG ANALYSE AV HELE MORALVERDISETTET DITT. 

3. TA ANSVAR FOR ENHVER ERFARING DU HAR - DE KOMMER FRA DINE TANKER, IKKE FRA VERDENEN. 

4. DINE TANKER /FØLELSER KOMMER IKKE FRA DEG ,DE KOMMER FRA DE TRE GUNAS. PASS PÅ AT DU FORSTÅR HVA GUNAS ER. 

5. OVERVÅK ENHVER TANKE OG DENS EMOSJON DEN PRODUSERER, OG SE GUNA BAK TANKEN.(Jeg kommenterer litt om dem litt lengre ned i bloggen) 

6. DISKRIMINER DE VANLIGE EMOSJONELLE TANKEMØNSTRENE SOM TVINGER DEG TIL Å HANDLE MOT DINE HØYESTE VERDIER,SOM SKAPER SMERTE OG LIDELSE.

7. VURDER DINE DAGLIGE HANDLINGER FOR Å OPPDAGE HVILKE SOM IKKE STØTTER DINE HØYESTE VERDIER. 

8. FORANDRE TANKENE OG DE HANDLINGENE DISSE PRODUSERES VED Å VELGE NYE TANKER FOR DITT PRIMÆRE INSTRUMENT. BRUK ALLTID KARMA YOGA TIL ENHVER TANKE,ORD OG HANDLING. 

9. SLAPP AV OG STOPP Å BEKYMRE DEG ,SIDEN DITT PRIMÆRE INSTRUMENT AUTOMATISK TJENER DINE HØYESTE VERDIER I DITT DAGLIGE LIV,UANSETT HVA SOM UTFOLDER SEG. 




KOMMENTARER TIL GUNAS:
4. Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker). Jeg skal skrive en blogg om Gunas etterhvert. Innimellom kan man fordype seg i Gunas - energimestring gjennom disse materialene,som er absolutt å se mer nøye på:

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verdenen, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg trengende mennesker
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

nRMh3uT1tv4
Her prater min vedanta-lærer James Swartz om de tre gunas i Tyskland 2015.  

James Swartz har kommet ut med en bok om de tre gunas - yoga 3 energiene,som man kan kjøpe her. Det er en bok som alle spirituelt interesserte og andre kan kjøpe - det vil si at en ikke trenger å være interessert eller følge vedanta spesielt heller. En nyttig bok å få med seg om man vil få noe tips og forståelse hvordan mestre ulike energier man kommer borti på sin livsvei. Det er nyttig å undersøke og utforske selv denne kunnskapen. 


I tillegg kan man lese dette kapittelet i boka Essensen av Opplysning av James Swartz,som man kan lese gratis på nettet om Gunas.

KOMMENTARER OM EMNET VERDIER:
Swami Dayananda har skrevet en bok som heter Verdi av verdier,som man kan lese mer om her. Jeg vil jobbe med en blogg om samme emnet etterhvert på bakgrunn av boka til Dayananda og kap 12 - Verdi av Verdier i Essensen av Opplysning av James Swartz.

Denne youtubepresentasjon på rundt 16 deler nevner hva verdi av verdier handler om. 
 


Christian Leeby til høyre,som er en vedanta og yoga lærer via shiningworld har kurs om effektiv ledelse av sinnet,som man kan lese mer om her. De 9 -trinns oppskrift for effektiv ledelse av sinnet er hovedsaklig skapt av Leeby. Sundari Swartz har utviklet det videre fra 5 steg,som han Leeby opererer med til 9. 




KILDER: 
1. James Swartz - Essence of Enlightenment (se litt overfor for link)
2. James Swartz - Three energies bok (se litt overfor for link)
3. Sundari - hvor hun nevner disse 9 stegene til ledelse av sinnet - esatsang
4. Christian Leeby - Å mestre sinnet kurs (se litt overfor for link)

Lokalisering av objekter

LOKALISERING AV OBJEKTER
Når vi analyserer emnet om lokalisering av objekter så vet vi at virkeligheten ikke er dualistisk selv om verden viser noe annet. Objektene er erfart i meg av det opplevende instrumentet,sinnet, og at sinnet er et objekt ,som heller ikke er separert fra meg. På kommando av en mystisk kraft så tar sinnet form av objekter ,som ser ut til å være annerledes enn meg,subjektet. Den kan gjøre det fordi den har ikke en struktur på egenhånd. Den er formløs.

Vi tar erfaringer for gitt ,fordi vi identifiserer oss med kroppen og det vi ser er gjennom kroppen sitt perspektiv. Det vil si fra et ståsted av dualitet. Men når vi analyserer dypere og ser livet med ikke-dualitet sitt ståsted eller visjon så forstår vi at alt vi ser utenfor oss som nevnt tidligere er en tanke fra sinnet. En tanke som er kjent av meg. Det ligger kunnskap bak alt det vi erfarer utenfor og inni oss selv. Dvs en tanke,ide eller konsept. Til og med verden og universet er en tanke,ide og konsept i vårt sinn. 

Fordi dråpen er avhengig av at havet eller vannet eksisterer. Mens vannet eller havet i seg selv er uavhengig dråpen. Det er også metafor for sol og måne. Sol/Vann/Hav=Bevissthet/Selv og Måne/Dråpe symboliserer sinnet. Bevissthet Selv er uavhengig sinnet - mens månen og dråpen er avhengig av henholdsvis sol(refleksjon av den) og vann/hav. 

Hvis vi undersøker og analyserer nøye hva som ligger bak skapelse av universet,planeter,mennesker,natur,dyr osv. Så er det kunnskap bak alt i skapelsen. Og bak kunnskap er det tanker,ord og handling. Hele skapelsen er en tilsynelatende tanke,ide og konsept. Bevissthet/Selv er ikke avhengig av dette for å eksistere. Men skapelsen er avhengig av bevissthet/selv for å eksistere. Det er interessant å reflektere over nøye og det finnes utallige Upanishads som nevner dette. Spesielt Mandukya Upanishad og Karika. Alt vi ser i verden er kunnskap - fra en tanke,ide og konsept. Det ser tilsynelatende virkelig ut - men vedaene definerer virkelig som uforanderlig så det som er i endring er ikke virkelig - bare tilsynelatende virkelig. Det samme gjelder om man undersøker nøye hvem vi er - identitet - vi er det uforanderlige og alt annet - det foranderlige er fra en tanke,ide og konsept. 

Alt vi ser f.eks utenfor oss selv i verden er egentlig kunnskap inni oss - i vårt sinn - som igjen er en del av det totale sitt sinn - makrokosmisk/Gud/universell eller hva man vil kalle det for. Alt vi ser utenfor kommer fra en tanke,ide og konsept om skapelse. Og skjer egentlig inni sinnet. Men vi ser verden gjennom brillene/perspektivet til kroppen/sinnet. Det er ikke rart ignorans er ganske hardt bundet i verden på hva som egentlig skjer,fordi vi undersøker ikke nøye nok det vi opplever i verden. 
Fasinerende å reflektere,analysere og undersøke. Det er veldig subtilt.

Jeg går i dybden hva det vi egentlig "ser" og stiller spørsmål ved vår persepsjon. 



Noen lære sier at sinnet blir til objektene,men det stemmer ikke. Hvis de ble objektene, så kunne det ikke modifisere til å bli et annerledes objekt senere og vi kunne bli fastkjørt i en enkel erfaring for alltid. Du kan erfare et tre et sekund og i neste sekund så kan du erfare en hund eller en banan uten endring i sinnets natur. Sinnet tar forskjellig form uten å bli påvirket av formen den tar. Vi sier at sinnet viser seg som objekter. Det er som en filmskjerm hvor objekter viser seg på, skaper ingen endring på skjermen. Objekter er relativt statisk eller høyt fleksible strukturer i bevissthet som har deres egen besynderlige natur. Relativt statiske strukturer er de tre kroppene ,som vil bli sagt mer om senere og fleksible strukturer er forutsigbare opplevelser som inntreffer i de tre kroppene. De relativt statiske strukturer ..de tre kroppene ,tre nivåer,tre kvaliteter og de 5 elementene får verden til å være fornuftig gjennomførbar slik at vi kan fungere i den. Sinnets natur ,Subtil kroppen er å avsløre objekter. Hvis objekter var formløse som sinnet så ville ikke meningsfylt arbeid være mulig. Men sinnet er formløs bevissthet.

Objekter ,strukturer, tar form ut av bevissthet som en edderkopps vev tar form fra edderkoppen. Og bevissthet, som edderkoppen, er bevisst mens vevet som erfaringsobjektene, er ikke bevisst. Erfaring er bevissthet ,men bevissthet er ikke erfaring ; På samme måte som vevet er er edderkoppen ,men edderkoppen er ikke vevet. Hvis kjærlighet og hat eller noe annet er objektet i din erfaring , så er det formet ut av din bevissthet.

Fysiske objekter ser virkelig ut fordi sansene, som er relativt permanent organiserte funksjoner i bevissthet ,strukturer bevissthet på en slik måte at de ser fast ut. Det er en kraft. Den er ikke i bevissthet og ikke utenfor,som får det til å skje Det er en god ting, fordi uten denne struktureringen så ville ingen komme seg ut fra sengen og gå på jobb fordi ingen ville følge dens natur og livet ville bli fullstendig uforutsigbart. Med andre ord så får sansene bevissthet til å se ut å være fast men det er egentlig ikke solid selv om det er den permanente substansen av eksistensen.

Fordi objekter er ikke ugjennomsiktige ,men er egentlig sinnet som viser seg som objekter,så kan objektene bli redusert til bevissthet. Når du undersøker materielle objekter så løser de seg inn i atomer, protoner, neutroner og elektroner og så i kvarker og mesoner og til og med i enda uendelige små materiebiter rett ned til Higgs Boson. Med en gang du kommer ned til et spesielt materienivå så blir partikler bølger og disse bølgene viser seg og forsvinner inni rom. Vi kan egentlig ikke si hva rom er,fordi det er ikke et sanseobjekt som vi erfarer. Og når du tenker etter subtile objekter: tanker,følelser,minner,drømmer,fantasier osv. Det er også tydelig at de heller ikke er betydelige. Det er ikke noe betydelig for oss å erfare der ute,med unntak av oss selv som bevisshet i objektformer.

Dessuten så rommer erfaring i seg selv diskrete erfaringer,som er det eneste objektet som er permanent. Individer kommer og går men erfaring består. Diskrete erfaringer er aldri permanent; hva som blir kalt erfaring på individnivå er bare sinnet som reflekterer (og tolker når intellektet fungerer)objektene som viser seg i det. Sinnet er bare bevissthet,som er meg. Jeg erfarer allerede meg selv med eller uten grove og subtile objekter. Det eneste spørsmål som gjenstår er: er jeg fri eller ikke?


LOKALISERING AV OBJEKTER
Kroppen,følelser,tanker,trossystemer,meninger og alt jeg erfarer kalles for objekter. Det inkluderer fortid,nåtid og fremtid. Erfaring i seg selv er et objekt,kjent av meg. Hvis noe er kjent av meg så kan det ikke være meg. Fysiske objekter,tanker,følelser og mine erfaringer i verden er objekter kjent av meg. 

Er jeg separert fra objektene? Vi trenger å gå dypere i vår selv-analyse. Hvor slutter jeg og hvor begynner objektene? Er det en separasjon? Hvis det er, hvilken type separasjon er det? Hvis du analyserer persepsjon, så vil du se at objektene er ikke separert fra subjektet,meg. Lys treffer objekter og reiser gjennom øynene og erfaringen og kunnskap om objektet skjer i sinnet.

Kunnskapen av objektet er sann mot objektet. Hvis en hund går foran deg, så ser du ikke en katt. Hva er erfaringen av hunden laget av? Det er laget av ditt sinn, det oppfattende instrumentet. Sinnet er din bevissthet som lager form av ulike objekter. Den kan ha kjennskap til hva som helst fordi det er både formløs og grenseløs. Hvis du tenker på erfaringen med hunden så kan du se det fra den erfarendes synsvinkel at hunden er i ditt sinn, og ikke utenfor gående i gaten. Det ser ut til at det er utenfor, men hvis du opplever noe utenfor , så kan du ikke det. Uansett hvor nær du kommer hunden så er det alltid et objekt. Du kan ikke bare hoppe ut av ditt kropp-sinn og erfare objekter, fordi objekter er ikke lokalisert hvor de tilsynelatende ser ut til å være. De ser alltid ut til å være borte fra oss men de er ikke det. 

Objekter er ikke virkelig. Når vi sier at de ikke er virkelig så mener vi at de ikke forblir det samme fra sekund til sekund, og skapt av ulike deler. Hvilken del av hunden er egentlig en hund? Håret,tennene,nesen,halen? Det er en samling av partikler som endrer seg gjennom ulike naturlover. Hvilket partikkel er nesepartikkel? Når du kommer veldig nærme hunden så er hunden en flekk med hår. 
Når du undersøker, så vil alle objektene automatisk bryte sammen til rommet som partiklene viste seg i og observatøren av rommet. Observatøren er bevisst av rommet og objektene som sitter i det,fordi ellers vil de ikke ha blitt kjent. Og bevisstheten av observatøren er bevissthet,som vet alt. 

Definisjon av virkelig i Vedanta handler om noe som aldri endrer seg - virkelig betyr uforanderlig. Objekter er ikke virkelig,fordi de endrer seg. Hvis du undersøker forsiktig så vil faktumet opprøre deg fordi du ville ikke jage objekter om du visste at de ikke var virkelig. Analysen viser oss at objektene vi identifiserer og tenker vi erfarer gjennom sinnsfornemmelse er essensielt ikke noe mer enn spesielle fornemmelser/følelser skapt av sanseorganene. 

5fTwpUeg-qU
I denne videosnutten snakker Vedanta lærer James Swartz om "analyser av erfaring" i Køln 2015. Teksten er Vivekachoodamani - som har med viveka,diskriminere - skjelne mellom det som er selvet/virkelighet/uforanderlig og ikke-selv/tilsynelatende virkelighet/foranderlig. 

James vil vise de som følger satsangen og oss som ser på videoen et eksperiment og spør hvor er drikke-glasset,som han holder i høyrehånden sin. Vi kan være med å undersøke og analysere selv.  Han sier videre:
- Er dette glasset i min hånd spør han videre? Noen sier ja og andre sier nei. Vedanta sier at glasset er ikke i min hånd. Vi skal analysere og undersøke erfaring.Det krever at du deltar. Det er ingen foredrag. Jeg vil at dere skal tenke med meg. Du må sjekke med din erfaring og se om det er sant eller ikke. For å se dette glasset så trenger jeg lys. Er det noen som er uenig i det? Nei,fint. 

Vitenskap vil fortelle deg at lyset treffer glasset og går gjennom et lite hull i mitt øye - dvs pupillen. Og dette glasset snur opp ned bak øyeeplet,som blir kalt for netthinnen. Netthinnen er millioner biter av piksler(bildeelement). Gud har skapt mange millioner piksler bak øyeeplet ditt. Det blir kalt for netthinnens vindu. Glasset er opp ned. bak øyeeplet,netthinnen. Stimulansen tar form som dette glasset. Du ser ikke en hund her eller en katt her? Nei.  Erfaringen av glasset er sann mot glasset. Hvis jeg viser en hånd så ser vi en hånd. Bildeelementet tar form som en hånd. De er opp ned for netthinnen. Så reiser kunnskapen eller informasjonen gjennom den optiske nerve og blir snudd om. Og erfaringen eller tanken av glasset viser seg i din subtil kropp(ego-sinn-intellekt verktøy). Det skjer i ditt sinn for å si det enkelt. Glass-kunnskap/erfaring/tanke skjer uten anstrengelse i ditt sinn. 

Er glasset og sinnet separert hverandre? Er det et mellomrom mellom dem? Et rom mellom sinn og glasset? Nei, det er det ikke. Ingen separasjon. Sinnet er bevissthet. Den er formløs. Når et objekt viser seg i bevissthet - i sinnet så tar sinnet form av objektet - glass i dette tilfelle. Hvis det er en hånd så tar sinnet form med en gang som en hånd. Erfaring av glasset er ikke i sinnet da. Pixels i sinnet omformes med en gang til håndens form. Jeg har hånd-erfaring og hånd-kunnskap. Når jeg tar bort hånden og tar frem glasset så har jeg med en gang glass-erfaring og glass-kunnskap. Det er vel ingen forskjell mellom glasset og mitt sinn er det? Nei, det er ingen forskjell. 

Jeg vet at du ikke har tenkt på det grundig før. Det er derfor vi forklarer det til dere,fordi dere har ikke tenkt på det. Du bare aksepterer troen på at glasset er i hånden min. Hvis glasset er i min hånd hvordan kan alle erfare det? Dere må komme over hit for å erfare det. Den første som kommer hit og erfarer glasset vil jo skjule det. Men alle ser glasset uten å måtte endre eller bevege seg. Det er fordi glasset er ikke her. Glasset er i meg. I mitt sinn. Det er enkelt. 

Det neste spørsmålet: Et farlig spørsmål - hehe :) Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Ingen forskjell - distanse. Ditt sinn - ditt erfarende instrument og du er ett. Kan du finne en separasjon mellom deg(bevissthet) og ditt erfarende instrument(sinnet)? Se inni deg og tenk på det så kan du ikke finne separasjon.Hvis det ikke er en forskjell mellom deg og ditt erfarende instrument - ditt sinn, og det er ingen forskjell mellom ditt sinn og glasset - er det forskjell mellom deg og glasset? Svaret er nei. Hvor er glasset? I meg. Det er ikke i min hånd. Det er i min hånd hvis du er din kropp. Hvis du er kroppen så er glasset i hånden min. Men er du kroppen?Nei, det er du ikke.

Kroppen er et objekt og har samme virkelighetsorden som glasset. Kroppen er et objekt kjent av deg. Det samme med glasset,som er et objekt kjent av deg. Glasset og kroppen er skapt av materie. Glasset ser tilsynelatende ut til å være i min hånd hvis jeg tror jeg er kroppen. Når jeg tror jeg er bevissthet så er glasset i meg og ikke separert fra meg. Derfor er virkeligheten ikke-dualistisk. Virkeligheten ser tilsynelatende dualistisk ut,fordi jeg har blitt lurt av Maya,som betyr ignorans i å tenke at jeg er objektet,kroppen. Det er en feilaktig identifikasjon av meg selv ,kropp/objektet som produserer dualitet. Derfor er dualitet en tro og ikke fakta. Vedanta sier ,som vi har sett igjennom vår grundige analyse av vår erfaring - vi har oppdaget at virkeligheten er ikke-dualistisk. Selv om det ser tilsynelatende ut som en separasjon - det er egentlig ingen separasjon.  


Det er en undersøkelse og analyse som krever at man er kvalifisert til å forstå og realisere dette og er veldig essensielt viktig i Vedanta undervisningen om å realisere - forstå ens sanne natur og hva virkeligheten egentlig er. Det virker å være lett å forstå det,men ignorans gjør det vanskelig å gjøre det siden den sitter hardt fast i våres trossystemer.  


ERFARING AV ENHET
For å motbevise at jeg må erfare ENHET siden vi allerede er ett fra et ikke-dualitet eller selvets sitt ståsted:
La oss gå tilbake til lokalisering av objekter undervisningen. Erfarer du dem der ute i verdenen eller erfarer du dem inne i sinnet? Jeg erfarerer dem i mitt sinn. Hvor langt unna er objektet fra sinnet ditt? Flyter det på overflaten av sinnet? Nei, det gjør det ikke. Hvor er det da? Den har smeltet sammen i sinnet og sinnet har tatt form av et objekt. Sinnet er formløst, som vann og luft, og kan ta alle slags former, nettopp som gull kan bli et spesifikt objekt,ring,armbånd eller halssmykke. Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Flyter sinnet ditt på overflaten av din bevisstheten? Er det mellomrom mellom deg og ditt sinn? Trenger du en bro for å reise mellom? 

Jeg trenger ikke det. Hvorfor? Fordi mitt sinn er meg,bevissthet. Hvis dette er sant, så er ikke bare det du erfarer i bevissthet,men det er egentlig bevissthet. Objektene i bevissthet og subjektet ,bevissthet..er ett. Hvis dette også stemmer,hvorfor trenger jeg erfaring av enhet? Jeg erfarer allerede enhet med alt. Jeg ønsker å erfare enhet med alt når jeg allerede erfarer enhet,fordi jeg er i dualitet og har identifisert med separasjons-tanken,som skaper lidelse. Dualitet er ikke et faktum. Det er bare en tro i separasjons-tanken. Istedenfor prøve å fjerne ønsket om å oppnå en erfaring av et spesielt objekt, så burde jeg heller undersøke hva separasjons-tanken innebærer. Stemmer dette? Er jeg separert fra mitt selv? Eller er jeg allerede lykksalighet(bliss),som objektet er ment å levere?

Alt er bevissthet. Det er bare bevissthet utifra ikke-dualitet visjonen eller selvets/bevissthetens sitt ståsted. Når du erfarer noe,erfarer du bare det i bevissthet. Det er ingen objekter der ute som du egentlig erfarer. En erfaring er bare bevissthet pluss tanken som viser seg i bevissthet i det øyeblikket. Når tanken endres, så endrer erfaringen seg.

Bevissthet er som et hav og tankene er bølgene. Det er egentlig ingen forskjell, bare navn og form av H2O. Havet er H2O og bølgene er H20,så når en tanke kommer opp og skaper en erfaring så er det egentlig bare bevissthet som viser seg som en tanke i sinnet vårt. Sinnet er bare tanker. Imidlertidig når bevissthet tar form av en tanke så blir den ikke til tanken som med melk som blir til ost. Melken har forsvunnet for å transformere seg selv til ost.

Bevissthet viser seg som en tanke. Den er alltid fri fra sinnet inkl tanker,men den presenterer seg selv til seg selv i form av tanker. Når bevissthet ,deg  er ignorant så identifiserer du med sinnet og du tenker at du er hva du erfarer inkl tanker og følelser. Tanker og følelser er objekter ,bølger i havet(bevissthet). 

MAYA - SKAPELSE - VIPARAYA - Å SNU OM DET SOM ER OMBYTTET
Vi tror på det vi ser gjennom vår persepsjon,som vår essens,mens Maya - skapelsen får oss til å se omvendt av hva som egentlig er sannhet om hvem vi er - vår natur og essens  Og ikke minst virkeligheten. .Objekter,som vi ser utenfor oss selv ser ut til å være det som er vår essens dvs at materie er vår essens,mens det er subjektet som er vår essens,som vi bare kan erfare en refleksjon(pratibimba) av og ikke direkte. Vedanta snur det som er ombyttet - subjektet er oss og ikke objektet(kropp,materie og sinn) som vi tror vi er.

Maya er en "usynlig" Kraft i Bevisstheten og har ingen begynnelse. Maya er evig,både manifestert og umanifestert. Kunnskap viser oss at Maya er ikke virkelig fordi det er alltid i endring. Vedanta ikke-dualitet visjonen ser på det uforanderlige og ufødte som virkelig. Vi ,jivas/individer kan ikke erfare bevissthet/selv som et objekt. Kunnskap snur på det som er ombyttet og i Vedanta undervisningen er lokalisering av objekter en grunnleggende viktig del .Maya vet alt i universet og låner kraften fra bevissthet. 

Vi tror på det vi ser og oppfatter,men vedanta sin ikke-dualitet visjon viser noe annet når vi undersøker og analyserer møysommelig og grundig erfaringene vi har. Det har vi prøvd å gjøre i denne bloggen sånn noenlunde.


Greg Goode sin bok Direct Path er en bok som analyserer i dybden om lokalisering av objekter og anbefales å sjekke ut.
Det er dyptgående metodiske analyser av lokalisering av objekter-undervisningen. Objekter inkluderer tanker,kropp,verden,følelser osv og oppstår i deg,bevissthet. 

Unntaket er om selvet og søvn og at Goode ikke kommer med forsiktig forskjeller på emnet erfaring og kunnskap,mellom den som vet og den som erfarer. Den som vet er fri av den som erfarer,men den som erfarerer er ikke fri at den som vet(den som vet - ren bevissthet. Å erfare lykksalighet er ikke det ultimate målet som man kan få inntrykk av i Goode sin bok - Sat Chit Ananda har med eksistens - bevissthet - grenseløs kjærlighet og lykksalighet - vår naturlig essens - hvem vi er. Uansett en nyttig bok hvis man ønsker å fordype seg mer i emnet lokalisering av objekter. 


KILDER:
1) Essence of Enlightenment - James Swartz
2) Direct Path av Greg Goode
3) Mandukya Upanishad and Gaudapada Karika - James Swartz
4) Vivekachoodamani - Edwin Faust

Spirituell Oppvåkning og Opplysthet

SPIRITUELL OPPVÅKNING OG OPPLYSTHET

Det er to emner som er nevnt endel i spirituelle bøker og litteratur; Oppvåkning og Opplysthet. Vedanta sin holdning og kunnskap om disse emnene skal jeg forklare noe i denne bloggen.

Opplysning eller Opplysthet er ingen spesiell status,en erfaring eller tilstand.

Opplysthet,frigjøring(moksha) er:

-Min essensielle natur som lys.(Bevissthet/Selv)
-Det som skaper erfaring og den som erfarer.
-Frihet fra binding til objekter for min lykke/glede.
-Frihet fra handleren og handlingens resultater.
-Frihet fra lidelse-hjulet (frykt)
-Disidentifikasjon fra jiva, personen som jeg viser seg som i verden.
-Total identifikasjon med Selvet(grenseløs bevissthet eksistens), også kjent som SatChit Ananda : kilden av skapelse og objektene i skapelse.
-Å stå stødig i Selvet som Selvet.
-Assimilere og aktualisering av kunnskapen: Jeg er handlings-løs,alltid tilstedeværende, alt gjennomtrengelig,ordinær,ikke-dual kjærlighet
-Total tilfredsstillelse(tripti) - har ikke behov for å søke etter lykksalighet i objekter eller endre på seg selv,andre eller verden.  


Vedanta lærer, James Swartz

Oppvåkning - Frihet - Opplysthet

Vedanta sin visjon og ståsted,som jeg støtter fullt ut og synes er mest logisk og naturlig så handler opplysthet og oppvåkning om dette:

1) Opplysthet: Vi er alle opplyste i utgangspunktet utifra det vi er essensmessig(identitet som ufødt,uforanderlig og alltid tilstedeværende bevissthet/selv/kjærlighet). Men vi er jo født ignorante om hvem vi er og det gjør alle når vi fødes selv om vi har ulik karmisk baggasje. 

Vi kan realisere hvem vi er på ulike måter - men det handler hovedsaklig om at vi trekker ut kunnskapen om hvem vi er og når den er integrert /stødig i oss og at vi ikke er i tvil hvem vi er - så er vi fri.

Vedanta bruker egentlg ikke ordet opplysthet siden vi alle egentlig er "lys" essensmessig som nevnt. De bruker som noen kjenner til ordet moksha(frihet - frigjøring). Vi vedantin,som følger vedanta tuller og tøyser med at vi også sier frihet fra opplysning. Da mener vi oppfatningen av opplysning de fleste har i verden. 

2) Spirituell oppvåkning. Her bruker Vedanta ordet gjenoppdagelse. Vi fødes inn i verden ignorant om hvem vi er og hva virkeligheten er. Når vi realiserer og aktualiserer(integrerer kunnskapen om hvem vi er),som nevnt så vet vi hvem vi er. Når vi realiserer hvem vi er - så gjenoppdager vi hvem vi er. Det vi er essensmessig er ufødt og uforanderlig som nevnt - det betyr at det har aldri egentlig skjedd at vi våkner,fordi vi har egentlig aldri sovet. Vi har alltid vært våken - tilstedeværende. Veldig subtil lære,som krever mye kontemplasjoner,refleksjoner,undersøkelser på egen hånd og at man lytter til en lærer blant annet. Slik at vi får lære metodikken om å fjerne ignorans om hvem vi er.

Vi kan også si at vi våkner opp av en drøm ,som er skapt av Isvara/Gud/Det totale/Maya/Makroksomisk kausal kropp. Vi lever i en drøm i en drøm er et kjent sitat fra Upanishads og når man realiserer at verden er en drøm/at vi lever i en drøm så forstår og realiserer vi hvem vi er bakenfor vår persepsjon og dualitetens verden. Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika er en kilde man kan undersøke nøye til at verden er en drøm utifra ikke-dualitet ståsted/Selvets ståsted. 

----------

Når man har realisert ,forstått og integrert kunnskapen om hvem vi er - det kan ta endel år - det avhenger flere ting om hvor klar vi er til å integrere realiseringen osv på ulike måter. Blant annet så er også det vi har med i karmisk baggasje med og avgjør - men det er jo det totale /upersonlig skaper/Gud eller hva man vil kalle det for som avgjør hvem som blir fri(moksha) - det kalles for Guds nåde. (grace of God). 

Når vi vet hvem vi er til det fulle og det ikke er noe tvil - integrert kunnskapen om hvem vi er i livet så betyr det ikke at vi vet "alt". Det totale/Upersonlig skaper vil alltid vite alt om verden,universet osv. Mens vi lever fortsatt som tilsynelatende person/individ. Det vil alltid være ting vi ikke vil ha kjennskap eller kunnskap om som er et mysterium,men hva er større mysterium enn å vite hvem man er forøvrig?  Da blekner alle andre mysterier for å si det sånn. 

Forskjellen er for dennne jnani,som det heter på sanskrit av en frigjort person er at den "vet" med urokkelig selvtillit hvem han /hun er. Og lever som før. Før opplysthet så hugger man ved, etter opplysthet hugger man ved - har man jo hørt før - og det er en fin metafor i dette. Ikke alle som blir frigjort - vet hvem de er til det fulle uten å være i tvil - vil bli lærere dog. Vi hører dermed ikke så mye om de fleste av disse "jnanis". 

Ordet tripti er også nevnt som total tilfredsstillelse når vi er frigjort og vet uten tvil om hvem vi er. Vi er den vi alltid har søkt etter(lykksalighet,glede,kjærlighet,sannhet,lys osv osv). Den som er frigjort er for det meste tilfreds om hvem han /hun spiller ut som person i verden og har ikke behov for å endre på noe i seg selv,andre eller verden. Men møter verden som den er og følger sin livsvei rimelig naturlig.

Vi har eksempler som Osho som en fallen guru eller lignende som indirekte eller direkte hevdet at de var/er opplyste,men de var/er egentlig bare realiserte og hadde ikke integrert eller aktualisert selv-kunnskapen om hvem de er /var - dvs å fjerne /rense programmeringer,vaner,tendenser osv som ikke tjener dem. De trodde de kunne overskride dharma-feltet - verden ,som inkluderer universale etiske lover blant annet. Det fikk de smertelig erfare at vi kan ikke det selv om man har opplevd noe som kan kalles for oppvåkning eller opplysning,men det er bare en erfaringsbasert opplysning og ikke hva frihet egentlig handler om - hvis man stoler på vedaene som vedanta. De fleste mennesker som er opptatt av opplysning følger erfaringsbasert opplysning kunnskap eller holdning.

Jeg har skrevet mer om Osho og begrepet Guru i denne bloggen.  

Om noen spør om du er opplyst/fri er å si at "alle" er det essensmessig .

Og at det er noe som er bare mellom meg og Gud/det Totale,som gir resultater om opplysthet/frihet for personen/individet.

Frihet fra opplysthet er jeg mer opptatt av er også en fin metafor fordi det forskjellig myter om opplysning - mye subjektive oppfatninger om det emnet. Det er strategisk å følge noe som er mer objektiv og som man naturlig nok må undersøke selv har noe for seg.

At noen sier at de er opplyst så bør man absolutt være skeptisk. Om noen sier de er fri - så er det egentlig noe "annet". 

På et forum på facebook hvor man diskuterte emnet Oppvåkning og Opplysthet så var det en person som lurte på om Opplysthet var uoppnåelig,som mål siden få har klart eller vil klare det. Det er jo det ultimate målet - valgløse mål - som vi mennesker ubevisst eller bevisst jobber for. Å forstå - vite - integrere kunnskapen om hvem vi er. 

Det er mange som prater om oppvåkning,men som nevnt før i bloggen så er det egentlig ikke noe vi våkner opp fra,men ordet gjenoppdagelse er et bedre ord. Å gjenoppdage vår natur - hvem vi er.  
Summasumarum når vi reflekterer om ordene Oppvåkning og Opplysthet så er det bedre å bytte dem ut og erstatte dem med GJENOPPDAGELSE og FRIHET/FRIGJØRING. Det er iallefall det jeg forholder meg til og som er min holdning til de nevnte ordene. 

Hva er to kjennetegn til en "fri" person?
Det er at den tilsynelatende personen ikke er i tvil om hvem han/hun er ,Bevissthet/Selv. Og for det andre så har den personen også en urokkelig selvtillit. Nå vil ikke disse personene være fri av Dharma-feltet(verdenen) og nullsum-spillet hvor vi erfarer både opp- og nedturer. Men de er ikke bundet av dem siden de også lever et sattvisk; fredfull,intelligent,moden,skapende livsstil,som gjør at de ikke har behov for å endre på noe i seg selv,i andre mennesker eller i verdenen. De følger sin livsvei(svadharma) akkurat som de er ment å gjøre - det som er naturlig for dem.

Du vil også merke at de er veldig generøse mennesker,som liker å gi tilbake til verdenen på ulike måter. De har hengivenhet til skapelsen,verdenen,mennesker/personer - alt levende og naturen. De har også god dose med medfølelse for alt det mennesker går igjennom i verdenen av utfordringer og lidelser. Men de gir ikke noe eller hjelper ikke til for at de skal bli bedre mennesker. De vet jo at de er fullkommen og ingen handlinger kan gjøre dem mer "fullkommen" eller "bedre". 

7 trinn av Opplysthet  Kapittel 7 Gransking av Eksistens  (Panchadasi) kommentarer av James Swartz - noen utdrag fra den boka,som du kan kjøpe her:

28. Syv trinn kan bli atskilt med respekt til realiseringen av selvet: ignorans,tilsløring, projeksjon,indirekte kunnskap,direkte kunnskap,opphør av smerte og perfekt tilfredsstillelse.
34. Jiva/Individet, reflektert bevissthet, er påvirket av disse syv trinn. Det første tre trinn skaper binding. De siste fire frigjøring.

A. Binding Trinn 1 til 3
Ignorans er trinnet karakterisert av Jeg vet ikke hvem jeg er, og den er årsaken av likegyldigheten til sannhet opprettholdt av manglende gransking.

1. Ignorans (agnanam). På dette trinnet tror en person at han er hans tanker og tar verden for å være virkelig. Han vet ikke at han ikke vet at det er et selv, mindre at han er det.
Tanker som, Selvet eksisterer ikke eller Selvet kan ikke bli kjent, beskriver tilsløring. De holder fast ved når gransking ikke blir ledet av skriftene.

2. Negasjon,tilsløring,kamuflasje (avaranam) er uttrykket ignorans. Han tar han selv for å være reflektert selv, tror at selvet er et objekt og sier det,fordi han ikke kan erfare det, eksisterer det ikke. Eller han aksepterer ideen at det eksisterer og prøver å erfare det ved å gjøre spesifikke øvelser. Hvis han erfarer hva han tror er selvet vil han tro at han har skjønt det når å få det er å vite at du er ikke handleren/nyteren, den som forstår det.

Han forstår ikke at han trenger å bli undervist og prøver å lese hans vei til frigjøring, tolke undervisningene ifølge hans eget ståsted. Å tolke undervisningene er som å la reven lede kyllingburet. Gransking, diskriminering av selvet fra dets refleksjoner, er en grundig upersonlig praksis diktert av skriften. 

3. Projeksjon, feilaktige oppfatninger,blir kalt for vikshepa. Han hører at det er et selv, men har ingen ide om hva det er og utvikler alle slags fantasier om det. Han tror han er en handler og strever med å erfare det, men blir frustrert og lider en sans av uverdighet på grunn av hans inkompetanse ved å oppnå det.

38(vers). Selv om ignorans og kamuflasje eksisterer før refleksjonen dukker opp i bevissthet, tilhører de det reflekterte selvet, ikke til bevissthet. Denne tilsynelatende ulogiske erklæringen er besvart i neste vers.

39. Før overlapping, eksisterer Jiva/Individet i en umanifestert tilstand. Derfor, er det ikke selvmotsigende å si at de to første trinnene tilhører Jiva.

41 til 42. Jeg er en samsari(3). Jeg har kjennskap til selvet (4), Jeg er selvet (5), Jeg er fri for lidelse(6), og Jeg er oppnådd(7) er trinnene som tilhører den våkne-tilstand Jiva, og ikke til bevissthet. De to første trinnene, Det er ingen selv og Selvet kan ikke bli kjent,tilhører også Jiva i dens umanifesterte form som Prajna, dyp søvn-tilstand Jiva.

43. De eldgamle lærerene sa at ignorans er ikke mulig uten bevissthet, men ignorans tilhører Jiva,fordi den identifiserer seg med ignorans. Den sier, Jeg vet ikke hvem jeg er

B Frigjøring, Trinn 4 til 7

4. Indirekte kunnskap(prokshajnanam). Individet hører om Vedanta,blir nysgjerrig om det og utvikler noe tillit til det. Han lærer at selvet eksisterer, men tror ofte at det er et helt utenkelig objekt,som bare blir oppnådd av store mestre, som han holder fast ved.

5. Direkte kunnskap(aparokshajnanam). Han realiserer at han kan ikke erfare selvet som et objekt, fordi han erfarer alltid det som det bevisste subjektet.

6. Frihet fra begrensning (moksa). Kunnskapen, Jeg er selvet, negerer handleren/nyteren, og søkingen stopper fordi han forstår at fullkommenheten forebygger behovet til å bekymre seg.

7. Total tilfredsstillelse (tripti). Han realiserer at han har oppnådd alt han trenger å oppnå og er fullstendig tilfreds. (Tilfreds med hva som er inkludert Sattva,rajas,tamas).

44(vers) til 45. Det fjerde og femte trinnet,indirekte og direkte kunnskap henholdsvis negerer ideen om at selvet ikke eksisterer og at det ikke er erfart. Indirekte kunnskap negerer misoppfattelsen om at bevissthet ikke eksisterer. Direkte kunnskap ødelegger ideen om at bevissthet ikke er manifestert eller erfart.

46. Når det skjulte prinsippet er ødelagt av direkte kunnskap, begge overlappet individualitet , ideen om at Jeg er en person  og oppfatningen om sansen av handleren er ødelagt.

47. Når ideen av dualitet er ødelagt av ikke-dual kunnskap, en sans av dyptgående tilfredshet dukker opp og vasker bort lidelse.

48. Skriften sitert i begynnelsen av dette kapittelet refererer til Trinn 5 og 6: direkte kunnskap og frihet for sansen av handleren. 
 

DE MENNESKELIGE GRUNNLEGGENDE UNIVERSELLE MÅL
DE 4 MÅLENE SOM VEDANTA NEVNER ER:
(norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha.
2). Nytelse,underholdning og glede - kama
3) Verdi,dyd og integritet - dharma
4) Frigjøring - moksha

1)Trygghet - Artha
Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie mm) og materiell rikdom inkl jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet - men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse,underholdning og glede - kama
Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex ,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det ,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er - nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn.. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter - vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi,dyd og integritet - dharma
Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv - at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma osv). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha
Vi vil ikke slutte å søke etter noe helt til vi har realisert eller gjenoppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi gjenoppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv - essensen eller kilden om hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selv-kunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltidtilstedeværende,ikke-dualistisk,full,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet(Sathya),da er vi virkelig fri. Objektene(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet - essensmessig - utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter - Varig ,permanent lykke,glede og tilfredshet. 

Fullstendig/perfekt tilfredsstillelse(tripti) vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. 
 

Twin Peaks tvserie - Vi lever inni en drøm - Hvem er drømmeren?

TWIN PEAKS - VI LEVER INNI DRØMMEN - HVEM ER DRØMMEREN?

Denne bloggen baserer seg på at du har sett alt av Twin Peaks tvserien og spesielt den nye sesongen - The Return (som går på strømmetjenesten på internett HBO Nordic) og de to andre sesongene. I tillegg to versjoner av Twin Peaks Fire Walk With Me. Kinoversjonen og den andre 1,5 timer lange som du kan se i Blu Ray utgaven The Missing Pieces. Om du ikke har sett noen Twin Peaks filmer og sesonger. Og har tenkt å se dette så er ikke det en blogg for dere - SPOILERVARSEL.

Det er mye teorier ute og går og dette er også en blogg som vil ta for seg de mest troverdige,logiske og intelligente teorier ,som jeg mener har for seg og det er ingen fasit. Det fantastiske med Lynch sine mesterverk av filmer og serie er at vi kan tolke ting rimelig annerledes. Noe er mer tydelig,mens andre ting er ikke så tydelig. Jeg vil hovedsaklig bruke den siste sesongen som referansepunkt ifm Twin Peaks,men også vise til eksempler fra de andre sesongene og filmen Fire Walk With Me. I tillegg blir det interessante filosofiske og åndelige paralleller jeg vil diskutere som er fasinerende å reflektere over. 


Gordon Cole nevner i The Return - sesong 3 en drøm han hadde om Monica Bellucci - Dale Cooper og Phillip Jeffries sier det samme: Vi lever inni en drøm - hvem er drømmeren? Et fasinerende spørsmål. 

Denne bloggen tar jeg utgangspunktet i hovedteoriene om Twin Peaks finalen - Cooper,Laura,Diane og Judy,som man kan lese mer i sin helhet her.

Her er en podcast-samtale mellom han som er bak den bloggen overfor her som jeg mener har den mest interessante,sofistikerte og intelligente teorien om Twin Peaks finalen sesong 3,som jeg også presenterer her i stor grad  ,David Auerbach og John Thorne ,som skriver for Blue Rose Magazine og har skrevet en bok som heter The Essential Wrapped in Plastic. 

Jeg presenterer utdrag fra teorien litt lenger nede i bloggen. 
Twin Peaks The Return - den siste episoden nr 18 snudde opp/ned på hele Twin Peaks-Universet og jeg tror mange ble forvirret og tatt på sengen. Jeg kan ikke huske jeg har blitt så satt ut av en avslutning før og for meg er denne sesongen det beste Lynch har laget i hele sin regissør-karriere. Det er et mesterverk i mitt perspektiv. 


Episode 17 hvor Dale Cooper sier til alle som er i Twin Peaks politistasjonen at han håper å se alle igjen før han skal ut og møte Laura igjen for å ødelegge Judy.  

Det parallelle universet Dale og Diana entret i episode 18 var ikke skapt av den destruktive kosmiske entiteten Judy - som vi ser først i episode 1 hvor hun kommer inn i glassboksen under sexakten til et ungt par og dreper dem, i episode 8 ser vi henne skape "Bob" ut av atombomben fra 1945 -,men av White Lodge(den gode siden). Meningen med å skape det parallelle universet var å drepe Judy og ikke gjemme Laura. 


Laura vist i en gylden kule,som nøkkelen til å ødelegge Judy. Tallet 8 er sentralt - episode 8 og Phillip Jeffries viste tallet 8 for å finne Judy til Dale Cooper i slutten av sesong 3. 8 er symbol for uendelighet og ringen er sluttet. 

Med en gang Dale redder Laura så skjer dette:
1) Twin Peaks-Universet og Dale Cooper blir fullstendig nullstilt. Dette forklarer endring av Cooper sin person og plutselig romantiske involvering med Diane, Den nye Cooper reiste ikke til Twin Peaks, men tillot vennskapet med Diane å utvikle over 25 år til noe mer seriøst. 
2) Judy ble rasende og fokusert på å finne Laura og drepe henne. Dette ser man når Sarah(som er besatt eller påvirket av Judy) slå bildet av Laura i stykker i slutten av episode 17. 
3) Carrie Page-universet er skapt som intensjon av å lokke Judy inn der og ødelegge henne. Jeg tror at Judy er en sånn kraftfull kilde at hennes ødeleggelse vil ødelegge hvilket som helst univers hun bor i. White Lodge vil tydeligvis ikke at det nye Twin Peaks ,som Cooper har skapt til å bli ødelagt, på den måten et behov for skapelse av parallell univers. 

Den første lyden Cooper hører med en gang Laura forsvinner og han endrer er lyden til Fireman/Kjempen ,som ble spilt for Dale Cooper i første episode av sesong 3 - The Return. Denne lyden planter minnet av deres episode-samtale i den nye Coop sitt hode, som vi vet har tillatt ham hvordan å entre det andre universet(man kan sikkert også kalle det for tidslinje i en drøm), og hvordan forhindre han selv fra å bli til sin doppelganger i det Universet, som Diane gjør. 

Den nye Coop vet nå hvordan han skal entre det parallelle universet og hvordan beskytte ham selv når han gjør det, men han trenger fortsatt instruksjoner hva han skal gjøre i det universet og derfor blir han dratt tilbake til White Lodgen. 

"Er det historien til jenta som lever nede ved smuget?" Dette er Armen(det rare treet med hjerne i The Return - i den gamle serien ble den presentert som han dvergen,som danset i det røde rommet)sin kryptiske beskjed om å minne Cooper at dette er historien(drømmen?) av jenta(Laura) lever nede ved smuget. Dette lar Cooper forstå hva han skal gjøre i det andre universet, og gir han informasjon siden han har mistet relasjonen til Laura og Judy. Cooper kommer også i kontakt med Leland, som sier igjen at han må finne Laura. 

Hvis dette var et univers,som var skapt av Judy for å gjemme Laura da gjorde Judy en elendig jobb. Coop var guidet lett til Laura. Hvorfor ville Judy lage arbeidsstedet til Laura navnet "Judy`s? Ville ikke alle som entret dette universet for å finne Laura sjekke dette stedet med en gang?

Alt skjer etter planen helt til de kommer til Palmer sitt hus i Twin Peaks. Etter at de har konfrontert eieren av huset og kan ikke finne Sarah(Judy) så begyner Dale å få panikk. og gjenkjenner det irrasjonelle scenario han befinner seg i. Han stiller spørsmål om hvilket år er dette og prøver å sette puslebitene på plass igjen for å finne en vei ut igjen. 

Men så fungerer planen til White Lodge. Laura`s forbindelse til huset er så sterk at det påkaller ånden til Laura Palmer i Carrie Page,som igjen fører til at Judy blir lokket inn i den kunstig dimensjonen. Med en gang Laura hører Sarah/Judy påkaller hennes navn så utløser hun sitt redselfulle skrik,som ødelegger universet med Judy,Carrie og Cooper sammen med det. Carrie og dette universet var en katalysator for å tillate Laura å ødelegge Judy uten å ødelegge Twin Peaks Universet. 

Denne teorien hjelper å forstå Cooper`s farvel på politistasjonen. "Jeg håper jeg ser dere alle igjen.",som ikke bare refererer til faktumet at universet nullstilles, han sier det fordi han vet kanskje at dette er et selvmords-oppdrag. Carrie Page-universet ble skapt for å drepe Judy, Med en gang Laura`s ånd kom inn i hennes doppelgangers kropp så var hun i stand til å lokke Judy til dette universet og ødelegge henne, en hendelse som var så katastrofalt i seg selv at den ødela alle i det alternative universet. Laura er nøkkelen sa Log Lady i en episode til Visesheriffdirektør Hawk. Og hun var nøkkelen til å drepe Judy. 

Dale Cooper - i to versjoner - en som lever i et parallell univers(tidslinje) - er Twin Peaks fra gamle serien en drøm inni Dale Cooper sitt hode?

Dette er verdt å merke seg:
Judy er eller en del av "Mother",som vi ser i episode 8 skaper Bob blant annet , Jumping Man,hornet insektsymbol, The Chalfonts/Tremond(som vi ser i den gamle serien og i filmen Fire Walk With Me og Sarah Palmer. 
Gordon Cole,Garland Briggs og Cooper har hatt en langvarig plan med å jakte på Judy, sammen med Phillip Jeffries og Mike(enarmete Mannen sin ånd), 
Twin Peaks - The Return har symmetrisk struktur  for eksempel Cooper entrer katatoniske Dougie-tilstand 2,5 time inn i sesongen,mens det er 2,5 timer igjen av sesongen når han våkner som Dale Cooper igjen. 
Black Lodge(den destruktive og onde siden i Twin Peaks Universet) vesener inkludert Judy er tiltrukket av smerte og sorg ,som i Garmonbozia og spiser det. 
Elektrisitet er fundamental energi, som brann. 

Twin Peaks Wiki er et sted man kan lese mer om hva ulike ord betyr,som i dette tilfellet med Garmonbozia.


Fireman,som han heter eller Kjempen som vi så han som en "hjelper" til Dale Cooper i de to første sesongene. Og hadde det velkjente utsagnet : "Det skjer igjen". Når Bob drepte noen. Han gav Cooper noe å huske på i den gamle serien og også nå i den nye sesongen - The Return. 

Fireman forteller i den første scenen i episode 1 - The Return at "Det er i vårt hus nå. " Det er Judy, og hennes Black Lodge beboere. Fireman er ganske seriøs og det er veldig destruktivt - og her kreves det desperate forholdsregler. Fireman gir Cooper 3 påminnelser,som blir sentral spesielt i 18 og siste episode i kampen mot å ødelegge Judy:

1) 430 (miles for å krysse over til den alternative virkeligheten/parallelle universet.)
2) Richard og Linda (Cooper og Diane`s alter ego) 
3) "Two birds with one stone" - to fluer i en smekk,som er planen til Cooper. Å drepe både Judy og Bob - Laura er nøkkelen og hun må reddes. 
Selv om vi ser denne scenen i første episode så betyr det ikke at det er kronologisk rekkefølge vi ser og at det kan være like etter at Dale Cooper våkner til seg selv igjen i episode 15 etter å ha levd som Dougie Jones. Mike i det "røde rommet" har jo spurt Cooper spørsmålet om det er fortid eller fremtid når de prater. Det er indikasjon på at noen scener skjer før eller etter scener som kommer. Det er ikke så rett frem når vi ser The Return - det er noe tidshopp her og der,som man finner ut av underveis i sesongen The Return. 

A-NXH0EC01U
Dale Cooper våkner 100 % fra å være Dougie Jones i episode 15- og sier "Jeg er FBI" blant annet. En av de beste scenene i hele serien. Og det kan godt være at han har en dialog med Kjempen/Fireman for å påminne han om disse 3 nevnte elementer 430,Richard og Linda og To fluer i en smekk i planen om å lokke Judy til det parallelle/alternative universet. 

Fellen for å ødelegge/drepe Judy har 3 elementer:
1) Buret - En slags drømmeverden /parallell univers skapt av White Lodge,som inneholder Odessa,Texas og Twin Peaks. 
2) Agn - Cooper og Diane
3) Bomben - Laura Palmer


Laura i det røde rommet. Hun er "bomben" Hun tjener White Lodge og er en hovednøkkel i å beseire det kosmiske onde entiteten Judy. 

Phllip Jeffries som reisebyrå agent. og tallet 8 åpenbarer seg i reisen for å jakte etter Judy og Jeffries,som ble spilt av David Bowie i Fire Walk With Me-filmen - døde før innspillingen slik at Lynch og Frost måtte finne en annen måte å få brukt hans rolle på og vi ser han som en stor te-kanne lignende gjenstand - at ånden hans har tatt bolig i. 

Cooper går tillbake i tid i 1989 for å redde Laura Palmer samme natt ved hennes død i sesong 1 og filmen Fire Walk With Me. Cooper forteller Laura - Vi skal hjem - på en morsom og ikke redselfull måte - fordi hjemstedet er White Lodge - hvor Lauras opprinnelse ble vist i episode 8. Ved slutten av episode 17 så blir lyden til Fireman spilt for Cooper like før Laura forsvinner skrikende. Signalet er at White Lodge har plukket henne opp. 
Sarah Palmer,som er påvirket av Judy, er så rasende over at Laura har forsvunnet og knuser bilde av henne,men bildet er fortsatt "hel". Laura er reddet. 


David Bowie ,som Phillip Jeffries fra filmen Twin Peaks - Fire Walk With Me. Dale Cooper til venstre og Albert Rosenfeld til høyre. Alle med i FBI sitt Blå-rose team som jaktet på "Judy". Det inkluderer også Gordon Cole samt Tammy Preston(i den nye sesongen The Return). 

White Lodge redder Laura fra døden i hennes fars hender, men det er ikke Coopers formål. Laura blir brukt for å sette fellen til Judy. Laura har fortsatt lidd en tøff barndom og mye misbruk i ungdomstiden. I Fire Walk With Me-filmen så fortalte Cooper at Laura ikke måtte ta ugle-hule ringen,fordi Cooper sin plan krever at Laura er i live. Når Leland/BOB dreper Laura, så roter det med planen. 

White Lodge deporterte Laura til en liten drømmeverden i 1989, kalt buret. Vi så White Lodge allerede brukte et bur for å holde på Mr.C en kort periode. Det er et hint om naturen til denne drømmeverdenen. Det former seg rundt henne. Laura forblir deretter i buret i 25 år, og lever ut et høyst ujevnt liv som Carrie Page i Odessa, Texas. Buret er utenfor Judys domene. Det er en skapelse av White Lodge gitt i form av Laura sine egne drømmer.The Jack Rabbit er symbolet av Odessa. 


Fireman visjon,som han viste til Andy da han hadde en besøkstur via Jack Rabbit Palace,portal/vortex-sted som Garland Briggs viste til sin sønn Bobby Briggs. Denne høyspentmasten er den samme som er utenfor Carrie Page sitt hus. 
Laura er nøkkelen,men hvordan? Hun er spesiell pga hennes smerte. Hun gjennomlever en ekstrem mørk ungdom. Judy skaper huset til Palmer som base for ondre krefter inkl foreldrene til Laura(Sarah og Leland) siden det er mye smerte der ifm Laura. Bob og andre er veldig tiltrukket av smerte(storeter av garmonbozia - Black Lodge forbruker det - men kan ikke produsere det selv. 


Klokka 253 - totalt 10 - fullførelse av historien. . Sammen med Gordon så reiser han sammen med Diane og Cooper utenfor historien som vi har sett for det meste i Twin Peaks. 

Etter å ha blitt deponert til buret i 1989, er Laura et dårlig agn, for med en gang hun er i buret glemmer hun sin trøblete barndommen med misbruk, så Judy blir ikke lokket inn i buret. Den oppgaven faller på Cooper og Diane. Cooper, som allerede har benyttet Laura i fellen, må også ofre seg selv og Diane til den. Vi hører ikke de snakke om planen, men vi vet at de ikke er sikre på hva de finner i buret, og at Diane er nervøs, mens Cooper er resolutt. De kjører en 70 år gammel bil fordi de forventer å finne en verden fast i 1989 eller enda tidligere, fordi dette er Laura's drømmeverden. De går inn i en mystisk, tom verden, og kommer til en motell med 80-talls inventar: en roterende telefon, CRT-TV og gammeldags låser. De sjekker inn og har forstyrrende, lidenskapsløst sex.


Diane og Cooper kjører i en 70 år gammel bil. 430 miles - som Fireman nevner som viktig kode sammen med Richard(Cooper) og Linda(Diane) til det universet hvor Laura har blitt deportert til for å lokke Judy. 

Det er her hendelsen med glassboksen i New York i episode 1 kommer inn. Sam og Tracey syntes å trekke eksperimentet (Judy) til dem ved å ha sex, hvoretter eksperimentet brutalt slaktet dem. Diane og Cooper gjenopptar nå dette ritualet for å trekke Judy inn i buret. De vet begge at dette er planen; mens de begge bryr seg om og elsker hverandre, er denne handling av sex alt annet enn en handling av kjærlighet. Ingen har noe glede av det. Cooper er følelsesløs gjennom hele akten. Diane forsøker å være hengiven, men kollapser i tårer, samtidig som hun dekker Cooper ansikt og stirrer opp i taket. Den traumatisk opplevelse, med å ha sex med mannen som voldtok henne, hjelper til med å lokke Judy inn i buret. Inne i buret tar Judy seg til et kjent sted av smerte: Palmer-residensen i Twin Peaks.

Twin Peaks er fortsatt i Laura sitt minne i "buret". 

Laura Palmer var ment å fungere som kondensator: lagring av en enorm akkumulert belastning av lidelse som deretter kunne slippes ut på det riktige tidspunktet. Laura's enorme lidelse gjør henne i unikt stand til å tjene hensikten i fellen. I den rette settingen, kan denne utladingen overbelaste kretsene til en Lodge-enhet og ødelegge det helt. For å bruke en annen analogi, ville det være som en atombombe når den når kritisk masse. Men med fisjonsmateriale så stort som Judy, ville du ikke detonere det i vårt univers, ellers ville det ta det meste av vår verden med seg.


Når Laura og Cooper ankommer huset i Twin Peaks, og Laura hører navnet sitt, vender den kollektive vekten av hennes fortid tilbake, og hun setter i et enormt voldsomt skrik og tømmer all sin lidelse i buret. Bomben eksploderer. Lysene i Palmer-huset overbelaster og blåser ut. Strømmen stopper. Skjermen blir svart og skriket løser seg i et ekko og fades bort. Judy er ødelagt sammen med alt annet i buret. Planen fungerte. Judy entret vårt hus i begynnelsen av episode 1 og helt i slutten av episode 18 av The Return - sesong 3. Datterens traume skapt av faren ødelegger hennes mor,som er besatt av Judy. 

3 personer har sett den hvite hesten : Cooper,Laura og Sarah. Den hvite hesten er symbolet til Judy. Cooper vant, men er ikke lenger den del av virkeligheten og forenes med Chet Desmond og Phillip Jeffries. 
Fireman sin gåte i episode 1: Laura var steinen og de to fuglene var altså Judy og Bob. (Cooper traff den ene,mens Laura var nøkkelen til å ødelegge Judy). 


I slutten av hver episode ser vi denne logoen gnistre av elektrisk art,men etter siste episode av sesong 3 så gnistret det ikke elektrisk lengre. Et tegn på Black Lodge sin død?

David Lynch er opptatt av Upanishads (slutten av vedaene) og nevner sitater i boka si Catching big fish og transcendental meditasjon. Hans organisasjon har en sjefsvitenskapsmann som er opptatt av Enhets-felt som vitenskapen er opptatt av å finne. Noe som vedaene sier er sannhet. At alt henger sammen og alt er bevissthet/selv. Det finnes gode historier i vedaene - puranas kalles de for - Lynch lager en moderne form for Upanishad. Man kan trekke paralleller,som nevnt. 

Her er en som skriver om en blogg,som heter Eternal stories from the Upanishads in The Return  - dvs evige historier fra Upanishad i 3 sesongen - The Return. 

<<meditates>> at The Paley Center for Media on December 13, 2010 in New York City.
Siden David Lynch er en stor transcendental meditasjon-tilhenger som mange vet og han veldig opptatt av å vise det "transcendentale" - overganger i Twin Peaks og ulike filmer han har laget. 

Jeg liker spørsmålet om vi lever i en drøm her og nå i denne (tilsynelatende) virkeligheten og er drøm og den (tilsynelatende) virkeligheten vi lever i like reellt? Hvis man studerer og undersøker Mandukya Upanishad(slutten av vedaene)f.eks 3 tilstander av bevisstheten vi alle er en del av :

1) Våken tilstand
2) Drømmetilstand
3) Dyp søvn tilstand

Dette med dyp søvn er fasinerende område - vi kjenner veldig mye til våken og drømmetilstand naturlig nok. Men dyp søvn er en tilstand hvor vi ikke identifiserer oss med kropp og sinn. Mandukya nevner at vi går inn i en tilstand som kan kalles for Makrokosmisk kausalkropp - frø(umanifestert) tilstand. Emner som bevissthet og selvet er jo også endel av dette. Emnet bevissthet og selvet er noe vitenskapen samt filosofier har prøvd å forklare. Jeg mener at vedaene forklarer det mest troverdig og logisk. Men det er utifra mitt perspektiv. Er bevissthet et produkt av hjernen eller er alt det vi ser utenfor oss selv et produkt av bevissthet/selv ? Det inkluderer at kropp og sinn er verktøy vi bruker i verden,men ikke noe vi er(identifiserer oss med). Det er veldig subtilt dette naturlig nok.

Da begynner det å bli interessant å reflektere og undersøke mer hvorfor man etter en god natt søvn føler seg så bra og ikke vil stå opp som regel(det kommer jo an på om man sover godt :)). Det finnes bøker og videoer hvor noen utfolder det som er i den læren og det er fasinerende i mitt perspektiv,som denne jeg har sansen for. 

Sitat om Vi er alle drømmere som lever inni en drøm er jo tatt fra ulike Upanishad(slutten av vedaene) så det er morsomt for de som liker å gå mer i dybden av ulike tilstander vi "opplever" og se det i sammenheng. Noe off-topic,men det var noe jeg spontant ville vise til hvordan Lynch sitt Univers symbolsk sett inspirerer til å gå mer i dybden av sin egen psyke (mikro) og universet(makro) - se skapelse og tilstander i sammenhenger - det er mye subtile ting som man ikke kan kontrollere i virkeligheten vi lever i - verden vi lever i,men mer bare undersøke at det kan være noe i det - ikke blind tro - men selv å undersøke ting her hva virkelighet innebærer og hvem vi er osv. 

Det er veldig subtilt - men jeg husker jeg var et par turer til vitenskap og ikke-dualitet(vedanta - slutten av vedaene blant annet)skongresser i San Jose,California i sin tid i 2013 og 2014 som inspirerte meg til å studere vedaene(spesielt gjennom vedanta). Som jeg nevnte tidligere så studerte Heisenberg,Bohr og Schrødinger(han nevner det i sin biografi som jeg har lest) vedaene og vedanta. Det har inspirert meg til å gjøre det samme blant annet. Fasinerende mye kunnskap her om man vil undersøke det. 

Lynch-universet kan inspirere folk til å selv drive med meditasjon eller utforske - undersøke andre sider ved vedaene ,som inkluderer ulike yogaformer,meditasjon,vedanta,tibetansk buddhisme eller lignende. Til og med kvantefysikk som jeg har nevnt. 

Tv-serier som også går i samme gate som Lost,Fringe,Westworld og Person of Interest har også fasinert meg. Mye god fantasi og sci fi her - men det er også symbolikk og interessante emner om lignende ting som Twin Peaks. 


Er livet en drøm? En projeksjonsskjerm? Dale ser seg selv gjennom Dougie Jones sin refleksjon /perspektiv/speilbilde i The Return - sesong 3 av Twin Peaks. 

Hvis man skal gå inn i dypere mening og symbolikk i sesong 3 Twin Peaks så vil jeg tolke dette utifra mitt perspektiv:
"Måten Laura våknet på (levde i en drøm i en drøm - drømmeren) på slutten av The Return på er også noe vi kan metaforisk vise til i det som folk kaller for spirituell oppvåkning eller oppvåkning til noe mer enn bare det vi kan oppfatte i verden. 

Det er lignende følelser i måten serien ble avsluttet på i The Return. Vi tror på det vi ser og oppfatter,som om det er noe sant. Men er det noe "mer"? Det er også interessant å reflektere over og folk som har opplevelser som går imot det vi tror er sant eller stemmer - får sine liv snudd opp ned på hodet og merker en form for gjenoppdagelse. Jeg liker bedre ordet gjenoppdagelse - re-discovery enn "oppvåkning". Men oppvåkning er et ok ord som er brukt i dag. Å ha transcendentale opplevelser er interessant i denne sammenhengen hva det kan gjøre med oss.

Lynch sin bakgrunn og måte å bruke sin kreativitet på gjør at jeg tror han ikke "vet" eller har full kontroll over at han faktisk med Twin Peaks viser oss også en form for gjenoppdagelse i vår egne liv - symbolsk måte - som noen av oss har erfart eller har realisert. Han har nevnt det transcendentale og at det er en form for "enhet" i universet. Og det er mye mytologier og spirituelle retninger som støtter slike ideer og åpenbaringer. Den måten Laura /Carrie ble vekket på kan jeg forstå kan sees symbolsk på en slags transcendental erkjennelse - åpenbaring - gjenoppdagelse av hvem hun egentlig er og at livet er fullt av overraskende vendinger. Det har mer å by på enn det vi kan alle "se" - men det er å gjemt foran øynene på oss - så subtilt at det ikke er lett å få "øye" på det. 

Jeg vil vise et eksempel på slik gjenoppdagelse - nær-døden opplevelse ,som noen husker glimt av eller såkalt samadhi- hvor det bare er "tomhet" - ingen tanker over en kort periode - form for opplysthet i det. Det vekker noe i de som opplever dette. De får nytt perspektiv på livet,ekstensielle spørsmål,kosmologi,virkelighet mm. 

Laura realiserer tilslutt at hun er den hun søker - og har gjennom reiser i tre sesonger og "to" filmversjoner av Fire Walk With Me vært på søken etter svar om noe. Sannhetssøkende reise. Og hun gjenoppdager - våkner opp av en drøm - og det er åpenbart tøft å takle. Det er forvirrende - fordi det utfordrer hennes tankesett av det hun hadde kjennskap fra før. Morsom teori iallefall - som er parallelt til hva andre har opplevd(realiserer) og opplever i dag. En form for selv-realisering eller åpenbaring. Indianermytologier snakker om visjoner. 

De følelsene jeg kjente på etter The Return - siste episode er noe jeg har erfart etter lignende gjenoppdagelser. Man kan se paralleller til hva man selv har opplevd.


Vil David Lynch og Mark Frost komme tilbake med ny sesong 4? David Lynch har ikke vært avvisende når han har blitt spurt,men først skal en ny Blu Ray komme ut med ekstra materiale - senere i desember 2017. 

LYNCH ÅPNER FOR FJERDE «TWIN PEAKS»-SESONG

Da David Lynch viste seg offentlig for første gang siden finalen av «Twin Peaks: The Return» var det selvsagt via Skype i en tettpakket kinosal i den serbiske hovedstaden Beograd.

Mange har lurt på hvorvidt siste episode var den definitive slutten på serien, og ifølge nettstedet Welcome To Twin Peaks var Lynch overraskende åpen rundt at en fjerde sesong ikke er umulig, men at man i så tilfelle må ha en del tålmodighet med ham:

-Det tok meg fire og et halvt år å skrive og filme denne sesongen.

Penger vil sannsynligvis også ha en viss innvirkning moderskipet Showtime dro ikke all verdens seertall på serien, men brukte den som en gulrot for å få folk til å abonnere på strømmetjenesten deres.

Hvorvidt de er åpne for å finansiere en sesong til etter at Lynch allerede forhandlet frem et stivere budsjett for tredje sesong gjenstår å se.

Forøvrig: Under utspørringen var Lynch mindre åpen rundt skjebnen til rollefiguren som avrundet episode 16, og tilbød bare en mer generell filosofi om hvordan man skal se på tvetydig kunst:

-Det viktige er hva -du- tror skjedde. Mye av livet er ting som bare skjer, og vi må komme frem til våre egne konklusjoner.


David Lynch med skiltet "Velkommen til Twin Peaks" i bakgrunnen. 

Jeg har skrevet to andre blogger om Twin Peaks og David Lynch,som du kan lese mer om her:
1) Fenomenet Twin Peaks og David Lynch
2) Twin Peaks sesong 3 - tilbake etter 25 år - elske det vakre og det stygge

Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis

Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis

Finnes Gud? Eksisterer det en skaper? Før jeg går inn på de spørsmålene der så er det noen sitater som er interessant å reflektere over:

Hva legger dere i disse begrepene?

1) Verden eller Universet er intelligent skapt.
2) Bhagavad Gita har et velkjent sitat: "Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis". Hva menes med det?


Da vil jeg komme med enda mer utfordrende spørsmål:

1) Er virkelig Trump eller vi andre de som egentlig gjør handlinger i verden uansett hva det er?
2) Hvis ikke - hvilke krefter/kraft - er da handleren? "Doer" på engelsk.

Å undersøke mer hva opplevelser og handlinger har med å gjøre er interessant. Det skal jeg forsøke å gjøre litt i denne bloggen som kan få en til å reflektere ekstra på de spørsmålene jeg stiller og det som skrives her. Og hvilken rolle skaper - verden - vi ,som individer har. Og alt henger sammen. Skaper /årsak til skapelse er også et annet. 



En metafor eller analogi for upersonlig skaper og skapelse ,som nevnt i Vedaene (Isvara ,Makrokosmisk Sinn eller Kausal Kropp,Universet eller Gud) er en edderkopp,som lager vev. Materiale til vevet(skapelsen) til edderkoppen kommer fra seg selv - den skaper vev(verden),men blir ikke til verden(som en person),men er en upersonlig kilde til all skapelse i verden. Nå er jo essensen av skapelse,upersonlig skaper og vi mennesker det samme - bevissthet eller selvet,som er alltid tilstedeværende ,uforanderlig,full,hel,komplett og ikke-dualistisk.(jeg kaller det også noen ganger for ikke-dual)

Swami Paramarthananda stiller spørsmålet om Gud eksisterer og man kan lese mer om det utdypende i denne avskriften fra en av hans satsang,som man kan lese mer her.  Jeg vil presentere deler av det i denne bloggen som ser på hvem er det som egentlig handler,skaper og legger til rette for skapelse i verden gjennom vedaenes - vedantas øyne/visjon: 

EKSISTERER GUD av Swami Paramarthananda
Hvis noen stiller spørsmålet om bevissthet eksisterer eller ikke, hva vil være ditt svar? Er du bevisst på omgivelsene eller ikke? Hva vil du si? Spørsmålet er mulig,fordi du er et bevisst vesen. Derfor er spørsmålet mulig bare på grunn av eksistensen av bevissthet alene. 
Derfor er det latterlig å be om bevis for at Gud eksisterer. Vidyaranya sier i Panchadasi:

jihvā mē nāsti vēstiptihi lajjāyai kēvalam ythā

Det er som en person,som spør om jeg har tunge eller ikke. Det er selv-mostridende og latterlig. På samme måte spørsmålet om bevissthet eksisterer eller ikke er et latterlig spørsmål. Og når vi stiller spørsmålet om Gud eksisterer eller ikke så er det også latterlig om vi stiller det. Bevisstheten er Gud.  Hvis en person spør om bevis for Gud sin eksistens så må du ikke gi noe bevis. Bevis er ikke problemet, men heller gi definisjon på Gud. Da vil han ikke stille spørsmålet om bevis. Hvis han stiller spørsmål om bevis etter å ha fått definisjonen på Gud så beviser det at han dummer seg ut. 

Hvis jeg har definert Gud skikkelig og en person stiller spørsmål om eksistensen av Gud så beviser det bare at personen ikke har lyttet skikkelig nok på definisjonen. Selv en ateist kan ikke stille det spørsmålet om Gud eksisterer ,fordi selv han har bevissthet. 
Om det er en vitenskapsmann,ateist,agnostiker som tviler på Gud sin eksistens så har de ikke blitt skikkelig fortalt hva definisjonen på Gud er. Så først snakk om definisjonen av Gud. Bevissthet eller Chaitanyam er Gud. 

For det andre - hva er beviset for Gud? Hva er vårt svar? Alle opplevelser du har skyldes bevissthet. Derfor er hver opplevelse et bevis for eksistensen av Gud. 


Swami Paramarthananda, kvalifisert lærer av tradisjonell Vedanta sampradaya og tidligere elev av Swami Dayananda. 

Det er sterke ord fra Swami Paramarthananda. Jeg har full tillit til hvordan Vedaene blir presentert gjennom en kvalifisert lærer i Tradisjonell Vedanta - Sampradaya. Det jeg kommer med er smakebiter og man må undersøke selv om man har tillit til skriftene fra Vedaene om det er sant eller stemmer. Paramarthananda har et veldig godt poeng - hvordan man har fått vite hva definisjonen av Gud er det essensielle her. Det er mye merkelige og utydelige definisjoner i ulike kilder og i verdenen. Her er det mye subjektive meninger. Og sannhet er objektiv og upersonlig om hvem vi er eller definisjon av Gud. Jeg stilte noen interessante spørsmål i starten og vi har for lett å tro at Gud er ond eller vil oss vondt når det er elendighet og destruktive ting i verden. Men når man undersøker gjennom middel til Selv-kunnskap,som Vedanta viser til så vil man forstå at all ondskap og destruktive krefter stammer fra IGNORANS - og ikke fra Gud /Upersonlig skaper i seg selv. Gud eller upersonlig makrokosmisk intelligens - skaper tilrettelegger hvordan verden er gjennom ulike energier(Gunas som det heter på sanskrit). Jeg skal i fremtidige blogger skrive mer om Karma Yoga,Verdi av Verdier,Dharma og Gunas(mikrokosmisk) mm. 

James Swartz(Vedanta lærer) skriver i en e-satsang om hvorfor noen sekulære personer har så mye motstand mot ideen om Gud. Og ser på Gud som en person i himmelen som driver med å gir mennesker belønning og straff. Det er et vesen ja - men upersonlig vesen ,som tilrettelegger og er opptatt av helheten i eksistensfeltet - verden. Det er mekanismer,som vi ikke kan "se" - men som er der og som vi ikke har kontroll over naturlig nok. Plato forsto at det er evig ide av alt f.eks trær, en arketype som repeterer seg selv. Det er bare kunnskap. Isvara/Gud er intelligens,som har "skrevet" programvaren om f.eks tre og ikke vi mennesker.Vi kan bli bevisst på hvordan alt fungerer. Å forstå Isvara/Gud - Individ/person og verden/skapelsen er en nøkkel til frigjøring og forstå hvem jeg egentlig er. Det er fasinerende å undersøke alt dette i en møysommelig og tålmodig tempo. 

Swami Dayananda, som var en av de mest kjente lærerene innenfor Tradisjonell Vedanta -Sampradaya skriver i artikkelen Vedisk visjon av Gud - noen sitater derfra:

"Vedaene spør ikke oss om å tro på Gud,fordi Gud er ikke noe vi trenger å tro på - men heller vite at Gud er alt som er her."

"Selv en person som avviser Gud avviser egentlig bare hans eget konsept om Gud. Og det å være en rasjonell person så må han avvise det konseptet."

"Du kan ikke unngå spørsmålet : Hva er Gud? Fordi det er en del av din psyke". 

"Du finner deg selv i en given verden med given kropp/sinn/sanse verktøy/kompleks. Det er derfor et barn stiller det grunnleggende spørsmålet : Far, fortell meg hvem har skapt alt dette?"

"Spørsmålet om Gud blir aldri gitt opp. Vet du hvorfor? Spørsmålet ligger bare der,i dvale, fordi et rasjonelt vesen,som du er søker etter svar. Og du kan aldri avvise din egen årsak."

"Dette spørsmålet påvirker ditt personlige liv.Hvis ikke spørsmålet er svart til en viss grad så vil du føle deg utrygg og usikker på deg selv. "

"Faktum er at hele ditt liv er søken etter det ufeilbarlige og hvis du ikke har oppdaget det ufeilbarlige ,så er du utrygg."

"Hvis Gud er en realitet så må jeg definitivt oppdage det. Vedaene forteller meg at Alt som er Isvara(Gud), derfor se på Gud som det". 

"Når jeg ser på kropp/Sinn/Sanse komplekset som er gitt meg så finner jeg ut at det som jeg trodde var maskinvare er egentlig programvare. Alt er kunnskap"

"Skapelse betyr at det er intelligent satt sammen. "

"Du vil finne ut at ditt intellekt og sinn er gjennomtrengt av orden. Den ytre verden er også gjennomtrengt av orden. Alle er gjennomtrengt av orden."

"Dess mer du setter pris på ordenen så vil du gjenkjenne Gud. Hvordan kan man være trygg og avslappet uten å akseptere Isvara/Gud?"

"Din subjektivitet,som kommer fra frykt og usikkerhet, minker. Dess mindre subjektiv du er ,dess mer er du med Isvara/Gud. 
Dess mer tillit du har og du kan slappe av. Du er objektiv. "


Swami Dayananda

Sundari Swartz, en Vedanta lærer tilknyttet Shiningworld sier dette om Isvara/Gud/Totale og upersonlige krefter:

"Dharma feltet styres av Isvara,som er det totale og Isvara trenger ikke andres hjelp. Gunas er upersonlige krefter som alltid er i virksomhet og tilstede i det makrokosmiske sinn. Gunas er bare borte for individet i dyp søvn og nirvikalpa samadhi(opplevelse av ikke-objekter - tomrom). Isvara tar vare på all karma til alle jivas; Dette blir kalt for Isvara srsti. Når selv-kunnskap fjerner ignorans av din sanne natur, som åpenbarer seg som selvet uten innflytelse av ignorans,ren bevissthet så vil du stoppe å projisere Jiva srsti(den individuelle skapelsen) på Isvara. 

Du vil se at det ikke er noenting galt med deg eller det totale. Du vil se det perfekte i alle ting selv om du ikke forstår dem. Denne troen som du har er en sterk Buddhistisk overbevisning at det er noe galt med verdenen, at det burde være annerledes enn den er, og at Jiva/personen må gjøre noe for å bli mer perfekt og når jiva er perfekt så må den jobbe for å få ting bedre. Dette trosystemet er for Karmis, mennesker som tror de er mennesker og handlere.

Selvet er alt som er og hva kan være mer ekspansiv enn det? Hvordan kan noe undervisning være mer kjærlig,som beviser at din sanne natur er parama prema svarupa,ubetinget kjærlighet og alt er deg? Vedanta ser ikke at det er noen andre ; Alle objekter er sett og elsket som selvet uten å dømme. 

Når du virkelig vet dette, så dyrker du alt og alle som selvet, og ikke forskjellig fra deg og er perfekt. Isvara er forstått som herren over skapelsen, men som selvet, så vet du også at du er Isvara, Derfor blir dine verdier til universelle verdier og du følger automatisk dharma ,som handler om å ikke skade noen deler av skapelsen,fordi alt er deg. Samtidig så vet du at som selvet(opplyst jiva) er du ikke under innflytelse av ignorans , så har du ikke all kunnskap om det totale og aksepterer uten betingelser Isvara sin skapelse. "

Sitatet "Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis" kan man reflektere endel om og kortversjonen er at når vi forstår hvem vi er og det sitter solid i oss på alle "plan" - inkl kropp og sinn. Da forstår vi at vi allerede er fullkommen,hel,uforanderlig,alltidtilstedeværende,grenseløs,ufødt,ikke-dual bevissthet eller selv. Hele verden,skapelsen,upersonlig skaper,det totale og vår rolle som mennesker ligger i det sitatet. Det vil ta evigheter å forklare det - men jeg har gitt smakebiter i denne bloggen . Selv-kunnskap er er et middel hvor man fjerner ignorans om hvem vi er. 

Gud er absolutt et veldig subtilt emne. En kan ikke bruke vanlig vitenskapelige metoder for å undersøke om hva eller hvem Gud er - og om Gud eksisterer. Men "inference" kan man bruke som er vel også vanlig i vitenskapen? Dvs man kan trekke slutninger utifra visse former for logikk - logisk resonnement osv.

Vi kan undersøke dette selv: Gud er i alt - i det manifesterte og umanifesterte. Vi er mikrokosmos /individuelle - Gud er det totale/makrokosmos/kausale. Det totale/Gud/makrokosmos tilrettelegger for alt det vi opplever og observerer i verden. Det er en form for logikk,som vi kan undersøke selv om det er noe i det.

Definisjon av Gud er problemet i mitt perspektiv og det kan hindre gode,konstruktive,intelligente undersøkelse og analyser. De fleste tror og definerer det som er fra Bibelen. Eller avfeier det uten å gå skikkelig dypt eller grundig i undersøkelsene sine.

Hvis man ser på metaforen en edderkopp (skaper/Gud)som lager vev(verden) - den blir ikke veven(verden og det vi ser og observerer). Og det er upersonlige og objektive krefter. Alle resultater ,hendelser og opplevelser i verden er til det beste for det totale. Og det utspilles endel "lover" som vi kjenner til og ikke kjenner så godt til.

Gud er i alt det manifesterte inkludert alt som har med vitenskap å gjøre inkl fysiske lover,psykologiske lover,moralske/etiske lover mm.

Det er å undersøke den logikken selv og om man ikke aksepterer det så er det ens slutning utifra sine konklusjoner. Og i det umanifesterte(frøtilstand hvor vi "er" hver natt når vi i dyp søvn ikke identifiserer oss med kropp og sinn). Og kvantefysikken kaller det for "ren" potensiale vel.

Årsak - kausale krefter er mer subtilt enn det vi kan oppfatte og observere i verden så vi trenger "inference" - trekke slutninger som metode for å sjekke ut logiske slutninger eller resonnement i våres undersøkelser av Gud. Det er ikke blind tro man er ute etter - vi undersøker selv om jeg viser litt til hvordan den type metodikk fungerer for å se at vi er en del av noe "større" - det totale - som man kan kalle for Gud. Det er veldig logisk i mitt perspektiv og utifra de undersøkelser og analyserer jeg har jobbet med i flere år ifm emnet som skapelse - skaper - skapte osv. Men man får jo respektere at andre har sine meninger om det. Fasiten og sannheten har vi ikke kontroll over.

En må stole på sin dømmekraft og det som er naturlig for en. Jeg presenterer hva jeg har tillit til i mine undersøkelser. En får stole og ha tillit til det som er naturlig som nevnt. 

KILDER man kan lese mer utdypende og reflektere mer over,som har med Vedanta undervisningen til Swami Paramarthananda og andre å gjøre ifm emnet det totale(Gud),verden og det individuelle(jiva):
1) The Big Picture - Swami Paramarthananda
2) Discover Vedanta - Neema Majmudar - The Individual and the total
3) Bringing Isvara/God into one`s life - Swami Dayananda
4) Isvara and software - James Swartz
5) Vedic vision of God - Swami Dayananda
6) The Do-gooder is not the doer - Sundari

Og jeg har skrevet en liten blogg om Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens.  Som beskriver det totale/skapelse/skaper/Gud eller Makrokosmisk Intelligens. 
I bloggen Pratibasika - subjektiv erfaring,tolkning og magisk tenkning er jeg inne på individ/personens tolkning og erfaringer.

Twin Peaks sesong 3 - tilbake etter 25 år - elske det vakre og det stygge

Jeg vil ikke røpe så mye om historien i sesong 3 - Twin Peaks the Return(tilbake etter 25 år),men vise til eksempler i sesongenes første 11 episoder av 18 totalt. David Lynch har ikke bare samme navn,som meg - men også likheter i interesse for India på ulike måter. Jeg lar meg fortsatt rive med og inspirere i den nye sesongen av Twin Peaks - tilbake 25 år etter - siste sesong 2. Og vil dele med dere bilder og litt videoinnslag og reflektere noe over dem. Lynch er glad i å vise oss verden naken som den er - autentisk for å si det rett ut - med alle dets farger og det innebærer det vakre og det stygge. Det stygge er et symbol for våres skyggesider; undertrykte elementer i vår underbevissthet og kollektiv bevissthet. I det groteske,psykedeliske,hallusinasjoner,visuelle,fargerike,ekstrem,bizarre og hysteriske.

Første del av bloggen er hovedsakelig om Twin Peaks - sesong 3 - The Return og andre delen av bloggen handler om refleksjoner over det å elske det stygge - skyggesidene våres. 

Jeg kunne ha brukt hele dagen å beskrive ord med alle de scenene man ser i Twin Peaks og det er hele veien subtile symbolske elementer som bærer historien fremover. Og det er noe uventet som skjer i de fleste sekvenser - som livet er - uforutsigbart - vi kan bare kontrollere vår holdning og hvordan vi handler eller responderer på handlinger - samt tolke dem - men vi kan ikke kontrollere utfallet av dem. Det er å ha tillit til det som skal skje vil skje og så takle det som skjer på den måten vi skal takle det. Det som er naturlig for oss i det øyeblikket det skjer. Alt skjer nå siden fortid og fremtid er en ide,konsept eller skal vi kalle det for minne. Det kan være nyttig og unyttig i vår reise i verden. Indre reise eller ytre reise. 

Iforhold til den nye sesongen hittil så er Lynch igjen nyskapende og orginal samt bevarer noe av gamle Twin Peaks elementer,men som sagt han følger det han spontant skal følge. Og det er uforutsigbart.
Det er hysterisk,morsomt,nyskapende,fengende,rørende,psykedelisk,kontroversielt,grotesk,ekstremt,jævlig,ekkelt,mystisk,spennende mm. Han spiller på alle typer følelser og stemninger som eksisterer i verden og det er et kunstverk av dimensjoner. Vi vil aldri se en samme type regissør som er så naken i sin måte å beskrive verden på gjennom drømmesymboler og andre typer koder og elementer. Om man liker det eller ikke det får nå så være. Det har vært noen kritiske røster som sier de savner godfølelsen fra den gamle serien og forstår dem på en måte. Men Lynch er Lynch på sin måte. Og han er alltid nyskapende. 


Portal mellom den våkne verden og drømmeverden. Nydelig bilde hvor vi ser bakhodet til David Lynch fra sesong 3 - Twin Peaks. 

Drømmer og levende drømmer. Lever vi i en drøm? Fasinerende video av FBI Dale Cooper ,Gordon Cole(David Lynch) og Phillip Jeffries spilt av David Bowie. Videoen heter "We live inside a dream". David Bowie var med i filmen Twin Peaks - Fire Walk With Me og skulle ha vært med i den nye serien,men han døde like før Lynch og skulle spille inn den nye serien. David Lynch er veldig opptatt av at drømmer kan være med å påvirke i ens liv og at det er subtile svar vi kan få som berører oss i livet. I de fleste tilfeller så vil ikke de personene vi ser i drømmer ha noe med de personlig eller vår forhold til dem - det er mer vår egen "dritt" for å si det morsomt eller våre gode og negative sider som spilles ut. 

HKfAb8nlKyQ

I barndommen hadde jeg endel levende drømmer om natten og hadde ikke kunnskap om hva det var jeg opplevde. Ikke før i voksen alder. Og drømmer eller levende drømmer er som regel oppsamling av ubearbeidete elementer i ens våkne bevissthet og det kan også være spor fra dette livet og andre liv(frø,som vi bærer på når vi fødes). Vasanas (tendenser,programmeringer,inntrykk) kan forklares som dette i korte trekk:

"Konkret sett slik fungerer det: Når vi samhandler med verden, sinnet tar opp og lagrer alle våre erfaringer i form av vasanas, eller inntrykk. Denne opptaks mekanismen kan sammenlignes med en video-opptaker som spiller inn hver eneste handling, opplevelse, tanke og inntrykk. Jo mer en opplevelse er gjentatt, dess sterkere blir vasana, og det fører som regel til fortsatt gjentagelse av denne atferden, handlingen eller mønsteret. Vasanas er sporene i bevisstheten som påvirker og former våre interaksjoner med verden. Disse finnes ved roten av våre begjær, frykt, liker, misliker og en del andre diverse tendenser."

Definisjon av den drømmende utifra vedanta sitt perspektiv,som er fasinerende å nevne:

DEN DRØMMENDE  -  taijasa
Bevisstheten til den drømmene er vendt innover, bevissthet lyser opp en verden som ligner verden til den ene i sin våken tilstand og er fullstendig annerledes andres. I drømme tilstand, bevissthet lyser opp vasanas som spilles ut som bilder på bevissthetsskjermen. I våken tilstand uttrykkes vasanas som entiteten sine tanker og følelser i våken tilstand. Den våkne verden er ikke forvrengt i likhet til den drømmende verden, fordi sansene strukturerer den. Som entiteten i våken tilstanden, så tror den drømmende at dens verden er virkelig.

Den drømmende og den våkne entiteten er begge utstyrt med de samme instrumenter for erfaring. Drømme-sanser for å konsumere drømme-objekter, et drømme-sinn for å emotere og føle, et drømme-intellekt for å tenke drømme-tanker og et drømme-ego for å lage noe business i et drømme-liv. På Sanskrit den drømmende er kalt taijasa, den lysende dette for å indikere at den er faktisk bevisstheten. Drømmer kommer til synet selv om sansene til den våkne er sovende. Dette fordi bevisstheten skinner gjennom den drømmende, akkurat i lik linje som den skinner gjennom den entiteten i våken tilstand. Ifølge skriftene så har noe drømmer sine røtter i de vasanas akkumulert fra tidligere fødsler. Mellom denne fødsel og tidligere fødsler, er bare den fysiske kroppen annerledes. Den subtile kroppen gjenstår den samme, det er derfor Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte sine klær. Derfor er det mulig at gamle vasanas spilles ut og ikke bare gjenstår sovende.


Jeg er i India 2010,som opplever Holi festival - mye farger som ble utspilt . Noe for kommende prosjekter med Lynch?:) 
Jeg hadde en slags drøm om å komme til India og jeg har vært der i 2010 og nå i år 2017. Det har vært som en drøm å være i India og ta imot de subtile gaver man møter på der iform av alt som skjer. Det er hengivenhets- og kunnskapsgaver så det ljomer i eteren.  Oppmerksomhet krever noe av oss her. Som med David Lynch har jeg vært endel inspirert av India pga mat og kosthold(ayurveda),yoga,meditasjon og nå vedanta.(middel til selv-kunnskap)


Oberst Garland Briggs forsvant sporløst mellom sesong 2 og sesong 3. Han kom opp i en drømmesekvens i den nye serien hvor hans hode fløt i verdensrommet når Dale Cooper prøvde å komme tilbake til verden etter å ha vært fastlåst i 25 år i den svarte losjen og hvor hans dobbeltgjenger(skyggesider) klarte å komme ut. Briggs nevner ordet Blå Rose - og for de som er kjent med Twin Peaks-universet så er det spesielle overnaturlige saker som nevnes som blå rose sak. Uforklarlig eller umulig saker for FBI bortimot. Ikke lett å løse en slik sak,men det krever sin mann og kløkt med å se på ulike subtile symboler og tegn underveis som blir utspilt. Og her kan ikke vanlig rasjonell/logisk tankegang være med å hjelpe å finne svar - man må ty til uortodokse metoder. 

Blå rose nevnes her på denne siden. 

Her er noen snutter om Blå Rose sak - man kan lese mer om også i The Secret History of Twin Peaks av Mark Frost - slike saker tilknyttet Twin Peaks. 

1) Twin Peaks Fire Walk With Me - Blue Rose - Chet Desmond og Sam Stanley. 

2
Twin Peaks - Blue Rose - betrakninger av en som er bak en youtube side med endel analyser av den nye sesongen. 

Prosjekt Blå Bok - forskning på UFO-fenomenet var en del av Garland Briggs sine fanesaker. Han legger igjen spor ,som det skal vise seg at sin sønn Bobby Briggs vil klare å løse uten å røpe mer. 


 

En samtale mellom far og sønn Briggs. Bobby Briggs som vi vil se igjen i den nye sesongen vil vise seg mer fra en moden side. I tenårene for 25 år siden var han ganske umoden og vill ,som de fleste tenåringer er :) I denne samtalen nevnte Garland Briggs en visjon han hadde om sin sønn - den var veldig positiv og Bobby ble rørt da han hørte dette. 


En ung Bobby Briggs fra sesong 1 og 2. 

Dana Ashbrook in a still from Twin Peaks. Photo: Suzanne Tenner/SHOWTIME
Bobby Briggs som som voksen. Fra umoden til moden fra sesong 1-2 til 3. Og han vet ikke at han skal være med å løse mysterier som presenteres i sesong 3 og det involverer som nevnt sin far Garland Briggs. . 


Dale Cooper har klart å komme tilbake 25 år igjen ute i verden,men har sine akilleshæl - han har mistet endel minne,men gradvis bygger han det opp og gjenkjenner mer og mer hvem han er - sin identitet. Det er jo sånn også vi opplever og forstår verden. Vi forstår hvem vi er mer og mer gradvis og hva virkeligheten innebærer. 


Dale Cooper i sesong 1 og 2 av Twin Peaks. 

Dale Cooper (Dougie) fanger opp et minne som gjør han ekstra berørt i episode 11 og låten Heartbreaking av Badalamenti er noe av det vakreste jeg har hørt i filmhistorien samt de scenene som utartet seg:

OUdI9V7BrgU
En av de råeste scener i Twin Peaks - man ser at minnet til Dougie(Dale Cooper) kommer mer tilbake og det er et slags gjennombrudd i måten han kognitivt er på. 

Skapelse er et fasinerende emne. David Lynch viser i en av episodene en slags skapelseberetning om lysets opprinnelse og mørket i Twin Peaks universet. Jeg vil presentere kort beskrivelse av episode 8 og vil dermed komme med STOR SPOILERVARSEL her - ikke les dette om du ikke har sett episode 8 av den nye serien :) 

"Episode 8 i den nye sesongen er noe av det mest bizarre og merkelige jeg har sett med Lynch,men etter å ha sett den episoden 2 ganger og lest refleksjoner og tenkt over det. Så er det en meget spesiell episode hvor Lynch og Frost vil vise oss skapelsen av Lys og Mørke på hver sin måte i Twin Peaks Universet. Laura Palmer spiller en større rolle alle hadde tenkt seg på forhånd og hun er fortsatt viktig som sagt. Gordon Cole har også kapasitet til å se henne som vi så i en av de siste episodene. Bob er fortsatt aktiv,men etter at Dirty Cooper/Mr C ble nesten drept av Ray så skjedde det noe med Bob sin innflytelse. Men likevel så har han fortsatt innflytelse fra "mørke" siden eller hva man skal kalle det for. Disse "skogmennene" - uteligger personene har man også sett i Mulholland Drive et par ganger. Symbol for mørkets krefter. "

Det var utrolig ekle og sterk symbolikk i måten å beskrive på mørkets skapelse og veldig vakker Badalamenti musikk ifm skapelse av lyset hvor han "kjempen-eller hvem han spiller" var med der sånn. Og så ser vi  ei dame i samme rommet Laura i krystallkule. En motpart til Bob. 

Lyset som blir skapt i Twin Peaks Universet. 


Mørket som blir skapt i Twin Peaks Universet. Her bruker de atombombe som symbol. 

Laura Dern and Kyle MacLachlan in a still from Twin Peaks. Photo: Patrick Wymore/SHOWTIME
Den onde Cooper /dobbeltgjengeren Mr. C skaper endel furore i livet og har intensjoner om å drepe/fjerne orginale Cooper - Dale Cooper. En misjon han jobber systematisk om. Vi har alle våre skyggesider,indre demoner eller negativ side. Måten Lynch fremstiller ondskapen eller disse skyggesidene er fasinerende symbolikk. Alt henger sammen - vi har det alle sammen.


Laura Palmer sier til Dale Cooper i den svarte losjen om at hun vil se Cooper igjen etter 25 år. Og det skjer også bokstavelig talt. Laura Palmer har en større rolle å spille enn man aner uten å røpe mer. 


Laura Palmer i den nye serien gjør en "jobb" bak kulissene - i svarte losjen - røde rommet. 


Hawk til venstre og broren til Harry Truman fra sesong 1 og 2 ,Frank Truman som også er sheriff nå i den nye serien. 
Hawk er en stifinner på virkelig indianer-vis og er med og finner ut spor om Dale Cooper sin forsvinning.

Fengende musikk utenom Heartbreaking som i disse videosnuttene i den nye serien:

Chromatics - "Shadow"(skygge). En hyllest til Julee Cruise fra sesong 1 og 2,som hadde noen minneverdig musikalske innslag. 
 

Au Revoir Simeone med låten Å violent yet Flammable world. Samme gruppe har også laget musikken Lark,som jeg også vil anbefale. Det er også andre artister som Rebekah Del Rio,som man gjenkjenner fra filmen Mulholland Drive da hun sang Silencio der. 

Det er mange vakre og elegante damer i Twin Peaks. Og råe også som blant annet hun Chantel,som er så hypp på han Mr C/Evil Cooper. 

Chrysta Bell ,som spiller FBI Agent Tammy Preston er jo artist opprinnelig som flere vet og jeg håper hun får være med å synge litt på slutten. Her er jo et par fine sanger hun har hatt ifm twin Peaks. Den første er jo velkjente Falling - hennes versjon er så mørk og fin:
Falling
Og så noe med between worlds - tror det må være den til Missing Pieces Blu ray-ekstra materiale - intervjuet med Lynch og Palmer -familien i Twin Peaks. Noe av det mest hysteriske jeg har sett er når Palmer-familien(slettet materiale i Fire Walk With Me) skal prate norsk.....Det er hyggelig å møte dem...). 
Between worlds - Sycamore trees. 

Navnet Sycamore trees har dukket opp i Twin Peaks på ulike måter også i den nye serien. 

Denne videosnutten summerer opp Twin Peaks mysteriet/universet(nye og gamle bilder inkl 12 eps ca i ny sesong) på en fin måte samt musikken til hun Rebekah Del Rio er jo utrolig nydelig. Hun hadde også en låt i Mullholland Drive - llorando for de som husker det. 

REFLEKSJONER RUNDT EMNET Å ELSKE DET VAKRE OG DET STYGGE - SKYGGESIDER:

Donald Trump talks to the press after receiving the American Automobile Association's (AAA) Five-Diamond Award for Trump's International Hotel & Tower New York at the hotel on March 31, 2011. Trump is widely rumored to be mulling a run for the US presidency in 2012. AFP PHOTO/TIMOTHY A. CLARY (Photo credit should read TIMOTHY A. CLARY/AFP/Getty Images)

For meg er det endel gjemte og subtile budskap og symbolikk i David Lynch sitt Twin Peaks univers og her er det noe om å elske det vakre og det stygge i verden og i oss:

Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt det. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er ifm handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som det er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker.

Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser.

En kan lett demonisere verden og si at det er noe galt med verden. Men den er perfekt som den er og det å akseptere at Donald Trump er den han er , er ikke lett. Å demonisere verden er lett når man skylder på regjering,samfunnet,mennesker med makt og lager fantasier om konspirasjoner som florerer på nettet. Det er ikke lett å elske sine skyggesider og det får en jo se til gagns når en observerer Donald Trump og andre i media. Men hva med dine skyggesider? Elsker du dem for det de er? Alt skjer jo i sinnet vårt og det er egentlig ikke noe "utenfor" oss. Jeg har stor sans for måten David Lynch viser oss vakre og stygge sider i sine filmer og i tv-serien Twin Peaks ikke minst. Det er genialt og brilliant laget. Så mye subtile elementer i hvert bilde og hendelse. 
Narada Bhakti Sutras Yoga of Love Trout Lake 2015 . Hva er det siste trinnet av ikke-dual kjærlighet? Det forklarer for å realisere ikke-dual kjærlighet, som er den høyeste form av kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form av Kjærlighet er varig, ugradert,ikke-erfaringsbasert og er min selve natur, kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dual tradisjonell Vedanta

1) Her kan man få kjøpt hele video-settet fra Narada Bhakti Sutras Yoga of Love Trout Lake 2015
2) Boka Yoga of Love ,som også er basert på Narada Bhakti Sutras kan man også få kjøpt her både i ebok og vanlig bokformat. 

Selvets natur,bevissthet er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er naturen av bevissthet. I dens tilstedeværelse blir spirituell kjærlighet til. Imidliertidig, spirituell kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, er Jeg  prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt negert av selv-kunnskap.

En kan lese mer om det i e-satsang av Sundari Swartz - Bliss of Knowledge. 

Et lite utdrag om hva Bhakti Yoga - hengivenhets-yoga handler om:
BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 
 

Georg Schiller har en dialog med James Swartz om emnet å elske det stygge - skyggesider. 
"Hva er tegn på Frihet? Av Opplysthet? Den mest åpenbare tegn er når vi er i stand til å elske de stygge tingene også. Vi elsker alle de vakre tingene,f.eks en deilig middag,en inspirende film,en nydelig partner,et sunt barn osv. Men hva med det motsatte? Kan vi også elske det motsatte? Kan vi elske onde og stygge deler av livet? En forferdelig film? Et sykt barn? En partner som er?.hvis vi ikke kan elske de stygge sidene,er vi virkelig frie? Hvordan kan jeg akseptere/elske de stygge delen?

Jeg elsker alt ved å assimilere kunnskapen og alle dens implikasjoner av at jeg er handlingsløs,ikke-dual,grenseløs,ordinær bevissthet. Videre, stygge og vakre ting er bare konsepter. De er bare virkelige i relasjon til liker og misliker. Ikke-dual Bhakti er kjærligheten som inkluderer alt. Ikke-dual Kjærlighet er ubetinget kjærlighet, det er det siste trinnet av Kjærlighet ifølge Narada Bhakti Sutras. "


For de som følger alle sesonger og den nye sesongen med Twin Peaks så anbefales det å kjøpe boka The Secret History of Twin Peaks - den hemmelige historien til Twin Peaks. Endel Blå Rose-saker som nevnes inkl de jeg har nevnt og mer til. Og så vil det også komme ut en bok til høsten etter den nye sesongen er ferdig,som handler mer om nøkkelfigurer i Twin Peaks og hvordan de har levd livet de siste 25 årene mellom sesong 2 og sesong 3 - The Return. 

Takk igjen,David Lynch for nok en kreativt inspirende sesong i Twin Peaks. Jeg har sett endel Lynch filmer de siste ukene og så Mulholland Drive nå nylig. Den er sammen med Lost Highway noe av det beste jeg liker av hans filmer. Jeg synes også Dune fortjener mye skryt og siden jeg elsker sci-fi genren så er dette en klassiker for min del. Wild at Heart var pretty wild - ganske vill og rå- men solid laget. Blue Velvet er også bra på sin måte. 

Twin Peaks Fire Walk With Me er også blant de beste og jeg elsker 1,5 time ekstra materiale fra filmen i  blu-ray utgaven The Missing Pieces.(her får du med deg de to første sesongene samt filmen Fire Walk With Me i to utgaver: Orginal og slettete versjon) David Bowie hadde jeg gjerne sett i den nye serien. Synd han døde like før spillingen eller har Lynch noe ess i ermet der ifm han som man ikke hadde tenkt på forhånd i de siste 7 episodene?

Å se Inland Empire for 2 gang - 11 år etter den gikk på kino var også en flott opplevelse. Mye bedre nå enn jeg så den første gang. 


David Bowie etter at han gikk igjennom en portal - vegg i filmen Twin Peaks Fire Walk With Me - i 1,5 timer ekstramateriale der. Phillip Jeffries ,som hans rollefigur heter er også flere ganger nevnt i den nye serien uten å røpe mer. 

Hvis man har lyst til å gjøre enda mer dypdykk i Lynch sitt arbeide så er disse verdt å nevne - koster ikke mye. Magasinene koster ca 4 dollar hver og 6 dollar for boka - mye snadder her ser jeg i innholdsregisteret både magasinene og boka. Boka handler om alt mulig man kan tenke seg om Lynch og han er inne på emner som kreativitet,meditasjon og emnet bevissthet. :

1) Blue Rose Magazine 1 og 2 er ute på Kindle. 
2
) Boka - Catching the big fish - Meditation, Consciousness, and Creativity:

Jeg har skrevet to andre blogger om Twin Peaks:
1) Fenomenet Twin Peaks og David Lynch
2) Twin Peaks tv-serie - Vi lever inni en drøm - Hvem er drømmeren?
 
Les mer i arkivet » Februar 2019 » Januar 2019 » Desember 2018
David Storoy

David Storoy

45, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta Sampradaya i bloggen og har vært student siden november 2014. I tillegg kaller jeg meg selv for en selvgransker og bevissthetsviter :) Jeg brenner for Vedanta og Bevissthetsvitenskap. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap eller livets vitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som verktøy(Selv-kunnskap). VEDANTA BEVISSTHETSVITENSKAP Vedanta er en urgammel bevissthetsvitenskap,som avslører vår essensielle natur som ikke-dual kjærlighet(ubetinget kjærlighet). Undervisningene begynner med premissene om at lidelse ikke er bra, de leverer en undersøkt prossess av å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. Vedanta er kalt for brahma vidya på sanskrit, som betyr bevissthetsvitenskap eller selv-kunnskap. Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av den sanne virkelighetsnaturen og din erfaring, basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og har en metodikk, hvis det blir fulgt med stor dedikasjon og hengivenhet, vil den levere ubestridelig kunnskap, som er moksa(frigjøring),hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er ganske enkelt sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller en annen sin sannhet: Sannheten. Vedanta er også kalt for apauruseya jnananam, som betyr, ikke en filosofi eller erfaring av en person, som en profet eller en mystiker,som i Buddha,Jesus eller Abraham. Det er heller ingen trossystem eller religion. Vedanta forutgår alle kjente religiøse eller filosofiske veier,fordi den er den veiløse veien,som setter grunnlaget for alle andre veier. Det er en uavhengig undervisning, eller sruti, som betyr den er hva som er hørt. Det er også kalt for Selv-Kunnskap.

Kategorier