hits

To Ordener av Virkeligheten

To Ordener av Virkeligheten

Hva er virkeligheten? Vedanta har en tydelig definisjon på at det som er uforanderlig,alltid-tilstedeværende og ikke-dual ubetinget kjærlighet er det som er virkelig,mens det som alltid er i endring er tilsynelatende virkelig. Det er to ordener av virkeligheten det er snakk om her,som jeg skal ta opp i denne bloggen og forklare det mer utdypende. 

For det første så må en avgjøre objektenes natur: Et objekt er ikke noe annet enn deg, bevissthet; Det er kjent av deg, så det kan ikke være deg; Et objekt er ikke bevisst. Erfaring er et annet ord for et objekt,fordi alle objekter er erfart bare i sinnet, som er også et objekt kjent av deg,bevissthet.

Fra et ikke-dual perspektiv så dukker alle objekter fra bevissthet, og består av bevissthet, er avhengig av forholdet til bevissthet og løser seg opp i bevissthet,men bevissthet er alltid fri av alle objekter. Siden den sanne naturen av virkeligheten er ikke-dual virkelighet og ikke en dualitet, så kan det bare være et prinsipp,som opererer og det er bevissthet, så alt er bevissthet. 

Det er to ordener av virkeligheten: satya og mithya,den virkelige og det tilsynelatende virkelige. De er ikke i opposisjon til hverandre og går ikke mot hverandre, som med rom I et rom som viser seg å være forskjellig fra rom utenefor et rom,men de er det samme. Hva som tillater deg til å skjelne mellom de to ordenene er anvendelsen av diskriminering gjennom selv-kunnskap. Hvis du anvender logikken av Vedanta og undersøker den sanne natur av virkelighet, så vil du se at bevissthet(subjektet) er det eneste prinsippet,som alltid er tilstede og endrer seg aldri. Alt annet, det vil si alle erfaringer(objekter) er det som ikke alltid er tilstede og endrer seg alltid.

Å kjenne til forskjellen mellom disse to og aldri forvirre dem igjen blir kalt for moksa,frihet fra begrensning. Så selv om alle objekter er deg , bevissthet, så er du ikke objektene, fordi ingen objekter er bevisste. Bevissthet ER hva som ser. "Ser" betyr å vite.


Bevissthet, subjektet, er ikke et objekt, så den kan ikke bli kjent av et objekt,fordi et objekt er ikke bevisst. Edderkoppens vev, selv om den oppstår fra edderkoppen og består av edderkoppen, kjenner ikke til edderkoppen,fordi det er ikke bevisst. Det samme gjelder til ditt spytt: Den oppstår fra deg,men kjenner den deg? Nei.

Et objekt kan ikke ha kjennskap til subjektet. Bevissthet er den som har kjennskap til alle objektene, det «gjennomsiktige»,eller ikke-erfarende vitne. Bevissthet trenger ikke noe for å ha kjennskap til seg selv, fordi den kjenner seg selv. Den er alltid et vitne. Men bevissthet er et vitne bare med referanse til hva som blir sett. I seg selv så ser den bare ren bevissthet. Selvet/bevissthet er en seer,som aldri har startet eller slutter og er det alt-seende øye, eller «Jeg», som ser bare seg selv fordi det er alt det er å se.

Bevissthet er selv-opplysende og det er ikke noe annet enn seg selv. Husk at ikke-dualitet betyr akkurat det: Det er bare bevissthet for bevissthet å se, ikke at bevissthet er en seer på en måte jiva(personen) forstår det å se. Personen er en linse gjennom hva bevissthet tilsynelatende ser på objekter, men alle objekter er reflektert bevissthet og har da en avhengende eksistens av bevissthet. Det er ingen objekter for bevissthet å se. Bevissthet er hva som får det å se reflektert bevissthet(med andre ord objekter) mulig.

Det vil være mer passende å si at selvet, som ser bare seg selv, er det som har kjennskap til seeren med referanse til det som er sett bare når maya opererer. Det selv-bevisste selvet viser seg som en seer, men er egentlig ingen seer, hvis ikke det å se refererer til sitt eget selv.

Fra perspektivet av dualitet, eller personen som er identifisert med å være en person, med andre ord når ignoranse opererer, så tror personen at seeren er forskjellig fra det som er sett; med andre ord, at subjektet og objektet er forskjellige. De er ikke forskjellige, selv om de eksisterer i en forskjellig orden av virkelighet: bevissthet,hva som er virkelig, og reflektert bevissthet, hva som er tilsynelatende virkelig. 

Det virker å være dualistisk, men det ikke-dual selvet og verden er ikke det motsatte. En er satya og den andre er mithya. Mithya betyr ikke at en skal neglisjere satya; satya opphever mithya. Hvis de var motsatt så ville den ene slette den andre, så hvis du hadde satya så ville du ikke ha mithya og motsatt. Men det er ikke sånn det er. Dine drømmer opphever ikke deg, drømmeren. Den eksisterer samtidig i forskjellige dimensjoner av virkelighet. Den våkne og den sovende er motsatte,fordi når du har en så har du ikke den andre. Dag og natt er motsatte.  Når det er dag, så er det ikke natt. Når det er opp, så er det ikke ned.

Hva med skumring? Skumring er tilstede av både dag og natt. På samme måte så er ikke selvet påvirket av dualitet. Den opplyser den. Isvara/Skaper 1 og 2 er de samme,men forskjellig. Begge er Isvara. En er Isvara uten kraften å skape og den andre er Isvara med kraften til å skape. Så det er forskjell, men det er ingen forskjell. For eksempel så er en kunstner den samme eller forskjellig fra hans eller hennes kunst? Kraften av kunst er i deg, men du slutter ikke å eksistere når du ikke skaper kunst. Så selvet er fri av Maya,men Maya er ikke fri av selvet. 


Alle erfaringer i verden og selve verden skjer i sinnet og kommer fra tanker. Hvordan Vedanta gransker og undersøker mer utdypende dette faktumet kan du lese mer i bloggen: Lokalisering av Objekter,som du vil se under KILDER i siste avsnitt av denne bloggen. 

Det er to verdener for alle. Den objektive verden er skapt av objekter og erfaringer skapt av bevissthet,i funksjon som Skaperen og den subjektive verden av projeksjoner som individer tillegger til den objektive verden. Gjennom selv-kunnskap så kan subjektive projeksjoner som forårsaker lidelse bli gjenkjent og fjernet og setter individet fri. Helt til hele skapelsen er løst opp av Skaperen på et tidspunkt, så vil det eksistere som et bilde i bevissthet. 

Men noen som kjenner til at han eller hun er bevissthet vil ikke ta bildet til å være virkeligheten, og vil da være fri av den. Bilde av verden er bare et problem når du tror den er virkelig. Vedanta viser at du er bevissthet og ikke personen,som viser seg i deg som et bilde. 

Alle åpenbaringer har samme beskjed og det er at du er hel og fullstendig grenseløs bevissthet og ikke den som erfarer åpenbaringen,selv om den erfarerende entitets eksistens avhenger av deg. Dessverre, om du ikke har konteksten inni deg til å forstå erfaringen,en gyldig kunnskapsmiddel som Vedanta, så er kunnskapen for det mest borte og ikke assimilert. En tror at en må ha en annen erfaring til å kjenne bevissthet. Men ingen spesiell erfaring er nødvendig for å erfare bevissthet, fordi du alltid erfarer bare bevissthet. 

KORT OPPSUMMERING
Hva som blir klart for deg er at objektene har ingen iboende verdi, de er livløse og er ikke virkelig, som betyr at de ikke er alltid tilstede og endrer seg alltid. Bare du, bevissthet av objektene, er virkelig,som er alltid tilstede og er uforanderlig. Du realiserer også at det er ikke noe annet enn deg, bevissthet, så alle objektene er deg. MEN du eksisterer uavhengig av alle objektene. Ikke-dualitet og dualitet er ikke motsatt av hverandre: De eksisterer i forskjelige ordener av virkeligheten; satya og mithya eller det virkelige og den tilsynelatende virkelige. Frihet kommer fra å være i stand til å diskriminere deg, bevissthet fra objektene som viser seg i deg. 
 

1whHOlnj43o
James Swartz prater her om forskjellen mellom de to ordener av virkeligheten. Og han prater også om hva personen egentlig "ser" i verden. Det er hovedsaklig sine egne projeksjoner - liker og misliker (vasanas - programmeringer - vaner osv) og hvordan selv-kunnskap fjerner ignorans for en blir fri fra begrensninger og bindinger i verden av ulike programmeringer. 


Kilder:

1) E-satsang fra Sundari - Two Orders of the Same Reality. 
2) Bloggen Lokalisering av Objekter

Meditasjon og Selv-Kunnskap

Meditasjon og Selv-Kunnskap

I denne bloggen skal jeg skrive om Vedanta sin visjon og holdning om meditasjon. Det er ulike holdninger om meditasjon i ulike yoga-miljøer og andre åndelige kretser. De fleste er opptatt av å oppnå spesielle tilstander eller dra til spesielle steder for oppnå opplysning,ekstase,lykksalighet mm. Eller oppnå helsemessig fordelaktige effekter og andre grunner til meditasjon. Hvilken holdning man har til meditasjon er individuelt og en får respektere ulike holdninger til det. Vedanta sin holdning vil helt sikkert provosere de som har annerledes holdning til meditasjon,men sånn er livet - vi må jo undersøke selv hva som fungerer for seg selv. 

Erfaringsmessig meditasjon er en anstrengelse over å endre ens erfaring og hvorfor vil en ha en annerledes erfaring enn den ordinære livserfaring? På grunn av ignoransen av ens natur,som alltid-tilstedeværende,alltid hel,fri og fullstendig,grenseløs bevissthet eksistens så tror jeg at jeg er begrenset,liten,ufullstendig kropp-sinn fenomen og trenger derfor ekstraordinære erfaringer for å føle meg fullkommen og lykksalig. For å meditere igjen og igjen for å oppnå erfaringsmessig lykksalighet vil føre til at en styrker ignoranse-baserte tendenser/programmeringer for et subtilt objekt,som et middel for å føle seg lykkelig. 

Meditasjon uten kunnskap er det samme som å forberede et utsøkt måltid uten å spise det. 

Når jeg objektivt sett vet at alt er i endring i sinnet inkludert erfaringer og at man utvikler en sterk vasanas(programmering/tendens) til selv-kunnskap. Når kunnskapen er klar og stødig så navigerer en gjennom livet med full selvtillit i dens evigvarende, grenseløse, bevisste eksistens. Dette er lykksaligheten som Vedanta referer til. 

På lang sikt vil erfaringsmessig meditasjon rense sinnet. Det kan være smertefullt og frustrerende,fordi de behagelige tilstandene produsert av meditasjon forsvinner alltid,som alt annet i den tilsynelatende virkeligheten. Men en eller annen gang i fremtiden så vil den mediterende komme i kontakt med den direkte kunnskapen "Du er det". 
Erklæringen du er hva du søker etter vil komme inn i livet til den mediterende og han eller hun vil være mer interessert i forståelse og kunnskap istedenfor erfaring. I Vedanta er meditasjon synonymt med kontemplasjon av undervisningen, det er en anstrengelse i granskingen som er presentert av veda-skriftene og forståelsen med ytterligere assimilering av ens natur. 

Intellektuell kunnskap er absolutt nødvendig siden all kunnskap tar bare plass i intellektet. Selv-kunnskap er ikke det samme som intellektuell kunnskap,fordi intellektuell kunnskap avhenger av subjekt-objekt dualitet(den som har kjennskap og objektets kunnskap) og er alltid utsatt for feil og ytterligere forbedringer. Selv-kunnskap krever ikke et objekt for dens kunnskap og med en gang det er kjent så er det kjent for godt. Det er selvet, som kjenner seg selv til å være det eneste selv som er. 

Selv-kunnskap tar plass i intellektet, men bare på en måte at selvet ved hjelp av subtil kroppen(den erfarende entitet) har kjennskap til seg selv gjennom dets refleksjon i et subtilt intellekt. Det neste spørsmålet vil være: Hvordan omdanne selv-kunnskap til moksha(frihet)? Ved kontinuerlig anvendelse av Vedanta undervisningene og gjenstående av ens bindende programmeringer og tendenser,som vil gradvis tørke ut og forårsaker en sans av grenseløshet,selvtillit og tilfredsstillelse uansett omstendigheter og erfaringer. 


Handleren er problemet i meditasjon
Karma yoga har med å benekte handleren,som er essensielt for selv-gransking. Upasana yoga er meditasjon - kontemplering(manana) av undervisningen. Nididhyasana er det avsluttende nivået,selv-aktualisering. Det er for selv-realiserte mennesker,som fortsatt har arbeid å gjøre for å få bindinde-vasanas til ikke-bindende. Det kan ta år til flere tiår for noen. 

Det er ingen separasjon mellom deg(bevissthet/selv) og den tilsynelatende virkeligheten, alt er perfekt og bare deg. Det er ingen behov for noen erfaringer,meditasjon eller lignende. Du er meditasjon.  Du er forskjellen,som jiva/individ - opplyst eller ikke ,så er det en del av karma yoga og gi tilbake til Eksistens-Feltet/verden. Karma yoga har med å handle med takknemlighet og sette pris på denne enestående skapelsen og alt det gir deg. Å endre på verden er fåfengt,fordi Isvara/Det Totale Sinnet alene har ansvar for alle objektene og tar vare på det Totale på en perfekt måte. Verden er perfekt som den er. 

Meditasjon er bare effektiv når han eller hun forplikter seg til Karma Yoga - å overgi resultatene til Det Totale Sinnet(Isvara),Eksistens-feltet,Livet. Meditasjon endrer ikke verden eller deg som individ,men fordelen er sattvic sinn: fredfullt sinn. Du blir en som bidrar til livet. Den gjør en forskjell i verden i det at dess mer fredfull du er dess mer sattva bidrar du til livet. Men hele poenget med meditasjon er å forberede sinnet til selv-gransking, det er alt. Meditasjon vil ikke fjerne ignorans,bare selv-kunnskap kan gjøre det. 

Jeg har skrevet en blogg om Self-inquiry - Selv-gransking - Selv-Undersøkelse her,som du kan lese mer om. 

Meditasjon er ikke nødvendig for Moksa - frigjøring
Meditasjon er et verktøy som kan hjelpe til selv-gransking,men er aldri jevnbyrdig med selv-gransking og vil aldri levere moksa. Moksa har ingenting med yoga å gjøre - unntatt indirekte. Meditasjon fungerer bare når meditereren,den som mediterer er benektet. Det er problemet med meditasjon. Den benekter ikke handleren slik at den som mediterer må fortsette å meditere til å finne lettelse fra sinnet.  

Selv-kunnskap avslører at det er ikke sinnet,som er problemet. Det er identifisering med sinnet,som er problemet. Mange yogier sitter fast,fordi de er overbevist om at de må gjøre noe for å oppnå opplysning. Moksa kan ikke bli oppnådd ved å gjøre noe, bare gjennom kunnskap. Ingen handling(som yoga/meditasjon) kan lede til et grensløst resultat,som moksa. Selv om selv-gransking er en slags handling, så benekter den handleren og leder til selv-kunnskap,som er grensløs. 

Meditasjon er ikke et gyldig kunnskapsmiddel,som Vedanta er. Bare selv-kunnskap vil sette en fri av meditereren/erfareren/handleren,fordi du - bevissthet/selv - er allerede fri. Erfaring av selvet leder vanligvis ikke til frihet,moksa og det er mange frustrerte mediterende,som ønsker erfaringene de har hatt tilbake. Meditasjon er bare et annet objekt,som viser seg i deg, tillater refleksjon av selvet til å vise seg i et stille sinn. Du erfarer selvet, hvorvidt du mediterer eller ikke. Du bare vet ikke det. 

Selvet,bevissthet - deg er ingen objekt av persepsjon og kan ikke bli kjent av sinnet, fordi sinnet er for grov og selvet for subtilt. Objektet eller effekten kan ikke ha kjennskap til subjektet,årsaken. Selvet er bakenfor sinnet og det eneste kunnskapsmiddelet sinnet må ha kjennskap til noe er persepsjon og konklusjon,som er egnet for å kjennskap til objekter,men ikke egnet som kunnskapsmiddel til å ha kjennskap til bevissthet. Bare Vedanta tilbyr et fullstendig og gyldig kunnskapsmiddel for bevissthet. Vedanta blir kalt for Brahma Vidya - bevissthetsvitenskap eller selv-kunnskap. 

Selv om vi kan ha en erfaring av selvets refleksjon i et rent,sattvic sinn i meditasjon så er det ikke nok til å sette oss fri av handleren. Vi trenger å eksponere sinnet til selvgransking og la selv-kunnskapen fjerne vår ignorans(avidya).Kunnskapen,som meditasjon er skapt for å meddele er fullt ut assimilert. Selv-kunskap sitter solid og dypt integrert i kropp og sinn. Det er ingen tvil om hvem vi er og vi har fjernet endel vasanas - programmeringer og tendenser - bindinger,som ikke tjener dine høyeste verdier: Jeg er hel,fullkommen og ikke-dual bevissthet - og ikke den som mediterer,som er en refleksjon(kropp-sinn verktøyet). 

Selv-gransking er anvendelse av kunnskap i ditt liv. Den er ikke avhengig av handling,handleren. Hvis handleren ikke er benektet(i overført betydning), så kan ikke moksa oppnås. Selv-gransking erklærer at bevissthet er vår sanne natur og både kunnskap og ignorans er objekter som viser seg i deg, bevissthet. Å holde på kunnskapen i sinnet og ha vedvarende kontemplasjoner på det er selv-gransking. Derfor er selv-gransking forskjellig fra meditasjon,fordi kunnskapen er vedlikeholdt av en handling av vilje, mens derimot i meditasjon dukker kunnskapen gjennom en spesiell handling/erfaring og slutter når erfaringen er over. 

Selv-gransking er overlegen til meditasjon fordi handleren trenger ikke å vedlikeholde en spesiell tilstand eller vente på kunnskap. Han eller henne har kunnskapen allerede og anvender det vedvarende. De fleste som mediterer har ikke kjennskap til verdien av kunnskap, mens derimot granskere(inquirers) gjør det. Kunnskap kan dukke opp i meditasjon eller ikke. Hvis den gjør det, så sier vi at meditasjon er en ledende feil. Men selv om meditasjon leder til kunnskapen om ubrutt "Jeg-tanke" (Akandakara Vritti) så sitter ikke kunnskapen alltid,som påpekt tidligere. Akandakara Vritti er en subtil ubrutt tanke om hvem jeg er - min identitet,som man kompletterer helt til det sitter stødig som nevnt i kropp og sinn:"

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning.

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


(Sundari Swartz i Vedanta seminar Spania 2018 leder spørsmålsrunde)

Stillhet har ikke noe problemer med ignorans
Meningen med å holde oppmerksomheten stødig på Selvet er å løse opp ignorans. Hvis vi anvender Hvem er jeg?-ideen så kommer vi opp med et interessant spørsmål: Hvem er det som holder på oppmerksomheten om hva? Er det noe annet enn Selvet som mediterer på Selvet? Eller hvis vi formulerer vår gransking når det gjelder kunnskapsmidler så trenger vi å spørre oss hvordan Selvet er kjent. Kunnskap av det av noe annet enn det kan ikke være opplysning, siden vi har ikke-dualitet faktorer, et subjekt og og et objekt. 

Når kunnskap eller realisering tar plass så ser vi at det er Selvet som tilsynelatende mediterer på Selvet. I virkeligheten eksisterer ikke meditasjon,fordi selvet er ikke-dualitet. At Selvet mediterer på Selvet er ganske enkelt språket av erfaring,som gir seg ut for å være kunnskap. 

Når diskrimineringen mellom Selv og ikke-Selv ødelegger egoets tro om det å være atskilt så tar Selv-realisering sted og praksisen av meditasjon blir meditasjonsnivå,uanstrengt bevissthet. Når tiden går, så beveger diskrimineringen seg fra forreste del til bakgrunnen av sinnet hvor det opererer kontinuerlig og uanstrengt for å holde sinnet fredfullt og lykkelig. En situasjon som er lik kunnskapen av ens navn,som ikke konstant opererer i bevisste sinnet,men dukker opp i bevissthet ved et øyeblikks varsel skulle behovet dukke opp.

Overgangen fra erfaringen av Selvet til kunnskapen "Jeg er Selvet" er forsikret når Selv-Realisering finner sted - selv om det kan ta tid før sporene av dualistisk tankegang visner bort. Som den rensete,granskende subtil kroppen(ego-sinn-intellekt) ser innover på Selvet og kontinuerlig diskriminerer mellom Selvet og Ikke-Selvet. Og en dag uten fanfare så vil et veldig subtil skifte i visjonen inntreffe og den mediterende realiserer at han eller hun ikke lenger mediterer på Selvet,men har "blitt" Selvet,som observerer den tilsynelatende mediterende. Vi er meditasjon i seg selv - vi er Selvet som er et vitne eller observerer den tilsynelatende personen/individet som mediterer

Selv-kunnskap er ikke intellektuelt,som nevnt tidligere. Opplysning er nyttesløst hvis det ikke etableres tanken i intellektet: "Jeg er grenseløs bevissthet", fordi Selvet fungerer gjennom intellektet i denne verden. Hvis jeg erfarer grenseløshet på et dypere eller transcenderende nivå og har ingen intellekt til å fatte med så vil bare erfaringen tjene å provosere en konflikt inni meg. 

Swami Dayananda gav en veldig klar undervisning om stillhet - som er: Stillhet motsetter seg ikke ignorans. Stillhet vil ikke lære deg og vil aldri fjerne ignorans av din sanne natur. Mens stillhet er en god måte å beskrive sattva (den mest subtile manifesteringen av sat...bevissthet),som er sann sinnsnatur når det er klart og ikke forurenset av rajas og tamas. Likevel siden stillhet ikke er bevisst, så kan den ikke bli kombinert med bevissthet,fordi det er mithya(verden - foranderlig) og bevissthet er satya(uforanderlig). 

Stillhet er ikke bevissthet/selv. Og som med "rom" så er det likevel en god metafor for bevissthet/selv. Den gjennomtrenger alt i verden. 

Moksa er ikke stillhet nødvendigvis. Stillhet er et objekt,som viser seg tilsynelatende inni bevissthet. Moksa er bevissthetens natur i seg selv.  
 

Meditasjon er en handling og erfaringen til Ramana Maharshi
Meditasjon er en handling. Selv om noen meditasjoner insisterer på at kroppen skal være i posisjon på en spesiell måte, så er meditasjon en handling av sinnet. Vi kaller det for manasa karma. Mennesker som mediterer tror at teknikken vil produsere erfaringen av opplysning. Dette er grunnen til at du ser at opplysning blir solgt som en tilstand i yogic litteratur så vel som den åpenbare mangel på et selv-kunnskapsmiddel. Den som mediterer ønsker å oppnå en spesiell tilstand som Samadhi eller Nirvana. Vi vet at det ikke er mulig,fordi virkeligheten er ikke-dual bevissthet. Ikke-dualitet betyr at det er bare en tilstand og at du er den. Gunas er tre forskjellige tilstander skapt av Maya ut av ikke-dual bevissthet. Imidlertidig, så kan meditasjon ved en feiltakelse lede til frigjøring. Derfor blir det kalt for en leddende feil. 

En av de beste eksemplene på en leddende feil er erfaringen av Ramana Maharshi en av Indias største vismenn

Du tolker hva som skjer riktig i lyset av din natur,som bevissthet. Du har mestret gunas på en passende måte og skapt et veldig stille rent sinn. Din oppmerksomhet er fastsatt på refleksjonen av selvet. Du tror at du er en person,som mediterer på selvet,men du er egentlig selvet som mediterer på din refleksjon i sinnet. 

Før vi kommer til poenget, så er det viktig å ha kjennskap til at meditasjon, å holde din oppmerksomhet på refleksjonen av selvet brenner vasanas veldig raskt, ikke så raskt som selv-kunnskap,men mye raskere enn karma yoga. Den brenner dem fordi en vasana trenger å bli meditert på og spilt ut for å bli resirkulert. Hvis du ikke tenker på det eller utfører handlinger som forbinder til det, så brenner det opp i meditasjon. 

Tilslutt, før vi går tilbake til forholdet mellom meditasjon og selv-kunnskap så er det også viktig å vite at meditasjon er en av de mest behagelige erfaringer kjent av menneske,fordi sinnet er ikke plaget av vasanas. Meditasjon betyr ikke at du sliter med vasanas, og venter på at de vil bli fjernet før du føler fred. Det er å holde oppmerksomhet på refleksjonen av bevissthet. Hvis du mediterer bare for fred,for avlastning fra vasana-indusert stress, så vil du uten tvil miste den virkelige meningen av meditasjon.

Den virkelige meningen er kunnskapen,som Ramana Maharshi sa:» Jeg er ånd(les som bevissthet) overskrider kropp». Denne kunnskapen i form av en tanke er kalt for akandakara vritti. Den kan vise seg i hvilket som helst språk,som du snakker og ordene kan variere,men kunnskapen er «Jeg er hel og fullstendig ikke-dual ordinær handlingsløs ubekymret bevissthet.» Ramana forstod på en eller annen måte intuitivt verdien av denne kunnskapen og det virker som om det ble hans primære identitet på den tiden eller senere da på hans opphold i hulen. Dette er hvorfor, på lag med Vedanta, sa han: «Ved kunnskap alene er selvet oppnådd.»

Praktisk talt så blir ingen opplyst gjennom meditasjon,fordi de mediterer for erfaring og ikke for kunnskap. De gjør det, fordi de forstår ikke verdien av selv-kunnskap. Men meditasjon kan bli en leddende feil. Undersøkelse/gransking kan utvikles og du kan sette pris på verdien av tanken «Jeg er grenseløs bevissthet» når den dukker opp. 


(Ramana Maharshi,som har inspirert mange åndelige søkere av opplysning)

Bhagavad Gita og emnet meditasjon
Bhagavad Gita presenterer ikke meditasjon før man forstår hva karma yoga og dharma yoga handler om. Å mestre stress pga meditasjon er en ting - men iforbindelse med selv-kunnskap er det andre sider i bildet. Frihet er jo det ultimate - valgløse målet vårt - frigjøring/moksa. 

En Zen buddhistisk lærer jeg fulgte en periode sa dette om holdning til meditasjon blant tibetanske munker når han var i Tibet i noen år:
Om en munk hadde problemer med noe emosjonelt eller hva det var så var løsningen å meditere "mer". Men problemet er at det ikke løser opp i problemene - bare forskyver dem eller unngår dem. 

Meditasjon har sine fordeler og ulemper som alt annet i denne verden. Og her deler jeg med dere litt fra Bhagavad Gita om holdning og kunnskap til meditasjon:

KAPITTEL 5 - INTRODUKSJON TIL VEDANTA MEDITASJON VERS 27-29
Sravanam(lytting) uten meditasjon er som å legge til sukker i teen uten å røre den: Sukkeret synker til bunnen av koppen og teen smaker ikke søtt. Meditasjon er å trekke seg tilbake fra aktiviteter i verden og rører kunnskapen oppnådd i lytte-fasen til personaliteten blir moden og søt. 

KAPITTEL 6 - MEDITASJON
Vers 1-2 Krishna sa, hva som er kalt karma yoga er egentlig avkall, selv om karma yogien, i motsetning til avkallet, gjør handling fordi en person som ikke gir opp ønsket for begrensete resultaterer er ingen karma yogi. 
3. Karma yoga er middelet til å oppnå en mediterende karakter. For en mediterende person, avkall av handlerskap er middelet. 
4. Ikke-binding til sanseobjekter og handling basert på avkallet av ignorans, det som forårsaker ønsker for objekter, er frigjøring. 
5-6. Avhenger av din forståelse, så er selvet verken din venn eller din fiende. Selvet er din venn hvis du har mestret ditt sinn og en fiende om du ikke har det. 
7. Sinnet er mestret når den ikke ser noe forskjell på varme og kulde,nytelse eller smerte,hyllest eller klandring. 
8-9. En person som ser ingen forskjell mellom en gullklump og kråkeekskrement, venn og en fiende, en helgen og en synder og har mestret kropp/sinn sanse komplekset er en (opplyst) yoga. 
10-16. For rensing av sinnet, en mediterende som er forpliktet til kyskhet burde sitte i en fredfull plass,roe ned kropen og trekke tilbake sinnet fra tanker av objekter og generere ubrutte tankekjeder om selvet. Kontinuerlig å forbinde sinnet til selvet på denne måten produserer inngående frigjørings-fred. 
17-18. Meditasjon fungerer ikke så bra for storspisere eller de som faster, hyperaktive(rajasic) eller late(tamasic) mennesker. 
19-25. Når sinnet er tilfreds med selvet alene og ønsker for objekter ikke forstyrrer så har den mediterende fullført - oppnådd. Han eller hun har oppnådd når intellektet, har slått rot i selvet, og ikke lengter etter større nytelse og er upåvirket av stor sorg. Meditasjonens yoga, ivrig etter å jakte etter klarhet som mening. Det er kontinuerlig praksis av å løse et ustødig sinn i selvet inntil det er fullstendig under kontroll. 
27-32. Den mest opphøyde lykke kommer til en hvor livet er fri av defekter, og hvem som ser ingen forskjell mellom nytelse og smerte, hyllest og klandring fordi alt er kjent til å være en selv. Det kommer til det sinnet,som er fredelig og hvor urenheter har blitt løst av kunnskapen "Jeg er grenseløs ordinær bevissthet,selvet". 
33-34. Arjuna sa, "Jeg ser ikke denne yogaen som du snakker om fordi mitt sinn er forstyrret,som veletablert tyrann. Det er umulig å kontrollere som vinden". 
35-36 Krishna svarte, "Sinnet er virkelig en tyrann,men det kan bli bragt under kontroll av kontinuerlig praksis og objektivitet."

38-39. Arjuna sa, "Så hva skjer med meg hvis jeg mister kunnskapen av hvem jeg er og er ikke i stand til å oppnå denne yogaen som du snakker om? Du er den eneste som kan fjerne denne tvilen. "
40. Krishna sa, "Ingen som gjør hederlige handlinger vil det gå dårlig med, Arjuna. Du vil bli gjenfødt i en suksessrik familie av rettskafne mennesker og du vil fortsette der du slapp i denne fødselen. Yoga er overlegen til livsstils-meditason, til intellektuell kunnskap av selvet, og overlegen til handlerskap. Derfor, bli en yoga,Arjuna. Den som har tillit i min visjon, som kontemplerer det helhjertelig, er den mest opphøyde yogi."

SAMMENDRAG KAPITTEL 6 - MEDITASJON
Meditasjon på former er meditasjon på objekter,fordi bare objekter har former. Det er dualistisk og blir kalt for upanasam. Den krever ikke studier av skriftene. 
Meditasjon hvor det er ingen skille mellom subjektet og objektet blir kalt for ikke-dual eller formløs meditasjon, nididyasanam. Det er bare mulig etter å høre underivsningen av Vedanta. Det er ikke for frigjøring fordi frigjøring er den mediterendes natur. Hvordan kan du oppnå eller erfare den? Frigjøring er ingen hendelse. Den blir bare avslørt gjennom gransking. 

Meditasjon er ikke for selv-kunnskap. Hvis den var det så hadde det ikke vært noe behov for Vedanta. Selv-kunnskap er kommunisert av en levende kompetent lærer,som utfolder en bevist selv-kunnskapsmiddel og er i tre nivåprosesser: 1) Lytte 2) Refleksjon og gransking 3) Assimilering
Erfaring vil ikke skifte ens identitet fra individet til bevissthet, med kanskje midlertidige unntak. Mediterende tar individet til å være selvet og vil gi det en spesiell erfaring. Med øyne oppe eller lukket,sittende eller stående, meditasjon er praksis av selv-kunnskap og det behøves å fullstendig skifte meningen med ordet "Jeg" fra individ/person til bevissthet. Vedanta meditasjon er for assimilering/integrering av selv-kunnskapen

(A)Krav for meditasjon - vers 1-9, 16-17
1. Selv-tillit 2. Selv motivasjon. 3. Selv-integrering. Kroppen bør være sunn. Følelsene burde være omdannet til hengivenhet. Tankene bør være i harmoni med skriften. 4. Karma yoga er obligatorisk,fordi uten den så vil programmeringer/tendenser forstyrre sinnet og forhindre gransking - praksisen og assimileringen av undervisningene. 

(B) Fire spesifikke Disipliner for Meditasjon vers 10-17
1. Rett sted. Passende atmosfære. 2. Rett tid. Meditere når sinnet er hovedsakelig sattvic(fredelig og rolig). 3. Sittestilling 4. Meditasjons vennlige positur: a) Kroppen har sluttet seg til. b) Trukket tilbake sanseorganer c) Rytmisk pusting. d) Roe følelser. e) Sterk overbevisning at meditasjon er verdifullt. 

(C)Prosessen og Meditasjonens Natur vers 18-32
Meditasjon handler ikke om å fjerne tanker. Det handler om mentalt å dvele ved mange av særpregene av selvet (ikke-dualitet,altgjennomtrengende,evig,ufødt,selvlysende,uavhengig etc) og objektenes natur, spesielt objektenes uvarighet, verdens null-sum spillsnatur,handlerskap,Nyteren etc. Det leder til fullstendig absorbering på undervisningen. Meningen er å skape en slags sterk satya/mithya vasana hvor kunnskapen automatisk dukker opp når det trengs. Det er sukssefullt når dualistisk tankegang ikke erstatter ikke-dualitets tanke. Dualistisk tankegang eksisterer kanskje, men er alltid underordnet til ikke-dualitetstanke. 

(D)Fordelen med Meditasjon - vers 18-32
Ikke-dualitet visjon, Medfølelse 

(E)Hindringer til Meditasjon - Et Vandrende Sinn vers 33-36
Løsningen er objektivitet og repeterende praksis. Fjerne liker og misliker med karma yoga og med kunnskap....å tenke gjennom undervisningen på defektene /baksider av objekter til de som en er bundet til. 

(F) Hva skjer hvis du feiler å sette deg fri? Vers 37-45
Aruna mangler selvtillit til å lykkes så Krishna oppmuntrer Arjuna ved å fortelle ham at han vil klare det en gang. 


Upasana Yoga
Upasana yoga er en disiplinskunst. Det handler om rensing og integrering av personligheten. Vi har alle en mengde med kraft(shakti) og med denne kraften er vi kapabel til å oppnå ulike ting. Det er mange måter denne kraften er sløst bort eller forsvunnet på. Når vi lærer å kultivere denne kraften så kan vi bruke det til konstruktive formål. Disiplin er derfor nødvendig for å bevare og kanalisere denne energien. 

Disse kreftene kan bli klassifisert som ønskekraft(ichha shakti), kraft til å vite og ha kjennskap(jnana shakti) og handlekraft(kriya shakti). I motseting til vanlig spirituell oppfatning at ønsker/begjær er noe negativt så er ønskekraften egentlig noe høyst nødvendig. Det er bare gjennom ønske at vi kan søke det høyeste målet i livet. En hund kan ikke ønske moksa,frigjøring eller frihet - et menneske kan det. Vi trenger å aktualisere dette ønske og til dette har vi kraft til å vite og kraft til å handle. Det er gjennom disiplin av sinnet at disse tre kreftene kan bli skikkelig til nytte. 

Disiplin er prinsippet av både kvalitet- og kvantitetskontroll. Dette gjelder til alle handlinger som vi gjennomgår. Skriftene snakker om fire disiplinsnivåer: 
1) Kropps-disiplin. 2) Tale-disiplin. 3) Sanseorgan-disiplin 4) Sinns-disiplin.
 

FYSISK DISIPLIN
Det er viktig å gi oppmerksomhet til den fysiske kroppen,fordi en sunn kropp er grunnleggende krav for enhver oppnåelse,inkludert frihet/frigjøring,moksa. Uten god helse kan vi ikke oppnå noe. Selv om vi ser ut til å oppnå noe uten god helse så vil vi ikke være i stand til å nyte fruktene av vårt arbeide. 
I Bhagavad Gita så sier Krishna at for vår helse sin skyld så bør vi observere disiplinen i hva vi spiser, både når vi snakker om kvalitet og kvantitet. Å spise for mye er farlig og det samme er å faste for mye. Det samme med for mye aktiviteter er ikke bra og like mye unnskyldning til ekstrem inaktivitet. Aktivitet og inaktivitet bør være balansert. Alle disse tingene krever balanse slik at den fysiske kroppen er i form for å beskjeftige seg med frihet,moksa. Yoga,fysisk trening og et godt kosthold er noe av de metodene som er anbefalt for å holde kroppen i form. 

VERBAL DISIPLIN
Prinsippet av kvalitet og kvantitet gjelder også til ens tale. Undervisningene sier endel hvor viktig verbal disiplin er. Det er anbefalt at vi unngår argumentering siden det frigir endel tid,energi og stress. Vi bør også unngå sladder og snakke om andre. Tilslutt så er vi rådet til å unngå verdiløs skravling,prat som verken er til nytte for den som prater og den som lytter. 

Å prate for mye om fortiden eller fremtiden er generelt sløsing av tid om det ikke kan bli brukt til referanse til nåtiden. Mange mennesker mister mye energi ved å dvele ved fortid og fremtid,som gjør at de tar dem muligheten til å være i stand til å nyte livet i nåtiden. Ved å unngå argumentering/diskutering,sladring og verdiløs prat så finner vi ut at kvaniteten av vår tale reduseres betydelig og det frigir mye energi for andre ting. Når det gjelder kvalitetskontroll så bør vår tale være ikke-krenkende, høflig, nyttig og sann. 

SENSORISK DISIPLIN
Sanseorganene er som åpne dører, inngang hvor verden entrer vårt sinn iform av lyd, berøring, farge,smak og lukt. Disse sanseorganene opererer automatisk når som helst når vi er i den utadvendte verden. Uansett om vi liker det eller ikke, de tilfører strømmer i vårt sinn. Når verden formes i sinnet via sansene, så har den kapasitet til å forstyrre og forurense vårt inn. Det er hvorfor disiplin er nødvendig til å unngå verden fra å opprøre sinnet. 

Holde seg unna usunne atmosfærer er hovedsensorisk disiplin,som det er å unngå tendenser til å overdrive av såkalt helse-ting. Å unngå tilgangen og usunn eksponering er nødvendig,fordi sanseorganene er en åpen inngang,som bør bli voktet. Swami Chinmayananda rådet oss til å sette opp en tavle "Ingen adgang uten tillatelse. Ikke gjør sinnet om til et offentlig toalett for å bli uren". Denne sanse disiplinen er oppnåd gjennom et liv av årvåken diskriminering(dømmekraft og skjelneevne). 

MENTAL DISIPLIN
Å disiplinere sinnet er det viktigste aspektet. Det er fire aspektre av sinnet,som bør bli tatt vare på:
1) Avslapping: Disse dagers stress har nådd pandemiske proporsjoner i vårt samfunn. Sinnet bør bli beskyttet mot dette,for et avslappet sinn er i stand til å oppnå hva som helst i livet, fra materielle til spirituelle mål. Å være i stand til å kultivere en fredelig,avslappet sinn er essensielt. 
2) Konsenstrasjon: Vi trenger å være i stand til å fokusere sinnet. I vår rask-tempo kultur,manko av oppmerksomhet er blitt normen. Å være i stand til å fokusere på sinnet på et spesielt emne for en gitt lengde av tiden er essensielt for at Vedanta skal virke. 
3) Ekspansjon/Utfoldelse: Sinnet bør være i stand til til å utvide til å være tilpasningsdyktig av alle aspektere av skapelsen. Dette betyr at en trenger et åpent,utvidende og granskende sinn, og ikke være fengslet til trangsynt, begrenset mentalitet. 
4) Forfinelse: Et raffinert sinn skjer med å kultivering av etiske verdier. Disse kritiske evnene kan bli utviklet av meditasjonspraksis(upasanam). Basert på hver av disse evnene så kan meditasjon bli klassifisert inn i fire typer:

Avslapping meditasjon:
En av hovedgrunnene til at mange mennesker praktiserer meditasjon er for dens veldokumenterte avslappingeffekter. Med denne type meditasjon så er målet å kultivere dyp sans av fysisk og mental avslapping. Det er forskjellige metoder for å oppnå dette,blant annet å følge strømmen av inn- og utpust eller visualisere nydelige omgivelser,som hager, fjell, himmelen eller havet. Naturen er alltid avslappet og fri fra spenninger, som er grunnen til at visualisering er en effektiv avslappingsmetode. 

Konsentrasjon meditasjon:
Med konsentrasjons meditasjon så er sinnet fokusert på en spesiell oppgave, opplesing eller visualisering av navn og form av Gud, tilbyr spesielle bønner eller reflektere på vers av vedaskriftene. Bruken av mantra er en utmerket form av konsentrasjonsmeditasjon,og har blitt brukt i tusener av år. Chantingen er gjort mentalt som sinnet repeterer et enkelt mantra, f.eks Om Namah Shivaya eller Om Namo Narayanaya. Handlingen av konsentrasjon fokuserer sinnet og genererer et fredfult og årvåken og konsentrert sinnstilstand. 

Utfoldelse meditasjon:
Denne form for meditasjon er om å endre vårt perspektiv. Når vi står foran et tre, så ser treet stort ut til dens høyde, men når vi ser den fra fjelltopp så ser den liten ut. Treet har selvsagt ikke endret seg; Den viser seg forskjellig fordi vårt perspektiv har endret seg. 

Det samme når vi har slått rot i vårt ego, så ser problemene ofte enorme og alt-ødeleggende. Etter å ha praktisert utfoldelse meditasjon våre problemer virker å være mye mindre problematiske og betydelige. Et forhold hvor en slår opp eller det å miste jobben kan se ut til å være slutten på verden,men når vi ser det fra et større perspektiv, så er det en del av livets flyt. Ting kommer og går, og når ting ikke fungerer så kommer noe annet med. 

Fra å se ting fra et utvidet ,universelt perspektiv så kan vi akseptere hendelser,omgivelser og andre mennesker som de er og lærer å slappe av inn i livets flyt. Denne utfoldelsen av sinnet hvor vi lærer å se fra det totale sitt perspektiv, det er flott beskrevet i det ellevte kapittelet av Bhagavad Gita hvor Krishna viser seg til Arjuna,ikke som en person,men som hele universet. Det er hva som menes med universell visjon. 

Verdi meditasjon:
I verdi meditasjon så kontemplerer vi positive dyder,gjenoppdage deres viktighet til våre spirituelle utvikling. Disse verdiene inkluderer sannhet, medfølelse,vennlighet og tålmodighet. Vi tar altså negative kvaliteter,som utålmodighet, skade andre, sjalusi og hat og reflekterer hvor skadelig de er. Slike kvaliteter skaper en form for mental sykdom,som hindrer vår utvikling. 

Å ha avgjort effektene av disse kvalitetene og verdiene så tilpasser vi dem bevisst og bekrefter de positive. Selv om vi ikke besitter mye av dem så fortsetter vi å leggemliggjøre tålmodighet,kjærlighet,medfølelse osv. Ved å kontinuerlig fokusere og bekrefte positive verdier så vil de begynne å ta plassen til de negative trekkene. En slik endring, resultatet av uavbrutt verdi meditasjon blir kalt for forfinelse av sinnet. 

Disse meditasjonsformene hjelper å skape et disiplinært sinn som er klar for neste steget av sadhana(arbeidet). Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenlignet med en reise. Den fysiske kroppen er stridsvognen hvor reisen påtar seg i. Sanseorganene er hestene,sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis fartøyet eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i god tilstand, så er det en høy sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha et sunt fartøy,et disiplinært sinn og en intelligent fører på sin plass, for suksessfult å nå destinasjonen av moksa,frihet/frigjøring. 
 

(Hengivenhet eller kjærlighet (Devotion på engelsk og Bhakti på sanskrit) er også hvor Upasana Yoga  -meditasjon på selvet er en viktig del og vi ser det godt i dette fine kartet. )

BHAKTI YOGA -
Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 

1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 

Her er en fin guidet meditasjoner på Vedanta vis av James Swartz på 24 minutter:

AtnEzWAC-1M
Kort fortalt så går James Swartz innom disse emnene iforbindelse med den guidete meditasjonen:
1) Å scanne kroppen. 
2) Konsentrasjon og pust
3) Du,bevissthet observerer stillhet og alle andre objekter. Stillhet,sinnet og alle andre objekter viser seg i deg,bevissthet. 
4) Kjærlighet
5) Stillhet er reflektert bevissthet og du,bevissthet er observatør/vitne av refleksjonen. 



KILDER:
Meditation - Inquiry into the Self av James Swartz
Essence of enlightenment av James Swartz
Vedanta Big Picture av Swami Paramarthananda
Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
Vision of Non-duality - commentaries on Ramana Maharshis Sat Darshanam av Edwin Faust
E-satsangs:
1) Meditation and Self-Knowledge av Arlindo Moraes
2) Meditation is not necessary for Moksa av Sundari Swartz

Et reisebrev fra Suryalila Spania Januar og februar 2018

Min første reise til Spania var absolutt inspirerende og lærerrik. Det var i forbindelse med Vedanta seminar med James Swartz som handlet om de tre gunas (energiene) i tidsrommet 27 januar til og med 10 februar 2018. Det skal jeg fortelle mer om detaljert i siste halvdel av bloggen. Det var personer fra Spania,England,Tyskland,Norge,Brasil,Nederland,Polen,Belgia,Israel og Sverige. En gjeng på ca 70 personer. Jeg besøkte også byer i de to fridagene som vi hadde:

SEVILLA

Plaza de Espana var en stor severdighet i Sevilla. Flott arkitektur og det var noe kjent med landskapet der. Guiden fortalte at i filmen Star Wars II - Klonene angriper ble spilt inn her i visse scener. Det var ukjent for meg og for en stor Star Wars-fan for meg så var det stas å se dette stedet. 


_Rcc7qjrwT8
Her får vi se noen få filmsekvenser i Star Wars II - Klonene angriper med Anakin Skywalker til høyre som livvakt for Senator Amidala til venstre. Og man får også se hvor eksakte scener ble spilt inn. 
Sentrum i Sevilla er europas største i målt areal og det var mye vakkert å se der og anbefales om du er innom Spania og er i nærheten av Sevilla. 

RONDA

Ronda er den mest kjente av «de hvite byene» (Los pueblos blancos) i Andalucia i Sør-Spania.  Selv om den ikke er like spesiell som Setenil (se Reisemagazinets artikkel) så har Ronda den mest dramatiske beliggenheten. Byen ligger nemlig på et platå som deles i to av en dyp kløft.  Hvis man ankommer byen fra riktig retning ser det hele svært imponerende ut (hvis man kommer fra feil retning, merker man faktisk ingenting spesielt!).

Ronda ligger på en høyslette ca 750 m.o.h. litt innover i landet fra Solkysten og har rundt 35000 innbyggere. Byen ble opprinnelig grunnlagt av romerneunder den andre punerkrigen.  Som resten av Spania ble den imidlertid erobret av araberne på 700-tallet. I hele den islamske perioden var den en viktig by noe som betydde at muslimene satte sitt preg på arkitekturen i byen. I 1485 ble Ronda gjenerobret av de kristne, og det ble bygget nye bydeler basert på andre arkitektoniske prinsipper.

Den gamle muslimske bydelen, La Ciudad, på sørsiden av kløften er den mest spesielle med trange labyrintaktige gater. Det finnes en del store og fine hus og et gammelt arabisk bad man kan besøke. Etter gjenerobringen ble de muslimske bygningene bygget om til kristne funksjoner. For eksempel var kirken Iglesia de Santa Maria La Mayor opprinnelig en moske og man kan fremdeles se enkelte arabiske inskripsjoner der.


Ronda gav meg et flott inntrykk og absolutt noe å få med seg om man er i Andalucia. Her er noen andre bilder fra Ronda jeg tok:



SURYALILA - ANDALUCIA

Sri Yantra-mandala bilde som hengte på mitt rom hvor jeg bodde på Suryalila. Den ser ut som et fraktal-hologram. 

SURYALILA - mitt hjemsted i Andalucia i de to ukene jeg var der. Surya og Lila er to sanskrit ord, som betyr i retning av bevissthetens kreative spill eller kosmisk kreative spill. Sol og Gud er symboler på kosmisk skaper - skapelse og bevissthet.

For det meste er det yogalærer- og kostholdskurs som skjer på Suryalila. Jeg var med på første Vedanta-seminar på stedet i år og det er planlagt også Vedanta seminar med James Swartz neste år i jan/feb 2019,som du kan lese mer om på Shiningworld og under Events. 

Suryalila ligger i et rolig område mellom de hvite landsbyene av Villamartin og Prado Del Rey og nærmeste flyplass er Sevilla. Malaga flyplass ligger ca to timer med bilkjøring fra dette vakre stedet. De driver med permakultur og maten er av meget bra økologisk kvalitet. 

Du kan lese mer om Suryalila her. 


Lokalet til Vedanta seminar var her. Og nedenfor et fint bilde av Ganesh - elefantgud,som symbol på bevissthet/selvet og for å fjerne hindringer/ignorans på sin vei i livet. 


VEDANTA SEMINAR MED JAMES SWARTZ - TRE GUNAS - ENERGIER - ENERGIMESTRING

James Swartz hadde bilde av Swami Dayananda,som var en av hans Vedanta lærere i Sampradaya-tradisjonen. 


James kom ut med boka yoga av de tre energier - Gunas i 2017. Boka kan du få kjøpt her som ebok(10 dollar) eller vanlig bokformat(15 dollar pluss frakt fra England for de som bor i Europa).  
På baksiden kan vi lese av boka:

"Livet er en ubrutt strøm av hverdagslige situasjoner diktert av vår karma, og de tre energiene skaper sinnstilstandene,som vi prøver å ta hånd om. Har du lurt på hvorfor du er enten
1) Trøtt,lat,deprimert og forvirret - TAMAS
2) Stresset,frustrert,engstelig,vimsete, rastløs og ufokusert - RAJAS
3) Glad uten grunn,lykksalig(blissful), stille,fokusert, dynamisk og kreativ - SATTVA
Denne boka vise deg svar og gir deg middel til å matche energiene til dine mål."


Kunnskapen om disse tre energiene - Gunas(Tamas,Rajas og Sattva) kan være nyttig for alle selv om de ikke følger tradisjonell Vedanta Sampradaya. Det er nyttig å vite hvordan man skal håndtere disse energiene. De eksisterer for alle mennesker uavhengig hva de tror på eller ikke. Og å oppnå mål i livet på ulike områder så kan denne boka være nyttig. 

SAMMENDRAG OM YOGA AV TRE ENERGIER - GUNAS SEMINAR MED JAMES SWARTZ I SURYALILA ,SPANIA 2018
To uker inkludert to dager fri med Vedanta seminar om yoga av tre energier var ganske lærerrikt. Alltid mye å fordøye etter et slikt seminar. 


Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker).

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verden, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg mennesker med endel behov/begjær. 
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

TRIGUNA VIBHAVA YOGA - De Tre Gunas.  Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic så vi vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunnskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å dra bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virkelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifiserer vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser,vaner og programmeringer) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre eller skylde på andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handlere(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 




VASANAS - KARMA - GUNAS - ISVARA - JIVA
Gunas er sentral i skapelse på makro- og mikronivå. Dvs makro=universelt eller verden. Mikronivå=Personer,dyr og natur. Jeg vil forklare noe om forbindelser mellom vasanas,gunas og karma. 
Vasanas=programmeringer,vaner,inntrykk og tendenser som preger ens liv.
Karma=Handling - resultater av handling
Jiva= Individ/person forbundet med subtilkroppen(Ego-Sinn-Intellekt).
Isvara=Upersonlig Skaper/Skapelse/Det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Gud

Alle vasanas/karma er er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. De oppstår fra de tre gunas: sattva,rajas og tamas, som utgjør Maya,dharma-feltet eller skapelse. Gunas skaper jivaen,vasanas og deres resultater(karma). Som du vet, en vasana er en guna-generert tendens eller program som vi til stadig repeterer og som binder oss til en feilaktig ide om oss selv,vår karma og livet generelt sett. En samskara er en ansamling av vasanas, alle forbundet som sopp under jorden. Soppene,som vasanas vil poppe opp her og der, og der ut til å være diskret eller uavhengig entiteter, men alle vasanas er forbundet i et enormt nettverk av vasanas i undergrunnen av kausalkroppen eller det ubevisste.

Vasanas er ikke i grunnen noe godt eller dårlig. De er såkorn,kunnskapen,som driver Skapelsen. Isvara/Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen, eller tilsynelatende virkelighet, uten en vasana som kjører det, hvorvidt det er en engangs hendelse eller en ofte repeterte atferdsmønstre. En vasana blir en god en når den driver deg inn i behagelige omstendigheter eller den blir en dårlig en når den driver deg inn i en ubehagelig situasjon. Å drikke alkohol er en fin vasana for noen mennesker. Det er en smertefull vasana for andre. En vasana er drivkraften fra en fortidshendelse, tendensen til å repetere det. Det er en ren teknisk terminologi. Men vasanas kan også spire uten en tidligere kjent tendens eller ønske/begjær fordi såkornet for alle vasanas er Isvara/Det Totale Sinnet, og eksisterer derfor som et potensiale for alle.

Det ser ut til at våres vasanas er personlige og originale, men de er ikke det. Alle vasanas er evige og upersonlige fordi de oppstår i kausalkroppen(makrokosmisk). Isvara produserer dem om og om igjen, fordi det er egentlig bare en evig Jiva eller subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som mange unike individer med tilsynelatende unike utgaver. De er ikke ulike(selv om egoet liker å tro at de er det) men er generisk og tidløs. Det er umulig å sette opp en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper så kan ikke gunas,Jivaen og vasanas bli separert, siden de eksisterer utenfor tid, i et uendelig potensiale inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet. 


Det er 4 typer tankesett,som James Swartz nevnte i seminaret - som Vedanta snakker om:

1. Impulsiv ufrivillig tenking - styrt av følelser. (rajas/tamas)
2. Mekanisk automatisk tankegang - sløv og tung tankegang.(rajas/tamas)
3. Overveid eller beregnet tankegang - sattvisk - kvalifisert sinn - sparker ut eller fjerner dårlige ideer og Vedanta er et middel til å fjerne ignorans. 
4. Spontan lett tenking - Isvara/Makrokosmisk sinn styrer tankegangen - bakenfor gunas(nirguna). Man følger lett - uten anstrengelse og har full tillit til dharmafeltet - universet og til upersonlig skaper. Ingenting endrer på hvem man er (identitet) - uforanderlig,alltid tilstedeværende,fullkommen og ufødt bevissthet/selv. 

Gunas er nevnt i Bhagavad Gita i ulike kapitler. I kapittel 14 nevnes emnet Kunnskap om Materie - De Tre Gunas
Moksa - frihet/frigjøring hvor sattva guna omvender bindende liker og misliker til preferanser - ikke-bindende vasanas. Å konvertere bindende vasanas til ikke-bindende vasanas er transcendering av gunas. Å kultivere sattvisk livsstil er det du ønsker om du ønsker frihet fra bindinger i verden. Vi vil alltid erfare alle de tre energiene - men å ha et sinn som er dominert av sattva er nøkkelen til frihet. Det er forøvrig også baksider om man sitter fast i sattva - forfengelighet,arroganse og stolthet blant annet. 

Materie har tre sider- sattva,rajas og tamas. Fordi de er bygget inni Prakriti. 
Prakriti er den subtile årsaken av materie og energi. Derfor er prakriti materie i form av frø. Den ser bevisst ut fordi den låner sitt lys fra bevissthet. Verden og alle utvendige objekter, enten grovmaterie eller subtil materie, er komprimert av prakriti. Prakriti har tre kvaliteter. De tre gunaene som reflekterer selv og ser ut til å skjule det,men skjuler det egentlig ikke fordi ingenting kan skjule det.

Ren makrokosmisk sattvic prakriti er som et lyst og klart vindu kapabel til å reflektere bevissthet(pratibimba chaitanya). Makrokosmisk sattva er blåkopien(planen) til alle former,hele skapelsen ,evige sannheter,krefter,lover,jivaer,karma,tre gunaer og 5 elementer(rom,jord,luft,vann,ild). Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, det er ren kunnskap. Det er bevissthet som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter,inkludert energi og rom. Når rajas og tamas oppstår og ren sattva er forurenset, så blir vinduet smadret til utallige småbiter. Maya blir avidya(ignorans),mange sider, mangfoldig,skaper alle objekter til levende og livløse, inneholder essensen av bevissthet, bevissthet preget av rajas og tamas.

Maya produserer alle substanser ut av tamas , eksistenssiden av bevissthet. Hvis Maya skapte alle substanser ut av sattva så ville alle steiner tenke og snakke. Rajas handler på objektene ifølge deres blåkopi, skaper tilsynelatende bevegelse og endring, individualitet og separasjon.

De 5 elementene er sett på som livløs. Men vi ser at de er i konstant endring, som beviser at de ikke egentlig er virkelig, men viser seg tilsynelatende som. Vedanta lærer om verden at alle deres objekter inkludert jivas kan bli endret på. Men selvet alene er virkelig fordi selvet er uforanderlig.

Nøkkelen her er at prakriti,iforhold til Maya-drømmen, utvikler seg gradvis. Vedanta aksepterer midlertidig dette synet, men nekter også det når undervisningen utvikler seg. Maya er egentlig bevissthet, så den utvikler seg egentlig ikke, men det ser ut til at den gjør det. Hvis vi aksepterer det faktumet at materie kan ikke i seg selv endres, fordi den er livløs, og må derfor bli endret på, da blir spørsmålet hva endrer den? Det ser ut til å være bare to valg: selvet, som sitt lys reflekterer gjennom intellektet(buddhi) via tanker eller de tre gunas.

Gunas er imidlertidig et annet navn for Maya. Så den andre muligheten er at Isvara/Skaper opererer gjennom Maya og bruker Maya`s projeksjonskraft (rajas) til å skape tilsynelatende bevegelse og endring på pratibasika satyam(jiva sristi ,individ skapelse og tolkning av skapelse ) nivå. All tilsynelatende materie kan bli endret enten eksternt eller internt på dette nivået. Verken Isvara eller Maya eksisterer på pratibasika satyam nivå av den absolutte virkeligheten. Derfor kan ikke selvet verken endres eller bli endret på. 


James gikk igjennom emnet verdier ifm alle tre gunaene. I Bhagavad Gita kapittel 16 blir verdier nevnt og i boka Value of values av Swami Dayananda. 
Kunnskapen av virkeligheten bak Jiva,Jagat(verden) og Isvara som megselv fjerner samsara(bindinger til verden) og setter meg fri. Denne kunnskapen tar bare plass i et raffinert og kvalifisert sinn. Kapittel 16 og 17 i Bhagavad Gita har med å forberede og raffinere sinnet. Det er basert på Dharma sastras(skrifter). 

NOEN VERDIER SOM BØR BLI KULTIVERT
1) Selv-tillit,mot og frihet fra frykt. 
2) Selv-mestring. Kontroll av kropp-sinn-intellekt instrumentet gitt av Isvara til å navigere gjennom livet. 
3) Ydmykhet. Erkjenne Isvara`s bidrag. 
4) Renhet
5) Medfølelse.Sensitivitet til følelser av andre. Når du føler andres smerte så vi du ikke skape smerte på dem. 

NOEN VERDIER SOM BØR FJERNES
1) Sinne
2) Gjerrighet
3) Vrangforestilling og forvirring. Tro på at lykke avhenger av objekter. 
4) Arroganse
5) Sjalusi. 
6) Sammenligning. 

NOEN MIDLER FOR Å FJERNE NEGATIVE VERDIER
1) Diskriminering/skjelneevne(viveka). Sinnet bør studere oppsiden og baksiden av verdier av et rent sinn. 
2) Anvende Motsatt Tanke (pratipakshana bhavana) når du oppdager at du er grådig f.eks - vær generøs. 
3) Være med sattvic mennesker som deler din interesse i spiritualitet(satsanga).
4) Bønner. Be om hjelp til Det Totale Sinnet(Isvara/Gud/Makrokosmisk Sinn) om ikke noe annet fungerer. 

Det var noe av det James gikk gjennom og er bare smakebiter på det han gikk igjennom. En kan få tak i video av dette seminaret etterhvert på denne siden. 
Og som nevnt tidligere i bloggen så er det å kjøpe boka Yoga of Three Energies absolutt verdt å få med seg. Det kan også hende i fremtiden at den kommer ut på norsk. Hvem vet.  

Og en kan få kjøpt både ebok og videone - 50 timer i alt på Shiningworld.


Her er de som var med seminaret ca 60-70 personer 

9-Trinn til Self-Inquiry - Selv-Gransking - Selv-Undersøkelse

9-Trinn til Self Inquiry - Selv-Gransking - Selv Undersøkelse

Vedanta er kjent som selv-gransking, self-inquiry på engelsk. Å granske betyr å utforske eller å spørre. Den populære oppfatningen, har blitt berømt på grunn av den nylige oppdagelsen av undervisningen til Ramana Maharshi, er å stille spørsmålet: Hvem er jeg?  Siden Vedanta erklærer tydelig at du er bevissthet så er granskingen ikke ment for å svare på dette spørsmålet. Hva er det hensiktsmessige spørsmålet? Det er: Hvordan identiteten som jeg har akkurat nå gjør narr av min identitet som bevissthet. Du kan klargjøre naturen av din nåværende identitet ved å spørre deg selv om du tror at de fryktene og begjærene som motiverer dine handlinger er egentlig virkelige.

Hvis du tror på at å få det du vil eller unngå det du ikke vil, kommer til å gjøre deg hel og fullkommen, da har du den feilaktige ideen om hvem du er. Hvis du vet at du har denne feilaktige ideen om deg selv og du vil virkelig bli fri fra dine frykter og begjær, så er selv-kunnskap noe for deg. Så, hva er selv-gransking? Det er den konsekvente anvendingen av selv-kunnskap til den Subtile Kroppen, dette ved å diskriminere selvet fra objektene som viser seg i den. Karma yoga tar tid, men anvending av selv-kunnskap er den raske veien; den dreper ignorans-inspirerte vasanas på flekken.

Vedanta er kunnskapens yoga. Det er en merkelig form for yoga. En av våre vismenn på en humoristisk og provoserende måte kalte det for yogaen av ingen-kontakt, en motsigelse i seg selv, om det fantes en, fordi yoga betyr kontakt. Kunnskapens yoga er unik blant yogaene fordi den snakker ikke til den delen av deg som tror at den er ut av kontakt. Den snakker til deg som det yoga objektet, bevissthet. Med andre ord, ingen kontakt er nødvendig fordi du er ikke atskilt fra deg selv.

Om ordet Selv-Gransking - Self-Inquiry
Selv-Gransking innebærer en grundighet i seg selv.

Å granske betyr å undersøke nøye.

Et annet ord som også kan brukes er Selv-Undersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ut etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignorans er nok utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon.

På engelsk, ordet inquiry brukes også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det av fordel at det norske ordet gransking gjør også det. 

Andre ord som jeg har brukt for ordet inquiry er ord som Selv-Refleksjoner og Selv-Analyse. 


VIKTIGHETEN AV SELV-GRANSKING
I teksten Panchadasi så finner man noen fine sitater om gransking - inquiry: 
"Å starte med bevissthet så er det mange grader av vesener i skapelsen, overlegen til underlegen, helt ned til livløse objekter. Disse Jivas(individer,natur,dyr) reflekterer bevissthet. De er samsaris og handler om fødsel og død,nytelse og smerte. De materielle elementene reflekterer ikke bevissthet."

"Jiva refleksjonen er påvirket av nytelse/smerte som er grunnen til at den er forvirret,og det har ikke med bevissthet,selvet å gjøre. Denne forståelsen blir kalt for kunnskap og er oppnådd gjennom diskriminering mellom refleksjonen(mithya) og den originale bevisstheten(satya). "

"Derfor bør en alltid granske verdens natur, det individuelle selvet og det originale selvet. Når ideene av Jiva(individ),Isvara(totale) og Jagat(verden) er benektet, så står ren bevissthet igjen helt alene."

Definisjon av Gransking(Vichara): 
Hvis Jeg Er Ignorant så tar jeg verden til å være virkelig og forestiller meg at det påvirker meg.Kunnskap er forståelsen om troen om at objekter er virkelige og inneholder lykke tilhører reflektert bevissthet og ikke meg, original bevissthet. Kunnskapen medfører at det trengs gransking. Det er å lytte, reflektere og assimilere/aktualisere. Det fungerer bare når ønsket om å erfare selvet er omdannet til bundet forpliktelse til Vedanta.

Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selv-gransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden,Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. 

Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte.
Moksa er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitet-erfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking. 




Inquiry to Existence kommer opprinnelig fra teksten Panchadasi.
"En bok med 15 kapitler,som ble skrevet i 14 årundre av Swami Vidyaranya. Her presenterer han hele Vedanta læren uten å ha for mye repetisjoner. En av de beste skriftene av Vedanta og obligatorisk tekstbok for alle seriøse granskere. En av James Swartz sine personlige faovoritter ,som også blir delt av Vedanta lærer fra Chennai, Swami Paramarthananda..James Swartz har vasket språket samt kommet med kommentarer rundt teksten. En meget avansert Vedanta bok og ikke for nybegynnere."


9-TRINN TIL SELF-INQUIRY - SELV-GRANSKING - SELV-UNDERSØKELSE
1. SHRAVANA - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om,midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selv-kunnskap ikke fungerer for deg. Men for nå,la dem ligge på hyllen. Dette er veldig viktig: hvis du driver på å sammenligne Vedanta med alle dine oppfatninger og meninger, og prøver å gjøre at Vedanta samsvarer med disse, bare glem selv-gransking. Vedanta er en radikal undervisning; den er kontra-intuitiv; så forvent at den vil utfordre alt du trodde du visste. Uten tillit og tro på skriften(shraddha), vil selv-gransking ikke fungere. 

Dette er ikke blind tillit eller tro som religioner krever,men tillit og tro i påvente av resultatene fra din egen analyse eller undersøkelse. 

2. MANANA - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier,utforske den uutforskede logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. 

3. KVALIFIKASJONER - Man bestemmer om alle de nødvendige forutsetninger for moksa er tilstede. Hvis de ikke er det, må man utvikle dem. Selv-kunnskap vil ikke feste seg i et sinn som ikke er forberedt og renset. Det er ingen bedre rensemiddel som selv-kunnskap(jnana yoga), men det er andre praksis man kan gjre,som for eksempel meditasjon - eller til og med sitte i stillhet. Men meditasjon(eller noen annen praksis) er et hjelpemiddel til selv-gransking; som ikke er lik selv-gransking og kommer heller ikke istedenfor. 

1. Diskriminering - viveka
2. Objektivitet - vairagya
3. Brennende ønske for frigjøring - mumukshutva
4. De Seks Hoved Disiplinene - jamadisakta sampatti
                                   a) Mestring over Sinnet - dama
                                   b) Mestring over Sansene - sama
                                   c) Evnen til å Trekke Seg Vekk fra Sanse Objekter - Uparama
                                   d) Overbærenhet - titiksa
                                   e) Tillit til Undervisningen og til Læreren - shradda
                                   f) Konsentrasjon - samadhana
5. Din sanne natur - Svadharma
6. Hengivenhet - Bhakti

4. KARMA YOGA - Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara(Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharma feltet - verdenen. Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likegyldig overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det - Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil. 

Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til å kontinuerlig drive med undersøkelse/introspeksjon. Bare selv-gransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper,eier og utfører handlingen,fordi introspeksjon viser at du som selvet kan ikke være egoet(handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig,kan handleren vises i deg,selv med et spor av sansen av å være den som handler,men du identifiserer deg ikke med den. 

5. BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 


Krishna symboliseres som Selvet og Det Totale Sinnet/Gud i Bhagavad Gita. 

6. TRIGUNA VIBHAVA YOGA - Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic så vi vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifisere vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre deg selv eller andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handlere(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 

For å få en god forståelse av gunas,hva de er og hvordan de fungerer så anbefales det å lese boken "The Yoga of Three Energies" av James Swartz. 


(Jeg vil komme senere med en blogg om samme emnet i fremtiden,som har med Gunas å gjøre - da vil den bli linket til dette emne og jeg vil også skrive mer om det hersånn). Det står også litt om det i min blogg ,som heter - 9-Trinns Oppskrift For Effektiv Ledelse av Sinnet.

7. ETABLER EN PRAKRIYA - Vedanta tilbyr flere praksis som kan brukes svært effektivt for å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende. Det mest effektive er å henvende seg til den motsatte tanken. Når en gifitg tanke oppstår i sinnet, eller en tanke som motsier din natur som bevissthet, umiddelbart bruk den motsatte tanken. For eksempel,hvis du har noen i livet ditt som du har veldig dårlige tanker om, tenk kjærlige tanker. Hvis giften av selv-benektende tanker oppstår om deg, tenk den motsatte tanken. Hold på med denne praksisen for enhver tanke som oppstår i sinnet som er i strid med din sanne natur som bevissthet. 

8. SELV-REALISERING - Selv-realisering er den fulle forståelsen av din sanne natur som bevissthet. Dette betyr at du bruker kunnskapen i livet ditt og tar et standpunkt i bevissthet som bevissthet. Hvis sinnet er fortsatt agitert av rajas og tamas fordi alle kvalifikasjonene ikke er på plass og bindende vasanas fortsatt betinger sinnet, må en gå tilbake å rekvalifisere seg. Det er ingen annen måte å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende slik at selv-aktualisering - det siste "nivå" - som er perfekt tilfredsstillelse (tripti),kan finne sted. 

Og sist men ikke minst, veldig viktig! 
Nididhyasana avslutter aldri for jiva /personen/individet - det er der de fleste kommer til å stå fast i eller gir opp. 

9. SELV-AKTUALISERING OG SELV-INTEGRERING - NIDIDHYASANA
Karma yoga er en forberedelse for jnana yoga og jnana yoga fører til selv-kunnskap og frigjørelse. Jnana yoga er tre disipliner:
1) Lytting (Shravana)
2) Resonnering (Manana)
3) Aktualisering (Nididhyasana)

Lytting er å trekke ut undervisningsessensen av Vedanta ved å studere skriftene systemetisk og kontinuerlig under veiledning av en kompetent lærer som er i livet. Manana hviler logisk i undervisningen frem til at alle tvil om undervisningen er eliminert. Manana er forståelse at Vedanta er feilfri og konkret. Aktualisering er integrering eller assimilering av undervisningen ved å hvile i undervisningen til den er spontan og tilgjengelig i hverdagen. 

Frigjørelsesprosessen(moksha sadhana) presentert i Vedanta består av tre faser:
1) Frigjørelse mens levetid (jivanmukti)
2) Frigjørelse ved døden (videhamukti)
3) Slutten av samsara (samsara nivritti) dvs. ingen fremtidige fødsler. 

Søkeren starter veien som en handler med sanchita karma,tendenser mot gode og dårlige handlinger akkumulert fra tidligere fødsler/inkarnasjoner. Prarabdha karma er den delen av sanchita som er aktivt fruktbar i den nåværende fødselen, og agami karma er karma,som handleren samler under nåværende fødsel. 
Når jiva oppnår selv-kunnskap gjennom Vedanta sadhana(arbeide),ødelegger kunnskapen sanchita og agami karma, og lar jnani(opplyst jiva) gjenstå bare med prarabdha karma. Dette kalles Jivanmukti,frigjørelse mens en lever. 

Og når denne jnani tømmer hele prarabdha, den nåværende fødsel og kropp forårsaket av prarabdha er ødelagt, det som kalles videhamukti,befrielse ved døden, så er det ingen grunn til å komme tilbake. Dette kalles opphør av transmigrasjon(samsara), vandring fra en kropp til en annen kropp. 

NIDIDHYASANA
Den endelige fasen av Vedanta sadhana er nidihyasana, som har til hensikt å integrere og aktualisere undervisningen - Brahma Satyam Jagat MithyaaJivo Brahmaiva NaaParaha - "Selvet er reell,verden er tilsynelatende reell . Det er ingen forskjell mellom selvet og jiva." Det er et faktum at jeg bare er ubegrenset eksistens/bevissthet,men som jiva er jeg ignorant om dette faktumet,så jeg må:
1) Hevde min grenseløshet og
2) Benekte misoppfattelsen om at jeg er en jiva.

Å hevde grenseløshet betyr at jeg ikke er en handler/en nyter alene for seg selv. Hvis jeg ikke aksepterer dette faktumet,selv om jeg vet hva skriftens synspunkt er så er jeg ikke en jivanmukti. Jeg er fortsatt i fasen der tvil fjernes (manana). Men hvis jeg er overbevist om at jeg er det grenseløse selvet og ikke er helt tilfreds med min nye identitet,så må jeg aktualisere den. 

Jeg må:

A) Bli kvitt ideen at jeg gjorde noe sadhana for å bli frigjort.
Moksa-prosesen i sin helhet fra jivanmukti til vidhamukti til opphøret av samsara er basert på ideen om at jeg er en jiva med tre typer karma. Nididhyasana eliminerer ideen om at jeg er en jiva,derfor samtidig må jeg fornekte min sadhana. Ideen om at jeg er en jiva og ideen om moksa er to sider av samme mynt. Jeg burde ikke tro at jeg gjorde sadhana for moksa, fordi jeg var allerede fri da jeg gjorde sadhana. 

B) Bli kvitt ideen at jeg er frigjort.
Hvis jeg ikke gjorde noe sadhana fordi jeg alltid var selvet, ble jeg heller ikke frigjort. så jeg må kvitte meg med statusen som frigjort person, fordi dette er en misoppfattelse basert på en feil oppfatning av hvem jeg er. 

C) Bli kvitt ideen at jeg ikke vil bli gjenfødt
Hvis jeg aldri var en jiva eller en jivanmukti,gjelder det også for videhamukti og slutten av samsara(samsara nivritti). Så jeg kan ikke si at jeg vil bli frigjort ved døden eller at jeg ikke vil komme tilbake igjen. Disse forestillingene bør avvises under nididhyasana-fasen. 

D) Bli kvitt ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for frigjørelse
Ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for moksa, er ubevisst formet under ens sadhana og trenger å bli benektet på en intensjonell måte fordi moksa er min natur, og ikke noe jeg har oppnådd eller noe jeg kan miste. Dette er vanligvis vanskelig for handleren ,men det er et faktum. Å fortsette i denne oppfatningen er likestillende med å identifisere seg med handleren. 

E) Omdefinering av kvalifikasjoner
Selv om kvalifikasjoner er ikke gyldig som et krav for moksa er sadhana fortsatt nødvendig for nididhyasana. Hvorfor? Beholde sadhana når du er frigjort er den beste gaven du kan gi Isvara for å ha ledet deg til Vedanta. Neglisjere det er det verste du kan gjøre. Det er også den beste gaven du kan gi din lærer(guru dakshina). Neglisjere er den verste gaven du kan gi guru. Å beholde din sadhana er også den beste reklame for Vedanta. Og å beholde din sadhana er en velsignelse for hele verden (loka seva). 
Så du bør beholde kvalifikasjonene - diskriminering,objektivitet osv...men konvertere ditt ønske om å være fri til ideen - som ,forresten er et faktum - "Jeg har alltid vært fri" Hvis du tror du har oppnådd moksa betyr det at du fortsatt tenker om deg selv som en jiva. 

F) Bli kvitt den konvensjonelle erfarings-definisjonen av frigjørelse
Ofte folk som er overbevist om at de er selvet, lengter etter en slags åpenbaring for å validere det, noen som betyr at de ikke har fullført fase to av Vedanta sadhana(manana). Siden jeg er grenseløs bevissthet, opplever jeg alltid meg selv.så jeg trenger ikke å lete etter noen form for eksperimentell validering av min natur. 

G) Omdefinere Frigjørelse - Ta en standpunkt som selvet - og gjenta internt identitet mantraer. 
Jeg trenger til å kontinuerlig tenke på og trygt påstå:

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning. 

Lær utenatt dette mantraet fra Kaivalaya Upanishad og gjenta det til det blir en kontinuerlig og automatisk tanke. Når den er kontinuerlig, vil den aldri bli glemt, den vil dette ut av hverdagsbevissthet,men vil altid være tilgjengelig når den trengs,som ditt navn:

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


Vedanta lærer,Swami Paramarthananda

KILDER
1. Essence of Enlightenment - James Swartz
2. Inquiry to Existence - James Swartz
3. E-satsang av Sundari Swartz om 9 steps of self inquiry
4. E-satsang av Sundari Swartz om Gunas. 
5. What is Self-actualizing - Nididhyasana - Paramarthananda

9-Trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet

9-Trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet​

Det å mestre sinnet er jo noe vi alle ønsker å klare noenlunde,men det er ikke alltid lett å få til. Det krever jo en viss holdning og disiplin. Og ha motivasjon til å gjøre det. Det kan være en fin vane å jobbe med og kultivere livsstil,som handler om at en får noenlunde fredfull,klar,intelligent og modent sinn.  I denne bloggen gir jeg 9 trinn som oppskrift for effektiv ledelse av sinnet. Det er inspirert fra Sundari Swartz og Christian Leeby hovedsaklig,som begge er lærere i Vedanta. Å mestre ,ha en viss kontroll eller ledelse av sinnet er nødvendig om man skal være noenlunde tilfreds der vi er i livet. 



9-TRINNS OPPSKRIFT FOR EFFEKTIV LEDELSE AV SINNET:

1. EI SINNET DITT SOM HOVEDINSTRUMENT.

2. AVKLAR DINE HØYESTE VERDIER VED Å FORETA EN SYSTEMATISK OG GRUNDIG ANALYSE AV HELE MORALVERDISETTET DITT. 

3. TA ANSVAR FOR ENHVER ERFARING DU HAR - DE KOMMER FRA DINE TANKER, IKKE FRA VERDENEN. 

4. DINE TANKER /FØLELSER KOMMER IKKE FRA DEG ,DE KOMMER FRA DE TRE GUNAS. PASS PÅ AT DU FORSTÅR HVA GUNAS ER. 

5. OVERVÅK ENHVER TANKE OG DENS EMOSJON DEN PRODUSERER, OG SE GUNA BAK TANKEN.(Jeg kommenterer litt om dem litt lengre ned i bloggen) 

6. DISKRIMINER DE VANLIGE EMOSJONELLE TANKEMØNSTRENE SOM TVINGER DEG TIL Å HANDLE MOT DINE HØYESTE VERDIER,SOM SKAPER SMERTE OG LIDELSE.

7. VURDER DINE DAGLIGE HANDLINGER FOR Å OPPDAGE HVILKE SOM IKKE STØTTER DINE HØYESTE VERDIER. 

8. FORANDRE TANKENE OG DE HANDLINGENE DISSE PRODUSERES VED Å VELGE NYE TANKER FOR DITT PRIMÆRE INSTRUMENT. BRUK ALLTID KARMA YOGA TIL ENHVER TANKE,ORD OG HANDLING. 

9. SLAPP AV OG STOPP Å BEKYMRE DEG ,SIDEN DITT PRIMÆRE INSTRUMENT AUTOMATISK TJENER DINE HØYESTE VERDIER I DITT DAGLIGE LIV,UANSETT HVA SOM UTFOLDER SEG. 




KOMMENTARER TIL GUNAS:
4. Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker). Jeg skal skrive en blogg om Gunas etterhvert. Innimellom kan man fordype seg i Gunas - energimestring gjennom disse materialene,som er absolutt å se mer nøye på:

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verdenen, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg trengende mennesker
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

nRMh3uT1tv4
Her prater min vedanta-lærer James Swartz om de tre gunas i Tyskland 2015.  

James Swartz har kommet ut med en bok om de tre gunas - yoga 3 energiene,som man kan kjøpe her. Det er en bok som alle spirituelt interesserte og andre kan kjøpe - det vil si at en ikke trenger å være interessert eller følge vedanta spesielt heller. En nyttig bok å få med seg om man vil få noe tips og forståelse hvordan mestre ulike energier man kommer borti på sin livsvei. Det er nyttig å undersøke og utforske selv denne kunnskapen. 


I tillegg kan man lese dette kapittelet i boka Essensen av Opplysning av James Swartz,som man kan lese gratis på nettet om Gunas.

KOMMENTARER OM EMNET VERDIER:
Swami Dayananda har skrevet en bok som heter Verdi av verdier,som man kan lese mer om her. Jeg vil jobbe med en blogg om samme emnet etterhvert på bakgrunn av boka til Dayananda og kap 12 - Verdi av Verdier i Essensen av Opplysning av James Swartz.

Denne youtubepresentasjon på rundt 16 deler nevner hva verdi av verdier handler om. 
 


Christian Leeby til høyre,som er en vedanta og yoga lærer via shiningworld har kurs om effektiv ledelse av sinnet,som man kan lese mer om her. De 9 -trinns oppskrift for effektiv ledelse av sinnet er hovedsaklig skapt av Leeby. Sundari Swartz har utviklet det videre fra 5 steg,som han Leeby opererer med til 9. 




KILDER: 
1. James Swartz - Essence of Enlightenment (se litt overfor for link)
2. James Swartz - Three energies bok (se litt overfor for link)
3. Sundari - esatsang hvor hun nevner disse 9 trinnene.
4. Christian Leeby - Å mestre sinnet kurs (se litt overfor for link)

Lokalisering av objekter

LOKALISERING AV OBJEKTER
Når vi analyserer emnet om lokalisering av objekter så vet vi at virkeligheten ikke er dualistisk selv om verden viser noe annet. Objektene er erfart i meg av det opplevende instrumentet,sinnet, og at sinnet er et objekt ,som heller ikke er separert fra meg. På kommando av en mystisk kraft så tar sinnet form av objekter ,som ser ut til å være annerledes enn meg,subjektet. Den kan gjøre det fordi den har ikke en struktur på egenhånd. Den er formløs.

Vi tar erfaringer for gitt ,fordi vi identifiserer oss med kroppen og det vi ser er gjennom kroppen sitt perspektiv. Det vil si fra et ståsted av dualitet. Men når vi analyserer dypere og ser livet med ikke-dualitet sitt ståsted eller visjon så forstår vi at alt vi ser utenfor oss som nevnt tidligere er en tanke fra sinnet. En tanke som er kjent av meg. Det ligger kunnskap bak alt det vi erfarer utenfor og inni oss selv. Dvs en tanke,ide eller konsept. Til og med verden og universet er en tanke,ide og konsept i vårt sinn. 

Fordi dråpen er avhengig av at havet eller vannet eksisterer. Mens vannet eller havet i seg selv er uavhengig dråpen. Det er også metafor for sol og måne. Sol/Vann/Hav=Bevissthet/Selv og Måne/Dråpe symboliserer sinnet. Bevissthet Selv er uavhengig sinnet - mens månen og dråpen er avhengig av henholdsvis sol(refleksjon av den) og vann/hav. 

Hvis vi undersøker og analyserer nøye hva som ligger bak skapelse av universet,planeter,mennesker,natur,dyr osv. Så er det kunnskap bak alt i skapelsen. Og bak kunnskap er det tanker,ord og handling. Hele skapelsen er en tilsynelatende tanke,ide og konsept. Bevissthet/Selv er ikke avhengig av dette for å eksistere. Men skapelsen er avhengig av bevissthet/selv for å eksistere. Det er interessant å reflektere over nøye og det finnes utallige Upanishads som nevner dette. Spesielt Mandukya Upanishad og Karika. Alt vi ser i verden er kunnskap - fra en tanke,ide og konsept. Det ser tilsynelatende virkelig ut - men vedaene definerer virkelig som uforanderlig så det som er i endring er ikke virkelig - bare tilsynelatende virkelig. Det samme gjelder om man undersøker nøye hvem vi er - identitet - vi er det uforanderlige og alt annet - det foranderlige er fra en tanke,ide og konsept. 

Alt vi ser f.eks utenfor oss selv i verden er egentlig kunnskap inni oss - i vårt sinn - som igjen er en del av det totale sitt sinn - makrokosmisk/Gud/universell eller hva man vil kalle det for. Alt vi ser utenfor kommer fra en tanke,ide og konsept om skapelse. Og skjer egentlig inni sinnet. Men vi ser verden gjennom brillene/perspektivet til kroppen/sinnet. Det er ikke rart ignorans er ganske hardt bundet i verden på hva som egentlig skjer,fordi vi undersøker ikke nøye nok det vi opplever i verden. 
Fasinerende å reflektere,analysere og undersøke. Det er veldig subtilt.

Jeg går i dybden hva det vi egentlig "ser" og stiller spørsmål ved vår persepsjon. 



Noen lære sier at sinnet blir til objektene,men det stemmer ikke. Hvis de ble objektene, så kunne det ikke modifisere til å bli et annerledes objekt senere og vi kunne bli fastkjørt i en enkel erfaring for alltid. Du kan erfare et tre et sekund og i neste sekund så kan du erfare en hund eller en banan uten endring i sinnets natur. Sinnet tar forskjellig form uten å bli påvirket av formen den tar. Vi sier at sinnet viser seg som objekter. Det er som en filmskjerm hvor objekter viser seg på, skaper ingen endring på skjermen. Objekter er relativt statisk eller høyt fleksible strukturer i bevissthet som har deres egen besynderlige natur. Relativt statiske strukturer er de tre kroppene ,som vil bli sagt mer om senere og fleksible strukturer er forutsigbare opplevelser som inntreffer i de tre kroppene. De relativt statiske strukturer ..de tre kroppene ,tre nivåer,tre kvaliteter og de 5 elementene får verden til å være fornuftig gjennomførbar slik at vi kan fungere i den. Sinnets natur ,Subtil kroppen er å avsløre objekter. Hvis objekter var formløse som sinnet så ville ikke meningsfylt arbeid være mulig. Men sinnet er formløs bevissthet.

Objekter ,strukturer, tar form ut av bevissthet som en edderkopps vev tar form fra edderkoppen. Og bevissthet, som edderkoppen, er bevisst mens vevet som erfaringsobjektene, er ikke bevisst. Erfaring er bevissthet ,men bevissthet er ikke erfaring ; På samme måte som vevet er er edderkoppen ,men edderkoppen er ikke vevet. Hvis kjærlighet og hat eller noe annet er objektet i din erfaring , så er det formet ut av din bevissthet.

Fysiske objekter ser virkelig ut fordi sansene, som er relativt permanent organiserte funksjoner i bevissthet ,strukturer bevissthet på en slik måte at de ser fast ut. Det er en kraft. Den er ikke i bevissthet og ikke utenfor,som får det til å skje Det er en god ting, fordi uten denne struktureringen så ville ingen komme seg ut fra sengen og gå på jobb fordi ingen ville følge dens natur og livet ville bli fullstendig uforutsigbart. Med andre ord så får sansene bevissthet til å se ut å være fast men det er egentlig ikke solid selv om det er den permanente substansen av eksistensen.

Fordi objekter er ikke ugjennomsiktige ,men er egentlig sinnet som viser seg som objekter,så kan objektene bli redusert til bevissthet. Når du undersøker materielle objekter så løser de seg inn i atomer, protoner, neutroner og elektroner og så i kvarker og mesoner og til og med i enda uendelige små materiebiter rett ned til Higgs Boson. Med en gang du kommer ned til et spesielt materienivå så blir partikler bølger og disse bølgene viser seg og forsvinner inni rom. Vi kan egentlig ikke si hva rom er,fordi det er ikke et sanseobjekt som vi erfarer. Og når du tenker etter subtile objekter: tanker,følelser,minner,drømmer,fantasier osv. Det er også tydelig at de heller ikke er betydelige. Det er ikke noe betydelig for oss å erfare der ute,med unntak av oss selv som bevisshet i objektformer.

Dessuten så rommer erfaring i seg selv diskrete erfaringer,som er det eneste objektet som er permanent. Individer kommer og går men erfaring består. Diskrete erfaringer er aldri permanent; hva som blir kalt erfaring på individnivå er bare sinnet som reflekterer (og tolker når intellektet fungerer)objektene som viser seg i det. Sinnet er bare bevissthet,som er meg. Jeg erfarer allerede meg selv med eller uten grove og subtile objekter. Det eneste spørsmål som gjenstår er: er jeg fri eller ikke?


LOKALISERING AV OBJEKTER
Kroppen,følelser,tanker,trossystemer,meninger og alt jeg erfarer kalles for objekter. Det inkluderer fortid,nåtid og fremtid. Erfaring i seg selv er et objekt,kjent av meg. Hvis noe er kjent av meg så kan det ikke være meg. Fysiske objekter,tanker,følelser og mine erfaringer i verden er objekter kjent av meg. 

Er jeg separert fra objektene? Vi trenger å gå dypere i vår selv-analyse. Hvor slutter jeg og hvor begynner objektene? Er det en separasjon? Hvis det er, hvilken type separasjon er det? Hvis du analyserer persepsjon, så vil du se at objektene er ikke separert fra subjektet,meg. Lys treffer objekter og reiser gjennom øynene og erfaringen og kunnskap om objektet skjer i sinnet.

Kunnskapen av objektet er sann mot objektet. Hvis en hund går foran deg, så ser du ikke en katt. Hva er erfaringen av hunden laget av? Det er laget av ditt sinn, det oppfattende instrumentet. Sinnet er din bevissthet som lager form av ulike objekter. Den kan ha kjennskap til hva som helst fordi det er både formløs og grenseløs. Hvis du tenker på erfaringen med hunden så kan du se det fra den erfarendes synsvinkel at hunden er i ditt sinn, og ikke utenfor gående i gaten. Det ser ut til at det er utenfor, men hvis du opplever noe utenfor , så kan du ikke det. Uansett hvor nær du kommer hunden så er det alltid et objekt. Du kan ikke bare hoppe ut av ditt kropp-sinn og erfare objekter, fordi objekter er ikke lokalisert hvor de tilsynelatende ser ut til å være. De ser alltid ut til å være borte fra oss men de er ikke det. 

Objekter er ikke virkelig. Når vi sier at de ikke er virkelig så mener vi at de ikke forblir det samme fra sekund til sekund, og skapt av ulike deler. Hvilken del av hunden er egentlig en hund? Håret,tennene,nesen,halen? Det er en samling av partikler som endrer seg gjennom ulike naturlover. Hvilket partikkel er nesepartikkel? Når du kommer veldig nærme hunden så er hunden en flekk med hår. 
Når du undersøker, så vil alle objektene automatisk bryte sammen til rommet som partiklene viste seg i og observatøren av rommet. Observatøren er bevisst av rommet og objektene som sitter i det,fordi ellers vil de ikke ha blitt kjent. Og bevisstheten av observatøren er bevissthet,som vet alt. 

Definisjon av virkelig i Vedanta handler om noe som aldri endrer seg - virkelig betyr uforanderlig. Objekter er ikke virkelig,fordi de endrer seg. Hvis du undersøker forsiktig så vil faktumet opprøre deg fordi du ville ikke jage objekter om du visse at de ikke var virkelig. Analysen viser oss at objektene vi identifiserer og tenker vi erfarer gjennom sinnsfornemmelse er essensielt ikke noe mer enn spesielle fornemmelser/følelser skapt av sanseorganene. 

5fTwpUeg-qU
I denne videosnutten snakker Vedanta lærer James Swartz om "analyser av erfaring" i Køln 2015. Teksten er Vivekachoodamani - som har med viveka,diskriminere - skjelne mellom det som er selvet/virkelighet/uforanderlig og ikke-selv/tilsynelatende virkelighet/foranderlig. 

James vil vise de som følger satsangen og oss som ser på videoen et eksperiment og spør hvor er drikke-glasset,som han holder i høyrehånden sin. Vi kan være med å undersøke og analysere selv.  Han sier videre:
- Er dette glasset i min hånd spør han videre? Noen sier ja og andre sier nei. Vedanta sier at glasset er ikke i min hånd. Vi skal analysere og undersøke erfaring.Det krever at du deltar. Det er ingen foredrag. Jeg vil at dere skal tenke med meg. Du må sjekke med din erfaring og se om det er sant eller ikke. For å se dette glasset så trenger jeg lys. Er det noen som er uenig i det? Nei,fint. 

Vitenskap vil fortelle deg at lyset treffer glasset og går gjennom et lite hull i mitt øye - dvs pupillen. Og dette glasset snur opp ned bak øyeeplet,som blir kalt for netthinnen. Netthinnen er millioner biter av piksler(bildeelement). Gud har skapt mange millioner piksler bak øyeeplet ditt. Det blir kalt for netthinnens vindu. Glasset er opp ned. bak øyeeplet,netthinnen. Stimulansen tar form som dette glasset. Du ser ikke en hund her eller en katt her? Nei.  Erfaringen av glasset er sann mot glasset. Hvis jeg viser en hånd så er vi en hånd. Bildeelementet tar form som en hånd. De er opp ned for netthinnen. Så reiser kunnskapen eller informasjonen gjennom den optiske nerve og blir snudd om. Og erfaringen eller tanken av glasset viser seg i din subtil kropp(ego-sinn-intellekt verktøy). Det skjer i ditt sinn for å si det enkelt. Glass-kunnskap/erfaring/tanke skjer uten anstrengelse i ditt sinn. 

Er glasset og sinnet separert hverandre? Er det et mellomrom mellom dem? Et rom mellom sinn og glasset? Nei, det er det ikke. Ingen separasjon. Sinnet er bevissthet. Den er formløs. Når et objekt viser seg i bevissthet - i sinnet så tar sinnet form av objektet - glass i dette tilfelle. Hvis det er en hånd så tar sinnet form med en gang som en hånd. Erfaring av glasset er ikke i sinnet da. Pixels i sinnet omformes med en gang til håndens form. Jeg har hånd-erfaring og hånd-kunnskap. Når jeg tar bort hånden og tar frem glasset så har jeg med en gang glass-erfaring og glass-kunnskap. Det er vel ingen forskjell mellom glasset og mitt sinn er det? Nei, det er ingen forskjell. 

Jeg vet at du ikke har tenkt på det grundig før. Det er derfor vi forklarer det til dere,fordi dere har ikke tenkt på det. Du bare aksepterer troen på at glasset er i hånden min. Hvis glasset er i min hånd hvordan kan alle erfare det? Dere må komme over hit for å erfare det. Den første som kommer hit og erfarer glasset vil jo skjule det. Men alle ser glasset uten å måtte endre eller bevege seg. Det er fordi glasset er ikke her. Glasset er i meg. I mitt sinn. Det er enkelt. 

Det neste spørsmålet: Et farlig spørsmål - hehe :) Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Ingen forskjell - distanse. Ditt sinn - ditt erfarende instrument og du er ett. Kan du finne en separasjon mellom deg(bevissthet) og ditt erfarende instrument(sinnet)? Se inni deg og tenk på det så kan du ikke finne separasjon.Hvis det ikke er en forskjell mellom deg og ditt erfarende instrument - ditt sinn, og det er ingen forskjell mellom ditt sinn og glasset - er det forskjell mellom deg og glasset? Svaret er nei. Hvor er glasset? I meg. Det er ikke i min hånd. Det er i min hånd hvis du er din kropp. Hvis du er kroppen så er glasset i hånden min. Men er du kroppen?Nei, det er du ikke.

Kroppen er et objekt og har samme virkelighetsorden som glasset. Kroppen er et objekt kjent av deg. Det samme med glasset,som er et objekt kjent av deg. Glasset og kroppen er skapt av materie. Glasset ser tilsynelatende ut til å være i min hånd hvis jeg tror jeg er kroppen. Når jeg tror jeg er bevissthet så er glasset i meg og ikke separert fra meg. Derfor er virkeligheten ikke-dualistisk. Virkeligheten ser tilsynelatende dualistisk ut,fordi jeg har blitt lurt av Maya,som betyr ignorans i å tenke at jeg er objektet,kroppen. Det er en feilaktig identifikasjon av meg selv ,kropp/objektet som produserer dualitet. Derfor er dualitet en tro og ikke fakta. Vedanta sier ,som vi har sett igjennom vår grundige analyse av vår erfaring - vi har oppdaget at virkeligheten er ikke-dualistisk. Selv om det ser tilsynelatende ut som en separasjon - det er egentlig ingen separasjon.  


Det er en undersøkelse og analyse som krever at man er kvalifisert til å forstå og realisere dette og er veldig essensielt viktig i Vedanta undervisningen om å realisere - forstå ens sanne natur og hva virkeligheten egentlig er. Det virker å være lett å forstå det,men ignorans gjør det vanskelig å gjøre det siden den sitter hardt fast i våres trossystemer.  


ERFARING AV ENHET
For å motbevise at jeg må erfare ENHET siden vi allerede er ett fra et ikke-dualitet eller selvets sitt ståsted:
La oss gå tilbake til lokalisering av objekter undervisningen. Erfarer du dem der ute i verdenen eller erfarer du dem inne i sinnet? Jeg erfarerer dem i mitt sinn. Hvor langt unna er objektet fra sinnet ditt? Flyter det på overflaten av sinnet? Nei, det gjør det ikke. Hvor er det da? Den har smeltet sammen i sinnet og sinnet har tatt form av et objekt. Sinnet er formløst, som vann og luft, og kan ta alle slags former, nettopp som gull kan bli et spesifikt objekt,ring,armbånd eller halssmykke. Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Flyter sinnet ditt på overflaten av din bevisstheten? Er det mellomrom mellom deg og ditt sinn? Trenger du en bro for å reise mellom? 

Jeg trenger ikke det. Hvorfor? Fordi mitt sinn er meg,bevissthet. Hvis dette er sant, så er ikke bare det du erfarer i bevissthet,men det er egentlig bevissthet. Objektene i bevissthet og subjektet ,bevissthet..er ett. Hvis dette også stemmer,hvorfor trenger jeg erfaring av enhet? Jeg erfarer allerede enhet med alt. Jeg ønsker å erfare enhet med alt når jeg allerede erfarer enhet,fordi jeg er i dualitet og har identifisert med separasjons-tanken,som skaper lidelse. Dualitet er ikke et faktum. Det er bare en tro i separasjons-tanken. Istedenfor prøve å fjerne ønsket om å oppnå en erfaring av et spesielt objekt, så burde jeg heller undersøke hva separasjons-tanken innebærer. Stemmer dette? Er jeg separert fra mitt selv? Eller er jeg allerede lykksalighet(bliss),som objektet er ment å levere?

Alt er bevissthet. Det er bare bevissthet utifra ikke-dualitet visjonen eller selvets/bevissthetens sitt ståsted. Når du erfarer noe ? så erfarer du bare det i bevissthet. Det er ingen objekter der ute som du egentlig erfarer. En erfaring er bare bevissthet pluss tanken som viser seg i bevissthet i det øyeblikket. Når tanken endres, så endrer erfaringen seg.

Bevissthet er som et hav og tankene er bølgene. Det er egentlig ingen forskjell, bare navn og form av H2O. Havet er H2O og bølgene er H20,så når en tanke kommer opp og skaper en erfaring så er det egentlig bare bevissthet som viser seg som en tanke i sinnet vårt. Sinnet er bare tanker. Imidlertidig når bevissthet tar form av en tanke så blir den ikke til tanken som med melk som blir til ost. Melken har forsvunnet for å transformere seg selv til ost.

Bevissthet viser seg som en tanke. Den er alltid fri fra sinnet inkl tanker,men den presenterer seg selv til seg selv i form av tanker. Når bevissthet ,deg  er ignorant så identifiserer du med sinnet og du tenker at du er hva du erfarer inkl tanker og følelser. Tanker og følelser er objekter ,bølger i havet(bevissthet). 

MAYA - SKAPELSE - VIPARAYA - Å SNU OM DET SOM ER OMBYTTET
Vi tror på det vi ser gjennom vår persepsjon,som vår essens,mens Maya - skapelsen får oss til å se omvendt av hva som egentlig er sannhet om hvem vi er - vår natur og essens  Og ikke minst virkeligheten. .Objekter,som vi ser utenfor oss selv ser ut til å være det som er vår essens dvs at materie er vår essens,mens det er subjektet som er vår essens,som vi bare kan erfare en refleksjon(pratibimba) av og ikke direkte. Vedanta snur det som er ombyttet - subjektet er oss og ikke objektet(kropp,materie og sinn) som vi tror vi er.

Maya er en "usynlig" Kraft i Bevisstheten og har ingen begynnelse. Maya er evig,både manifestert og umanifestert. Kunnskap viser oss at Maya er ikke virkelig fordi det er alltid i endring. Vedanta ikke-dualitet visjonen ser på det uforanderlige og ufødte som virkelig. Vi ,jivas/individer kan ikke erfare bevissthet/selv som et objekt. Kunnskap snur på det som er ombyttet og i Vedanta undervisningen er lokalisering av objekter en grunnleggende viktig del .Maya vet alt i universet og låner kraften fra bevissthet. 

Vi tror på det vi ser og oppfatter,men vedanta sin ikke-dualitet visjon viser noe annet når vi undersøker og analyserer møysommelig og grundig erfaringene vi har. Det har vi prøvd å gjøre i denne bloggen sånn noenlunde.


Greg Goode sin bok Direct Path er en bok som analyserer i dybden om lokalisering av objekter og anbefales å sjekke ut.
Det er dyptgående metodiske analyser av lokalisering av objekter-undervisningen. Objekter inkluderer tanker,kropp,verden,følelser osv og oppstår i deg,bevissthet. 

Unntaket er om selvet og søvn og at Goode ikke kommer med forsiktig forskjeller på emnet erfaring og kunnskap,mellom den som vet og den som erfarer. Den som vet er fri av den som erfarer,men den som erfarerer er ikke fri at den som vet(den som vet - ren bevissthet. Å erfare lykksalighet er ikke det ultimate målet som man kan få inntrykk av i Goode sin bok - Sat Chit Ananda har med eksistens - bevissthet - grenseløs kjærlighet og lykksalighet - vår naturlig essens - hvem vi er. Uansett en nyttig bok hvis man ønsker å fordype seg mer i emnet lokalisering av objekter. 


KILDER:
1) Essence of Enlightenment - James Swartz
2) Direct Path av Greg Goode
3) Mandukya Upanishad and Gaudapada Karika - James Swartz
4) Vivekachoodamani - Edwin Faust

Spirituell Oppvåkning og Opplysning

SPIRITUELL OPPVÅKNING OG OPPLYSNING

Det er to emner som er nevnt endel i spirituelle bøker og litteratur; Oppvåkning og Opplysning. Vedanta sin holdning og kunnskap om disse emnene skal jeg forklare noe i denne bloggen.

Opplysning er ingen spesiell status,en erfaring eller tilstand.

Opplysning,frigjøring(moksha) er:

-Min essensielle natur som lys.(Bevissthet/Selv)
-Det som skaper erfaring og den som erfarer.
-Frihet fra binding til objekter for min lykke/glede.
-Frihet fra handleren og handlingens resultater.
-Frihet fra lidelse-hjulet (frykt)
-Disidentifikasjon fra jiva, personen som jeg viser seg som i verden.
-Total identifikasjon med Selvet(grenseløs bevissthet eksistens), også kjent som SatChit Ananda : kilden av skapelse og objektene i skapelse.
-Å stå stødig i Selvet som Selvet.
-Assimilere og aktualisering av kunnskapen: Jeg er handlings-løs,alltid tilstedeværende, alt gjennomtrengelig,ordinær,ikke-dual kjærlighet
-Total tilfredsstillelse(tripti) - har ikke behov for å søke etter lykksalighet i objekter eller endre på seg selv,andre eller verden.  


Vedanta lærer, James Swartz

Oppvåkning - Frihet - Opplysning

Vedanta sin visjon og ståsted,som jeg støtter fullt ut og synes er mest logisk og naturlig så handler opplysning og oppvåkning om dette:

1) Opplysning: Vi er alle opplyste i utgangspunktet utifra det vi er essensmessig(identitet som ufødt,uforanderlig og alltid tilstedeværende bevissthet/selv/kjærlighet). Men vi er jo født ignorante om hvem vi er og det gjør alle når vi fødes selv om vi har ulik karmisk baggasje. 

Vi kan realisere hvem vi er på ulike måter - men det handler hovedsaklig om at vi trekker ut kunnskapen om hvem vi er og når den er integrert /stødig i oss og at vi ikke er i tvil hvem vi er - så er vi fri.

Vedanta bruker egentlg ikke ordet opplysning siden vi alle egentlig er "lys" essensmessig som nevnt. De bruker som noen kjenner til ordet moksha(frihet - frigjøring). Vi vedantin,som følger vedanta tuller og tøyser med at vi også sier frihet fra opplysning. Da mener vi oppfatningen av opplysning de fleste har i verden. 

2) Spirituell oppvåkning. Her bruker Vedanta ordet gjenoppdagelse. Vi fødes inn i verden ignorant om hvem vi er og hva virkeligheten er. Når vi realiserer og aktualiserer(integrerer kunnskapen om hvem vi er),som nevnt så vet vi hvem vi er. Når vi realiserer hvem vi er - så gjenoppdager vi hvem vi er. Det vi er essensmessig er ufødt og uforanderlig som nevnt - det betyr at det har aldri egentlig skjedd at vi våkner,fordi vi har egentlig aldri sovet. Vi har alltid vært våken - tilstedeværende. Veldig subtil lære,som krever mye kontemplasjoner,refleksjoner,undersøkelser på egen hånd og at man lytter til en lærer blant annet. Slik at vi får lære metodikken om å fjerne ignorans om hvem vi er.

Vi kan også si at vi våkner opp av en drøm ,som er skapt av Isvara/Gud/Det totale/Maya/Makroksomisk kausal kropp. Vi lever i en drøm i en drøm er et kjent sitat fra Upanishads og når man realiserer at verden er en drøm/at vi lever i en drøm så forstår og realiserer vi hvem vi er bakenfor vår persepsjon og dualitetens verden. Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika er en kilde man kan undersøke nøye til at verden er en drøm utifra ikke-dualitet ståsted/Selvets ståsted. 

----------

Når man har realisert ,forstått og integrert kunnskapen om hvem vi er - det kan ta endel år - det avhenger flere ting om hvor klar vi er til å integrere realiseringen osv på ulike måter. Blant annet så er også det vi har med i karmisk baggasje med og avgjør - men det er jo det totale /upersonlig skaper/Gud eller hva man vil kalle det for som avgjør hvem som blir fri(moksha) - det kalles for Guds nåde. (grace of God). 

Når vi vet hvem vi er til det fulle og det ikke er noe tvil - integrert kunnskapen om hvem vi er i livet så betyr det ikke at vi vet "alt". Det totale/Upersonlig skaper vil alltid vite alt om verden,universet osv. Mens vi lever fortsatt som tilsynelatende person/individ. Det vil alltid være ting vi ikke vil ha kjennskap eller kunnskap om som er et mysterium,men hva er større mysterium enn å vite hvem man er forøvrig?  Da blekner alle andre mysterier for å si det sånn. 

Forskjellen er for dennne jnani,som det heter på sanskrit av en frigjort person er at den "vet" med urokkelig selvtillit hvem han /hun er. Og lever som før. Før opplysning så hugger man ved, etter opplysning hugger man ved - har man jo hørt før - og det er en fin metafor i dette. Ikke alle som blir frigjort - vet hvem de er til det fulle uten å være i tvil - vil bli lærere dog. Vi hører dermed ikke så mye om de fleste av disse "jnanis". 

Ordet tripti er også nevnt som total tilfredsstillelse når vi er frigjort og vet uten tvil om hvem vi er. Vi er den vi alltid har søkt etter(lykksalighet,glede,kjærlighet,sannhet,lys osv osv). Den som er frigjort er for det meste tilfreds om hvem han /hun spiller ut som person i verden og har ikke behov for å endre på noe i seg selv,andre eller verden. Men møter verden som den er og følger sin livsvei rimelig naturlig.

Vi har eksempler som Osho som en fallen guru eller lignende som indirekte eller direkte hevdet at de var/er opplyste,men de var/er egentlig bare realiserte og hadde ikke integrert eller aktualisert selv-kunnskapen om hvem de er /var - dvs å fjerne /rense programmeringer,vaner,tendenser osv som ikke tjener dem. De trodde de kunne overskride dharma-feltet - verden ,som inkluderer universale etiske lover blant annet. Det fikk de smertelig erfare at vi kan ikke det selv om man har opplevd noe som kan kalles for oppvåkning eller opplysning,men det er bare en erfaringsbasert opplysning og ikke hva frihet egentlig handler om - hvis man stoler på vedaene som vedanta. De fleste mennesker som er opptatt av opplysning følger erfaringsbasert opplysning kunnskap eller holdning. 



Om noen spør om du er opplyst/fri er å si at "alle" er det essensmessig .

Og at det er noe som er bare mellom meg og Gud/det Totale,som gir resultater om opplysthet/frihet for personen/individet.

Frihet fra opplysning er jeg mer opptatt av er også en fin metafor fordi det forskjellig myter om opplysning - mye subjektive oppfatninger om det emnet. Det er strategisk å følge noe som er mer objektiv og som man naturlig nok må undersøke selv har noe for seg.

At noen sier at de er opplyst så bør man absolutt være skeptisk. Om noen sier de er fri - så er det egentlig noe "annet". 

På et forum på facebook hvor man diskuterte emnet Oppvåkning og Opplysning så var det en person som lurte på om Opplysning var uoppnåelig,som mål siden få har klart eller vil klare det. Det er jo det ultimate målet - valgløs mål - som vi mennesker ubevisst eller bevisst jobber for. Å forstå - vite - integrere kunnskapen om hvem vi er. 

Det er mange som prater om oppvåkning,men som nevnt før i bloggen så er det egentlig ikke noe vi våkner opp fra,men ordet gjenoppdagelse er et bedre ord. Å gjenoppdage vår natur - hvem vi er.  
Summasumarum når vi reflekterer om ordene Oppvåkning og Opplysning så er det bedre å bytte dem ut og erstatte dem med GJENOPPDAGELSE og FRIHET/FRIGJØRING. Det er iallefall det jeg forholder meg til og som er min holdning til de nevnte ordene. 

Hva er to kjennetegn til en "fri" person?
Det er at den tilsynelatende personen ikke er i tvil om hvem han/hun er ,Bevissthet/Selv. Og for det andre så har den personen også en urokkelig selvtillit. Nå vil ikke disse personene være fri av Dharma-feltet(verdenen) og nullsum-spillet hvor vi erfarer både opp- og nedturer. Men de er ikke bundet av dem siden de også lever et sattvisk; fredfull,intelligent,moden,skapende livsstil,som gjør at de ikke har behov for å endre på noe i seg selv,i andre mennesker eller i verdenen. De følger sin livsvei(svadharma) akkurat som de er ment å gjøre - det som er naturlig for dem.

Du vil også merke at de er veldig generøse mennesker,som liker å gi tilbake til verdenen på ulike måter. De har hengivenhet til skapelsen,verdenen,mennesker/personer - alt levende og naturen. De har også god dose med medfølelse for alt det mennesker går igjennom i verdenen av utfordringer og lidelser. Men de gir ikke noe eller hjelper ikke til for at de skal bli bedre mennesker. De vet jo at de er fullkommen og ingen handlinger kan gjøre dem mer "fullkommen" eller "bedre". 

DE MENNESKELIGE GRUNNLEGGENDE UNIVERSELLE MÅL
DE 4 MÅLENE SOM VEDANTA NEVNER ER:
(norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha.
2). Nytelse,underholdning og glede - kama
3) Verdi,dyd og integritet - dharma
4) Frigjøring - moksha

1)Trygghet - Artha
Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie mm) og materiell rikdom inkl jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet - men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse,underholdning og glede - kama
Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex ,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det ,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er - nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn.. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter - vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi,dyd og integritet - dharma
Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv - at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma osv). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha
Vi vil ikke slutte å søke etter noe helt til vi har realisert eller gjenoppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi gjenoppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv - essensen eller kilden om hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selv-kunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltidtilstedeværende,ikke-dualistisk,full,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet(Sathya),da er vi virkelig fri. Objektene(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet - essensmessig - utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter - Varig ,permanent lykke,glede og tilfredshet. 

Fullstendig/perfekt tilfredsstillelse(tripti) vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. 
 

Twin Peaks tvserie - Vi lever inni en drøm - Hvem er drømmeren?

TWIN PEAKS - VI LEVER INNI DRØMMEN - HVEM ER DRØMMEREN?

Denne bloggen baserer seg på at du har sett alt av Twin Peaks tvserien og spesielt den nye sesongen - The Return (som går på strømmetjenesten på internett HBO Nordic) og de to andre sesongene. I tillegg to versjoner av Twin Peaks Fire Walk With Me. Kinoversjonen og den andre 1,5 timer lange som du kan se i Blu Ray utgaven The Missing Pieces. Om du ikke har sett noen Twin Peaks filmer og sesonger. Og har tenkt å se dette så er ikke det en blogg for dere - SPOILERVARSEL.

Det er mye teorier ute og går og dette er også en blogg som vil ta for seg de mest troverdige,logiske og intelligente teorier ,som jeg mener har for seg og det er ingen fasit. Det fantastiske med Lynch sine mesterverk av filmer og serie er at vi kan tolke ting rimelig annerledes. Noe er mer tydelig,mens andre ting er ikke så tydelig. Jeg vil hovedsaklig bruke den siste sesongen som referansepunkt ifm Twin Peaks,men også vise til eksempler fra de andre sesongene og filmen Fire Walk With Me. I tillegg blir det interessante filosofiske og åndelige paralleller jeg vil diskutere som er fasinerende å reflektere over. 


Gordon Cole nevner i The Return - sesong 3 en drøm han hadde om Monica Bellucci - Dale Cooper og Phillip Jeffries sier det samme: Vi lever inni en drøm - hvem er drømmeren? Et fasinerende spørsmål. 

Denne bloggen tar jeg utgangspunktet i hovedteoriene om Twin Peaks finalen - Cooper,Laura,Diane og Judy,som man kan lese mer i sin helhet her.

Her er en podcast-samtale mellom han som er bak den bloggen overfor her som jeg mener har den mest interessante,sofistikerte og intelligente teorien om Twin Peaks finalen sesong 3,som jeg også presenterer her i stor grad  ,David Auerbach og John Thorne ,som skriver for Blue Rose Magazine og har skrevet en bok som heter The Essential Wrapped in Plastic. 

Jeg presenterer utdrag fra teorien litt lenger nede i bloggen. 
Twin Peaks The Return - den siste episoden nr 18 snudde opp/ned på hele Twin Peaks-Universet og jeg tror mange ble forvirret og tatt på sengen. Jeg kan ikke huske jeg har blitt så satt ut av en avslutning før og for meg er denne sesongen det beste Lynch har laget i hele sin regissør-karriere. Det er et mesterverk i mitt perspektiv. 


Episode 17 hvor Dale Cooper sier til alle som er i Twin Peaks politistasjonen at han håper å se alle igjen før han skal ut og møte Laura igjen for å ødelegge Judy.  

Det parallelle universet Dale og Diana entret i episode 18 var ikke skapt av den destruktive kosmiske entiteten Judy - som vi ser først i episode 1 hvor hun kommer inn i glassboksen under sexakten til et ungt par og dreper dem, i episode 8 ser vi henne skape "Bob" ut av atombomben fra 1945 -,men av White Lodge(den gode siden). Meningen med å skape det parallelle universet var å drepe Judy og ikke gjemme Laura. 


Laura vist i en gylden kule,som nøkkelen til å ødelegge Judy. Tallet 8 er sentralt - episode 8 og Phillip Jeffries viste tallet 8 for å finne Judy til Dale Cooper i slutten av sesong 3. 8 er symbol for uendelighet og ringen er sluttet. 

Med en gang Dale redder Laura så skjer dette:
1) Twin Peaks-Universet og Dale Cooper blir fullstendig nullstilt. Dette forklarer endring av Cooper sin person og plutselig romantiske involvering med Diane, Den nye Cooper reiste ikke til Twin Peaks, men tillot vennskapet med Diane å utvikle over 25 år til noe mer seriøst. 
2) Judy ble rasende og fokusert på å finne Laura og drepe henne. Dette ser man når Sarah(som er besatt eller påvirket av Judy) slå bildet av Laura i stykker i slutten av episode 17. 
3) Carrie Page-universet er skapt som intensjon av å lokke Judy inn der og ødelegge henne. Jeg tror at Judy er en sånn kraftfull kilde at hennes ødeleggelse vil ødelegge hvilket som helst univers hun bor i. White Lodge vil tydeligvis ikke at det nye Twin Peaks ,som Cooper har skapt til å bli ødelagt, på den måten et behov for skapelse av parallell univers. 

Den første lyden Cooper hører med en gang Laura forsvinner og han endrer er lyden til Fireman/Kjempen ,som ble spilt for Dale Cooper i første episode av sesong 3 - The Return. Denne lyden planter minnet av deres episode-samtale i den nye Coop sitt hode, som vi vet har tillatt ham hvordan å entre det andre universet(man kan sikkert også kalle det for tidslinje i en drøm), og hvordan forhindre han selv fra å bli til sin doppelganger i det Universet, som Diane gjør. 

Den nye Coop vet nå hvordan han skal entre det parallelle universet og hvordan beskytte ham selv når han gjør det, men han trenger fortsatt instruksjoner hva han skal gjøre i det universet og derfor blir han dratt tilbake til White Lodgen. 

"Er det historien til jenta som lever nede ved smuget?" Dette er Armen(det rare treet med hjerne i The Return - i den gamle serien ble den presentert som han dvergen,som danset i det røde rommet)sin kryptiske beskjed om å minne Cooper at dette er historien(drømmen?) av jenta(Laura) lever nede ved smuget. Dette lar Cooper forstå hva han skal gjøre i det andre universet, og gir han informasjon siden han har mistet relasjonen til Laura og Judy. Cooper kommer også i kontakt med Leland, som sier igjen at han må finne Laura. 

Hvis dette var et univers,som var skapt av Judy for å gjemme Laura da gjorde Judy en elendig jobb. Coop var guidet lett til Laura. Hvorfor ville Judy lage arbeidsstedet til Laura navnet "Judy`s? Ville ikke alle som entret dette universet for å finne Laura sjekke dette stedet med en gang?

Alt skjer etter planen helt til de kommer til Palmer sitt hus i Twin Peaks. Etter at de har konfrontert eieren av huset og kan ikke finne Sarah(Judy) så begyner Dale å få panikk. og gjenkjenner det irrasjonelle scenario han befinner seg i. Han stiller spørsmål om hvilket år er dette og prøver å sette puslebitene på plass igjen for å finne en vei ut igjen. 

Men så fungerer planen til White Lodge. Laura`s forbindelse til huset er så sterk at det påkaller ånden til Laura Palmer i Carrie Page,som igjen fører til at Judy blir lokket inn i den kunstig dimensjonen. Med en gang Laura hører Sarah/Judy påkaller hennes navn så utløser hun sitt redselfulle skrik,som ødelegger universet med Judy,Carrie og Cooper sammen med det. Carrie og dette universet var en katalysator for å tillate Laura å ødelegge Judy uten å ødelegge Twin Peaks Universet. 

Denne teorien hjelper å forstå Cooper`s farvel på politistasjonen. "Jeg håper jeg ser dere alle igjen.",som ikke bare refererer til faktumet at universet nullstilles, han sier det fordi han vet kanskje at dette er et selvmords-oppdrag. Carrie Page-universet ble skapt for å drepe Judy, Med en gang Laura`s ånd kom inn i hennes doppelgangers kropp så var hun i stand til å lokke Judy til dette universet og ødelegge henne, en hendelse som var så katastrofalt i seg selv at den ødela alle i det alternative universet. Laura er nøkkelen sa Log Lady i en episode til Visesheriffdirektør Hawk. Og hun var nøkkelen til å drepe Judy. 

Dale Cooper - i to versjoner - en som lever i et parallell univers(tidslinje) - er Twin Peaks fra gamle serien en drøm inni Dale Cooper sitt hode?

Dette er verdt å merke seg:
Judy er eller en del av "Mother",som vi ser i episode 8 skaper Bob blant annet , Jumping Man,hornet insektsymbol, The Chalfonts/Tremond(som vi ser i den gamle serien og i filmen Fire Walk With Me og Sarah Palmer. 
Gordon Cole,Garland Briggs og Cooper har hatt en langvarig plan med å jakte på Judy, sammen med Phillip Jeffries og Mike(enarmete Mannen sin ånd), 
Twin Peaks - The Return har symmetrisk struktur  for eksempel Cooper entrer katatoniske Dougie-tilstand 2,5 time inn i sesongen,mens det er 2,5 timer igjen av sesongen når han våkner som Dale Cooper igjen. 
Black Lodge(den destruktive og onde siden i Twin Peaks Universet) vesener inkludert Judy er tiltrukket av smerte og sorg ,som i Garmonbozia og spiser det. 
Elektrisitet er fundamental energi, som brann. 

Twin Peaks Wiki er et sted man kan lese mer om hva ulike ord betyr,som i dette tilfellet med Garmonbozia.


Fireman,som han heter eller Kjempen som vi så han som en "hjelper" til Dale Cooper i de to første sesongene. Og hadde det velkjente utsagnet : "Det skjer igjen". Når Bob drepte noen. Han gav Cooper noe å huske på i den gamle serien og også nå i den nye sesongen - The Return. 

Fireman forteller i den første scenen i episode 1 - The Return at "Det er i vårt hus nå. " Det er Judy, og hennes Black Lodge beboere. Fireman er ganske seriøs og det er veldig destruktivt - og her kreves det desperate forholdsregler. Fireman gir Cooper 3 påminnelser,som blir sentral spesielt i 18 og siste episode i kampen mot å ødelegge Judy:

1) 430 (miles for å krysse over til den alternative virkeligheten/parallelle universet.)
2) Richard og Linda (Cooper og Diane`s alter ego) 
3) "Two birds with one stone" - to fluer i en smekk,som er planen til Cooper. Å drepe både Judy og Bob - Laura er nøkkelen og hun må reddes. 
Selv om vi ser denne scenen i første episode så betyr det ikke at det er kronologisk rekkefølge vi ser og at det kan være like etter at Dale Cooper våkner til seg selv igjen i episode 15 etter å ha levd som Dougie Jones. Mike i det "røde rommet" har jo spurt Cooper spørsmålet om det er fortid eller fremtid når de prater. Det er indikasjon på at noen scener skjer før eller etter scener som kommer. Det er ikke så rett frem når vi ser The Return - det er noe tidshopp her og der,som man finner ut av underveis i sesongen The Return. 

A-NXH0EC01U
Dale Cooper våkner 100 % fra å være Dougie Jones i episode 15- og sier "Jeg er FBI" blant annet. En av de beste scenene i hele serien. Og det kan godt være at han har en dialog med Kjempen/Fireman for å påminne han om disse 3 nevnte elementer 430,Richard og Linda og To fluer i en smekk i planen om å lokke Judy til det parallelle/alternative universet. 

Fellen for å ødelegge/drepe Judy har 3 elementer:
1) Buret - En slags drømmeverden /parallell univers skapt av White Lodge,som inneholder Odessa,Texas og Twin Peaks. 
2) Agn - Cooper og Diane
3) Bomben - Laura Palmer


Laura i det røde rommet. Hun er "bomben" Hun tjener White Lodge og er en hovednøkkel i å beseire det kosmiske onde entiteten Judy. 

Phllip Jeffries som reisebyrå agent. og tallet 8 åpenbarer seg i reisen for å jakte etter Judy og Jeffries,som ble spilt av David Bowie i Fire Walk With Me-filmen - døde før innspillingen slik at Lynch og Frost måtte finne en annen måte å få brukt hans rolle på og vi ser han som en stor te-kanne lignende gjenstand - at ånden hans har tatt bolig i. 

Cooper går tillbake i tid i 1989 for å redde Laura Palmer samme natt ved hennes død i sesong 1 og filmen Fire Walk With Me. Cooper forteller Laura - Vi skal hjem - på en morsom og ikke redselfull måte - fordi hjemstedet er White Lodge - hvor Lauras opprinnelse ble vist i episode 8. Ved slutten av episode 17 så blir lyden til Fireman spilt for Cooper like før Laura forsvinner skrikende. Signalet er at White Lodge har plukket henne opp. 
Sarah Palmer,som er påvirket av Judy, er så rasende over at Laura har forsvunnet og knuser bilde av henne,men bildet er fortsatt "hel". Laura er reddet. 


David Bowie ,som Phillip Jeffries fra filmen Twin Peaks - Fire Walk With Me. Dale Cooper til venstre og Albert Rosenfeld til høyre. Alle med i FBI sitt Blå-rose team som jaktet på "Judy". Det inkluderer også Gordon Cole samt Tammy Preston(i den nye sesongen The Return). 

White Lodge redder Laura fra døden i hennes fars hender, men det er ikke Coopers formål. Laura blir brukt for å sette fellen til Judy. Laura har fortsatt lidd en tøff barndom og mye misbruk i ungdomstiden. I Fire Walk With Me-filmen så fortalte Cooper at Laura ikke måtte ta ugle-hule ringen,fordi Cooper sin plan krever at Laura er i live. Når Leland/BOB dreper Laura, så roter det med planen. 

White Lodge deporterte Laura til en liten drømmeverden i 1989, kalt buret. Vi så White Lodge allerede brukte et bur for å holde på Mr.C en kort periode. Det er et hint om naturen til denne drømmeverdenen. Det former seg rundt henne. Laura forblir deretter i buret i 25 år, og lever ut et høyst ujevnt liv som Carrie Page i Odessa, Texas. Buret er utenfor Judys domene. Det er en skapelse av White Lodge gitt i form av Laura sine egne drømmer.The Jack Rabbit er symbolet av Odessa. 


Fireman visjon,som han viste til Andy da han hadde en besøkstur via Jack Rabbit Palace,portal/vortex-sted som Garland Briggs viste til sin sønn Bobby Briggs. Denne høyspentmasten er den samme som er utenfor Carrie Page sitt hus. 
Laura er nøkkelen,men hvordan? Hun er spesiell pga hennes smerte. Hun gjennomlever en ekstrem mørk ungdom. Judy skaper huset til Palmer som base for ondre krefter inkl foreldrene til Laura(Sarah og Leland) siden det er mye smerte der ifm Laura. Bob og andre er veldig tiltrukket av smerte(storeter av garmonbozia - Black Lodge forbruker det - men kan ikke produsere det selv. 


Klokka 253 - totalt 10 - fullførelse av historien. . Sammen med Gordon så reiser han sammen med Diane og Cooper utenfor historien som vi har sett for det meste i Twin Peaks. 

Etter å ha blitt deponert til buret i 1989, er Laura et dårlig agn, for med en gang hun er i buret glemmer hun sin trøblete barndommen med misbruk, så Judy blir ikke lokket inn i buret. Den oppgaven faller på Cooper og Diane. Cooper, som allerede har benyttet Laura i fellen, må også ofre seg selv og Diane til den. Vi hører ikke de snakke om planen, men vi vet at de ikke er sikre på hva de finner i buret, og at Diane er nervøs, mens Cooper er resolutt. De kjører en 70 år gammel bil fordi de forventer å finne en verden fast i 1989 eller enda tidligere, fordi dette er Laura's drømmeverden. De går inn i en mystisk, tom verden, og kommer til en motell med 80-talls inventar: en roterende telefon, CRT-TV og gammeldags låser. De sjekker inn og har forstyrrende, lidenskapsløst sex.


Diane og Cooper kjører i en 70 år gammel bil. 430 miles - som Fireman nevner som viktig kode sammen med Richard(Cooper) og Linda(Diane) til det universet hvor Laura har blitt deportert til for å lokke Judy. 

Det er her hendelsen med glassboksen i New York i episode 1 kommer inn. Sam og Tracey syntes å trekke eksperimentet (Judy) til dem ved å ha sex, hvoretter eksperimentet brutalt slaktet dem. Diane og Cooper gjenopptar nå dette ritualet for å trekke Judy inn i buret. De vet begge at dette er planen; mens de begge bryr seg om og elsker hverandre, er denne handling av sex alt annet enn en handling av kjærlighet. Ingen har noe glede av det. Cooper er følelsesløs gjennom hele akten. Diane forsøker å være hengiven, men kollapser i tårer, samtidig som hun dekker Cooper ansikt og stirrer opp i taket. Den traumatisk opplevelse, med å ha sex med mannen som voldtok henne, hjelper til med å lokke Judy inn i buret. Inne i buret tar Judy seg til et kjent sted av smerte: Palmer-residensen i Twin Peaks.

Twin Peaks er fortsatt i Laura sitt minne i "buret". 

Laura Palmer var ment å fungere som kondensator: lagring av en enorm akkumulert belastning av lidelse som deretter kunne slippes ut på det riktige tidspunktet. Laura's enorme lidelse gjør henne i unikt stand til å tjene hensikten i fellen. I den rette settingen, kan denne utladingen overbelaste kretsene til en Lodge-enhet og ødelegge det helt. For å bruke en annen analogi, ville det være som en atombombe når den når kritisk masse. Men med fisjonsmateriale så stort som Judy, ville du ikke detonere det i vårt univers, ellers ville det ta det meste av vår verden med seg.


Når Laura og Cooper ankommer huset i Twin Peaks, og Laura hører navnet sitt, vender den kollektive vekten av hennes fortid tilbake, og hun setter i et enormt voldsomt skrik og tømmer all sin lidelse i buret. Bomben eksploderer. Lysene i Palmer-huset overbelaster og blåser ut. Strømmen stopper. Skjermen blir svart og skriket løser seg i et ekko og fades bort. Judy er ødelagt sammen med alt annet i buret. Planen fungerte. Judy entret vårt hus i begynnelsen av episode 1 og helt i slutten av episode 18 av The Return - sesong 3. Datterens traume skapt av faren ødelegger hennes mor,som er besatt av Judy. 

3 personer har sett den hvite hesten : Cooper,Laura og Sarah. Den hvite hesten er symbolet til Judy. Cooper vant, men er ikke lenger den del av virkeligheten og forenes med Chet Desmond og Phillip Jeffries. 
Fireman sin gåte i episode 1: Laura var steinen og de to fuglene var altså Judy og Bob. (Cooper traff den ene,mens Laura var nøkkelen til å ødelegge Judy). 


I slutten av hver episode ser vi denne logoen gnistre av elektrisk art,men etter siste episode av sesong 3 så gnistret det ikke elektrisk lengre. Et tegn på Black Lodge sin død?

David Lynch er opptatt av Upanishads (slutten av vedaene) og nevner sitater i boka si Catching big fish og transcendental meditasjon. Hans organisasjon har en sjefsvitenskapsmann som er opptatt av Enhets-felt som vitenskapen er opptatt av å finne. Noe som vedaene sier er sannhet. At alt henger sammen og alt er bevissthet/selv. Det finnes gode historier i vedaene - puranas kalles de for - Lynch lager en moderne form for Upanishad. Man kan trekke paralleller,som nevnt. 

Her er en som skriver om en blogg,som heter Eternal stories from the Upanishads in The Return  - dvs evige historier fra Upanishad i 3 sesongen - The Return. 

<<meditates>> at The Paley Center for Media on December 13, 2010 in New York City.
Siden David Lynch er en stor transcendental meditasjon-tilhenger som mange vet og han veldig opptatt av å vise det "transcendentale" - overganger i Twin Peaks og ulike filmer han har laget. 

Jeg liker spørsmålet om vi lever i en drøm her og nå i denne (tilsynelatende) virkeligheten og er drøm og den (tilsynelatende) virkeligheten vi lever i like reellt? Hvis man studerer og undersøker Mandukya Upanishad(slutten av vedaene)f.eks 3 tilstander av bevisstheten vi alle er en del av :

1) Våken tilstand
2) Drømmetilstand
3) Dyp søvn tilstand

Dette med dyp søvn er fasinerende område - vi kjenner veldig mye til våken og drømmetilstand naturlig nok. Men dyp søvn er en tilstand hvor vi ikke identifiserer oss med kropp og sinn. Mandukya nevner at vi går inn i en tilstand som kan kalles for Makrokosmisk kausalkropp - frø(umanifestert) tilstand. Emner som bevissthet og selvet er jo også endel av dette. Emnet bevissthet og selvet er noe vitenskapen samt filosofier har prøvd å forklare. Jeg mener at vedaene forklarer det mest troverdig og logisk. Men det er utifra mitt perspektiv. Er bevissthet et produkt av hjernen eller er alt det vi ser utenfor oss selv et produkt av bevissthet/selv ? Det inkluderer at kropp og sinn er verktøy vi bruker i verden,men ikke noe vi er(identifiserer oss med). Det er veldig subtilt dette naturlig nok.

Da begynner det å bli interessant å reflektere og undersøke mer hvorfor man etter en god natt søvn føler seg så bra og ikke vil stå opp som regel(det kommer jo an på om man sover godt :)). Det finnes bøker og videoer hvor noen utfolder det som er i den læren og det er fasinerende i mitt perspektiv,som denne jeg har sansen for. 

Sitat om Vi er alle drømmere som lever inni en drøm er jo tatt fra ulike Upanishad(slutten av vedaene) så det er morsomt for de som liker å gå mer i dybden av ulike tilstander vi "opplever" og se det i sammenheng. Noe off-topic,men det var noe jeg spontant ville vise til hvordan Lynch sitt Univers symbolsk sett inspirerer til å gå mer i dybden av sin egen psyke (mikro) og universet(makro) - se skapelse og tilstander i sammenhenger - det er mye subtile ting som man ikke kan kontrollere i virkeligheten vi lever i - verden vi lever i,men mer bare undersøke at det kan være noe i det - ikke blind tro - men selv å undersøke ting her hva virkelighet innebærer og hvem vi er osv. 

Det er veldig subtilt - men jeg husker jeg var et par turer til vitenskap og ikke-dualitet(vedanta - slutten av vedaene blant annet)skongresser i San Jose,California i sin tid i 2013 og 2014 som inspirerte meg til å studere vedaene(spesielt gjennom vedanta). Som jeg nevnte tidligere så studerte Heisenberg,Bohr og Schrødinger(han nevner det i sin biografi som jeg har lest) vedaene og vedanta. Det har inspirert meg til å gjøre det samme blant annet. Fasinerende mye kunnskap her om man vil undersøke det. 

Lynch-universet kan inspirere folk til å selv drive med meditasjon eller utforske - undersøke andre sider ved vedaene ,som inkluderer ulike yogaformer,meditasjon,vedanta,tibetans buddhisme eller lignende. Til og med kvantefysikk som jeg har nevnt. 

Tv-serier som også går i samme gate som Lost,Fringe,Westworld og Person of Interest har også fasinert meg. Mye god fantasi og sci fi her - men det er også symbolikk og interessante emner om lignende ting som Twin Peaks. 


Er livet en drøm? En projeksjonsskjerm? Dale ser seg selv gjennom Dougie Jones sin refleksjon /perspektiv/speilbilde i The Return - sesong 3 av Twin Peaks. 

Hvis man skal gå inn i dypere mening og symbolikk i sesong 3 Twin Peaks så vil jeg tolke dette utifra mitt perspektiv:
"Måten Laura våknet på (levde i en drøm i en drøm - drømmeren) på slutten av The Return på er også noe vi kan metaforisk vise til i det som folk kaller for spirituell oppvåkning eller oppvåkning til noe mer enn bare det vi kan oppfatte i verden. 

Det er lignende følelser i måten serien ble avsluttet på i The Return. Vi tror på det vi ser og oppfatter,som om det er noe sant. Men er det noe "mer"? Det er også interessant å reflektere over og folk som har opplevelser som går imot det vi tror er sant eller stemmer - får sine liv snudd opp ned på hodet og merker en form for gjenoppdagelse. Jeg liker bedre ordet gjenoppdagelse - re-discovery enn "oppvåkning". Men oppvåkning er et ok ord som er brukt i dag. Å ha transcendentale opplevelser er interessant i denne sammenhengen hva det kan gjøre med oss.

Lynch sin bakgrunn og måte å bruke sin kreativitet på gjør at jeg tror han ikke "vet" eller har full kontroll over at han faktisk med Twin Peaks viser oss også en form for gjenoppdagelse i vår egne liv - symbolsk måte - som noen av oss har erfart eller har realisert. Han har nevnt det transcendentale og at det er en form for "enhet" i universet. Og det er mye mytologier og spirituelle retninger som støtter slike ideer og åpenbaringer. Den måten Laura /Carrie ble vekket på kan jeg forstå kan sees symbolsk på en slags transcendental erkjennelse - åpenbaring - gjenoppdagelse av hvem hun egentlig er og at livet er fullt av overraskende vendinger. Det har mer å by på enn det vi kan alle "se" - men det er å gjemt foran øynene på oss - så subtilt at det ikke er lett å få "øye" på det. 

Jeg kan et eksempel på slik gjenoppdagelse - nær-døden opplevelse ,som noen husker glimt av eller såkalt samadhi- hvor det bare er "tomhet" - ingen tanker over en kort periode - form for opplysthet i det. Det vekker noe i de som opplever dette. De får nytt perspektiv på livet,ekstensielle spørsmål,kosmologi,virkelighet mm. 

Laura realiserer tilslutt at hun er den hun søker - og har gjennom reiser i tre sesonger og "to" filmversjoner av Fire Walk With Me vært på søken etter svar om noe. Sannhetssøkende reise. Og hun gjenoppdager - våkner opp av en drøm - og det er åpenbart tøft å takle. Det er forvirrende - fordi det utfordrer hennes tankesett av det hun hadde kjennskap fra før. Morsom teori iallefall - som er parallelt til hva andre har opplevd(realiserer) og opplever i dag. En form for selv-realisering eller åpenbaring. Indianermytologier snakker om visjoner. 

De følelsene jeg kjente på etter The Return - siste episode er noe jeg har erfart etter lignende gjenoppdagelser. Man kan se paralleller til hva man selv har opplevd.


Vil David Lynch og Mark Frost komme tilbake med ny sesong 4? David Lynch har ikke vært avvisende når han har blitt spurt,men først skal en ny Blu Ray komme ut med ekstra materiale - senere i desember 2017. 

LYNCH ÅPNER FOR FJERDE «TWIN PEAKS»-SESONG

Da David Lynch viste seg offentlig for første gang siden finalen av «Twin Peaks: The Return» var det selvsagt via Skype i en tettpakket kinosal i den serbiske hovedstaden Beograd.

Mange har lurt på hvorvidt siste episode var den definitive slutten på serien, og ifølge nettstedet Welcome To Twin Peaks var Lynch overraskende åpen rundt at en fjerde sesong ikke er umulig, men at man i så tilfelle må ha en del tålmodighet med ham:

-Det tok meg fire og et halvt år å skrive og filme denne sesongen.

Penger vil sannsynligvis også ha en viss innvirkning moderskipet Showtime dro ikke all verdens seertall på serien, men brukte den som en gulrot for å få folk til å abonnere på strømmetjenesten deres.

Hvorvidt de er åpne for å finansiere en sesong til etter at Lynch allerede forhandlet frem et stivere budsjett for tredje sesong gjenstår å se.

Forøvrig: Under utspørringen var Lynch mindre åpen rundt skjebnen til rollefiguren som avrundet episode 16, og tilbød bare en mer generell filosofi om hvordan man skal se på tvetydig kunst:

-Det viktige er hva -du- tror skjedde. Mye av livet er ting som bare skjer, og vi må komme frem til våre egne konklusjoner.


David Lynch med skiltet "Velkommen til Twin Peaks" i bakgrunnen. 

Jeg har skrevet to andre blogger om Twin Peaks og David Lynch,som du kan lese mer om her:
1) Fenomenet Twin Peaks og David Lynch
2) Twin Peaks sesong 3 - tilbake etter 25 år - elske det vakre og det stygge

Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis

Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis

Finnes Gud? Eksisterer det en skaper? Før jeg går inn på de spørsmålene der så er det noen sitater som er interessant å reflektere over:

Hva legger dere i disse begrepene?

1) Verden eller Universet er intelligent skapt.
2) Bhagavad Gita har et velkjent sitat: "Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis". Hva menes med det?


Da vil jeg komme med enda mer utfordrende spørsmål:

1) Er virkelig Trump eller vi andre de som egentlig gjør handlinger i verden uansett hva det er?
2) Hvis ikke - hvilke krefter/kraft - er da handleren? "Doer" på engelsk.

Å undersøke mer hva opplevelser og handlinger har med å gjøre er interessant. Det skal jeg forsøke å gjøre litt i denne bloggen som kan få en til å reflektere ekstra på de spørsmålene jeg stiller og det som skrives her. Og hvilken rolle skaper - verden - vi ,som individer har. Og alt henger sammen. Skaper /årsak til skapelse er også et annet. 



En metafor eller analogi for upersonlig skaper og skapelse ,som nevnt i Vedaene (Isvara ,Makrokosmisk Sinn eller Kausal Kropp,Universet eller Gud) er en edderkopp,som lager vev. Materiale til vevet(skapelsen) til edderkoppen kommer fra seg selv - den skaper vev(verden),men blir ikke til verden(som en person),men er en upersonlig kilde til all skapelse i verden. Nå er jo essensen av skapelse,upersonlig skaper og vi mennesker det samme - bevissthet eller selvet,som er alltid tilstedetværende ,uforanderlig,full,hel,komplett og ikke-dualistisk. 

Swami Paramarthananda stiller spørsmålet om Gud eksisterer og man kan lese mer om det utdypende i denne avskriften fra en av hans satsang,som man kan lese mer her.  Jeg vil presentere deler av det i denne bloggen som ser på hvem er det som egentlig handler,skaper og legger til rette for skapelse i verden gjennom vedaenes - vedantas øyne/visjon: 

EKSISTERER GUD av Swami Paramarthananda
Hvis noen stiller spørsmålet om bevissthet eksisterer eller ikke, hva vil være ditt svar? Er du bevisst på omgivelsene eller ikke? Hva vil du si? Spørsmålet er mulig,fordi du er et bevisst vesen. Derfor er spørsmålet mulig bare på grunn av eksistensen av bevissthet alene. 
Derfor er det latterlig å be om bevis for at Gud eksisterer. Vidyaranya sier i Panchadasi:

jihvā mē nāsti vēstiptihi lajjāyai kēvalam ythā

Det er som en person,som spør om jeg har tunge eller ikke. Det er selv-mostridende og latterlig. På samme måte spørsmålet om bevissthet eksisterer eller ikke er et latterlig spørsmål. Og når vi stiller spørsmålet om Gud eksisterer eller ikke så er det også latterlig om vi stiller det. Bevisstheten er Gud.  Hvis en person spør om bevis for Gud sin eksistens så må du ikke gi noe bevis. Bevis er ikke problemet, men heller gi definisjon på Gud. Da vil han ikke stille spørsmålet om bevis. Hvis han stiller spørsmål om bevis etter å ha fått definisjonen på Gud så beviser det at han dummer seg ut. 

Hvis jeg har definert Gud skikkelig og en person stiller spørsmål om eksistensen av Gud så beviser det bare at personen ikke har lyttet skikkelig nok på definisjonen. Selv en ateist kan ikke stille det spørsmålet om Gud eksisterer ,fordi selv han har bevissthet. 
Om det er en vitenskapsmann,ateist,agnostiker som tviler på Gud sin eksistens så har de ikke blitt skikkelig fortalt hva definisjonen på Gud er. Så først snakk om definisjonen av Gud. Bevissthet eller Chaitanyam er Gud. 

For det andre - hva er beviset for Gud? Hva er vårt svar? Alle opplevelser du har skyldes bevissthet. Derfor er hver opplevelse et bevis for eksistensen av Gud. 


Swami Paramarthananda, kvalifisert lærer av tradisjonell Vedanta sampradaya og tidligere elev av Swami Dayananda. 

Det er sterke ord fra Swami Paramarthananda. Jeg har full tillit til hvordan Vedaene blir presentert gjennom en kvalifisert lærer i Tradisjonell Vedanta - Sampradaya. Det jeg kommer med er smakebiter og man må undersøke selv om man har tillit til skriftene fra Vedaene om det er sant eller stemmer. Paramarthananda har et veldig godt poeng - hvordan man har fått vite hva definisjonen av Gud er det essensielle her. Det er mye merkelige og utydelige definisjoner i ulike kilder og i verdenen. Her er det mye subjektive meninger. Og sannhet er objektiv og upersonlig om hvem vi er eller definisjon av Gud. Jeg stilte noen interessante spørsmål i starten og vi har for lett å tro at Gud er ond eller vil oss vondt når det er elendighet og destruktive ting i verden. Men når man undersøker gjennom middel til Selv-kunnskap,som Vedanta viser til så vil man forstå at all ondskap og destruktive krefter stammer fra IGNORANS - og ikke fra Gud /Upersonlig skaper i seg selv. Gud eller upersonlig makrokosmisk intelligens - skaper tilrettelegger hvordan verden er gjennom ulike energier(Gunas som det heter på sanskrit). Jeg skal i fremtidige blogger skrive mer om Karma Yoga,Verdi av Verdier,Dharma og Gunas(mikrokosmisk) mm. 

James Swartz(Vedanta lærer) skriver i en e-satsang om hvorfor noen sekulære personer har så mye motstand mot ideen om Gud. Og ser på Gud som en person i himmelen som driver med å gir mennesker belønning og straff. Det er et vesen ja - men upersonlig vesen ,som tilrettelegger og er opptatt av helheten i eksistensfeltet - verden. Det er mekanismer,som vi ikke kan "se" - men som er der og som vi ikke har kontroll over naturlig nok. Plato forsto at det er evig ide av alt f.eks trær, en arketype som repeterer seg selv. Det er bare kunnskap. Isvara/Gud er intelligens,som har "skrevet" programvaren om f.eks tre og ikke vi mennesker.Vi kan bli bevisst på hvordan alt fungerer. Å forstå Isvara/Gud - Individ/person og verden/skapelsen er en nøkkel til frigjøring og forstå hvem jeg egentlig er. Det er fasinerende å undersøke alt dette i en møysommelig og tålmodig tempo. 

Swami Dayananda, som var en av de mest kjente lærerene innenfor Tradisjonell Vedanta -Sampradaya skriver i artikkelen Vedisk visjon av Gud - noen sitater derfra:

"Vedaene spør ikke oss om å tro på Gud,fordi Gud er ikke noe vi trenger å tro på - men heller vite at Gud er alt som er her."

"Selv en person som avviser Gud avviser egentlig bare hans eget konsept om Gud. Og det å være en rasjonell person så må han avvise det konseptet."

"Du kan ikke unngå spørsmålet : Hva er Gud? Fordi det er en del av din psyke". 

"Du finner deg selv i en given verden med given kropp/sinn/sanse verktøy/kompleks. Det er derfor et barn stiller det grunnleggende spørsmålet : Far, fortell meg hvem har skapt alt dette?"

"Spørsmålet om Gud blir aldri gitt opp. Vet du hvorfor? Spørsmålet ligger bare der,i dvale, fordi et rasjonelt vesen,som du er søker etter svar. Og du kan aldri avvise din egen årsak."

"Dette spørsmålet påvirker ditt personlige liv.Hvis ikke spørsmålet er svart til en viss grad så vil du føle deg utrygg og usikker på deg selv. "

"Faktum er at hele ditt liv er søken etter det ufeilbarlige og hvis du ikke har oppdaget det ufeilbarlige ,så er du utrygg."

"Hvis Gud er en realitet så må jeg definitivt oppdage det. Vedaene forteller meg at Alt som er Isvara(Gud), derfor se på Gud som det". 

"Når jeg ser på kropp/Sinn/Sanse komplekset som er gitt meg så finner jeg ut at det som jeg trodde var maskinvare er egentlig programvare. Alt er kunnskap"

"Skapelse betyr at det er intelligent satt sammen. "

"Du vil finne ut at ditt intellekt og sinn er gjennomtrengt av orden. Den ytre verden er også gjennomtrengt av orden. Alle er gjennomtrengt av orden."

"Dess mer du setter pris på ordenen så vil du gjenkjenne Gud. Hvordan kan man være trygg og avslappet uten å akseptere Isvara/Gud?"

"Din subjektivitet,som kommer fra frykt og usikkerhet, minker. Dess mindre subjektiv du er ,dess mer er du med Isvara/Gud. 
Dess mer tillit du har og du kan slappe av. Du er objektiv. "


Swami Dayananda

Sundari Swartz, en Vedanta lærer tilknyttet Shiningworld sier dette om Isvara/Gud/Totale og upersonlige krefter:

"Dharma feltet styres av Isvara,som er det totale og Isvara trenger ikke andres hjelp. Gunas er upersonlige krefter som alltid er i virksomhet og tilstede i det makrokosmiske sinn. Gunas er bare borte for individet i dyp søvn og nirvikalpa samadhi(opplevelse av ikke-objekter - tomrom). Isvara tar vare på all karma til alle jivas; Dette blir kalt for Isvara srsti. Når selv-kunnskap fjerner ignorans av din sanne natur, som åpenbarer seg som selvet uten innflytelse av ignorans,ren bevissthet så vil du stoppe å projisere Jiva srsti(den individuelle skapelsen) på Isvara. 

Du vil se at det ikke er noenting galt med deg eller det totale. Du vil se det perfekte i alle ting selv om du ikke forstår dem. Denne troen som du har er en sterk Buddhistisk overbevisning at det er noe galt med verdenen, at det burde være annerledes enn den er, og at Jiva/personen må gjøre noe for å bli mer perfekt og når jiva er perfekt så må den jobbe for å få ting bedre. Dette trosystemet er for Karmis, mennesker som tror de er mennesker og handlere.

Selvet er alt som er og hva kan være mer ekspansiv enn det? Hvordan kan noe undervisning være mer kjærlig,som beviser at din sanne natur er parama prema svarupa,ubetinget kjærlighet og alt er deg? Vedanta ser ikke at det er noen andre ; Alle objekter er sett og elsket som selvet uten å dømme. 

Når du virkelig vet dette, så dyrker du alt og alle som selvet, og ikke forskjellig fra deg og er perfekt. Isvara er forstått som herren over skapelsen, men som selvet, så vet du også at du er Isvara, Derfor blir dine verdier til universelle verdier og du følger automatisk dharma ,som handler om å ikke skade noen deler av skapelsen,fordi alt er deg. Samtidig så vet du at som selvet(opplyst jiva) er du ikke under innflytelse av ignorans , så har du ikke all kunnskap om det totale og aksepterer uten betingelser Isvara sin skapelse. "

Sitatet "Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis" kan man reflektere endel om og kortversjonen er at når vi forstår hvem vi er og det sitter solid i oss på alle "plan" - inkl kropp og sinn. Da forstår vi at vi allerede er fullkommen,hel,uforanderlig,alltidtilstedeværende,grenseløs,ufødt,ikke-dual bevissthet eller selv. Hele verden,skapelsen,upersonlig skaper,det totale og vår rolle som mennesker ligger i det sitatet. Det vil ta evigheter å forklare det - men jeg har gitt smakebiter i denne bloggen . Selv-kunnskap er er et middel hvor man fjerner ignorans om hvem vi er. 

En må stole på sin dømmekraft og det som er naturlig for en. Jeg presenterer hva jeg har tillit til i mine undersøkelser. En får stole og ha tillit til det som er naturlig som nevnt. 

KILDER man kan lese mer utdypende og reflektere mer over,som har med Vedanta undervisningen til Swami Paramarthananda og andre å gjøre ifm emnet det totale(Gud),verden og det individuelle(jiva):
1) The Big Picture - Swami Paramarthananda
2) Discover Vedanta - Neema Majmudar - The Individual and the total
3) Bringing Isvara/God into one`s life - Swami Dayananda
4) Isvara and software - James Swartz
5) Vedic vision of God - Swami Dayananda
6) The Do-gooder is not the doer - Sundari

Og jeg har skrevet en liten blogg om Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens. 

Twin Peaks sesong 3 - tilbake etter 25 år - elske det vakre og det stygge

Jeg vil ikke røpe så mye om historien i sesong 3 - Twin Peaks the Return(tilbake etter 25 år),men vise til eksempler i sesongenes første 11 episoder av 18 totalt. David Lynch har ikke bare samme navn,som meg - men også likheter i interesse for India på ulike måter. Jeg lar meg fortsatt rive med og inspirere i den nye sesongen av Twin Peaks - tilbake 25 år etter - siste sesong 2. Og vil dele med dere bilder og litt videoinnslag og reflektere noe over dem. Lynch er glad i å vise oss verden naken som den er - autentisk for å si det rett ut - med alle dets farger og det innebærer det vakre og det stygge. Det stygge er et symbol for våres skyggesider; undertrykte elementer i vår underbevissthet og kollektiv bevissthet. I det groteske,psykedeliske,hallusinasjoner,visuelle,fargerike,ekstrem,bizarre og hysteriske.

Jeg kunne ha brukt hele dagen å beskrive ord med alle de scenene man ser i Twin Peaks og det er hele veien subtile symbolske elementer som bærer historien fremover. Og det er noe uventet som skjer i de fleste sekvenser - som livet er - uforutsigbart - vi kan bare kontrollere vår holdning og hvordan vi handler eller responderer på handlinger - samt tolke dem - men vi kan ikke kontrollere utfallet av dem. Det er å ha tillit til det som skal skje vil skje og så takle det som skjer på den måten vi skal takle det. Det som er naturlig for oss i det øyeblikket det skjer. Alt skjer nå siden fortid og fremtid er en ide,konsept eller skal vi kalle det for minne. Det kan være nyttig og unyttig i vår reise i verden. Indre reise eller ytre reise. 

Iforhold til den nye sesongen hittil så er Lynch igjen nyskapende og orginal samt bevarer noe av gamle Twin Peaks elementer,men som sagt han følger det han spontant skal følge. Og det er uforutsigbart.
Det er hysterisk,morsomt,nyskapende,fengende,rørende,psykedelisk,kontroversielt,grotesk,ekstremt,jævlig,ekkelt,mystisk,spennende mm. Han spiller på alle typer følelser og stemninger som eksisterer i verden og det er et kunstverk av dimensjoner. Vi vil aldri se en samme type regissør som er så naken i sin måte å beskrive verden på gjennom drømmesymboler og andre typer koder og elementer. Om man liker det eller ikke det får nå så være. Det har vært noen kritiske røster som sier de savner godfølelsen fra den gamle serien og forstår dem på en måte. Men Lynch er Lynch på sin måte. Og han er alltid nyskapende. 


Portal mellom den våkne verden og drømmeverden. Nydelig bilde hvor vi ser bakhodet til David Lynch fra sesong 3 - Twin Peaks. 

Drømmer og levende drømmer. Lever vi i en drøm? Fasinerende video av FBI Dale Cooper ,Gordon Cole(David Lynch) og Phillip Jeffries spilt av David Bowie. Videoen heter "We live inside a dream". David Bowie var med i filmen Twin Peaks - Fire Walk With Me og skulle ha vært med i den nye serien,men han døde like før Lynch og skulle spille inn den nye serien. David Lynch er veldig opptatt av at drømmer kan være med å påvirke i ens liv og at det er subtile svar vi kan få som berører oss i livet. I de fleste tilfeller så vil ikke de personene vi ser i drømmer ha noe med de personlig eller vår forhold til dem - det er mer vår egen "dritt" for å si det morsomt eller våre gode og negative sider som spilles ut. 

HKfAb8nlKyQ

I barndommen hadde jeg endel levende drømmer om natten og hadde ikke kunnskap om hva det var jeg opplevde. Ikke før i voksen alder. Og drømmer eller levende drømmer er som regel oppsamling av ubearbeidete elementer i ens våkne bevissthet og det kan også være spor fra dette livet og andre liv(frø,som vi bærer på når vi fødes). Vasanas (tendenser,programmeringer,inntrykk) kan forklares som dette i korte trekk:

"Konkret sett slik fungerer det: Når vi samhandler med verden, sinnet tar opp og lagrer alle våre erfaringer i form av vasanas, eller inntrykk. Denne opptaks mekanismen kan sammenlignes med en video-opptaker som spiller inn hver eneste handling, opplevelse, tanke og inntrykk. Jo mer en opplevelse er gjentatt, dess sterkere blir vasana, og det fører som regel til fortsatt gjentagelse av denne atferden, handlingen eller mønsteret. Vasanas er sporene i bevisstheten som påvirker og former våre interaksjoner med verden. Disse finnes ved roten av våre begjær, frykt, liker, misliker og en del andre diverse tendenser."

Definisjon av den drømmende utifra vedanta sitt perspektiv,som er fasinerende å nevne:

DEN DRØMMENDE  -  taijasa
Bevisstheten til den drømmene er vendt innover, bevissthet lyser opp en verden som ligner verden til den ene i sin våken tilstand og er fullstendig annerledes andres. I drømme tilstand, bevissthet lyser opp vasanas som spilles ut som bilder på bevissthetsskjermen. I våken tilstand uttrykkes vasanas som entiteten sine tanker og følelser i våken tilstand. Den våkne verden er ikke forvrengt i likhet til den drømmende verden, fordi sansene strukturerer den. Som entiteten i våken tilstanden, så tror den drømmende at dens verden er virkelig.

Den drømmende og den våkne entiteten er begge utstyrt med de samme instrumenter for erfaring. Drømme-sanser for å konsumere drømme-objekter, et drømme-sinn for å emotere og føle, et drømme-intellekt for å tenke drømme-tanker og et drømme-ego for å lage noe business i et drømme-liv. På Sanskrit den drømmende er kalt taijasa, den lysende dette for å indikere at den er faktisk bevisstheten. Drømmer kommer til synet selv om sansene til den våkne er sovende. Dette fordi bevisstheten skinner gjennom den drømmende, akkurat i lik linje som den skinner gjennom den entiteten i våken tilstand. Ifølge skriftene så har noe drømmer sine røtter i de vasanas akkumulert fra tidligere fødsler. Mellom denne fødsel og tidligere fødsler, er bare den fysiske kroppen annerledes. Den subtile kroppen gjenstår den samme, det er derfor Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte sine klær. Derfor er det mulig at gamle vasanas spilles ut og ikke bare gjenstår sovende.


Jeg er i India 2010,som opplever Holi festival - mye farger som ble utspilt . Noe for kommende prosjekter med Lynch?:) 
Jeg hadde en slags drøm om å komme til India og jeg har vært der i 2010 og nå i år 2017. Det har vært som en drøm å være i India og ta imot de subtile gaver man møter på der iform av alt som skjer. Det er hengivenhets- og kunnskapsgaver så det ljomer i eteren.  Oppmerksomhet krever noe av oss her. Som med David Lynch har jeg vært endel inspirert av India pga mat og kosthold(ayurveda),yoga,meditasjon og nå vedanta.(middel til selv-kunnskap)


Oberst Garland Briggs forsvant sporløst mellom sesong 2 og sesong 3. Han kom opp i en drømmesekvens i den nye serien hvor hans hode fløt i verdensrommet når Dale Cooper prøvde å komme tilbake til verden etter å ha vært fastlåst i 25 år i den svarte losjen og hvor hans dobbeltgjenger(skyggesider) klarte å komme ut. Briggs nevner ordet Blå Rose - og for de som er kjent med Twin Peaks-universet så er det spesielle overnaturlige saker som nevnes som blå rose sak. Uforklarlig eller umulig saker for FBI bortimot. Ikke lett å løse en slik sak,men det krever sin mann og kløkt med å se på ulike subtile symboler og tegn underveis som blir utspilt. Og her kan ikke vanlig rasjonell/logisk tankegang være med å hjelpe å finne svar - man må ty til uortodokse metoder. 

Blå rose nevnes her på denne siden. 

Her er noen snutter om Blå Rose sak - man kan lese mer om også i The Secret History of Twin Peaks av Mark Frost - slike saker tilknyttet Twin Peaks. 

1) Twin Peaks Fire Walk With Me - Blue Rose - Chet Desmond og Sam Stanley. 

2
Twin Peaks - Blue Rose - betrakninger av en som er bak en youtube side med endel analyser av den nye sesongen. 

Prosjekt Blå Bok - forskning på UFO-fenomenet var en del av Garland Briggs sine fanesaker. Han legger igjen spor ,som det skal vise seg at sin sønn Bobby Briggs vil klare å løse uten å røpe mer. 


 

En samtale mellom far og sønn Briggs. Bobby Briggs som vi vil se igjen i den nye sesongen vil vise seg mer fra en moden side. I tenårene for 25 år siden var han ganske umoden og vill ,som de fleste tenåringer er :) I denne samtalen nevnte Garland Briggs en visjon han hadde om sin sønn - den var veldig positiv og Bobby ble rørt da han hørte dette. 


En ung Bobby Briggs fra sesong 1 og 2. 

Dana Ashbrook in a still from Twin Peaks. Photo: Suzanne Tenner/SHOWTIME
Bobby Briggs som som voksen. Fra umoden til moden fra sesong 1-2 til 3. Og han vet ikke at han skal være med å løse mysterier som presenteres i sesong 3 og det involverer som nevnt sin far Garland Briggs. . 


Dale Cooper har klart å komme tilbake 25 år igjen ute i verden,men har sine akilleshæl - han har mistet endel minne,men gradvis bygger han det opp og gjenkjenner mer og mer hvem han er - sin identitet. Det er jo sånn også vi opplever og forstår verden. Vi forstår hvem vi er mer og mer gradvis og hva virkeligheten innebærer. 


Dale Cooper i sesong 1 og 2 av Twin Peaks. 

Dale Cooper (Dougie) fanger opp et minne som gjør han ekstra berørt i episode 11 og låten Heartbreaking av Badalamenti er noe av det vakreste jeg har hørt i filmhistorien samt de scenene som utartet seg:

OUdI9V7BrgU
En av de råeste scener i Twin Peaks - man ser at minnet til Dougie(Dale Cooper) kommer mer tilbake og det er et slags gjennombrudd i måten han kognitivt er på. 

Skapelse er et fasinerende emne. David Lynch viser i en av episodene en slags skapelseberetning om lysets opprinnelse og mørket i Twin Peaks universet. Jeg vil presentere kort beskrivelse av episode 8 og vil dermed komme med STOR SPOILERVARSEL her - ikke les dette om du ikke har sett episode 8 av den nye serien :) 

"Episode 8 i den nye sesongen er noe av det mest bizarre og merkelige jeg har sett med Lynch,men etter å ha sett den episoden 2 ganger og lest refleksjoner og tenkt over det. Så er det en meget spesiell episode hvor Lynch og Frost vil vise oss skapelsen av Lys og Mørke på hver sin måte i Twin Peaks Universet. Laura Palmer spiller en større rolle alle hadde tenkt seg på forhånd og hun er fortsatt viktig som sagt. Gordon Cole har også kapasitet til å se henne som vi så i en av de siste episodene. Bob er fortsatt aktiv,men etter at Dirty Cooper/Mr C ble nesten drept av Ray så skjedde det noe med Bob sin innflytelse. Men likevel så har han fortsatt innflytelse fra "mørke" siden eller hva man skal kalle det for. Disse "skogmennene" - uteligger personene har man også sett i Mulholland Drive et par ganger. Symbol for mørkets krefter. "

Det var utrolig ekle og sterk symbolikk i måten å beskrive på mørkets skapelse og veldig vakker Badalamenti musikk ifm skapelse av lyset hvor han "kjempen-eller hvem han spiller" var med der sånn. Og så ser vi  ei dame i samme rommet Laura i krystallkule. En motpart til Bob. 

Lyset som blir skapt i Twin Peaks Universet. 


Mørket som blir skapt i Twin Peaks Universet. Her bruker de atombombe som symbol. 

Laura Dern and Kyle MacLachlan in a still from Twin Peaks. Photo: Patrick Wymore/SHOWTIME
Den onde Cooper /dobbeltgjengeren Mr. C skaper endel furore i livet og har intensjoner om å drepe/fjerne orginale Cooper - Dale Cooper. En misjon han jobber systematisk om. Vi har alle våre skyggesider,indre demoner eller negativ side. Måten Lynch fremstiller ondskapen eller disse skyggesidene er fasinerende symbolikk. Alt henger sammen - vi har det alle sammen.


Laura Palmer sier til Dale Cooper i den svarte losjen om at hun vil se Cooper igjen etter 25 år. Og det skjer også bokstavelig talt. Laura Palmer har en større rolle å spille enn man aner uten å røpe mer. 


Laura Palmer i den nye serien gjør en "jobb" bak kulissene - i svarte losjen - røde rommet. 


Hawk til venstre og broren til Harry Truman fra sesong 1 og 2 ,Frank Truman som også er sheriff nå i den nye serien. 
Hawk er en stifinner på virkelig indianer-vis og er med og finner ut spor om Dale Cooper sin forsvinning.

Fengende musikk utenom Heartbreaking som i disse videosnuttene i den nye serien:

Chromatics - "Shadow"(skygge). En hyllest til Julee Cruise fra sesong 1 og 2,som hadde noen minneverdig musikalske innslag. 
 

Au Revoir Simeone med låten Å violent yet Flammable world. Samme gruppe har også laget musikken Lark,som jeg også vil anbefale. Det er også andre artister som Rebekah Del Rio,som man gjenkjenner fra filmen Mulholland Drive da hun sang Silencio der. 

Det er mange vakre og elegante damer i Twin Peaks. Og råe også som blant annet hun Chantel,som er så hypp på han Mr C/Evil Cooper. 

Chrysta Bell ,som spiller FBI Agent Tammy Preston er jo artist opprinnelig som flere vet og jeg håper hun får være med å synge litt på slutten. Her er jo et par fine sanger hun har hatt ifm twin Peaks. Den første er jo velkjente Falling - hennes versjon er så mørk og fin:
Falling
Og så noe med between worlds - tror det må være den til Missing Pieces Blu ray-ekstra materiale - intervjuet med Lynch og Palmer -familien i Twin Peaks. Noe av det mest hysteriske jeg har sett er når Palmer-familien(slettet materiale i Fire Walk With Me) skal prate norsk.....Det er hyggelig å møte dem...). 
Between worlds - Sycamore trees. 

Navnet Sycamore trees har dukket opp i Twin Peaks på ulike måter også i den nye serien. 

Denne videosnutten summerer opp Twin Peaks mysteriet/universet(nye og gamle bilder inkl 12 eps ca i ny sesong) på en fin måte samt musikken til hun Rebekah Del Rio er jo utrolig nydelig. Hun hadde også en låt i Mullholland Drive - llorando for de som husker det. 

For meg er det endel gjemte og subtile budskap og symbolikk i David Lynch sitt Twin Peaks univers og her er det noe om å elske det vakre og det stygge i verden og i oss:

Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt det. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er ifm handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som det er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker.

Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser.

Georg Schiller har en dialog med James Swartz om emnet å elske det stygge - skyggesider. 

Jeg har skrevet en tidligere blogg om Twin Peaks her - Fenomenet Twin Peaks og David Lynch. Delt bloggen i to deler. Den første delen om Twin Peaks og den andre om David Lynch. 


For de som følger alle sesonger og den nye sesongen med Twin Peaks så anbefales det å kjøpe boka The Secret History of Twin Peaks - den hemmelige historien til Twin Peaks. Endel Blå Rose-saker som nevnes inkl de jeg har nevnt og mer til. Og så vil det også komme ut en bok til høsten etter den nye sesongen er ferdig,som handler mer om nøkkelfigurer i Twin Peaks og hvordan de har levd livet de siste 25 årene mellom sesong 2 og sesong 3 - The Return. 

Takk igjen,David Lynch for nok en kreativt inspirende sesong i Twin Peaks. Jeg har sett endel Lynch filmer de siste ukene og så Mulholland Drive nå nylig. Den er sammen med Lost Highway noe av det beste jeg liker av hans filmer. Jeg synes også Dune fortjener mye skryt og siden jeg elsker sci-fi genren så er dette en klassiker for min del. Wild at Heart var pretty wild - ganske vill og rå- men solid laget. Blue Velvet er også bra på sin måte. 

Twin Peaks Fire Walk With Me er også blant de beste og jeg elsker 1,5 time ekstra materiale fra filmen i  blu-ray utgaven The Missing Pieces.(her får du med deg de to første sesongene samt filmen Fire Walk With Me i to utgaver: Orginal og slettete versjon) David Bowie hadde jeg gjerne sett i den nye serien. Synd han døde like før spillingen eller har Lynch noe ess i ermet der ifm han som man ikke hadde tenkt på forhånd i de siste 7 episodene?

Å se Inland Empire for 2 gang - 11 år etter den gikk på kino var også en flott opplevelse. Mye bedre nå enn jeg så den første gang. 


David Bowie etter at han gikk igjennom en portal - vegg i filmen Twin Peaks Fire Walk With Me - i 1,5 timer ekstramateriale der. Phillip Jeffries ,som hans rollefigur heter er også flere ganger nevnt i den nye serien uten å røpe mer. 

Hvis man har lyst til å gjøre enda mer dypdykk i Lynch sitt arbeide så er disse verdt å nevne - koster ikke mye. Magasinene koster ca 4 dollar hver og 6 dollar for boka - mye snadder her ser jeg i innholdsregisteret både magasinene og boka. Boka handler om alt mulig man kan tenke seg om Lynch og han er inne på emner som kreativitet,meditasjon og emnet bevissthet. :

1) Blue Rose Magazine 1 og 2 er ute på Kindle. 
2
) Boka - Catching the big fish - Meditation, Consciousness, and Creativity:
 

De tre tilstander - Mandukya Upanishad

DE TRE TILSTANDER - MANDUKYA UPANISHAD

I TATTVA BODHA blir de tre tilstandene som vi alle opplever kalt for avasthatrayam. En av vår mest sofistikert diskriminering involverer en analyse av disse tre bevissthetstilstander og deres opplevende entitet. Det er Mandukya Upanishad som tar seg av denne analyse på en utrolig elegant og dyp måte. Ordet entitet skal sådan forståes som en vesen, en person. På sanskrit kalles det en jiva. Den første entiteten er tilstanden til det våkne egoet, det primære identitet for alle oss.

Når jeg sier meg i en samtale, så refererer jeg til entiteten i våken tilstand. Troen på at jeg er en entitet i en våken tilstand kommer med overbevisningen at fysiske, emosjonelle og intellektuelle objekter er virkelig.



Mandukya(betyr frosk på sanskrit - vi hopper fra den ene tilstanden til den andre her i verden) Upanishad om de tre tilstandene i verden,som vi opplever. Åndelige og dype opplevelser skjer som regel i drømmetilstand eller tilstand mellom våken og drømmetilstand - subjektiv opplevelser. Det kalles for Pratibasika på sanskrit og du kan lese mer om det i denne bloggen hva det innebærer samt objektive verden ,som vi alle opplever. 

De tre tilstander og det som er uthevet i kursiv er i sanskrit. 
 

DEN VÅKNE  - viswa
Den våkne tilstanden er bevissthet vendt utover i verden. Bevissthet belyser gjennom sansene,sinnet og intellektet. Den våkne tilstanden forbruker opplevelser. Vedanta kaller det for tretten munner. Disse tretten munnene refererer til de ti sansene, sinnet,intellektet og egoet. Disse instrumentene spiser opplevelser. Den fysiske kroppen forbruker materie, de fem elementer i forskjellige kombinasjoner, sinnet sluker følelser,intellektet gnager på ideer, ego sluker opplevelser,som det tror vil gjøre seg hel,tilstrekkelig og lykkelig.  

Alle opplevelser blir lagret i sinnet iform av vasanas eller inntrykk. Den fungerer som en video-opptaker ,som tar opp alle handlinger,opplevelser,tanker og inntrykk. Dess mer en repeterer en opplevelse så vil vasanas bli så sterk at det er store sjanser for at jeg vil fortsette å repetere atferden,handlingen og mønsteret. Vasanas er spor i bevisstheten ,som påvirker og former våre interaksjoner i verden. De er røttene i våres begjær,frykt,liker,misliker og tendenser.

 

DEN DRØMMENDE  -  taijasa

Den drømmende tilstand er bevissthet vendt innover i verden. Bevissthet belyser gjennom noenlunde det samme som og radikalt annerledes enn den våkne tilstanden. Bevissthet belyser vasanas ,som spilles ut gjennom bilder i bevissthetsskjermen. I våken tilstand så uttrykker vasanas gjennom den våkne sine tanker og følelser.Den våkne verden er ikke så forvrengt som den drømmende verden,fordi sansene strukturerer den. Som i den våkne tilstanden så tror den drømmende at verden er virkelig. Den drømmende er utstyrt med de samme opplevelsesinstrumentene ,som med den våkne tilstanden.

Taijsa betyr den skinnende,som er en indikasjon på at den er allerede bevissthet. Drømmer viser seg i lys selv om den våkne sine sanser er inaktiv. Bevissthet skinner gjennom den drømmende,som den skinner gjennom den våkne.

Ifølge skriftene så har noen drømmer røtter i vasanas akkumulert fra tidligere liv. Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte klær og derfor er subtil-kroppen den samme i mellom fødsel og tidligere fødsel-tilstander. Bare den fysiske kroppen er forskjellig.

 

DEN SOVENDE  -  prajna
Dyp søvn er definert som en tilstand som er gjennomsyret av glede hvor selvet ikke har ønsker /begjær for ytre objekter. Belyser ikke indre subjektive objekter og er selvignorant. Den sovende kalles for prajna eller udifferensiert bevissthet.  I andre tilstander så flyter bevisstheten innover eller utover,mens i dyp søvn så er den formløs. Den dypt sovende sitt ego er ekstremt subtilt, dets tilstedeværelse gir indikasjon på at vi opplever grenseløshet og lykke(bliss). I den våkne og i drømme tilstanden så er er bliss sporadisk fordi det er delt opp i mange tanker og følelser,mens i dyp søvn er den konstant. Vi kjenner til den dypt sovendes opplevelse pga god søvn når den transformeres til den våkne tilstanden.

Den sovende er fri fra det våkne og det drømmende egoet sine objekter,fordi vasanas av dem har blitt inaktiv/latent. Derfor er tilstanden referert som frøtilstand. Når frøene spirer så endrer den dypt sovende til å bli den tilsynelatende våkne eller den drømmende,som opplever verden.
Vi er ikke bevisste når vi er i dyp søvntilstand. Ufrivillige handlinger som blod-sirkulasjon,pusting og fordøyelse fortsetter i den fysiske kroppen,men det er ingen bevisst,viljekraftig funksjoner gjennom kropp og sinn.

Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas fra alle levende vesener.

Ikke-dual bevissthet viser seg tilsynelatende som tre separate vesener når den assosierer seg med de tilstandene. Den blir den våkne personligheten,som lider og nyter begrensningene i verden. Den drømmende lider av begrensningene i drømmeverden. Og den dypt sovende lider av selv-ignorans og grenseløs lykke. Disse tre tilstandene og egoene er kjent av alle og utgjør totalt av opplevelser.

Når disse faktorer har blitt etablert da begynner undersøkelsen. Hvis jeg er det våkne ego,som jeg er overbevist om at jeg er, hva skjer med meg når jeg blir den dypt sovende? Jeg gir frivillig opp alt ,som essensielt er min ide av meg selv (min kropp,sinn,intellekt og alle mine fysiske eiendeler) og blir til en masse av grenseløs bevissthet. Til tross av nytelsen i den dype søvntilstanden så er jeg ikke tilfreds,fordi jeg ofret min dype søvns identitet for å lide og nyte verdener skapt av mine vasanas i drømme- og våken tilstand. Min identitet som den drømmende er tydeligvis ikke tilfredsstillende,fordi jeg forlater jevnlig den for å bli den dypt sovende eller den våkne. Så min status som hvilket som helst ego eller aspektre av ego er begrenset, og min sanne identitet er åpen for spørsmål.

Forøvrig hvis jeg identifiserer meg med erfaringsmessig lykke så har jeg et problem. Fordi lykken jeg opplever i dyp søvn forsvinner i den våkne tilstanden. Den drømmendes lykke oppløser når vi våkner og den våknes lykke overføres ikke til den dypt sovende eller den drømmende sine tilstander

Svaret på hvem er jeg : Jeg er ikke en av disse opplevende tilstander. Hvis jeg er virkelig så må jeg eksistere hele tiden. Jeg kan ikke bli noe et minutt og noe annet et annet minutt. Jeg opplever livet som et bevisst vesen. Bevissthet er ikke-opplevende vitne til alle disse tre tilstandene.

Det er lettest å forstå bevissthet ved å tenke på den drømmende tilstanden,fordi de fysiske sansene er inaktive. Drømmen vises på bevissthetsskjermen,som en film. Selv om det fysiske lyset mangler og øynene er lukket så blir den drømmende sitt ego og det den erfarer tydelig belyst.  Drømmelyset er bevissthet ,som funger som den drømmende, den lysende. Likevel så opererer ignorans i drømmer som i våken tilstand. Den får deg til identifisere med drømmeego og dets erfaringer, forhindrer realiseringen av drømmelyset som meg, selvet.

Selvet er ukjent i den våkne tilstanden av samme grunn. Jeg er opptatt av opplevelser i vår verden og sinn, og fullstendig ubevisst at både sanseobjekter og mine tanker er badet i bevissthetslys.
 

I dyp søvn så oppløser intellektet/egoet inn i kilden,de inaktive frøene fra tidligere opplevelser. Den er ikke bevisst av selvet eller noe utvendig. Bevisstheten er der enda,som gjør opplevelse av lykke mulig. Og når vi står opp så vet vi har sovet,selv om vi ikke er der med min våkne tilstand sitt vesen,men bevissthet var der.

De tre egoer blir kalt for begrensete tillegg(adjunct/upadhis). Et begrenset tillegg skjuler den  tilsynelatende naturen av noe annet. Hvis jeg legger klart vann i et farget glass så vil vannet vise seg igjennom glasset som farget. På samme måte når jeg ser meg selv som den våkne,drømmende og dypt sovende sine personligheter, så ser det ut til at jeg er tre forskjellige vesener. Likevel når jeg fjernet tillegget/det som begrenser(upadhi/adjunct) så kan jeg se hvem jeg virkelig er. Fjerningen og fornektelsen av de tre opplevende vesener er oppnådd ved å vite at de ikke er virkelig. Jeg kan nå anta at min sanne natur er bevissthet,fordi det er det eneste valget. Bevissthet kan ikke bli avvist eller fornektet.

Husk at virkelig betyr permanent, uforanderlig og grenseløs. Fordi selv om man har opplevd noe så betyr det ikke at det er virkelig, for eksempel blå himmel eller luftspeiling i ørkenen. Med henvisning til min sønn er jeg en far.  Med henvisning til min far er jeg en sønn. Med henvisning til min kone er jeg en ektemann. Til min sjef er jeg en ansatt. Jeg er en tilhenger med henvisning til Gud og skattebetaler med henvisning til staten. Vi spiller endel roller som den våkne og er det rart at vi lider? Tilslutt så handler det spirituelle livet om å finne ut min identitet hvem jeg er  minus alle mine roller og opplevelser. 


Adi Shankaracharya,en av de store innflytelsesrike i Vedanta tradisjonen Sampradaya. 

Kommentarer: Å forstå at vi lever i en drøm (i en drøm) er ikke lett å oppfatte siden vi tar alt det vi opplever som reellt,mens det er egentlig ikke forskjell på de tre tilstander i forbindelse hvor reellt det egentlig er. Det vi er - vår identitet er bakenfor disse tre tilstander vi opplever hver dag her på Jorden. Jeg er uforanderlig,tilstedeværende,fullkommen og hel bevissthet. Når vi opplever de tre tilstandene så er det kontinuerlig endringer av det som skjer. 
Det er vanskelig å akseptere også spesielt om man er opptatt av å vente på en orgasmisk,mystisk og fantastisk opplevelse,som skal sette en fri - en opplevelse som fører til frigjøring og opplysning. Da venter man forgjeves og slike opplevelser er aldri kontinuerlig eller uforanderlig. Den vil alltid forsvinne inn i den vanlige våkne tilstanden vi alle opplever.

Buddhister og taoister er opptatt av tomhet eller stillhet i sin søken. Tomhet er som nevnt fravær av objekter og er ikke bevisst seg selv. Men bevissthet lyser jo opp her også og er ikke-opplevende vitne,som gjør at vi kan ha kunnskap om at vi alltid er bevisst uansett hvilken tilstand vi er i. Ord kan ikke beskrive hvem vi egentlig er - men gjennom selv-kunnskap fjerner den gradvis ignorans om hvem vi er og da fungerer ord som et speilbilde eller peker på hvem vi er. Da kan det virke som om buddhister,taoister o.l. glemmer at intellektet og sinnet er et viktig redskap i å fjerne ignorans. Ignorans sitter veldig hardt i oss mennesker om hvem vi er og hva som egentlig er virkelig.  Du får jo følge det som er naturlig for deg selv og det er det viktigste og at du gjør ditt beste utifra det du har tillit til. 



KILDER du kan studere,reflektere,undersøke og analysere mer over de tre tilstander o.l. :
1) Shiningworld - kap 11 - Den Ikke-Dual Visjonen~ Kunnskapens Yoga ~
2) The Big Picture - Swami Paramarthananda
3) Mandukya Upanishad - Ebok og video av James Swartz
4) Mandukya Upanishad - (shiningworld)Kort versjon - kommentar av James Swartz
5) Inquiry to Existence - James Swartz
6) Tattva Bodha - Swami Dayananda
7) Kommentarer Vivekachudamani av Edwin Faust. 

Silicon Valley - kreativitet, inspirasjon,innovasjon og ubegrenset potensiale

SILICON VALLEY - KREATIVITET,INSPIRASJON,INNOVASJON OG UBEGRENSET POTENSIALE

Navnet Silicon Valley har fulgt meg siden midten av 80-tallet. Det begynte med nerdefilmer fra California og Commodore 64 ,128 og Amiga. Silicon Valley har preget min egen kreativitet,inspirasjon og ubegrenset potensiale i store deler av livet mitt på ulike måter. Kreative løsninger,vitenskap og teknologi har alltid vært noe jeg har hatt stor sans for. Velkommen skal du være i min kreative utviklings- og inspirasjonsreise. Å dele ut gaver er jo veldig kjekt å gjøre. 


COMMODORE AMIGA 500 - lik den jeg kjøpte for mine konfirmasjonspenger i 1988. Det er jo 30 årsjubileum neste år. 

A View to a Kill eller Med døden i sikte,som den heter på norsk er en James Bond film med en av mine favoritter,Roger Moore ,som døde nå i år. Historien er fasinerende og handler hovedsaklig om at en psykopatisk leder av et mikrochip-firma Max Zorin hadde en visjon om å ta kontrollen ifm mikrochip-markedet ved å oversvømme hele Silicon Valley i California. 


James Bond(Roger Moore) da han var hele 57 år i sin siste Bond-film - hadde noen uforglemmelige scener i Eiffeltårnet,Paris. 

Fra filmweb.no sin side - Med Døden i Sikte:
"Agent 007 (Roger Moore) må denne gangen kjempe mot Zorin (Walken), en internasjonal industrikonge som har en farlig plan. Han har tenkt å pumpe sjøvann inn i San Andreas og forårsake et jordskjelv i Silicon Valley. Dermed vil han få verdens største monopol på mikrochips. Sammen med sin karatesparkende og ville kjæreste, May Day (Grace Jones), er han i gang med å gjennomføre planen. Bond får mindre enn 36 timer på seg til å forhindre katastrofen. Med hjelp fra vakre Stacey Sutton, en geolog som har egne mystiske grunner til å ønske Zorin av banen, farter han jorden rundt og havner i ville scener både i Eiffeltårnet og over San Fransiscos Golden Gate Bridge.

James Bond må stanse en stormannsgal teknologimogul som truer med å ødelegge Silicon Valley. Databaronen Max Zorin planlegger å sette i gang et jordskjelv i California for å bli kvitt alle sine konkurrenter.

James Bond er satt på saken, men først må han ta opp kampen med Zorins (Christopher Walken) kriminelle partner, May Day (Grace Jones).

Konfrontasjonene står i kø, og slagmarken er ofte kjente landemerker som Eiffeltårnet i Paris og Golden Gate broen i San Francisco. Innimellom får Bond tid til en romanse med en tiltrekkende kvinnelig geolog.

Om filmen:
Kjeltringparet Christopher Walken og Grace Jones er to av de skumleste skurkene James Bond noensinne har måttet slåss mot.

Særlig blir Grace Jones av kritikerne fremhevet for sin tøffe spillestil, og også fordi valget av henne brøt med tidligere rasebarrierer når det gjaldt James Bonds kvinner.

Det er også gledelig å se igjen Q (Desmond Llewelyn). Duran Duran står for tittelsangen A View To A Kill.
 

LzdsGk5ZKtQS
Simon Le Bon fra gruppa Duran Duran som jeg hadde stor sans for på 80-tallet. De hadde filmmusikken til Med Døden i Sikte i 1985. 

Jeg husker jeg ikke bare var begeistret for Silicon Valley,som hørtes veldig spennende ut allerede da - men også Golden Gate-broen i San Fransisco gav sterk inntrykk. I 2014 fikk jeg endelig se Golden Gate på nært hold når jeg var innom San Fransisco på min ferd til Silicon Valley - en liten del av den - San Jose på Vitenskap og ikke-dualitetskongress. Her kan man se blogger jeg har hatt om de kongressene som har inspirert meg der jeg er nå på min vei i livet: 

2013 San Jose,California - Vitenskap og ikke-dualitetskongress del 1 og del 2.  Artikkel i Ildsjelen (heter magasinet Harmoni i dag) hvor jeg beskriver mine egne opplevelser og refleksjoner fra kongressen - kan du lese mer om her
Før turen i 2013 så satt jeg på flyet og leste en bok som het Zen Nybegynnersinn av Sunruye Suzuki,som man kan lese mer om her.  Å nullstille seg utifra det en vet eller har kunnskap om og være mottakelig for nye ideer,kreativitet,innovasjon eller hva det skal være er jo nyttig innimellom i livet og kommer når det er meningen med det. Vi er berørt og bundet til en viss grad - mer eller mindre av våres programmeringer,vaner og tendenser. Som vi har med oss i vår bagasje fra vi er født med og så skjer det ting underveis og måten vi takler opplevelser og utfordringer på er jo det som fester seg i vår underbevissthet.

Det er godt å ha kjennskap til at en ikke har kontroll over hva som skjer(nybegynnersinn) ifm utfall og resultater i livet. Jeg er takknemlig for det som skjer og det som kommer til meg både positivt og negativt. Og se alt som gaver uansett. Et ordtak som er fint å følge er "alt er i Guds hender" eller man kan si i Universets eller Makrokosmisk skapelse sine hender i verden vi lever i. Og så følger vi det vi skal naturlig. Er man objektiv og avslappet til det som kommer så er det jo tegn på en modenhet som gjør at man lettere kan slå seg til ro med at man spiller en rolle her i livet og alle har sin rolle og livsvei uansett hva det er på godt og vondt. Hvorfor bekymre seg over penger, krig,terror,nød mm når man egentlig bare har ansvar for seg selv i utgangspunktet og sin kropp og sinn? Det er forståelig å ønske en bedre verden - men hva med å respektere verden som den er på godt og vondt - man følger uansett det man skal utifra der man er. Så lærer man det man skal lære. 

Jeg har skrevet litt mer om dette med at vi spiller roller i et dataspill eller livets kreative spill om man vil her.



2014 San Jose,California - Vitenskap og ikke-dualitetskongress del 1 og del 2. Det som virkelig berørte meg før Sand 2014 var at jeg var innom Walt Disney museum i San Fransisco og så hans kreative mesterverk presenteres fra bortimot begynnelsen. I dag er jo firma Disney company enormt stort og inkluderer også Star Wars.

Lothar Schafer møtte jeg i 2013 og han nevnte at han hadde utdannet seg i Oslo og i Helsinki. Og bor nå I USA. En veldig morsom og hyggelig person dette.  Jeg ble fasinert over boka hans - INFINITE POTENTIAL - ubegrenset potensiale. Han har god kunnskap om teoretisk fysikk og kvantefysikk. I denne videosnutten prater han om noe jeg har nevnt i denne bloggen - kvantevirkelighet. 
jzafB6NKHis



Kreative personer som har inspirert meg gjennom årene er Jean Michel Jarre og Enigma på musikkfronten. Samt David Lynch,George Lucas,Jonathan Nolan,Steven Spielberg og JJ Abrams spesielt på film og tv-seriefronten. Flere vitenskapsmenn som David Bohm,David Peat, Rupert Sheldrake,Lothar Schafer,Donald Hoffman,Ervin Laszlo med flere.Tolkien med Ringenes Herre og Hobbiten . Samt Deepak Chopra,som var en av de første som introduserte meg for Vedanta. 

Donald Hoffman var også en vitenskapsmann jeg med glede så noen foredrag med i San Jose,California i 2013 og 2014. Han stiller spørsmål om vi ser virkeligheten som den er eller er det begrensninger i vår persepsjon,som gjør at vi egentlig ikke ser virkeligheten? Det må hver og en av oss undersøke selv med de metoder og verktøy man har til råde. 
 
Donald Hoffman - Ted Talk om vi ser virkeligheten som den er. 


DVD/Blu Ray/Online: Bevissthetens kreative spill . Et nytt syn på virkelighetens natur
Produsent: Terje og Ragnhild Toftenes
Varighet: 2 timer.
Kan bestilles fra: New Paradigm Films

Bevissthetens kreative spill av Terje og Ragnhild Toftenes er absolutt en flott dokumentar som man kan lese mer om i denne anmeldelsen her. Noen utdrag kan du lese her:

Filmatisk å forene kvantefysikk og det fremste av vitenskap med urgammel visdom for å besvare spørsmålet hvem er jeg, og hva er bevissthet, har blitt gjort før i ulike varianter. Mange husker filmen What the Bleep Do We Know fra 2004. Den gang tok det kinopublikum og store deler av selvutviklingsverdenen med storm. Det delte riktignok publikum i to, dem som hatet og elsket den. Nå har vi fått en film i samme fotspor. La oss håpe mottakelsen blir bedre og mindre kontroversiell. Det norskbaserte New Paradigm Films ved Terje og Ragnhild Toftenes har nylig lansert en to timers Tour de force, video over samme tema: Bevissthetens kreative spill .Et nytt syn på virkelighetens natur. Filmen hadde premiere i september 2016.

Et nytt paradigme
Allerede innledningsvis blir vi bedt om å vrenge det etablerte verdensbildet fra utsiden og inn. Bevissthet er ikke en funksjon eller effekt av den materielle verden, men det er omvendt. Den materielle verden oppstår i bevissthet. Hjernen og nervesystemet produserer en strøm av elektroniske og kjemiske impulser, men hvordan dette blir til opplevelser er fortsatt for vitenskapen et ubesvart spørsmål. Hvordan noe som er materielt kan bli til noe immaterielt får logikken til å bryte sammen.

Fenomenet parkeres inntil videre som «The hard mind-body problem.» For noen havner det inn under vitenskapens ultimate dogme: Vitenskapen kan forklare alt, det uforklarlige tar bare litt lenger tid.

Vitenskapen har møtt uforklarlige fenomener før. Ofte har det resultert i å tenke utenfor boksen og bryte med vante forutsetninger. Slik oppstår en helt ny virkelighetsoppfatning eller paradigme. Vitenskapssamfunnet er konservativt av natur og framskritt skjer i følge vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn gjennom vitenskapelige revolusjoner. Andre har forslått at det skjer med en begravelse av gangen. For å forstå bevissthet kreves et paradigmeskifte. Et slikt skifte møter ofte motstand.

Flere perspektiver
Filmen tar videre for seg fenomener som non-local entanglement, hvor eksperimenter viser hvordan to elektroner på hver side av jordkloden reagerer samtidig på en impuls uten at det er noen som helst forbindelse mellom dem. Ikke-lokalitet betyr at noe kan eksistere utenfor tid og rom, være allestedsnærværende og gjennomtrenge alt.

Spranget herfra går naturlig til biologen Rupert Sheldrake. Han forklarer morphic fields og er hvordan naturen reproduserer informasjon fra et kollektivt hukommelsesfelt snarere enn fra gener. Cellene og hjernen er da som radiomottakere og laster ned allerede eksisterende programmer og informasjon slik en datamaskin er koblet på internett.

Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.

Jeg fikk i 2013 muligheten til å besøke filmstudioet til Terje da jeg var på Mindfulness-kongress i Oslo og fikk tid til et besøk. Og det er alltid kjekt å se bak kulissene når det jobbes med et spennende prosjekt. Jeg var veldig takknemlig for det og er spent på neste dokumentar-prosjekt av Terje og Ragnhild. De har jobbet i mange år med Bevissthetens kreative spill. Og vært mye i de samme kongressene og kretsene som vitenskap og ikke-dualitet. 

Forøvrig så er emnet holografisk prinsipp,holografisk projeksjon eller hologram et av mine hjertebarn i fremtidens vitenskap og teknologi. Jeg har skrevet noen blogger,som man kan se her og har planer om å skrive flere.


Silicon Valley logo for serien Silicon Valley på strømmetjenesten HBO Nordic. Her kan man se ulike firmaer som Facebook,Google mflere. Kreativiteten spirer godt i Silicon Valley - datateknologiens og innovasjonens mekka i USA,mens i Asia er det spesielt i Mumbai og Bangalore i India. Jeg har vært innom Bangalore i 2010 på min første India-tur. Sør Korea har Samsung blant annet som sin store teknologiske hovedfanebærer,mens i Japan er fortsatt Sony stor. 

Silicon Valley startet jeg å se på strømmetjenesten HBO-Nordic,som du kan lese mer om her.  Det bor en grunder og innovatør i meg og jeg er fasinert allerede etter en episode. Det gir meg mye glede å tenke på denne kreative reisen og leve seg inn i ulike roller. Og bruke kreativiteten til det man skal naturlig gjøre i verden der man er. Serien fikk meg til å skrive denne bloggen i min egen "Silicon Valley" kreative og inspirerende reise i over 30 år. Å være i området hvor det skjer mye innovasjon og kreativitet ifm datateknologi er inspirerende å oppleve og være tilstede i og også la seg inspirere av det i hverdagen. 

Silicon Valley er en amerikansk komiserie som har gått på HBO siden 2014. Handlingen dreier rundt seks unge menn som vil starte en teknologiselskap i Silicon Valley. Selskapet er kalt Pied Piper og har en unik kompresjonsalgoritme som de ønsker å utvikle. Serien er skapt av Mike Judge, John Altschuler og Dave Krinsky.

69V__a49xtw
Trailer fra første sesong - Silicon Valley sesong 1 på HBO Nordic. 


Veda skriftene - gave via Rishiene fra Makrokosmisk Ur-suppe eller Kausale - den store kreative "maskinen",hvor alle kreativitet og skapelse kommer fra - det umanifesterte(ren potensiale) til manifestasjon i verden og universet. 

Etter vitenskap- og ikke-dualitetskongressen i San Jose,California i 2014 så blomstret Vedanta gnisten i meg. Vedanta - det store bilde om Selv/Bevissthet,Makrokosmos(Skapelse - upersonlig skaper) og Mikrokosmos(Person - individ - natur). Å integrere og aktualisere selv-kunnskapen er mitt store prosjekt nå og vil være det resten av livet. Og så får en se hva som vil manifestere seg der sånn etterhvert. Det er ikke opp til meg - men livets dharma-felt - verden - kollektive felt,som jeg ikke har kontroll over. Jeg vil aldri slutte å undre meg - være kreativ og leken i min søken selv om jeg har sluttet min søken nå etter noe der ute i verden eller universet,som kan gjøre meg full,komplett og hel. Men heller ta ting som de kommer og leke med den jeg egentlig er  - det virkelige meg er jo uforanderlig - det er fint å vite når man vet det selv om man i utgangspunktet var født ignorant,som alle er. Og at man ikke trenger å fikse noe på seg selv eller verden. Men akseptere at man er som den er og verden er som den er på godt og vondt. Man lar bevissthetens kreative spill få utfolde seg naturlig og er takknemlig for det man har. Selv om man mister noe så er det likevel ikke "noe" man mister. Det krever møysommelig og tålmodig undersøkelse av opplevelser vi har i verden. 

Det er 4 typer tankesett,som nevnes i Vedanta:
1. Impulsiv ufrivillig tenking - styrt av følelser. 
2. Mekanisk automatisk tankegang - sløv og tung tankegang.
3. Overveid eller beregnet tankegang - sattvisk - kvalifisert sinn - sparker ut eller fjerner dårlige ideer og Vedanta er et middel til å fjerne ignorans. 
4. Spontan lett tenking - Isvara/Makrokosmisk sinn styrer tankengangen - bakenfor gunas(nirguna). Man følger lett - uten anstrengelse og har full tillit til dharmafeltet - universet og til upersonlig skaper. Ingenting endrer på hvem man er (identitet) - uforanderlig,alltid tilstedeværende,fullkommen og ufødt bevissthet/selv. 

Schrødinger,Heisenberg og Bohr som var involvert i kvantefysikkens begynnelse var alle inspirert av vediske tekster. Det har også vært med å inspirere meg sammen med vitenskap og ikke-dualitets bevegelsen. Jeg har ikke mye kunnskap om kvantefysikk,men likevel nok til å forstå noenlunde hvorfor de ble inspirert av vedaene og vedanta. Samt nåværende vitenskapsmenn som også lar seg begeistre av vediske kilder. 


En tur til Harry Potter og Watford i London. En fin "tur" med en flygende kost simulator. Man kan se meg i levende bilder her reise i London (ca 2 minutt 6 sek) og i Skottland(Glencoe). For en nydelig natur det er der. JK Rowling er veldig kreativ hun også og er fasinert over hennes mesterverk Harry Potter. Å være leken og kreativ går aldri ut på dato :)  Det er forøvrig mange steder i verden som har vært inspirerende rent kreativt for min del - ikke bare San Jose,California eller San Fransisco. Men også steder på min sjaman-sone/urfolksone reiser som Sedona,Hopi-land,Navaho-land i USA - samt Andes(inkl Machu Picchu i Peru) og Amazonasjungelen. Også store byggverk som Stonehenge i England,samt pyramidene i Egypt og fjellformasjoner som er formet som pyramider i Bosnia. Irske og skotske landskapet samt Wales har også inspirert meg. 
Vi er jo ubegrenset bevissthet og eksistens - Sat Chit Ananda. 


Dayananda med et flott sitat som handler om at det hjelper ikke å tro at man kan endre andre - fordi man blir ikke "fri" ved å prøve å gjøre det. Akseptere andre fullstendig og du er fri. Da vil du oppdage ubetinget kjærlighet - som er deg selv. PARAMA PREMA SVARUPA er også sanskrit ord for hvem vi er. 

NB!Denne bloggen ble jeg også inspirert til å skrive i kreativitetens og skapelsens ånd pga jeg ble onkel for 2 gang i går på den franske nasjonaldagen 14 juli 2017.  Min søster fødte en sønn. 

Jeg startet med en av mine første datamaskiner - Commodore Amiga 500 i 1988 og i 2017 har jeg denne bærbare pcen - Asus Zenbook med touch-skjerm. Herlig navn på pcen a gitt .heh :) 




 

Begrepet Guru


(Mike Myers i komedien Love Guru)
Jeg ble inspirert til å skrive en blogg om begrepet guru etter å ha lest Magasinet Visjon nr 2 - 2017. Redaktøren Eirik Svenke Solum skrev dette blant annet på første siden av magasinet:

"I denne utgaven av Visjon møter vi flere læremestere,spirituelle veiledere - og guruer. Noen skal vekke din sjelskraft og la deg se bakenfor ditt sinns og samfunnets slør. Andre, deler ut millioner av omfavnelser,hvor mennesker mener å erfare glimt av andre dimensjoner og kraftfull energier. Guruene skal vise oss veien til opplysning og sann selv-realisering. 

Det er nok klokt å være kritisk i møte med guruer og mestre som mener å kunne overføre krefter og egenskaper som langt overskrider det allment menneskelige. Det finnes utallige eksempler på respekterte guruer som har misbrukt sin rolle. Og mange har latt seg forlede til å tro at mennesket bak gururollen er ufeilbarlig, der det opplagt finnes brister.

I østlige kulturer er det dessuten mer tradisjon for at noen mennesker kan være overordnet andre. Hos oss er likeverdighet en verdi de fleste samles om. At gururollen er problematisk betyr ikke at veiledere innen spiritualitet og selvutvikling er uten verdi. Tvert om. En god og dyktig veileder kan ha mye å bringe videre. 

Vi har åpenbart mye å lære om det å være menneske,hvordan å forstå våre relasjoner og utfordringene vi møter. Og det finnes godt utprøvde redskaper,som psykiateren og presten kanskje ikke har kjennskap til."


Når man lytter til ordet guru så får man opp ordet lærer som synonym og som Eirik sier - en som man fort ser opp til og at man kan føle seg underlegen. I tradisjonell Vedanta er de krystallklar på at det ikke er et skille mellom lærer og elev. Ingen guru som er overordnet. Guruen/læreren skal undervise om metodikk ifm selv-kunnskap,som fjerner ignorans. Men det er ikke guruen som skal gjøre "jobben" - det er studenten/eleven selv. Han/Hun blir undervist av en kvalifisert lærer i tradisjonell Vedanta Sampradaya linjen og får innblikk i en møysommelig og tålmodig metodikk,som Vedanta er og hvor også det kreves en form for disiplin/arbeide med seg selv på ulike måter(karma yoga) - for å gjøre seg klar til å ta imot - lytte og lese om kunnskapen om hvem vi er - hva virkeligheten er - hva skapelsen er osv. Med andre ord endel ekstensielle elementer i vår eksistens her i livet. 

Jeg skal forklare mer tradisjonell Vedanta sitt syn på begrepet Guru. Det er noe mer utdypende enn at det bare har med en lærer-rolle. Og det har ikke noe med å se opp til en person,men heller mer ha en respekt og ydmykhet overfor læreren og ikke minst læren. Guruen i tradisjonell Vedanta er egentlig skriftene og den er upersonlig og objektiv. Dvs Upersonlig Gud/Isvara,som er egentlig guruen siden skriftene(vedaene) kommer direkte fra Isvara/Gud.

Det krever også at man ser på sine egne kvalifikasjoner som elev og være klar og moden for denne selv-kunnskapen,som handler om å fjerne ignorans om hvem vi er. 

Vedanta forvandler deg til din egen guru. Tilbe degselv. Hjelp deg selv.
-James Swartz.  

Selvet er vår identitet: uforanderlig,grenseløs,ufødt,fullstendig,alltid tilstedeværende bevissthet. Det er bare en av oss utifra ikke-dual visjonen. Når vi tilber noe der ute i verden så tilber vi oss selv essensmessig. 

I Mundaka upanishad så handler ordet GU om mørke(ignorans) og ordet RU er dets ødelegger. Med andre ord så handler ordet Guru om å fjerne ignorans om hvem vi er. Og i Vedanta så utfolder en kvalifisert lærer selv-kunnskap metodikken til en elev,som også er kvalifisert(moden og klar), for at selv-kunnskap skal fjerne ignorans. Læreren hjelper med andre ord eleven til å selv la sinnet sitt eksponeres av selv-kunnskap og selv-kunnskapen jobber i oss med å fjerne ignorans. Når eleven har fjernet all tvil så vet hun eller han til det fulle om hvem de er. 

Guru er som nevnt før et misforstått begrep. Og om man ser mer nøye på ordet Guru - GU - RU utifra vedanta kunnskap så 
har det med å fjerne ignorans(avidya).  Vidya betyr kunnskap på sanskrit. 

En vedanta lærer hjelper en ved å vise hvordan man fjerner ignorans ved hjelp av metodikk som er av upersonlig og objektiv art. Slik at man blir sin egen guru. Og bare en selv kan fjerne ignoranse ved hjelp av selv-kunnskap til syvende og sist. (Guds nåde er med og avgjør også her. Nå er vi egentlig alle opplyste i utgangspunktet - vår essens så er vi frie.

Gu= ignoranse
Ru= Fjerne

57NU77WmBMs
I denne videoen så prater Vedanta lærer James Swartz om forholdet mellom elev og guru ifm råd,veiledning og forslag underveis. Og modenhet ifm å bli sin egen guru.

En Vedanta lærer påkaller på sanskrit denne teksten før undervisningen begynner og hva det betyr ser du nedenfor. Kort oppsummert så er det en hyllest til tradisjonen hvor ingen eier kunnskapen og det går tilbake til ren bevissthet/eksistens eller selvet. 

sadāsiva samārambhām sankarāchārya madhyamām asmad āchārya paryantām vande guru paramparām

Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara/Det Totale Sinnet/Skaperen, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara/Det Totale Sinnet i form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru

Guru er assosiert med kunnskap. Betydningen av ordet guru er, den som er giveren av kunnskapens lys og den som fjerner mørke av ignorans. For de som studerer skriftene så er det å påkalle hele Guru Parampara som er ansvarlig for både forfatterskap av skriftene og så vel som bevaring og utbredelse av skriftene.
-Swami Paramarthananda

Tradisjonell vedanta skrifter sier tydelig at det vi tenker,føler,ser(persepsjon),hører,smaker,tar på mm i verden er en refleksjon av hva vi er - vår essens - som er uforanderlig,ikke-dualistisk,alltid tilstedeværende,full,hel,komplett og grenseløs.(Sathya - bevissthet- selv). Vår verden,samsara samt det vi blir presentert som - jiva - individ/person er alltid i endring ,er begrenset ,dualistisk og eksisterer i tid og rom.(Mithya) Å skjelne/diskriminere forskjellen på Sathya(det som er vår essens og identitet) vs Mithya(det vi opplever i verden gjennom våre kropp og sinn verktøy) er en av hovednøkkelen til moksa - frihet. En guru,som er kvalifisert i tradisjonell Vedanta kan vise oss gjennom metodikk til å fjerne ignoransen om hvem vi er og hva virkelighet er. Det krever endel tålmodig og møysommelig arbeide. Det kan ta flere tiår før selv-kunnskapen er stødig i oss og at vi er fri. 


Sundari Swartz i Spania - Vedanta seminar i januar/februar 2018. Hun skriver dette i en satsang om lærerrollen til James Swartz i tradisjonell vedanta:

James er en kvalifisert vedanta-lærer. Vedanta er bevissthetsvitenskap basert på bevist og gyldig kunnskapsmiddel som er kapabel til å fjerne ignorans av vår sanne natur. Det veiledende prinsippet av Vedanta er at bare kunnskap, og ikke erfaring,som fjerner ignorans fra sinnet. En shaktipat(overføring av energi) guru er noen som er superbundet av spirituell energi. Ved å være med disse menneskene så vil en ofte erfare opplysning.

Dessverre, så har alle erfaringer en begynnelse og en slutt. Erfaring som shaktipat/energioverføring kan være inspirerende, men det vil ikke fjerne ignorans om ikke selv-kunnskap er tilstede og sinnet er kvalifisert til å motta den. Og en viktig faktor trenger å taes i betrakning: Alle erfaringer er i tid, så shaktipat,nirvana eller samadhi kan aldri bli en permanent.

For opplysning så trenger du selv-kunnskap og for det så trenger du en lærer og skriften.
Du trenger å bli undervist hvordan diskriminere deg selv fra individet,din refleksjon i subtil kroppen(ego,sinn og intellekt). De fleste shaktipat guruer overfører energi til mennesker og vekker deres tillit i Gud. De snakker om moksa/frigjøring indirekte generelt sett, men kan ikke vise hvordan en fjerner ignorans av deg selv. Shaktipat guruer tar deg for å være personen du tror du er og kommuniserer til deg på den måten. Men du er egentlig ikke den personen. Du er egentlig selvet, grenseløs bevissthet.

Hvis du er interessert i frigjøring, da trenger du å eksponere sinnet til selv-gransking av din sanne natur av virkelighet og ikke flere erfaringer. Dette er fordi Vedanta åpenbarer til deg at du alltid erfarer bevissthet: Du har et ignorans-problem som forhindrer deg fra fullt ut sette pris på din sanne natur slik at du har et kunnskapsproblem og ikke erfaringsproblem.

Siden mange mennesker mottar shaktipat/energioverføring fra å ha kontakt med James, så er han likevel ikke den type guru. Han er selvet,underviser selvet og bruker en gyldig og uavhengig kunnskapsmiddel til å gjøre det, som er Vedanta.

-Sundari forklarer forskjellen på hva som fjerner ignorans om hvem vi er og det som ikke gjør det. Det er den klassiske debatten som har eksistert til alle tider - kunnskap og erfaring. Og det finnes endel såkalte Shaktipat-guruer,som underviser utifra det de har opplevd og erfarer - og ser på det som opplysning eller selv-realisering. (shaktipat betyr energioverføring)Tradisjonell Vedanta ser på det som indirekte kunnskap om hvem vi er. Fordi opplevelser er alltid i endring og er i "mithya" - i en dualistisk verden hvor tid og rom eksisterer. Mens hvis man er stødig i selv-kunnskap så vil man fjerne ignorans. I tradisjonell Vedanta er selv-kunnskapen direkte kunnskap og det som gir moksa. 

Det finnes flere Shaktipat-guruer her i Norge,som er opptatt av å aktivere,overføre - heale oss og få oss til å oppleve kjærlighet eller oppvåkning av ulik art. Det kan være en fin måte å kultivere sattva på i livet og er ifølge tradisjonell Vedanta en fin måte å forberede seg på - gjøre seg klar til å ta imot selv-kunnskap. Men opplevelser fjerner ikke ignorans.Å kultivere sattva betyr at en noenlunde har et fredfullt,klart og modent sinn. 

I nevnte Magasinet Visjon nr 2 - 2017 så står det om en spirituell veileder,som jeg har hatt gode erfaringer med i fortiden her i Bergen - Kjetil Andre Jacobsen eller Andre Noah som er hans "spirituelle navn". 


Jeg vil vise til noen av hans sitater og analysere med tradisjonell Vedanta perspektiv - fra skriftene(vedaene). Man vil observere at det er subtile forskjeller i måter å kommunisere på og hva ens holdninger til ulike ting her sånn er. Det ser tilsynelatende veldig lik ut det som tradisjonell vedanta står for og Andre står for, men forskjellene er jo egentlig store på ulike områder 

Kjetil Andre inspirerer mange og er til nytte for andre er det ingen tvil om og har ikke noe negativt å si om personen. Jeg hadde nytte av alle de meditasjonene og samlingene samt en tur til Bosnia på min vei i livet. Men jeg stilte meg selv en del spørsmål om hvorfor ikke all aktivering,meditasjoner og energioverføring som skjedde i ulike arrangementer holdt seg stødig og alltid bare forsvant etterhvert. Dvs en svakhet med såkalt oppvåkning eller energioverføring - aktivering undervisning er at det alltid tar slutt og så blir man på en måte avhengig av å koble seg på hver gang eller motta for å holde på de energiene eller tilstanden. Det blir til at man søker den type erfaringer gang på gang.Man må søke etter "noe". Og avhengig av en lærer for aktivere på en måte.

Guru sin rolle er som sagt i tradisjonell Vedanta å gjøre eleven mer selvstendig til å undersøke selv - og ikke bli avhengig av læreren. Hvis opplevelser/erfaringer til læreren er grunnmur i en lærers undervisning så blir det fort kunnskapen veldig personlig og fort at man kan heve seg over elevene sine. Om undervisningen til en lærer er basert på objektiv og upersonlig lære så vil det være mer likeverdighet som oftest - spesielt når man prater om østlig visdom. 

Og tilslutt så forstod jeg at det ikke var noe mer for meg lengre - fordi jeg var ubevisst opptatt av å komme meg "videre" til noe som gjør at man innser at man kan ikke oppleve noe som en kan holde fast på. Livet er alltid i flux - endring. Mens kunnskap i seg selv kan være stødig - det kommer an på hvilken type kunnskap og selv-kunnskap er stødig. Den viser oss hvem vi er når vi undersøker. Det er opp til hver og en av oss å finne ut av. Opplevelser varer ikke - det gjør selv-kunnskap. Det betyr ikke at opplevelser kan være unyttig i seg selv inkl healing og energioverføring. Men vi har ikke kontroll over utfall av resultater eller det man skal oppleve heller. Det skjer det som skal skje naturlig for hver og en av oss. Opplevelser er indirekte kunnskap og vedanta er opptatt av direkte kunnskap om hvem vi er. (identitet). Opplevelser kan være nyttig ifm å kultivere sattva , skape klarhet,intelligent,fredfull,rolig og harmonisk sinn,som kan ta imot og tilpasse seg selv-kunnskapen,som fjerner ignoranse om hvem vi er. 

"Røttene i dette arbeidet ligger i Østens visdomstradisjoner,forteller Andre. 
-Røttene hviler i Østens spiritualitet og tradisjonen til den væren som blant andre Ramana Maharshi,Ananda MayiMa,Papaji,Yogananda og Neem Karoli Baba - fortsatt er helt levende gjennom. Jeg kjenner og er enheten i denne stemmen av våkenheten,sier Andre. 


-Det vi er (identiten vår) ifølge tradisjonell Vedanta er at vi er ufødt,uforanderlig,full,hel og komplett selv/bevissthet. Det betyr med andre ord at den har ikke noe attributter i utgangspunktet. Dvs den er alltid våken og når man forstår hvem man er - realiserer det så er det selv-kunnskapen som viser oss i våre selv-refleksjoner og undersøkelser. Så det er egentlig ikke noe å våkne fra - men det er klart at opplevelser kan aktivere noe - vekke en fra en dyp ekstensiell søvn eller drøm. Og søke etter mer kunnskap og opplevelse om hvorfor man går den veien man gjør ,livets dypere eksistensielle spørsmål,skapelse mm. Å gjenkjenne hvem vi er det Vedanta er opptatt av å vise oss. 

Maharshi hadde også nær-døden opplevelse - som kalles for savikalpa samadhi og forstod at han var selvet/bevissthet utifra dette. Han trakk ut essensen av opplevelsen,som også tradisjonell Vedanta er opptatt av i sin metodikk ifm å fjerne ignorans og forstå logikken bak alle opplevelser - om hvem vi er - hva virkeligheten er osv. Å trekke ut kunnskap av en erfaring/opplevelse - analysere,granske og reflektere er det Vedanta er opptatt av i sin metodikk. 

"I vår essens er vi fullkomne. "

-Her er jeg og Kjetil Andre enig. Vi er jo full,hel og komplett essensmessig. Men vi kan fort søke i verden etter noe å fylle f.eks et tomrom man kjenner på gjennom forskjellige opplevelser som kan dekke over noe inkl begrensningen eller noe man mangler. Og vi opplever oss selv(subjekt - sathya) alltid - ikke-dualistisk så det betyr at opplevelser i seg selv er ikke svaret for å bli fri i verden vi lever i(identifisere med hvem vi egentlig er). Noe som ulike lærere er opptatt av at man skal måtte oppleve noe for å oppnå opplysning eller frihet. 

Da Andre Noah sin oppvåkning skjedde for snart 14 år siden, skjedde det også i et sterkt møte med barnets energi. Hans første av i alt 4 barn var på vei inn i livet da. 
-Barnests levende frihet er den evige kraften,vitaliteten og skaperkraftens glede, som lever bakenfor alle behov for metoder og roller. Denne friheten er som en signatur for den nye tiden på jorden. Fordi vi allerede er frie og våkne - som kjærligheten selv sier Andre Noah.


-Jeg var også fanget i eller latt meg forføre av romantikken om dette indre barnet som om det er noe fritt eller noe man skal oppnå eller bevare Jeg har jobbet med barn i barnehager og skole. Og synes barn er veldig fasinerende å bli kjent med og bli inspirert av. Ingen tvil om det,men man jobber jo ikke for å utvikle det - men heller jobbe(sadhana) med å bli moden nok til å ta imot selv-kunnskapen ifølge tradisjonell Vedanta.

Barn har jo fine egenskaper - det er ingen tvil om - men man ser mange umodne voksne - som har barnlige tendenser i deres liv om avhengighet av det de liker eller liker i livet. Det kalles for ragdvesas på sanskrit(liker/misliker). Noe man skal løsrive seg fra om man skal kultivere et sattvisk(intelligent,klar,rolig,fredfull) livsstil. 
 

James Swartz prater i denne videoen om at ingen barn kommer med null bagasje. De har med seg tendenser(vasanas) i deres underbevissthet. De er bundet til verden og deres omgivelser. 
 

James prater om at Verden er perfekt som den er 

Vi er absolutt kjærligheten i seg selv om man tenker på ikke-dualitets kjærlighet,som Andre Noah sier her - men det blir for mye new age-fantasier for meg når man snakker om "ny tid på jorden" - "ny" bevissthet på Jorden. Det som skjer på Jorden er jo alltid i endring så man overdriver betydning i sin spirituelle veileders rolle om å redde verden eller fikse på verden. Det er ikke noe å fikse egentlig - alt går i det tempo det skal og utvikler seg slik som det skal. Det er ikke noe man har kontroll over. Man kan undersøke kunnskapen om dette som også presenteres i ulike veda-tekster når man snakker om Dharma-feltet/verden/skapelsen. Her har jeg skrevet mer om emnet 1) SKAPELSE - UPERSONLIG SKAPER - MAKROKOSMISK INTELLIGENS og
2) DET KAUSALE OG UNDERBEVISSTHETEN



Det verste eksempelet på en slags shaktipat-guru på 1900-tallet er Osho - en som misbrukte sin posisjon og inspirerte mange på sin vei utifra sine egne realiseringer og opplysthet-opplevelser,men det er et eksempel hvor ting kan gå virkelig galt om man har en guru-rolle. Og i VGTV(må ha tilgang til VG+) har de en dokumentar som heter - Guru: Bhagwan, His Secretary & His Bodyguard.  Her avslører en tidligere medarbeider og en tidligere sekretær i Osho sin organisasjon hva som skjedde bak kulissene. Det var mord,narko-avhengighet,sex-misbruk,sus og dus i luksus mm i organisasjonen. Endel mørke sider som sagt. 

Det har kommet ut en netflix dokumentar nå nylig som varer i ca 10 timer fordelt på 6 episoder. Jeg så nylig ferdig hele dokumentaren i april 2018 . Det er mer ekstremt enn vgtv fremstiller det som skjedde. Mer detaljert og grundig. Reaksjoner fra tilhengere og andre som erfarte dette på ulike måter.

Jørg Arne Jørgensen, lektor og religionshistoriker har skrevet en interessant gjestekommentar i Aftenbladet,som du kan lese mer om her ,som jeg vil analysere og kommentere litt i denne bloggen. Den heter Gud eller galning? Og han stiller et interessant spørsmål: Hva er galt med å hengi seg til en guru? Kan det ha positive sider? 

Jeg svarer dette på disse to spørsmålene: -Det er ikke noe galt å hengi seg til en guru om en har kjennskap til at læreren/guruen er egentlig tekstene (Upanishads osv) og at de lærer elevene slik at de skal bli egen guru(følge skriftene f.eks). Dvs at selv-kunnskapen fjerner ignorans om hvem man er. Det er også likeverdighet mellom lærer og elev. Og respekt for dharma - samfunnslover og regler blant annet.

Men i Osho sitt tilfelle så er det jo å opphøye læreren til noe større enn andre personer dvs elevene veldig betenkelig(noen ganger farlig). Og i tillegg når han i sin lære er opptatt av å bryte lover og regler i samfunnet(dharma) og ikke tar hensyn eller respekterer det så er det ikke rart det går fullstendig galt. Det måtte jo krasje før eller siden selv om det var noen gode intensjoner i utgangspunktet med byen Rajneeshpuram.

Å bruke ordet Bhagawan på en guru/person er jo også meget uheldig,fordi på sanskrit så står Bhagawan for Gud/Totale Sinnet. Og vi mennesker viser oss tilsynelatende oss som individer. At en er åpen for at vi er bevissthet/selv(atma) - essensmessig er noe helt annet. Et problem for mange såkalte opplyste guruer er at de har ingen skikkelig metodikk,doktrine og skriftbasert kunnskap i deres lære. I Osho sitt tilfelle et ekstremt eksempel på hvor galt det kan gå når man ikke er opptatt verdier,dharma og mye annen kunnskap for å tilpasse seg verden. Det er lett å ta av når en bare har egne erfaringer som kan være gnist av opplysning. Det er skikkelig Wild Wild West dette i moderne tid.

Jeg tror helt sikkert folk verden over har blitt inspirert av Osho/Rajneesh på en positiv måte. Det er jeg ikke i tvil om og kjenner flere som har blitt inspirert av hans undervisning,meditasjoner mm. Jeg var med i en kundalini-aktivitets gruppe i Oslo på midten av 90-tallet,som var basert på Osho. Det gav en form for inspirasjon der jeg var på veien.

Men dokumentaren viser hvor viktig dette med blant annet om verdier er. Dette med tilpasningsdyktighet var jo fremmedord for Rajneesh/Osho og de som ledet organisasjonen. De trodde de kunne ture som de ville og gikk imot samfunnets dharma - regler,lover mm der i USA. Det er lærerrikt å se og hvor mye ansvar man har når man er i en organisasjon av spirituell art.Eller en organisasjon i seg selv.

Å bli opplyst betyr ikke at man er fri til å gjøre hva man vil i verden naturlig nok. Det bringer med seg ansvarlighet ifm samfunnet og det å bidra på en konstruktiv måte. Definisjonen av frihet og frigjøring er jo delte meninger om. Det er her kunnskap og intellektet også spiller en viktig rolle. Noe som kan være undervurdert som verktøy i spirituelle kretser. Det er mye prat om hjerte og følelser. Intellektet må være med og det er egentlig ikke forskjell på kjærlighet og kunnskap f.eks. To sider av samme sak. Kjærlighet til sannhet og kunnskap er jo kjekt å integrere i mitt ståsted.

Det er kanskje også en av svakhetene med Osho-bevegelsen at det er for overfokus på hjertet,følelser,energier og lite om kunnskap og intellekt,som verktøy. Vi trenger å ha både hode og hjerte med kan man jo trygt si i livet.

De gjorde det som sikkert var naturlig for dem der og da. Gjort er gjort. Hva andre kan lære av det er interessant sånn organisasjonsmessig og visjonsmessig.Det var gode intensjoner der sånn,men en kan jo også se at det er lett å miste bakkekontakten hvis ikke sunn fornuft,verdier mm er integrert i ens liv.

Sannhet som bevissthetstilstand
Vi tenker ofte på sannhet som den situasjon at et utsagn eller en oppfatning stemmer overens med virkeligheten. I de asiatiske religionene gir det mer mening å se sannhet som en slags bevissthetstilstand. Vår dagligdagse bevissthet er sørgelig begrenset, men det er mulig å stige opp til langt mer opphøyde tilstander, såkalte mystiske erfaringer av den ytterste virkelighet. Slike frelsende opplevelser ? opplysning, frigjøring, moksha eller nirvana, kjært barn har mange navn ? ligger i kjernen av disse religionene.

-Her er Jørgensen på ville veier og tar alle under en kam hva østlige/asiatiske religioner eller filosofier handler om. Vedanta som han har liten kunnskap om er jo verken filosofi eller religion selv om det kan se tilsynelatende ut som. De låner noen religiøse impulser i bhakti - hengivenhet blant annet.  Å oppnå bevissthetstilstander har ikke noe med tradisjonell Vedanta å gjøre. Utifra ikke-dualitet visjonen og ståsted er vår identitet uforanderlig, alltid tilstedværende,ufødt,fullkommen,ikke-dual bevissthet/selv. Det vil si at vi fra ikke-dualitet ståsted erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men et identitetsproblem. De fleste tror at vi er det vi "ser" og oppfatter verden gjennom vårt kropp-sinn verktøy,men når man blir kjent med selv-kunnskap som bevissthetsvitenskap og metodikk så vil ens gransking følge det som Vedanta viser oss - vi er ikke vår kropp,tanke,følelser,sinn,verden osv. Vi er det som er vitne til verden - det ikke-erfarende vitne,som belyser/opplyser alt som eksisterer i verden. 

Moksha eller frigjøring/frihet har ingenting med frelse å gjøre - det er ikke noe vi skal frelse oss fra. Vedanta er opptatt av at vi ikke skal lide og det gjør vi heller ikke når vi forstår eller realiserer hvem vi er,selv/bevissthet. Definisjoner i Vedanta er veldig viktig. Vedanta metodikken hjelper oss til å gjenkjenne hvem vi egentlig er og alltid har vært. Det krever moden,klart og fredfull sinn for det meste og at vi har tillit til hvordan selv-kunnskapen jobber i oss. Jørgensen blander og mikser sammen og tror han har funnet ut likheter mellom ulike spirituelle eller religiøse retninger. Men det går ikke og han feiler her i sine konklusjoner,fordi han ikke undersøker eller gransker dypt nok hvem han egentlig er. 

Vi er bakenfor de 3 bevissthetstilstander vi erfarer på Jorden i dag: Våken,drømme og dyp søvn. En kan lese mer her i denne bloggen om De Tre Tilstander - Mandukya Upanishad for å granske mer. 

Men siden opplevelsen fullstendig overskrider det språklige, kan «sannheten» ikke fullgodt nedfelles i en tekst. I stedet må den opplyste formidle innsikten direkte til sine disipler ved et langvarig og nært guru-disippel-forhold med omfattende personlig, psykologisk og åndelig veiledning.

-Den egentlig læreren i tradisjonell Advaita Vedanta er ikke personen,som er guruen,men tekstene - skriftene. De kvalifiserte lærerene som kan tyde og vise oss metodikken,som fjerner ignorans om hvem vi er. I fortiden var det endel muntlig undervisning mellom guru og elev. Helt til Shankaracharya kom og skrev ned kommentarer fra ulike Upanishad og andre vediske tekster ca 600 år etter Kristus. Å integrere og aktualisere kunnskapen om hvem jeg er når vi fjerner ignorans om hvem vi er - diskriminere mellom det vi er identitetsmessig selvet/bevissthet(uforanderlige) og kropp-sinn verktøyet/verden(foranderlige) er en av det viktigste punktene i metodikken til Vedanta sin selv-kunnskap. 

Men at sannheten for all tid kan ligge i en bok, strider jo mot en moderne oppfatning av hva en tekst er. En tekst kan jo ikke fungere uavhengig av historisk sammenheng. Meningen må på ett eller annet vis oppstå i individet, som igjen er en del av et samfunn og en større meningskontekst. Meningen kan jo ikke ligge implantert i selve teksten.

Slik sett har de asiatiske religionene en mer moderne tekstforståelse. Selv om hinduismen har hellige bøker, setter man dem i prinsippet ikke så høyt. − «Kunnskap i bøker er som penger i en annens lomme», heter det i et indisk ordtak. Det er i individene sannheten lever ? og den bør fortrinnsvis overføres direkte fra menneske til menneske i et nært og personlig forhold.

-Sannhet utifra tradisjonell Vedanta sitt ståsted - ikke-dualitet visjonen ligger i Upanishad-tekstene spesielt. Om hvem vi egentlig er. Når Jørgensen sier at det er i individene sannheten lever så tar han egentlig feil. Sannhet er ikke personlig,men upersonlig. Den har alltid vært her og er uforanderlig. Skriftene og kildene til Vedanta undervisningen er upersonlig. Sannhet om hvem vi er, vil alltid være upersonlig. Objektivitet er en av de viktigste kvalifikasjonene også når man følger tradisjonell Vedanta. Metodikken fjerner ignorans og etterhvert når tiden kommer så vil man realisere hvem man er og det er av upersonlig og objektiv art. Skriftene - selv-kunnskapen er med og fjerner alle tvil om det. Guruen i Vedanta,jeg nevnte er Det Totale Sinnet/Isvara,som de vediske skriftene(upanishads mm) egentlig kom fra. Kunnskapen kom til rishiene/seerene - og ikke fra dem. Kunnskapen åpenbarte seg for dem som kvantefysikken kom til de som grunnla dem, det samme med relativitetsteorien og gravitasjon blant annet.  

Det er tydelig forklart i skriftene også. Upanishad gjennom en kvalifisert lærer viser oss upersonlig sannhet om hvem vi er og det er av veldig subtil art. Det er selv-kunnskapen som fjerner ignorans og ikke en guru. Tekstene - skriftene er essensielt her. 

En kan også lese mer om historien til Osho her i disse artiklene:
1) Wild Wild Country - Sekten som ville bygge et nytt Amerika. 
2) Wild Wild Country - Dagbladet om guruen som ville bygge Utopia

-------------
Stillhet er den beste læreren. Noen spurte en gang en av de største Vedantin,Swami Dayananda om dette var sant. Han smilte og sa, hvis det var sant så ville alle sidene i Upanishads være blanke. 

Stillhet er den beste lærer er det mange som sier,men som Dayananda sier - da hadde ikke Upanishad eksistert om det hadde vært det. Stillhet ser ikke forskjell på kunnskap og ignorans om vår natur - hvem vi er og virkeligheten. 

To blogger som er verdt å nevne ifm tradisjonell vedanta,meditasjon og selv-kunnskap:
1) Tradisjonell Vedanta Sampradaya - Adi Shankaracharya 
2) Meditasjon og selv-kunnskap

Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika - James Swartz:
For å unngå dualitet i lærer-student forholdet, så skal studenten se på læreren som Selvet, og ikke som en opplyst person. Hvis en misforstår at læreren, undervisningen og granskeren er mithya(verden som er i endring gjennom vår kropp-sinn verktøy) så fører det til uheldige projeksjoner på læreren som går på akkord med forholdet. 

Det finnes ingen perfekte jordiske guruer. Isvara/Det Totale Sinnet er perfekt guru. Isvara har undervist deg hele tiden. En jordisk guru kan ikke leve opp til dine forventninger slik som du ikke kunne leve opp til din mors forventninger. Det er hele meningen med svadharma(et individs livsvei og natur)-undervisningen. Mennesker er hva de er, så hva er vits med å kontrollere? Hvis du ikke projiserer dine forventninger på andre, så kan energien bli brukt til noe viktig - din gransking. 
James Swartz


Adi Shankaracharya

Kilder: 
1) Behøver man en guru til selv-kunnskap? Swami Paramarthananda
2) -Edwin Faust har skrevet en fin artikkel om Maharshi og misforståelser rundt det han sa. 
3) Shiningworld - James Swartz


 

Vedanta er ikke en teori

Selv-kunnskap er ikke teori. Da misforstår man hva det handler om. Man trenger å reflektere,analysere og kontemplere mer over det.James Swartz skriver:

"It is self-knowledge. It is the knowledge that reveals who you are. But it is not theory and practice either. It is just pure knowledge, like this is a computer. There is nothing you need to do about it. You just know what it is. This knowledge is saying quite the opposite. It is not telling you to do anything once you understand it. It is saying that once you understand it, you do not have to do anything. If you feel that you have to practice it, then you have not understood what kind of knowledge it is.

If you feel you have to practice it, it means that you take yourself to be imperfect in some way. But this knowledge says that you are perfect right now. You can act, but there is nothing to practice. "


Hvem vi er kan aldri være en teori,men vi bruker ord for å kommunisere så disse sitatene nevner jo viktige ting å tenke på i denne sammenhengen:

"Vedanta serves as a mirror to reveal our true nature. The eyes cannot see themselves, so in order to see our eyes we must look into a mirror.
Similarly, the teaching of Vedanta serves as the mirror enabling us to see our true nature."


-Vedanta The Big Picture - Swami Paramarthananda


Swami Paramarthananda - en lærer i tradisjonell Vedanta Sampradaya og var elev av Dayananda

Ord er veldig viktig i tradisjonell vedanta sampradaya og det skyldes flere ting.

Ord er viktig ifm å fjerne uvitenhet om hvem vi er og når det er fjernet så er det ikke noe i tvil om hvem vi er ,som også er direkte kunnskap: "Jeg er alltid tilstedeværende,ikke-dualistisk,full,hel,komplett,ubegrenset bevissthet/selv".

At Vedanta ikke er en teori skyldes flere ting,som man må reflektere over,som jeg viser til eksemper i denne bloggen. 

Ordkløveri? Det får bli ens personlige mening og det er nettopp det - personlige meninger,synsing og tolkning er ikke tilstede i tradisjonell Vedanta. Man følger skriftene og har tillit til dem samt læren og lærer. Man undersøker selv slik at det ikke er en blind tro metodiken i Vedanta. Læren og sannhet om hvem vi er er upersonlig og objektiv. Dvs det eksisterer ikke personlige meninger,synsinger og egne tolkninger her. Skal man virkelig bli fri(moksha) og har brennende ønske om det så legger man tilside alle former for personlige meninger,synsinger og egne tolkninger. Og lar Selv-kunnskapen - metodikken der jobbe igjennom en. Det er sikkert ikke lett å gjøre det.

Is Vedanta only a theory to be realized by personal experience?

Det står på denne siden eksempler på de som tror Vedanta er en teori og at man må oppleve noe ekstraordinært for å avsløre hvem man er osv. Eller jakte etter opplevelser for å realisere seg selv eller oppnå moksha(frihet).

Vedanta viser oss at vi er ikke en teori,som skal praktiseres. Vi opplever alltid oss selv(subjekt) og det er ikke en spesiell opplevelse som kan vise hvem man er. Men forståelse(understanding,som jeg kommer mer tilbake til for å analysere og reflektere mer over det ordet der ifm selv-kunnskapen). 

Vedanta er en radikal lære ,fordi den går imot alt det vi opplever og oppfatter gjennom vår persepsjonsverktøy,som bare viser en refleksjon av det vi egentlig er eller hva virkeligheten er. Vedanta sin metodikk viser oss når vi undersøker nøye og møysommelig at vi er ikke hva vi opplever og oppfatter i denne verden. Det vi opplever er tilsynelatende virkelig. Dette her er en viktig del av grunnmuren i tradisjonell Vedanta Sampradaya og hvis man opponerer mot det så er man ikke interessert i å lytte eller følge denne metodikken. Den er jo tydelig på dette at det ikke er en filosofi eller teori. En får jo følge og bedømme selv. Skal man følge Vedanta - tradisjonell sampradaya så må man som nevnt tidligere legge alle sine egne synsinger,meninger,opplevelser og trossystemer tilside og la vedanta jobbe igjennom en på deres premisser. Det er ikke lett å gjøre for mange. Det er forståelig.

"In order to refute the above contentions, we must first understand that any experience is not a means of knowledge and is as good as the interpretation you give to it. For any experience you need a valid means of knowledge to understand it correctly otherwise it will not make you wiser. For example everybody has an experience of the sun rising; while this experience is real, the conclusion based on this experience that sun rises in eastern sky and sets in the west is corrected only by the understanding that sun does not move but earth moves. Another example is when you talk to a person that happens to be your college friend you have met after 20 years and have not recognized. You experience him very much but the truth about him will be unknown until it is revealed by a third friend who tells you: this is Arjuna who was with us in Delhi!

One further needs to understand that Vedanta is not a theory where you as a subject or a meditator retain your status of subject and experience something different from you, the 'object' of your experience. The subject matter of Vedanta is not away from you. It is not like an indirect knowledge of a special type of animal in Artic pole that you need to confirm by going there and seeing it for yourself. You are very much available all the time. The knowledge given by Vedanta is direct and immediate knowledge as it talks about the real nature of 'I'.

Moreover, any direct knowledge is to be understood and not practiced. For example, when eyes reveal forms and colors, when you operate the means of knowledge that is your eyes, is it theory or practice? It is none. It is just immediate knowledge. Similarly, when the truth of the 'subject' and 'objects' is revealed to be one non-dual consciousness by Vedanta, the differences are understood to be mithya or apparent. To understand the 'individual' body-mind-sense complex and the 'objects' as mithya, one only needs to inquire into their reality. One need not resolve them temporarily and physically in a special experience.

Further, we do not lack experience to understand realities. Non duality is seen as the content of all experiences here and now even in waking. The subject/object division is experienced by me and is understood as not real here and now when the teacher points it out to me, using the means of knowledge that is Vedanta. Every experience is within consciousness, the invariable content of all experiences, including the special experience of samadhi, that is stopping activities of the mind for a length of time. In fact we are experiencing non dual consciousness all the time without knowing it, as I am seeing, talking, reading, speaking, there is one invariable element in all of them that is the truth of the seer, reader, the thoughts occurring in my mind and also the object seen. Therefore we do not need one more experience or wait for a special experience to understand the reality, that is the content of all our experiences.

Finally, experience of 'non duality', as some describe, lasts for a limited time, some minutes or an hour. It means that one experiences absorption of the mind for a limited time, which one takes as non duality. And afterwards, when one is again thinking, one concludes that it is duality! To have an absorbed and quiet mind for a while is highly desirable because one enjoys a certain peace and tranquility. But the problem is that one takes it as 'non duality'. If this is done, one?s commitment becomes to repeat this experience through meditation or certain breathing techniques. The world which takes one away from 'non duality' becomes a source of botheration. What one needs to understand is that 'non-duality' is my understanding of reality of things, and not absence of thoughts.

To conclude, wrong notions about reality can be corrected only by examining them and refuting them, proving how they are wrong, not by having an intense experience to shake them. I can have an intense subjective experience of fear of a thief in the darkness and that can be refuted only by understanding it as a projection and seeing that the thief I saw was only a shadow. If intense experience leads to knowing of reality, people who take drugs or LSD will all be sages"

Her er flere eksempler på hva noen tror utifra personlige meninger,synsinger og tolkning av hva vedanta er. Og da er man ikke vilig til å lytte hva metodikken i tradisjonell vedanta sampradaya handler om. Sravana er første fase hvor man lytter til en kvalifisert lærer. Man lytter ikke om man ikke lar Vedanta metodikken følge ens premisser i sine refleksjoner. Men heller følger ens personlige og trossystemers premisser.

Da fungerer ikke selv-kunnskapen for en og det er som sagt ikke lett å følge noe som er upersonlig og objektiv,som vedanta selv-kunnskapen er. Vi mennesker har ikke funnet opp hva som er sant eller ikke om hvem vi er og det er noe objektivt og upersonlig. Det er tydelig skille mellom de som lærer utifra tradisjonell Vedanta sampradaya og andre moderne lærere i vedanta - man kan jo se om de følger skriftene eller følger noenlunde sine egne opplevelser,synsinger,meninger,tanker og trossystemer. Det er jo enkelt å se forskjeller. Man får jo følge det man skal naturlig gjøre.

"This is also a notion prevalent in several Vedanta circles that has to be examined attentively and refuted since its implications are very fundamental. They claim that even though the texts of Vedanta are a means of knowledge, the knowledge it produces is only theoretical; it subsequently has to be validated by a direct personal mystical experience of a special state of consciousness, with which one can verify the vision unfolded by Vedanta.

The claims that special experience is required to convert theoretical knowledge into reality are based on the following:

1) Since absolute reality is not available through perception or reasoning, it can only be accessed by some special experience. Therefore, Vedanta as a means of knowledge reveals only a theory that needs to be realized or validated by direct experience.

2) Like science includes empirical experiments to verify any of its theory with reference to the reality of the physical or biological world, in the same manner the absolute reality can be verified through an individual experience.

3) Generations of yogis, tantra masters, and mystics have been talking about experiences and indicating techniques and methods to realize these experiences.

4) The texts or the gurus are just indicating you some methods but finally it is you who verifies the truth. The contention is that one?s personal experience alone has the final word. We can note than if there is no necessity to rely on any authority or guru, it is appealing to a modern seeker.

5) A powerful and extraordinary experience is a necessity to shake off our notions about reality. Without it, our understanding will remain only theoretical or intellectual."

For å forklare mer om ordet understanding::

"Understanding i seg selv er et interessant ord - Standing under, er symbolsk for å være sannheten - selv-kunnskap - hvem jeg er(selvet).Ordet understanding  har med forståelse om hvem vi er - sanne natur. (Føttene er symbol for "understanding" - hvem vi er - selvet) . Det er ikke teoretisk forståelse dette i utgangspunktet. Det er en annen form for integrering enn det som har med forberedelse til selv-kunnskapen,som karma yoga prater om. Det er absolutt en veldig subtil lære og ikke lett å stokke bena på riktig plass.

Her står det sitater fra Traditional Teaching of Advaita Vedanta av Dayananda om moksha og selvkunnskap i tråd med læren. Tillit til læren(inkluderer lærer og skriftene) er jo en viktig kvalifikasjon som flere andre:

"Therefore, Lord Kṛṣṇa's statement that there are only two niṣṭha-s is nowhere contradicted in the Gītā. That is why Śaṅkara, introducing the Gītā, mentions two lifestyles (marga-s), pravṛtti and nivṛtti. Whether one takes to a life of saṅnyāsa or leads a life of karma yoga, one has to have the required inner maturity in order to gain clarity in this knowledge. Because saṅnyāsa without inner maturity is not advised in the Gītā, a life of karma yoga becomes a necessity for gaining that maturity. The problem being ignorance and error, the solution is knowledge alone; in this there is no choice. If at all there is a choice, it is only in terms of the appropriate life?style. The contention that there are many paths to gain mokṣa is false. An integral approach involving all four ways is also meaningless because there are not four in the first place to be integrated.

When the śāstra says that knowledge alone is mokṣa, it does not amount to fanaticism. If I say that the eyes alone see colours, I am not a fanatic. There is fanaticism only when I propagate a belief, which is subject to negation, as the only truth; or hold on to one means as true while there are many equally valid options.

When the self is mistaken for a limited being (saṅsārī), nothing other than knowledge can save the person. There can be different forms of prayer because prayer is an action (karma), and action is always open to choice. There can also be a choice between a life of saṅnyāsa and that of karma yoga. But there is only one way of correcting the saṃsāritva (the life of becoming) of ātmā and that is by self knowledge, for which we require a means of knowledge. That is why the Bṛhadāraṇyakopaniṣad states that ātmā has to be known, for which one has to do śāstra vicāra.

-Fra boka Teaching Tradition of Advaita Vedanta p9, Swami Dayananda © Copyright Arsha Vidya 2017


Denne e-satsangen er lurt å reflektere mer over - fordi det vedanta læreren her snakker om ifm ordet "understanding" om hvem vi er - går bakenfor intellekt og sinnet. Vi er ikke en teori rett og slett..Det er en ignoranse,som selv-kunnskapen jobber med å fjerne.

Enlightenment Is Understanding

Tan - September, 2013

John: So then is it just a firm understanding of who you are by your mind?

When you say you realize who you are, you and James keep saying it is the understanding that removes all ignorance, so it has to be the mind that understands finally who you truly are?

Tan: Yes and no.

Yes, because it is the firm removal of all misconceptions and doubts about yourself in your mind.

No, because your mind will not understand it.

The knowledge of who you are is subtler than the intellect and the mind. So the mind or intellect cannot understand it, but all ignorance or misconceptions can be removed.Who you are becomes obvious when all misconceptions are removed since actually you already know who you are, because you are with yourself 24/7.Once this knowledge operates through your intellect and your mind without any misconceptions, suffering based on limited ideas about yourself will end.

Here is an example: let us say you believe you need love from someone to be happy. If you find out that the source of all love is actually yourself, you will never again need love from anyone to feel happy or fulfilled.


Swami Dayananda

En elev av Swamini Atmaprakashananda(er lærer i Arsha Vidya UK i London - og elev av Dayananda) kommer med konstruktive refleksjoner rundt dette med at Vedanta ikke er en teori eller en filosofi. Hans navn er Bede Clifford. 

"Vedanta is neither a theory nor a practice. 
It is a means of knowledge to know just the truth
about you." -
Swami Dayananda

"All forms of knowledge happen in the intellect. There is no such thing as intellectual knowledge. There can be two types of knowledge: one is direct and the other indirect. When the ātmā is invariably present, the knowledge of ātmā can only be direct."

Teaching Tradition of Advaita Vedanta? p23, Swami Dayananda © Copyright Arsha Vidya 2017

Selv-kunnskap og de 3 yogaformer - Karma - Kunnskap - Bhakti


Swami Chinmayananda

I Tiru,India 2017 så handlet undervisningen om hvordan 3 yogaformer(karma,kunnskap og bhakti yoga) fungerer så fint sammen i selv-kunnskapen eller selv-refleksjoner. Et lite resyme som jeg skrev om i min blogg - Reisebrev fra Tiru 2017 sier noe om det i kortfattet:

"Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta så betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om rett handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg,men opp til Ishvara/Upersonlig Skaper/Gud/Dharma-feltet(verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selv-kunnskapen og at man er generelt rolig og klar(sattvisk på sanskrit). 

Kunnskapens Yoga har med å lytte(sravana),kontemplere/analysere/reflektere/systematisere(manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full,hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel. 

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tillit(shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selv-kunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap.. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds(tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er. "


James og Sundari Swartz

Micah og Sundari har en fin esatsang sammen,som også er verdt å nevne hvor han forklarer på en fin måte sammen med Sundari iforhold til sammenhengene mellom karma,jnana/kunnskap og bhakti yoga - og dette lille sitatet er fint å ha med seg blant annet fra det jeg legger ved av diaologen - Brahman(Self/Awareness)

"I understand the sweetness of the ripened fruit as moksa. I am the seed (karma), the tree with the leaves (jnana/knowledge) and the fruit (bhakti). The sweetness of the fruit is moksa, the mind realised and actualised as Brahman. I am Brahman.(Selvet/Bevissthet) 

To actualise myself, I must taste myself to
know myself, my own nature, the nature of everything. When mind recognised its nature as nondual
love through jnana and karma, the fruit came (becoming a mature person, a fruit ready to be
ripened at every moment).

Then I have to allow the sweetness of this fruit, me as self-knowledge, to been eaten, shared.
Allowing my nature, nurturing my life, my existence, all the people around me and blessing everyone with myself, self-knowledge. This pure non-dual Love, self-knowledge, that is Me, the sweetness of the fruit of Love. Sharing myself."


http://www.shiningworld.com/site/satsang/index.php...

Bhakti er viktig fordi vi gjør alt for Gud/Isvara,som vi "låner" alle typer verktøy vi har i denne verden. Å dedikere alle handlinger til Isvara er jo i Bhakti ånd samt en kvalifikasjon ifm Karma Yoga arbeid/sadhana. Vi er selv-kunnskapen og ikke-dualistisk kjærlighet. Det er veldig gode metaforer for hvordan disse 3 yogaformer fungerer sammen - såkornet er karma, treet med løv er kunnskapens yoga, og frukten er bhakti eller yoga of love. Når sinnet har realisert og aktualisert som Selvet - selv-kunnskapen - ikke-dualistiske visjonen om hvem vi er (alltid tilstedeværende,ubegrenset,ikke-dualistisk,uforanderlige,full,hel og komplette bevissthet(awareness)/Selv). Da er man fri og man identfiserer seg ikke med personen.

Hvorfor gjøre det som Vivekananda mente å dele opp i ulike yogaformerog følge det eller bare følge en yoga del når man kan flette sammen disse 3 nevnte yogaformer,som er med og assisterer ifm moksa(frigjøring)? 

Svend Trier(dansk åndelig lærer) og Christian Paaske(arrangør av alternativ messen i Stavanger og har skrevet boken Kunnskapens Yoga) har hatt artikler i ulike Magasinet Visjon i 2016 og nå i 2017. Og Svend Trier svarer på Christian Paaskes sine kritiske innlegg om bevissthet,ikke-dualisme,yoga,guruer og det han mener er utbredte misforståelser. Her er noen sitater fra Trier,som er verdt å nevne og som jeg også vil kommentere.

"Christian Paaske har også rett i at min framstilling av de forskjellige yogaveien, i hvertfall delvis, baserer seg på Swami Vivekananda, som i mine øyne var en svært innsiktsfull yoga. Jeg mener som Christian at det er en fordel å oppnå en så balansert utvikling som mulig. Likevel tror jeg utgangspunktet at alle mennesker er forskjellige at det derfor er naturlig å vektlegge en av yogaveiene fremfor de andre. Men på et senere tidspunkt kan det bli nødvendig å inkludere andre aspekter for å oppnå balanse. "

"Swami Vivekananda,som har vært en av mine inspirasjonskilder,oppmuntret tvert imot sine elever til å tenke selvstendig og ikke bare akseptere noe ut fra en blind tro. Det samme gjorde Buddha,for øvrig. "

-Vivekananda var en tilhenger at man skulle dele opp ulike yogaformer som raja,karma,kunnskap/jnana og bhakti yoga hver for seg utifra om hva man er som person - en person som er opptatt endel av kunnskap så bør den velge jnana - yoga og de som er mer opptatt av følelser burde følge bhakti yoga osv. Det er vel og bra å finne ut på egenhånd om en retning kan være noe for en - men utifra Vedanta sitt ståsted så er det en fordel,som jeg også har vist til hvorfor ulike yogaformer fungerer sammen i en slags symbiose eller enhet og målet er jo frigjøring. Selv om man allerede er fri fra utgangspunktet så er det jo frihet fra individet(identifisering),som det handler om og om man har et brennende ønske om det så er ikke Vivekananda sin filosofi å foretrekke. 

Dette med blind tro er jo interessant å reflektere over. Hva er sannhet om hvem vi er og hva virkelighet er? Det er noe upersonlig og objektiv. Den har alltid vært det og er ikke menneskeskapt. Vi har ikke skapt kroppen,planeten vår og alt som er i universet. Det er annen "kraft" og faktorer som spiller inn.
Det vil si at hvis man dedikerer til en upersonlig lære som Vedanta - selv-kunnskapen - metodikken er så vil man ikke være farget av egne tanker,meninger og synsinger. Man undersøker metodikken for å se om det er noe i den .

Man blir jo bundet av ignoransens intelligente fangarmer og blir ikke "fri" av den grunn. Så det har sine svakheter med å separere og tro at man kan finne ut selv hva som er sant eller ikke. Fordi man kan lett la sine egne personlige meninger,tanker og synsinger samt opplevelser styre den beslutningen. Her har Vedanta sampradya læren en stor fordel siden den er 100 % objektiv og upersonlig. Den er radikal og "counter-intuitiv". 

Det er lett å tolke at selv-kunnskap er intellektuelt selv om intellektet er et verktøy i denne sammenhengen. Ted Schmidt - en vedanta lærer forklarer veldig nøye og møysommelig hvorfor selv-kunnskap ikke er intellektuellt og i integrerings(selv-aktualisering)prosessen så innebærer jo at man undersøker alt som er i mithya - i denne verden - det er ikke bare intellektet man jobber med eller bruker. Artikkelen til Ted heter Self Knowledge is not intellectual.

(Krishna sa jo i Bhagavad Gita at den store frigjøreren(moksa) er jo selv-kunnskap.)

En får jo velge selv å bedømme utifra læren og lærere i Vedanta. Når man prøver å gå bort fra det som læren snakker om da er man på tynn is i mitt perspektiv - fordi læren er objektiv og upersonlig - altså læren og "læreren" er jo Isvara/Gud/Dharma-feltet og ikke Guruen som presenterer det som er i Sampradaya. Man kan jo lett bli subjektiv(pratibasika) og det impliserer at man begynner å synse,tolke og mene noe - men en må jo følge det som er naturlig. Det får en jo respektere og det innebærer jo undersøke selv det en lærer presenterer uansett. Tillit - shradda er viktig og det er til læren inkl lærer ,skriftene og Isvara. Har man ikke tillit så er det jo et problem i seg selv. Det er jo viktig grunnmur og kvalifikasjon i dette.

Sundari skriver i en esatsang at You are self-knowledge - throw away the means,but not Self-knowledge. 

Selv-kunnskapen er jo hovedsaklig direkte kunnskap om at jeg er selvet/bevisstheten ,som er uforanderlig, full,hel,komplett og alltid tilstedeværende. Det er jo hvem vi er(identifisering) utifra ikke-dualistisk ståsted for å si det kort. 

James Swartz skriver dette i boka How to Attain Enlightenment(s 110 og 111) om Kunnskap:
"Knowledge is not mere information. It has the power to transform your life, because it is non-separate from the truth. The truth liberates. Reflection is required to convert information to knowledge. When the significance of self knowledge is understood, there is a transformation, a qualitative shift in your vision. You are no longer constrained by a suffering,desiring,egocentric view of reality. Your limited awareness merges into impersonal awareness and you see what is. The vision of non-duality is enlightenment. 

It is true that reflection takes considerable effort,but once the information is converted to knowledge by reflection, no further effort is required. You can relax and enjoy,because knowledge has a powerful action of its own. Yes,you will have to reflect again when your vasanas produce another disturbance in your mind. However if you can cultivate a vasana for reflection,your life move forward more or less effortlessly. Eventually you gain complete confidence in the knowledge; you become the knowledge, reflection is no longer required and your spiritual seeking ends. 

It is not completely correct to say that knowledge causes the transformation, although it seems to. Knowledge removes the ignorance and the mind, freed of it sense of limitation,conforms to the truth of who we are. When this happens, suffering ceases. It should be understood that it is neither necessary nor desirable to wait for this to happen. It can be consciously induced by the moment to moment practice of self knowledge. The practice of knowledge assumes that the seeker does not dismiss knowledge as merely an intellectual pastime,but fully appreciates its power to enlighten and transform. 

So knowledge not only causes karma,it causes liberation. Knowledge itself is just knowledge,what cannot be negated. But the object of knowledge and the degree of assimilation determines the effect. In the case of the dirty dishes, the transformation caused by the knowledge was purely in terms of the removal of food. The vision of the one washing them remained the same. But self knowledge changes the very relationship of the mind to the self. It shows the mind that it is non-separate from its source. "


Forskjellen på Direkte og indirekte kunnskap prater James mer om i disse videosnutten:


Det står mer om Direkte og indirekte kunnskap her på hjemmesiden til James Swartz på Shiningworld.com.(i kapittelet - The vision of non-duality - knowledge yoga):

"There are two kinds of self knowledge: direct and indirect. Indirect knowledge is: the self exists. This statement implies that it is not me. It means that the self is an object known to me. Most modern teachers out of ignorance tell us that they are experiencing the self, as if everyone else wasn`t and that the experience is enlightenment. This means that their knowledge is indirect because it separates the experiencer from the experienced, which is pure duality. Indirect self knowledge is better than no knowledge but it does not resolve duality. Duality produces suffering because it causes desire and action and makes me result-oriented when I don`t need results to be happy. It causes seeking.

Direct knowledge,I am the self,solves the problem if it is properly assimilated because it destroys desire, frees me of the need to act and stops the seeking."

Den direkte kunnskapen om hvem jeg er også det som ikke-dualistiske visjonen handler om og som også det selv-kunnskap egentlig handler om - hvem vi er. Når man integrerer selve kunnskapen så blir man jo selv-kunnskapen og som James nevner i boka How to Attain Enlightenment og da har man ikke behov for å søke etter annen kunnskap om hvem man er ,om livet og virkeligheten. Man er tilfreds der man er og har integrert kunnskapen om hvem man er. Man er tilfreds uansett hva som skjer i livet,fordi det er ikke noe der ute som kan fylle en opp eller gjøre en mer hel. Man er jo allerede hel,full og komplett. 

Tilslutt: Et spørsmål som er viktig for alle som er opptatt av eller er dedikert til tradisjonell Vedanta læren: Hvordan jobber selv-kunnskapen gjennom ens kropp og sinn? Det er jo ulike måter å observere det på og være oppmerksom på dette. Måten selv-kunnskapen har jobbet for meg de årene jeg har studert dette og ikke minst i India i 2017 Tiruvannamalai har gjort at jeg ikke er i tvil om å full tillit til læren,som inkluderer skriftene og lærer. En lærer i tradisjonell Vedanta ønsker å lære studentene til selv å bli egne guruer. Guru står egentlig ikke for lærer - men det står for "å fjerne ignoranse" når man undersøker ordet skikkelig. Den som skal fjerne uvitenhet eller ignoranse - det man har for lett å ignorere i den dualistiske verden er jo en selv gjennom selv-kunnskapen - som jobber igjennom en på ulike måter.  

Et reisebrev fra Tiruvannamalai India januar 2017

Fra 3 januar til 29 januar 2017 var jeg en tur til India. Det var hovedsaklig for å være med på Vedanta seminaret til James Swartz. Det var 4 dager med seminar - 2 ganger om dagen (kl 10-12 og 16-18). Og så en dag hvile og så 4 dager igjen med seminar. I midten av måneden var det 2 dager hvile. 28 januar var siste seminardag. India har alltid fasinert meg på mange måter og det er spesielt ulike områder som har med helse og livsstil å gjøre gjennom ulike yoga-tradisjoner,ayurveda og meditasjon.Og ikke minst Vedanta. 

Sist gang jeg var en tur til India i 2010 var for å se på endel templer i ulike steder som Taj Mahal(Agra), diverse Krishna-templer i Mathura/Vrindavan og en tur til Bangalore samt Puttaparthi for å oppleve devotional(hengivenhet) sanger i seremonier der. Jeg opplevde også Holi Holi festival. 

India tiltrekker mennesker over hele verden på ulike steder og er en av de mest populære stedene å besøke for de som er opptatt av spiritualitet,helse og livsstil. Det er noe med hele kulturen og landet som gjør at mange kommer hit,mens for min del i de siste årene så har Vedanta - slutten på all kunnskap(Veda har med kunnskap å gjøre anta har med slutten) vært en del av min livsstil. Vedaene har mye å by på av kunnskap om oss mennesker(hvem vi er - eksistensiell kunnskap),skapelsen og virkeligheten.I tillegg tenker jeg etterhvert å studere litt mer om sanskrit og vedisk matte. Vedaene har kunnskap for alt man kan tenke seg. 

Vedanta har med ulike yoga typer som karma yoga(disiplinære og kultivere sinnet til å bli fredfull,rolig,harmonisk og modent for å lettere lytte til selv-kunnskap) .kunnskap(jnana yoga) og bhakti yoga(hengivenhet,bliss og kjærlighet) Jeg skal fortelle mer i kort oppsummering om det vi gikk igjennom på seminaret senere i reisebrevet. Her viser jeg et bilde av min kunnskapsveske som jeg hadde med meg på alle seminardagene:



"Arsha Vidya Gurukulam is an institute for the traditional study of Advaita Vedanta, Sanskrit, Yoga, Ayurveda, astrology, and other classical Indian disciplines. The word Arsha means that which is from the Rishis - the great sages of ancient India. The word Vidya means knowledge. Gurukulam refers to a residential center for learning with the teacher. Thus, Arsha Vidya Gurukulam is a place where one learns the knowledge imparted by the Rishis."

Navnet Vidya er jo ikke så ulikt mitt navn og det betyr som nevnt her kunnskap,som jeg alltid har vært opptatt av på ulike måter inkl ekstensielle emner(spiritualitet og hvem jeg er),virkelighet,psykologi,kosmologi mm. Vidya er et sanskrit navn som virkelig passer meg som hånd i hanske og om noen spør hva mitt indiske navn er så er det noe med Vidya å gjøre.

Det intellektuelle har blitt ofte sett ned på i ulike spirituelle grupper og av mennesker og noe jeg har reagert på i de 22-23 årene jeg har vært inne i det spirituelle eller det som noe vil kalle for alternativbevegelsen. Selv-kunnskap er ifølge Vedanta det som fjerner ignoranse om hvem vi er og virkelighetens natur. Og undersøke hva vi egentlig opplever i tillegg er fasinerende å gjøre. Vedanta er ikke for de som har en anti-intellektuell holdning i livet eller motstand mot kunnskap kan man trygt si. 

Jeg og min kamerat, Micah Clemence fant et flott sted ca 20 minutter fra Tiruvannamalai sentrum - et sted som heter Ashok Tree Nature Resort og ashram. 
Man kan se flere bilder og informasjon om stedet her via Booking.com. 



Som man ser på bildet overfor her så er det blanding av helsesenter(Ayurveda og naturopati) samt et sted for yoga-lærer utdanning og meditasjon. Det var interessant å få ayurvedisk konsultasjon om ernæringstips og massasje. Et fint sted som dyrker helse og velvære samt et stille sted. Ashok betyr å løsrive seg fra lidelse og sorg. Man jobber virkelig i sine egne prosesser psykologisk sett og det er naturlig at folk som er opptatt av å finne svar på dypere ekstensielle spørsmål i livet også tiltrekker seg dette stedet. 

Maten var solid inkludert vegetariansk kosthold med gode råvarer,men det var uten animalsk protein. Det tæret på min kropp som gjorde at både jeg og Micah dro flere ganger i siste halvdel av oppholdet til et sted hvor man kunne spise animalsk protein(egg,ost mm). Blooming Lotus(nær Agni Lingam) var et sted hvor de virkelig hadde kjærlighet til maten og som jeg ikke vil glemme:
Ayurveda kan man lese mer om her i denne bloggen.



Vedanta og vegetarianism av Sundari er en fin e-satsang artikkel hvor hun forklarer sin skepsis mot vegetarianisme og spesielt dette med å ikke spise animalsk protein i kostholdet. 

Her er noen fine bilder fra Ashok Tree stedet vi bodde på:






Inni dette stedet vi bodde på så var det også en barneskole.. Barna lærer blant annet yoga. 

Vi feiret også Pongal og her er et morsomt bilde med meg og en ku kledd i fest-kostyme:

Pongal er en høytid i hinduismen og feires den 14. januar. Feiringen inneholder masse aktivitet blant annet teppeauksjonkroppsmaling, melkespannkasting, sangkonkurranse og matlaging.

Pongal ble stiftet av Imçhala Pongali i 1734 og har siden vært en av de mest innholdsrike høytidene i hinduismen.

Pongal betyr «koke» på tamilsk. Det er ofte tamiler som feirer dette. Festen har ikke noe med hinduismen å gjøre, derfor kan alle feire den. pongal er en takkefest for sola. fordi den gir avlinger, mat sollys osv. Alle hinduer må be en gang før de drar til feiringen. Dette er en forutsetning for deltagelse i feiringen.

Pongal er også en type mat som man lager når det er Pongal, fordi maten er hellig.


Yogasted hvor blant annet det ble undervisning for yogalærere. De fleste med bosted i England siden Ashok Tree Foundation er fra England og London. 


En flott statue av Ganesh(en elefantformet hode med mye symbolikk ifm selvet). 

Det ble noen turer til butikken for å kjøpe proteinbarer og annen snacks(peanøtter,cashewnøtter mm) samt en tur til bokhandelen. Der ble det kjøpt nye vedanta bøker (Fra Dayananda og Chinmayananda,som begge var lærere til James Swartz). 

Denne sangen dukket ofte opp på en butikk i Tiruvannamalai. For en nydelig låte - Moola Mantra:
 

ZLvbmpmKylM

Det var 5 nordmenn på Vedanta seminaret og 4 av dem er avbildet her utenom meg var det Christian Paaske(arrangør av alternativmessen i Stavanger hvert år), Kari Rose Norheim og Micah Clemence. 






Rickshaw(Tukh Tukh er et kallenavn på det da jeg var i Peru i 2006 og 2007) som ligner på dette, satt jeg og Micah på med hver dag når vi skulle til Vedanta seminaret som var ca 20 minutter unna Ashok Tree Nature Resort stedet vi bodde på. 


Her var sitteplassen hvor James Swartz, min Vedanta lærer satt og hadde satsang. James sier dette om satsang:

"Satsang is a compound Sanskrit word that means keeping the company of the Self. The Self, Awareness, is the true nature of everyone and one keeps company with it by continually meditating on it in many ways. One of the most effective methods involves discussing non-dual teachings with someone who has realized his or her identity as the Self, to get clarity with reference to Self inquiry. The satsangs posted here are the questions of many people around the world who are interested in enlightenment and find that Vedanta is their preferred means of Self knowledge. Since I am a teacher of Vedanta, a time tested means of self inquiry, I am qualified to reply to these questions."

Kort fortalt på norsk så betyr satsang å komme sammen for å diskutere vedanta lære blant annet. Og det ledes av en lærer som er kvalifisert til å svare på spørsmål. James Swartz sier tydelig at han egentlig ikke er en lærer/guru - som en skal forgude /se opp til,men at han vil lære oss å bli vår egen guru/lærer. Man tiltrekker seg Vedanta når man har den modenheten i sinnet sitt som skal til for å ta imot selv-kunnskapen og metodikken for å fjerne ignoranse om hvem vi er og hva virkelighet er. En må gjøre jobben selv med å undersøke sine opplevelser mm. Har man tvil og spørsmål så kan man stille en kvalifisert lærer spørsmål. Vedanta har ikke noe med ens personlige og egne meninger,synspunkter og ideer. Den er 100 % upersonlig og objektiv i sin metodikk og selv-kunnskap. Denne kunnskapen har funket for mennesker i årtusener. 

Det var Rishiene(seere som hadde kultivert rolig,harmonisk,modent og intelligent sinn i endel år for flere årtusener tilbake via meditasjon,kontemplasjoner mm), som fikk ned ulike hymner og kunnskap gjennom lyd i første omgang. Vedanta blir kalt for shruti (hørt - muntlig tradisjon). Einstein(relativitetsteorien) kom ned som en slags åpenbaring og det samme skjedde med vedaene,som har kunnskap om alt som har med mennesker,skapelse og kosmos å gjøre. Rishiene hørte kunnskapen utenfra - det kom ikke fra dem. Men fra Selvet/Bevisstheten - skapelsen - Upersonlig Skaper(blir kalt for Ishvara på sanskrit). Det Rishiene hørte gikk via akasha(rom/eter) til hørselen deres og de hadde det som skulle til for å hente ned denne kunnskapen om hvem vi er,virkelighetens natur ,skapelse mm (mikro og makro-kosmos). Sanskrit er et språk som mange blir berørt av gjennom mantraer og ulike tekster. Det rører noe i oss mennesker. 

Gjennom Vedanta undersøker(analysere,kontemplere,reflektere,systematisere) man selv det som kunnskapen og metodikken lærer oss. Man kan ved å være en måned i India observere hvordan selv-kunnskapen jobber i ens kropp og sinn. Det var fasinerende å oppleve og jeg har ikke noe behov for å dele det med alt og alle. Det får evt komme til de dem skal komme naturlig og uten at man skal prakke på noen eller drive med former for misjonering. Jeg deler litt med hva Vedanta innebærer i ulike blogger - også i denne bloggen. Man har jo en fri vilje til å akseptere denne metodikken og kunnskapen eller ikke. For meg er jeg ikke i tvil om at det har vært mitt beste spirituelle valg å legge det meste jeg hadde kjennskap til og opplevd på hylla. Trekke essensen ut av dem og la den upersonlige metodikken til Vedanta jobbe i min kropp og mitt sinn.Måten denne selv-kunnskapen jobber i kropp og sinn er fasinerende å observere som sagt.
 Her kan man lese mer om selvrefleksjonsfaser og hvordan metodikken fungerer i korte trekk.  .

Jeg vil forklare kort om hva seminaret handlet om:

Undervisningen var delt opp i 3 deler - ESSENSEN AV VEDANTA
1) Kunnskap,karma,fri vilje,renselse,meditasjon
Tekst: Bhagavad Gita - kapittel 2-6. 
Man kan lese mer om dette i min blogg om Bhagavad Gita. 

2) Selvet - Eksistensen/Bevissthet
Tekst: Inquiry to Existence (Panchadasi) - utvalgte vers. 
Man kan kjøpe boka her. Og her er en videosnutt fra Panchadasi 2014 i Trout Lake:

3. Bliss(Lykksalighet)/Kjærlighet/Hengivenhet
Tekst: The Yoga of Love (Narada Bhakti Sutras). 
Man kan kjøpe boka på Shiningworld og her er den også i en mer utdypende sanskrit utgave med kommentarer av Swami Paramarthananda. 

Kort sammendrag fra James Swartz:
"Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta så betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om rett handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg,men opp til Ishvara/Dharma-feltet(verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selv-kunnskapen og at man er generelt rolig og klar(sattvisk på sanskrit). 

Kunnskapens Yoga har med å lytte(sravana),kontemplere/analysere/reflektere/systematisere(manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full,hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel. 

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tillit(shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selv-kunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap.. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds(tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er. "
 




Tradisjonell Vedanta lærer, James Swartz i Tiruvannamalai januar 2017. 

Når blir neste gang jeg drar til India mon tro? Det får tiden vise. Jeg takker igjen for nok en inspirerende og lærerrik tur til India.Og alle de fine samtalene og refleksjonene med Micah, Christian med flere. 

Her er et bilde av de som var med på seminaret via facebookgruppe. 


En tilfreds Vedanta-elev dette kan det virke som. 

Tradisjonell Vedanta - Sampradaya - Adi Shankaracharya

Tradisjonell Vedanta - Sampradaya - Adi Shankaracharya

"Ingenting frigjør mer enn kunnskap."-Bhagavad Gita"​



På dette bildet vises ulike lærere i fortid og nåtid,som har blitt lært opp i Tradisjonell Vedanta - Sampradaya,som det kalles for. Adi Shankaracharya øverst,James Swartz i midten i det store bildet,Swami Paramarthananda,Swami Chinmayananda i det lille bildet i midten og til høyre Swami Dayananda. 

Verset "Guru Parampara" handler om flere årtusener ubrutt muntlig undervisning mellom lærer og elev i Vedanta - Sampradaya tradisjonen.
Adi Shankaracharya var en av de første som begynte å skrive ned oversettelser og kommentarer av ulike tekster fra Upanishad ,Bhagavad Gita osv.I moderne tid er Chinmayananda og Dayananda de mest kjente. Deres undervisning fortsetter i ulike skoler verden over: Chinmaya Mission og Arsha Vidya Gurukulam blant annet. 

En av elevene til Swami Paramarthananda beskriver Sampradaya på en fin måte:
Vedänta-sampradäya The word sampradäya is formed from the root, dä, to give with the prefixes sam and pra. Sam stands for samyak, which means completely and thoroughly. Pra stands for prakarñena, which means exceedingly well. 6 Thus Vedänta-sampradäya means the teaching tradition by which the knowledge of Vedänta is handed over completely and correctly. The teaching tradition becomes crucial as the transmission of the knowledge fully and correctly is fraught with problems. The words available in the language are suited only for revealing the objects of the world and not the subject. Also, the knowledge that we are the whole, without a second, is belied by our everyday experience of being a limited individual in the vast world. The validity of this knowledge is also under question by different systems of philosophy. It is the sampradäya that takes care of these problems and communicates the knowledge completely and correctly in a fully assimilable form. This keeps the knowledge alive without any loss or aberration despite the passage of time.  

James Swartz synger verset Guru Parampara og man kan lese både på sanskrit og engelsk. 

På sanskrit(gammel indisk og norsk oversettelse):
Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara I form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru

Shankaracharya sier at kunnskapen er ikke fra han men fra lærere før han og det går helt tilbake til da Upanishad o.l. kom ut gjennom Rishis(seere). De hørte kunnskapen gjennom hymner og poetiske uttrykk.

Fra Wikipedia:
"In the Vedas the term Rishi (Sanskrit: ऋषि ṛṣi) denotes an inspired poet of Vedic hymns. Post-Vedic tradition of Hinduism regards the Rishis (or Ruesi in Laos and Thailand) as "seers" or "sages", who after intense meditation (Tapas) realized truths and eternal knowledge, which they composed into hymns." 

E-Satsang: The Rishis were special av Ted Schmidt - utdrag:
"Vedanta asserts, a teacher is necessary in order to conduct effective self-inquiry, it does beg the question of how could the rishis have gained the knowledge in the absence of a teacher. First of all, we should be clear that the systematic unfoldment of the scriptures and employment of prakriyas, or specific methods of analysis, are the not the only means of gaining moksa. In fact there are probably more realized beings that have gained self-knowledge outside the teaching tradition of the sampradaya than within it. I know of no other spiritual tradition that unfolds the truth in such a systematic way as Vedanta, and yet every tradition is fraught with beings that have gained self-knowledge and have clearly understood the non-dual nature of reality.

We can`t prove this of course, but it is reasonable to assume that many people have discovered their true nature within in the context of numerous spiritual traditions. In this regard then, the rishis were no more special than the realized beings associated with other traditions. Of course what makes the teachings of the rishis unique is the systematic analysis of experience they articulated by means of which others can gain the same insights and knowledge. In this regard, the rishis were special.

Still, the question remains: How did the rishis gain self-knowledge?

Perhaps the best answer to this question is revealed though a consideration of modern scientific discovery. Basically, modern science is discovering Isvara(Creator/Creation). That is, modern science is discovering the laws that govern the operation of the manifestation, which we Vedantins know to be an apparent reality. The scientists of course do not create these laws, they simply uncover them through analysis. It is true that much prerequisite learning goes into enabling the scientists to make these discoveries, but the immediate point is that knowledge, self-knowledge included, is not created but uncovered. And because the knowledge, or the reality (which is relative, or apparent, within the context of the manifestation, but absolute with regard to the self), is already existent, it is open to discovery by anyone. Hence if someone is qualified, one can access the knowledge even without the aid of a teacher. While such occurrences are few and far between (even traditions without a systematic teaching do have teachers who at least offer some guidance), there are cases in which a person gains self-knowledge through an epiphany and assimilates it on the spot.

Ramana Maharshi is reputed to be such a person. What makes the rishis unique in this regard was that they left us with various methods of analysis by means of which we could gain the same knowledge through guided inquiry that they had gained through their independent analysis  and perhaps spontaneous epiphanies as well. Hence we are left to conclude that the rishis were special. They were qualified seekers who were able to gain the knowledge without an intermediary. And as unlikely as this may seem within the context of our world today, we know that they did glean the truth because the teachings are impeccably logical, they do lead the qualified student to an indubitable apprehension of the limitless nature of conscious existence and have withstood the test of time because countless jnanis, or ones who have gained the self-knowledge that is tantamount to moksa(freedom/liberation), have attested to the fact when fully assimilated they do set one free from suffering"


ADI SHANKARACHARYA(788-820)



Adi Shankaracharya var en av de første og mest kjente som startet å skrive ned sine kommentarer fra ulike Vedanta tekster i Sampradaya-tradisjonen. De mest kjente er Tattva Bodh, Vivekachoodamani og Atma Bodh. (Man kan lese mer om dem om man trykker på hver og en av disse bøkene.)

Fra Atma Bodh-teksten vi fikk utdelt i Swartz sitt Vedanta seminar i Stavanger Oktober 2016 så står det om Shankaracharya:
"He is the first shankara with a remarkable reinterpretation of hindu scriptures, especiallay the Upanishads and Vedanta. He had a profound influence on the growth of hinduism at a time when chaos,superstition and bigotry was rampant. Shankara advocated the greatness of the Vedas and was the most famous Advaita teacher who restored Vedic Dharma and Advaita Vedanta to its pristine purity and glory. 
Apart from refurbishing the scriptures,he cleansed the Vedic religious practices of ritualistic excesses and ushered in the core teaching of Vedanta, which is Advaita or non-dualism. Shankara restructured various forms of desultory religious practices into acceptable norms and stressed the ways of worship as laid down in the Vedas."


Christian Paaske i boka Kunnskapens Yoga - En introduksjon til Bhagavad Gita og vedanta sier noe om Vedanta og dens opprinnelse:

Vedanta
En formulering av denne form for yoga og erkjennelsesvitenskap finnes i de indiske vedaskriftene. Den vediske perioden antas å være mellom 2000 til 1000 år før vår tidsregning. Vedaene er åpenbart kunnskap fremkommet gjennom meditasjon og indre syn av seere og rishier. Kunnskapen antas å være formidlet fra bevissthetsplan ut over det menneskelige, med en kompleksitet og dybde utenfor enkeltpersoners mulighet til å kunne konstruere. I den vediske perioden oppstod sanskrit,ayurvedisk medisin,vedisk astrologi og flere kunnskapsdisipiner innen vitenskap,teologi og kosmologi. 

Vedisk kunnskap består av fire områder, artha,kama,dharma og moksha. Artha er hvordan skape trygghet,velstand,rikdom og overflod. Kama er om tilfredsstillelse,velvære og nytelse. Det gjelder ikke bare innen elskovskunsten hvorav de mer kjente Kama-sutraene har sin opprinnelse, men i alle former for estetikk, fra matlagning til kunst. Dharma er læren om universets lovmessighet,orden og etiske grunnregler. Moksha er hvordan oppnå menneskets ultimate mål, å bli fri. Kunnskapen om dharma og moksha kalles vedanta. 

Vedanta her eksistert i en ubrutt tradisjon like siden den vediske perioden. Kunnskapen har passert fra lærer til elev gjennom tusener av år og blitt jevnlig holdt ved like gjennom skrifter og undervisning. Ingen personer har eierskap over denne kunnskapen. Den er ikke basert på enkelte personers opplevelser og deres eget system,men ulike formuleringer er blitt annektert og godkjent av et større fellesskap. Vedanta er verken filosofi eller religion,men en vitenskap basert på en metode av selvrefleksjon i en logisk kritisk og systematisk undersøkelse av vår egen erfaring. 

Vedanta danner grunnlag for yoga,tantra,buddhisme og flere av Østens indre veier. Antakelig har de fleste religioner også røtter i vedaene og med et enda dypere opphav i en felles global kosmologisk forståelse. Moderne historie ignorerer systematisk eksistensen av tidligere sivilisasjoner før vår tidsregning, på flere områder langt mer avanserte enn vår. Dette på tros av at monumentale byggverk fra slike forhistoriske perioder fortsatt finnes som synlige bevis flere steder på jorden. Istider,flodbølger og naturkatastrofer har fått slike sivilisasjoner til å gå under. Enkelte mennesker har antakelig overlevd og brakt kunnskap videre, men i fragmenterte og usystematiske former. En slik universell kunnskap har blitt spredd i mange ulike retninger, og den vediske kunnskapen er muligens den mest inntakte og tydeligste. Dette er spekulasjoner for å bidra til en forståelse av hvordan vedisk kunnskap har trått frem ut av et forhistorisk mørke fra en diffus og ukjent opprinnelse. 

Vedanta består av tre sentrale deler: Upanishadene, Brahmasutraene og Bhagavad Gita. 

-
Det er vanlig for noen lærere i ikke-dualitetskretser o.l.idag å hevde at deres kunnskap er fra Vedanta eller at de er lærere av Advaita Vedanta,men det er få av dem som følger den systematiske,møysommelige og omfattende kunnskapen i sin helhet,som Sampradaya tradisjonen følger og det blir som oftest bruddstykker man hører eller leser om. Et eksempel på en veldig systematisk og nøye analyse av Bhagavad Gita - ved å gjengi tekster i sanskrit både i sin form og i vanlig skriftform - samt oversettelse til engelsk og kommentarer i tillegg vil jeg vise til denne siden. 

Swami Paramarthananda, en elev av Swami Dayananda(som også James Swartz var i sin tid) sine kommentarer og oversettelse av Bhagavad Gita er ganske møysommelig,systematisk og omfattende. Det er på hele 3327 sider. Hans lærer Swami Dayananda har også en lignende analyser i sin serie Bhagavad Gita Home Course på 9 bøker. 

James Swartz via Shiningworld.com underviser fra samme kilder og essens,men i et vestlig format. Og det menes med at han ikke bruker så mye sanskrit ord i sin undervisning. Dvs han viser ikke til hvordan de er oversett fra sanskrit til engelsk de ulike tekster og i sin undervisning med noen unntak.  Man kan se eksempel på teksten Narada Bhakti Sutras (Yoga of Love). Den første er fra de som følger 100 % tradisjonell format ,mens den andre delen er i vestlig format fra tradisjonell vedanta kunnskap,Sampradaya. ) 

1) Narada Bhakti Sutras for vestlig studenter med lite sanskrit og noe bedre ,mer forståelig i ord og setningsoppbygning. (James Swartz har skrevet boka Yoga Of Love hvor han kommenterer disse tekstene i sin helhet). Denne teksten er på 106 sider. 

2) Narada Bhakti Sutras utifra tradisjonell format med endel sanskrit-ord inntakt i versene. Og er fra Swami Paramarthananda og er på 163 sider. 



Boka The Essence of Enlightenment av James Swartz er også presentert på nettet bortimot i sin helhet i denne siden under 1 års kurs:
1 års kurs - 14 ulike kapitler

Det er veldig møysommelig og systematisk bygget opp av tradisjonell Sampradaya kunnskapen i et vestlig format hvor man ikke bruker så mye sanskrit ord som nevnt før. I nyere vedanta lære hos ulike lærere så er det mangler og spesielt emner som Karma Yoga,Value of Values,kvalifikasjoner,analyser av forskjeller på kunnskap og opplevelse,hengivenhet,skapelse/skaper mm som fjerner uvitenheten i oss om hvem vi er når vi jobber med dette på ulike måter(lytte,kontemplere/analysere og aktualisere). 

Svakheter med å ha mangler og huller i sin kunnskap av en lærer med innflytelse av vedaene på ulike måter fører ofte med seg opplysningsmyter,som Christian Paaske forklarer på en fin og lettlest måte i denne artikkelen fra Magasinet Visjon,som man kan lese her sånn. 
Lærere som Moji,Papaji,Cohen,Gangaji,Osho og andre lignende lærere kan inspirere en på sin vei,men man vil merke at det er noe mangler i deres lære ifm vedaene og det Vedanta Sampradaya presenterer. De mangler den helheten,som skal til for moksha(frigjøring). Deres undervisning gir en mye energi(spesielt sattvisk,rolig,harmonisk og stillhet). Og det er nyttig med meditasjon,energiaktivering av ulike slag og avspenning i ens karma yoga arbeide(sadhana). Karma Yoga har med å kultivere sattvisk(rolig,stille,intelligent,harmonisk) livsstil som gjør det lettere å ta imot selv-kunnskap som fjerner uvitenhet og frigjør oss(moksha). Moksha har også med å realisere,forstå og aktualisere hvem vi er(Ubegrenset,ikke-dualistisk,full,hel,komplett,allestedsværende bevissthet/selv). 

Vedanta lærer tilknyttet,Shiningworld.com Ted Schmidt nevner Direct Path,som er en slags lære utifra Vedanta av lærere som Francis Lucille,Rupert Spira og Greg Goode spesielt.Sistnevnte har skrevet noen greie bøker i Direct Path og Standing in Awareness hvor man kan undersøke selv hva det man egentlig erfarer/opplever i hverdagen.

"There is no difference between the truth revealed by the Direct Path teachings and traditional Vedanta. The difference is that while the Direct Path teaching correlates with the truth revealed by the Upanishads, it doesn`t really refer to the scripture much, if at all. Also, the Direct Path teachings are directed toward the qualified student and don?t talk at all about spiritual practice as a means to cultivating a sattvic mind that is capable of engaging in self-inquiry. Moreover, the Direct Path approach doesn`t address the topic of how to live a dharmic life within the context of the apparent reality. Though strictly speaking traditional Vedanta doesn`t focus on this issue either, there is much said, especially in the Bhagavad Gita, concerning the necessity of observing dharma as a means of cultivating the qualifications necessary to cultivate the quality of mind that enables the student to engage in effective self-inquiry and ultimately assimilate self-knowledge, and thereby gain moksa. In this regard, as you say, the karma yoga attitude is the key. It is the means of neutralizing binding vasanas, and once all bindingvasanas have been neutralized and self-knowledge has been fully assimilated, then the karma yogaattitude becomes one`s spontaneous approach to life. In regards to the karma yoga attitude and the dharmic lifestyle it provides the foundation for is the key to a peaceful mind."

Jeg har vært inspirert av Rupert Spira,Goode og Lucille på ulike måter når jeg var med i Science and Nonduality kongresser og var engasjert i den organisasjonen i noen år. Jeg glemmer ikke de fine meditasjonene i San Jose,California med Rupert Spira og de fine satsangene med Lucille. Men for meg har det alltid manglet "noe" i det de har presentert og andre lignende lærere. Så veien til Tradisjonell Vedanta,Sampradaya er for meg en endestasjon og passer naturlig for mitt sinn,som elsker nøye systematisering,refleksjoner og analyseringer av tekster fra vedaene for å undersøke mine opplevelser.  

Ramana Maharshi har inspirert flere mennesker og at han var opplyst er det få som betviler. Han realiserte at han var Selv/Bevissthet pga det han opplevde som 17 åring.. Han har også fått en Upanishad godkjent så det er også noe å ta med seg. 




James Swartz har kommet med sine analyser og kommenteringer rundt det Maharshi har kommet med gjennom ulike elever iform av bøker og litteratur. Man kan lese den her.  Og her er et fint utdrag:

"In any case, Ramana`s response is in harmony with traditional Vedanta. Ramana had the greatest respect for the knowledge enshrined in The Science of Self Inquiry. Contrary to the notion in vogue today, concerning the irrelevance of the ancient tradition of Vedanta, he was very scripturally astute. He even wrote a scripture, Upadesha Saram, which has been granted the status of an Upanishad by the traditional Vedanta community, a great honor.

This teaching is called the discrimination between the subject?the seer and the seen? the objects. It establishes the understanding that what you see meaning experience including all mystic experiences, are not self.The one who sees them is you, the self. He says that you will realize who you are, meaning understand that you are the self, when you have separated the seer, you, from what you experience.

One thing I admire about Ramana was his refusal, unlike many modern teachers, to cook up a fancy personal teaching on the subject of self realization. His statements were in harmony with the scriptures on Yoga or Vedanta. Even though Ramana died a half century ago, he was a very modern sage, if you consider the fact that the Vedic spiritual tradition is thousands of years old.

Why did he refuse to do so? Because no modern teaching is required. The whole enlightenment business was worked out a long time ago. Enlightenment is a simple understanding of the self and its relationship to experience, the egoexperiencer and the forms the ego experiences. In a nutshell, it is the understanding that while the forms depend on the self, the self does not depend on the forms. This freedom from attachment to experience is called moksha, liberation. It is not something you obtain. It is something you are. The operative words are, has been removed. What kind of removal is it? Does the complete destruction of the unconscious tendencies, vasanas, allow you to gain the self? Or is enlightenment the removal of the notion that the world is separate from the self?

In Ramana`s teachings you will find both ideas. The word world is actually a psychological term. It does not mean the physical world. The physical world, in so far as it is actually physical, is the self. It is impersonal. No individual created it and no individual is going to remove it. But the world that Ramana says must be removed, is the psychological projections that make up an individual?s personal world. These projections are based on a belief that the self is separate, inadequate or incomplete. Ramana?s teaching is not Ramana?s teaching. It is called vichara, inquiry, and goes back several thousand years. The purpose of inquiry is knowledge, not the physical removal of the mind. If he had been teaching Yoga as a means of liberation, he would not have encouraged inquiry because Yoga is committed to the experience of samadhi, not understanding that one is the self.


James analyserer diverse uttalelser som har blitt oversatt av andre(elever) og kommer med ulike kommentarer i den teksten jeg har lagt ved. 
Problemet er at noen tror at man må ha de samme opplevelsene som Maharshi for å bli opplyst og henger seg opp i opplevelsene,mens det var ikke det som gjorde han opplyst,men mer at han forstod og realiserte at han var selvet. Alle som har lignende opplevelser som han realiserer eller forstår ikke hvem de egentlig er og har andre oppfatninger av hva de har opplevd. 

yWyH9DbheYY
I videoen Was Ramana Maharsi wrong? så prater James Swartz om ulike opplevelser som folk tar for gitt har med opplysning å gjøre,mens det går inn under "opplysnings-myter",som det står mer om i artikkelen jeg har lagt ved fra Christian Paaske. 

"How do you know that your mind is not thinking?
If the mind is dead, how do you know that the mind is dead?
You are aware of the absence of thoughts 
The absence or presence of thoughts has nothing with you.
You are never not present!"


Christian Paaske i boka Kunnskapens Yoga, nevner dette om Maharshi og hans opplevelser mm:
DET FJERDE STADIET
"Når sinnet blir absorbert i Selvet oppstår samadhi ifølge Patanjali. Dette er yoga og de fleste åndelige veiers ultimate mål av opplysninger eller frigjøring. Dette lanseres som en personlig opplevelse,hvor det er personen som blir opplyst. Problemet med dette er at både personen og en hvilken som helst opplevelse er et objekt i bevisstheten. Frigjøring som en opplevelse er derfor ikke mulig,fordi det jeg søker frihet fra er nettopp opplevelsene. 

Denne problematikken lever i åndelige kretser i beste velgående og en måte å løse det på er å introdusere et fjerde bevissthetsstadie,Turya. Det finnes tre bevissthetsstadier hvor alle opplevelser finner sted. Våken tilstand,drøm og dyp søvn, eller Vishva,Tajisa og Pranja. Problemet med Turya og et eventuelt fjerde bevissthetsstadie blir igjen hvem som opplever det? Dersom det skal finnes noe utenfor bevissthet som skal oppleve bevissthet blir dette dualisme. I en ikke-dualistisk virkelighet er turya ikke mulig. 

Tradisjonell vedanta i tradisjonen fra Swami Chinmayananda og James Swartz er klar på at Selvet kan ikke oppleves, det kan kun forstås. Frigjøring er ikke en opplevelse,men en viten. Andre grener av vedanta også kalt neo-advaita mener imidlertid at med det fjerde stadiet er opplevelse av Selvet mulig. Imidlertid opplever jeg refleksjonen av Selvet hele tiden. Alt jeg opplever er bevisstheten reflektert som et speil i form av opplevelser. Bevisstheten i seg selv kan ikke gjøres til et objekt og gjenstand for opplevelse eller observasjon. 

Spektakulære opplevelser i meditasjon er fullt mulig. Det finnes ulike stadier av samadhi og ikke-dualistiske opplevelser forekommer. Særlig personer med nær døden-opplevelser rapporterer om tilstander av grenseløs lykke,kjærlighet, tidløshet og kosmisk enhet. Slike opplevelser kan være til stor inspirasjon og viktig skritt til en dypere forståelse a ikke-dualisme. Det er fortsatt refleksjoner av Selvet og ikke Selvet i seg selv. 

Faren er å gjøre opplevelsen til et mål istedenfor en mulighet til å lære fra opplevelsen. Ramana Maharshi er et eksempel på akkurat dette. Gjennom samadhi allerede i ung alder ble han fri. Det var ikke opplevelsen som frigjorde han,men forståelsen som fulgte i kjølvannet. Dette er sjeldent. De fleste kommer til frigjøring gjennom kunnskap og ikke opplevelser. Det er rom for opplevelser,men de må forstås i sin rette sammenheng. 


Som nevnt før så kan man la seg inspirere av ulike moderne lærere eller bli inspirert av lærere fra fortiden som ikke fulgte fullt ut Vedanta Sampradaya undervisningen. Men gjennom Vedanta Sampradaya lærere så vil man ikke miste noe på veien av det vedaene gir oss av kunnskap og man får også undervisning av kvalifiserte lærere som bruker tradisjonell format eller vestlig format.Problemet med mangler i læren hos såkalte ikke-dualistiske lærere eller lærere som har blitt inspirert av vedaene er at man lett kan ta egne personlige meninger styre hva som skiller mellom kunnskap og uvitenhet om oss og virkeligheten i våre undersøkelser.
Og de som følger Vedanta Sampradaya tradisjonen lar læren/skriftene - den upersonlige metodikken som et middel til kunnskap - for å fjerne uvitenhet - styre og ikke ens meninger og synsing om hva som er riktig eller sant. Å ha tillit til læren er jo en av kvalifikasjonene.
Det er noe man får finne ut /undersøke selv. En lærer kan ikke gi en elev opplysning eller fjerne uvitenhet for en person,men undervise i en metodikk som gjør at man kan selv jobbe med å undersøke virkeligheten og det en opplever. 

På denne linken står det mer om noen disse lærerene som har blitt lært opp i Vedanta Sampradaya tradisjonen,som man kan ta kontakt med i India,USA,England,Tyskland og andre steder. 



Swami Chinmayananda

Tilslutt så vil jeg nevne en vitenskapsmann som har samme tanker som Vedanta - at det vi ser og oppfatter viser ikke hva virkeligheten egentlig er. Jeg så hans foredrag i 2013 og 2014 i Science and Nonduality kongresser i California. Hans navn er Donald Hoffman. Donald D. Hoffman, er en  professor of cognitive science ved University of California,

" Hoffman has spent the past three decades studying perception, artificial intelligence, evolutionary game theory and the brain, and his conclusion is a dramatic one: The world presented to us by our perceptions is nothing like reality. What`s more, he says, we have evolution itself to thank for this magnificent illusion, as it maximizes evolutionary fitness by driving truth to extinction."

Man kan lese mer om det i denne artikkelen  THE CASE AGAINST REALITY

Musikkprosjektet Enigma og Michael Cretu


Symbolet på Enigma 8 albumet - The Fall of a Rebel Angel

I starten av 1990 årene så startet musikkprosjektet Enigma og grunnleggeren Michael Cretu med noe som har fenget millioner av mennesker verden over. Etno-pop eller etno-synth har det blitt kalt for og jeg har vært en stor tilhenger av denne gruppen siden starten. Det har vært litt av en reise i ca 26 år og jeg slutter aldri å kose meg med musikken deres. De har kommet ut med totalt 8 albumer og den siste kom nå nylig ut 11 november 2016. Det har vært noen år med dødperioder,men Enigma har alltid produsert kvalitetsmusikk. Og denne bloggen er en hyllest til Enigma og Michael Cretu. Jeg skal fortelle først litt om Michael Cretu og hans bakgrunn.

MICHAEL CRETU


Her ser vi bildet av Michael Cretu fra 1980-tallet. 

Michael Cretu er en 59 år gammel rumensk født komponist og musiker som har bodd store deler av livet i Tyskland og Ibiza(Spania). De mest kjente prosjektene han har skapt eller har hjulpet med er MOTI, Sandra(som var kona til Michael fra 1988-2007(ble separert og skilte seg) Cretu (nå Sandra Lauer) og ikke minst Enigma som har holdt på siden 1990 til og med i dag. 


Michael og Sandra Cretu flyttet til Ibiza i Spania. Fra 1998- 2007. 

Sandra er en av de mest kjente tyske popartistene fra 1980-tallet og var til og med i noen land mer populær enn Madonna. 

"Sandra Ann Lauer (født 18. mai 1962 i Saarbrücken) er en tyskfødt popsanger, mest kjent under artistnavnet Sandra, og for sin internasjonale superhit «(I'll Never Be) Maria Magdalena» fra 1985. Hun dominerte de europeiske poplistene på 1980-tallet og tidlig 1990-tallet med 18 Topp-20 plasseringer.

Hun begynte som sanger i trioen «Arabesque» (1979?1984). Hun startet solokarrieren etter dette, og fikk umiddelbar suksess. Hun har også deltatt på sin eksmann Michael Cretus prosjekt «Enigma», som fikk flere Topp-10 plasseringer i USA og Storbritannia. Cretu var hennes manager, produsent og komponist fra begynnelsen på solokarrièren. Hennes største hits i tillegg til «Maria Magdalena» er «In the Heat of the Night» (1985), «Hi! Hi! Hi!» (1986), «Everlasting Love» (1987), «Heaven Can Wait» (1988) og «Hiroshima» (1990).

Hun bor fortiden på Ibiza sammen med sin ektemann Olaf Menges og hennes to barn fra ekteskapet med Cretu, tvillingene Nikita og Sebastian. Hun ble skilt fra Cretu i november 2007, og giftet seg med Menges i 2010."

Den mest kjente låten fra 80-tallet er Maria Magdalena fra 1985. En av de låtene jeg hadde mest sansen for på 80-tallet. 

Michael Cretu hadde sitt eget soloprosjekt også på 80-tallet og det er to låter jeg har virkelig sansen for og det er Gambit og Samurai(If you ever dream). 80-tallet var en storhetstid for tysk synthpop og Sandra sammen med Michael Cretu var to sterke bærere av det. Og som jeg også falt i god smak hos meg selv den dag i dag. 

 
Her kan vi se ulike bidrag Cretu har hatt til sine prosjekter som produsent,låtskriver,artist mm fra 1978-2016. 
Veldig variert oversikt.

Artister utenom Sandra som Michael Cretu har hjulpet gjennom årene utenom sitt Enigma prosjekt og eget soloprosjekt er blant annet:


Andru Donalds har sammen med Sandra og Ruth Ann Boyle vært litt med i noen Enigma album. De av artistene jeg har virkelig stor sans for er Peter Schilling. Låten The Different Story fenger veldig enda. Den populære tv-serien Deutschland 83 har en av Peter Schilling sine låter som hovedlåt (Major Tom). 
 

Trance Atlantic Air Waves var et sideprosjekt utenom Enigma og kom ut i 1996 med ny versjon av Miami Vice - Crockette Theme blant annet. 

ENIGMA

Enigma er et tysk / rumensk new age-prosjekt som også tar for seg sjangere som elektronikadance og ambient. Gruppen ble startet i 1990 av Michael CretuDavid Fairstein og Frank Peterson. Enigma har solgt over 22 millioner plater. Jeg vil vise til alle 8 album og nevne de låtene jeg liker best fra hver album. I noen av dem er det flere enn 1 jeg har sansen for. Og det kan også være flere ,som jeg ikke nevner her i bloggen. Det er så mange strålende låter egentlig så det er vanskelig å velge noen,men pga plassmangel så velger jeg de som betyr mest for meg. Under hvert navn på albumet som jeg uthever så kan man klikke seg inn på mer info om albumet og andre låter som ikke jeg nevner eller viser video av. De første 7 albumene ligger på youtube og er lett å søke etter. 

ENIGMA MCMX a.d 

Den første platen heter Enigma - MCMX a.d og kom ut i 1990. 



Gregorianske sanger er noe av det som kjennertegner dette albumet. Michael Cretu hadde glemt å spørre om tillatelse av bruken av disse gregorianske sangene,som stammer fra 1976 og etter rettergang så måtte MIchael ut med kompensasjon til rettighetshaverene av disse gregorianske sangene.
Sandra sitt bidrag er i Sadeness part 1 og Mea Culpa spesielt. Sadeness (del 1) er noe av det vakreste man har hørt fra Enigmaprosjektet og videoen er også flott å se på. Lyrikken er i både latinsk og fransk. Sadeness(del 1) toppet hitlistene i 24 land. 

The Rivers of Belief er også en av de låtene jeg liker best fra dette første albumet. Man kan i musikkvideoen som jeg har lagt ut nedenfor se Michael Cretu gjenkjennende stemme og utseendet. En av de låtene i Enigma-universet som Michael virkelig har bidratt med og man hører det i refrenget. Sandra er også involvert i denne låten. 

ENIGMA 2 - THE CROSS OF CHANGES

Enigma 2 - The Cross of Changes kom ut i 1993. 



Låten Age of Loneliness kom ut i 1993 og var med i filmen Sliver. Låten blir kalt for "Carlys" song. Carly er rollefiguren til Sharon Stone. 

Enigma 2 albumet er det albumet som jeg nok rager høyest. Utenom Age of Loneliness så har man Return to Innocence(1994) som en av de mest populære låtene i hele Enigmaprosjektets historie. Den var nr 1 hit i 10 land - blant annet i Norge og Sverige.I USA var den også nr 2 og ble den mest populære der borte. I 1998 ble også Cretu dømt til å måtte betale copyright-havere til stemmene i låten fra Taiwan. Sandra er også involvert i låten og sier dette :"("That's not the beginning of the end, that's the return to yourself, the return to innocence")

Lyrikken til Silent Warrior er noe av det flotteste man har hørt fra Enigma-universet;

"Silent Warrior"
Long ago, for many years
White men came in the name of GOD
They took their land, they took their lives

A new age has just begun 
They lost their GODS, they lost their smile
they cried for help for the last time.
Liberty was turning into chains
But all the white men said

That's the cross of changes 
In the name of GOD - The fight for gold
These were the changes.
Tell me - is it right - In the name of GOD
These kind of changes  
They tried to fight for liberty
Without a chance in hell, they gave up.
White men won in the name of GOD
With the cross as alibi 

There's no GOD who ever tried
To change the world in this way.
For the ones who abuse His name
There'll be no chance to escape

On judgement day 
In the name of GOD - The fight for gold
These were the changes.
Tell me - Is it right - In the name of GOD
These kind of changes  
Tell me why, tell me why, tell why
The white men said:
That's the cross of changes
Tell me why, tell me why, tell why,
In the name of GOD
These kind of changes.


Låten er ikke av de mest kjente på dette albumet,men for meg er denne en av de beste. 

ENIGMA 3 - LE ROIS EST MORT ,VIVE LE ROI

Enigma 3 - Le Rois Est Mort , Vive Le Roi kom ut i 1996. På den tiden som fikk internett et gjennombrudd og i IRC-chat mellom Michael Cretu og fansen i 97 fikk jeg stilt Michael et spørsmål om hva som inspirerer hans lyriske tekster. Og jeg fikk svar - at han sa at det var noe religiøse,spirituelle og filosofiske tekster han hadde sansen for og som han ble naturlig nok inspirert av. Det ser man jo i alle albumene. 


Låten Beyond the Invisible hadde aldeles nydelig lyrikk og her fikk vi virkelig høre Sandra stemme på sitt beste:

I look into the mirror
See myself, I'm over me
I need space for my desires
Have to dive into my fantasies
I know as soon as I'll arrive
Everything is possible
Cause no one has to hide
Beyond the invisible

Close your eyes
Just feel and realize
It is real and not a dream
I'm in you and you're in me
It is time
To break the chains of life
If you follow you will see
What's beyond reality

ENIGMA 4 - THE SCREEN BEHIND THE MIRROR

Enigma 4 - The Screen Behind Mirror kom ut i 1999. Carl Orffs Carmina Burana ble brukt i albumet. 


Vi hører Carmina Burana sammen med Ruth Ann Boyle i låten Gravity of Love. 

ENIGMA 5 - VOYAGEUR

Enigma 5 - Voyageur kom ut i 2003. 



Det var det siste albumet Sandra bidro med i Enigma sin historie. Following the Sun er den siste låten og den jeg har mest sansen for i dette albumet. 

ENIGMA 6 - A POSTERIORI

Enigma 6 A Posteriori kom ut i 2006. Fasinerende navn på albumet og her er hva det latinske ordet A Posteriori betyr:

A priori og a posteriori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere». Innen filosofien epistemologi blir kunnskap delt inn i to områder, a priori og a posteriori. A priori er logiske konklusjoner fra sikre fakta,[1] det vil si den erkjennelsen som er oppnådd gjennom fornuften alene. A priori kommer altså før erfaringen. Immanuel Kant beskriver de transcendentale forutsetningene for all empirisk erkjennelse som a priori. A priori er beskrevet som de fornuftens erkjennelser som gjør empiri mulig. Begreper som tid og rom er a priori, fordi det ikke er mulig å gjøre en erfaring uten å anerkjenne disse. Det gir ikke mening å snakke om en begivenhet hvis den ikke har funnet sted i et rom, til en gitt tid.

I motsetning til a priori står a posteriori (latin: «fra det senere»), som er empirisk erkjennelse. Der a priori er noe eviggyldig som nødvendigvis alltid er sant, kan a posteriori endre seg med tiden, fordi forutsetningene for erfaringen endrer seg. Matematiske teorem, som Pytagoras' læresetning, er kunnskaper som inngår a priori, og ifølge enkelte filosofier er matematikk det eneste som kan bevises og være «sant».

Matematiske lover er også a priori, fordi de er allmenngyldige, og kommer før erfaringen. At 2 + 2 = 4 vet vi er sant, det er ikke en erkjennelse vi først må erfare oss til. Fysiske lover, derimot, er som regel a posteriori, ettersom vi ikke kan komme fram til dem ved hjelp av tenkning alene, men må ha empiriske data for å kunne formulere dem.

A priori kan innen vitenskapen bety en viten som man mener å ha uavhengig av empiriske undersøkelser. For eksempel utsagnet: «Alle ungkarer er ugifte menn». Det er unødvendig å utføre en spørreundersøkelse av ungkarer for å kontrollere deres sivilstatus. For å bekrefte , eller avkrefte, dette utsagnet må en trekke en konklusjon ut ifra definisjonerpremisser og forutsigelser. På den andre siden er utsagnet: «Alle ungkarer er lykkelige» en a posteriori-kunnskap som krever empiriske data, for eksempel i form av spørreundersøkelser, for å bekrefte utsagnet.



Michael Cretu forklarer i 2 deler på youtube skapelsen av album nr 6. 

The Alchemist er virkelig en godbit i dette albumet og det er spesiell visuell(psykedelisk nesten) opplevelse å se på videoen. 
 

ENIGMA 7 - SEVEN LIVES MANY FACES

Enigma 7 - Seven Lives Many Faces kom ut i 2008. Det var litt snodig at jeg ikke fikk med meg denne godbiten før noen år etter rundt 2012. 
Noen spanske låtinnslag i dette albumet. 

Låten La Puerta Del Cielo som betyr himmelporten på norsk er en av de låtene jeg har mest sans for. Det er katalansk dialekt innslag i denne låten. 

Lyrikken til Same Parents er flott. 

"The Same Parents"

We all had the same parents
Many million years ago
Why can't we live in freedom
Without hunger, with no war

At the beginning we all had
One mother and one father
That's where we're descending from (attention)
I don't, I don't understand why so much hate (attention)

Between races, and religions
It's mad, insane
I don't understand (amazing)
Why it has to be like that (incredible experience)

We all had the same parents
Many million years ago
Why can't we live in freedom
Without hunger, with no war

(attention) I don't, I don't understand
why so much hate (amazing)
Between races and religions (incredible experience)

Det var også innslag av ekstramateriale i albumet The Voice of Enigma - Platinum collection 2009 som inkluderte noen ekstra låter Denne låt - LOST 4 er en av de som ikke har blitt publisert før som jeg har stor sans for. 

I 2010 kom det ut en låt som het MMX (THE SOCIAL SONG) hvor folk over hele verden kunne sende inn sanger og lignende hvor Michael Cretu skulle velge ut tilslutt den artisten som vant. Vinneren ble Fox Lima fra Latvia. 


 

Michael Cretu forklarer prosessen i denne videoen angående MMX - The Social Song. 


ENIGMA 8 - THE FALL OF A REBEL ANGEL

Endelig 8 år etter Enigma 7 så kom Enigma med album nr 8 11 november 2016. 



Den første singelen kom ut noen uker før albumet kom ut og den heter Sadeness(part 2). Sadeness (part 1) kom ut 1990 - og nå 26 år etter kom del 2. Anggun er vokalisten. Hun er en kjent artist i Asia og er indonesisk-fransk. Det er fransk lyrikk som den i del 1 av 1990 ifm Sadeness. Hun har virkelig en kraftfull stemme. 



Låten Sadeness (del 2) er absolutt en av de beste på dette albumet,som jeg har hørt et par ganger nå allerede i skrivende stund. 

Den andre låten jeg har stor sans for er Amen hvor han får hjelp av to menn som kaller seg for Aquilo og Michael Cretu forklarer litt av samarbeidet og vi hører også deler av låten her i denne videoen. Michael hevder at det er en av de beste vokalene han har hatt i noen Enigma låt og kan være enig i det. 

7YDw0bnl4lI

Her er videon til låten Amen. 
 

Et av ekstramaterialet til de vanlige 12 låtene er en liten lyrikk om historien hver og en av låtene - her er en smakebit på den ene i låten -The Story of Circle 8. 

Michael Cretu ønsker å gå tilbake til album 1 og 2 og man hører i noen av låtene gjenkjennende rytmer,lyder og vokaler fra disse to første albumene. Det har vært litt av en reise å følge Enigma i 26 år og håper det fortsetter i mange år til. Takk for det du har presentert oss i alle de årene ,Michael og er dypt takknemlig for det. 





 

Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens

SKAPELSE  UPERSONLIG SKAPER  MAKROKOSMISK INTELLIGENS


Det er flere ekstensielle spørsmål ,som noen mennesker i verden stiller seg hver dag og det er :

Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Finnes det en skaper/Gud? Har vi fri vilje? Osv osv.

Det er naturlig å være nysgjerrig om vår eksistens og reflektere om ulike emner som er av ekstensiell art. Når man prater om Gud/Skaper så vil noen mennesker steile og si at det ikke finnes bevis for dens eksistens og at vi alle kommer fra «ingenting» og det er sånn det er slik vitenskapen sier det.

Og de samme dogmene ser man i ulike religioner ifm skapelseberetninger om at «vår» Gud/Skaper eller Skapere er den sanne beretningen. Utifra mitt perspektiv har jeg ikke vært tilfreds med svarene og logikken i måten å forklare om Gud/Skaper eksisterer fra religioner eller vitenskapen i seg selv. For min del er det ulogisk å si at vi kommer fra ingenting og at vi har blitt til uten en form for skaper/skapelse i seg selv. Det jeg observerer er at vi er intelligent designet og det samme med hele Kosmos/Universet,galakser,solsystemet og vår planet Jorden inkl naturen,mennesker,dyr osv.



Så spørsmålet for meg har ikke vært om Gud/Skaper eksisterer, men mer hva det innebærer ordene Skaper og Skapelse. I mine undersøkelser,analyser og refleksjoner så har jeg blitt tilfreds med logikken i måten vedaene presenterer det jeg kaller for Skapelse ,Upersonlig  Skaper og Makrokosmisk intelligens. Jeg fremlegger ingen bevis,men mer elementer av hva Vedanta i sine kilder nevner hva det dreier seg om og religioner er litt inne på at det er skaper i bildet,men ingen utenom vedaene nevner at Skaperen er av upersonlig art og opererer gjennom ulike naturlover,fysikkens lover,karmiske og Dharma(livsvei) lover mm. Det er en haug av elementer og ting som er med og påvirker handlinger i våres egne liv og verden.Vedanta kildene er ikke vanlige dogmatiske religiøse kilder som man skal tro blindt på,som det også nevnes her av Vedanta lærer Ted Schmidt. Det handler om å undersøke selv logikken i dette:

A Word about the Authority of Scripture

Vedic scripture is not a collection of dogmatic mandates, cooked up by an individual or culled from the ideas of a group of individuals and cohered into an ethical code or belief system to which one is supposed to unquestioningly adhere.

Scripture is revealed truth. In fact scripture is referred to as sruti, that which is heard. Scripture is the recorded revelations of the rishis, the ancient seers, those who in deep states of meditation or through careful analysis of experience saw or heard the truth and so came to understand the nature of reality. These rishis did not conjure the wisdom contained in the scriptures from their minds. That is, they did not dream up this wisdom. The wisdom of the scriptures is simply an expression of the truth that stood revealed after all the erroneous notions about life and oneself had been stripped away by means of the careful analysis and contemplation of one`s own experience.

So when we refer to scripture we are not referring simply to the written material that constitutes the physical scriptures themselves, but rather to the revealed truth to which the written scriptures give testimony. In other words, when we say, Scripture tells us,we are not giving blind allegiance to the writings themselves, but are instead acknowledging the revealed truth contained within them. Because we are conditioned by ignorance of our true nature, we are unable to see the truth, and thus we must initially rely on the insights offered by the scripture to guide our inquiry. But we should not merely accept what the scriptures say without contemplating its wisdom in terms of our own experience. Simply put, the scriptures contain verifiable revelations, not arbitrary rules.

Because countless seekers have verified this truth over the course of thousands of years, the sampradaya, the teaching tradition of Vedanta, does say it is wise to place provisional faith in the words of the scriptures. But ultimately one should accept only what one has verified through a careful and thoughtful analysis of one?s own experience. Only when one has verified a teaching for oneself does faith or belief become knowledge.




Fra Wikipedia:
Skapelse er den oppfatningen innen mange religioner og filosofiske lærer og systemer som anser at en enkelt gud eller flere guddommer er ansvarlig for universets tilblivelse.

 De fleste religioner har fortellinger som prøver å forklare hvordan verden ble til. Slike opprinnelses- eller skapelsesmyter representerer et forsøk på å gjøre universet forståelig i menneskelige begrep og forklare opprinnelse til alt. Gud(ene) har ofte menneskelige trekk i slike fortellinger, og skapelseshandlingen kan framstilles som en fødsel, en kamp mellom orden og kaoskrefter, eller som en byggeprosess.

Jeg vil presentere ulike sitater fra Vedanta lærere som James Swartz og Ted Schmidt. Og prøve å analysere og reflektere med dem. Det er ikke deres synsing,mening og oppfatning om dette emnet som er formidabelt. Men mer hva upersonlige kilder sier om dette og så får en undersøke og reflektere selv.  En av de viktigste emnene i frigjøring (moksha) ifm Vedanta så handler det om hvordan vårt forhold og rolle til «Skaper,som er upersonlig» er og kildene kaller denne upersonlige skaperen for Ishvara.  Det er jo mange navn på Gud,som de ulike religioner kaller denne skaperen for. Jeg liker å forholde meg til Upersonlig Skaper og Makrokosmisk Intelligens. Man kan gjerne bruke ordet Universell Orden og Intelligens også. Det er jo det samme på en måte,men hva det innebærer er det jeg vil prøve å forklare i denne bloggen.

Det er naturlig at det er en del kollektiv ubevisst motstand mot ordet Gud eller Skaper. Pga det har vært en del kriger i «Guds» navn sies det gjennom historien så mange har fått et anstrengt forhold til Gud også når man ser mye elendighet og ondskap i verden. Og hvordan kan Gud/Skaper tillate alt ondskap og ikke av det gode?  Jeg vil påstå at det er mye uvitenhet rundt begrepet Skaper . Skapelse og hvordan verden fungerer eller henger sammen. Hva som fører til at det skjer ulike handlinger i ens liv eller ute i verden. 

Ted Schmidt, en Vedanta lærer (nevernotpresent.com)
The jiva is referred to as an idea in part because it is an appearance within the mind of God, but also because the jiva is a prototype. Although we often use the term jiva to refer to a specific individual, as when we say I am a jiva, but truly speaking all human jivas are the same in that all pack the same equipment, so to speak. Thus the jiva is an archetypal model, and each particular jiva is a unique variation of that basic archetype.

Isvara is the personification of the pool of all the knowledge that is the basis of the structure and operation of the manifestation.
 Isvara is the mind, the pool of all the knowledge, that informs the structure and operation of the universe.

Rather Isvara is the personification of the dharma-governed law of karma that issues results according to the innate design of the manifestation. Prayer and other spiritual practices, however, are part of the chain of cause and effect and are thus a part of Isvara`s mind  and do have an effect on producing certain outcomes. So prayer is a valuable tool to implement in the service of getting what you want  whatever that may be.

Isvara is really an impersonal set of laws that produce results. But human intelligence and apparent free will is part of Isvara, so our ideas and motivations and our search for solutions and resolutions is the means through which Isvara helps us. Since the universe is organized according to certain basic laws and results are produced through a sequence of causes and effects, when we start to look for answers we set a course that will naturally result in our ultimately finding the answer we are looking for.

You are Isvara, but Isvara is not you. That is, you as a jiva are a part of Isvara, but Isvara as the total knowledge that underscores the structure and operation of the universe is not manifest in its totality as you. Thus you as an individual are not all-knowing and all-powerful. Rather you are a component in the larger mechanism or body or mind that is the total knowledge and power.

From one perspective, you can`t be held responsible for what Isvara does, which is everything. But from another perspective, you do have the responsibility, as a part of the grand mechanism that is Isvara, to function according to your design that is, to follow the promptings of your conscience and to pursue individual growth to whatever degree possible in order to contribute to the smooth functioning of the machine. The apparent individual is essentially a part of Isvara that helps Isvara function.

The law of karma is a provisional explanation that allows the jiva to feel as though it is making spiritual progress. The idea is that the vasana bundle that informs one body-mind-sense complex transmigrates through a series of body-mind-sense complexes until such time as the vasanas are neutralized to such a degree that the mind can apprehend and thereafter assimilate the knowledge of its true identity as limitless conscious existence. The soul then is the subtle body, which in this case refers not only to the instruments of the perceptive and active organs and the mind but also the vasanas informing its operation.

Ultimately, the law of karma breaks down, however, because it is all based on the erroneous assumption that the jiva is a substantial entity. When one realizes that the jiva is only a phantom entity, then one understands that there really is no individual soul, that all vasanas come from the macrocosmic causal body, which is essentially Isvara, and express through whatever appropriate vehicle is born into being that will accommodate their expression.

The archetypal soul, or subtle body, which is a projection of maya, is eternal in the sense that mayais an aspect of Brahman and will project subtle bodies indefinitely. Nevertheless, maya and all objective phenomena projected by maya depend on Brahman, or awareness, for its existence, and thus are only apparent or dependently real, which is the meaning of the term mithya.

Mithya does not refer to duration, though limited duration is an inherent aspect of mithya, but rather to a lack of independent self-nature. Souls, or subtle bodies, of course have no independent self-nature, so it might initially seem odd that we say souls are eternal when mithya is not. The proper understanding that resolves this apparent contradiction is that since maya, which is the aspect of Brahman that projects all that is mithya, is eternally present in Brahman, the archetypes, which the Greek philosopher Plato referred to as Ideas, for maya`s projections (i.e. all objective phenomena, including the soul, or subtle body) are eternal as well. No particular object lasts forever, but the potential for objects exists eternally within the macrocosmic causal body, or the mind of God, which is the pool of pure potentiality out of which all objective phenomena manifest.

The creation arises out of the macrocosmic causal body, which is Isvara. The microcosmic causal body, which is the aspect of the macrocosmic causal body (i.e. the pool of pure potentiality that includes the blueprints for all objective phenomena) that is associated with the body-mind-sense complex of the individual (i.e. is the portion of the macrocosmic causal body that the jiva has access to, or is the portion that constitutes the vasana bundle expressing through a particular body-mind-sense complex) is also an aspect of Isvara, for truly speaking there is only one universal causal body. But we do not refer to the microcosmic causal body as Isvara, because it does not include all knowledge and power.

Essentially, there is no difference. Technically, maya is a power inherent in Brahman that makes Brahman, or pure awareness, appear to be objective phenomena. The apparent conditioning influence that maya has on Brahman is personified as Isvara, or God the Creator.

Isvara working as and through you.Dharma is the collective body of physical, psychological and ethical laws that constitute and provide for the smooth operation of the machine of the manifestation.

From the ultimate perspective there is no free will. But to the jiva it seems as though there is. Moreover, the way that Isvara`s will unfolds is through the apparent free will of the individual. So for all intents and purposes the jiva proceeds through life in a way that appears to the ego as if it is weighing options and making choices. Therefore, practically speaking, there is no difference between predestination and free will.

Isvara`s vasanas are infinite. They will never be used up. The game will go on forever. Or at least until the next cosmic dissolution, during which it will reside in dormant form within the macrocosmic causal body, only to be projected again at the commencement of the next cycle of manifestation.

There is no explanation of purpose. What purpose could there be? Awareness is already whole and complete, so it won`t gain anything by evolving or growing. Nor will it lose anything, if samsara obtains. All we can say is that it is what it is. All Vedanta does is offer an insight into the true nature of reality that allows one to cease suffering even amidst all the pains and pleasures of life.

Isvara is not a personal entity who expresses mercy or forgiveness. But when we see that our actions are not contributing to the cohesive functioning of the whole, or are not in the best interests of others, we might call that understanding mercy.And if we are able to make changes in a positive direction without condemning ourselves, we might call that forgiveness.

Isvara`s role as shrishti-sthiti-laya-karta(the creator,sustainer and dissolver of the universe).

Man kan lese mer om artikkelen The Cycle of Life - illusion of free will fra Ted Schmidt om emnet Isvara/Upersonlig skaper og fri vilje. 

Det er mye å fordøye og ta til seg av det som står her og jeg vil også komme med mindre sitater om Ishvara/Upersonlig Skaper fra en Vedanta kilde ,som heter Panchadasi,som vil gjøre det enklere å forstå. Men jeg prøver å komme med et kort sammendrag av det som Ted skriver og så kan man også reflektere på egenhånd han skriver i tillegg.

Jiva handler om oss mennesker/individuelle personer eller dyr. At vi er en del av Gud/Ishvara(sanskrit betegnelse på upersonlig skaper som nevnt). Vi personer kan ikke være Gud,fordi vi har ikke skapt vår kropp og sinn. Og vi er ikke krefter bak hele Kosmos eller opprettholdelse av at hjertet slår og blodet flyter. Eller at vi våkner i samme kropp i dette livet etter å ha gått i dyp søvn om natten. Det er en intelligens og orden som får ting til å skje i verden. Ingen mennesker har kontroll på dette. Isvara er summen av all kunnskap i Universet og resultater i verden(dharma-felt). Og Dharma-feltet er påvirket av ulike lover av psykologisk,fysisk og etisk art. Det inkluderer også karmalover. Man har med seg i sin "baggasje" når man blir født tendenser og programmeringer(vasanas). Og det forsterkes i livet gjennom. Om emnet Vasanas og kausale elementer har jeg skrevet mer om her - Det Kausale og Underbevisstheten.

Maya blir nevnt og er et annet ord for skapelse eller skapelsekraft og Mithya er også et annet ord for verden vi lever i som er i konstant endring. Men det eneste som egentlig er uforanderlig utifra ikke-dualistisk ståsted er selvet/bevissthet. Det er vår identitet - hvem vi er- og vi er full,hel og komplett og mangler ikke noe. Når man forstår,realiserer det og praktiserer/integrerer(aktualisering) det i ens hverdag rimelig solid er man fri(moksha).En viktig nøkkel til frihet/frigjøring er å forstå vår rolle som Jiva/Individ/Person og Ishvara/Upersonlig skaper sin rolle i verden. 

Når man ser at media gir oss mye negativitet,elendighet og ondskap i verden gjennom ulike nyhetskanaler så får man ubevisst lyst til å fikse på verden,hjelpe verden,endre på verden og andre mennesker. Men det er jo helt andre krefter som styrer hva som skjer i verden og man bør kanskje akseptere mer at verden og mennesker er slik som de er? Denne videoen av James Swartz - THE WORLD IS PERFECT AS IT IS - utdrag fra undervisningen om Panchadasi 2015 i Tiruvannamalai,India:
 

 belyser dette emnet. Noen tror at de som har kontroll over utfall av handlinger i verden er Illuminati,skyggeregjeringer,finans-elite osv. Men er det egentlig slik eller lurer man seg selv til å tro på slike konspirasjonsteorier fordi man er uviten om hvordan verden egentlig fungerer? Jeg tror det ligger noe i det uten at jeg skal dømme folk som tror på slike ting. Jeg respekterer deres tro,men jeg synes mye av de konspirasjonsteoriene passer inn i X-files lignende fantasi-og science fiction verden. Det er underholdende å se på og jeg tar det med klype salt mye av det selv om visse konspirasjoner helt sikkert eksisterer.  Og er mer fasinert over hva Vedaene gir oss av kunnskap om hvordan Skapelse egentlig fungerer noenlunde. Ordet om verden som blir brukt er Dharma-feltet,eksistens-feltet,Samsara eller Mithya. 

James sier i videoen at det er vanskelig å forholde seg til begrepet "Verden er perfekt som den er",respektere og akseptere det. Fordi alle ønsker å endre på verden. Det er jo indirekte tegn på at man ikke er tilfreds med verden og seg selv ikke minst. Og ønske om å gjøre en forskjell er en slags dyd for noen og at det er viktig å gjøre det. Men trenger verden mer av dette? Nei, fordi det er lett å gå imot ens livsvei og man viser jo at man er misfornøyd med noe der ute. Det er ikke noe galt med personer og verden. Vi skapte ikke oss selv og bør se på alt vi får og opplever i verden som gave(i karma yoga ånd - heter prasad på sanskrit) . Om vi liker eller ikke liker det er opp til oss selv. Det er også endel opplysningsmyter Swartz er inne på blant annet å fjerne egoet eller sinnet. 

Å respektere og akseptere at "verden er perfekt som den er" krever en form for ikke-tilknytnings(dispassionate) holdning og det handler ikke om å ikke engasjere seg noe i verden hva man enn ønsker å gjøre,men at handlinger i verden er ikke opp til oss mennesker. Vi engasjerer oss i det vi skal naturlig for å ta det ansvaret vi skal utifra vår natur og programmering. Mennesker har ulike livsvei(kalles for sva-dharma på sanskrit). Jeg skal forklare litt mer hva dispassionate/ikke-tilknytnings holdning handler om og dette med svadharma(livsvei). Å jobbe med slike emner kultiverer en sattvisk(harmonisk,fredfull,rolig,stille og intelligent) livsstil. Her forklares hvorfor objektivitet er en viktig kvalifikasjon:

OBJEKTIVITET - VAIRAGYA - DISPASSIONATE
Når diskrimineringsevnene er godt integrert i deg så vil du også lettere være objektiv og ikke bundet til objekter i verden.
Du er ikke bundet av følelser,hendelser og resultater i livet og har evnen til å være objektiv. Objektivitet er et tegn på modenhet. Du stoler på at Dharma-feltet/verden følger det den skal følge og skylder ikke på ytre krefter som uflaks,regjeringen,konspirasjoner,mennesker,samfunnet mm for det som skjer i livet. Du vet alt som skjer tjener helheten og livet er et nullsum-spill. Du både "vinner" og "taper" i verden. Og din holdning er at du er noenlunde den samme uansett hva som skjer av resultater i verden og ser på alt som noe du skal gå igjennom og lære av. Det er også noe jeg vil komme mer innpå i Karma yoga bloggen,som er del 3 av Introduksjon til Vedanta. 

Objektiv holdning er også med å hjelper på å fjerne emosjonelle bindinger og ubalanse.

Å FØLGE - VÆRE MIN SANNE NATUR - SVADHARMA
Verden trengs ikke å fikses på. Du kan bare fikse deg selv. Verden tar vare på seg selv jamfør Isvara - Gud - Dharma-feltet har ulike fysisk,psykologisk og universelle orden eller lover den følger som er dedikert til å tjene helheten - til det beste for helheten. Når du forstår det store bildet i verden så forstår du også at verden trenger ikke å reddes eller fikses på. Det gode og dårlige ting som skjer tjener helheten som den skal. 
Fokuser på din sanne natur eller livsvei. Du forstår når du gjør noe du virkelig liker å gjøre. Alle har ulik natur og ingen vil egentlig gjøre de samme tingene eller jobbene. Problemet i verden er at mange har ulike idealer man ser opp til og ønsker å kopiere dem. Da følger man jo ikke sin egen sanne natur eller svadharma. Noen vil være Moder Theresa,Buddha,Jesus,Quan Yin eller hvem det skal være som man ser opp til i verden. 
Det er ikke alltid sånn at man skal like alt man skal gjøre som er naturlig for deg selv og der du er på din vei i livet. Livet er fullt av overraskende vendinger og det handler om å akseptere og gjøre det beste ut av det der og da. 

James Swartz forklarer hva Dharma handler om via transcription Self Inquiry Westerwald 2014,som man kan lese i sin helhet her. 

Dharma is what? This is another definition of dharma. I gave an earlier definition... appropriate response, I have to respond appropriately. Okay, well this meaning of dharma is all the laws and rules that are operating in the dharma field. There are physical laws and rules. The law of thermodynamics, the law of electricity, photosynthesis, gravity, nuclear fusion and fission, and all these...there's tons of laws. Laws of optics, laws of hearing, laws of colour and light. The whole physical universe is made up of a web of very intricate and amazing laws and rules. That's why we can have science. We have science because it's a scientific universe. It's impersonal. It's Isvara. It's all that physical dimension, material dimension, of reality. A lot of interest in that. Look at the material scientists, they're trying to figure out all the rules, all the laws that are opera4ng. The speed of light, theory of rela4vity, gravity, etc. etc. These are all the material laws that are operating in the dharma field.

Then there's the psychological laws. Isvara's psychological orders. Suzanna handed me a picture of my chart. I guess I gave her my birthdate and she did my chart. That chart was just Isvara's picture for James. It was very interesting, all these lines and stuff. It was the program, the rules, that Isvara had for James. The dharma, the swadharma of James. James' nature and what James is meant to do and what James will do here is Isvara's program. I had nothing to do with it. Isvara didn't ask me. When I decided to come here and live in this body, Isvara did not consult me. I could have asked. I could have asked to get to be a better person but Isvara said no you're going to be this kind of person, and he laid it out. The basic psychology that we've been talking here so far is all Isvara's psychological order. The wheel of desire and action, that's a psychological condi4on. Vasana, kama, karma...that's a psychological condition. And that's true for everybody. That's the laws. That's the rules. That's how it works for everybody. You don't have any choice about it. You can't think or function any differently from that because Isvara's laid down the rules.

And if you don't like it and you don't play by the rules than what happens? Isvara just grinds you down. Isvara just knocks you over, whacks you hard. It doesn't care. It's not personal. It's just laws. And there's a whole other dimension besides the physical and psychological. That's the moral dimension. These are dharmas. This is called samanya dharma. Samanya dharma are the universal values that are operating here in the dharma field. The primary number one value is noninjury, truthfulness, honesty, mutual expecta4ons. We all have mutual expecta4ons based upon the fact that this is a non-dual reality. I expect that you to tell me the truth and you expect me to tell you the truth. That's because the whole thing works harmoniously when people tell the truth. When some people tell the truth and some people lie than the whole thing gets to be a mess. I expect you not to injure me and you expect not to be injured by me.


 Yeah that's true but that's a scientifically verified fact. I mean, you're experience is one thing. That's called jiva srishti. That's your experience. But knowledge tells us that the world wasn't here at some time, which means that Maya wasn't here. If there's no world here than there's no Maya because the world is an effect of Maya. Maya is the cause of the world so whenever Maya's operating there's a world. The scripture says and science more or less corroborates it...this world lasts for five hundred billion years or however long... a long, long, long, long time. As it goes it's slowly, slowly, slowly decaying. It's losing the energy that was in it and gradually dissipa4ng. At some point the whole creation will dissolve. Well what does that mean? It means Maya has cease to function. They call it the night of Brahman in the scriptures. When Maya's operating it's called the day of Brahman. That means awareness plus Maya equals a day of Brahman. In other words, manifestation of all things. There's light on objects. Because anything that's created is going to be destroyed. This we know. So if this is a creation and that's what Isvara means, the creator, than that crea4on is going to end. And the reason it's going to end is because Maya has served it's purpose and that Maya will retreat or disappear for another four hundred and forty five billion years. In other words the whole universe will sleep as a potential in awareness and the next kalpa...the next cosmic cycle it will come out again and all the jivas and all the karmas will emerge again. But they go back into seed state and they sleep inside awareness as potential. 

Det er utallige lover i verden og hva alle handlinger i verden er påvirket av. Det er fasinerende å reflektere og tenke over disse fysiske,psykologiske og etiske lovene samt karma lover som er med og påvirker våre handlinger i verden. Verden (Dharma-felt/Samsara) følger det den skal følge og man trenger ikke å bekymre seg over at Hillary Clinton eller Donald Trump skal gjøre verden til et verre sted å være. Det er ikke de som har kontrollen over alle handlinger i verden. Det er en  upersonlig intelligens,som jeg har nevnt tidligere. Det er betryggende å ha kjennskap og akseptere dette. Det er selvkunnskap som jeg har tillit til og som har mye logikk også i seg når man reflekterer,kontemplerer,undersøker og analyserer.  Når en Vedanta lærer sier at vi mennesker ikke er de som egentlig gjør handlingene. "Not a doer" så sitter det langt inne for mennesker å akseptere det. Å dedikere sine handlinger til Isvara/Gud/upersonlig skaper/Dharma-feltet/Eksistensfeltet/Universet eller hva man vil kalle det for er også en fin karma yoga sadhana(arbeide) å gjøre. Man viser en form for hengivenhet(devotion) til skapelsen og skaper. Her forklares hva hengivenhet handler om og hvorfor det er nyttig i å kultivere sattvisk(harmonisk,rolig,stille,intelligent) livsstil,som gjør det lettere å integrere og praktisere selvkunnskapen om man er på en slik vei i livet. Og det er å være takknemlig for alt som skjer i livet:

5. HENGIVENHET - BHAKTI
Hengivenhet er kjærlighet til sannhet og kunnskap. Det betyr at din emosjonelle kraft er virkelig med deg når du ønsker frigjøring - frihet. Hengivenhet er stødig,dyp,kjenner ikke til smerte og klarer å takle alt i livet. 
Å be bønner til symboler av selvet(Ganesh=Elefantguden,Shiva,Krishna eller hva det skal være - trenger ikke være indiske symboler for Selvet). Hengivenhet har også med kjærlighet til alle levende vesener(natur,dyr,mennesker) og til skapelsen/upersonlig skaper. Når man har kjærlighet til noe eller elsker noen så er det jo egentlig selv-kjærlighet - til seg selv det handler om. Det er den sterkeste kjærligheten som er. Ubetinget kjærlighet er jo også vår natur og ikke bare at vi er selve grenseløse bevisstheten og eksistensen(Sat-Chit-Ananda på sanskrit).  

Å ha karma yoga-holdning vil si at du dedikerer alle handlinger til Gud/Isvara/Upersonlig Skaper/Dharma-feltet/Det Totale/Universet. Du er takknemlig for både gode og dårlige opplevelser. Går bakenfor det du liker eller misliker.  Upasana yoga har med å meditere på Gud/Isvara for mental disiplin og integrering. Kunnskaps yoga er den største hengivenheten,fordi det har med å viser oss at vi er ikke separert fra Gud - og å oppdage seg selv har med Gud-oppdagelse å gjøre. Definisjoner av hva Gud er også essensielt. Kort fortalt er Gud - Makrokosmisk kausal-kropp - det manifestere og manifesterte i alt som eksisterer i verden - Gud er tilrettelegger til alt som skjer,men Gud/Isvara identifiserer seg ikke med det som skjer i verden på samme måte som et spindelvev kommer fra edderkoppen(Gud), lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. Og resultater i verden er påvirket av ulike fysiske,psykologiske og andre lover. Det tjener helheten selv om det ikke er lett å se det. Å akseptere det er også en karma yoga holdning

James Swartz med sitater og kommentarer om Ishvara/Skaper/Skapelse i Vedanta teksten Panchadasi. 

Before creation prakriti (nature) rests in the form of three distinct energies (gunas) that will transform it into the subtle and gross objects that make up the creation. Awareness in association with pure sattva, (sumaya) the knowing principle, which is responsible for the intelligent design of the creation, is called Isvara, the Creator or the Causal Body. At this stage rajas (activity) and tamas (ignorance) have not manifested. When then manifest, Isvara appears as the Subtle Body. Awareness plus the Subtle Body is called Jiva, the individual or the ?soul.? As Isvara, awareness, which is uncreated, becomes responsible for all the objects that appear in it. Objects are experienciable forms that appear in awareness. Isvara/Maya has the power to conceal (avarana) and project. It projects the three gunas and the five elements simulataneously. ​

From awareness standpoint there is no creation. From Jiva`s standpoint Isvara is the Creator and the controller of the creation i.e. the objects appearing in awareness. 

Maya refers to the power of Isvara to delude all jivas, sentient beings. Both Maya and avidya have no beginning but both come to an end. Avidya ends never to return when the Jiva gains self knowledge. Maya sleeps in awareness when the creation has run its course only to appear again after billions of years. It is eternal. ​

31. There are two kinds of objects, material and mental. The material world is created by Isvara, the mental world is created by Jiva because of its latent desire for enjoyment.

James: It wants to enjoy because it believes it is incomplete, owing to the power of avidya. It lives in its own internal world.

32. Jiva`s mental creation causes bondage because when mental objects are present pleasure and pain are present, but when they are not present there is neither pleasure or pain.

James: According to one?s vasanas, one projects pleasure or pain on objects. The experience of chartreuse causes nausea in one person and joy in another.

 

James prater i dette Vedanta Seminaret i Westerwald 2014 - Self Inquiry om emnet Ishvara og Samsara Chakra. Samsara er et annet ord for verden og Ishvara er annet ord for Gud/Skaper som nevnt før. Og han er inne på mye her i snutten på det som tas opp her i denne tråden. Det er et formidabelt emne og mye mer kunne ha vært sagt. Men jeg har valgt å ta med ulike ting ifm dette ambisiøse emnet. Noe å tenke over. 

James Swartz i Norge

Helgen 21-23 oktober hadde James Swartz et Vedanta seminar på Sola helsefarm her i Norge. Det var en veldig inspirerende og lærerrik helg sammen med ca 40-50 andre mennesker,som hadde tatt turen de ulike dagene. Det var første gang James hadde tatt turen til Norge. 

James Swartz tok opp Atma Bodh - Self-Knowledge hovedsaklig som tema. Det er en tekst beregnet på en introduksjon til Vedanta. Teksten kan man lese i sin helhet her på denne siden. Atma Bodh - Self-realization(selvrealisering). 

Man kan se et par smakebiter fra teksten:







Her var annonsen til Vedanta seminaret med James Swartz i år .Jeg er veldig takknemlig for at han kunne komme sammen med kona Sundari.En ide ble skapt etter seminaret i Nederland,Amstelveen ifjor hvor jeg var der. 

 Og selv om man kan lære noe av å se han undervise på youtube så er stemningen og energien i satsangen(å være sammen i selskap med Selvet og ha en dialog om dette) noe annet når man ser det direkte enn på video. For de som er vant med ulike former for samlinger eller seremonier så er det lik oppbygning før og underveis).

Her kan man kjøpe video av denne helgen i Norge - Atma Bodh. 

Neste seminar for min del med James er 1 måned i India,som man kan se mer om her. Da vil jeg være der stort sett hele Januar 2017 i Tiruvannamalai. Her er reisebrevet jeg har laget fra turen og vedanta seminaret i januar 2017 i Tiruvannamalai.



"Satsang is a compound Sanskrit word that means keeping the company of the Self.- The Self, Awareness, is the true nature of everyone and one keeps company with it by continually meditating on it in many ways. One of the most effective methods involves discussing non-dual teachings with someone who has realized his or her identity as the Self, to get clarity with reference to Self inquiry. The satsangs posted here are the questions of many people around the world who are interested in enlightenment and find that Vedanta is their preferred means of Self knowledge. Since I am a teacher of Vedanta, a time tested means of self inquiry, I am qualified to reply to these questions."
-James Swartz

Det kausale og underbevisstheten

DET KAUSALE OG UNDERBEVISSTHETEN

Emner som det kausale,minne og underbevisstheten har jeg vært fasinert over i en del år gjennom ulike vitenskapsmenn og tenkere som Rupert Sheldrake,David Bohm, Erwin Laszlo mflere. Etter at Vedanta kom inn i livet så har flere puslebiter iforbindelse med disse emnene falt på plass og vil dele med dere mine tanker,refleksjoner og noen utdrag som er interessant å ta med. Det samme med noen videoinnslag.

Underbevisstheten handler om programmeringer,vaner,tendenser mm er lagret er med på å tiltrekke oss opplevelser og kunnskap i livet er ikke noe nytt. Det har vedaene hatt kjennskap til i årtusener egentlig. Ordet er på sanskrit vasanas(makrokosmisk kausale og vi mennesker mikro-kosmos kausale). Jung hadde også kjennskap til dette i sin tid.

Noen såkalte Vasanas(tendenser,programmeringer,vaner mm) kan ta flere år å løsrive seg fra eller fjerne. Ifølge Vedanta er selv-kunnskap den mest konstruktive metodikk å fjerne /løsrive oss fra uvitenhet,som flere av våre vasanas er bundet av. Det er individuelle elementer som vi har med oss i vår bagasje når vi kommer til livene våres og det er også kollektive elementer med her. Man er preget av ens fortid,men man har med seg bagasje med oss når vi blir født som ikke er preget av genetiske forhold eller fra det miljøet vi lever i.

Uttrykket - å skape egen virkelighet eller tiltrekke seg hva man vil fungerer ikke ,fordi vi er bundet av det som er i vår underbevissthet,som nevnt. Det er mange faktorer her som spiller inn. Det er fasinerende å reflektere over egne vasanas. Det er også positive vasanas som vi ikke ønsker å fjerne naturlig nok. Gode vaner ønsker man ikke å fjerne

Her er et utdrag fra Christian Paaske sin bok «Bhagavad Gita . Kunnskapen og handlingens vei. Introduksjon til vedanta.»,som gir et fint innblikk i hva denne bloggen handler om.

«De tre verdener er de tre eksistensplanene(makrokosmisk): Det kausale,subtile og grove. På et individuelt(mikrokosmisk) menneskelig plan tilsvarer det underbevissthet, sinnet og kroppen.
DET KAUSALE PLAN

Det første eksistensplanet er det kausale plan. Det er universets kosmiske databank av hukommelse hvor all informasjon fra tidligere tidsaldre er lagret. Her er informasjonen om hvordan skape nye solsystemer,planeter,mineraler,planter,dyr,mennesker og andre skapninger i en ordnet lovregulert verden. Dette er intelligent designet, i motsetning til vitenskapens oppfatning av tilfeldig utvelgelse hvor en ufattelig orden oppstår ut av kaos fordi det er mest overlevelsesdyktig.

Det kausale plan kan oppfattes som en form for kosmisk internett. Informasjonen ligger ikke i genene,men genene laster ned informasjon. Lignende slik radioprogrammene ikke er inne i radioen,men det er kun en mottaker. Derfor blir en eikenøtt til et eiketre,fordi frøet kan laste ned informasjonen til å bli et tre. Slik naturen ut fra matematiske forhold genererer stadige nye former,reproduseres skapelse i en uendelighet av former fra det aller minste til det mest komplekse.


På et individuelt plan skjer de samme prosessene. Skapelsen av et menneske følger samme modell. Det kausale plan tilsvarer utenom gener og biologisk hukommelse også det underbevisste hvor alle tidligere opplevelser,erfaringer,kunnskaper og ferdigheter blir lagret. Her finnes karmiske mønstre fra tidligere liv som dypereliggende bevissthetsspor som riller i en grammofonplante eller mønstre i sanden på en havbunn.

Vasanas er tendenser som blir til karma om de gjentas og forsterkes tilstrekkelig. For eksempel en mann kan ha en sterk sex-vasana. Når han ser en vakker kvinne er sex dermed det første han tenker på. Det er en vane oppstått med langvarig repetisjon av et slikt mentalt reaksjonsmønster. Menn er biologisk programmert til å ha en livslang fascinasjon for sex,men interessen kan styrkes eller dempes avhengig av i hvilken grad tankene får lov å engasjere seg i temaet. Tendenser blir til vaner, vaner blir til karakter og karakter blir til skjebne.

Det kausale plan kan ikke observeres eller oppleves. Det er usynlig,kun effektene er synlige. Herfra har alle handlinger sin årsak og opprinnelse. Tilsynelatende ser det ut som jeg handler spontant og fritt, men en ide,tanke,impuls som uvilkårlig oppstår i sinnet er frø fra underbevisstheten som spirer og gir frukt. Det umanifesterte blir manifestert. Det kausale plan er utenfor personlig kontroll, det styres og kontrolleres av Isvara/Makrokosmisk intelligens. (flere navn på skaperen som inkl Gud i religiøse og åndelige tekster , en upersonlig skaper utifra hva vedaene sier. Det blir et emne jeg vil ta opp mye mer utfyllende i en annen blogg.).»

Ted Schmidt,Vedanta lærer(nevernotpresent.com) forklarer videre sammenhengen mellom vasanas,makrokosmisk kausale mm. 

Universal pool of vasanas are called called smasthi vasanas or smasthisamskaras in Vedanta. They are the same as the concept of Isvara, which is the totality of all microcosmic or personal or individual causal bodies. It is also personified in the Vedas.

We can liken the Macrocosmic Causal Body to the program for a video game in which are contained all possible moves. Within the mind of Isvara abide all possible ideas and impressions in a dormant state. These vasanas constitute both the initial blueprints for all objects and experiences. Isvara`s (Creator) vasanas (i.e. ideas, archetypes, forms, of which the three gunas are the most primordial) are the basis for the projected apparent reality, and these projections in turn leave their mark on the jiva. Furthermore, the jiva`s subjective interpretation of these vasanas (i.e. objects/experiences) is rooted in the jiva`s vasana-influenced values, which determine its raga-dveshas, likes and dislikes.

In view of this analysis, we see that the apparent reality is essentially a stack of vasanas. Isvara?s vasanas are the basis for the projection of the manifest universe in its vyavaharika (i.e. gross-universal-transactional) aspect, including the mind-body-sense apparatus of the jiva, and they also provide the archetypal possibilities inherent in its pratibhasika (i.e. subtle-subjective-internal) aspect. By means of its interactions with Isvara?s vasanas the jiva then accumulates vasanas that become associated with the particular subtle body informing that jiva, and these vasanas consequently become what we think of as the jiva`s personal vasanas. These vasanas then influence the jiva`s values and preferences, which inspire jiva`s actions. As long as the jiva remains self-ignorant, it will invariably perform actions and reinforce its vasanas or create new ones. Those vasanas that are sufficiently strengthened through repeated indulgence control the jiva, which can no longer resist their influence. Such vasanas are said to be binding, i.e. suffering.

As mentioned, the gunas are the basic constituents or primordial vasanas of which all objects are made. As such, the gunas determine the quality and character of the jiva`s subtle body. In turn, thejiva?s subtle body or mind interacts with the objects constituting vyavaharikasatyam, the transactional reality. The objects in the transactional reality are value-neutral, but the jivasuperimposes its likes and dislikes on them (which it unconsciously picks up through its conditioning) and encounters problems. Ultimately the vasanas cannot be personal, for the jiva is not their creator. Though they seem to be personal, they belong to Isvara, the total mind.

Accordingly, if the nullification of the doer-enjoyer and the closing of the jiva?s karmic account are effects of self-knowledge rather than willful and exhaustive action, then to whom do the vasanasbelong?

Maya, we might answer. But maya is ignorance, and ignorance is not an entity as such. Ironically, ignorance is Isvara`s (meaning brahman or paramatma) creative power, which it wields in its role as a creator, which James calls Isvara 2 to distinguish it from pure consciousness which cannot create without maya`s help. It is in this sense that all vasanas belong to Isvara.

As a final note, the fact that Isvara can be equated with what is referred to as the Macrocosmic Causal Body, the total of all causal bodies, is supported by the distinction Vedanta makes between Isvara and prajna. Atma in its association with the jiva is referred to as prajna, whereas in its association with the total it is referred to as Isvara. Simply put, Isvara as the Creator is omniscient, omnipotent and omnipresent, and thus by definition must be the cosmic source of all the possible ideas, which we might call original or creative vasanas,? that manifest as experienceable objects as well as the universal reservoir all the possible impressions, which we might call resultant or consequent vasanas, that are the remnants of the experience of those objects.

 I understand that referring to vasanas as impression suggests that vasanas can only be the result of an action or experience, but in this regard it bears pointing out that the literal meaning of the word vasana is fragrance. And while a fragrance is a phenomenon that can linger as an aftereffect, the scent itself is a direct emanation from a causal source.


Rupert Sheldrake,som er en forfatter og biolog har inspirert meg til å gå mer i dybden av minne,kausale og underbevisstheten og han er til en viss grad inne på noe ifm morfogenetisk resonans og felt. Jeg har skrevet blogg om det her.  Det minner noe om det makrokosmiske kausale,som jeg har nevnt litt overfor her. En annen,som er inne på det samme er Erwin Laszlo,som er vitenskapsfilosof,system- og integral teoretiker. Jeg har skrevet en artikkel til Science and Nonduality en gang som het Akashic Field and Consciousness.  Det er også noe jeg er kritisk til etter at Vedanta har vist meg flere puslebiter som har falt på plass. Og jeg skrev en kritisk blogg som het Akasha,tolkning og oversettelse fra Upanishad,som belyste nettopp hvilke elementer som ikke var i samsvar med vedaene. Sheldrake nevnte også den amerikanske kvantefysikeren David Bohm ifm emnet minne i sin bok Vitenskapens vrangforestillinger:

Den mest populære analogien for distribuert lagring av hukommelse er holografi, en form for linsefritt fotografi hvor interferensmønstre lagres som hologrammer, som igjen kan rekonstrueres til det opprinnelige bildet i tre dimensjoner. Hvis en del av hologrammet ødelegges, kan likevel hele bildet rekonstrueres fra det som er igjen, men med dårligere oppløsning. Helheten er tilstede i hver enkelt del. Det kan høres mystisk ut, men det grunnleggende prinsippet er enkelt. Når du ser utover, tar øynene inn prøver av lys fra alle deler av landskapet foran deg. Lyset som absorberes av øynene, er bare en liten del av det lyset som er tilgjengelig,og likevel ser du alt rundt deg. Hvis du flytter deg noen meter, kan du fortsatt se alt fra der du står ,selv om øynene nå plukker ut lysbølger fra et annet sted. På lignende måte er helheten foldet inn inn i hver del av hologrammet. Slik er det ikke med et vanlig fotografi; river du vekk halve hologrammet, kan du fortsatt gjenskape hele bildet.

Men hva hvis holografiske bølgemønstre får minnet ikke lagres i hjernen i det hele tatt? Pribram kom senere til denne konklusjonen. Han tenkte da på hjernen som en bølgeform-analysator heller enn som et lagringssystem og han sammenlignet den med en radiomottaker som plukker opp bølgeformer fra den implikate orden og dermed gjør dem eksplikate. Dette aspektet av Pribrams tenkning var inspirert av David Bohm, som tenkte seg at hele universet kunne være holografisk, i den forstand at helheten var foldet inn i hver del.

Ifølge Bohm er den observerte eller manifeste verden den eksplikate eller utfoldte orden,og denne fremstår fra den implikate eller innfoldte orden. Bohm tenkte seg at den implikate orden bærer på en form for minne. Det som skjer ett sted,blir introjisert eller injisert i den implikate orden, som potensielt er til stede overalt. Når så den implikate orden folder seg ut til den eksplikate orden,vil dette minnet påvirke det som skjer og gi prosessen egenskaper i likhet med morfisk resonans. Med Bohms ord vil hvert øyeblikk inneholde en projeksjon av re-injiseringen av tidligere øyeblikk,som utgjør et slags minne, slik at dette resulterer i et generelt motstykke til tidligere former.

En gang i fremtiden kan morfisk resonans være innearbeidet i en utvidet versjon av kvanteteorien,noe Bohm også antydet. Ingen av oss vet i dag. Hvordan kan morfisk resonans forklares? Er et åpent spørsmål. I lys av debatten om hvorvidt det finnes hukommelsesspor, kan vi spørre om morfisk resonans  eller minnet i en implikat orden  stemmer bedre overens med kjensgjerningene enn sporteorien.

Sporteorien sier at hukommelse lagres materielt i hjernen, f.eks som kjemikalier i synapsene. Alternativet er resonansteori,hvor endring overføres ved resonans fra lignende mønstre i fortidig aktivitet. Vi går ikke rundt med minnet i hodene våre, derimot tuner vi oss inn stiller oss inn på oss selv i fortiden. Resonans i minne og hukommelse inngår i en mye videre hypotese. Hypotesen om morfisk resonans ser for seg en resonans av vibrerende aktivitet i alle selvorganiserende systemer, på tvers av rom og tid. Morfisk resonans underligger vaner i vid forstand, vaner av krystallisering og proteinfolding. Den ligger også bak arvelighet av morfogenetiske felt og instinktiv atferd. Den har en sentral rolle i læring og overføring av læring. Morfisk resonans gir oss en ny måte å se hukommelse på. Det er minst fem slags erindring eller hukommelse: tilvenning eller vanedannelse, sensibilitering,atferdshukommelse,gjenkjennelse og gjenkallelse.


David Bohm

Jeg stilte også noen spørsmål til Ted Schmidt,en Vedanta lærer som er veldig inni begreper og kunnskap om makrokosmisk kausale og lignende - om Laszlo og hans teorier. Her er svaret jeg fikk,som er interessant å reflektere over,som er i samsvar med vedaene sin kunnskap om det kausale. Laszlo roter med hva som er substansen i alt som eksisterer i verden eller i hele kosmos. Han kaller det for Akasha,men det er jo "rom" på sanskrit og rom er ikke substansen i alt som er. Da har han misforstått:

"Akasha Laszlo Macrocosmic causal body

I had not heard before of Ervin Laszlo. His description of what he calls Akasha is generally akin to what Vedanta refers to as karana-sharira, the macrocosmic causal body, but also contains elements of hiranyagarbha, the macrocosmic subtle body, and virat, the macrocosmic gross body or physical universe. The element that is lacking in his description is Brahman-atma, pure awareness, which is at once both the adhishthanam or substrate of the entire manifest universe, including the macrocosmic causal body, and entirely independent of the entire she-bang. In other words, though all objects depend on awareness for their existence, awareness is ever-free of all objects, for whether objects arise or do not arise, awareness always is. And there can be no cause antecedent to awareness, for such would render awareness an object and yet leave unresolved the issue of the essential nature of the field of conscious existence in which it appeared. Moreover, the line of reasoning used to establish awareness as an object would ultimately devolve into the logical absurdity of an infinite regression of awarenesses with no fundamental reality, which is obviously not the case since existence is a self-evident fact and as a something (albeit an exceedingly subtle something), it cannot have come out of nothing.

Vedanta reveals Brahman-atma, pure awareness, as the fundamental substanceless substance of which everything is made and the source out of which everything arises, in which everything abides, and back into which everything resolves. This is not to say that Brahman-atma, pure awareness, is a substance or that it is a willful entity with a desire to create or that it possesses any attributes that would enable it to enact such an inclination. Rather, Brahman-atma is simply the eternal conscious being on which everything depends for its existence.

Existing within Brahman-atma is a deluding power referred to as maya or ignorance. Ironic as it may seem, if limitless awareness did not have the power to apparently delude itself, it would not be limitless. Though maya is referred to as ignorance, it is actually the subtlest form of matter. The reason it is characterized as ignorance is because as a material substance (albeit an extremely subtle one), its nature is inertia, and that which is inert is neither conscious nor intelligent. Hence, when Brahman-atma is conditioned by maya, it is rendered as though not conscious, unintelligent, or ignorant. Simply put, it forgets its true nature and seems to be something it is not.

Brahman-atma conditioned by maya and, thus, wielding the power of projection, is referred to as Isvara or God-the-Creator. And the first thing Isvara creates, so to speak, is the macrocosmic causal body. The macrocosmic causal body is avyakta, the unmanifest realm of pure potentiality in which all objects abide in a state of dormancy. We might think of it as the storehouse of the subtle blueprints for all the objects, both subtle and gross, that can appear as the manifest universe. Though the macrocosmic causal body is an undifferentiated state and, thus, is neither a body nor a volitional entity, it is the source of all nama-rupa, objects with name, form, and function, which is the reason it is conferred with causal status. 

As mentioned, the macrocosmic causal body is the realm that Laszlo seems to be describing as the ?fundamental substance to everything.? However, he proceeds from there to describe the functioning of the manifest universe and how it is one inter-connected whole. This is true from the relative levelthat is, within the context of the apparent reality. It is not true, however, that  or Brahman-atma, pure awareness, am the manifestation. This is a subtle point, but one that is vital to understanding the true nature of reality. We can make it a bit easier to digest by means of the analogy of light. While the appearance of all objects depends on light, light is entirely free of the objects it illumines. Just so, while all objects depend on awareness for their existence, awareness is entirely free of all objects. Moreover, awareness doesnt illumine objects willfully. Thus, while we can say that awareness is the light by means of which all objects are illumined and so is the only source of illumination, awareness is not the illuminator in that illumining objects is not an action performed by awareness. Illumining is simply the svarupam or nature of awareness. Just as shining isn?t something the sun tries to do, so illumining or lending existence to objects isnt an action that actionless awareness is capable of doing. Awareness is existence. And when existence is conditioned by maya, objects appear. Awareness shines and objects are known. Awareness is the light streaming through the images on the film of maya.

Because the macrocosmic causal body is undifferentiated, it is a reflection of limitless Brahman-atma, and in this sense gets equated with space and bliss.The limitlessness of Brahman-atma is indicated in Sanskrit by the term ananta, which by extension becomes the fullness indicated by the term ananda, for what is limitless includes everything and is, thus, full. Though ananda is often translated into English as bliss it is vital to note that as an indicator of the essential nature of awareness, it cannot refer to experiential happiness, for experiential happiness is an object, and pure awareness is non-objectifiable. Thus, the bliss of the causal body is simply the reflection of the limitlessness of awareness sans the knowledge of awareness as its source and essential nature. Therefore, if Laszlo is equating what he calls Akasha with space and ananda or bliss and is asserting that such is the fundamental substance of reality, then he is mistaken. He has correctly described the inter-connectedness of the total manifestation, but doesnt recognize awareness as its substratum and the sole self-dependent, self-luminous reality

En interessant forskning som er verdt å nevne fra 2015 i nevrotvitenskap om underbevissthet og Jung sine teorier:

Groundbreaking neuroscience confirms what Sigmund Freud first theorized: that what we believe to be the objective reality surrounding us is actually formed by our subconscious. David Eagleman, who wrote and filmed a 2015 PBS documentary on our "inner cosmos," explains:

"Neuroscience has drifted off a little bit from the directions that Freud was going in terms of the interpretations of whether your unconscious mind is sending you particular hidden signals and so on.  But the idea that there's this massive amount happening under the hood, that part was correct and so Freud really nailed that. And he lived before the blossoming of modern neuroscience, so he was able to do this just by outside observation and looking at how people acted.

Nowadays, were able to peer noninvasively inside people's heads as they're doing tasks, as they're thinking about things and making decisions, perceiving the world. We are able to go a lot deeper into understanding this massive machinery under the hood."

Fra boka Crown Jewel of Discrimination(Vivekachudamani) - Shankaracharya commentaries Edwin Faust. Et eksempel på kunnskap i vedaene hvor det nevnes det kausale:

http://shiningworld.com/site/shop/index.php?

VERSE 33
The Unmanifest appears as the three gunas and is the Causal Body
of awareness. Sleep, the state in which all the activities
of the senses and the mind are resolved, is its subtlest state.

*****
"Maya is the upadhi of limitless awareness, the Self. It is known by inference as having the form of the three gunas. It causes awareness to identify itself with the manifestation of these gunas. It is, therefore, called the causal body of the Self.

Maya is not directly perceived by the senses but is inferred from its projections that occur during the waking and dream state, where subject-object relations occur. In deep sleep, subject-object relations cease. Sleep is called the Self`s distinct state (although the Self has no states, which are transient experiences) because awareness, being limitless and complete, has no subject-object relations.But sleep in itself does not bring Self-knowledge. Maya remains in deep sleep, but it is unmanifest. The gunas are at rest, so to speak, but present in seed form. When the individual returns to dream or waking state, these seeds sprout and the phenomenal world is again perceived; subject-object relations return."
 

James Swartz,Vedanta lærer prater om Vasanas 2014 i Amsterdam i denne videosnutten og tar eksempler fra Bhagavad Gita. Han snakker om eksempler om bindinger til sex,som er en vanlig binding hos mennesker i dag. Og nevner emner som aggresjon dukker opp i sinnet pga manglende tilfredsstillelse av noe man ønsker eller savner. Det ligger programmering,binding og tendenser lagret fra tidligere erfaringer. Det er lurt å observere sansene og det man opplever og ta et skritt tilbake. 

I denne snutten snakker James om å bygge opp selvrefleksjon-vasana. Og snakker om at alle vasanas er naturlig nok ikke dårlige. Repetisjoner er en nøkkel her i oppbygging av nevnte vasana. Vedanta er et middel til kunnskap ,som fjerner uvitenhet. 

ESkuswKoTxo
James prater her om bindende og ikke-bindende Vasanas. Og forskjeller på dem. 

 

Kritisk analyse av selvhjelpslitteratur

Jeg ble inspirert til å skrive en blogg om selvhjelpsbøker og litteraturen der ,som jeg har lest minst 100 bøker av de siste 20 årene. Det kan til en viss grad inspirere og motivere. Og at man får litt verktøy på veien,men summasumarum så er jeg enig i hva forskere og lignende sier at de lover mye og tilbyr lite. Det kan også være at det blir brukt mot sin hensikt og skape mer utfordringer eller problemer. 

Første episoden av Folkeopplysningen snakket om:

"Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen sjekker ut selvhjelps- og motivasjonsbransjen. Programleder Andreas Wahl undersøker hvordan man blir en bedre utgave av seg selv. Han er med når Øystein Wiik gir mellomledere i Maxbo tro på seg selv. Han lar =Oslo-selgere teste ut The Secret, og Anne Marie Ottersen får i oppdrag å imponere næringslivet med kjøleskapsmagnetfilosofi"

The Secret er det knapt noen som prater om lenger i alternativbevegelsen og det er forståelig. Altfor lettvint konsept om hva som tiltrekker oss av opplevelser i hverdagen. 
Jeg har studert mye ang selvhjelpslitteratur på min selvdisiplin vei. Det er elementer der jeg vil trekke frem som er bra ifm avspenning og stressreduksjon.(i mindfulness,yoga og meditasjonjungelen finnes det gode bøker innenfor selvhjelpsgenren) Men jeg er enig i det meste som artikkelforfatteren sier at det er for lettvinte metoder her ifm tenke positivt så skal alt bli bra. Så enkelt er det ikke. Livet er en berg- og dalbane for alle på hver sin måte. Hvordan vi takler det krever også å kjenne på tunge følelser og opplevelser. Og fordøye og bearbeide det på ulike måter som man trives med. Det finnes ingen mirakelkurer i denne bransjen egentlig,men man kan sikkert plukke ut elementer som kan være nyttig eller inspirerende der man er i livet.

Å bli en bedre utgave av seg selv er et vanlig motto i selvhjelpslitteraturen. Hvorfor skal man egentlig det? Er man ikke fornøyd med seg selv og må fikse noe på seg selv? Hvorfor ikke bare akseptere at man er sånn man er?  Å endre livsstil og mentalitet i livet er jo fine intensjoner,men man må også tillate negative følelser og tanker å komme frem uten at man skal flukte fra dem. 


Forsker ut mot selvhjelpsbøker

"..For blant de andre selvhjelpsbøkene er det mange enkle løsninger som gir løfter om et bedre liv, ifølge Bjørkdahl, som jobber ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen.

I «The Secret» av Rhonda Byrne, en av verdens mest solgte selvhjelpsbøker, skriver forfatteren om tiltrekningsloven: At du kan oppnå hva du enn måtte drømme om dersom du styrer tankene i den retningen. Det er etter min oppfatning det aller verste eksempelet, sier han."



The Secret kom ut i 2006 og det var lett å bli litt hektet av budskapet der ,som har med at alt vi forestiller oss,tenker eller visualiserer vil materialisere seg. Og om det ikke skjer så ligger feilen hos oss at vi ikke tenker positivt nok eller bra nok om det. En form for spirituell materialisme.Eller det mest ekstreme at man kan tenke seg bort fra sykdom og hvis man ikke klarer det så er det noe galt med hvordan man tenker. 

Jeg forsto mer og mer at her var det for lettvint og litt naiv form for måte å se på hva man tiltrekker seg i livet og at det ble blåst opp stort til noe "hemmelig" og veldig viktig. Virkeligheten vi lever i fungerer ikke slik. Det er alltid litt elementer i slike bøker som kan være noe å ta med seg videre,men uansett så er det viktig å være kritisk til dette. 

Tankens kraft fungerer ikke på å endre verden, men på å fjerne uvitenhet om seg selv og ikke minst løsrive seg fra bindinger til vaner og tendenser som ikke tjener en i livet. Det er mer egne personlige programmeringer man kan endre på via endring tankemønstre.Tankens kraft har sin misjon ,men også sine begrensninger. Det er endel myter her skapt i spirituelle miljøer og The Secret er en av de viktigste bidragene til det. 
Vi har alle programmeringer/tendenser/vaner osv i underbevisstheten ,som er med og tiltrekker oss ulike opplevelser. Det er mye mer i hva vi tiltrekker oss som ikke The Secret sier noe om fordi de glemmer psykologiske faktorer som er viktig her og de fjerner andre ting som gjør at det er mer komplekst det man tiltrekker i livet.
Hovedessensen i The Secret er ikke tro med virkeligheten man lever i. Det er ikke så enkelt. Mer komplekst dette og kollektive ting er også inn i bildet. Livet er opp og nedturer. Positivt og negativt. Berg og dalbane. Dvs det er alltid utfordringer på ulike ting psykologisk sett. Og man vinner og taper i livet. Noen kaller det for Zero Sum/nullsum spill. Man kan ikke tenke seg bort negative ting og det er jo også en form for flukt. Negative tanker og følelser vil også alltid eksistere i en verden som denne,men hvordan man takler det og møter det er det jeg mener er viktig å gjøre. Ikke dekke over det. Å møte verden som den er og alle har utfordringer mer eller mindre i sine liv. Verden er perfekt som den er og ønske om å endre den kan være at man ikke aksepterer verden som den er og det man går igjennom. Da kan lett ønsketenkning og magisk tenkning komme inn i bildet. Det er forståelig og naturlig. 

Her er det noen som forsvarer selvhjelpsbøker,som også er verdt å ta med i debatten:

Forlagssjef Jorunn Sandsmark i J.M. Stenersens forlag, som utgir Erik Bertrand Larssens bøker, har følgende kommentar om kritikken mot «Helvetesuka» spesielt og selvhjelpsbøker generelt:

«Vi får stadig tilbakemeldinger om at Erik Bertrand Larssens bøker er til inspirasjon for leserne. Folk leser bøkene hans og anbefaler dem videre. Vi utgir også bøker med helt andre innfallsvinkler, for eksempel «Ikke vær så slem mot deg selv» av Per-Einar Binder, som er professor i psykologi. Dermed kan ulike lesere med helt forskjellige behov finne bøker som er til hjelp for akkurat dem. Noen ganger trenger man å høre at det er OK å være vennlig mot seg selv, mens andre ganger trenger man et spark bak for å få satt i gang med den endringen man vet at man burde gjort for lengst», skriver hun i en e-post.

Vi er ulike

Redaksjonssjef Nina Ferguson i bokklubben Energica, som er eid av Cappelen Damm og gir ut omtrent 20 selvhjelpsbøker i året, sier hun har hørt kritikken Bjørkdahl fremsetter før.

 Denne typen uttalelser kommer med jevne mellomrom. Om de har rett eller ikke er veldig vanskelig å svare på. Disse bøkene appellerer til individet, det som fungerer for den ene fungerer ikke nødvendigvis for den andre. Man er på ulikt nivå i sin selvutvikling, sier hun.

Bjørkdahl mener bøkene i beste fall har en kortvarig effekt. Hva tenker du om det?

 Det kommer så an på din egen prosess, hvor mye du evner å ta inn. Selvutvikling foregår ikke på et intellektuelt nivå, men på et følelsesmessig nivå. Han har lest veldig med hodet, ord på papiret, men det er et innhold i disse ordene som snakker med følelsene dine. Der er vi ulike. Det er vanskelig å si at han tar feil, for han har rett på sin måte, for seg selv. Andre vil oppleve det helt annerledes, sier Ferguson.

Christine Koht mener det fungerer på VG+Her forteller hun om selvhjelpsboken som hjalp

Hun er skeptisk til at Bjørkdahl har lest alle bøkene på 52 uker, altså én i uken, fordi hun mener mange av bøkene er arbeidsverktøy man må bruke over tid. Å trekke inn forskningen som fasitsvar på selvutvikling, mener hun også blir feil.

Det er ikke forskningen som avgjør om det holder vann eller ikke. Det er individuelle opplevelser. Om forskningen motbeviser om noe fungerer, er det arrogant å si at enkeltindivider som har opplevd bedring, tar feil.
-----------
-Jeg reagerer på det Nina Ferguson i bokklubben Energica sier her: "Selvutvikling foregår ikke på et intellektuellt nivå,men på et følelsesmesig nivå. Han har lest veldig mye med hodet,ord på papiret,men det er et innhold i disse ordene som snakker med følelsene dine". 

Hvorfor er følelsene så viktig å endre på når det egentlig er snakk om tanker her? Og hvorfor er følelser plutselig viktigere enn det intellektuelle? Uvitenhet i verden sitter jo i intellektet forøvrig så det var et merkelig svar vil jeg påstå. Og mental trening har også mest med intellektet å gjøre. 

At man kritiserer forskning og sier at det er individuelt tilpasset kan jeg være med på til en viss grad,fordi det er forskjellig hva folk får ut av slik litteratur og forskjellig hva de inspireres og motiveres av. Men likevel så bør man ha det i bakhodet. Om det kan hjelpe for en så er det jo flott,men likevel må folk som er store tilhengere eller som jobber med dette akseptere og respektere at de får et kritisk innblikk i det de har sansen for. Det må de tåle. 

Det finnes forskningsbok man kan få kjøpt via amazon.com ,som er kritisk til positiv tenkningslitteraturen og som er interessant i denne debatten:

Rethinking positive thinking av Gabriele Oettingen. 
"The solution isn`t to do away with dreaming and positive thinking. Rather, it`s making the most of our fantasies by brushing them up against the very thing most of us are taught to ignore or diminish: the obstacles that stand in our way.?

So often in our day-to-day lives we?re inundated with advice to think positively. From pop music to political speeches to commercials, the general message is the same: look on the bright side, be optimistic in the face of adversity, and focus on your dreams. And whether we`re trying to motivate ourselves to lose weight, snag a promotion at work, or run a marathon, we?re told time and time again that focusing on fulfilling our wishes will make them come true.

Gabriele Oettingen draws on more than twenty years of research in the science of human motivation to reveal why the conventional wisdom falls short. The obstacles that we think prevent us from realizing our deepest wishes can actually lead to their fulfillment. Starry-eyed dreaming isn`t all it`s cracked up to be, and as it turns out, dreamers are not often doers.

While optimism can help us alleviate immediate suffering and persevere in challenging times, merely dreaming about the future actually makes people more frustrated and unhappy over the long term and less likely to achieve their goals. In fact, the pleasure we gain from positive fantasies allows us to fulfill our wishes virtually, sapping our energy to perform the hard work of meeting challenges and achieving goals in real life.

Based on her groundbreaking research and large-scale scientific studies, Oettingen introduces a new way to visualize the future, calledmental contrasting. It combines focusing on our dreams with visualizing the obstacles that stand in our way. By experiencing our dreams in our minds and facing reality we can address our fears, make concrete plans, and gain energy to take action.

In Rethinking Positive Thinking, Oettingen applies mental contrasting to three key areas of personal change becoming healthier, nurturing personal and professional relationships, and performing better at work. She introduces readers to the key phases of mental contrasting using a proven four-step process called WOOPWish, Outcome, Obstacle, Plan?and offers advice and exercises on how to best apply this method to daily life. Through mental contrasting, people in Oettingen`s studies have become significantly more motivated to quit smoking, lose weight, get better grades, sustain fulfilling relationships, and negotiate more effectively in business situations.

Whether you are unhappy and struggling with serious problems or you just want to improve, discover, and explore new opportunities, this book will deepen your ideas about human motivation and help you boldly chart a new path ahead.


 

Pratibasika: Subjektiv opplevelse,tolkning og magisk tenkning

Det er flere sanskrit uttrykk og ord som jeg får kjennskap til i Vedanta kunnskapen. Og en av dem jeg har reflektert endel over i det siste er ordet "Pratibasika". Det har med subjektive opplevelse,tolkning og magisk tenkning å gjøre. Jeg vil vise til engelske sitater og reflektere over dem. I tillegg til noen relevante videosnutter. Hva innebærer dette i min sannhetssøken om hvem jeg er og min identitet? Og hva som er sannhet eller fakta. Hvilken nytte har slike opplevelser for en er jo individuelt å mene om. Å undersøke ens spirituelle opplelvelser er viktig i å forstå hvem jeg er og skille mellom det som er virkelig eller det som ser virkelig ut, permanent eller ikke-permanent og subjekt(Awareness/Bevissthet/Selv) eller objekt(Alle store fysiske objekter til mer subtile som tanker,følelser,opplevelser mm). 

Jeg har personlig hatt endel interessante opplevelser og reise i den spirituelle/alternative jungelen(ca 23 år totalt sett) og det har gitt meg interessante oppdagelser i ettertid når jeg har grundig og møysommelig undersøkt disse opplevelser og oppdagelser så går det i denne gaten - Livet er ikke et mysterium når man oppdager og gjenkjenner hvem man egentlig er mm

Det er kjekt å se tilbake på denne reisen- men det er godt å innse at det er endel subjektive ting og tolkning,som er byttet ut med objektiv og upersonlig analyse og refleksjoner.

Det foregår endel magisk(ønsketenkning) tenkning basert på egne tolkninger og subjektive opplevelser. Fantasireiser/Indre reiser innehar endel symboler og arketyper. Det er ikke ulikt vanlige drømmer og går i samme gate. Sjamaner og urfolk har jo vært bevisst på slike indre reiser og her er det også ulike opplevelser og tolkninger i hva som egentlig skjer:

1) Sjamanisme og myteverdenen(drømmeverdenen)
2) Aboriginere og drømmetiden. 


I Vedanta skriften Mandukya Upanishad nevnes 3 bevissthetstilstander,som vi alle opplever i verden: Våken,drømmetilstand og dyp søvn Her kan man lese mer detaljert og her er noe mer utfyllende utdrag om disse 3 tilstandene. 

Yes, you are beyond the jiva, its stuff, its dreams and all states of mind. All the same, cleaning up all the jiva`s karma and conditioning is as painful to the dreamer as it is to the waking state entity because they are one and the same, experiencing different states of mind. The apparent reality and the three states the jiva experiences, waking, dream and deep sleep, are all mithya. A dream within a dream, you could say. The vasanas that condition the subtle body all come from Isvara, the causal body, or in psychological parlance, the unconscious. These vasanas operate awake or dreaming, but not in the deep sleep state, as the personal unconscious is subsumed back into the causal body. All dreams are the result of the vasanas. Some dreams are nonsensical and have no bearing on anything; just the gunas playing out. But in some cases, you could say that Isvara is teaching you something. Your dream of the self longing for itself, trying to overcome the dissatisfaction of the feeling of separation it feels, is pretty common for many, especially spiritual seekers. The drive for wholenessis built into the program by Isvara and is stronger than our pathology. The self longs to end the painful delusion of separation from itself.

The self/body-mind-sense complex is one seamless entity. There are no actual divisions in it. Everything affects everything all the time. We use the three-states teaching, not to describe the three bodies, states and experiencing entities, but to eliminate them as self and reveal the fact that the self is free of all three. The teaching eliminates them by the rule of variable/invariable factors. Variable factors (the three states and their respective experiencing entities) can be dismissed as not-self, leaving the invariable factor  awareness (me)  standing alone.

Perhaps it would help to define the waking state entity viswa, and the dream state entity, taijasa, seeing as you seem to think they are different.

1. Viswa, the waking state entity ,in this state the mind is totally extroverted. It is hypnotised by duality. It chases and consumes experiences. Viswa appears in two forms: (a) free of identification with objects (ajivanmukta) or (b) as a doer (karta), or person, identified with objects (a samsari). Both a jivanmukta, a liberated person, and a samsari, a bound person, have a common identity as awareness.

2. As taijasa, the shining one, awareness with a subtle body, illumining the dream state , in the dream state the subtle body is turned inward facing the causal body, the vasanas. The experiences the dreamer has are just experiences of the vasanas. Jiva is not present in the dream state in the same way that it is present in the waking state. In the waking state, jiva identifies with the doer, so the doer is not identified as an object. It is thought to be the subject. In the dream state, there is also identification, but the doer/ego can also appear as an object illumined by taijasa, awareness reflected on the subtle body. For instance, in the dream you can see the waker going about its business, walking, talking, eating, etc. The doer/ego is a dream doer/ego similar in some respects to viswa but with unique powers, like flying, being in two places at once, etc. These powers are inherent in the dream state and do not belong to taijasaalthough in normal dreams it identifies with them. The doer/ego and the events appearing in the dream are just waking-state events that have become vasanas outpicturing as dream events.

The dream state has two aspects: waking dream and sleep dream. Both aspect of the dream state are called pratibasika, the subjective state of reality. It is composed of the jiva`s creation (jiva sristi) and is an individual`s interpretation of reality. In the dream state (whether the jiva is awake or asleep) vasanasinfluence how reality is interpreted by the jiva. Isvara provides the raw material for the interpretation, but not the interpretation itself. Ultimately it is all Isvara. But to get to that understanding  which is tantamount to moksa , the jiva has to understand the two orders of reality: satya (that which is real  always present and unchanging) and mithya (that which is apparently real ,not always present and always changing) so as to discriminate awareness from the objects that appear in it. Whether the jiva is a awake or asleep, it makes no difference.

If there is a loud noise in the room when you are in the dreaming aspect of the sleep state, you wake up because the sense organs, temporarily detached from the sense instruments, register the sound and extrovert the organ. It is not that the sense instrument, which is in the physical body, does not receive stimuli from the world when you are dreaming. It is part and parcel of the world. But for the stimuli to reach the mind, the sense organ, which is in the subtle body, needs to be extroverted. When you are dreaming the sense organ is introverted, turned toward the causal body, and so it experiences the momentum of its past actions (prarabdhakarma) as the dream world. It does not experience external sense stimuli. But it can experience sense stimuli as vasanas. You can smell, taste, touch, etc. in the dream state even though the subtle and gross sense organs are not active.

As long as the body`s environment is relatively quiet the mind stays introverted, but if a persistent or dramatic stimulus takes place in the external environment, the sense organs extrovert and you wake up. The process of waking, however, is gradual, although it may not seem obvious. The sense organ does not just turn around instantly unless the stimuli is very dramatic  someone kicks you or the alarm goes off  but as stimuli from the body begins to demand more attention, the dream mechanism incorporates it into the dream as a kind of signal for the dreamer entity to extrovert and become a waking entity. The physical body does not get involved. It is inert. Isvara knows that the body needs attending to and generates the idea of urinating in the dream. Remember, this whole drama is taking place in Isvara which permeates and governs the changes from state to state and every change in every state.

So, in conclusion, basically the waking state and the dream state are essentially the same, the doer is the same entity, except the sense organs are extroverted in picking up the external world for the waking state and introverted into the dream world for the dream state, meaning there is mind activity still going on for both. There`s only the appearance of a world when there is some mind activity. That means that in deep sleep there is literally no mind activity at all, which is why there is no experience of an apparent external world, no dreamer and no dream world whatsoever.

-Våken tilstand og drømmetilstand er grunnleggende det samme. Forskjeller ligger i hvordan sanseapparatet oppfatter det man opplever. Mer utover i våken tilstand og innover i drømmetilstand. I dyp søvn så forsvinner vår identitet med persepsjonsverktøyet som kropp(inkl hjerne),intellekt og sinn. Det har blitt tolket som om vi opplever "ingenting" der,men det er noe som alltid er tilstede uansett hvilken tilstand vi er i. Det er Awareness/Selvet(Atma). Man er nesten opplyst sies det i Vedanta tekster som Panchadasi i dyp søvn-tilstand. Man mangler bare kunnskapen om hvem man er der. Intellektet er heller ikke tilstede der. 

"Pratibhasika satya is the subjective reality that the jiva experiences within the mind. It consists of sensations, emotions and thoughts. It is subjective in the sense that it is the jiva`s guna-rooted, vasana-based, raga-dvesha (likes and dislikes) -influenced interpretations and evaluations of vyavaharika satya. In other words, while all jivas perceive the same phenomena obtaining within the empirical reality, each jiva interprets and evaluates such phenomena in a unique way. For instance, while two people may perceive a snowstorm, one individual may think its beautiful, and the other individual may think of it as problematic because now the driveway will need to be shoveled and the roads plowed before he or she can go anywhere. This order of reality is referred to as jiva shrishti, or the individual`s creation. Though no objects are actually brought into manifestation, because a person`s interpretations and evaluations of objects color one`s interaction with them, and thus create one`s experience."

Jiva betyr individ/person, vasanas betyr tendenser/programmeringer/vaner. Gunaene har med kvaliteter/energier eller bevissthetstilstander å gjøre:

De tre gunaene : sattva, tamas og rajas
Alt i livet består av tre stadier av energi eller ulike bevissthetstilstander.

Sattva . inspirert, opplyst, kreativ, lykkelige og tilfreds.
Rajas . aktiv, aggressiv, energisk, projiserende og forandrende.
Tamas,. tregt, sløvt, stagnert, fordekt, beruset, dum og lat.

Sundari,som er en av gyldige lærere i Shiningworld skriver dette i en e-satsang om Pratibasika.

"Pratibasika, which it just another word for the dream state. It is all purely subjective and open to interpretation. From the self`s perspective, even the vyavaharika(empircal reality) is subjective in that I experience everything as a thought in the mind. Of course, where else would it take place? The mind is the only instrument for interpretation. Whether we are talking about a cup of tea in my hand or the most far-out psychic phenomenon, I still experience them in me. They are objects in awareness, made up of consciousness, arising out of me. I am not saying that psychic phenomena do not exist, everything in maya is possible. Direct perception, which is observing objects without interpretation, is called viyavaharika, the empirical reality. This takes place with a functional mind, behind the senses, with no conditioning from the vasanas. In other words, there is no interference with perception."

Et annet ord for Pratibasika,som også er vanlig er drømmetilstand. Det er jo ganske subjektiv og åpen for tolkninger. Med andre ord er det ikke troverdig som kunnskap. Poenget med bloggen min er å reflektere mer over opplevelser og tolkninger man ser endel av i New Age verdenen eller i spirituelle kretser. Hva er sannhet og kunnskap? Hvordan kan jeg vite at det har noe for seg det jeg opplever? Hvilken kunnskap kan jeg trekke ut av opplevelser? Mine tolkninger og oppfatninger har endret seg mye de siste årene omkring det jeg snakker om i denne bloggen. 

Jeg vil også presentere noen videosnutter fra min Vedanta lærer,James Swartz ifm ulike emner om det jeg tar opp i denne bloggen og komme med refleksjoner og analyser. Den første er Magisk tenkning. 

James nevner Uri Geller,som var såkalt ekspert på å bøye skjeer av ren tankekraft. Slike magisk tenkning og ønsketenkninger er dessverre vanlig i spirituelle verden i dag. Man tror at noen har ekstra store egenskaper eller kvaliteter som man ikke selv har. Og det er mye humbug her. Man får jo undersøke selv opplevelser og tolke selv. Men det er klart at jeg har et solid fokus på dømmekraft og skjelneevne. Kritisk sans er viktig om man skal finne ut sannhetsgestalt eller om det er noe i egne eller andres opplevelser. Det har jo vært mye dialog mellom skeptikere og spirituelle/alternativbevegelsen i ulike foraer og det har vært hett. Det jeg mener såkalte spirituellt bevisste eller alternative burde lære mer av skeptikere er rett og slett dømmekraft,kritisk sans og skjelneevne. Det er også en av mine intensjoner med bloggen. Man bør ikke ta sine egne opplevelser for god fisk,men heller bruke god tid på å reflektere og analysere hva man egentlig opplever. Det er lett å ta av og skape spirituelle bobler hvor man mister fotfeste i verden. Eller tror man har en viktigere jobb å gjøre enn andre. 

Vedanta metodikken har fått meg til å gå kritisk til vers i mine egne opplevelser i det alternative og i den spirituelle jungelen. Mye av det jeg trodde på eller var åpen for har jeg lagt på hylla for godt. Det kan være nyttig og inspirerende,men det er også mye fantasier her. Og vår psyke skaper endel symbolikk og arketyper i våre opplevelser som får en ofte til å trekke for raske slutninger om noe. Spirituelle opplevelser kan være veldig forførende,men også nyttig på sin måte og skape inspirasjon i livet man lever. Så det er ikke bortkastet all søken etter spesielle opplevelser,men når man forstår at frihet ligger ikke i å søke etter spesielle opplevelser om man har tillit til Vedanta f.eks som metodikk for å undersøke opplevelser så vil man forstå at det å slutte å søke etter slike opplevelser. 

James nevner også i video-snutten dette med at vi ønsker å tro at vi kan manipulere materie med sinnet og dette med tankens kraft er jo ganske overdrevet. Men når man undersøker og analyserer opplevelser så er det mye magisk tenkning og subjektive tolkninger. Vi ønsker å føle oss store og at vi har kontrollen,men krefter som har med Maya/Skapelse å gjøre,som på sanskrit kalles for Isvara(Upersonlig skaper/Gud/Makrokosmisk sinn) har kontrollen. Ikke en skyggeregjering eller onde krefter,som er fantasifulle konspiratoriske overbevisninger Det er bare subjektiv oppfatninger av hva som skjer,men det er jo ikke noe mer enn det og som regel er det ikke i nærheten av hva som egentlig skjer. Det er ikke noe forskjeller egentlig mellom drama i vår verden og i f.eks sci fi serien Star Wars,Star Trek,Ringenes Herre mm. Det er jo speilbilde av symbolikk av det som skjer i vår verden også på ulike måter. 
Man kan undersøke med upersonlig metodikk,som blant annet Vedanta er iforbindelse med dette vi prater om.  

The Secret var et populært fenomen for flere år tilbake i spirituelle kretser hvor man trodde at man kunne tiltrekke seg alt det man vil,men det er ikke slik Dharma-feltet eller vår verden fungerer. Det er jo blitt kalt for Zero-Sum game. Dvs at man både vinner og taper i denne verden. Man mister noe og man får noe. Det er en evig runddans og det skjer uavhengig hva man tror på ifm å tilrekke seg det man vil. Men man tiltrekker seg mer det som er i ens "vasanas"(programmeringer,vaner,tendenser),som en har med seg i livet. 

At man ikke føler seg tilstrekkelig eller vil føle seg sterkere og større. I utgangspunktet er man komplett,hel og fullstendig uavhengig av hvilken rolle man utspiller seg i sine liv. Så jakten eller jaget etter å dekke behovet av utilstrekkelighet eller at man mangler noe er vanlig i vår verden. Det er en naturlig del å tro at man "mangler" noe. Og så kommer lett også fantasien og ønsketenkninger inn i bildet. Det har man også opplevd og observert spesielt i den spirituelle jungelen. 

En interessant e-satsang fra Vedanta lærer Ted Schmidt(nevernotpresent.com) på Shiningworld hvor også spirituelle opplevelser og subjektive tolkninger er i bildet,som jeg vil dele med i denne bloggen:

Clairvoyance, Angels and the Causal Body

Ernest: Hi. I have some questions about the subjective world and that some people can see angels, ascended masters, ghosts or dead people. I understand what James is talking about here in this video.

Ghosts, spirits and gods explained by non-dual Vedanta. How do we explain the phenomena of such extraordinary experiences? The causal body does explain such phenomena in an impersonal way. The personification of ghosts, spirits and gods is a result of the mind by the subtle body.

Then my questions are:

1. When clairvoyant people are doing channeling or seeing angels, ascended masters, ghosts, etc. they are getting such visions and information from the causal body of this or his/her person (microcosmic) and it is all coming from macrocosmic (unmanifested). Am I right?

Ted: Yes. The macrocosmic causal body is what we might call the pool of pure potentiality. It is the realm that contains the subtle blueprints of all possible objective phenomena. These are as yet not even subtly manifest as ideas, but are simply the potential configurations of the gunas. These are what Plato referred to as archetypes. They are essential models for objective phenomena ? both subtle (i.e. sensations, emotions and thoughts) and gross (i.e. physical objects). The jiva, or apparent individual person, doesn`t actually have a discrete causal body, but rather has access to or is informed by a certain portion of the macrocosmic causal body. Mostly, a particular jiva is privy only to the portion of the macrocosmic causal body that informs his/her subtle body as determined by his/her karma, but there are times when the subtle body of a particular jiva, which is itself a portion of the macrocosmic causal body, can access information from the larger body within which it obtains, and thus can ?see? energies that are informing the subtle body of another.

Ernest: 2. We can call such information channeling or visions of such beings as symbolic items in their subjective world, and it is all coming from Isvara/macrocosmic body (unmanifest)?

Ted: Correct. The visions people have will take the form of the familiar. That is, if someone familiar with the concept of angels is encountering positive energy, he/she may personify that energy as an angelic being according to his/her concept of an angel.

Ernest: 3. Such experiences are in mithya, and it is not real. And it is also only in the subjective world of a person. Could we say that all myths, visions, channelings, etc. are coming from the same macrocosmic causal body, and it is similar to fantasies, dreams, etc?

Ted: Yes, this is exactly the conclusion to which my response to your first question points. The human experience is encapsulated in a single story, and each jiva is a version of the archetypal hero. This is why Joseph Campbell referred to the protagonist of all mythological stories as the hero with a thousand faces. While the characters, settings and details of any mythology are unique to the culture from which that mythology comes, the basic archetypes informing those myths are the same. The macrocosmic causal body is a single pool of archetypal blueprints that provide the basis for the structure and dynamics of the apparent reality and the experience of all jivas.

Ernest: 4. There is talk about archetypes in myths or similar experiences, and it is of psychological matter. Could you say more about that in Vedantic terminology  about psychological archetypes, symbols, myths, fantasies, hallucinations, etc?

Ted: All archetypes are causal blueprints, which then become symbolic representations of various combinations and permutations of the gunas. The gunas are the constituents of objects, and thus all objects represent the energies that are exerting an influence on the mind. The apparent individual`s encounters with the forms these energies take, in turn, leave impressions (i.e. vasana) in the microcosmic causal body (i.e. the portion of the macrocosmic causal body to which the apparent individual has access) from those impressions the apparent person?s likes and dislikes (i.e. raga-dvesha) arise. Based on past impressions, the apparent person interprets the forms and influence of those energetic entities as positive or negative. And the apparent person`s present experience of those energies reinforces or revises (usually reinforces) those interpretations.

All of the phenomena you list above are apparent objects whose existence is only valid and influence is only felt within the context of the apparent reality. They do not affect the essential nature of awareness in the least.

Ernest: If you have anything further to say about these matters, then feel free to mention it. :-) I understand it is not real, and in my past I was very fond of angels, ascended masters, extraterrestrials, channeling and stuff. But it is not real and it is psychic make-believe. We all have a subjective world, and I guess it is a lot of fantasy, myth and psychological stuff from our subconscious (going back to macrocosmic causal body/unmanifest) in our vasanas.

Ted: This is correct. But such psychic phenomena are not to be totally discounted. They are one means by which the self communicates, so to speak, with the mind. Of course the self isn`t an entity that communicates, but what I mean is that myths, archetypes, dreams and visions can serve as pointers that point the mind in the direction of the truth (i.e. the recognition of the self as the limitless non-dual consciousness that is the essential nature of existence).

-Det siste sitatet til Ted er spesielt interessant å merke seg at han sier at myter,arketyper,drømmer og visjoner kan peke i retningen av sannheten,som har med hvem vi er. Det er nyttig til en viss grad,men man kan som sagt bli veldig bundet av dem og ønske om å søke slike opplevelser gang på gang. Alle slike opplevelser går tilbake til det Umanifesterte/Kausale,som også kalles for Makrokosmisk Sinn/Gud/Upersonlig Skaper. Når vi er i dyp søvn så går vi tilbake til det umanifesterte som det kalles for som har med Makrokosmisk sinn eller kausale. Vi har jo alle (vasanas) tendenser/programmeringer/vaner/bindinger mm som også går tilbake til det makrokosmiske kausale. Det samme gjør det når vi dør. Vår personlighet lever ikke videre,men det gjør våre vasanas. 

James Swartz forklarer også Vedanta sitt syn på spøkelser,ånder og guder i denne yotubesnutten:

Alle opplevelser i meditasjon,visjoner,indre reiser,myter mm er en reise hvor man vil få endel symboler av Selvet og det kan være i ulike former. Gude-skikkelser som det er en del av i India. Mye symbolikk som sagt her. Det er også subjektive opplevelser og tolkninger i hva man ser som passer for den og den personen som opplever det i hans/hennes sinn. Alt kommer fra makrokosmisk kausale. Ted nevner også dette umanifesterte ifm "ren potensiale". All skapelse(Maya) kommer fra dette umanifesterte. Det skjer en evig skapelse og det er en veldig intelligent univers eller kosmos om man vil. En upersonlig skaper som jobber hele veien gjennom ulike lover(dharma,karma,natur- og fysiske lover mm) ,energier eller krefter. (gunas). 

Filmen A Beautiful Mind eller Vakkert Sinn som den heter på norsk så møter vi matematiker og Nobels prisvinner(økonomi) John Forbes Nash jr (Russell Crowe). 



Historien begynner med de tidlige år i Nash' liv ved Princeton University da han utvikler sin «originale idé» som vil revolusjonere verden innen matematikk. Senere utvikler Nash schizofreni og opplever paranoide og desillusjonelle episoder.

James Swartz prøver å forklare elementer fra denne filmen og hva vi opplever i denne verden,som er fasinerende å reflektere mer over i denne youtubesnutten,som han kaller for A Beautfiul Mind and the Three Orders of Realities(Våken,drømme og dyp søvn tilstand). 

Georg Schiller sier tidlig i snutten at han så nylig filmen Et Vakkert Sinn,som nevnt og at den er på en måte en Vedanta-video hvor Nash må skjelne mellom det som han opplever i det empiriske (det alle ser og observerer) og det subjektive(pratibasika). Nash får diagnosen schizofren og er også paranoid etterhvert når han opplever endel subjektive opplevelser,som bare han kan "se" og eksisterte bare i hans sinn. James sier videre at han mener at endel folk i spirituelle kretser tror at det de opplever subjektivt er noe som også kan sees objektivt. Så det er her dømmekraft og egen evne til å skjelne kommer inn. Her er noe Vedanta er veldig opptatt av ifm våken,drømmetilstand og dyp søvn tilstand blant annet. 

Alle opplevelser hvor bare noen få ser ser noe skjer i pratibasika tilstand og er som nevnt noe som kan tolkes på ulike måter. Alle mennesker tolker på sin måte hvordan virkeligheten er ,som de lever i. Det er naturlig at det er konflikt mellom de som er veldig i pratibasika basert virkelighet og de som bare tror på det som er i empirisk virkelighet. Det vi kan måle og alle oppfatte. Ateister/skeptikere vs alternative/spirituelle/religiøse personer er jo vanligdags på nett og i verden der ute. 
Vedanta viser oss forskjell på pratibasika(individets skapelse) og Vyavaharika(upersonlig skapers skapelse/Isvara/Gud) i måte å møte verden på. Det foregår endel projeksjoner i begge "verdener" eller virkeligheter. 

Her forklares forskjeller på Empirisk(Vyavaharika) virkelighet,Subjektiv(pratibasika) virkelighet og ikke-dualitet ståsted(Brahman/Selv/Awareness): 

Paramarthika satya is Brahman, absolute awareness. At this level, nothing is even happening, for there is nothing other than limitless conscious existence. This the level at which all modifications, or objective phenomena, are recognized as nothing other than awareness, so whether they obtain or not makes no difference. Only awareness is.

Vyavaharika satya is the empirical or transactional reality. It is the surrounding world of objective phenomena that is accessible to everyone. It is what we commonly refer to as Isvara shrishti, or God`s creation. Technically, emotions and thoughts are part of this order of reality as well because they are the effects of Isvara`s creative power. For the purposes of analysis, however, a third order of reality is acknowledged.

Pratibhasika satya is the subjective reality that the jiva experiences within the mind. It consists of sensations, emotions and thoughts. It is subjective in the sense that it is the jiva?s guna-rooted, vasana-based, raga-dvesha (likes and dislikes) -influenced interpretations and evaluations of vyavaharika satya. In other words, while all jivas perceive the same phenomena obtaining within the empirical reality, each jiva interprets and evaluates such phenomena in a unique way. For instance, while two people may perceive a snowstorm, one individual may think it?s beautiful, and the other individual may think of it as problematic because now the driveway will need to be shoveled and the roads plowed before he or she can go anywhere. This order of reality is referred to as jiva shrishti, or the individual?s creation. Though no objects are actually brought into manifestation, because a person`s interpretations and evaluations of objects color one`s interaction with them, and thus create one`s experience.

Paramarthika satya is completely beyond any trace of duality, and thus is not subject to the limiting parameters by which good and evil are defined.

Vyavaharika satya as such is value-neutral. It is the manifestation in both its gross and subtle aspects, which includes the dharma (i.e. the collection of physical, psychological and moral/ethical laws) that governs its operation.

Jeg har stor tillit til Vedanta,som kalles for bevissthetsvitenskap i måten å undersøke ens egne opplevelser på. Og det er viktig at en finner ut naturlig om hva en vil følge i livet. Det er fasinerende når man mottar det man skal underveis i livet av kunnskap,forståelse,realiseringer mm. fra ulike kilder og gjennom sine egne analyser,kontemplasjoner og refleksjoner av egne opplevelser i hverdagen. 

Opplevelser er nyttig å ha,men de varer ikke evig og man kan fort ønske om å ha de samme opplevelser igjen og igjen. Er det noe galt i det? Nei,men man er hele tiden ute på søken - å søke etter nye opplevelser og oppdageler. Det kan bringe med seg nyttige ting som nevnt,men det er ikke noe som varer. Hvorfor ikke finne ut av noe som varer evig? Kunnskap i seg selv er evig og objektiv. Det er også noe upersonlig som med sannhet om hvem vi er og virkeligheten.

Ekstensielle spørsmål er det en del av og svarene er av objektiv og upersonlig art. Man må bruke intellektet som verktøy her og det er dessverre noe jeg har observert i de 23 årene den alternative jungelen - en anti-intellektuell holdning og anti-kunnskap holdning. Og at man skal følge hjertet(som egentlig er en metafor for vår essens - selvet - bevissthet eller hva man skal kalle det som er ufødt,uforanderlig,ikke-dualistisk og alltid tilstedeværende når man undersøker nøye,grundig og møysommelig).

Følelser eller intuisjon er heller ikke troverdig redskap. Det har jeg skrevet mer om i denne bloggen.
Intellektet er også mer subtilt enn alle andre verktøy i vår verden. Det er noe man kan undersøke selv er tilfelle.

Vedaene er rimelig tydelig her - selv-kunnskap fjerne ignoranse/uvitenhet.Jeg har skrevet noe om hvordan metodikken i Vedanta fungerer i denne bloggen.  Det viktigste er at man undersøker selv hva man skal ha tillit til eller ikke ;) Buddha sitt sitat har jeg stor respekt for i denne sammenhengen:

"Believe nothing, no matter where you read it, or who said it, no matter if I have said it, unless it agrees with your own reason and your own common sense."

Medisinfrie behandlingstilbud i psykiatrien i alle regionale helseforetak

Etter flere spørsmål via støttetelefon,som jeg betjener en gang i uken(Hviteorn.no) iforbindelse med psykisk helse om medisinfri behandlingstilbud og hvordan det går med ulike helseforetak og hva det innebærer så har jeg bestemt å lage en blogg om det for å samle informasjonen på et sted. Man kan følge med via helsedirektoratet sin side om oppdateringer(i skrivende stund 22 juni 2016). Jeg viser her til en slags innholdsregister utifra tall-system for å gjøre det litt mer oversiktlig:

1) Fakta informasjon fra helse- og omsorgsdepartementet om medisinfri behandlingstilbud. 
2) Helsedirektoratet samling av informasjon av hva som skjer i ulike regionale helseforetak om medisinfrie behandlingstilbud.
3) Eksempler på ulike god praksis i ulike helseforetak i landet angående medisinfrie behandlingstilbud. De som foreløpig er nevnt er Helse Bergen - Kronstad DPS,Helse og Møre Romsdal HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Vegsund DPS utenfor Ålesund.
4) Privat helseforetak Hurdalssjøen.
5) Kronikker i Dagens Medisin om medisinfrie behandlingstilbud i psykiatri. Flere debattinnlegg i Aftenposten både kritisk innlegg mot medisinfritt og for. Her vil dukke opp ulike blogger,artikler og lignende av fagfolk,brukere og andre som har stor interesse for dette. 
6) Paneldebatt medisinfrie alternativer - hvor står vi? Youtubelink. 
7) Helseminister Bent Høie om medisinfrie tilbud og nye lover. 
8) Liste over medisinfrie behandlingstilbud i Norge via erfaringskompetanse.no

-------------------

1) FAKTA

Helseminister Bent Høie nevner i denne artikkelen om innføring av medisinfrie behandlingstilbud. 

Innen 1. juni 2016 skal alle regionale helseforetak ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern.Det står det om i denne siden på regjeringen.no og den artikkelen kom ut 26 november fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

2) Helsedirektoratet samler informasjon om hva som skjer i de regionale helseforetakene her i landet på denne siden blant annet. 

"Legemiddelfri behandling i psykisk helsevern

Helsedirektoratet har samlet erfaringer og tips til arbeidet med å tilby forsvarlige legemiddelfrie behandlingstilbud.
Siden om legemiddelfri behandling er under utvikling

Fokus er på vedlikeholdsbehandling av psykiske lidelser. Tipsene gjelder ikke ved akuttbehandling."

SYV AKSJONSPUNKTER FRA PLAN FOR MEDISINFRI BEHANDLING I HELSE SØR-ØST RHF

  1. ​Alle pasienter skal så langt det er mulig og forsvarlig, kunne velge mellom ulike behandlingsalternativer, også medisinfri behandling.
  2. Medikalisering av normale livsproblemer bør unngås.
  3. Psykofarmaka skal bare forskrives på god indikasjon, og seponeres dersom effekten uteblir.
  4. Dersom doseringen overskrider WHOs anbefalinger (definerte døgndoser), må dette begrunnes.
  5. Bivirkninger skal monitoreres systematisk.
  6. Leger plikter å holde seg oppdatert innenfor psykofarmakologi.
  7. Psykofarmakabruk bør registreres ved det enkelte sykehus og sammenliknes med andre sykehus.

(Hentet fra artikkelen «Styrker medisinfrie tilbud»,Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Helse Sør-Øst RHF har laget en «Plan for gjennomføring av medisinfri behandling innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst i henhold til krav i Oppdragsdokumentet 2015» (PDF)

Brukermedvirkning

God psykisk helsehjelp setter pasienten og pårørende i fokus for å bidra
til at pasienten kan ta ansvar for seg selv og sin egen utvikling. Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven(§ 3-1).

Behandling og oppfølging av pasienter bør baseres på deres egne valg og prioriteringer. Helsehjelpen bør også bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.

Derfor må det legges til rette for at pasienten kan få stor innflytelse på sin egen behandling og oppfølging.

Verdi som tearpeutisk virkemiddel

Medvirkning har i seg selv verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til at pasienten opplever håp og større kontroll over eget liv.

Pårørende

Det må også legges til rette for at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger.

Forsvarlighet

Legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern skal være forsvarlige.

Se forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven ($ 2-2) (Lovdata) oghelsepersonelloven ($ 4) (Lovdata).

God praksis 

Anbefalinger som gjelder god praksis for behandling av personer med psykoselidelser fra den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av psykoselidelser.​

  • Det må tilrettelegges for en god dialog og en god relasjon mellom pasient/bruker og fagperson.

Kontinuitet i behandlingen og oppfølgingen av pasienter/ brukere er sentralt og bør opprettholdes også i perioder med tilbaketrekning.

3) EKSEMPEL FRA HELSE BERGEN - KRONSTAD DPS

​Medikamentfritt behandlingsalternativ som forløp for nysyke ved Kronstad DPS

Recovery vektlegges i samarbeid mellom pasient og behandler. Behandlingen tilrettelegges for pasientens egne valg og prioriteringer. Målet er å bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.

En vektlegger at tilbudet i størst mulig grad skal være kunnskapsbasert og oppdatert etter aktuelle faglige retningslinjer. Forløpet skal være faglig forsvarlig, og der gjøres fortløpende evalueringer.

En tilstreber å bruke «shared desicion making» som samarbeidsmetode i utforming av pasientens behandlingsplan/ individuell. Alle pasienter får tilbud om et eget tverrfaglig team. Evaluering av hva om kan være nyttig tilbud gjøres regelmessig sammen med pasienten.

  • Familiesamarbeid, som flerfamiliegruppe og pårørende kvelder
  • Terapi, som kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi
  • Kunst og musikkterapi
  • Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi
  • Levevaner, som kurs om levevaner som forebygging til livsstilsrelatert sykdom
  • Tilfriskningsgruppe (IMR)
  • Individuell jobbstøtte (IPS)

Kronstad psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk

Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk er ein seksjon i Kronstad DPS, under fagområdet psykose.

​​​Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk blei oppretta i 2011 for å gi eit dag- og gruppebasert tilbod til personar med psykose. Frå hausten 2014 er tilbodet spissa mot unge nysjuke i aldersgruppa 18 til 30 år med psykosesjukdom.

Behandlingstilbodet er basert på perspektivet Recovery og eit overordna mål er å hjelpe menneske til å realisere sitt eige potensiale med omsyn til tilfriskning.  Med strukturert og individualisert behandling arbeider ein også for å auke evna til å meistre eige liv.

Vi ser på det som naudsynt at pasienten er delaktig i planlegging og utforming av si eiga behandling. Det vert arbeidd med dette i tverrfaglege team. Personen sin erfaringskunnskap vert lagt vekt på i prosessen.

For å lese mer kan man lese mer her på denne siden til Kronstad DPS. 

Medisinfrie behandlingsforløp ved alle DPS i Helse Bergen
Ved alle distriktspsykiatriske senter i Bergensområdet tilbyr vi no medikamentfrie behandlingstilbod.

 

Kva er innhaldet i eit medikamentfritt behandlingsforløp?

Vi tilbyr kunnskapsbaserte tiltak etter nasjonale retningslinjer. Tiltaka skal tilpassast dine ønske og behov. Behandlingstilbodet ditt blir til i samarbeid mellom deg og din behandlar. Eksempel på tiltak er:

  • Kognitiv åtferdsterapi. I kognitiv åtferdsterapi undersøker vi samanhengen mellom tankar, følelser, kroppslege reaksjonar og åtferd. Målet er at ei slik forståing sakte, men sikkert bidreg til at du kan få ein betre kvardag.
  • Illness Management and Recovery (IMR). IMR er undervising der du individuelt eller i gruppe lærer å meistre utfordringar som kan melde seg ved psykisk sjukdom. Arbeid i grupper legg til rette for sosial trening og tilgang til andre sine erfaringar.
  • Kunst- og uttrykksterapi. Tilboda femner om både musikk- og bildeterapi. Dei tek utgangspunkt i dine eigne interessar og ressursar. Du kan jobbe individuelt eller i gruppe.
  • Individuell jobbstøtte (IPS). Ønsker du å kome i arbeid? Individuell jobbstøtte inneber at du får hjelp og oppfølging frå din eigen jobbspesialist; til å finne eit arbeid du kan trivast med og til å etablere i ein stabil, ordinær arbeidssituasjon.
  • Familiesamarbeid. Familiesamarbeid fremmar god kommunikasjon og bidreg til at dine pårørande får kunnskap om din situasjon og dine vanskar slik at dei blir ein ressurs i behandlingsarbeidet.
  • Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet bidreg til god helse generelt, og kan også vere ein god måte for å handtere symptom frå psykoselidinga.

 

Link til  Tidsskrift for Norsk psykologforening: Intervju med Geir Lien, spesialrådgiver i Divisjon psykisk helsevern Helse Bergen

«Kronstad DPS har i nærmere ett år hatt et tilbud for unge nysyke med psykose, der tilbudet er basert på recoveryperspektivet ? med blant annet musikkterapi, fysisk aktivitet og jobbstøtte ? og samarbeid med pårørende via flerfamiliegrupper. Da diskusjonen om egne poster for medisinfri behandling kom, var en del fagfolk kritiske. Basert på blant annet de gode erfaringene ved Kronstad endte vi hos oss med at alle DPS-er skulle ha et tilbud etter mal fra Kronstad. Vi skulle etablere medikamentfrie behandlingsløp, ikke én medisinfri post.»

Medisinfri behandling krever tett dialog - av Stig-Arthur Didriksen, konst. klinikkdirektør Kronstad DPS, Helse Bergen.

Medikamentfrie tilbud i Helse Vest
«I løpet av 2016 skal behandling utan medikament kunne gis ved alle DPS, på sjukehusavdelingar, i poliklinikkar og ved sengepostar i Helse Vest.»

«I tillegg til at alle føretaka skal ha medikamentfrie tilbod, skal det etablerast ei medikamentfri eining ved Kronstad DPS i Helse Bergen frå 1. juni 2016. Dette er eit pilotprosjekt som tek utgangspunkt i eit etablert pasientløp ved psykose ved ei eiga eining ved Kronstad DPS, der pasientane kan velje medikamentfri behandling.»

Etablerer medikamentfrie enheter i Helse Sør-Øst høsten 2016
220616 : Direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard, sier at helseforetaket har vurdert ulike alternativer.  Både om vi skal etablere flere enn to enheter og hvor enhetene skal ligge. Dette arbeidet har beklageligvis tatt litt lenger tid enn planlagt, men vi er nå helt i innspurten. Hun sier at de tar sikte på å ha tilbudet på plass høsten 2016.

 

Medisinfritt tilbud i Helse Møre og Romsdal HF

Siden 2008 har voksenpsykiatrisk poliklinikk i Kristiansund og Molde hatt et tilbud til personer som hører stemmer, med metoden «g Voices»

Av 19 pasienter i behandling er det 48 % som ikke bruker antipsykotiske medisiner. Flere av disse brukte tidligere slik medisin. Av de 52 % som bruker antipsykotisk medisin er 60 % på nedtrapping av denne typen medisin.

Pasientene har ulike diagnoser som psykosediagnoser, posttraumatisk stresslidelse og e lidelser som de mest sentrale. Mange personer som hører stemmer tilbys antipsykotisk medisin når de søker hjelp i psykisk helsevern. Mange erfarer at det i liten grad fører til bedring.

Pasientene i dette tilbudet, «Hearing Voices», søker ikke behandling primært for å slutte med medisiner, men fordi de plages med intense, negative og kommanderende stemmer. Tilnærmingen i tilbudet er at personen som hører stemmer skal få hjelp til å mestre stemmene og sine liv på en slik måte at behovet for medisiner reduseres eller blir borte.

Antipsykotiske medisiner er det de fleste pasientene i dette tilbudet bruker, men målet er å redusere eller slutte med alle former for psykofarmaka. Nedtrapping av medisiner foregår alltid i samarbeid med lege, enten psykiater ved poliklinikkene eller pasientens fastlege.

Behandlingsresultatene er oppsiktsvekkende gode. Pasienter med psykosediagnoser, også schizofreni, slutter med eller reduserer bruken av antipsykotisk medisin ved å mestre sine stemmer og de problemene stemmene representerer. Mange av pasientene som ikke bruker medisiner ved oppstart av behandlingen og som lærer å mestre sine stemmer og liv har ikke behov for videre behandling innen psykisk helse.

Tilbudet har kapasitet til 20 personer. Flere står på venteliste og noen må avvises grunnet manglende kapasitet. Behandlingen er langvarig og i gjennomsnitt foregår behandlingen over 1.5 år med ukentlige terapitimer.

Universitetssykehuset i Nord-Norge Medikamentfritt døgntilbud fra 1. august
Universitetssykehuset i Nord-Norge vil ta imot søknader om medikamentfritt døgntilbud fra 1. august.  Vi har nettopp ansatt avdelingsleder og skal lyse ut tre stillinger, sier klinikksjef Magnus Hald ved Psykisk helse- og rusklinikken.

Tilbudet kommer etter et sterkt ønske fra brukerne selv, men Hald legger ikke skjul på at han er glad for at sykehuset kommer med et slikt tilbud. Riktignok selv om fristen som helseminister Bent Høie har satt til 1. juni, ikke blir innfridd.

Rekruttering
Pasienter fra hele landsdelen kan henvises dit, men det forutsetter at de er motiverte og ønsker behandling uten medisiner.
Det er nå ansatt avdelingsleder og nå skal vi i gang med å rekruttere til tre stillinger fordelt på fag og erfaring. Selve utlysningen kommer til uka, sier Hald til Erfaringskompetanse.

Individuelle opplegg
Hva skal tilbudet gå ut på?
-Vi er opptatt av at dette er godt forankret og at tilbudet vi kommer med er godt og gjennomtenkt. Vi skal blant annet ha et møte med Mental Helse i Tromsø om dette. Det er mye som gjenstår før vi er i mål og vi er avhengig av å lage individuelle opplegg og vanlige aktiviteter for den det gjelder. Vi skal kunne tilby seks enheter og gi dem et godt tilbud både her og ikke minst der de bor når de forlater oss.

Forventninger
Det er bevilget 20 millioner kroner årlig til det nye tilbudet som det stilles mange forventninger til.
Ja, både forventninger til og stor interesse for. Jeg får mange henvendelser om hva som skal skje hos oss fremover. Det er spennende, sier Hald.

Dette er UNN.nos informasjon:

Målgruppe og henvisning

Målgruppen er pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ønsker et medikamentfritt behandlingstilbud. Pasienter med psykoselidelser og bipolare lidelser er prioritert.

Den medikamentfri behandlingsenheten tar imot pasienter etter henvisning fra spesialisthelsetjenesten.

Pasienter som henvises til det medikamentfrie behandlingstilbudet må være motivert for medikamentfri behandling for sin psykiske lidelse. Pasienten kan ikke ha rusmiddelavhengighet som hovedlidelse eller stort tilleggsproblem. Inntak vil kunne avhenge av hvilke pasientgrupper som kan være innlagt samtidig i enheten.

Nedtrapping av antipsykotisk medikasjon skal som hovedregel skje i forkant av innleggelsen, i distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller kommunehelsetjenesten.

Retningslinjer for det medikamentfrie tilbudet

  1. Øke brukernes valgfrihet.
  2. Inngå i en større satsning på medikamentfri behandling og reduksjon av unødvendig medisinbruk i psykisk helsevern.
  3. Gjelder pasienter på frivillig innleggelse.
  4. Bør inngå i en behandlingskjede med god samhandling med kommunene.
  5. Drives etter prinsippene for en recoverybasert behandling.
  6. Bør være nettverksorientert.
  7. God samhandling med pårørende.
  8. Bistå pasienten i å ha en meningsfull hverdag, blant annet gjennom fokus på aktivitet, jobb, skole, gode nettverk.
  9. Fremme pasientens selvstendighet.
  10. Ha ansatt erfaringskonsultenter.
  11. Pasienter og ansatte må ha tro på at det er mulig å komme seg uten medisin.

Terapeutisk innhold

Det medikamentfri tilbudet skal ha trygge og rolige omgivelser, med mulighet for å trekke seg tilbake for de som trenger det. Behandlingsvarigheten blir vurdert individuelt. Behandlingen er basert på en bred kartlegging av individuelle, familiære og sosiale forhold som kan forklare pasientens symptomer og funksjonsnivå. God somatisk kartlegging er en naturlig del av utredningen. Tidligere behandlingserfaring og hva som tidligere har vært effektive hjelpetiltak blir kartlagt.

Eksempel på terapeutisk innhold:

Vegsund DPS utenfor Ålesund Medisinfritt tilbud åpner i september

Musikkterapi, mindfulness og kostholdsterapi er blant ingrediensene når medisinfritt tilbud for hele Midt-Norge åpner ved Vegsund distriktpsykiatriske senter utenfor Ålesund i september

-Nå får vi mulighet til å sette sammen ulike behandlingsformer som vi vet har en positiv effekt på pasienters psykiske helse, sier psykologspesialist Åshild Digernes Stave.

-Ikke mange i landet

Tilbudet ved Vegsund DPS retter seg mot personer med for eksempel kronisk depresjon og angst, eller langvarige relasjonsproblemer og personlighetsproblematikk.

-I det nye tilbudet har vi samlet flere ikke-medikamentelle behandlingsformer i én avdeling. Det er et spesialisert tilbud, og en intensivert behandling. Det er ikke mange slike tilbud her i landet, sier psykiater Tor Øyvind Hummelsund til Helse Møre og Romsdals nettside.

Innholdet i tilbudet

Dette er behandlingsformene ved det nye medisinfrie tilbudet:

  • Intensiv, dynamisk korttidsterapi (ISTDP)
  • Fysisk aktivitet
  • Kosthold/ernæring
  • Aktiviserende miljøterapi
  • Gruppeterapi/psykoedukasjon
  • Musikkterapi
  • Mindfulness

Satte frist til 1. juni

Medisinfrie tilbud har lenge vært et krav innen psykisk helse. Blant annet har Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp stått på for dette. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har tidligere krevd at medikamentfri behandling for mennesker med psykiske helseproblemer skulle være på plass i alle helseregioner innen 1. juni i år.

4)Privat helseforetak starter psykiatrisk sykehus ved Hurdalssjøen

HURDAL. Incita tar sats og starter psykiatrisk sykehus med minimum 30 plasser ved Hurdalssjøen. 

- Fysisk aktivitet, samtaleterapi, kosthold og snakk om åndelige spørsmål. Det er mange ting du kan gi et menneske i krise før du gir medisiner. Alt som ikke gir bivirkninger bør være prøvd først, og håp er et viktig stikkord. Mennesker i krise trenger håp, sier daglig leder i Incita, Ole Andreas Underland, til EUB.

Helsegründeren vet hva han snakker om. Han er psykiatrisk sykepleier i bunnen, og startet sitt første helseforetak i 2000.

- Jeg har alltid hørt på brukerne, og lyttet til deres behov. Vi har bygd oss opp på den måten, poengterer Underland.

Nå lytter han til brukerne på nytt, nærmere bestemt gjennom brukerorganisasjoner innen psykisk helse. Representanter fra «Hvite Ørn» og «We Shall Overcome» sitter i styringsgruppen til nysatsingen, som vil foregå ved Hurdalssjøens bredd.
 

HURDALSSJØEN RECOVERY

Fordelt over 2.500 kvadratmeter der Østsiden bo- og behandlingssenter hadde tilholdssted før vil det nystartede behandlingstilbudet holde til. 1. april skiftet stedet navn til Hurdalssjøen Recoverysenter, og søknaden om å få status som fullverdig psykiatrisk sykehus er levert inn. I løpet av våren og sommeren starter de opp.

- Det er mulig å få mennesker med rusproblemer og psykiske problemer å lære seg å leve med helseplagen uten at den styrer livet ditt. Noe av nøkkelen er å trekke inn brukernes erfaringer som kunnskapsgrunnlag for behandlingen. Her vil vi også trekke inn en serie eksperter med lang fartstid. Vi vil også bruke folk som har slitt og hatt utfordringer i behandlingsløpet. Ingen vet bedre hvordan det er å ha det vanskelig, sier Underland.

60 NYE ARBEIDSPLASSER

Ved fullt belegg regner Underland med at storsatsingen vil gi 60 kompetansearbeidsplasser. Per i dag vil institusjonen være avhengig av at pasienter henvises fra et offentlig sykehus. Men fritt behandlingsanlegg kan være på trappene fra sentralt hold. Flere partier ønsker dette.

- Da vil du kunne søke deg hit på egen hånd. Vi kommer til å bli det første psykiatriske sykehuset i Norge som drives etter Recovery-prinsippet.

Han trekker fram beliggenheten som én av de viktigste grunnprinsippene i behandlingen.

- Grunnlaget for hvordan mennesker møtes er viktig. For meg har det alltid vært viktig å møte menneskene der de er. Det bidrar til å gi dem respekt og verdighet, og det er viktige elementer i enhver behandling, sier Hans Arvid Øberg, ansatt som huspsykiater på institusjonen.

Infomøte om Hurdalssjøen i oktober 2015 kan man lese mer om her. 

Recovery i fokus - En samtale mellom Hurdalssjøen recoverysenters enhetsleder Tom Liudalen og Erfaringskompetanses seniorrådgiver Eva Marit Svendsen

5)KRONIKK i Dagens medisin,som man kan lese mer om her og det handler om:

"Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase forsvarlig politikk?

Medisinfrie behandlingsforløp handler ikke om å være for eller imot medisiner. Det handler om muligheten til å velge den behandlingen man selv har tro på og ønsker."

Enda en kronikk i Dagens medisin :

"Etisk å eksperimentere med medisinfrie tilbud

Vi må kunne tilby reelle valgalternativer når personen foran oss ikke ønsker behandling med medisiner, skriver spesialsykepleier Jan Hammer."

Debattinnlegg i Aftenposten - Et udokumentert sjansespill?

Et kritisk debattinnlegg fra professor og overlege Universitet i Oslo Jan Ivar Røssberg i Aftenposten i juni 2016 - Det er langt fra sikkert at det riktige er å innføre medisinfritt behandlingstilbud

Enda mer debattinnlegg fra en professor ved navn Jan Ivar Røssberg som er kritisk til medisinfri behandling ifm psykose o.l. 
Røssberg stiller spørsmål - Medisinfrie tiltak - ideologi eller vitenskap?

Et debattinnlegg i Aftenposten 120716:
Etikk og evidensbasert behandling i psykisk helsevern?

Gjennom Hvite Ørn har jeg i mange år vært en av flere pådrivere for at mennesker med psykose skal få velge alternativer til legemidler. Det er underlig at hverken Jan Ivar Røssberg, Ulrik Fredrik Malt og Ole A. Andreassen har kommet til brukerorganisasjonene og spurt om hva som er grunnlaget for vårt krav, som helseminister Bent Høie (H) nå har tatt til følge.

Det dere kaller evidensbasert behandling har et svært vaklende grunnlag, med diagnoser som er vedtatt med håndsopprekning. Tall og statistikk er ikke nok, og det fungerer ikke bare å se på effekt uten at man forholder seg til en effekt som kurerer.

Vi vet at det finnes alternativer som kurerer. Mange av oss har i mange år observert at det går langt bedre med pasienter som har lykkes med å slutte eller aldri har fått medikamenter, enn dem som går på medikamenter, inklusiv undertegnede. Effekten dere tilskriver medikamenter er ikke oppløftende. Dette er i dag også solid dokumentert.

Vi ønsker ikke evidensbasert behandling på den måten dere forfekter. Vi skal ha kunnskapsbasert praksis, der forskning, erfaring og brukermedvirkning er samstemt og veier like tungt i kontekst.

Uetisk uten medikamenter? Nei motsatt, det er god etikk å gi alternativer til dem som ønsker det, dessuten er det ikke mye verdt å snakke etikk over hodene på oss dette gjelder.

Jan-Magne Sørensen, leder i Hvite Ørn Norge, bruker- og interesseorganisasjon for psykisk helse


Et annerledesland også i psykiatrien av professor i psykiatri Sigmund Karterud.

En blogg som summerer opp forskning og ulike meninger i denne medisinfrie behandlings-debatten fra ulike fagfolk fra en pensjonert høgskolelektor Walter Keim. I tillegg nevner han menneskrettighetslig perspektiv som er glemt av ulike fagfolk i debatten. 
Keim kommer også med et åpent brev til kritikere av medisnfritt behandlingstilbud til psykose o.l. 

Artikkel i NAPHA(Nasjonal Kompetansesenter for psykisk helsearbeide) "Ønsker medisinfrie tilbud velkommen" av Espen Gade Rolland, Han er nestleder i Norsk sykepleierforbunds Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR)

Artikkel i Dagsavisen 31 Mai 2016
Erfaren psykiater

Dag Coucheron som er psykiater synes ideen om medikamentfrie avdelinger er prisverdig. 

"I norsk psykiatri er det altfor mange diagnoser og altfor mange medisiner. Alt er blitt medikalisert og man har for høy tillit til psykofarmaka. Ofte glemmer man det rent menneskelige i en behandlingsituasjon. Det som virker best er den medmenneskelige kontakten. "

Den erfarne psykiateren sier han har hatt mange pasienter som er blitt ødelagt av norsk psykiatri. 

"Når et menneske har gått på psykofarmaka i flere år, kan det gi selvmordstanker, depresjon og angst, sier han og legger til at friske mennesker kan få symptomer som likner på schizofreni om de tar psykiatriske medisiner."

" Vi har en psykiatri folk er redde for. Mange har opplevd å bli mishandlet av psykiatrien. Besøker man psykiatriske institusjoner, kan man se neddopede pasienter vandre rundt i korridorene som zombier, sier Coucheron.

Han mener det i noen tilfeller kan være behov for medisiner og gjerne i kortere perioder. Men han mener psykoterapi kombinert med andre tilbud, som familieterapi, trening og aktivitetstilbud er det beste. 

Coucheron er glad for at det kommer på plass medikamentfrie tilbud. Men har er redd for at gjennomføringen ikke er grundig nok forberedt. Han sier at Høies intensjon er den beste. 

Talsperson

Jan-Magne Sørensen er talsperson Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester. Han sier han er glad for at dette tilbudet kommer på plass. 

"Det er veldig bra for oss som har jobbet for dette i mange år.  Men hvis dette ender med fiasko, får alle pillelegene rett. Kravet vi har stilt er at det skal være egne avdelinger. Det er ikke bare viktig for fagligheten og følgeforskningen. Men det blir mye mer ryddig for alle, sier Sørensen til Dagsavisen. Han er redd for at overleger av den gamle skolen, skal få ansvar for å gjennomføre et opplegg de selv ikke har tro på.

Han peker på at Helse-Sør-Øst til nå har vært utydelige på dette. Men at Helse Nord har vært flinke og tidlig ute."

Merete Nesset, forkjemper for individuell reservasjonsrett mot psykofarmakologisk tvangsbehandling kom med kronikk i Dagens Medisin et tilsvar til Røssberg. "Det er nok nå". 

"Debatten skal ikke handle om for eller imot medisiner, men om kunnskapsbasert psykosebehandling. Kunnskapsbasert praksis handler ikke bare om evidens, men også om klinisk erfaring og brukerens ønsker. Hvis vi ikke åpner opp for flere perspektiver samtidig, vil debatten bli sittende fast i en diskusjon om for eller imot medisinfri behandling."
-Jan Hammer, spesialsykepleier med master i psykisk helsearbeid. Man kan lese mer om dette i kronikken i Dagens Medisin hersånn. 

Begrunnelsen for kritikken uteble - Kronikk Aftenposten 130716
I Aftenposten 24. juni kommenterte jeg psykiatriprofessor Jan Ivar Røssbergs forsøk på å torpedere helse- og omsorgsminister Bent Høies pålegg om medisinfrie behandlingstilbud. Til dette sier Røssberg: «Lunds kommentarer består av en rekke udokumenterbare påstander helt på siden av meningsinnholdet i min kronikk.»

Noen begrunnelse verdiger han oss ikke, og den er neppe innlysende for andre enn ham selv. Sentral i Røssbergs kronikk var påstanden om at behandling med såkalte antipsykotika er veldokumentert, noe man «vet» virker. Han opplyste ikke hva han legger i dette, men påstanden må i lys av utkjøret mot medisinfri behandling oppfattes slik at antipsykotika har god effekt for alle med psykoselidelse. Slik er det ikke. Som jeg dokumenterte med henvisning til NOU 2011: 9 er effekten liten målt mot placebo, på gruppenivå må fra ti til fire behandles for å få ett positivt resultat. At det ikke er mulig å forutsi hvem som vil profittere, fremgår som jeg viste også av NOU-ens konstatering av at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig. Kanskje Røssberg mener man bør kunne prøve seg frem med samtykke eller tvang?

Han mener kanskje også at det er «helt på siden» å bringe inn den omfattende tvangsmedisineringspraksis i diskusjonen om medisinfrie tilbud. Det er han nok da temmelig alene om. På grunn av tvangspsykiatriens endringsresistente holdning har utallige tiltaksplaner for å begrense tvangen vært resultatløse. Sentralt i formålet bak Høies pålegg er å styrke pasientenes rett til selvbestemmelse og la dem velge bort medisinene.
Ketil Lund, medlem av psykiatri- og rettsvernutvalget i ICJ - Den internasjonale juristkommisjon - Norge

Dette innlegget av Magnus P. Hald, klinikksjef psykisk helse Nord-Norge, ble trykket i Aftenpostens papirutgave 20. juli:

"Medikamentfrie alternativer i psykiatrien

Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå brukerkompetansen som en likeverdig kompetanse. Kravet til de regionale helseforetakene om å utvikle medikamentfrie behandlingsalternativer i psykiatrien er uttrykk for at brukerperspektivet faktisk blir hørt og anerkjent.

Antipsykotika som brukes ved behandling av psykoser, har både ønskede og uønskede virkninger. Det er ingen enighet, hverken i fagfeltet eller blant dem som har erfaring med å bruke disse medikamentene, om at de positive effektene dominerer. Om antipsykotika hadde vært effektive mot psykoser på samme måte som antibiotika er effektive mot infeksjoner, er det ikke grunn til å tro at ønsket om medisinfrihet hadde kommet.

Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. En omfattende psykiatrikritisk litteratur viser at forskningsresultatene i forhold til slik behandling kan beskrives og forstås på svært ulike måter.

I Helse Nord etablerer vi nå seks døgnplasser til «medikamentfritt tilbud». I lys av at det her er nærmere 400 ordinære plasser innen psykisk helsevern, burde dette ikke virke truende for noen."

MAGNUS P. HALD KLINIKKSJEF, PSYKISK HELSE- OG RUS- KLINIKKEN, UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Den medikaliserte psykiatrien ? et sjansespill?
Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord - Aftenposten 260716

Tre psykiatriprofessorer unnlater i sitt innlegg den 18.juli å svare på spørsmålene jeg stilte 11. juli om dokumentasjonen for langvarig bruk av antipsykotika.

Det er forståelig bl.a. på bakgrunn av grundig internasjonal kritikk av forskningsdesign, metoder og måling av effekt, men også etter at rettsaker og rettsforlik mellom legemiddelselskaper og det amerikanske justisdepartementet har avdekket store svakheter med mange studier, og svindel i stort omfang.

Betydelig vektøkning, diabetes, inaktivitet, høyt blodtrykk og mye mer er kjente bivirkninger av antipsykotika. Det er derfor grunn til å frykte at forkortet levealder på 15-20 år for personer med alvorlig psykisk lidelse mer er et resultat av langsiktig antipsykotisk medisinering enn lidelsen selv.

31 prosent av befolkningen 15 eller eldre fikk utskrevet psykofarmaka i Norge i 2015, ifølge Reseptregisteret. Hvis psykofarmaka er så effektive som psykiaterne påstår, er det et ubesvart paradoks at omfanget av psykiske lidelser har økt nærmest eksplosivt i den samme perioden som disse medikamentene har vært på markedet.

Medikaliseringen er omfattende og økende, og trumfer i praksis birvirkningsfrie og effektive psyko-sosiale behandlingstiltak. Dette burde bekymre professorene mye mer enn forsiktig utprøving av medisinfrie alternativ.

Mennesker er mer enn symptomer, skriver kronikkforfatter,Heidi Tessand, psykologspesialist/prosjektleder
BUP øvre Romerike, Akershus universitetssykehus i Dagens Medisin. 


Jan Magne Sørensen, leder av interesse- og brukerorganisasjonen Hvite Ørn med ny kronikk i Dagens Medisin(Du har gjort det helt riktig,helseminister) hvor han svarer på kritisk kronikk(Heleministeren på ville veier) fra psykiatriprofessor Tor K. Larsen i Stavanger Universitetssykehus. 
1) Kronikken til Jan Magne Sørensen 2) Tor K Larsen sin kronikk i Dagens Medisin.

Brukermedvirkning forutsetter valgfrihet
Anne-Kari Torgalsbøen

professor og spesialist i klinisk psykologi, Psykologisk institutt, UiO
 Her er linken til hennes artikkel i tidsskriftet for Norsk Psykologforening. 


"Tiden for en paternalistisk psykiatri som faglig premissleverandør til psykisk helsefeltet er heldigvis over. De fleste gleder seg over denne utviklingen. Svartmalingen av reell brukermedvirkning fremstår derfor som et gufs fra en tid verken pasienter eller fagfolk ønsker seg tilbake til. Nå står pasientene ikke lenger på medisiner; de har enten valgt å bruke dem eller valgt dem bort."

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse,Tove Gundersen mener det ligger størst risiko i å la være å støtte opp under utviklingen av medisinfrie behandlingstilbud. Hun har skrevet en kronikk til Dagens Medisin - Frykt og forskning. 

En kronikk i Dagens Medisin AVHENGIGHET TIL STERKE BEHANDLERE av .Nina Knagenhjelm, utdannet lege og sykmeldt på AAP siden 2011.Som utdannet lege, og mange år i rollen som psykiatrisk pasient, har jeg prøvd å få med meg debatten om medikamentfri behandling.

Kristian Gundersen,professor i biologi med kritikk mot medisinfrie behandlingstilbud i hans spalte i Aftenposten,som heter "Uviten". 
Medikamentfri psykiatri - eksperiment uten forskning​

Tilsvar fra Tor Levin Hofgaard, psykologspesialist, president i Norsk Psykologforening til Gundersen i Dagens Medisin:
Kunnskapsløst om medikamentfri behandling

Hvite Ørn omtalt i Psykepleien, «Pasienter og behandlere på kollisjonskurs

6) PANELDEBATT - MEDISINFRIE ALTERNATIVER - HVOR STÅR VI?
Debattleder Tor Inge Martinsen utfordret panelet både på etikk, konkrete behandlingsmetoder, økonomi og hva helseforetakene må gjøre.Erfaringskompetanse.no var arrangør:

NrW6kydf3l4

7)  Helseminister Bent Høie om mindre tvang i psykiatri og retten til å si nei til tvangsmedisinering i Dagsavisen. 

FAKTA: Ny lov psykisk helsevern

  • Pasienter med samtykkekompetanse skal ha rett til å nekte/eller avslutte behandling.
  • Pasienter får rett til å evaluere bruken av tvang og skjerming i etterkant.
  • Pasienter får klarere rett til å uttale seg.
  • Pasientens syn skal journalføres.
  • Pasienter får fri rettshjelp i inntil fem timer, hvis de ønsker å klage på tvangsmedisinering eller tvangsernæring.
  • Hvis pasienter motsetter seg skjerming, skal det alltid fattes vedtak om tvangsbehandling.
  • Undersøkelsestiden før iverksetting av tvangsmedisinering forlenges fra tre til fem døgn.


    8) Liste over medisinfrie behandlingstilbud i Norge via erfaringskompetanse.no

    Jeg vil oppdatere mer etterhvert og kom gjerne med tips om hva jeg bør ta med. (oppdatert 280917 - pkt 8 Liste over medisinfrie behandlingstilbud i Norge via erfaringskompetanse.no 190917 - Ved alle distriktspsykiatriske senter i Bergensområdet tilbyr vi no medikamentfrie behandlingstilbod. (har lagt inn dette under Bergenområde og hvilke medikamentfrie tilbud som er der pr i dag))

     



 

Debatt om terror og islam

Nrk debatten handler om

"Vi skal bekjempe terror, seier politikarane. Men det går ikkje, seier den tidlegare spionsjefen i det norske forsvaret. Han er med hos oss, og hevdar dei som er unge i dag må bu seg på tiår med terror i Norge og Europa. Direktesendt debattprogram med programleder Ingunn Solheim."

Nrk debatten om islam og terror

-Interessant debatt i ettertid ifm terror etter det som har skjedd i Paris og Brussel blant annet Jeg har fulgt med denne debatten og lignende i flere år egentlig med ineresse.Det er godt med nyansert debatt og jeg synes han tidligere spionsjefen hadde mye interessant å si som man ikke tenkte på. Jeg tror slike debatter kan bli altfor lite nyansert og mye svart-hvitt. Men det han spionsjefen sa i starten gir mer nyansering og mening.

Jeg har merket meg at Hege Storhaug,som naturlig nok var med i en slik debatt - har fått enormt mye mediaoppmerksomhet det siste året om hennes kritikk mot islamisme. Jeg synes noe av det hun sier er viktig å få tatt opp,men det var bra at hun også ble utfordret på det som kan virke noe unyansert og altfor enkel løsning på noe som er mer komplekst enn vi aner. Derfor var det godt å se at det var ulike aktører som også har mye fornuftig å si spesielt han i starten,Sylor og Lars Gule førsteamanuensis fra Høgskolen i Akershus. Jeg skal komme med eksempler på det kritiske røster mot Hege sine ytringer ,som også trengs å belyse siden de fleste kjenner til hva hun mener gjennom boka hennes og i andre medier. 

Det er bra at det tas opp på ulike sider og at man også berører på det man frykter naturlig nok. Men det var godt å se en debatt med så mye nyanser og det er ikke sånn at jeg sluker alt det Hege sier rått eller det politikere sier. Eller de andre aktørene. Det er viktig at flere sider kommer frem.

Vi kan ikke stoppe innvandring eller dette med multikulturell samfunn må vi bare respektere og akseptere vil alltid være her. Det er et ansvar som nasjon at vi er med og hjelper til. 
Så det handler om å fokusere mer på forebygging og styrking av fellesskapet. Og hvordan konstruktiv integrering skjer 
Her er jeg enig med Hadia Tajik,som påpekte hvor viktig det var. 

Det jeg er enig med ifm Hege f.eks er at man må undersøke moskeer og lære av andre steder ifm integrering av innvandrere. Og lære av f.eks Brussel og Paris. Der de har forsteder med folk som faller utenfor systemer og ikke er en del av fellesskapet på en måte. Det er noe man må unngå i Norge. Å stenge moskeer og redigere Koranens lære er altfor lettvint å tro at det skal hjelpe mot terror osv. Det er ikke veien å gå og er enig med han som nevner dette i Nettavisen artikkelen. Han er også noe enig med Hege på visse områder og uenig på løsninger eller virkemidler mot terror osv. Han heter Mahmoud Fahramand. Han har ytret seg noe kritisk til islam på flere områder inkludert imamer og moskeer. 

Artikkelen til Fahramand i Nettavisen - Det ropes for lett opp om rasisme i Norge. 

"-Noe av det Hege Storhaug snakker om er ikke helt på jordet, og at vi må få bedre kontroll på moskeene. Jeg mener ytringsfrihetens grenser helt klart går ved voldsutøvelse og oppfordring til vold. Har man krysset den grensen der kan man gjerne kutte statsstøtten. Men å stenge moskeer og redigere koranen..det er å tulle med grunnverdier i samfunnet. 
Mahmoud Farahmand har blant annet på sin blogg ytret seg kritisk til at en rekke norske politikere har besøkt Central Jamaat-moskeen på Grønland og hilst på imamen som nå er i søkelyset etter en demonstrasjon som hyllet en henrettet drapsmann i Pakistan."

Boka til Hege Storhaug. Islam. Den 11 landeplage. 
Slik lyder bokens baksidetekst:

"Høsten 2015 opplever Norge og Europa en dramatisk høy folkevandring fra islamske land i Midtøsten, Afrika og Asia.Vår frihetsorienterte kultur er allerede under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner. 

Folk er med rette bekymret for fremtiden, mens vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.  I denne engasjerende boken er Hege Storhaugs budskap at Norge og Europa nå beveger seg inn i en ukultivert og udemokratisk tidsepoke. For å bevare vår livsform trenger vi at folket tar til motmæle og bruker det Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten: Ytringsfriheten.

Hege Storhaug er folkets utrettelige røst mot godhetsfeberen i politikken, akademia og mediene."

Den har fått mye rosende omtaler av flere som sier at hun er tøff og våger å si disse tingene som hun kritiser islam for. Jeg har ikke lest den selv,men den er på min ønskeliste og vil lese den helt sikkert iløpet av dette året. Kanskje burde jeg ha lest den for å komme med en blogg hvor den blir analysert,men jeg er verken en ensidig tilhenger eller en ensidig motstander av det hun kommer med. Og ser både viktige ting hun tar opp også,men svelger ikke alt rått det hun sier og synes det er viktig å belyse kritiske røster også. 
 Jeg har lest utdrag og man leser og hører om hennes syn og forskning via andre medier.  Men hun har også fått kritiske røster ,som er viktig å nevne inkludert Lars Gule,som er islamforsker,som også var med i debatten. Det er viktig som han Lars sier at Hege må tåle å bli kritisert.
Her er artikkel i Nettavisen hvor han Lars Gular påpeker dette.  

Kritikken går blant annet ut på :
"Gule er en av dem som tidligere har vært kritisk til HRS og Hege Storhaug. Han mener Storhaug må tåle å bli kritisert.

- Når jeg har vært kritisk til Hege Storhaug for manglende islamkunnskaper, så henger det sammen med uttalelser hun har kommet med om islam og sharialover, som etter min mening viser at hun har manglende kunnskap om islam - et tema hun stadig uttaler seg om, sier han.

Han vektlegger at dette er hans fagfelt, og at han har en viss kompetanse.

- Det betyr ikke at andre ikke kan skaffe seg solide kunnskaper, men Hege Storhaugs kunnskaper synes å bestå i å generalisere ut i fra enkeltsaker og personlige erfaringer, såkalt anekdotisk kunnskap som kan være relevant som supplerende kunnskap, men det blir et uholdbart grunnlag for å si noe generelt om et område, sier Gule til Nettavisen.

Han mener det er dette Fossen også får fram i sin kritikk.

- Her bruker man tallmateriale slik det passer inn i et rammeverk som allerede er gitt av disse enkelthistoriene. I stedet for å la statistikk være det empiriske grunnlaget, så blir det omvendt. Man bruker statistikk til å bekrefte enkeltepisoder, og det kan være en veldig risikabel øvelse, sier han.

Gule sier samtidig at dette ikke er en uvanlig måte å forstå statistikk på i en tenketank som har en politiske agenda."

Hege sitt svar på det Gule kommer med:

- Min islamkunnskap står fjellstøtt
Hege Storhaug har fått med seg Gules kritikk av hennes kunnskap om islam, og mener han tar grundig feil.

- Min islamkunnskap står fjellstøtt etter 23 års erfaring og «opplæring». Nettopp derfor forstår jeg det samme som statsminister David Cameron nå også endelig har tatt innover seg til gangs, at radikalisering skjer i miljøer og moskeer som skyver de unge mentalt bort fra samfunnets frihetsverdier, sier hun til Nettavisen.

- Gule og hans like forstyrrer det virkelige bildet

Videre mener hun Gules råd til regjeringen er dårlige.
- Lars Gule har anbefalt regjeringen å samarbeide med Islam Net, salafister som står for alt Cameron betegner som «en ekstrem ideologi».
Hun mener regjeringen heller bør se mot Human Rights Service.
- Hadde jeg vært regjeringen ville jeg således heller lyttet til HRS og meg i slike spørsmål enn Lars Gule, som er godt diskreditert for slike standpunkt."

Dagbladet sin anmeldelse kan du lese her :

Anmeldelse: Til dels konspirativ og uvitenskapelig, men Storhaugs bok kan ikke avfeies
Den islamkritiske godteposen til Hege Storhaug har både sure og søte biter.

 

"Snille og slemme

Mens bloggeren Fjordmann ser på muslimer som «orker» (alle er slemme), deler Storhaug muslimer opp i Mekka-muslimer (snille) og Medina-muslimer (slemme). Dette er en vesentlig forskjell. Her skiller Storhaug også lag med sin heltinne Ayaan Hirsi Ali, som sa: «Det finnes ingen moderat islam, men det finnes passive muslimer».

Men heller ikke Storhaug er noen optimist (da ville boka neppe blitt utsolgt). Islam er en«lørdagsgodtepose» fylt med søte og sure biter, skriver hun. «Det er de sure bitene som har forrang».

Bokas store bidrag er å trekke på kunnskap om særlig Pakistan og internasjonale predikanter for å belyse en rekke konkrete problemer i moskeer og muslimske menigheter i Norge. Et annet underkommunisert tema som Storhaug løfter fram, er gulf-statenes pengestøtte til konservative moskeer og menigheter i Europa og verden for øvrig."

Hege får også kritikk for de tallene hun operer med ,som også nevnes i en av de siste sitatene i Dagbladet sitt anmeldelse. Anmeldelsen i Morgenbladet er enda mer kritisk:

Farvel, Storhaug

Med denne boken har Hege Storhaug meldt seg ut av debatten om islam og muslimer i Norge.

Farvel. Flere av temaene Storhaug tar opp, handler likevel om genuine dilemmaer, der ulike oppfatninger kan være legitime. Men om man vil gjøre krav på å bli hørt i disse debattene, må man vise et minstemål av evne til å uttale seg om virkeligheten på en balansert måte. Det gjør ikke lenger Hege Storhaug. Med et visst vemod må jeg derfor si dette for min egen del: Farvel, Hege.

Olav Elgvin er forsker ved Fafo og stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Hadia Tajik svarte på dette iforbindelse med kritikk fra Storhaug om hennes syn på ulike temaer som tvangsekteskap osv allerede i 2012. Her er artikkelen hennes:

Hege Storhaug kan ta det med ro

Jeg kan betrygge både Hege Storhaug og andre som eventuelt måtte være i tvil: Både Ap og jeg står meget støtt i vårt verdigrunnlag om frihet, likhet og solidaritet.

 

"informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service prøver å beskylde meg for noe annet i sitt angrep mot meg i Aftenbladet, er det vanskelig å forstå som annet enn et forsøk fra henne på å bruke meg som en del av hennes vanlige skremsler mot et flerkulturelt samfunn.

Mitt verdigrunnlag er godt forankret i en oppvekst i Bjørheimsbygd. I et portrettintervju i Dagens Næringsliv for noen uker siden ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å inngå et arrangert ekteskap. Jeg svarte nei.

I tillegg påpekte jeg at mange norsk-pakistanere undervurderer det problematiske ved å gifte seg arrangert, blant annet fordi det forutsetter tradisjonelle kjønnsrollemønstre og fordi kulturforskjellene ofte kan være store mellom de som gifter seg. I flere andre sammenhenger har jeg påpekt at arrangerte ekteskap kan være nært forbundet med sosialt press. Alt dette overser Storhaug glatt. Hun vil at jeg skal skjære alle arrangerte ekteskap over én kam, og helst si som henne: At alle er ufrie og påtvungne. Selv om dette er i strid med forskningen på området."

Hege Storhaug bekymrer seg for hva fremtiden vil bringe.

" Vi har moskeer over hele landet, og derfor integreringsproblemer over hele landet. Vi må stoppe folkevandringen og ta klart parti med de frihetsorienterte muslimene, mener forfatteren."

Elin Ørjasæter ,foredragsholder,blogger i Nettavisen og forfatter sier dette blant annet i en artikkel:
Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre», har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem.

"Et av bokens lyspunkt representeres ved Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Hun er en av de få politikerne som går aktivt ut og forsvarer norsk lov og vestlige verdier.

Det er en skam at hun har fått følge av så få andre politikere og av så få andre kjente muslimer.

Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam. Og dermed også på norsk politikk.

Skillet går nå mellom de politikere som forstår utfordringen, og de som laller videre om en religion som ikke har noe gjøre med terror."

Jeg synes vi i Norge er forsåvidt dyktige til å integrere innvandrere og det å si at det har vært mislykket er for meg virkelighetsflukt og noe merkelig å si. Å luke ut alt som går imot felleskapets verdier som er positivt for åpenhet og toleranse er utopisk. Men vi må ikke ty til enkle løsninger og ikke la oss skremme for mye av det som skjer. Men likevel ta ulike frykt perspektiv på alvor naturlig som nevnt og belyse det. At man ikke skal bli for naiv i innvandringspolitikken er jeg enig med Storhaug og han andre forfatteren. Det er viktig å ha en streng innvandringspolitikk,men det må ikke bli sånn at man skal forsterke fremmedfrykt for det om som det kan virke som om Listhaug og andre i regjeringen i dag spiller på. Alle er stort sett enig om at det skal være en viss form for streng innvandringspolitikk og det er også noe politikere som Hajik også er enig i. 

Oppsummert utifra det jeg har lagt ved av sitater og kilder samt den nrkdebatten som jeg fulgte så må jeg si at jeg synes flere viktige momenter kom fram og det er godt å se det går an å få til en nyansert debatt om disse komplekse problemsstillingene. Enkle løsninger finnes ikke,men å forebygge og styrke fellesskapets verdier er absolutt noe jeg har stor sans for her sånn. Jeg kjenner til muslimer - arbeider,har arbeidet med noen av dem og kjenner dem også privat. Alle de følger norske lover og er lovlydige borgere. Og har ikke noe med ekstrem islamisme å gjøre. At man kan ha bekymringer og sånt for fremtiden på det som skjer ifm terror forstår man,men det er viktig med nyansert debatt om dette og se ting fra mange sider er fornuftig. Det er også lett å la følelser ta overhånd i slike debatter og det er heller ikke sunt. Det samme kan det føre til at man tar ting for personlig og det er lett å skape en høy temperatur i slike debatter. 

Jeg har alltid sett på slike debatter som innvandring i alle årene jeg har vært opptatt av politikk og har jo reist i flere land og kulturer. Og ser hvor berikende multikulturell utveksling er på ulike områder. Selv om jeg er født i Norge så er jeg glad i hele Jorden som helhet og det inkluderer alle kulturer.nasjoner og se alle som en stor familie. Men det er klart det er ulike problemsstillinger og utfordringer i dette. Verden er som den er og perfekt som den er. Vi har alltid et ønske om å endre på noe for kjapt eller forventer at noe bør endres ganske raskt. Men det er viktig å la naturlig rytme og prosesser på ulike områder i det tempoet det skal. Og så kan man bidra der man ønsker å bidra og der man ønsker å være engasjert i. 

Man må ikke glemme at det er veldig mye her også som bør nevnes av positive elementer i slike debatter. Ikke la frykten styre for mye slike debatter,men man må respektere bekymringer rundt dette og terror og ta det på alvor er jeg med på. Slike debatter kan frigjøre noe spenninger ifm hat og frykten rundt islam og innvandring. Man kan fort falle for fristelsen av å bare følge en side i denne saken. Hva med å se flere sider av den og se på ulike ytringer? Hege Storhaug har skapt mye debatt og det er jeg personlig glad for,men det er som han Lars Gule sier - hun må tåle at hun får kritikk tilbake. Så lenge den er konstruktiv og fornuftig. Det er godt at man kan se en sak fra ulike sider. Man kan lett falle for fristelsen av å holde seg til en side i en sak,men å få den belyst på ulike måter er også objektiv forståelse og analyse. 




 

Praktisere Vedanta i hverdagen og James Swartz kommer til Stavanger i oktober 2016

Min store lidenskap i livet er å praktisere tradisjonell Vedanta. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap og jeg stoppet å søke etter opplevelser for å bli fri. Jeg driver med selvrefleksjoner(kontemplasjoner,logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som middel til kunnskap. (Self-knowledge).

James Swartz er min lærer og har over 40 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. De fulgte tradisjonell Vedanta - Sampradaya retning. Her er hjemmesiden til James Swartz,som heter Shiningworld.

Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter kunnskap,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden og kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras.
Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til selvinnsikt,fjerning av uvitenhet om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål.

Jeg er takknemlig til "Science and Nonduality"-organisasjonen,kvantefysikere Erwin Schrødinger og Heisenberg,Deepak Chopra for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta.

Hvordan praktiserer jeg Vedanta i hverdagen?
For å vedlikeholde et sattvisk(rolig og fredfullt) sinn så starter jeg dagen med noen yoga øvelser kombinert med litt mindfulness og tibetanske riter. Jeg pleier også før jeg dusjer å bruke ayurvedisk olje som er beroligende og bra for kroppen. 
Før jeg spiser frokost så mediterer jeg ca 5-7 minutter og mediterer noenlunde på disse stikkordene,som jeg sier på engelsk:

"I am ever-present witness,limitless,non-dual,all-pervasive,unchangeable,unborn,unconcerned,full,whole and complete Self/Awareness. Creative flow and play. 
Zen-beginner`s mind. Vedanta self-inquiry and means of knowledge. Self-knowledge. Moksha, freedom/liberation from experiential entity(jiva and doer) and from binding to objects. From self-realisation to self-actualization". Selv-refleksjoner: Sravana(lytte),manana(kontemplere og reflektere) og Nididhyasana(anvende,aktualisere og integrere kunnskapen i hverdagen). Practicing Vedanta and Karma Yoga: Devotion,discrimination,dispassion,svadharma,burning desire for moksha(mumukshutva),forebearance,control of senses and mind, faith in scriptures. "

Tilslutt er jeg takknemlig for at jeg eksisterer og møter på utfordringer,mennesker og kunnskap i livet. Og dedikerer alle mine opplevelser/erfaringer til Gud/Isvara/Makrokosmisk Skaper. 

Jeg nevner også elementer av Karma Yoga her ifm holdning i møter med utfordringer,mennesker og kunnskap i hverdagen. Det gjør også sinnet lettere,mer fredfull og rolig(sattva heter det på sanskrit). Ifm kosthold lager jeg noen ganger i uka ayurvedisk mung dahl rett. Nå er jeg ikke vegetarianer,men jeg liker å lage vegetar-mat innimellom. Ayurvediske urte-tilskudd tar jeg også regelmessig som Livogard(renser lever og blod) og Triphala(har med fordøyelse). Spiser veldig lite godteri og sukker. Det hender jeg kjøper sunn og rå sjokolade i helgen. 

Emner jeg reflekterer over er som regel det jeg ser den dagen av lesestoff,det jeg lytter av James og ser av video. I tillegg dukker det opp noen spørsmål på nett og emner av flere som er opptatt av Vedanta. 

Når jeg har litt tid på jobb så leser jeg også ulike Vedanta lesestoff og det er spesielt E-satsangs på Shiningworld og e-bok. Jeg prøver også å lytte i bakgrunnen til ca 1 time ++ med satsang fra James i en eller annen setting via youtube. 

På ettermiddag etter jeg har spist middag (om jeg ikke har besøk eller lignende avtaler) så pleier å lese ulike Vedanta bøker og ha en dedikert/hengiven(devotional) takknemlighetsseremoni og lytter først til indiske mantraer i noen minutter,mens jeg uttrykker takknemlighet på ulike ting,som jeg også har nevnt i sitatet overfor dette. Jeg leser kildetekst som man finner på Shiningworld sin side til James Swartz. Etter dette leser jeg en Vedanta bok og andre bøker(e-bøker). I skrivende stund holder jeg på med Bhagavad Gita Home Study Course av Swami Dayananda blant annet. Har kommet til bok 3 av de 9. 

Før jeg skal spise kveldsmat pleier å jeg å se ca 30 minutter video av James Swartz. Å lytte er jo virkelig noe av det morsomste uten å bedømme,men bare ta inn og så kan jeg reflektere litt underveis og etterpå. Før jeg legger meg så lytter jeg på min iphone en eller annen satsang samling med James. 

I helgene eller når det er en fridag så får jeg mer tid til å se på videoer av James om morgenen og lytte til satsangs før jeg står opp. 

 Det hender at jeg skriver litt på facebookgruppa - Vedanta-Norge eller til noen jeg kjenner som har en viss interesse for Vedanta og det er også fin refleksjonstrening,som jeg også setter pris på. Jeg tror ikke det er noen veien med dedikasjonen,men som elev så må en også jobbe med ulike kvalifikasjoner. Selv-disiplin har jeg vært vant med i ca 20 år så jeg trives med det og det er fint å se at det også har bært frukter med årene :). Å legge seg rundt klokka 2200-2230 og stå opp ca 0525 er noe jeg gjør hver dag med noen få unntak. Her har jeg blitt inspirert av ayurveda som hevder at det er lurt å sove mellom 2200-0600 helsemessig og at jeg helst ikke spiser noe før etter kl 2000. Det er bra for fordøydelsen blant annet. 

James Swartz kommer til Stavanger 21-23 Oktober i år ,2016 for å ha et Vedanta seminar. Annonsen til seminaret - introduksjonskurset i Vedanta kan du finne her. Det blir kjekt å følge James sin introduksjonskurs LIVE. Og satt stor pris på da jeg var i Amstelveen i Nederland i fjor høst. James er 74 år og det kan bli den første og eneste turen han tar til Norge før han gir seg som Vedanta-lærer. Anbefales å være med på for de med interesse for Vedanta. 

 




 

Narada Bhakti Sutras and The Logic of Devotion

My Vedanta teacher,James Swartz had a Vedanta seminar in Amstelveen,Holland in the weekend of 9-11 October and it was great to meet him for the first time.




The topic of the seminar was Narada Bhakti Sutras(Yoga of love). It was the first time James was teaching from this text in Europe. 

A great Vedic sage, Narada Maharishi, wrote 84 verses (sutras) on the topic of bhakti. The word bhakti is generally translated as devotion and is reverential love directed toward God. God is one?s self, plus all the objects, sentient and insentient, in the world. Devotion is an important topic for inquirers as it is a key qualification for attaining self-knowledge and liberation (moksa). Liberation is freedom from dependence on objects. In devotional language, moksa means freedom from the need to love objects mainly people and consequently complete love of one`s self, limitless awareness, whose nature is love. Alternatively, self knowledge leads to moksa, the hard and fast realization that one`s nature is pure love. Love is perhaps the topic dearest to us because anyone who does not have it wants it, those who have it want more of it and are always terrified of losing it. 

The Narada Bhakti Sutra (IAST: Nārada Bhakti Sūtra) is a well known sutra venerated within the traditions of Hinduism, purportedly spoken by the famous sage, Narada. The text details the process of devotion (Bhakti), or Bhakti yoga and is thus of particular importance to many of the Bhakti movements within Hinduism

The guru of Narada was Sanat Kumara. There is alot of misinformation in New Age communities or in theosophy about this sage or rishi. I have heard of the name when I was into New age,but I understand that it is not true most of it I heard and read. This is more accurate and it is from the Vedas:

Sage Sanatkumara was one of the Four Kumaras, the four Manasputras (mind-born-sons) or spiritual sons of Brahma according to Puranic texts of Hinduism, including the Bhagavata Purana, whose other sons were Sanaka, Sanatana, and Sanandana.[1] Sanatkumara in Sanskrit means "eternal youth".[2] Though in Mahabharata, total seven sons are mentioned, namely: Aniruddha, Sana, Sanatsujata, Sanaka, Sanandana, Sanatkumara, Kapila, and Sanatana and further mentions that,"Knowledge comes to these seven rishis, of itself (without being dependent on study or exertion). These seven are wedded to the religion of Nivritti (inward contemplation).[3] They are the foremost of all persons conversant with Yoga. They are possessed also of deep knowledge of the Sankhya philosophy. They are preceptors of the scriptures on duty and it is they that introduce the duties of the religion of Nivritti (inward contemplation), and cause them to flow in the worlds".[4]

He is also the author of the Sanatkumara Samhita, which is part of the Shiva Purana, and has 59 chapters. It is also taken as a part of the Pañcaratra, Vaishnavite devotional texts.

The Chandogya Upanishad, Chapter seven, is about Sanatkumara's Instructions on Bhuma-Vidya to celestial sage Narada,[5][6] Sanatkumara finds mention across Mahabharta, as a great sage, who dispels doubts [7][8]and the preceptor in all matters affecting Yoga [9]

Also mentioned is the Tirtha of Kanakhala near Gangadwara or Haridwar, where through extensive tapas, he attained great ascetic powers.[10]


James first teaching of Narada Bhakti Sutras(Yoga of love) was in Trout Lake,USA this year 2015 and you can buy the recording here(usb stick or streaming).

You can read more of the text of Narada Bhakti Sutras here : 

1) 106 pages -  Concise version for Western students
2) 163 pages -  Comprehensive version with all verses in Sanskrit

James did also give us some pages of Bhagavad Gita on the topic - THE LOGIC OF DEVOTION and a new chart of Bhakti/Devotion. 

THE LOGIC OF DEVOTION
by James Swartz Amstelveen oktober 2015

The Five Stages of Devotion

Love makes the world go around. Our efforts to attain objects are base don the desire to please the self. We want to please ourselves because we love ourselves. Because reality is non-dual,knowledge and love are one, but there is a persistent and uninformed notion in the spiritual world that knowledge has nothing to do with love. However,just as time and space are two different ways to measure the distance of one object from another,knowledge and love are just two interconnected ways of measuring one`s distance from one`s self. This summary of Chapter on Devotion in Bhagavad Gita unfolds the five stages of love that culminate in liberation.

Stage 1  Praying for Stuff  Sakama Bhakti

Karma yoga is love. It coverts a worldly life into a spiritual life. I practice it because I love a quiet mind. I love a quiet mind because discrimination which is tantamount to freedom. It only works when the mind is reasonably clear. Discrimination reveals the ever-free love that I am. Freedom is unconditional self love.

It is a struggle to take my angers and disappointments as a gift from God because my devotion is selfish: I want only worldly things. Like a child, the devotee begs and whines, «I need a new X. « Or, if he or she is business minded, «I will chant your holy name one thousands time if you see to it that my son passes his English exam. « This kind of devotion is not sophisticated or particularly noble but it`s OK because it reveals a rudimentary desire to relate to God and it builds self esteem. We have to start somewhere. But devotion for God`s stuff does not remove anxiety and depression. At least there is a rudimentary understanding that God,the field of existence is responsible for delivering objects and an attempt to accept God`s will. The way out of this stage is to pray for the well-being of others.

In this stage,if the person is seeking God, whatever that means to him, he may mechanically repeat his favorite name of God without understanding who he is talking to. Or,because he is tamasic and prone to fantasy he may believe that one circumambulation of the holy mountain,Arunchala, on full moon night or one million repetitions of special mantra is sufficient for moksa. This kind of devotion is often encouraged in the Puranas. In fact it is touted as the highest form of devotion in the last verse of Chapter 12 just to encourage beginners.

Stage 2 Breeding Ground for Saints  Nishkama Bhakti

In this stage desire for worldly things is not allowed, only prayer for the courage and strength to take both positive and negative results as a gift from Isvara i.e. the law of karma. The devotee is not aiming for a particular experience. There is desire but the desire is for peace of mind. This stage purifies likes and dislikes because one goes with what Isvara, one`s situation, demands, not what one wants. The devotee stops treating God as a problem solver, takes his karma like a man, and stops blaming God for his bad karma.

«Selfless» Service

Obviously from the non-dual pespective any service given is the self giving service to itself, but in the second stage, the extroverted devotee is trying to purify selfishness, so he asks God to help others, not himself. This stage breeds saints. Serving the world is as good as serving God because the world is God. It is not an easy stage because the devotee is praying for the strength to resist worldly desires. In the first stage you may have realized that desiring objects isn`t healthy but you are still attached to them. At the same time you know that to see God your heart must be pure. Devotees in this stage staff monasteries,churches, and temples and do a rudimentary form of karma yoga without understanding the nuances of its logic. Since the karma they do accrues to the accounts of others, they don`t accumulate vasanas,except the vasana for service,which can bind like any other vasana. Most large spiritual and religious organizations are built on the backs of this kind of devotee. They believe that when all their karmas are burned up by action,enlightenment will ensue. On the kitchen wall of a very wealthy ashram I observed this sign, «One Hour of dishwashing burns one lifetime of karma!» They do not understand that action won`t burn ignorance and that moksa is burning the doer in the fire of self knowledge.

Stage 3  My Personal Deity  Istha Devata Abyasa
Inner Work  meditation

The karma yoga stages convert an extroverted mind into an introverted mind. In the meditation phase there is a gradual reduction of worldly physical activity and increase of mental activity. Because one`s thoughts are now going to a symbol of the self and symbols invoke their referents and the self is unconditional love(parama prema), the devotee experiences love without reference to objects and events. In this stage the devotee bonds with Isvara and nourishes his relationship with Isvara. He no longer depends on relationships for love,family and friends,but draws on Isvara for emotional support. This stage removes fear.

The goal of spiritual life is to see God,the self,in everything,but non-dual vision which amounts to non-dual love requires a very subtle mind. At this stage the devotee`s mind is not expansive enough to gain that vision so he or she worships a specific symbol of God that stands for the total, an ishta devata.

It is OK to do this because every object is actually non-separate from the total, although it seems to be. Chapter 10 presents a list of particularly exceptional, beautiful and awesome manifestations of God which are easy to worship: the sun, the Himalayas, great saints, magnificent animals,the brilliance in a brilliant mind,preternatural human beauty etc. One need only recognize the objects that elevate one`s mind,the night sky for instance, and contemplate on them diligently. As the name for this type of worship implies, devotion is related to one`s personal taste so likes and dislikes are still operating. Mental and physical actions and their results are dedicated to one`s personal deity: Jesus,Mother Mary,Krishna,Shiva,angels etc.

Stage 4 Worship of Everything  Visvat Swarupa
Removing Likes and Dislikes

This, the penultimate stage, further expands and purifies the mind. It removes likes and dislikes: jealousy, hatred,possessiveness,etc. There is still duality relationship in this stage but the person to whom one relates is the conscious being that is everything

Seeing the divinity in particular objects that excite one`s love for God is well and good, but seeing the divine in all objects is the goal. In this stage the devotee must drill down into every object appearing in this consciousness until he can see consciousness his innemorst self, shining there. Chapter 11 of the Gita presents the self in its creative aspect as a cosmic universal person, someone that is both wonderful and terrifying, the idea being that the devotee should love the ugly, angry, fearful parts of his or her self and accept the evil in the world as an inevitable consequence of self ignorance. The holy parts of one`sel fare easy to love but the dark parts are less so. As long as differences exist in the devotee`s mind, love is conditional.

Emotional Impact the Vision of the Total

The purpose of this vision is to instill a sense of reverence and love for everything because everything is nothing but the self of the devotee. Seeing objects in this way removes one`s like and dislikes. The vision of everything as one`s self gives rise to wonderment in the devotee; how can a thing and its opposite be just one thing, my self? It also generates fear in the devotee because it involves the acceptance of the inevitable losses, the death of love objects: the body and one`s family, that are part and parcel of the fabric of life. It is complete when the devotee overcomes his fears and happily accepts the inevitable demise of all objects, particularly one`s body and love dones.

At this stage the devotee sees every action as worship of the Lord and does not care about the results of actions because his sole purpose is to arrive at stage 5.

Stage 5 The Fruit of Devotion  Non-duality

Jnana Yoga is Non-Dual Love

In this stage the devotee realizes that Isvara and Jiva enjoy the same identity, which destroys the relationship between the individual and the world. You are me and I am you. Everything is me. I am love.

Enlightened devotees are free from mental and emotional events created by desire. They have no desire for objects because they are full. They can fulfill the desires of others because they are non-binding. They are here to serve. They are emotionally tolerant and do not disapprove of those who do not conform their values. They are free of possessiveness because they understand that everything belongs to Isvara. They are completel secure because they know there is no security in objects. They are not fooled by Maya`s beauty, variety and novelty. They are free from arrogance,pride,superiority,and competiveness. They get along with everyone and everyone gets along with them because they have fragrant compassionate personalities. Everything they do contributes to life.

Devotion

Desire is not Love

Worldly love is called kama and its nature is desire. A worldly lover(kami) loves an object with desire and does not worship the object. He or she wants something from the object, which produces limiting feelings caused by the behavior of the love object. Kama is a high maintenance kind of love and amounts to a sense of ownership. Owning an object makes the lover feel secure. Kama is called love, but it is actually its antithesis of love,because real love is free and subject dependent. The object is loved for its own sake, not for how the object makes the subject feel. Real love wants nothing and fears nothing. It is self-satisfied. Desire feels like love because when its needs and conditions are met, the mind is settled and blissful. When its needs and desires are not met, it is veritable sea of storms. Kama,desire, is the coin of the realm of samsara.

Two Kinds of Spiritual Love

Bhakti,devotion, from the Sanskrit word bhaj,means to worship. It is more than a prayer,a supplication. Its desire is to serve and worship. It does not ant worldly things. But like kama, it is object dependent,not subject dependent. It appreciates the goodness in the object..a child, a family or God and desires to serve, not possess. Bhakti is a feeling of gratitude born out of the understanding that one is privileged to experience love. It manifests in three ways.

1. Guna Bhakti:

Guna means quality, so guna bhakti is worship according to the qualities that condition the instrument of love: the mind and heart. If the heart is dull(tamasic) superstition and fear inform one`s worship. For example, fear-based religious worship. If the heart is passionate (rajasic),desire informs one`s worship. The devotee wants something. If the heart is pure(sattvic),the bhakta loves for the sake of the object and for the sake of love itself.

Bu teven a pure mind sees the beloved as an object. Guna bhakti and kama have another thing in common: there is a doer, a lover. This doer/lover loves something or someone other than his or her self: even though in both cases it is for the sake of the self of one loves. A mature devotee knows that he or she is the self and worships it but a tamasic or rajasic devotee is unaware of this fact. A kami feels incomplete and needs a love object to feel complete.

A devotee also feels incomplete and loves and object (God or some other symbol of divinity) because it makes him or her feel more secure, more complete; more happy. With guna bhakti and kama there is always a sense of separation from the object.

The advantage that a guna bhakta enjoys over a kami is that the object of worship(God,in whatever way it is conceived) is always available, whereas a person or a thing is not. Another advantage is that the object of kami`s love is not always available to reciprocate,but the lover of God is never far from the beloved because God is consciousness and consciousness is responsive. No matter how the self is invoked, it responds lovingly because consciousness is love. It does not matter whether consciousness is seen as a religious God or as another kind of symbol: an idol, a person,nature, a practice or ritual..or as life itself .Consciousness does not discriminate because it sees everything as itself.

In the discussion on love it is always difficult to understand the equation between awareness/consciousness and love. This is because awareness is free of feelings, whereas love seems to be a feeling quite separate from awareness. But there is actually no difference because reality is non-dual and feelings are never apart from awareness; they arise out of awareness and are made up of awareness, like the spider`s web is made up of the spider.

2. Parabhakti:

In parabhakti, love is known to be you, our true nature..meaning consciousness. It is having all you could ever want and knowing that it will never leave you. It is love loving itself. It is limitless satisfaction..parama sukka is the word used in the texts. The nature of the self,awareness or consciousness, is parama prema svarupa. Parama means limitless; svarupa means nature and prema is the love that makes love possible. It is the nature of awareness. In its presence even spiritual love comes alive. Spiritual love, no matter how pure,is dualistic, a transaction between a subject and an object, a feeling of love, for example. When I know I am awareness, I am prema , limitless love. This love is knowledge because awareness is intelligent. Prema is only known when the doer has been completely negated by self-knowledge.

All three gunas are always present in the apparent reality or one could not experience anything,but parabhakti, prema, exists prior to rajas and tamas, which have yet to sprout from the Causal Body. It is an experienceless experience. At this level, experience and knowledge are one because one is experiencing at the very heart of creation,before the gunas have differentiated. What is knowledge? I am awareness/I am love/I am pure bliss. What is experience? Awareness/Love/Bliss.

Who needs a devotional practice, and why?

There are three stages to devotional practice:

1. Karma Yoga: When self-inquiry begins,the main purpose is to negate the doer. Karma yoga is consecrating to Isvara all thoughts words and action son a moment-to-moment basis,knowing that the results of those actions are not up to you. It is taking the results as prasad. This the most basic devotional practice. Companion practices such as prayer,chanting,japa,meditation, keeping an altar with symbols of the self, lighting a candle etc, are very helpful ways to purify the mind and negate the doer.

2. Sanyassi Yoga:

A sanyassi or self inquirer essentially understands that he or she is not the doer but still needs to render binding vasanas non-binding. Self-inquiry is the highest form of devotional practice. But for it to succeed, it should be practiced along with prayer,japa,chanting,meditation etc. These are excellent means to gain the peace of mind in which lover flowers.

3. Parabhakti, the Yoga of No-Contact

Once self knowledge has permanently removed the ignorance of your true nature as whole and complete,non-dual awareness,you are pure love,parama prema svarupa. Your entire life is an outpouring of love, an effortless devotional practice and everything is a reflection of you,awareness. This does not mean that you no longer pray,meditate or chant butt hat your life itself is a prayer,meditation,a song of love. Devotion is the self, a spirit of joyful union with all.

The self-actualisted jiva,whose nature is parama prema svarupa, still apparently exists in the apparent reality, the domain of Isvara. However, even though its personal ignorance (avidya),has been removed by self knowledge, it willingly submits to the universal laws that govern the apparent reality.



Bhakti Devotion Chart








Vi er skuespillere i et levende dataspill

Vi er skuespillere i et levende dataspill

Vi er skuespillere i et dataspill(simulasjon). Og det vi ser(persepsjon) er ikke virkelig. Det vi ser utenfor oss selv er bare en projeksjon av det som skjer i vårt sinn. Vi ser et objekt utenfor oss selv - det kommer fra vårt sinn siden vi kjenner til det objektet. Man trenger ikke noe ny vitenskap eller kunnskap om det egentlig. Vedaene(Vedanta spesielt) har jo hatt kjennskap til dette i årtusener at universet vi lever i er en slags form for projeksjon og er ikke-virkelig. Persepsjonen vår viser ikke hva som er virkelig. Det er sikkert vanskelig å forstå,men vi lever også på en måte i en levende drøm. En fasinerende opplevelse.

Men det betyr ikke at man ikke skal ta seriøst og på alvor det som skjer i verden. Det gjør man jo naturlig nok. Man skal jo følge det som er naturlig for en,men man blir mer avslappet til det som skjer av utfall. Hva/hvem er bak dette dataspillet eller matrisen er jo et annet ekstensielt spørsmål utenom hvem er jeg ,som er fasinerende å stille. Et dataspill eller en matrise kommer ikke av seg selv ut av det blå. Det er jo fantasifult å tro i mitt perspektiv. En kan jo reflektere og filosofere over det spørsmålet. 

En annen ting er at det er også uendelig mye fantasier og elementer som ikke er virkelig også med tanke på opplevelser man har spirituellt eller gjennom spirituell litteratur. Det er sikkert mye inspirerende symbolikkreiser,opplevelser og kunnskap man fanger opp underveis,men man finner ut etterhvert at det er jo mye drømmer og fantasier der også. En del psykologiske prosesser i bildet.  Det er sikkert brutalt å erkjenne det til stykke,men alle opplevelser og informasjon er nyttig på sin måte underveis i livet. Like mye som drømmer er når vi sover. Det kan være fine metoder for å bli bedre kjent med oss selv og livet. 

På min eventyrlige reise i livet så lenge jeg var glad i søker-arketypen, da søkte jeg etter en del opplevelser for å bli mer hel eller få mer forståelse. Men jeg har virkelig brukt Zen nybegynner sinn og lagt igjen en del spirituelle opplevelser,informasjon og kunnskap på hylla. Jeg trekker ut essensen av det og reflekterer mer over hvilken nytte de har for meg i hverdagen og livet i dag. Vedanta fikk meg til å virkelig legge en del på hylla,som ikke er nyttig å ha med seg og fått meg til å innse at spirituelle opplevelser og informasjon kan føre til et oppblåst spirituelt ego. Boblen sprakk og jeg er like hel og komplett,som vi alle hver og en av oss er i utgangspunktet. Det er mye fristelser og fallgruver på veien,men når man slutter å søke etter opplevelser så vil man også lettere se hva man ikke ønsker å ha med seg videre på sin ferd i dette fascinerende dataspillet,som utspiller seg på Jorden.

Artikkelen fra Daily Mail inspirerte meg til å skrive en blogg om at vi er skuespillere i et dataspill. Det er fascinerende at vitenskapsmenn er inne på dette med at universet er en datasimulasjon. Vi ser også med Windows 10 at Holo lens (hologram) vil være med å starte en slags ny teknologisk æra angående kunnskap og opplevelser om holografisk projeksjon. Det blir interessant å se hvordan kunnskapen vil føre til iforhold til synet på persepsjon i verden og innenfor emner som kosmologi,psykologi og ekstensielle(filosofi,religion mm) spørsmål.

Jeg er evig takknemlig for å være med på den eventyrlige reisen i livet og ser på alt som nyttig selv om en kan tenke: Argh, jeg skulle ønske at jeg ikke opplevde ditt og datt. Ingen vet hvor kaninen hopper eller hva fremtiden vil vise,men jeg trives veldig godt i den rollen jeg er i nå i dataspillet "Jorden".  Trives du?




Selvrefleksjonsfaser Vedanta

Selvrefleksjonsfaser Vedanta

Vedanta er en veldig skarp,nøye,systematisk ,analyserende og møysommelig metodikk. Etter å ha sluttet å søke etter spirituelle opplevelser så har tradisjonell Vedanta kommet inn i livet mitt og jeg har funnet min endestasjon iforhold til kunnskap om bevissthet,virkeligheten og livet. Det er ekstensielle spørsmål(filosofi og religiøse spørsmål),psykologi og kosmologi som 3 hovedemner av denne metodikken. 

Ifølge James Swartz,Vedanta lærer:

«Vedanta er en upersonlig metodikk av selvrefleksjoner.  Den første fasen handler om å lytte med et åpent sinn, sette tilside personlige synspunkter. Å lytte uten bedømmelse er vanskelig,men ikke umulig. Du lytter ikke om man tenker på om man liker eller ikke liker det man hører. Det er ikke noe som egentlig heter å mislike eller like,men bare noe å vite om,hvis man lytter uten fordommer: Ordene vil gi mening,men hvis du ser etter forklaringer av virkeligheten som passer dine synspunkter så er ikke Vedanta noe for deg. Hvis du hengir deg til prosessen, så vil du lykkes. «

De 4 fasene i selvrefleksjoner er som følgende:
1) (Sravana på sanskrit): Lytte eller høre de vediske skriftene av en lærer. Det betyr at du legger midlertidig tilside alt på hylla det du tror på eller tror du vet om.Du kan ta alt tilbake hvis ikke kunnskapet om Selvet ikke fungerer for deg. Men foreløpig så har du dem på hylla. Dette er veldig viktig: Hvis du fortsetter å sammenligne Vedanta med alle dine trossystemer og synspunkter for å rette seg etter dem, da er det bare å glemme selvrefleksjoner. Vedanta er en radikal lære og motsetning til intuisjon(counter intuitive). Forvent at det vil utfordre alt det du trodde du hadde kjennskap til.

2) (Manana på sanskrit): Tankegang,kontemplasjon. Å tenke over hva de vediske skriftene sier ,og undersøke logikken i din egen opplevelse. I denne fasen så ser du på trossystemer og synspunkter i lys av det vediske skrifter sier. Og ikke andre veien. En avgjør om alle kvalifikasjoner til frigjøring/løsrivelse(moksa) er tilstede,og en undersøker og identifiserer ens bindinger til objekter. (programmeringer f.eks i underbevisstheten) f.eks «Gunas»(kvaliteter eller energier i sinnet ,rolig,medfølende,ærlig og fredfull osv(Sattva), sint,overstimulering,sjalu osv (Rajas),deprimert,lat, sløv osv(Tamas) i lys om kunnskap om Selvet/Bevissthet.

3) (Nididhyasana på sanskrit):Anvende kunnskapen i livet; Ståsted i bevissthet(awareness),som bevissthet. Det menes med at om ikke alle kvalifikasjoner er på plass så må en gå tilbake å kvalifisere seg igjen. Det er ikke en annen måte for vår individualitet(Jiva) og dens tilstand for å bli forstått i lys av kunnskap om Selvet,for å oppheve gjøreren(doer som det heter på engelsk). Og for å pusse bindende «vasanas»(tendenser i underbevisstheten eller personligheten) slik at de ikke blir bindende for Selv-aktualisering,som er siste fase, kan inntreffe.

4) Så snart kunnskapen er solid så ser man først alt utifra Bevissthetens ståsted først og fremst. Og så for det andre ser man utifra individualitetens ståsted,og man forveksler ikke disse med hverandre lengre. Det er å hele tiden skille mellom Selvet/Bevissthet,deg(Satya), fra objektene som viser seg i deg.(mitya). Selv-aktualisering er en stabil og total anvendelse i ens liv av kunnskapet om Selvet.

Å være selv-aktualisert menes med (1) at man kan skille fullstendig Selvet(Bevissthet) fra objekter som kommer til synet i det/den. (alle objekter menes med alle store objekter så vel som ens bindinger,tanker og følelser ,alle opplevelser). Og (2) at kunnskapen har (a) gjort alle bindende «Vasanas»(tendenser,programmeringer,liker eller ikke liker mm) til ikke-bindende (b) Oppheve ens oppfatning av å være gjøreren(doership).  

Hvis ikke kunnskapen om Selvet blir fullstendig overført i ens personlige liv så har ikke selv-aktualisering skjedd,fordi personen vil være identifisert med bestemte aspektre av det å være en person. Med andre ord så vil bindende «vasanas»,oppfatning av å være gjøreren og egoistisk tro på separasjon vil fortsatt skape et urolig sinn. For at ekstensiell lidelse skal ta slutt og at bevissthet er ens grunnleggende identitet, så trenger personen å bli fri fra ideen om å være en person for å leve fri som Selvet. Hva er poenget med selv-realisering hvis sinnet er fortsatt undertrykket av ens «vasanas»(liker eller ikke liker,programmeringer,tendenser mm)?

Man kan bare fullstendig aktualisere kunskap om Selvet når du har forstått identiteten mellom bevissthet,Isvara(Gud/Skaper/Makrokosmisk Intelligens og Sinn) og ens individualitet(Jiva). Det er her de fleste mennesker henger fast i deres selv-refleksjoner og det er derfor mange selv-realiserte mennesker ikke aktualiserer seg selv. Å forstå «Isvara» er nøkkelen. Det er en av de viktigste læren i Vedanta.

Når noe er upersonlig så kan det ikke være en filosofi. Fordi alle filosofier kommer fra hva en eller flere personer har tenkt. Vedanta kommer direkte fra Awareness/Bevissthet gjennom «Rishis» - seende, som fanget opp på ulike(gjennom dyp meditative tilstander o.l. ) så hørte de denne kunnskapen blant annet) måter i fortiden for å passe inn i vår verden (Bhagavad Gita f.eks er en samling dialoger mellom Krishna(som er symbolet på læer og Selvet/Awareness,mens Arjuna er symbol på eleven og oss mennesker med sine tvil og spørsmål. Genial verk og hvilken nydelig kunnskapssamling det er. Ikke noe de har tenkt på i utgangspunktet. Men metodikken har utviklet seg igjennom århundrer fra de som kunne tyde det Rishiene fikk ned. Som en Vedanta lærer jeg følger sa det så fint at man trenger ikke å finne opp hjulet på nytt for å bli fri fra bindinger til objekter f.eks. Kunnskapen kan være tidløs,universell og veldig gammel.

Den er ikke fra meg eller noe jeg har funnet på. Det er jo det intelligente med Vedanta at den er upersonlig og «counter-intuitiv». Den vil rokke ved alle våre trossystemer og opplevelser. Den beste måten den fungerer på gjennom oss i første omgang er å legge alt det vi tror på og har opplevd på hylla i første omgang når vi skal lytte som nevnt. Og så følge den på dens premisser og se hva som man kan ta tilbake fra hylla. Og ikke omvendt. Da begynner en med kontemplasjoner,analysering og undersøkelse. Og så anvende eller aktualisere kunnskapen i hverdagen. Hva skjer når man repeterer og mater sinn sitt hovedsaklig med disse essens-tankene?

Jeg er evig-tilstedeværende vitne,uforanderlig,ufødt,ubegrenset,ikke-gjørende,ubekymret,alt-gjennomtrengende,ikke-dualistisk Selv/Bevissthet. 

 


 

Analysering og kommentering av Bhagavad Gita gjennom tradisjonelle Vedanta lærere

Analysering og kommentering av Bhagavad Gita gjennom tradisjonell Vedanta lærere

Å studere,etterforske og analysere Bhagavad Gita(hellig hinduistiske skrifter,som er en av tre hovedkilder til Vedanta) mange symbolske sitater er vanligdags for Vedanta studenter og lærere. Den mest kjente studier der på ca 2000 sider er fra en Vedanta lærer,som følger tradisjonell(Sampradaya) retning. Navnet er Swami Dayananda. Han er en av lærerene til den læreren jeg følger mest pr i dag,James Swartz. James Swartz har anbefalt denne bokserien i 9 bind og blir kalt for hjemmestudie kurs ,som noe man burde lese og studere når man går Vedanta veien.

Det er som nevnt 2000,- sider og det er endel kommentering av Dayananda,som viser oss ord for ord og setning for setning på sanskrit og oversettelsen. Det er en solid dybdeanalyse og for de som har sansen for vediske skrifter så er dette gull verdt å få med seg. Det koster noen tusenlapper,men det er verdt hver eneste øre.

Her kan man få kjøpt den serien - Bhagavad Gita Home study course - 9 bøker. 

James Swartz roser Dayananda sine kommentarer i nevnte bokbind:

I am not a Sanskrit scholar but have heard the Bhagavad Gita in English by two Self realized yogis who were Sanskrit scholars and spoke excellent English.  I have read many English translations and have been a student of Vedanta for more than thirty five years, having studied in depth scores of major and minor Vedantic works.  The excellent two thousand page translation and commentary by Swami Dayananda Saraswati, a traditional Vedantic sage and the most highly respected scriptural master in India today entitled ?Bhagavad Home Study Course? has been the final arbiter when I had a doubt about the meaning of a verse.

Det er også en videoserie gjennom youtube hvor man kan følge Bhagavad Gita home study Course:


På hjemmesiden til James Swartz,som var for øvrig en elev under Swami Dayananda så finnes det mer kortfattet kommentering og analyseringer av Bhagavad Gita. En slags kortversjon,mens Dayananda sin 9 bok-bind er jo en skikkelig langversjon. Her er noe mer forsmak på kommentering og analysering av Bhagavad Gita gjennom ulike sider og youtubesnutter. 

1) Introduksjon til Bhagavad Gita


2) Bhagavad Gita komprimert sammendrag

3) Swami Paramarthananda har kommentert Bhagavad Gita og det er utgitt her som pdf.fil. Hold dere fast - den er på litt over 3300 sider! Den har lignende oppbygging som Swami Dayananda sine 9 bøker om sine analyse og kommenteringer av Bhagavad Gita. 


Krishna sees på symbolet som hvem vi er : Selv/Bevissthet(Awareness,Consciousness). 

Diverse youtubelinker fra diverse Bhagavad Gita seminarer med James - utdrag og man kan få kjøpt dem i sin helhet på Shiningworld.

2015 i Bad Meinberg,Tyskland - utdrag


2014 i Amsterdam,Nederland:

1) Vedanta is a way of life                                          5) Duality vs Non-duality

2) How do you know when you are enlightened?          6) Direct and indirect knowledge

3) Satisfactions from your actions

4) Nobody comes here with nothing 
 

Tiruvannamalai,India 2012 seminar

1) Karma Yoga

2) A limiting adjunct

3) Less is more

4) You are an actor in a Play


Sør-Afrika Seminar

The Source of Creation
 


Det er mye er som man virkelig kan la seg inspirere av. Mitt perspektiv på Bhagavad Gita er rimelig annerledes i dag enn det var før. Det ligger mye kunnskap her,som dyktige lærere med endel års erfaring virkelig er svært dyktige til å vise oss hva det handler om. 

Jeg har nettopp startet med bok nr 1 av Dayananda. 








Den ser ikke verst ut (en ser forside og bakside med et lite sitat fra Dayananda).







 

Les mer i arkivet » Mai 2018 » April 2018 » Februar 2018
David Storoy

David Storoy

45, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya i bloggen. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som kunnskapsmiddel(Selv-kunnskap). Det er en 100 % objektiv og upersonlig basert metodikk blottet for egne personlige meninger,synsinger og ideer. Metoden avslører hvem vi er etter møysommelig og forsiktig undersøkelse over tid. Selv-kunnskapen jobber da i min kropp og sinn-verktøy. James Swartz er min lærer og har over 50 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. De fulgte tradisjonell Vedanta - Sampradaya retning. Hjemmesiden til James er shiningworld.com Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter erfaringer,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden(selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet). Vi forstår/realiserer at vi erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men kunnskaps(identitetsproblem). Kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads(som er i slutten av alle Vedaene) samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras. Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til fjerning av ignorans om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål. Resultatet blir at jeg er fullstendig tilfreds om hvem jeg er uansett hva som skjer i livet. Det betyr at jeg er tilfreds om at jeg er selvet og tilsynelatende individet(jiva) i verden som det er. Jeg føler ikke noe behov for å endre på noe i meg selv,andre og i verden. Når selvkunnskapen og vedanta ikke-dualitet visjonen sitter stødig i ens kropp og sinn:Jeg forstår og er ikke i tvil om at jeg er glede,ubetinget kjærlighet,grenseløs og fullkommen Selv/Bevissthet(min sanne identitet og natur). Sat-Chit-Ananda=Eksistens-Bevissthet-Grenseløs betyr alle det samme om hvem jeg er - selv/bevissthet. Det er ikke blind tro,men avhenger av min selv-gransking om det er noe i det som er hovedessensen i vedanta ikke-dualitet visjonen om hvem jeg er. Jeg er takknemlig til kvantefysikere Erwin Schrødinger og Werner Heisenberg samt den indiske spirituelle læreren Deepak Chopra blant annet for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta. Om du ønsker å ta personlig kontakt med meg så send meg gjerne emailto:davidvedanta(at)icloud.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker