hits

Rishi - Seer og Vismann - Vedaene - Vedanta Skriftens Historie

RISHI - SEER OG VISMANN - VEDAENE - VEDANTA SKRIFTENS HISTORIE

Hvor kommer Veda-Skriftene ifra?
Skriftene(sastra på sanskrit) kommer ikke fra menneske eller en person. Skriftene snakker om levemåte, som er ment for universell harmoni. Fordi skriftene er ikke et produkt av menneskeintellekt. Vitenskap blir kalt for pauruseyam sastram. Det vil si fra menneskeintellekt. Skriftene blir kalt for apauruseyam på sanskrit. De er ikke oppfinnelser av menneskeintellekt. De er åpenbaringer gjennom rishis,seere og vismenn. 

Vedaene blir sett på som en gave fra Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn (Isvara på Sanskrit). Rishis tjente som et medium for å motta Vedaene. Hver rishi er som et tv-apparat, som er mottakelses-senter av informasjon fra overføringssenter,som vi ikke ser. Overføringen er ikke fra et sted på jorden eller hvor som helst. Overføringen er direkte fra Det Totale Sinnet,Upersonlig Skaper,Skapelse som tilrettelegger alle ting vi ser her på Jorden og i Universet. Det Totale Sinnet ser,hører og har all kunnskap om alt på Jorden og i Universet. På samme måte som kunnskap om kvantefysikk,gravitasjon og relativitetsteorien for eksempel ikke kommer fra et menneskeintellekt,men til mennesker via ulike åpenbaringer. Direkte fra Kilden eller Det Totale Sinnet,som har all kunnskap. Kunskapen på sanskrit om hvor vedaene kom fra er som følgende i Bhagavad Gita:

Og derfor sa Krishna, brahmaksarasamudbhavam. Veda er ikke en oppfinnelse av menneskeintellektet, veda har kommet ut av aksaram,som betyr bhagavan(Det Totale Sinnet/Upersonlig Skaper/Isvara). Brahma betyr veda. Vedaene kom fra Gud/Det Totale Sinnet.

Rishi Lydbølger Hymner Mantra
Vedaene var tilgjengelig i form av et middel av lyd og bølger og rishis var de kvalifiserte menneskene til å motta dem. Rishis hadde et kvalifisert sinn,som var modent,klart,intelligent og rent nok til å ta imot disse lydbølgene. De gav dem til hele menneskeenheten og ikke bare til India selv om de ble presentert som hymner og mantra,som er på sanskrit. Rishis ble kalt for seere av disse mantraene eller hymnene.

Det var Rishis(seere som hadde kultivert rolig,harmonisk,modent og intelligent sinn i endel år for flere årtusener tilbake via meditasjon,kontemplasjoner mm), som fikk ned ulike hymner og kunnskap gjennom lyd i første omgang,som nevnt. Vedanta blir kalt for shruti (hørt - muntlig tradisjon). Einstein(relativitetsteorien) kom ned som en slags åpenbaring og det samme skjedde med vedaene,som har kunnskap om alt som har med mennesker,skapelse og kosmos å gjøre. Rishiene hørte kunnskapen utenfra - det kom ikke fra dem. Men fra Selvet/Bevisstheten - skapelsen - Upersonlig Skaper(blir kalt for Isvara på sanskrit). Det Rishiene hørte gikk via rom/eter(akasha) til hørselen deres og de hadde det som skulle til for å hente ned denne kunnskapen om hvem vi er,virkelighetens natur ,skapelse mm (mikro og makro-kosmos). Sanskrit er et språk som mange blir berørt av gjennom mantraer og ulike tekster. Det rører noe i oss mennesker. 

Rishiene var tydelig på at det ikke kom fra dem og deres intellekt. Men fra Skapelsekraften som tilrettelegger alt i verden og universet,Det Totale Sinnet og at derfor er det sjelden noen rishis har blitt nevnt med navn. 
Subjektive erfaringer har ikke status som kunnskapsmiddel. Det er viktig å forstå at de Vediske Rishis eller seere/vismenn er ikke presentert,som mystiske erfarere som rapporterte deres personlige erfaringer. De er seere av mantraer, og ikke enkle erfarere. De hadde ingen erfarings-ritualer. De hadde en visjon ,en åpenbaring. Når de sier at det er vurdert som et kunnskapsmiddel, så er hele tilnærmingen til det de erfarte noe annet. Vedanta skriftene ,som vi vil forklare mer dyptgående i slutten av bloggen er sett på som et kunnskapsmiddel og de kommer hovedsakelig fra Upanishads, slutten av alle Vedaene. 

Når Vedaene kom er det ulik oppfatning og mening om. Det kan være snakk om over 10 000 år siden. Det foregikk undervisning fra lærer og elev muntlig i endel tusener av år i India. Det var ikke før Shankaracharya skrev ned ca 800 år etter Kristus at Upanishads og andre skrifter ble "skrevet" ned slik at det kom til nytte for ulike lærere i ettertid helt til i dag. Du kan lese mer om Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya - Adi Shankarcharya blogg her. 


Eksempler på to vedanta kunnskapsmantraer som er av stor betydning for Vedanta i dag som jeg vil nevne her i denne bloggen:

Det er vanlig at disse mantraene blir påkalt fra en vedanta lærer i dag,som med James Swartz før undervisningen starter:

Om brahmanandan param sukkadam kevalam jnana murtim dvandatitam gangana sad drisham tatvamasyaadhi lakshyam.

Ekam nityam vimalam achalam sarvadhi sakshi bhootam.

Bhavatam triguna rahitam sad gurum tam namami

Om (selvet) er grenseløs bliss(lykksalighet) og evig nytelse. Det er bortenfor gunaene, tilstedeværelsen som er og er kjent gjennom Vedantic erklæringen, Du er Det.

Det er det ene, evige,rene,uforanderlige vitne av alt.

Det er bortenfor erfaring og de tre gunas.

Jeg bøyer til det selv, det ene, som fjerner ignorans. 
 

En Vedanta lærer påkaller på sanskrit denne teksten før undervisningen begynner og hva det betyr ser du nedenfor. Kort oppsummert så er det en hyllest til tradisjonen hvor ingen eier kunnskapen og det går tilbake til ren bevissthet/eksistens eller selvet. 

sadāsiva samārambhām sankarāchārya madhyamām asmad āchārya paryantām vande guru paramparām

Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara/Det Totale Sinnet/Skaperen, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara/Det Totale Sinnet i form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru

Guru er assosiert med kunnskap. Betydningen av ordet guru er, den som er giveren av kunnskapens lys og den som fjerner mørke av ignorans. For de som studerer skriftene så er det å påkalle hele Guru Parampara som er ansvarlig for både forfatterskap av skriftene og så vel som bevaring og utbredelse av skriftene.
-Swami Paramarthananda


Vibrasjoner OM Lyd  - Vedanta - Selv-Kunnskap - Avslørt Kunnskap
(utdrag fra boka Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika av James Swartz):​

Hum er referert i sanskrit som,nada brahman. Skapelse er vibrasjoner. Alle objekter er i kontinuerlig flux, endrer og beveger seg, underlagt til spesifikke kontinuerlige fysiske lover, som betyr Isvara/Det Totale Sinnet. Alt som beveger seg skaper en lyd. I Bibelen sies det: «I begynnelsen var Ordet og Ordet var Gud. Ordet var lyd. I Hindu-kulturen, er ordet OM representert som lyden av atman, selvet. Mange urbefolknings-kulturer tror at jorden og dens skapninger har blitt sunget inn i eksistensen. Lyd er vesentlig til livet,som med stillhet.

Vitenskapen har kommet frem til at jorden vibrerer ved en resonans av 7.83 Hz, bedre kjent som Schumann resonans. Schuman-resonansen (SR) er et spektrum sett i ekstremt lav-frekvens (ELF) delen av Jordas elektromagnetiske felt spektrum. Schumann resonans er en global elektromagnetisk resonans, generert og oppglødd av lyn utladet i hulrom formet av Jordas overflate og ionosfære. Du kan søke(google) det og finne ut om alle slags teorier om den.

Alle planeters legemer vibrerer eller hum den har blitt kalt for sfærenes musikk, eller musica universalis (bokstavelig talt, universell musikk), også kalt for sfærens harmoni. Det er en urgammel filosofisk konsept, som gjelder deler i bevegelser av himmelske legemer: solen,månen og planeter, som en form av musikk. Denne musikken er ikke vanligvis tenkt å bli bokstavelig hørbar(selv om sensitive sinn kan høre det klart, noen ganger kan den holde noen våken om natten), men en harmonisk,mattematisk eller religiøst konsept. Videre vitenskapelige utforskning har avgjort en spesifikk del i noen omløpsbane-bevegelser, beskrevet som en omløpsbane resonans. 

Ikke gjør feilen å tro at ved at du er i stand til å høre lyden er spesiell eller vesentlig. Det er ikke det at Det Totale Sinnet sin skapelse ikke er vakkert, intelligent og mystisk, men ikke glem at alt er i mithya. Frihet er egenskapen å diskriminere deg, bevissthet, fra objektene(mithya) som dukker opp i deg hele tiden og jordresonansen eller musikk er et objekt kjent til deg som alt annet.

Vedanta er blitt kalt for apauruseya jnanam, som betyr ikke filosofi, eller erfaring av en person som en profet eller en mystiker,som med Buddha,Jesus eller Abraham. Det er heller ingen trossystem eller religion. Vedanta går foran alle kjente religiøse eller filosofiske veier,fordi det er en veiløs vei som ligger til grunn til alle andre veier. Det er en uavhengig undervisning, eller sruti, som betyr hva som er hørt. Det er også kalt for selv-kunnskap.

Selv-kunnskap, ulikt objekt-kunnskap står for seg selv og er alltid sann fordi den er sann til seg selv, som betyr at den kan ikke bli avvist eller negert av noen annen kunnskap. Selv-kunnskap er forskjellig fra kunnskap av objekter, som er objekt-basert, ikke subjekt basert. Kunnskap av objekter er ikke kunnskap med mindre den er sann til objektet. Hvis jeg ser etter en hund og mine øyne og sinn er funksjonell, vil jeg ikke se en katt. Hvis det er min kunnskap, da er det min tolkning av et objekt(pratibasika), som ikke nødvendigvis er kunnskap. Ignorans(eller mitt syn) forårsaker meg til å se eller erfare objekter på en spesiell måte på grunn av mine betingelser(programmeringer). Mennesker tror at ignorans er kunnskap,fordi de tror på hva de erfarer er kunnskap. Det kan være kunnskap eller ikke. Selv-kunnskap er verken bekreftet eller avvist av noen sine meninger eller erfaringer. 

Vedanta er åpenbart til menneskesinnet, ikke tenkt ut fra et menneske eller resultatet av noen handling og derfor kan du stole på det. Så hva betyr det at vi mener at det er avslørt eller åpenbart? Hevder ikke alle religioner dette? Hva Vedanta mener med åpenbart er enkelt. Et godt eksempel av åpenbart kunnskap er Einstein sin oppdagelse av relativitetsloven og gravitasjonen eller Thomas Edison sine oppdagelser for bruken av elektrisitet. Å oppdage midler til å avdekke noe som var der,men som var tidligere ukjent. Relativitet,gravitasjon og elektrisitet beskriver hvordan verden virker ifølge fysiske lover, og ikke ifølge Einstein eller Edison. Gravitasjon,relaitivtet og elektrisitet bryr seg ikke om du tror på dem. De opererer på samme måte hvor om du forstår hva de er eller ikke.

Men omsider, etter å ha realisert personens sine vanskeligheter, har Det Totale Sinnet vært så vennlig å bestemme personen sitt oppgraderingsprogram ved å avsløre skriftene på dharma og karma til noen få av dens pioneerer,som var kontemplative personer, rishis.(seere/vismenn) Deretter var også skriftene av selv-kunnskap utviklet og organisert som et middel til å fri modne individer for alltid fra byrden av selv-ignorans og dens virkninger: psykologisk lidelse. (ekstensiell kollektiv lidelse).

Vedanta Som Et Åpenbart Kunnskapsmiddel av Swami Dayananda -
utdrag fra Bhagavad Gita home study course volume 1 s. 34 og 35. (og litt på side 36)

Rishis var ikke forfatterene av vedaene. Vedanta er et kunnskapsmiddel iform av ord. Kunnskap om deg. Den snakker om deg. Ordet åpenbaring er forstått som av et passende kunnskapsmiddel. Første steget mot selv-kunnskap og akseptere at Vedanta er et åpenbart kunnskapsmiddel. Sannhet om hvem du er. 

Hvordan vet vi at Vedanta er et Kunnskapsmiddel? Hva er beviset? Finnes det bevis for et kunnskapsmiddel? Hvis Vedanta er et kunnskapsmiddel for selvet, krever det verken konklusjon ei heller bevis via persepsjonen. Alt som kreves er at det ikke bør motsette seg hva du vet sansningsmessig eller slutningsmessig.

Vedanta kan ikke bli motbevist som et kunnskapsmiddel og det kreves ingen bevis annet enn selv-validering. La oss anta at en mann,som er tretti-fem og var født blind går igjennom en ny kirurgisk prosedyre som vil føre til at han ser. Denne operasjonen er vurdert som en suksess. Det er ingen komplikasjoner og legene er overbevist om at mannen vil se igjen. Etter å ha fjernet bandasjene, sier doktoren: «Vær så snill å åpne øynene dine. « Men å holde øynene fast lukket sier mannen: «Doktor, jeg vil åpne mine øyne når du beviser at jeg kan se. «

Hva kan doktoren gjøre nå? Han blir spurt om å bevise at mannen sine øyne er et kunnskapsmiddel, slik at de er kapabel til å se. Men hvordan kan han gjøre det? Han kan bare si at jeg tror du vil være i stand til å se. Operasjonen gikk veldig bra og det er ingen grunn hvorfor dine øyne ikke skulle se. Selv om doktoren tvinger mannens øyne til å åpne, vil det eneste beviset han vil være i stand til å se er registrert av øynene selv.

Vedanta sier at du er løsningen til ditt problem og at det er ingen annen løsning. Du har allerede prøvd å løse problemet utallig mange ganger. Vedanta lover ingenting. Det sier ikke at du vil bli løsningen, den sier at du er løsningen. Til å bli løsningen har en underforstått betydning om forpliktelse og investering. Du kan finne ut eller ikke siden hver tilblivelse bringer med seg usikkerhet.

I Den Vediske Visjonen av virkelighet, er alt som er kjent eller ukjent Brahman(Selv/Bevissthet) og du er tat tvam asi du er det, selv/bevissthet. Å oppnå denne visjonen, vil du innse at du er fri fra begrensninger påtvunget deg på grunn av ignorans og feil. 

Vedanta Må Bli Verifisert av Deg
Vedanta er et kunnskapsmiddel,som ikke er tilgjengelig til direkte persepsjon og persepsjon-basert slutning. Vedanta er ikke en filosofi. Den er ikke oppfunnet av mennesker og er ikke en samling av mennesker sine antakelser om livets mening eller virkelighetens natur.

Vedanta er en åpenbart visdom «sett» av rishis (seere) i dype meditasjonstilstander eller kontemplasjoner. Senere har det blitt undersøkt i over tusener av år slik at alt som gjenstår er den essensielle sannheten åpenbart gjennom forskjellige erfaringer. Derfor er Vedanta en systematisk analyse av ens egne ugranskete erfaring,som fjerner feilaktige oppfatninger en har om erfaringen og avslører den underliggende virkelighet av alle erfaringer, som er grenseløs bevissthet.

I den forbindelse er Vedanta en vitenskap. Den er ikke om den materielle verden, men essensen av bevissthet,som støtter alle objektive fenomener. Det er en vitenskap i den forstand at den er basert på grundig gransking, logiske analyser og dens avsløringer er gjentatt verfiserbare. Hvis undervisningene er utfoldet skikkelig for en kvalifisert student, vil studenten alltid se(med andre ord forstå) eksakt de samme tingene,som rishis eller opplyste vesener har sett gjennom tidsaldre siden tidenes morgen. Deretter vil studenten ikke måtte tro på noe. Han vil ha «sett»/forstått sannheten for han selv. Selv-kunnskap vil automatisk fjerne ignorans, og dessuten vil den fortsette å oppnå det selv etter noen transcenderende erfaringer eller åpenbaringer har forsvunnet. 

Du kan lese mer om hvorfor Vedanta blir sett på som et ordspeil i denne bloggen her. 





VEDANTA SKRIFTENS HISTORIE
Vedanta blir kalt for brahma vidya, som betyr bevissthetsvitenskap. Det er en objektiv og vitenskapelig analyse av ens sanne virkelighetsnatur og din erfaring, basert på fakta. Som med annen vitenskap, er den ikke personlig og den har en metodikk, hvor en følger den med stor dedikasjon og engasjement, vil levere utvilsomt kunnskap som er moksa(frigjøring), hvis studenten er kvalifisert. Vedanta er enkel og greit sannheten om deg. Ikke din sannhet eller min sannhet eller en annen sin sannhet, men «Sannheten».Vi har sett på hvor den kommer fra og hvem som tok kunnskapen ned muntlig. Hva med det som er skrevet ned i dag og hvor kan vi finne om den kunnskapen? Det vil bli utfoldet i dette emnet om Vedanta skriftens historie. 

Ulikt alle andre store ideer,som har hatt stor innflytelse på sivilisasjonen og inspirert religioner, som med Buddhisme, Jødedom, Islam og Kristendom, så vel som filosofier som Konfutsianisme, Platonisme,Socratisme, som alle er tilskrevet til en på det tidspunktet levende person, som har blitt forgudt og hedret, kjennetegner Vedanene at det ikke har blitt tilskrevet til noen Gud eller levende person. Den eneste guddom framsatt av Vedaene er den ikke-dualistiske grenselønse Selvet, den sanne essensen av alle vesener. 

Mens Hinduisme stammer fra Vedaene og der den dominerende Indiske religionen med utallige symbolske guder og gudinner, er ikke Vedaene, som er hellig, upersonlig og evig skrifter, er ikke basert på Hinduisme eller noen andre religioner eller filosofiske ideer. 

Vedaene dannet den urgamle tradisjonen kalt for sanatana dharma(Den evige vei), som stammet fra i hva vi nå kaller India, men som den gang ble kalt for Bharat, som betyr Lysets Land eller menneskene som opprettholder rettferdighet, mellom 6000 til 7000 år siden. Mange forskere har drøftet dette punktet, men de fleste er enig i at Vedaene er i det minste 3500 år gammel, som gjør Vedanta til den eldste skriftlige undervisningen på planeten.

Alle de spirituelle veier,som har blitt nevnt og tenkesystemer, inkludert Vedaene(som ikke er en spirituell vei som sådan), begynte som en muntlig tradisjon og var omsider nedtegnet og fordret av forfattere med varierende grader av modifisering og tolkning. Bortsett fra Vedaene,som har forblitt for det meste uten forfatter og fri for tolkning med unntak av mennesker som ikke forstod deres opprinnelse. Vedaene sitt språk som ble uttalt og da skrevet ned var i Sanskrit, som også er den eldste muntlige språk, som forutgår til og med Sumeriske og Arameisk. Men ulikt alle andre urgamle språk, var det ikke skrevet ned ganske nylig, rundt 500 til 800 år siden.

Det er fire Vedaer, Rig Veda, Yajur Veda, Sama Veda og Atharva Veda. 
Hver Veda har to seksjoner eller deler(kanda):
1. Karma kanda Handlings-seksjonen.
2. Jnana kanda Kunnskaps-seksjonen.


1. Karma kanda
Den første seksjonen, karma kanda, gjelder å leve i verden, ritualer for spesifikke mål, som begravelse, bryllup, ha barn, jordbruk, tjene penger osv. Påkaller gudene til å få det du vil ha, med andre ord sikkerhet,nytelse,dyder. Dualistiske øvelser for personen identifisert med å være en person, handleren som tror den kan oppnå fullstendighet av dens begjær gjennom passende handling, som den kan gjøre til en viss grad. Den første seksjonen av hver Veda er ikke egnet for den siste og mest viktige jakten, frigjøring fra bindinger til objekter (moksa). 

2. Jnana kanda
For moksa, trenger vi en veldig forskjellig undervisning og kvalifikasjoner for Selv-gransking. Denne undervisningen er funnet i den andre seksjonen av Vedaene, jnana kanda, Vedanta-undervisningene, som betyr omtrent kunnskapen som slutter ens jakt etter kunnskap. Vedanta-Undervisningene inneholder Upanishads, som det er mer enn 200 av, de første 10 er de viktigste. Noen av Upanishads er henvist av en forfatter, men forfatterskap har ingen forbindelse med hva de er formidlet, fordi det er den tidløse og upersonlige kunnskapen av Selvet, bevissthet. Forfatterskap er i form av kommentarer (karikas) som utfolder betydningen av tekstene. 

De Ti Hoved Upanishads i deres respektive Vedaer:

1. Isa - Yajur Veda

2. Kena - Sama Veda

3. Katha - Yajur Veda

4. Prasna - Atharva Veda

5. Mundaka - Atharva Veda

6. Mandukya - Atharva Veda

7. Taittiriya - Yajur Veda

8. Aitareya - Rig Veda

9. Chandogya - Sama Veda

10. Brhadaranyaka - Yajur Veda


Hva Betyr Ordet Upanishad?​
Betydningen av ordet Upanishad er Selv-kunnskap. Ordet i seg selv er laget av to forstavelser, Upa og Ni, og et ord, sat eller sad,fra kilden sad. Denne kilden har en tredobbel betydning: (1) Fjerne, slite ut(visaranam); (2) Å gjøre slutt på (avasadanam); (3) Å oppnå eller ha kjennskap(gamanam). Ordet sat er middelet av handlingen ved dens kilde. Forstavelsen ni betyr bestemthet, det som er konstantert. Derfor er kunnskapen kalt for ni. Forstavelsen upa betyr det som er nærmest. Det nærmeste er deg selv, Jeg, Bevissthet/Selvet. De to forstavelsene sammen, upani betyr den bestemte kunnskapen av en selv. Dette kunnskapsmiddelet er Vedanta, i slutten av hver del av Vedaene, hvor emnet er Upanishad, Selv-kunnskap.

Vedanta er en vitenskapelig undervisning som har eksluksivt med den sanne virkelighetsnatur å gjøre og negerer oppfatningen av handleren. Selv om Vedanta stammer fra Vedisk kultur, er den grunnleggende undervisningen universell i det at det fundamentale prinsippet er at virkelighet er ikke-dualitet, i motsetning til en dualitet. Den avslører at det er bare et prinsipp,som opererer hvor i alt har sin opprinnelse, og er laget av,og det er bevissthet, Selvet. Derfor er Vedanta i essens ikke noe spesifikt, som tilhører noen kulturer,raser eller religioner, siden bevissthet ikke tilhører noen. Det er hvem vi er fordi, det er bare en bevissthet. 

Bhagavad Gita, delen av Mahabharata(En puranic eller mytisk tekst tilsynelatende skrevet av Vedavyasa) er også inkludert i Vedanta-Undervisningen. Bhagavad Gita er virkelig Vedaene i kode, fortalt i billedform, som når den er skikkelig forstått og undervist,utfolder hele Vedanta-metodikken. Den siste teksten inkludert i Vedanta sitt kunnskapsmiddel er Brahma Sutras, som er en samling av intellektuelle samtaler,som gjelder veldig subtile emner samlet og publisert av Badarayana. De er kompliserte diskusjoner,som ikke er nødvendig for Selv-gransking,men er nyttig for Vedanta-lærere til å forstå de finere detaljer av Vedanta læresetningene.

Metodikken eller kunnskapsmiddel, Vedanta bruker til å undervise var utviklet av Indisk kultur og er godtatt til Hinduisme. Takket være Sri Adi Shankaracharya har hovedsakelig Vedanta-skriftene blitt skrevet ned. 

iG0kgv0K7fg
Her i denne videoserien på 14 deler kan en få se innblikk i Essensen av Upanishads,undervist av Swami Paramarthananda. Du kan se diverse transkripsjoner fra hans undervisning gjennom denne siden. Her er alle Upanishads nevnt og i tillegg til kommenteringer og oversettelse av Bhagavad Gita og Brahma Sutras blant annet. Disse "bøkene" (transkripsjonene) kan lastes ned gratis. 

Tilleggstekster i Vedanta-Undervisningen basert på Upanishads, Bhagavad Gita og Brahma Sutras
I tillegg til Upanishads, Brahma Sutras og Bhagavad Gita, er det også tilleggs litteratur tusener av tekster basert på disse tre kildene i Vedanta. 

Sutras er tekster skrevet i form av treffende, lærerrike utsagn, som er ganske kryptisk på grunn av deres kortfattete natur. Disse tekstene presenter de Vediske undervisningene i kodet form og tjener til å klargjøre uklare utsagn og løse de tilsynelatende motsetninger,som eksisterer i kildetekstene. Blant de som er mest interessant å merke seg av Sutra litteratur er tekstene som:

Adi Shankaracharya kommentarer og oversettelser:
Tattva Bodha
Atma Bodha
Drg Drisha Viveka
Aparokshanubhuti
Vivekachudamani


Vedanta Sara av Sadanda Swami og Panchadasi av Vidyaranya Swami.
(Jeg har lagt ved ulike bøker fra moderne vedanta lærere som Dayananda og James Swartz og deres kommentarer ifm noen av disse bøkene lengre nede under KILDER).

Smrtis er sekundære skrifter, som også klargjør kildetekstene. Terminologien Smriti betyr , det som er husket og poengterer det faktum at deres innhold var skrevet av mennesker. De er hovedsakelig fokusert på dharma og personlige erfaringer,som reflekterer kunnskapen avslørt av kildetekstene. Den mest kjente Smriti litteraturen er Bhagavad Gita. Også to nylige tilføyelser i denne kategorien i moderne tid er Upadesha Saranam og Sat-Darshanam av Ramana Maharshi er verdt å nevne. 

N1XGRasYBy4
(James Swartz med en reportasje fra Tiruvannamalai,India om Selvets Symboler)

Det er en del gjemte koder i den hengivenhets-kulturen man f.eks ser i India. Når man virkelig dekoder ned slik subtil info/kunnskap og som også vedaene kommer fra gjennom hymner,poetiske mantrasanger i deres skrifter da er det gjemt en del gaver av kunnskap.

Det er naturlig nok både positive og negative sider ved alle kulturer på ulike måter, men det er flere grunner til at mennesker fra Vesten tiltrekkes kulturen til India. Nettopp på grunn av disse gjemte kodene i kulturen(gjemt i symboler i språk,bygninger,skikkelser/statuer mm) Til nytte for de som følger det naturlig.

Hengivenhetskodene som blir vist i Indisk kultur hjelper oss til blant annet å elske alt og alle uansett form eller formløshet. Det er oss dette også uansett om vi liker det eller ikke.

Å akseptere at verden er som den er,positivt og negativt er jo tøft å erkjenne. Vi ønsker en perfekt verden hvor bare det gode regjerer og det samme med oss mennesker. Men å se det uperfekte i det perfekte i verden (eller oss som individer) og elske det vakre så vel som det stygge er også noe som er vanskelig å gjøre.

En fin mantra låt - Moola Mantra tilslutt:

Teksten på Moola Mantra:
Aum Sat-Chit Ananda Parabrahma,
Purushotama, Paramatma,
Sri Bhagavathi Sametha,
Sri Bhagavathe Namaha
Hare Om Tat Sat


En kort oversettelse er at det har med hvem vi er eller essensen av hvem vi er - Sat Chit Ananda - Eksistens - bevissthet - grenseløshet. 



KILDER
E-satsang:
1) Self Realization Is Not Necessary Enlightenment - Sundari Swartz
2) The History of Vedantic Scripture - Sundari Swartz
3) Vedanta Must Be Verified By You - Ted Schmidt
4) Source Texts of Vedanta - Ted Schmidt

Hjemmeside:
1. Shiningworld - James and Sundari Swartz
2. Swami Paramarthananda transcriptions and lectures - books
3. Swami Dayananda - Arsha Vidya links

Bøker:
1. Vedanta - The Big Picture - Swami Paramarthananda
2. Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
3. Essence of Enlightenment - Science of Consciousness - James Swartz
4. Mandukya Upanishad and Gaudapadas Karika bok og video - James Swartz
5. We cannot become who we are - commentaries of Ramana Maharshi text - Upadesha Saram - Edwin Faust
6. Tattva Bodha - Swami Dayananda
7. Crown Jewel of Discrimination - Vivekachudamani - Edwin Faust
8. Atma Bodha - Fire of Self-Knowledge - James Swartz
9. Panchadasi - Inquiry to Existence - James Swartz
10. The Vision of Non-duality - Sat-Darshanam - Commentaries of Maharshi text - Edwin Faust

Transkripsjoner fra undervisning:
1) Introduction to Vedanta - Swami Paramarthananda
2) Commentaries/lectures of Bhagavad Gita - Swami Paramarthananda
3) Means of Knowledge and action - Swami Dayananda
4) What does the word Upanishad mean? - Swami Dayananda

Diverse:
1) Sanskrit ordliste - engelsk oversettelse
2) Publikasjoner - nevnes under emnet "scriptures" - skriftene - hvor alle de 10 hoved-upanishads er kommentert i korte sammendrag av James Swartz. 
3) Video-serie av James Swartz om diverse Upanishads. 
4) Veda skriftens kartoversikt. 
5) Bhagavad Gita blogg med endel kilder om den (og vil komme i mer kraftig utvidet revidert form senere en gang utenom det som er nevnt nå i bloggen)
6) Veda skriftens og Upanishads kart. 

Har vi Fri Vilje?

HAR VI FRI VILJE?

Fri vilje betyr
1. At du kan velge å gjøre dette istedenfor det andre, for eksempel å spise et eple istedenfor en pære, være hjemme eller gå ut osv.
2. Dharma-feltet er et rettmessig univers,som følger spesifikke prinsipper,som gjelder alle; hvis du tar en passende handling vil du ha gode sjanser av å få det du vil.
3. Resultatene av handling avhenger av feltets natur, som betyr gunas(energier,kvaliteter) eller det Totale Sinnet(Isvara) og handlingens natur som har skjedd.
4. Resultatene av handling vil ikke nødvendigvis avhenge på sinnstilstanden av handleren,fordi en kan oppnå en negativ resultat med positive handlinger og motsatt.
5. Hvis en spesiell mengde av fri vilje ikke var mulig for personen ville det ikke være mulig med suksess for personen. 

Med en gang ignorans har blitt fjernet og kunnskapen av at din sanne identitet er bevissthet er stødig, da vet du at personen er bare relativt virkelig. Derfor forstår du at personen ikke er mer enn en kombinasjon av tendenser av liker og misliker(vasanas) som skaper en spesifikk personlighet som har et navn, en adresse og en livshistorie.

Som du har funnet ut, valgene som mennesker tar, selv om de ser til å være bevisst og individuelt er vanligvis ganske forutsigbare og repeterende. Dette er fordi de fleste mennesker har veldig begrenset eller ingen selv-kunnskap og oppfører seg som roboter,selv om de ikke vet hva de gjør. De tror de velger selv,men egentlig så er det deres preging(tendenser,programmeringer,kvaliteter) som gjør valget. Fremdeles ser det ut til at en har fri vilje og på en måte gjør personen det. Fra dette ståstedet gir fri vilje personen valg til å gjøre det beste ut av deres liv, og relativ suksess er dermed mulig i den tilsynelatende virkeligheten.

Dharma-feltet(universet, verden) er som et data-spill: Selv om du kan handle for å vinne spillet, er alle handlinger bare mulig å ta,som allerede er programmert inn i spillet. Frihet er kunnskapen at spillet og spilleren av spillet er begge objekter kjent av deg, slik at du ikke er bundet i hva resultatene er. Dette betyr at dine bindende programmeringer og tendenser har blitt til ikke-bindende og begrepet sansen av handleren har blitt negert. Du vil da respondere passende til hver situasjon uten å tenke på det, slik at fri vilje er ikke noe du bryr deg med,fordi du vil automatisk gjøre hva som bringer med seg sinnsro.


Bevissthet har ingen Fri Vilje:
Bevissthet har ingen fri vilje. Fri vilje er bare mithya(dualitet tilsynelatende virkelighet verden),fordi dens underforståtte betydning er at det er noe å velge fra. Hvordan kan bevissthet velge noe hvis virkeligheten er ikke-dual og det er ikke noe annet enn bevissthet?

Et individ har en relativ fri vilje i det at han eller hun kan velge en ting over et annet i den tilsynelatende virkeligheten. Men denne friheten er relativ siden den tilsynelatende virkeligheten ikke er virkelig; Det er et resultat av Maya(skaper skapelse), kvaliteter(gunas). Alt er opprinnelig fra gunas og ikke fra individet,som inkluderer individets/egoets liker og misliker. 

Du ser en film, men hvem er det som ser en film? Hvis du spør det spørsmålet som et individ/ego, er det tilsynelatende fri vilje til å velge en ting over et annet. Det ville ikke være mulig for suksess om det ikke var mulig å gjøre det i verden.

Hvis du ser utifra Det Totale(Makrokosmos Upersonlig Skaper Skapelse) sitt ståsted er tilsynelatende fri vilje ikke fri, fordi det er et resultat av gunas/vasanas/programmeringer/tendenser/vaner/ønsker. Alt vi gjør eller ikke gjør er resultat av våre programmeringer/vaner/ønsker,som er ledet av gunas/kvaliteter. Og hvis du spør spørsmålet som Selvet er det ingen fri vilje for deg, fordi det er ikke noe å velge fra, alt er deg.

For å gjenoppdage sannheten av din sanne identitet,som er bevissthet og ikke egoe/individet: Det er ikke opp til individet,men Det Totale sin nåde. Hvis ikke egoet/individet utvikler nødvendige kvalifikasjoner for selv-gransking og anvende sitt sinn med konsentrasjon på undervisningene så vel som å anvende dem til livet sittt, vil ikke frihet bli oppnådd. Bevissthet i form av Upersonlig Skaper(Isvara) bryr seg ikke om egoet er opplyst eller ikke,fordi du er allerede Selvet.

Men hvis ikke egoet vet hva det betyr, vil han eller hun aldri bli fri av egoet. Kunnskapen at du er Selvet vil forbli indirekte kunnskap, ikke aktualisert kunnskap. Det er en verdensforskjell på direkte og indirekte kunnskap. Selv-realisering er hvor arbeidet av selv-gransking begynner. 

Objektenes persepsjon, hvorvidt ideer eller andre erfaringer,er avgjort av selv-kunnskap eller mangel av den. Hvis du ser på ideer som et individ, Det Totale Sinnet eller Selvet, Bevissthet mater ikke egoets ide. Ignorans gjør det. Gunas er upersonlige prinsipper(begynnelsesløs ignorans) som spiller ut i det uendelige på veldig forutsigbare måter i den tilsynelatende virkeligheten(verden). Eneste måte å komme ut av Maya innflytelse av gunas/dualitet er med Selv-kunnskap.

Bevissthet har ingen ønsker og behov, ei heller Det Totale Sinnet. Bevissthet er ikke-erfarende vitne av den erfarende entiteten. Den holder seg fast til ingenting, fordi den er alt som er. Å holde fast er gjort ene og alene fordi egoet sitter fast i dualitet, det lille-selv/personlighet/ego eller jiva, holder fast ved ignorans. Begynnerløs ignorans eller Maya,projiserer verden og gunas holder det gående. Ingenting fjerner makrokosmosk ignorans fordi det er enkelt og greit en kraft,som eksisterer i bevissthet ellers ville det ikke være grenseløs.

Men bevissthet/Isvara er ikke påvirket av Maya/gunas. Ingenting påvirker bevissthet fordi objektenes verden er bare tilsynelatende virkelig. Når individets personlige ignorans (avidya) er fjernet av Selv-kunnskap, er det ikke noe mer Maya for deg. Da har du ikke-dualitet visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg og dualitet plager deg ikke i det hele tatt lengre. 

Det skjer en satya-mithya forvirring. Satya er virkelighet/bevissthet/ikke-dualitet visjon og mithya er som nevnt før ikke-tilsynelatende virkelighet/verden/ego/dualitet. Det er veldig vanskelig og subtilt å tenke som Selvet: At egoet ikke er i stand til å gjøre det. Bare Selv-kunnskap kan fjerne ignorans og du kan ikke tenke din måte ut av det. Fortsette å gjøre gransking, å holde fast ved metodikken som er utfoldet av en Tradisjonell Vedanta lærer. Ta tiden til hjelp å tenke gjennom over tingene møysommelig, lese e-satsang,bøker og se på videoer. Kontempler på undervisningene. 


FRI VILJE OG SANSEN AV HANDLEREN
Undervisningen «at du ikke er handleren» er bare designert til å korrigere den arrogante eller ignorante aspektet av individet,som tror at han eller hun har full kontroll over livet sitt. Men med modenhet vil individet realisere etter hvert at uten Det Totale,først og fremst, og bevissthet,det andre kan ikke individet velge og handle. Men det antyder ikke at vi burde ha en fatal tilnærmelse i våres liv og si: Jeg vil ikke gjøre noe ,fordi det Totale Sinnet er i total kontroll av min skjebne og at jeg er handlingsløs bevissthet.

Det Totale Sinnet(Isvara) er den intelligente årsaken av Skapelsen(sattva) så vel som energienes årsak(rajas) og materiell årsak(tamas). Ulik alle andre typer av skapelse, er Det Totale materiell årsak og også den intelligente årsaken. Men Det Totale Sinnet er også det manifesterte universet ledet av dets lover og regler hvor den Upersonlige Skaperen/Det Totale Sinnet(Makrokosmisk Sinn) vedlikeholder og gjenvinner/ødelegger alle objektene den skaper. Alt er Det Totale Sinnet og derfor eksisterer individet bare inni konteksten av Det Totale. Hvis vi fjerner Det Totale Sinnet så vil fjerne individet også.

Den passende forståelsen av kunnskapen ,som gjelder Det Totale Sinnet sin natur,individet og verden så vel som deres forhold er nøkkelen for utviklingen av ens karma yoga kunnskap/holdning,som er grunnleggende for forberedelse av sinnet for selvgransking, eller kunnskaps-yoga. 

Ved å følge analysene basert på vår ugranskete ordinære erfaringer av livet som presentert av skriftene av Vedanta, blir vi oppmerksom at det er utallige kjente og ukjente faktorer,som påvirker og preger individets tanker,avgjørelser,handlinger og erfaringer. Det skal sies at Det Totale Sinnet er også alle de kombinerte faktorene i feltet,som avgjør våre erfaringer.

Karma yoga kunnskap,som er presentert av Lord Krishna i Bhagavad Gita f.eksempel er ikke ment å ta kraften fra individet. Det er ikke ment å lamslå individet med depresjon eller apati når det gjelder målene han/hun ønsker å oppnå i livet. Denne kunnskapen er ment å utdanne individet at det ikke er alene i dette enorme universet, individet er ikke alene kontroll av hans/hennes liv og at det er noe som er kalt for «Gud»(Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinnet),som skaper oss,har skapt verden og også skriftene som et kunnskapsmiddel til å hjelpe oss til å leve et lykkelig liv hvor individet ser Gud bak alle navner og former. Individet vier hans/hennes tanker og handlinger til Gud i ånden av takknemlighet og ønske om å gi tilbake i verden(gjengjeldelse).

Med engang forholdet mellom individet og Det Totale Sinnet og Feltet er passende fattet, forstår individet at ingenting er skrevet i steinene, fordi alle kjente ting i verden er gjenstand for forandring og et individ har kraften til å iverksette intelligente endringer, ikke bare utvendige, men også innvendige endringer som gjelder ens mentale vaner og holdninger. Derfor er ingenting forutbestemt, fordi individets anstrengelser basert på dets frie vilje er et kraftfull bidragsfaktor, som assosierer med alle andre faktorene av feltet. Det vil produsere positive endringer og spirituell utvikling.

Men først trenger individet å gjenkjenne,hevde og eie dets kraft til å velge, en kraft gitt i gave av Det Totale Sinnet. For det andre, trenger det å bli utdannet av Det Totale Sinnet sine skrifter(vedaene - metodikken som vedanta presenterer), og for det tredje og det mest viktige, trenger individet å utøve dets frie vilje på intelligent vis. Det er ingen vei ut: Individet var designert til å ha transaksjon med verden, derfor å jiva handle.

Med andre ord, karma-yoga kunnskapen viser det sammenflettete forholdet mellom individet,Det Totale Sinnet, verden. Og er bare ment å hjelpe individet til å slappe av, bli mer visere, handle passende og når tiden er moden oppnå selv-kunnskap og bli fri. Kunnskapen om individet, Det Totale Sinnet,verden er nøkkelen til selv-kunnskap og frigjøring,fordi det renser sinnnet. Etter hvert vil det harmonisere individets sine tanker, avgjørelser og handlinger med universelle naturlover. Det er hva vi kaller for et fruktbart liv dedikert til dharma,evolusjon og selv-kunnskap istedenfor å fullføre sine liker og misliker og vedvarende selv-ignorans.

Når selv-kunnskapen nøytraliserer og løser opp individet sitt sans av handleren, betyr det ikke at en jnani(en med solid og stødig selv-kunnskap) mister evnen til å velge og handle. Den frie viljen forblir det samme. Den eneste forskjellen er at hans/hennes valg og avgjørelser er mer visere,dharmic og ikke-bindende. Et fritt individ(jivanmukta) handler i harmoni med Det Totale Sinnet sitt handlingsfelt,dets regler og lover. Det er hva vi kaller sattvic-dharmic handlinger eller intelligente handlinger.

Et fritt individ handler i verden med kjennskap om at han/hennes sinn var viet til Det Totale Sinnet. Hans kunnskap har blitt i samsvar med Det Totale Sinnets kunnskap. Han/hennes begjær,tanker og handlinger er i samsvar med Det Totale Sinnet, og handler i harmoni med hans/hennes egen natur. Et fritt individ mister ikke evnen til å handle og Det Tole Sinnet sin visdom(gjennom Upanishads og andre skrifter) til å opplyse hans/hennes intellekt og valg for han/henne for å si det sånn. Det er dette som betyr å overgi seg til Det Totale Sinnet.

Vi lærer gradvis i våre prosesser av spirituell utvikling at det å utøve vår frie vilje på intelligent vis når vi innordner våres sinn til Det Totale sitt sinn. Når vi blir utdannet av skriftene blir vi også inspirert og styrket til å konfrontere og kontrollere vår uvaner og vi gjør det ved å bytte ut uvanene,med sunne vaner: De begrensete vaner blir byttet ut med vaner/programmeringer gunstig til renselse,kontemplasjon og assimilering av skriftlig kunnskap. Vi er vanedyr, men vi må overvinne våre bindende,negative adharmic vaner/programmeringer. Vår frie vilje vil gjøre passende bruk av vår menneskelige intelligens,til å gjøre sattvic valg og utvikle modenhet og visdom.

Individ-handleren stammer fra Det Totale Sinnet til alle tider i døgnet. Men individet mister ikke sin kraft og ansvarlighet til å velge og handle. Et individ må handle fordi det var designet av Det Totale Sinnet til å tenke og handle. Å unngå å handle vil si at man ikke setter pris på gaven vi har mottatt fra Det Totale Sinnet: Et sunt menneskekropp utstyr med intelligens.

Det Totale Sinnet leker ikke alene i dualitet-verden av objekter: Den skaper individet og verden slik at den kan ha noe å leke med. Blant dens mange roller så spiller Det Totale Sinnet rollen av tilrettelegger av individets karma. Den gir oss en haug med programmeringer/vaner basert på universell ignorans og gir oss også skriftlig kunnskap(gjennom åpenbaring til de «seere» som fikk ned «kodene» via mantraer i fortiden) til å fjerne selv-ignoranse. Det Totale Sinnet presenterer oss med omstendigheter og situasjoner som tjener meningen av å tilrettelegge vår spirituelle vekst, for alt i Skapelsen sin utvikling.

Individet er Det Totale Sinnet sin spiller designet til å velge,avgjøre og gjøre ting. Alle avgjørelser er bare individet sine avgjørelser. Hvorvidt vi liker det eller ikke, når vi bestemmer , bestemmer vi med vårt kropp-sinn verktøy,med våre tre kropper(kausal,subtil(ego,sinn,intellekt) og fysiske kropper). Vi trenger å eie og ta ansvar for vår kausale kropp, og begynne å forstå og reprogrammere den.

Det Totale Sinnet er bare systemet som tilrettelegger våre transaksjoner med feltet. Det er opp til oss retningen vi gir til våre liv. Vi har ikke kraften til å håndtere resultatene av våre handlinger,men vi kan gradvis påvirke vår karma.

En kan lese mer om Ordener av Virkeligheten og Rollen til Det Totale Sinnet(Gud/Upersonlig Skaper) i disse bloggene:
1) TO ORDENER AV VIRKELIGHETEN
2) DEN SOM SER HANDLING I IKKE-HANDLING OG DEN SOM SER IKKE-HANDLING I HANDLING ER VIRKELIG VIS
3) SKAPELSE - UPERSONLIG SKAPER - MAKROKOSMISK INTELLIGENS


Fri vilje eller forutbestemt
Gi slipp og la Gud(Det Totale Sinnet) er den beste holdningen å ha hvis du ønsker et godt liv. Det Totale Sinnet vet best og vil gjøre ditt liv uansett. Hvorfor motsette seg det? Når vi insisterer på å følge våre liker og misliker uansett hva Feltet presenterer til oss, vil vi nesten alltid lide konsekvensene. Karma yoga er å ta passende handling, som betyr å være i harmoni med hva Det Totale Sinnet ønsker. Med andre ord så vil resultatene i feltet(verden) være til det beste for De Totale ønskene i feltet.

Hvis du virkelig følger din livsvei og har tiltro til Det Totale Sinnet vil alt fungere til det beste. Det vil kanskje ikke alltid være hva du ønsker deg, men det vil alltid være til det beste. Å ikke tillate frykt eller tvil til å komme inn i sinnet. Å si nei til dem. Å bannlyse de negative frykt-tankene, de er bare tanker, ikke sannhet. 

Dharma-feltet,som vi lever i, er som et dataspill: Alle mulige bevegelser er programmert inn i spillet før du spiller det. Spørsmålet som en kan stille seg er: Er du selvet eller individet? Hvis du er selvet, velger du ikke noe eller gjør noen bevegelser,fordi du er alt.
Som et individ, virker det tilsynelatende som at du velger,gjør uavhengige bevegelser og spiller spillet for å vinne eller tape. Spillet er egentlig allerede forutbestemt, siden du kan bare gjøre bevegelsene som allerede er i programmet.


Det Totale Sinnet eller Dharma-feltet spiller spillet, som er grunnen til at hvorfor karma yoga er en så viktig undervisning og eneste måten å negere handleren. Det er den mest fornuftige måten å leve på,fordi det lindrer presset fra å måtte ha rette resultateter eller noen spesifikke resultater. Du forstår at dharma feltet er utenfor din kontrol. Bare Det Totale Sinnet har kunnskap av alle objekter og kontrollerer Feltet for det gode av det Totale. Du får resultatene,som er best for deg til enhver tid. Det finnes ingen måter å steppe ut av dharma-feltet som et individ enn gjennom selv-kunnskap, frigjøring som er frigjøring fra personen, ikke for personen. 

Hvis du tror du er handleren(personen eller egoet) har du begrenset fri vilje, hvor du virker å være fri til å velge en ting over en annen, ifølge din natur eller preging. Dharma-feltet opererer ifølge spesielle lover og hvis de er forstått og fulgt, er det mulig å oppnå suksess fra individets ståsted. Hvis det ikke var tilfelle, ville ikke frihet fra den tilsynelatende virkeligheten være mulig. Den tilsynelatende virkeligheten er ikke virkelig, og det er mulig å ta handling, med andre ord selv-gransking, til å være fri av det. Hvis det var virkelig, ingen ville noen gang være fri av det. Hvis en anvender denne regelen og tar passende valg til passende tid, vil ønsket resultat skje vanligvis, ikke alltid. Det er ingen garanti i den tilsynelatende virkeligheten, fordi Det Totale Sinnet styrer dharma-feltet og tar vare på behovene av det Totale først.

Problemet er at selv om de fleste menneskers valg ser ut til å være bevisst og individuelle, er de vanligvis forutbestemte og repeterende. Dette er fordi de fleste mennesker som har ingen eller veldig begrenset selv-kunnskap, oppfører seg som roboter, selv om de ikke tror at de gjør. De tror at de velger selv, men egentlig så er det deres betingelser(programmeringer,vaner,ønsker/gunas,energier) som gjør valgene.

Fri vilje gir personen valget til å gjøre det beste ut av dere liv og dermed er relativ suksess mulig i den tilsynelatende virkeligheten. Vi har fri vilje til å respondere til hva Det Totale Sinnet serverer og hvordan vi responderer enten skaper det ubehagelige eller behagelige omstendigheter/karma. Hvis våre programmeringer/vaner/ønsker gjør responderingen(som skjer ofte)så erfarer vi det samme ofte, om vi ikke er modne mennesker med gode verdier og alltid følger dharma. Hvis vi ikke er det, så er fri vilje ikke fri i det hele tatt. Vi er bare programmer som responderer til våre ubevisste programmer som skaper mer karma, som vil enten manifestere raskt eller i fremtiden.

Gunas er upersonlige krefter,som er ansvarlig for erfaring.  Når selv-kunnskap har fjernet ignorans og du vet at din sanne natur er hel og fullstendig, ikke-dual bevissthet, er det ikke mer karma for deg. Det betyr at handleren har blitt negert og de bindende programmeringer/vaner/ønsker har blitt omgjort til ikke-bindende. Som et individ følger du dharma, og skaper ikke ubehagelige omstendigheter. Lidelsehjulet(verden av dualitet og objekter) eksisterer ikke lengre i ditt sinn og du ser alt fra selvets perspektiv, som betyr at du har ikke-dualitet visjon og ser alt som ikke-forskjellig fra deg. Hva er det å velge? Alt er deg, selvet og alt er bra. Du tar alt som gave, selv om ubehagelige omstendigheter skjer i livet. Du ser alt som en film og det berører deg ikke, selv om selv-kunnskap ikke er en magisk kule for egoet. Det må fortsatt ha transaksjoner med denne verden, hvor det er oppside eller bakside.

Du vil fortsatt fungere som et individ eller en person i verden, men du vil vite at personen og verden er bare tilsynelatende virkelig. Som selvet, vil du vite at alt dukker opp fra deg i formen av Det Totale Sinnet, Skaperen og avhenger av deg, men du er alltid fri av alt og er uavhengig. Som et frigjort individ, forstår du at dharma feltet er laget opp av gunas og styres på den måten den styres hvorvidt du er opplyst eller ikke. Det Totale Sinnet bryr seg ikke om at du er opplyst eller ikke. Det Totale Sinnet ser deg som hel og fullstendig, ikke-dual bevissthet.

Det Totale Sinnet sin skapelse(Isvara srsti) individuelt eller subjektiv skapelse)fortsetter som før, men gunas preger ikke subtilkroppen på samme måte. Gunas opererer fortsatt og vil alltid gjøre det,men som et frigjort indvid vil du forstå hva de er, hvordan de spiller ut via tanker,følelser og handlinger. Og du vil vite at de ikke har noe med deg å gjøre, selvet. Du vil automatisk håndtere gunas for sinnsfred og følge dharma(livsvei),fordi du verdsetter sattva over alt. Dine valg vil bli i harmoni med det. 

Det er et annet lag av undervisningen om fri vilje. For å forstå fri vilje fra selvet sitt ståsted, må vi først forstå noe veldig viktig om gunas,programmeringer/vaner/ønsker(vasanas) og karma. Gunas, programmeringer og karma er tre måter å si den samme tingen på fordi ingenting i verden(mithya) kan bli separert fra gunas. Alt som skjer skyldes gunas. Gunas skaper individet,programmeringer/vaner/ønsker(vasanas) og deres resultater(karma). Alt som skjer er en programmering/vane, og alt som skjer er karma. Som med gunas, alle programmeringer/karma er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. Faktisk er de kausalkroppen, arkivet for alle programmeringer/vaner. Programmeringene dukker opp fra de tre gunas, som heter sattva,rajas og tamas, hva som utgjør Maya Dharma feltet, eller skapelsen. Det Totale Sinnet, Maya, kausal kroppen og gunas er essensmessig forskjellige terminologier for den samme tingen. Vi gjør forskjell for undervisningsgrunner, fordi Det Totale Sinnet, selvet, er bakenfor gunas og upåvirket av dem, selv i rollen av Skaperen, håndterer Det Totale Sinnet Maya.

Programmeringer/vaner/ønsker forklarer karma. Som du vet er en programmering/vane guna-genererte tendenser eller programmer,som vi repeterer og som binder oss til en uriktig ide om oss selv, vår karma og livet generelt sett. «Samsara» er en samling av programmeringer/vaner. Alt er forbundet,som med sopp under jorda. Soppene, som med programmeringer/vaner/ønsker vil poppe opp her og der og ser ut til å være diskrete og uavhengige entiter,men alle programmeringer/vaner/ønsker er forbundet i et stort nettverk av programmeringer/vaner/ønsker i undergrunnen av kausalkroppen, eller makrokosmisk ubevisste. Kausal kroppen er på den måten årsaken av alt.

Programmeringer/vaner/ønsker er i grunnen ikke god eller dårlig. De er førende,kunnskapen,som driver Skapelsen. Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen eller den tilsynelatende virkeligheten, uten en programmering/vane som kjører den, hvorvidt det er en ting hendelse eller en ofte repeterende atferdsmønster. En programmering/vane blir en god en når det driver deg inn i behagelige omstendigheter/karma, og det blir en dårlig en når den driver deg inn i ubehagelige situasjoner. Å drikke alkohol er en veldig fin programmering/vane for spesielle mennesker. Det er en veldig smertefull programmering/vasanas for andre.

Som forklart er en programmering/vane/ønske bevegelsesmengde fra en tidligere handling, tendensen til å repetere den. Det er rent teknisk terminologi. Men programmeringer/vane kan også spire uten noen tidligere kjente tendenser eller begjær fordi frøene for alle programmeringer er Det Totale Sinnet = Kausal kropp, og derfor eksisterer det som et potensiale i alle. Det ser ut til våre programmeringer er personlige og originale,men de er ikke det. 

Alle programmeringer/vaner er evige fordi de oppstod i kausalkroppen, som er evig. Det Totale Sinnet kverner dem ut om og om igjen,fordi det er bare virkelig et evig Individ, eller subtil kroppen(ego,sinn,intellekt), som viser seg som mange tilsynelatende unike individer med tilsynelatende unike problemer. De er ikke unike(selv om egoet liker å tenke at de er),men generiske og tidløse: De er begynnerløs ignorans. Det er umulig å sette en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper kan ikke gunas, Individet og programmeringer/vaner være separerte, siden de eksisterer utenfor tid, i et grenseløst potensiale inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet.

Er fri vilje årsaken av karma eller er det gunas? Det er både/og enten/eller. Som forklart styrer gunas og farger programmeringer/vaner, som skaper karma og karma forsterker gunas. Den jobber begge veier. Husk at den mest viktige ting,som gjelder liv i verden for individet: frihet er for individet: derfor er sinn/guna mestring så viktig. Hvis vi ikke mestrer gunas, vil de mestre oss. Det Totale Sinnet har ikke noe imot hvordan vi lever, og hvis vi velger å leve adharmically,vil Det Totale Sinnet anta hvordan vi liker det og leverer passende karma til oss. Hele livsspillet er upersonlig og uungåelig. Den må styre det på denne måten ellers vil spillet være over.

Husk dette viktige svaret til spørsmålet om hvorfor: Gunas må ha en mulighet til å uttrykke fra en ende av spektrumet til et annet,ellers kan de ikke gjøre jobben av skapelse av den tilsynelatende virkeligheten. Sett fra perspektivet til individet, hvordan ting spilles ut i verden ser ofte grusom ut. Så mye lidelse! Hvorfor stopper ikke Det Totale Sinnet de forferdelige tingene ,som skjer? Det Totale Sinnet er ikke en person, og ingenting av dette er virkelig. Ting som skjer kan ikke bli gjort noe med måten det spilles ut på. Gunas produserer også kjempeflott skjønnhet,kjærlighet,medfølelse og sannhet så vel som alt i mellom. Slik er livet.

I spillet, har bevissthet gitt oss Vedanta, eneste måten å komme seg ut av spillet. Den eneste løsningen er å vite at det er ingen virkelig død eller lidelse for deg eller andre, som selvet.
Det Totale Sinnet er (karma phala datta) den som tilrettelegger og leverer vår karma som individer. Skjebnen er slik: Det Totale Sinnet leverer karma til individet og ikke i et gjengjeldelses-system. Prarabdha karma er bevegelsesmengde av tidligere handlinger, men vi har et valg hvordan vi responderer til dem. Som selvet, er du og har alltid vært fri.


Fri vilje er et objekt kjent av deg, som i alle erfaringer. Hele poenget med selvgransking er å leve fritt av betingelser(preging) som styrer individet. For å gjøre det, må du ha kunnskap av gunas og leve dharmically,som krever at du gjør de riktige dharmic valg for deg. Hvis du tar holdningen til egoet og sier: Vel, gjør det noe hva jeg gjør siden alt er For-programmert av Det Totale Sinnet?! Du vil fortsatt lide konsekvensene av adharmic eller ignorante valg. For at Selv-kunnskap skal oppnås, kreves det et rent og fredfullt sinn, hvor livsstil er i samsvar med dharma sin naturlige livsvei. 

Fri vilje er ikke nødvendig
For hvem er fri vilje IKKE nødvendig? Det er ikke nødvendig for selvet, men det er nødvendig for individet.
Hvorfor? Fordi uten å tro at du har et valg vil du ikke gjøre noe for frigjøring(moksa). Hvis du ikke gjør noe vil du ikke bli fri. Og selv om du ikke gjør noe for frigjøring, gjør du fortsatt noe og du lever på grunn av dine programmeringer/vaner/ønsker.

Siden disse programmeringer/vaner ikke er for frigjøring/frihet, vil du få mer lidelse. Hvis du vil ha mer lidelse er det definitivt ikke nødvendig å ha fri vilje.



KILDER:
E-Satsangs:
1) Free Will and The Ego - Sundari Swartz
2) Free Will is Mithya - Sundari Swartz
3) Free Will and The Sense of Doership - Arlindo Moraes
4) Free Will, One More Time - James Swartz
5) Free Will Or Preordained? - Sundari Swartz
6) Free Will Is Not Necessary - James Swartz

Holografisk Projeksjon er en god analogi i Vedanta-Undervisningen

HOLOGRAFISK PROJEKSJON ER EN GOD ANALOGI I VEDANTA-UNDERVISNINGEN

Hologram eller holografisk projeksjon er brukt som en metafor av ulike lærere i tradisjonell Vedanta-Undervisningen. Det er blant annet lærere som Swami Paramarthananda og James Swartz spesielt. Emnet hologram,holografisk prinsipp eller holografisk projeksjon har vært et av mine hjertebarn så lenge jeg har vært interessert i vitenskap og kunnskap om skapelse. I denne bloggen vil jeg utdype mer hvorfor holografisk projeksjon er en god metafor og analogi for å beskrive Makrokosmos og vår relasjon til skapelse og hva selve skapelse innebærer i korte trekk. 

At universet eller makrokosmos er intelligent skapt har alltid vært en tanke og konsept jeg har støttet. Vedanta utfolder i sin undervisning om skapelse og upersonlig skaper - det totale(makrokosmos) - individ(mikrokosmos) på en meget sofistikert,intelligent og logisk måte. Vi kan bare se effektene eller virkningen av årsaken bak hele universet. Og det foregår slutning eller konklusjoner basert på konsepter. Årsak og virknings-konseptet er en av flere konsepter om skapelse som Vedanta nevner spesielt i Mandukya Upanishad,som jeg viser til kilde i slutten av bloggen. Årsaken er mer subtil enn virkningen så vi kan aldri få håndfast bevis for hva som er sant,men vi kan ha en ide eller konsept om tilnærming. Emnet Gud eller det Totale iforbindelse med skapelse - skaper og universet er også en del av denne pakken. 

Vår rolle som individ og forhold til det Totale - Makrokosmos - Årsak(Makrokosmos - det Totale) Virking(Mikrokosmos - individer) er fasinerende emner å reflektere,analysere og granske over. Det er et veldig subtilt emne dette og fasinerende også å studere metaforer som blant annet holografisk projeksjon. 

Hele skapelsen er bare en tidløs projeksjon på den selvlysende bevissthets-skjermen som et hologram​
Fordi kausalkroppen er mer subtil enn subtil kroppen(ego-sinn-følelser-intellekt), erfarings-instrumentet, kan det ikke bli kjent direkte. Kunnskapsmiddelet for kausalkroppen er slutning eller konklusjon. Du observerer et slags subtil-kroppsfenomen og du vet at det har en årsak fordi du har ikke en virkning uten årsak. Slutning er et gyldig kunnskapsmiddel.

Kausalkroppen tilhører Makrokosmisk vasanas(tendenser,vaner,programmeringer). Den blir ikke gjenfødt selv om det ser ut som det, men trekker tilbake subtil kroppen fra den fysiske kroppen når en dør.

Du kan si at kausalkroppen lever videre hvis du ser deg selv som et individ,fordi bare vasanas som er spesifikk deg følger deg. Men alle dine vasanas er ikke dine vasanas i det hele tatt. De var plukket ut av Eksistensfeltet Det Totale. (Isvara). Og hele ideen om at individet gjenfødes er også diskutabelt,fordi Det Totale fjerner ditt minne fra dine tidligere liv til å gi deg mer eller mindre blanke ark i denne inkarnasjonen. Individet(jiva), er forskjellig fra det var i forrige liv,fordi de gjenstående ikke-utslitte vasanas jobbes ut i en forskjellig tid i et forskjellig miljø, som gir en ny personlighet, selv om det er likheter til personligheten i det forrige livet.

Det er en gradvis transformasjon, ikke et radikalt. Etter flere inkarnasjoner er det faktisk ingen forbindelse med det originale deg. På en måte er det bare vasanas som vandrer videre, selv om det er ingen virkelig reise. Det ser tilsynelatende ut som det er en reise siden illusjonen av tiden er lineært. Faktumet er at det er bare selvet,bevissthet, som opplyser kausalkroppen, som kontrollerer subtil kroppen og karma/vasana gjennom maya-virksomheten(skaper skapelse). Hele skapelsen er bare en tidløs projeksjon på den selvlysende bevissthetsskjermen som et hologram. Når selv-kunnskap skjer, kollapser den som en virkelighet og forblir som et speilbilde, som tilsynelatende endrer seg.

Spørsmål
Så mye grundige detaljer om Skapelsen, makrokosmisk kausal kropp, frøtilstand/prakriti osv. Ren makrokosmisk sattvic prakrit er som et lyst, klart speil, i stand til å reflektere bevissthet(pratibimba chaitanya): Rent sinn er som en holografisk projeksjon?
Holografisk prinsipp= Eller blir det ikke et hologram helt til rajas(projeksjon) dukker opp?


Svar: Ja, du kan si at det er holografisk på en måte, med unntak av at det har ingen dimensjoner, som Selvet, å være en ren refleksjon av bevissthet. Husk at billedspråket av rent speil er bare et undervisningsverktøy vi bruker. Det hjelper oss til å forstå en veldig subtil undervisning,som Vedanta er:

Makrokosmisk sattva er blåkopien for alle former,som eksisterer evig i Maya, hele Skapelsen: Evige sannheter, krefter, lover,individer,karma,tre gunas og fem elementer. Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, den er ren kunnskap. Det er kunnskap som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter, inkludert energi og rom. Når rajas og tamas dukker opp og ren sattva er forurenset, knuser speilet inn i utallige biter. Maya blir ignorans(avidya), forskjellige,ulike,plurastiske. Den skaper alle objekter bevisst og ubevisst, inneholder essensen av bevissthet preget av rajas og tamas. 



For ca 4-5 år siden skrev jeg en artikkel på engelsk om David Bohm og hans kunnskap om holografisk projeksjon,som han kaller for holo-bevegelse. Du kan lese den artikkelen i sin helhet her på denne science and nonduality (vitenskap og ikke-dualitet) siden. 

Utdrag fra Rupert Sheldrake sin bok Morfisk resonans om emnet hologram eller holografi hvor han nevner David Bohm:

Den mest populære analogien for distribuert lagring av hukommelse er holografi, en form for linsefritt fotografi hvor interferensmønstre lagres som hologrammer, som igjen kan rekonstrueres til det opprinnelige bildet i tre dimensjoner. Hvis en del av hologrammet ødelegges, kan likevel hele bildet rekonstrueres fra det som er igjen, men med dårligere oppløsning. Helheten er tilstede i hver enkelt del. Det kan høres mystisk ut, men det grunnleggende prinsippet er enkelt. Når du ser utover, tar øynene inn prøver av lys fra alle deler av landskapet foran deg. Lyset som absorberes av øynene, er bare en liten del av det lyset som er tilgjengelig,og likevel ser du alt rundt deg. Hvis du flytter deg noen meter, kan du fortsatt se alt fra der du står ,selv om øynene nå plukker ut lysbølger fra et annet sted. På lignende måte er helheten foldet inn inn i hver del av hologrammet. Slik er det ikke med et vanlig fotografi; river du vekk halve hologrammet, kan du fortsatt gjenskape hele bildet.

Men hva hvis holografiske bølgemønstre får minnet ikke lagres i hjernen i det hele tatt? Pribram kom senere til denne konklusjonen. Han tenkte da på hjernen som en bølgeform-analysator heller enn som et lagringssystem og han sammenlignet den med en radiomottaker som plukker opp bølgeformer fra den implikate orden og dermed gjør dem eksplikate. Dette aspektet av Pribrams tenkning var inspirert av David Bohm, som tenkte seg at hele universet kunne være holografisk, i den forstand at helheten var foldet inn i hver del.

Ifølge Bohm er den observerte eller manifeste verden den eksplikate eller utfoldte orden,og denne fremstår fra den implikate eller innfoldte orden. Bohm tenkte seg at den implikate orden bærer på en form for minne. Det som skjer ett sted,blir introjisert eller injisert i den implikate orden, som potensielt er til stede overalt. Når så den implikate orden folder seg ut til den eksplikate orden,vil dette minnet påvirke det som skjer og gi prosessen egenskaper i likhet med morfisk resonans. Med Bohms ord vil hvert øyeblikk inneholde en projeksjon av re-injiseringen av tidligere øyeblikk,som utgjør et slags minne, slik at dette resulterer i et generelt motstykke til tidligere former.

En gang i fremtiden kan morfisk resonans være innearbeidet i en utvidet versjon av kvanteteorien,noe Bohm også antydet. Ingen av oss vet i dag. Hvordan kan morfisk resonans forklares? Er et åpent spørsmål. I lys av debatten om hvorvidt det finnes hukommelsesspor, kan vi spørre om morfisk resonans  eller minnet i en implikat orden  stemmer bedre overens med kjensgjerningene enn sporteorien.

Sporteorien sier at hukommelse lagres materielt i hjernen, f.eks som kjemikalier i synapsene. Alternativet er resonansteori,hvor endring overføres ved resonans fra lignende mønstre i fortidig aktivitet. Vi går ikke rundt med minnet i hodene våre, derimot tuner vi oss inn stiller oss inn på oss selv i fortiden. Resonans i minne og hukommelse inngår i en mye videre hypotese. Hypotesen om morfisk resonans ser for seg en resonans av vibrerende aktivitet i alle selvorganiserende systemer, på tvers av rom og tid. Morfisk resonans underligger vaner i vid forstand, vaner av krystallisering og proteinfolding. Den ligger også bak arvelighet av morfogenetiske felt og instinktiv atferd. Den har en sentral rolle i læring og overføring av læring. Morfisk resonans gir oss en ny måte å se hukommelse på. Det er minst fem slags erindring eller hukommelse: tilvenning eller vanedannelse, sensibilitering,atferdshukommelse,gjenkjennelse og gjenkallelse.

IDENTITET OG SPRÅK - HOLOGRAFISK PROJEKSJON ER EN GOD ANALOGI FOR DEN TILSYNELATENDE VIRKELIGHETEN
Ulike ord er brukt for å forklare emnet virkeligheten vi ser og observerer - det som Vedanta kaller for tilsynelatende virkelighet,som alltid er i endring. Mens det som er uforanderlig er definert som virkelig og som har med ufødt,alltid-tilstedeværende,uforanderlig og ikke-dual bevissthet/selv. 

Vedanta skriften(sruti) er enig om det faktumet at bevissthet eller selv ikke kan beskrives med ord med konklusjonen at det er umulig å oppnå direkte kunnskap ved å bruke ord. Vedanta skriften sier tydelig at bevissthet ikke kan bli beskrevet med ord, men Vedanta kan gi deg direkte kunnskap av underforstått mening av ord og når de er utfoldet gjennom en spesifikk metodikk som er lagt ut av Sampradaya, den store Vedanta-tradisjonen. 
Her er noen ord om hvorvidt det er bra å bruke dem i Vedanta Undervisningen som analogi eller ikke:

1. Tanker - Dette ordet beskriver elektriske impulser i hjernen kalt for synapser som ser ut til å produsere tanker,intusjon,minner og følelser. Alle tanker/følelser/minne/intuisjon oppstår fra guna-genererte vasanas, eller dine liker og misliker: De tilhører Isvara Det Totale(Makrokosmos) og ikke til individet. Å rense sinnet betyr å oppnå sattva eller rolig sinnstilstand.  Bevissthet er før tanke og er ikke i motsetning til tanke: ikke alle tanker skaper agitasjon i sinnet og tanker er ikke under kontroll av sinnet. De viser seg i sinnet. Tanker,følelser,intuisjon og minne er ikke et problem i seg selv. Identifikasjon med dem er problemet. 

2. Drøm - Dette ordet kan refereres til drømmetilstand eller til våken tilstand siden begge har samme grad av tilsynelatende virkelighet. Vi lever i en drøm inni en drøm av det Totale som er et sitat fra en av Upanishads i Vedaene. Her er en kort oversikt av undervisningen av de tre tilstandene:

Det er bare bevissthet,når maya opererer manifesterer sesg som et individ som er bevissthet identifisert med subtilkroppen. Fellesbetegnelse er jiva individet. Det er tre tilstander eller roller som individet erfarer: Den våkne, drømmende og dypt sovende tilstanden. Disse tre tilstandene er alltid tilstede for individet. Individet er våken tilstandsentiteten kan være utadvendt og bare være oppmerksom på objekter utenfor(kalt for Viswa). Den kan bli introvert og være bare oppmerksom på tanker og følelser(kalt for taijasa) og den kan bare være lykksalighet av kausalkroppen (kalt for prajna).

Individ som viswa refererer til den våkne entitet tilstand, hvor oppmerksomheten er utadvendt og direkte mot objekter.
Individ som taijasa refererer bare til drømme tilstand hvor jiva er våken eller sover fordi subtilkroppen er snudd innover og observerer tanker og følelser som dukker opp fra kausalkroppen.
Individ som dypt sovende entitet, eller prajna, refererer bare til individet som erfarer udifferensiert bevissthet eller lykksalighet(bliss) av kausalkroppen og fravær av objekter.

Levende/klar drømmer eller lucid dreaming som det heter på engelsk skjer når individet er våken eller sover fordi verken den våkne eller den drømmende tilstanden er virkelig. Når dine tanker er fullstendig sattvic, er du lucid, klar. Du kaller det ikke for klardrøm i våken tilstand fordi din grov sanse instrumenter opererer og du tror du er våken, mens i drømmen er ikke ytre sanser tilstede. Hvis i den våkne tilstanden du er borte i dine tanker og din oppmerksomhet er snudd innover, bare oppmerksom av dine tanker og følelser, da er du i drømmetilstand.

I drømmetilstand er det handleren som styrer drømmen eller nyter drømmetilstanden er det reflekterte selvet, individet,fordi bevissthet er ikke en handler eller en nyter. Men kunnskapen av å styre betyr at bevissthet er tilstede opplyser den drømmende entitet, som gjør at du er bevisst på drømmen.

3. Illusjon - Er ikke et bra ord til å bruke med referanse til den tilsynelatende virkeligheten,fordi det har en underforstått betydning at den ikke eksisterer. Selv om den tilsynelatende virkeligheten ikke er virkelig i det at den ikke alltid er tilstede(som i dyp søvn tilstand) og alltid er i endring, så har den en tilsynelatende eksistens fordi du kan erfare den hvorvidt vi snakker om den våkne tilstands drømmevirkelighet eller drømme tilstand drømmevirkelighet. Slik at vi bruker terminologien tilsynelatende virkelig istedenfor illusjon siden den er mer presis. 

4. Luftspeiling - 
Dualitet eller materialistisk hypnose (ignorans) er bare et problem hvis du ikke vet hva det er. All lidelse er forårsaket av identifisering med dualitet som virkelighet. Dualitet er hva Vedanta kaller for en preget overlapping oppå ikke-dualitet. Den viser seg som virkelig,men er ikke virkelig. Når du vet dette kan du nyte dualitet for hva det er uten å være villedet av den.

Ordet utfspeiling er en veldig god analogi for den pregete overlapping av dualitet oppå ikke-dualitet, fordi når du vet at en luftspeiling er en luftspeiling vil du ikke prøve å drikke vannet. Men du vil se luftspeilet. Dette er hvordan dualitet viser seg som når all samsara(identifiseringen med dualitet) har blitt fjernet fra sinnet i selv-kunnskap. En preget overlapping er slangen og tauet: med en gang du vet hva tauet er og ikke slangen vil du ikke se slangen igjen.

5. Holografisk projeksjon - Dette er en god analogi for den tilsynelatende virkeligheten, eller maya, en holografisk projeksjon; bildet endrer seg når posisjonen og orienteringen av synet på systemet endrer seg(som tolkningen av vasanas skaper individets tilsynelatende virkelighet) på eksakt samme måte, som hvis et objekt var tilstede, på denne måten lager bildet som viser seg som tre-dimensjonell. Dette er eksakt hvordan maya fungerer: det er bare et lysknep,som er reflektert bevissthet.

Holografisk projeksjon(eller maya) i seg selv er ikke et bilde; det består av en tilsynelatende tilfeldig struktur av forskjellige volum,tetthet eller kontur. Hvis du tar vekk projeksjonen, vil enhver del reflektere helheten. Dette er en god beskrivelse av Isvara Det Totale Upersonlig Makrokosmisk Skaper Skapelse

Hva skaper projeksjon?
Det er som å se en film: Det ser ut til at den er der, men vi vet at det bare er tilsynelatende. Maya er en slags lurendreier,som får det umulige til å være mulig: Dualitet virker å være så overbevisende! Skapelsen kommer ned til vår sansemessig persepsjon, som vi vet er begrenset,som det er i «mithya» (verden av objekter - dualitet). Du kan ikke favne dualitet inn dualitet, men bare ved å steppe ut av Maya, som Selvet.

Poenget er, hvem erfarer? I Mandukya-kommentarene: «Erfaring er et annet navn for bevisssthet», forutsetter at granskeren har utviklet seg bakenfor årsak-og-virkning-undervisningen og forstår ikke-opprinnelse undervisningen. Det er et ganske stort sprang, selv om det ser ut på overflaten at det ikke er store forskjeller mellom disse to undervisningene(årsak-og-virkning-undervisningen og ikke-opprinnelse undervisning).

Betydningen av erklæringen ovenfor er at alle objekter er redusert til Erfaring med storbokstav E, ikke diskrete erfaringer og at erfaring er bevissthet fordi det finnes ikke andre valg, og at en ser at det bare er bevissthet. Med en gang når du har ikke-dual visjon, er alle objekter(Erfaring) kjent til å være deg, men du er ikke objektene/erfaringen,som betyr at mihya(dualitetverden) biir virkelig fordu du ser bare bevisstheten,Selvet.

Holografiske bilder
Du er ingen av disse midlertidige tingene/objektene som endrer seg med tiden. Du er den eneste kontinuerlige faktoren, den alltid tilstedeværende bevisstheten,som betjener din egen kropp-sinn mekanisme. Alle midlertidige grove eller subtile ting er som holografiske bilder projisert på maya sin tid-rom skjerm. Du er bevisstheten, som hvor maya opererer i.

Men røttene av selv-ignorans er dypt gjemt i den underbevisste sinnet som kausale vasanas. Selv-kunnskap må dyrke røtter inni kausalkroppen for å bli kausal selv-kunnskap for å produsere moksa(frigjøring). Med en gang denne kunnskapen sprer sine røtter i det underbevisste sinnet. Det utvikler raskt kraften til å løse opp individet sin ignorans i dets kausale format. Selv-kunnskap er den største nøytraliserer av disse underbevisste energiene født ut av selv-ignorans

Bevissthet har ingen dimensjonalitet - Hologram som god metafor
Spørsmål fra en elev til en vedanta lærer om bevisssthet,ingen dimensjonalitet og hvor hologram nevnes som en god metafor:
1. SPØRMÅL: Hva kan du si om dimensionaliteten av Selvet?
Svar: Selvet er alt-gjennomtrengende og har derfor ingen dimensjon.

2. SPØRSMÅL: Imidlertidig, kan jeg ikke fatte begprepet av ikke-dimensjonalitet.
Svar: Grenseløs alt-gjennomtrengende kan ikke bli forstått av sinnet. Sinnet er definert av modfikasjonene som viser seg inni grenseløs bevisst eksistens. Disse modifikasjonene og funksjonene(persepsjon,integrering,diskriminering,minne og Jeg-sansen) av midler hvor de er gjenkjent som diskrete entiteter som blir kalt for sinnet. Sinnet kan bare begripe(med andre ord forstå) dets sanne natur som grenseløs bevisst eksistens når negasjons-midler av alle objekter har blitt ugyldig,som å være alt annet enn ren bevissthet. 

Det er en ikke-dual virkelighet, hvor det er ikke en subjekt-objekt motsetning. Med andre ord, fra det høyeste perspektivet, bevissthet og det tilsynelatende objektet er ikke forskjellig fra hverandre. Bare på grunn av avaruna shakti(med andre ord den villedende kraften) og vikshepa shakti(med andre ord den projiserende kraften) av Maya gjør at ren bevissthet viser seg som noe det ikke er: Alle objektive fenomenene som utgjør manifestasjonen av både de subtile og grove nivåer.

Maya er en uforklarlig aspekt inni bevissthet,som gjør at bevissthet viser seg som noe den ikke er.

Både filmskjerm-metaforen og hologram-metaforen illustrerer det proijserende aspektet av Maya. I bilde-analogien, er den projiserende kraften Maya illustrert i form av en refleksjon. I alle tre sakene, er proijseringen/refleksjonen essensielt ikke noe annet enn bevissthet,som ikke har noe dimensjonalitet. Verken lyset i filmskjermen(filmbilde) eller det proijserte lyset inni rom-skjermen(holografisk bilde) har noe virkelig dybde i dem. Og en refleksjon har heller ingen virkelig dybde.

Derfor på grunn av påvirkningen av maya på ren bevissthet, viser ren bevissthet til å anta å være tre-dimensjonal form. Bevissthet i seg selv, imidlertidig, er den grenseløse bevisste eksistensen hvor disse tilsynelatende formene viser seg i og eksisterer. Maya sin påvirkning er så omfattende, at den ikke bare begrenser det visuelle eller følelsen av objektene, men også påvirker alle frem sansene. Det er derfor kropp-sinn sanse komplekset så vel som alle andre objekter, som i seg selv er ikke noe mer enn objekter som viser seg og eksisterer i bevissthet, virker å være tre-dimensjonale entiteter.

Bevissthet kan ikke bli visualisert, fordi dens natur er grenseløs bevisst eksistens og derfor i og av seg selv har den ingen karakteristikk eller kvaliteter som kan bl brukt til å skjelne eller skissere den fra andre objekter. Bevissthet er enkelt og greit lyset (for å bruke en annen analogi) gjennom hvor alle objekter er visualisert. Bevissthet er den grenseløse bevisste eksistensen hvor alle objektive fenomener viser seg i.

Livet er en Holografisk Projeksjon
Livet er en Holografisk Projeksjon. Selvets lys(bevissthet) skinner gjennom vår preging (vasana: programmeringer,vaner,tendenser)på samme måte som en projektor skinner gjennom film, projiserer 3D bilder på livets skjerm.
Våre vasanas er resultater fra tidligere handlinger. Disse vasanas ligger i dvale i frøtilstand(makrokosmisk kausale), og når vi erfarer livet, spirer de som fornemmelser,følelser og tanker. Selv våre drømmer er resultatet av våre tidligere handlinger.

Vasanas er samling av våre liker og misliker,frykt og begjær og verdier vi overlapper på objekter og erfaring, som i seg selv har nøytral verdi. 

gauLsryj71k
I videoserien - Westerwald 2014 - nevner James i del 11 - Jnana Yoga/Kunnskaps Yoga noe om hologram: (ca 1time 11 minutter og 30 sekunder uti videoen):
"Maya - Skapelse - Upersonlig Skaper forårsaker bevissthet til å skape en verden,som et bilde i et speil. Den genererer tilsynekomsten av verden,som et hologram. Den får det til å se ut som om verden er dimensjonal. Og at bevissthet er her og verden er der. Samt at tid og rom eksisterer. Maya låner dimensjonalitet til bevissthet,men det er ingen dimensjonalitet i bevissthet. Det er ingen tid og rom heller i bevissthet. Det er heller ingen kausalitet,fordi det er ingen separasjon mellom årsak og virkning i bevissthet. Maya har tilsynelatende transformert bevissthet,men bevissthet opprettholder sin essens. Objektene er ikke virkelige."



VITENSKAP ÅPEN FOR KONSEPTET OM HOLOGRAM OG HOLOGRAFISK PROJEKSJON
Utenom David Bohm da han levde så er det i dag ulike Science and Nonduality/Vitenskap og ikke-dualitetkretser så er det åpenhet av noen vitenskapsmenn om holografisk projeksjon som analogi i sin vitenskapelige kunnskap,som omhandler kosmologi,ren potensiale fra det kausale og kvantefysikk. Det er kontroversielt,men jeg nevner noe her for å vise at det er noen som er inne på noe elementer her,som er i samsvar med Vedanta-Undervisningen. 

Overlappingen(ren potensiale) av kvantemekanikk, overlapper oppå seg selv dette hele universet av ting og vesener. Den er alene selv-observasjon som forestiller seg dette universet. Det er ingen «big bang», men en stor drøm. Vi er ikke rollefigurene av dette hologrammet, men drømmeren i seg selv, den ene potensielle som forestiller og oppfatter seg selv i dette. Nyt spillet.

Paralleller mellom nåværende tankemodeller av holografisk prinsipp i fysikken,Vedaene og Vedanta
Teknisk sett, er Maya det materielle aspektet av grenseløs bevisst eksistens(Brahman). Med andre ord er den aspektet av grenseløs bevisst eksistens,som har kapasitet til å manifestere objektive fenomener. Ikke alle objektive fenomener har fysisk egenskap, men selv ideer og følelser har definitivt kvaliteter som ikke bare skjelner dem fra andre ideer og følelser, men mer nøyaktig, presenterer dem som gjennomsiktige entiteter inni grenseløs bevisst eksistens. Ting som materialiserer seg inni grenseøs bevisst eksistens med andre ord.

Ifølge Vedisk kosmologi, viser de subtile elementene seg først. (som vi kan referere til Shakespeare sine ord,som stoff hvor drømmer er laget av). Bare som et resultat av en prosess kalt for panchikarana, som involverer blanding av de fem subtile elementene. Siden vi vanligvis likestiller det materialistiske med fysikalsk egenskap, er det Vediske synet at til og med subtile nivåer er materielle, og ikke det fysiske. I denne forstanden kan vi si at alt som er begripelig eller tenkelig er materiell.

Isvara er enkelt og greit navnet vi gir til den tilsynelatende begrensete virkningen som Maya har på den grenseløse bevisste eksistensen. Først og fremst kan vi sa at disse virkningene er å overgi den grenseløse bevisste eksistensen, som er uten kvaliteter eller karakteristikk,som allvitende,allmektig og allestedsnærværende. Eller se det på en annen måte at det er Maya sin opprinnelige virkning å proijsere det kollektive dharma(fysiske,psykologiske og etiske lover) som er personifisert, som Isvara,som utgjør den strukturelle planen og leverer årsak og virkning funksjonen av manifestasjonen.

Det er ingen grunn til eksistensen av Maya. Vi vet ikke hvorfor Selvet/Bevissthet har inni seg kapasiteten til å manifestere. Alt vi vet er at manifestasjonen er et unektelig faktum. Den kan likevel ikke fremdeles være konsekvensen av en intensjon eller handling på den delen,som er helhetlig upersonlig, ikke-kvaliteter og på grunn av dens alt-gjennomtrengende og perfekte helhet, er den ikke kapabel til å prestere en handling. Selv om Vedisk kosmologi påstår det uforklarlige aspektet av det grenseløse bevisste eksistens, som er ansvarlig for den tilsynelatende ubegripelige eksistensen a både subtile og grove erfaringsvirkeligheter. 

Et Fraktal-Holografisk Univers teori
Nassim Harameins livslange studie av romtidens geometri har ledet til utgivelsen av flere vitenskapelige artikler der han presenterer en ny forståelse av Einsteins feltligninger og universalkreftenes mekanikk. Teorien omfatter både holografiske og fraktale prinsipper og har derfor blitt kalt Holofraktografisk Univers, eller ganske enkelt Fraktal-Holografisk Univers.

Harameins modell synes å oppnå det ingen tidligere modeller har klart, nemlig foreningen av Fysikk på tvers av mikro-og makro-kosmisk skala. I hele den moderne fysikkens historie har dette vært en Hellig Gral: å integrere Gravitasjonskraften, som opererer på makrokosmisk skala, med de subatomiske kjernekreftene og det Elektromagnetiske kvantefeltet. Med denne foreningen blir vi i stand til å redegjøre for alle kosmiske fenomen analogt, fra atom til univers, inklusive kompleksiteten av biologisk liv og den menneskelige bevissthet. Der tidligere forsøk har kommet til kort, og skapt uhensiktsmessig innviklede lappeverk av matematiske formler, mestrer Harameins modell oppgaven i en enkel vending.

Med noen få grunnleggende endringer i vår konvensjonelle fysikk presenteres en forenklet, elegant forståelse av den underliggende geometrien i vårt univers, og, som forventet av en Forent Feltteori, samler den de mange ulike grener av vitenskapene under et felles tre og inviterer oss til å revurdere dem fra et helt nytt perspektiv. Her følger en kort introduksjon til grunnprinsippene i den fraktal-holografiske modellen.

Hva menes med fraktal-holografisk?
Fraktal betyr ganske enkelt at det samme grunnleggende mønsteret repeteres på alle skala. Fraktaler er vanlige i naturen og gjør seg spesielt synlig i organisk vekst og i krystalliske former
Holografisk betyr at helheten er representert i alle punkt av et gitt system. F.eks. i et holografisk fotografi har hvert eneste punkt av den holografiske platen informasjon om hele det avfotograferte objektet lagret i et interferensmønster skapt gjennom lysbølger. Flere modeller innen moderne kosmologi forsøker å beskrive universet som holografisk.

En kan lese mer om denne teorien,som er oversatt til norsk på denne siden. 

99 % av universet sin substans inneholder rom. Det er verdt å nevne at det matematiske prinsipp av teoriene til Haramein er i samsvar med prinsippene,som er kjent som hellig geometri,som har blitt bevart gjennom arkitektur,symboler og skrifter forbundet med kulturer og sivilisasjoner: Antikkens Egypt, Kina,Mayaene og Hebreerne(Israel,Palestina).

Fraktal-holografisk univers teori indikerer at alt i universet er forbundet, fra den største til den minste skala, gjennom en forenet forståelse av gravitasjon. Istedenfor å være et tomt tomhet, viser rom å være en usynlig basseng av potensiell energi, som er egentlig kilden av det materielle universet. Med andre ord, det demonstrerer at det er rom som definerer materie og ikke materie,som definerer rom. 

Grunnlaget av teorien er at svarte hull er overalt og alt. Alle materielle former, fra det minste identifiserbare biter til de store kosmiske fenomener, er derfor essensiellt svarte hull. Vi viser oss kontinuerlig og forsvinner ved lysets hastighet, slik at halve tiden er vi et vakuum laget av 64 teatraede-blokker, som er sortert på en slik måte at et min svart-hull er skapt rett av senteret i hvert blokk.

Dessuten, er hele det observerbare universet innvending av et stort svarte hull og ,derfor en singularitet. Den doble torus-strukturen av vakuumet er essensielt til teorien. Ideen er at universet er et spinnende tre-dimensjonalt fraktal-holografisk uendelig begge veier. All materie dukker opp,former vakuumet rommet og vender tilbake til vakuumet/rommet i en uendelig syklus.

Implikasjonen av denne tilknyttede univers-teorien er at det er bare fordi vi oppfatter rom som noe tomt at vi ikke ser den underliggende forbindelsen mellom alle ting, den enesteående substansen som utgjør den ikke-dual naturen av det materialistiske universet. 

Dr. Jude Currivan er en kosmolog, futurist og forfatter. Og har forsket på virkelighetens natur hele sitt liv. Hun har studert fysikk i Oxford Universitetet hvor hun har spesialisert seg i emner som kvantefysikk og kosmologi. I tillegg har hun doktorgrad i arkeologi i Universitetet i Reading. Hvor hun har forsket på antikke kosmologier. Hennes siste bok Kosmisk Hologram - In-Formasjon i Skapelsens Sentrum kom ut i fjor. Den handler om:

Å utforske hvordan informasjon er mer fundamental enn energi,materie,rom eller tid så undersøker Currivan den siste forskning på mange felt av studier og mange eksistens-skalaer for å vise hvordan vårt Universe er in-formert og holografisk manifestert. Hun forklarer hvordan fraktal in-formasjonelle mønstre som veileder atferden på det atomiske-nivået til å også veilede galaktiske klynge-strukterer i rommet.

Hun viser hvordan byer utvikler seg i samme in-formasjonelle måter galakser utvikler seg og hvordan dynamikken in-formasjonelle former,som gjennomtrenger økosystemer er identiske til in-formasjonelle strukturer av Internett og vår sosial atferd.

Hun utforsker også hvordan bevissthet forbinder oss til mange lag av universelle in-formasjon, som gjør oss til en slags med-skapere av kosmisk hologram av virkeligheten. Hun utforsker hvordan det kosmiske hologrammet er underliggende i den sanne opprinnelse av raser og vår evolusjon.

4ghwz9ylvH0
Jude Currivan hadde foredrag i 2017 i Science and Nonduality,San Jose,California USA om sin siste bok - Cosmic/Kosmisk Hologram. Du kan få kjøpt den på ekindle amazon.com eller i papirformat på Tanum.no. 



Andre vitenskapskilder som er verdt å undersøke om Hologram,Holografisk prinsipp og Holografisk projeksjon:
1) Donald Hoffman sin artikkel i Science and Nonduality om Holografisk prinsipp
2) Science and Nonduality artikkel om Holografisk prinsipp og Skyggen som binder hvor de nevner blant annet Susskind. En vitenskapsmann,som er tilhenger av det holografiske prinsipp. 
3) L. Susskind om forskning som heter Verden som et Hologram
4) Vesentlig bevis for et holografisk univers - forskning av Professor Skenderis fra Universitetet i Southampton

Professor Skendereis kommenterer dette i artikkelen i punkt 4:
Holografi er et stort sprang framover på den måten vi tenker om strukturen og universets skapelse. Einstein sin relativitetsteori forklarer veldig bra nesten alle store skalaer i universet,men starter å løse opp når en undersøker dens opprinnelse og mekanismer på kvantenivå. Vitenskapsmenn har jobbet i tiår for å kombinere Einstein sin gravitasjonsteori og kvanteteori. Noen tror konseptet av et holografisk univers har potensialet til å forsone disse to. Jeg håper vår forskning tar et nytt steg mot dette.




KILDER:
E-satsangs:
1) The Low-Down on Reincarnation and Creation - James Swartz
2) Theosophists and the Macrocosmic Causal Body - Sundari Swartz
3) The Language of Identity - Sundari Swartz
4) What Creates the Projection? - Sundari Swartz
5) Causal Self-Knowledge - Arlindo Moraes
6) Awareness Has No Dimensionality - Ted Schmidt
7) Awareness Is Not Knowledge of Objects - Ted Schmidt
8) The Existence of The World Depends on Awareness - Ted Schmidt


Blogger som er inne på dette med holografisk projeksjon og lignende kombinert med skapelse, makrokosmisk kausale,Det totale mm:
1) Det Kausale og Underbevisstheten. 
2) De tre tilstander - Mandukya Upanishad
3) Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handlng er virkelig vis
4) Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens
5) Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullstendighet

År 2013 og 2014 før jeg kom inn i Tradisjonell Vedanta så skrev jeg noen blogger om hologrammer som en kan se oversikt over her. 

Videoen Bevissthetens Kreative Spill av Terje Toftenes er inne på emnet hologram,som nevnes litt her i et sammendrag:"
Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.
Du får kjøpt filmen på blu ray,dvd eller som vanlig strømming på internett her. 

Transcendental Kjedsomhet - Tomhet - Tomrom - Fullstendighet

TRANSCENDENTAL KJEDSOMHET - TOMHET - TOMROM - FULLSTENDIGHET

Hva er vanlig faktor med tanke på to forskjellige erfaringer? Det er deg, bevissthet. Du tenker på bevissthet,som et objekt, og ikke som deg selv. Den som vil være her ute er et objekt i deg, bevissthet. Du identifiserer med den erfarerende entitet. Det er bare to faktorer I eksistensen: deg og objektene , les: erfaringer,som viser seg i deg. Hvem av dem er du?
Et av undervisningsemnene i vedanta er Lokalisering av Objekter,som du kan lese mer om i denne bloggen

Den mest brukervennlige terminologi for frykt er fri-flytende-engstelse. Eksistensiell frykt er menneskets sår,som den noenganger blir kalt for. Det er frykten som forårsaker knuter i solar plexus-området. Det er noen ganger blitt kalt for frykt av å være og å bli,som de kristne kaller for original synd. Alle religioner har brukt denne frykten til deres store fordel i å rekruttere troende og kontrollere dem.

Forretningsverdenen har tappet inn og utvinnet denne ubevisste frykten som en endeløs gullåre. Denne makrokosmiske frykten er alltid tilstedeværende, gjemt i kausal kroppen, og den ser etter objekter å binde seg selv til. Den er relatert til andre. Den er det ultimate dualitetserfaring, eller annerledeshet ,separasjon. Den største ekstensielle frykten er å ikke vite hvem man er. 



TRANSCENDENTAL KJEDSOMHET
Det er en slags kjedsomhet,som i begynnelsen oppstår når selv-kunnskap først tar over intellektet: Det blir kalt for transcendental kjedsomhet. Når sinnet ikke lenger er utadvendt,fordi det vet at det er ikke noe en kan oppnå i verden, en viss form av tomhet oppstår. Egoet har forstått at det er ikke noe å hente i verden, og det har ikke enda gjort skiftet til å forstå at det kan ikke erfare bevissthet,fordi virkelighet er ikke-dual; Det er motsatt: Bevissthet erfarer (tilsynelatende) egoet. Objektenes tomhet kan virke ganske deprimerende, men den er bare en tanke i sinnet.

Det løser seg opp når selv-kunnskap er fullt ut oppnådd i sinnet og det vet at den er fullkommenhet//fullstendighet,som kjenner til den tilsynelatende tomheten. Med en gang selv-kunnskap har oppnådd i sinnet, er det den eneste gangen objekter virkelig kan bli nytt for hva de er og fordi en ikke kan lengre besitte dem eller frykte å miste dem. Du vet at alle objekter er livløse og bare reflekterer bevissthet, dog du vet også at alle objekter er laget av deg og dukker opp fra deg, bevissthet, men du er alltid fri av objektene.

Gleden er i deg, ikke i objektet. Som du har avgjort, tilbyr objekter begrensete midlertidige slags lykksalighet ,når du ikke lengre trenger dem for å levere mer enn de er kapabel av, nyter du dem uten frykt. En ser alt som selvet og nyter livet, takker for en av mange velsignelser,selv om de er flyktige. Takknemlighet er den eneste fornuftige holdningen. Isvara/Det Totale Sinnet sin verden er virkelig vakker,når vi ser det utifra selvets perspektiv. 

Kjedsomhet Er Ikke Kjedelig
Den erfarende entitet overlever opplysthet, men er kjent til å være et objekt. Det er som å se at din handler/ego nyter entiteten som en fremmed. Du,bevissthet, kjeder deg aldri. Du er fri av rajas. Du har ikke noe behov for å bli underholdt eller oppstemt. Den tilsynelatende virkeligheten blir sett på å være perfekt som den er, fordi du trenger ikke lengre avlede betydningen for ditt liv fra den. Du er meningen. Erfaringsmessig er det en stødig strøm av lykksalighet av alle tanker og følelser. Det er en veldig positiv tilstand.

Kjedsomheten som egoet møter med en gang det har blitt degradert til objektets posisjon er midlertidig. Det er bare selv-kunnskap sine resultater i den forstand at det er ett hundre prosent sikker at ingenting i verden vil gjøre noe forskjell. Det er en kraftfull erfaringsbasert bekreftelse av impulset,som leder det til å søke frihet i første omgang. Når kunnskapen synker inn, blir sinnet mer og mer rolig og rajasic tanker som det produserer gradvis avtar og vil løse seg opp fullstendig. Ikke alle som har kunnskap som er hard og stødig vil erfare det. Det avhenger av individets livsvei(svadharma).

Du ser det utifra handlerens/nyterens entitet sin posisjon, og ikke fra selvets ståsted. Det ser ut som et tomrom,men det er det ikke. Veda skriftene er også ganske klare på dette punktet. 

Hvis du vet at du er bevissthet og har aktualisert denne kunnskapen slik at det overføres i alle områder av ditt liv, at du er fullkommenhet som ikke trenger noe: Det er ikke noe mer,bedre eller forskjellig. Du kan nyte tilstedeværelsen eller fraværet av objekter: Det gjør ingen forskjell til deg. Du vil ikke søke nytelse,som i seg selv er utilfredsstillend, fordi hvis du søker nytelse betyr det at du ikke vet at all nytelse(parama sukka) er din sanne natur. Faktumet er at søking i seg selv,begjæret for objektet,som forårsaker agitasjon i sinnet, utilfredsheten. Grunnen til at en midlertidig føler seg lykksalig etter at en har fått et objekt,som en har begjært er at en har fjernet begjæret. Sinnet likestiller feilaktig lykksaligheten som en får når du får med det objektet istedenfor å slutte begjæret. En vil ikke stoppe å begjære,fordi det å være i live er et begjær. Det er faktisk ikke noe galt med begjær, så lenge det ikke går imot dharma ,riktig levemåte eller livsvei. 

Hva Er Kjedsomhet?

Kort fortalt: Jeg ønsker å handle, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg er ulykkelig at det er slik. I kjedsomhet er det alltid en mangel på aksept av den nåværende situasjonen.

Hvis jeg aksepterer alt som en gave fra Isvara/Det Totale Sinnet/Gud og har en karma yoga holdning,kan det være kjedsomhet da?
Hvis jeg aksepterer kjedsomhet som en gave fra Isvara/Gud, kan det være kjedsomhet da?

Kjedsomhet betyr også at jeg virker å være uoppfyllt og jeg viser meg som en som trenger noe for å fylle meg opp. At jeg mangler noe og er ufullkommen. 

Hvis jeg forstår at alt oppstår i meg og jeg er den eneste tingen,som er tilstedeværende og at jeg alltid er full,hel og komplett(fullstendig eller fullkommen), kan jeg kjede meg da?
Nei,jeg tror ikke det
.
Du er alltid med deg selv. Det er aldri noe annet. Du er alltid hel og fullstendig.

DYP SØVN OG ERFARING AV TOMROM
Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas(programmeringer,tendenser,inntrykk,vaner) fra alle levende vesener. For mer utdypende forklaringer på de tre tilstandene så kan du lese denne bloggen her. 
Jeg vil også nevne senere i bloggen likhet og ulikhet mellom Dyp Søvn Tilstand og erfaringen Nirvikalpa Samadhi. 

Ut-Av-Kroppen Opplevelse
Når du sover er den våkne-tilstandpersonen borte, men du verken sover, drømmer eller er våken. Du er selvet som observerer den sovende,den drømmende og den våkne. Frykten er den våknes frykt av tapet av egen identitet, tilknytning med kroppen. Å erfare ut-av-kroppen viser at du er selvet, den som kjenner til den drømmende og den som tenker den våkne-tilstandspersonen. Du er det ikke-erfarende vitne av disse subtile komponentene av degselv. Du er alltid «ut-av-kroppen»,som betyr at du er bevissthet av kroppen,selv om du føler du er inni den.



BUDDHISME OG IDEEN OM TOMHET
Ordet purna betyr fullstendig, komplett. Det betyr at du er fullstendig. Hvorfor bruker vi det ordet? Det er ikke sånn vi føler oss. Vi føler oss ufullstendig fordi vi er ignorant om sannheten.

Den spirituelle verden er særlig besatt av ideen om tomhet, som har vært akseptert og popularisert i århundre av Buddhistiske tankeganger. Den er basert på en spesifikk type spirituell opplevelse som avslører objekter sitt mangel på substans. Å realisere tomheten av objekter kan skremme vettet av det stakkars egoet i kosmiske proporsjoner. Hvis du føler deg desillusjonert og skuffet fordi livet har feilet til å leve opp til dine forventninger, så avslører Vedanta faktumet at den ene som ser tomheten er faktisk selvet fullstendigheten. Sansen av ufullkommenhet og tomhet, som forresten er bare en følelse og ikke sannheten, driver vår karma. Hvis jeg kan se at jeg ikke er tom og at objekter egentlig reflekterer  fullstendighet av min sanne natur, så kan jeg innskrenke galskapen min ved å jakte på objekter, jeg kan roe ned og nyte meg selv. Dette faktumet har faktisk inspirert den berømte Bibelske verset som er i psalm 23.5 : Mitt beger flyter over.

Purna betyr også en delløs helhet Du er en fullstendighet(fullkommenhet) som ikke er laget av deler. De fleste av oss tenker at vi er en samling av deler: Kropp, sinn, sanser, underbevisste sinn, selv osv Og dette kombinert med vår kunnskap av den foranderlighet av objekters verden, så er vi tilbøyelig til å forestille oss at vi alltid faller i stykker. Vi tenker lett, Jeg må ta meg sammen. Du trenger ikke å sette sammen noe som helst, bortsett fra din tenkning. Du trenger bare å se og forstå at du er allerede en delløs helhet.

Et annet ord for deg er kaivalya. Det betyr perfekt. Fordi objekters verden er aldri sett på som perfekt i overensstemmelse med det vi vil, så prøver vi alltid å perfeksjonere den. Fordi vi føler oss ufullkomne og skyldige, så prøver vi alltid å perfeksjonere oss selv. Det er en forgjeves anstrengelse fordi virkeligheten er perfekt på alle måter. Selv det som ser ut til å være uperfekt den konstant endrende verden  er faktisk perfekt, ikke bare fordi den er selvet, men fordi den leder oss til oppdagelsen av vår medfødt fullkommenhet.

Den åpenbare innvendingen til ideen om at verden er perfekt er nærværet av ondskap. Men ondskap hører ikke til skapelsen. Skapelsen er perfekt på alle måter. Ignorans av selvets fullkommenhet og fullkommenhet av skapelsen produserer ondskap. Den åpenbare innvendingen til ideen at Jeg er perfekt  er grunn til den samme ignorans.

Et annet viktig ord er ubekymret viragya. Det er viktig å la oss vite at når vår kunnskap om hvem vi er er stødig og fast, så er bekymring ikke et alternativt lenger.  Det samsaric livet er ikke noe annet enn et uendelig utstrømning av smålige bekymringer; selv-kunnskap ender dette.
Selv om det er mange av disse ordene, disse ordene er for nå nok til å ta vare på brahma satyam. Brahma satyam dekker emnet, som er den første halvdelen av vår opplevelse. Den refererer til selvet. Jeg er virkelig. Jeg er hel og komplett, ikke-dual, ikke-handlende, ordinær, ubekymret bevissthet. Jeg vitner den som opplever og ens opplevelser.

FULLSTENDIGHET OG TOMHET
Selvet er ikke tomt. Tomhet er et konsept kjent av selvet. Det finnes ikke noes om er tomt siden alt er selvet og selvet er fullstendighet/fullkommenhet,som kjenner til den tilsynelatende tomheten.

Mange mennesker går igjennom perioder av tomhet, selv depresjon på dette nivået. Det er fordi egoet ser at det er ingenting der ute. Den tilsynelatende virkeligheten er virkelig tom og ingenting har noe iboende betydning. Den går forbi når kunnskapen blir stødig og du vet at du er fullkommenhet,som kjenner til tomhet.

Buddhister kjenner til alt om tomheten,men de overser den mest viktige faktoren: Den som kjenner til tomheten. Alt de har å gjøre er å vende sinnet tilbake og se etter den som kjenner til ,vitnet av tomhet,og tomheten blir en fullstendighet. Buddhisme er bra for å kultivere et sattvic(rolig og klar) livsstil,men den har tendenser til å oppmuntre til falsk ubekymrethet/obektivitet(viragya). Se dualiteten og ignoransen i deres tenkemåte. 

Du kan ikke trekke deg tilbake fra verden. Verden er bare en tanke i ditt sinn. Så lenge du tenker du er i verden vil du lide. Verden er i deg, som betyr et tanke-objekt i bevissthet. Som et objekt kan du behandle det som du vil. Du bør se på det som deg selv og elske som den er. Du bør handle i den og vite at du er ikke av den. 

Tomhet er et vanskelig ord,fordi det uttrykker et faktum om bevissthet og på samme tid er faktumet misledende. Bevissthet er fri av objekter, på den måten er det tomt, men tomt er ikke et adjektiv som beskriver bevissthet slik at ordet fullstendighet eller fullkommenhet(purna på Sanskrit) er brukt fordi det ødelegger ideen at bevissthet er et tomrom. Bevissthet er verken full eller tomt, Den er den som kjenner til fullkommenhet og tomhet. 

Å konkludere med at verden er tom og det er ingenting er felles mellom buddhister.
Ja, du er ingen ting, men ikke ingenting. Du er ikke en kropp, du er ikke et sinn, du er ikke følelser, du er ikke tanker, du er ingen ting som du ser. Men du er den ultimate seeren,den som har kjennskap. Du er grenseløs,ordinær,alltid fullkommen,alltid tilstedeværende bevissthet. Alle disse tingene, kropp,sinn,følelser,tanker,alle ting som du vitner er deg.
Hvordan kan du ikke elske tingene som er deg?


Kvantefysikeren David Bohm hadde et kjent sitat om rom:

"Rom er ikke tomt. Det er fullt I motsetning til et vakuum, og er grunnlaget for eksistensen av alt, inkludert oss selv. Universet er ikke separat fra dette kosmiske energihavet. "

Akasha,som rom heter på sanskrit har feilaktig blitt sett på som grunnlag for eksistensen av alt blant noen vitenskapsmenn inkludert Ervin Laszlo. Det har jeg skrevet litt om i denne bloggen. 

Rom er en god metafor for selvet siden det gjennomtrenger alt i verden. Men selvet/bevissthet er den som kjenner til rom. Rom er livløs i seg selv og et objekt. 

En Vedanta lærer,Ted Schmidt skrev dette når jeg viste han sitater fra Ervin Laszlo (som er en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof, som har vært nominert til Nobels fredspris to ganger) om Akasha/Rom og bevissthet - en fasinerende analyse og gransking:

I boken Selv-aktualiserende Kosmos sier Ervin Laszlo:
«I begynnelsen av skapelsen er det bare Akasha(rom)». Fra Upanishads: «Alle vesener dukker opp fra rom, og inni rom går de tilbake: Rom er absolutt deres begynnelse og rom er også deres endelige avslutning».

Ted:Jeg hadde ikke hørt om Ervin Laszlo før. Hans beskrivelse av hva han kaller Akasha er generelt beslektet til hva Vedanta refererer til som (karana-sharira), makrokosmisk kausalkropp, men det inneholder også elementer av (hiranyagarbha), makrokosmisk subtil kropp, og (virat), makrokosmisk grov materie eller det fysiske universet.

Elementet som mangler i hans beskrivelse er (Brahman-Atma), ren bevissthet,som er samtidig ,(adhishthanam) eller substansen av det hele manifesterte universet,som inkluderer makrokosmiske kausal kroppen. Selv om alle objekter avhenger av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet alltid fri av alle objektene,hvorvidet objektene dukker opp eller ikke dukker opp, er bevissthet alltid tilstedeværende. Det kan ikke være noe årsak forutgående til bevissthet, fordi det ville presentere bevissthet,som et objekt og la emnet uløst av vår essensielle natur av eksistensfeltet,som den viser seg som i.

Dessuten, eksistensen er et selvsagt faktum og som «noe», kan den ikke ha kommet ut av ingenting. 
Vedanta avslører ren bevissthet, som den grunnleggende substansløse substansen av hvor alt er laget og kilden ut av hvor alt dukker opp, hvor alt oppstår, og tilbake hvor alt løser seg opp i. Det betyr ikke at ren bevissthet, er en substans eller at det er en viljesterk entitet med et begjær om å skape eller at det besitter noe attributter som ville aktivere det til å spille ut slik tendens. Ren bevissthet er evig bevisst vesen som hvor alt er avhengig for deres eksistens.

Maya eller ignorans eksisterer inni ren bevissthet,som en villedende kraft. Selv om Maya er referert som ingorans, så er den de mest subtile formen av materie. Grunnen til at den blir kategorisert som ignorans er fordi,som en materiell substans(veldig subtil), er dens natur livløs og siden den er livløs er den verken bevisst eller intelligent. Derfor når ren bevissthet er preget av Maya er den presentert som ikke bevisst,uintelligent eller ignorant. Kort fortalt, har den glemt sin sanne natur og virker å være noe den ikke er. 

Ren bevissthet preget av Maya,som bruker projeksjonskraften, er referert som Isvara eller Gud, Skaperen. Og den første tingen Isvara skaper, så å si, er den makrokosmiske kausalkroppen. Den makrokosmiske kausalkroppen er den umanifesterte virkeligheten av ren ptoensiale hvor alle objekter forblir i en dvaletilstand. Vi kan tenke på det som en slags lagerbygning av subtile blåkopier for alle objektene, både subtile og grove, som kan vise seg som det manifesterte universet. Selv om den makrokosmiske kausalkropen er en udifferensiert tilstand, er den verken en kropp eller en bevisst entitet,men er kilden av alle objekter med navn,form og funksjoner, som er grunnen til at den er gitt en kausal status.

Som nevnt, er den makrokosmiske kausal kroppen den virkeligheten som Laszlo virker å forklare,som den grunnleggende substansen a alt. Imidlertidig, fortsetter han fra der å forklare funksjonen av det manifesterte universet og hvordan det er sammenkoblet hele. Det er sant fra det relative nivået ,det er, i konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. Det er ikke sant, imidlertidig at Jeg eller Ren bevissthet, er manifestasjonen.

Dette er et subtilt poeng, men det er vitalt å forstå den sanne naturen av virkeligheten. Vi kan gjøre det enklere ved å fordøye midler av lysanalogier. Mens objektenes tilsynekomster avhenger på lys, er lyset i sin helhet fri av objektene den opplyser. Siden alle objekter er avhengig av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet i seg selv fri av alle objekter.

Dessuten, opplyser ikke bevissthet objekter bevisst. Slik at vi kan si at bevissthet er lyset,hvor alle objekter er opplyst gjennom og er også den eneste kilden av opplysning. Opplysning er rett og den sanne natur av bevissthet. Å skinne er ikke noe solen prøver å gjøre, å opplyse eller låne eksistensen til objekter er ikke en handling som handlingsløs bevissthet er kapabel til å gjøre. Bevissthet er eksistens. Og når eksistens er preget av Maya, viser objekter seg. Bevissthet skinner og objekter er kjent. Bevissthet er lyset,som strømmer igjennom bilder på Maya sin film. 

Fordi den makrokosmiske kausalkroppen er udifferensiert, er det en refleksjon av grenseløse ren bevissthet og i denne betydningen blir likestilt med rom og lykksalighet. Grenseløsheten av ren bevissthet er antydet i Sanskrit uttrykket ananta, hvor den utvidede betydningen blir fullstendigheten antydet i uttrykket ananda. Det som er grenseløs inkluderer alt og er altså fullstendig.

Selv om ananda er ofte oversatt til Engelsk som lykksalighet, er det viktig å legge til at det er en slags indikator av den essensielle bevissthetsnaturen. Den kan ikke bli referert til erfaringsbasert glede, siden det er et objekt og ren bevissthet er ikke objektiviserbart. Lykksaligheten av kausalkroppen er rett og slett refleksjonen av bevissthetens grenseløshet. Kunnskapen av bevisthet er dens kilde og essensielle natur.

Derfor likestiller Laszlo hva han kaller Akasha med rom og ananda eller lykksalighet og påstår at den er den grunnleggende virkelighets-substansen og tar feil. Han har beskrevet korrekt sammenkoblingen av den totale manifestasjonen,men gjenkjenner ikke bevissthet som dens substans og selv-lysende virkelighet. 

TOMROM
Tomrommet er bare et objekt. Tomrommet er selvet uten diskrete objekter. Tomrommet er ikke bevisst. Det er ren materiell refleksjon av ren bevissthet i Maya-speilet. Den er kjent av deg, ren bevissthet. Når du erfarer det, ignorer du faktumet at du, reflektert bevissthet, er også et objekt. Slik at du tror at du erfarer tomrommet, mens derimot deg, ren original bevissthet, egentlig vitner dette tomrommet. 
 


Rom virker å være i stykker og forskjellig på grunn av alle formene i det. Fjern formene og da gjenstår rent rom. Det samme med det evige selvet. (Atma Bodh fra Shankaracharya)

Verden av begrensete former eksisterer inni den grenseløse formløse Selvet. Dette Selv,som man ikke skal forvirres med det begrensete ego-konseptet av selv, er av natur, Sat-Chit-Ananda; Eksistens,Bevissthet,grenseløshet. Det er substansen og eksistens-substansen: Et grenseløst hav hvor begrensete bølger dukker opp og forsvinner. Ta bort begrensningene og da gjenstår alltid det grenseløse. Som med rom, gjennomtrenger det alle ting og er upåvirket av dens tilstedeværelse eller fravær av slike ting. 

SAMADHI - FRAVÆR AV OBJEKTER - DYP SØVN -  TILSTEDEVÆRELSE - BEVISSTHET/SELV
I videoen med James Swartz reflekterer han over emnet om vi trenger å erfare Samadhi for opplysthet:

" Hva er Sahaja Samadhi? Er det en tilstand eller er det din naturlige kontinuerlige tilstand? Hva betyr Samadhi? Sama betyr likhet og dhi kommer fra ordet buddhi,som betyr intellekt. Det betyr like verdsatt. Det er ingen forskjell mellom objekter. Alle objekter har lik verdi. Dette er også en normal tilstand for en opplyst person. Det er ikke noe du gjør, det er hvem du er. Det er bare kunnskap,som skjer fra en erfaring."

Enten er du bevisst av ting, eller i fravær av ting, du er bevisst av bevissthet. Dyp søvn er fravær av ting, derfor I dyp søvn, som i nirvikalpa samadhi, bare bevissthet forblir,og siden objektene er fraværende, er bare bevissthet tilgjengelig til å bli kjent. Den eneste grunnen vi ser ignorans når vi ser på dyp søvn er fordi vi ser på dyp søvn via ståsted av dualitet. Gjennom dualistisk ståsted, ser det ut til at det ikke er noe objekter å være bevisst på, det er ingenting der, som betyr ignorans. Dessuten fra dualitetens ståsted når vi ikke husker å se ting, vi antar at Jeg ,subjektet, også var fraværende.

Fravær og tilstedeværelse er bare tanker I sinnet. Fra bevissthet sitt ståsted er det ingen fravær av objekter, fordi det er bare bevissthet. Selv hvis maya opererer og det er en tilstedeværelse av objekter, er de kjent av bevissthet til å bare være bevissthet. De er ikke objekter egentlig, bare tilsynelatende objekter.

Dyp søvn er et objekt kjent av bevissthet. Upanishad sier at suksma vritti er tilstedeværende og gjør erfaring mulig i dyp søvn. Selvet er bevisst på seg selv og er en erfaringsløs erfaring. Prajna,som erfarer lykksalighet i dyp søvn,kausal kroppen. Subtil kroppen(ego,intellekt,sinn) har intellekt og minne som skaper ideer av tilstedeværelse og fravær mulig og kunnskapen av dualitet.

Men prajna har ingen subtil Kropp slik at det ikke har noe dualitet,som bare er en trossystem I subtilkroppen. Prajna erfarer kausalkroppen,lykksalighet slire(bliss sheat),som er forårsaket av bevissthet,som reflekterer på kausalkroppen. Prajna, er også imidlertidig et objekt til bevissthet. Det er vanskelig å snakke om på grunn av begrensninger av ord. Et annet ord for Prajna er nesten opplyst. 

Bevisstheten kjenner til prajna sin erfaring av lykksalighet  og er et ikke-erfarende vitne. Erklæringen om at det er ingen ignorans i dyp søvn kan bli vurdert på denne måten. Ignoranse for hvem? Dyp søvn er ignorans bare siden den våkne og den drømmende sine tilstander er igorans, effektene av maya(skapelse , skaper). Dyp søvn er en tilstand hvor selvet viser seg som prajna, pakket inn i erfaringsbasert lykksalighet(bliss). Alle tre jivaer(den våkne,den drømmende og den dypt sovende) er alle ignorant av selvet I deres respective tilstander, med unntak av den våkne jiva,hvor selv-ignorans har blitt fjernet, med andre ord jnanis. Deres identifikasjon med tilstanden de erfarer er hva som gjør jiva ignorant.

Jiva som dyp søvn entitet eller prajna refererer bare til jiva,som erfarer udifferensiert bevissthet, eller lykksaligheten av kausalkroppen og fraværet av objektene. Dette kan bli erfart I dyp søvn, eller i våken tilstand som i nirvikalpa samadhi. 

Nirvikalpa samadhi kan vi beskrive,som en tanke-fri tilstand hvor direkte forståelse av selvet(grenseløs bevisst eksistens) tar plass. Selv om selvet ikke er et objekt, er selvet forstått når intellektet løser seg i dvale-tilstand og alle tanker(vrittis), eller mentale modfikasjoner (tanke former) avtar.

Nirvikalpa samadhi er forskjellig fra dyp søvn tilstand fordi intellektet er ikke tatt over av den tilslørete kraften av selv-ignorans, og derfor kan en bevisst forstå ens sanne natur. Fordi intellektet er grunnleggende I dvale, tar ikke selv-kunnskap plass i nirvikalpa samadhi. Ved refleksjon eller gransking, kan en være i stand til direkte å forstå den grenseløse naturen av selvet, men en kan være tilbøyelig til å likestille erfaringen med moksha, eller ultimate indre frihet med erfaringen av nirvikalpa samadhi og til og med prøve å gjennoppleve erfaringen heller enn enkelt å gjenoppdage det grenseløse avslørt av den som ens natur.

Derfor blir nirvikalpa samadhi bare et annet objekt, I denne saken, et spirituelt objekt,som en jakter forgjeves i håp om at det I seg selv vil levere tilfredsstillelse, eller i denne saken, opplysthet.

Samadhi er ikke likestilt Selv-Kunnskap
Mekanismen som holder våre vasanas(vaner,programmeringer,tendenser,tanke inntrykk) i live og velnært er vår tro på deres verdi, som leverer kraften til å manifestere som bevisste begjær og frykter. Det er vår energi,vår oppmerksomhet,vår kjærlighet som holder dem i live: Med andre ord, våre blinde ugranskete tro at de kan levere oss med permanent tilfredsstillelse. Men hvis vi fortsetter å meditere,og å gjøre det ved å gå inn i samadhi, vil vi uungåelig kultivere og utvikle og en ny vasana, en vasana for samadhi, og konsekevensen vil være at alle vasanas vil bli svekket.

Erfaringsbasert nirvikalpa samadhi, er et veldig subtilt objekt, en sinnstilstand lik dyp søvn,som nevnt hvor subjektet og alle subtile objekter avtar. Nirvikalpa samadhi er veldig forfriskende og rensende for sinnet, men den er ikke likestilt til sattva(intelligens,klarhet,rolig og moden) guna og for selv-kunnskap trenger vi sattva guna for å forstå og vite. Og forresten, selv-kunnskap er den beste renseren eller nøytralisereren av bindende vasanas. 

La oss analysere hva som ville være åpenbart utfall av å ha utviklet en ny sterk vasana for nirvikalpa samadhi. Andre vasanas ville bli sultne eller bli underernært,fordi du ville ha skiftet ditt begjær for dette veldig nye subtile objektet av erfaring: Tomrom eller intet. Alle andre begjær ville miste sin styrke siden du ikke lengre viste dem din interesse, din kjærighet, din villige oppmerksomhet.

Livet er en maskin eller en fabrikk, som alltid produserer vasanas-begjær-handlinger-vasanas, alle er blitt operert av deres vasanas,inkludert selv-realiserte personer. Spørsmålet er,hvilke typer av vasanas vil du skal styre ditt liv? Hvis vårt mål er glede, som sinnsro, vil vi være idioter om vi ikke ville ha vasanas,som er i harmoni med Isvara/Det Totale Sinnet. Vasanas er subtile konstellasjoner av begjær og frykter for objekter, i deres tilfeldige formasjoner.

Dersom målet vårt er moksa, vil vi ha spirituelle,selv-gransking vasanas, vil vi ha vasanas for sinnsro, for sattva guna. 

Erfaringsbasert samadhi er bra, men kunnskap er best. Samadhi er okay, men bare så lenge du vet hva det kan gi deg og hva det ikke kan gi deg. Du trenger å vite dens begrensninger. Hvis du tror at samadhi er ditt avsluttende mål, vil det forandre til å bli den mest bindende vasana,som distraherer og forhindrer personen fra å bruke hans intellekt til gransking, å kontemplere kunnskapen og fjerne hans tvil og ignorans.

Erfaringsbasert meditasjon er ok, samadhi er bra, men bare et middel til å roe ned sinenet. Selv-gransking og selv-kunnskap er mye bedre enn erfaringsbasert samadhi. En vasana for takknemlighet og det å sette pris for Isvara,Det totale Sinnet(karma yoga) er også en god vasana med tanke på rensing av sinnet. Det er bra med forberedelse, men å granske og forstå er det eneste middelet til å realisere Jeg er selvet, tilslutt, med en gang selv-kunnskap er solid forankret, vil jivamukta(opplyst person) leve i sahaja samadhi, som er preget av en total objektivitet mot objekter, en bivirkning av stødig kunnskap at alle objekter er verdinøytrale.

ET PAR OPPLYSTHETS-MYTER SOM ER VERDT Å NEVNE TILSLUTT:

Fjernet Sinn, Blankt Sinn, Tomt Sinn, Stoppet Sinn
Siden selvet er alltid opplyst så er ideen om at fjernet sinn er opplysthet så er det antydning om en dualitet mellom bevissthet og tanke. Å si at selvet ikke erfarer når sinnet er i virksomhet betyr at sinnet og selvet nyter samme virkelighetsordenen,som et bord og en stol. Men erfaring viser at det ikke stemmer. Forsvinner du å eksistere når du ikke tenker? Er det tanker uten bevissthet? Faktumet er at tanker kommer fra deg ,men du er mye mer enn en tanke. De er avhengig av deg ,men du er ikke avhengig av dem. Gjemmer sinnet jeget og forhindrer deg fra å erfare jeget?

For å vite at sinnet er tomt eller tenker så må du være bevisst. I begge tilfeller med og uten tanke,jeg, bevissthet er tilstedeværende. Hvis jeg er tilstedeværende i begge tilfeller så er jeg ikke gjemt av en tanke eller at jeg er avslørt av en ikke-tanke. Hvorvidt de er tilstedeværende eller fraværende ,jeg ,alltid fri ,alltidtilstedeværende selvet er alltid direkte erfart. Bevissthet er alltid tilstedeværende. Det er ikke noe du kan gjøre med det utenom å vite hva det er og vil si å være bevissthet. Det er ignorans av min natur,som bevissthet som forårsaker meg til å tro jeg kan oppnå meg selv ved å stoppe sinnet mitt eller komme inn i tilstand av ingenting/tomhet.

Transcenderende Tilstand, Fjerde Stadiet

Denne myten spør oss om å erfare opplysthet som et nivå/stadie bakenfor sinnet. Sinnet er et grensesnitt ,som bevissthet kan stå i relasjon med seg selv iform av fysiske objekter. Det er bevissthet i form kalt chitta. Chitta gjør det mulig for bevissthet tilsynelatende å tenke, vilje,føle og huske. Sinnet er kapabel en rekke tilstander fra følelser forbundet med den fysiske kroppen ,inkludert åndelige erfaringer opp til det mest mystiske og storslagne yoga samadhis. Alle tilstander/stadier er i sinnet og alt er i endring fordi de er i en drøm av dualitet.

Selvet er ikke-dual og er derfor utenfor tid. Den endrer seg ikke eller kan ikke endre seg. Det er fordi hvorfor mange tilstander/stadier av sinnet er kjent. Selvet er bevisst, men sinnstadiene er ikke bevisste. De er subtile energier som er bare istand til å reflektere bevissthet. Dess mer subtil sinnet er,mer eterisk og lysende stadiene blir. Når du kommer til grensesnittet mellom selv og sinnet så er sinnstoffet så raffinert og selvet så nærme at strålende lys og intens lykksalighet. Det er veldig lett å ta feil disse høyere stadier av sinnet for selvet og tro at opplysning er en strålende himmelsk sted/nivå eller stadier av endeløs erfart lykksalighet. Erfaring tilhører verken selvet eller sinnet. Den skjer når bevissthet lyser på sinnet. Bevissthet og sinn er det mest grunnleggende dualitet.

Opplysthet er naturen av enkel,uforandret bevissthet. Den kan ikke bli erfart som et objekt ,fordi det er mer subtilt enn sinnet ,instrumentet av erfaring. Et subtilt objekt kan belyse et grovt objekt ,men et grovt objekt kan ikke belyse et subtilt objekt. Så hvordan skal ego/sinn erfare noe som det ikke er kapabel til å erfare?

KILDER:
E-satsangs:
1) Transcendental Boredom - Sundari. 
2) Boredom - Tan
3) Only Two Existential Factors - James Swartz
4) More Enlightened than the Enlightened - James Swartz
5) Emptiness is not Empty - James Swartz
6) You are No Thing,but Not Nothing - Tan
7) The Void and The I-Thought - James Swartz
8) Akasha and Awareness - Ted Schmidt
9) The Fullness and the Emptiness - James Swartz
10) Out of Body - James Swartz
11) Samadhi Is Not Equal To Self-Knowledge - Arlindo Moraes
Bøker:
1) Essence of Enlightenment - James Swartz

Tradisjonell Vedanta og Ambisjoner om å bli Lærer

TRADISJONELL VEDANTA OG AMBISJONER OM Å BLI LÆRER

Det er en blogg hvor jeg er inne på emnet om hvorfor det ikke er lurt å ha ambisjoner om å bli Tradisjonell Vedanta-lærer. Personlig er det lett å ha ambisjoner om man liker å følge noe innenfor det spirituelle,men Tradisjonell Vedanta er ikke som de fleste andre retninger. En får også innblikk i hva som kreves av en kvalifisert tradisjonell vedanta lærer. 

Sundari(Isabella Viglietti-Swartz) nevner viktige punkter før en vurderer seriøst å bli Tradisjonell Vedanta lærer:

1) Det viktigste er å være ærlig om dine motivasjoner. Hvorfor vil du undervise Vedanta? Er det virkelig din livsvei(svadharma) eller er det andre grunner involvert?

2) Forstå at det er ingen ære i å undervise Vedanta; Det er et livskall og det er veldig hardt arbeide. Den tidløse tradisjonen av den store Vedanta Sampradaya(tradisjonen) har hedret de fineste sinn på denne planeten,som alle var dedikerte til å tjene bare Selvet.

En ekte Vedanta lærer leter aldri etter noen personlig belønning, berømmelse eller anerkjennelse og holder tradisjonen ren ved å tjene den ved å gi videre disse uvurderlige undervisninger til de som er klar til å lytte til dem. De vet at undervisningene ikke tilhører dem,og de er ikke noe mer enn talerør til Selvet. Vår jobb er å beskytte integriteten av undervisningene, først og fremst. 

Vi understreker dette poenget hvis ikke du er klar om dette og din motivasjon til å undervise er ren, kan egoet styre kunnskapen, som vi kaller for sykelig opplysthet. Vedanta er en kraftfull undervisning, og hvis egoet ikke er i sjakk, vil det identifisere med den og ta den. Å undervise Vedanta kan bygge ego enn noe annet. Spør deg selv hvorfor du er så drevet til å undervise fordi det fungerer aldri å ha en ambisjon til å undervise Vedanta.

Vi har sett denne ambisjonen hos flere lærere vi har fremmet i årenes løp. Mer ofte enn ikke, skjuler ambisjonen en gjemt agenda på individ-nivå, selv når læreren har realisert Selvet og vet hvem de er. Det kan være kjærlighets-relatert problem, et sikkerhets problem eller behov for anerkjennelse. Lærere med slike gjemte emosjonelle samskaras(programmeringer,tendenser) kan behandle kunnskapen bra, noen ganger strålende. Men hvis det siste trinnet av selv-gransking (nididhyasana) ikke har blitt fullført, kan det gå på akkord med undervisningen av ambisjon,som er resultatet av egoets/handlerens urenheter,som ikke har vært adressert.


Vedanta og donasjoner
En ekte Vedanta lærer vil ikke ta penger,fordi undervisningen tilhører ingen og alle. Hvis studenten føler at de har gitt dem noe fra lærerens anstrengelser, er det riktig protokoll til å donere, meningen med å støtte læreren og sampradaya,tradisjonen. Men det er aldri press til å gjøre dette. Vi tar ikke betalt og mesteparten av tiden vet vi ikke om folk donerer eller ikke. Vi bryr oss heller ikke. Vi stoler på Isvara/Det Totale Sinnet 100 % og vi gjør det vi gjør som lærere,fordi vi elsker det. Det er den beste måten å være til hjelp på og det er aldeles tilfredsstillende. Vi underviser ikke fordi vi tror vi vil gjøre en forskjell eller redde noen eller verden. Verden trenger ikke å reddes og Isvara/Det Totale Sinnet har alt under kontroll. 

Vi hadde nylig en situasjon med en ung lærer vi fremmet og gav en plattform til å undervise og som et resultat hadde han tilgang til en store base av granskere verden over. Vi visste at han var ambisiøs og forsiktig observerte han over en periode på noen år. Det ble snart klart at individets karma var ikke tatt vare på og å undervise Vedanta ble en vei for han å løse hans sikkerhetsproblemer. Han gjorde karriere ut av å undervise Vedanta og brøt reglene av den tradisjonelle undervisningen ved å spørre etter donasjoner av personlige grunner, selv om vi har gjort det klart at dette er imot reglene.

Imens donasjoner er gitt fritt av personlig grunner til en lærer fordi alle må leve, og det er korrekt for granskere å støtte guruen hvis guruen har virkelig hjulpet dem med deres gransking, å undervise Vedanta kan aldri bli blandet med materielle problemer. Lærere av Vedanta må ha deres egen kilde av inntekt og ikke være avhengig av undervisningene til å ta vare på deres verdslige behov. James Swartz har undervist i nesten femti år og har bare nå nylig akseptert donasjoner for undervisningen. Han har jobbet vanlig fysisk arbeide til han var seksti-fem istedenfor å være avhengig av donasjoner. Disse unge lærerene som vi har gjort kjent til ShiningWorld-samfunnet har undervist i noen får år.

Derfor må motivasjonen ved å undervise være renset i kunnskapen for å være sikker på at læreren er fri av individet. Undervisningen er aldri noe om læreren, som er en tjener til Isvara(Det Totale Sinnet) og studenten. Vedanta-lærere underviser i ånden av vennskap,fordi en virkelig lærer ser alle som likeverdige i Selvet. Vi underviser ikke egoet. En kvalifisert lærer utfolder undervisningene slik at granskere kan være fri av det lille og begrensete egoet og lære å identifisere seg selv som det ubegrensete Selvet. Som en kvalifisert lærer, er vår eneste jobb å være verktøy for Selv-kunnskap til å fjerne ignorans i sinnet av granskeren. Læreren fjerner ikke ignorans, og ei heller kan individet. Bare kunnskapen i seg selv kan gjøre jobben. 

Hvis du vil undervise Vedanta, følg metodikken som James Swartz har utviklet i hans bøker, hovedsakelig How To Attain Enlightenment(Hvordan Oppnå Opplysthet) og Essence of Enlightenment (Essensen av Opplysthet). Han setter den ut enkelt og logisk, både for undervisning og granskingsgrunner. Ingen har utviklet noen gang metodikken til å undervise Vedanta ganske så klart i hele historien av tradisjonen Sampradaya. Essensen av Opplysthet er også utfoldet i 12 måneders kurs,som inkluderer spørsmål og svar,som du kan lese mer om her.

Sørg for å forstå metodikken og progresjonen av undervisningene,fordi Vedanta må bli undervist på denne måten for å bli skikkelig assimilert. Som lærere, må vi utfolde undervisningene ifølge forståelsesnivået av studenten, det er derfor undervisningene er satt opp på den måten de er. De er laget til å oppmuntre og svare på de riktige spørsmål og til å løse hver tvil, på hvert forståelsesnivå og gransking. Den adresserer også noen tilsynelatende paradokser,som dukker opp med undervisningen.

Derfor for å oppsummere:
Hvis det er din svadharma(livsvei ,din natur) å bli en kvalifisert Vedanta-lærer, må du ha fullt ut assimilert kunnskapsmidlene og i det minste har realisert(hvis ikke aktualisert) Selvet. Sjekk dine motivasjoner ved å utføre en fryktløs selvransakelse. En kan utvikle ferdigheten til å behandle kunnskapen ved undervisning, men en må i det minste forstå hele metodikken av undervisningen fra begynnelse til slutt, helst det som er satt opp av James, hvis du underviser Vestlige. Andre store lærere,som Swami Dayananda og Swami Paramarthananda(for å nevne noen få indiske store lærere) er legender, og deres undervisningsmetoder er plettfri, hvis noen er mer innstilt mot sanskrit. 


Alle undervisningene og skriftene i Vedanta sier den samme ting fra slutten av Vedaene(Upanishads) at du er hel,fullkommen,ikke-dual,handlingsløs,ubekymret,alltid-tilstedeværende,ordinær,grenseløs bevissthet. 

Fordi de fleste mennesker er vant til å snakke erfaringsbasert språk, må du forstå og ha kjennskap til hvordan undervise språket av Selv-kunnskap , språket av identitet og evne til å forstå og snakke sannheten uten å tolke det ifølge dine egne betingelser. Vedanta er veldig nøye på bruken av ord. Å bruke korrekt terminologi for Vedanta har ikke med å lære hvordan en skal mestre en teknikk eller gjenta Sanskrit. Det er forståelse om den sanne betydningen av terminologien som Vedanta anvender og hva det peker til. 

Vedanta tilbyr direkte kunnskap av Selvet, ved å bruke underforstått betydning av ordene når de er utfoldet gjennom den spesifikke metodikken, som er tradisjonen av Vedanta og leverer et gyldig kunnskapsmiddel. Det er et verktøysett, til å pakke ut ens liv i lyset av Selv-kunnskap, og ikke lyset av ens eget(eller en annen) meninger eller erfaringer. Sørg for at du forstår dette viktige punktet. 

Grunnen til at Vedanta er så hardnakket på den korrekte bruken av ord er for å fjerne tolkning og mistolkning. Å være klar på terminologien, og sørge for at du har lest Tattva Bodh, som setter det ut klart. Hvis du prøver å blande Vedanta i hva du tror du vet eller utvanner det med andre undervisninger, vil det være forurenset og vil ikke fungere!Vi har sett dette har skjedd mange ganger og mange mennesker,som hevder å ha en undervisning vasanas(programmering,tendenser), men er virkelig bare etter personlig anerkjennelse og makt.

Selv om James Swartz har utviklet et system av undervisning, hvor han bruker så lite Sanskrit(gammel indisk) så mulig, er det veldig vanskelig å unngå bruken av noen Sanskrit ord, siden det finnes ikke noen gode tilsvarende Engelske ord for dem. Du trenger å forstå disse og bruke dem riktig. Vi trenger disse ordene,fordi hittil har vår egen vitenskap og spirituelle tradisjoner kommet opp med sørgelig få når det gjelder Selv-kunnskap. Dessverre, er måten kunnskapen utviklet på så åpen for tolkning, mistolkning og forurensing av ens egne betingelser at det er veldig ofte den største kilden til misforståelse.

Vedanta blir kalt for «sabda pramana», muntlig og snakket vitnemål av kompetente vitner, som betyr at ordene er tidstestet,upersonlig og de virker til å fjerne ignorans. Hvis sinnet er skikkelig kvalifisert og klar til å høre sannheten, og hvis læreren er kvalifisert.

To bøker som også er ekstremt hjelpsomme for Vedanta lærere er The Teaching Tradition of Advaita Vedanta av Swami Dayananda og Vedanta The Big Picture av Swami Paramarthananda. 

Noen interessante spørsmål som James Swartz har besvart på iforbindelse med kapittel 14, Den Opplyste Personen i Boka Essence of Enlightenment (Essensen av Opplysthet):

1) Hvorfor er en lærer som ikke gir kunnskap av Isvara(det Totale Sinnet) ikke til å stole på?
2) Hvorfor er det lurt å dele og ikke undervise, når du vet at du har realisert hvem du er?


Svar:
1) Fordi kunnskap av Isvara(Det Totale Sinnet) nøytraliserer handleren og vasanas(programmeringer,tendenser,vaner). En lærer hvor vasanas ikke har blitt renset av selv-kunnskap er farlig. Handleren vil forbli i formen av læreren/guruen og dens agenda vil forbli, gjemt bak en umoden krav på opplysthet. Han eller hun vil ikke være ydmyk.

2) a) Fordi selv-realisering kvalifiserer ikke en til å undervise.
    
b) Fordi selv om ens vasanas har blitt nøytralisert av kunnskap så fortsetter de å være produktiv og skape forvirring for disipler. Det er lurt å vente til sinnet er nok renset og en kan sikkert uten innblandelse av ego behandle kunnskapen.
     
c) Å undervise er en veldig praktisk måte for egoet å overleve selv-kunnskap. En bør vente helt til det ikke er noe begjær å undervise, slik at Isvara vil skape undervisnings-situasjoner eller ikke.

Hvis dere ønsker å komme i kontakt med en kvalifisert Tradisjonell Vedanta lærer som skriver på norsk så er Micah Clemence Aka - Ganesh den du bør kontakte(se i kildene jeg har henvist til under Shiningworld contact). 

Han har vært innom Norge og undervist. Det vil bli sikkert flere anledninger til å møte han i andre Vedanta seminarer i fremtiden i Norge(og utlandet) utenom denne,som var i juli 2018 Bergen:




KILDER:
1) esatsang - Ambition to teach Vedanta - Sundari
2) esatsang - The Smack of Reality of Non-Duality - Sundari
3) Essence of Enlightenment - James Swartz
4) Contact Endorsed teachers on Shiningworld
5) Tattva Bodh kommentarer James Swartz
6) Vedanta Big Picture - Swami Paramarthananda
7) Teaching Teaching Tradition of Advaita Vedanta - Swami Dayananda

Analyse av Ordene Ananda - Bliss - Grenseløs Lykksalighet - Fullkommenhet - Vår Natur og Essens

ANALYSE AV ORDENE ANANDA - BLISS - GRENSELØS LYKKSALIGHET - FULLKOMMENHET - VÅR NATUR OG ESSENS

Dette er en blogg hvor jeg vil analysere endel ord som er knyttet til "Bliss",som er vanlig i ulike spirituelle kretser - spesielt i yoga og andre miljøer som følger vedaene(Tantra og Vedanta blant annet). Jeg har valgt å bruke ordet Lykksalighet på norsk og vil bruke bliss og lykksalighet om hverandre. Det kan hende du er vant med andre norske ord og del gjerne om du ønsker det. 

I spirituelle miljøer eller kretser så er oppnåelse av ekstase,bliss og lignende gjennom ulik praksis som meditasjon,yoga,kundalini-oppvåkning,tantra,sjamanistiske metoder og teknikker mm noe som er vanlig,men ingen av disse erfaringene gir varig lykke,lykksalighet eller tilfredsstillelse. Det er erfaringer som kan være nyttige på ulike måter,men når vi forstår at Bliss - grenseløs lykksalighet - Fullkommenhet - Vår natur og essens ikke kan erfares direkte i vår verden av dualisme - det er forskjell på erfaringsbasert bliss og ikke-erfaringsbasert bliss med andre ord - vil man ikke jage etter erfaringsbasert bliss lengre. Jeg vil analysere grundig gjennom bloggen det som jeg kort har nevnt i innledningen. En trenger å undersøke selv. Vi alle ønsker frihet fra ubehag,lidelse,smerte,usikkerhet,utrygghet mm.

Varig eller total tilfredsstillelse er ikke det samme som å erfare en slags orgasme eller ekstase hele tiden,men mer en slags subtil varig tilfredsstillelse når man vet,forstår og realiserer hvem man er. Hvorfor jakte på erfaringer som bare gir kortvarig tilfredsstillelse eller ekstase,nytelse,glede osv? Det krever noe disiplin,introspeksjon og grundig undersøkelse over lang tid om hvem vi er og hva virkelighten er. Det vil si å granske oss selv - ekstensielle,psykologiske og kosmologiske emner,som vil være grunnleggende. Det er en slags ekstensiell lidelse for alle mennesker i verden - vi vet egentlig ikke hvem vi er essensmessig. 



SAT - CHIT - ANANDA ER VÅR NATUR ELLER ESSENS
Enkelt forklart så oversettes Sat ,som Eksistens. Mens Chit har med Bevissthet å gjøre og Ananda - lykksalighet eller bliss. Ordet Bliss er det endel forvirring rundt og mange tror det har med å erfare og oppnå noe. Men det er egentlig vår sanne natur og identitet,som jeg vil analysere grundigere underveis i bloggen. Ordet ananda har også innhold av ordet ananta,anantum eller anantam,som kommer fra ordet anta ,som betyr slutt og har egentlig med grensløshet å gjøre. Vi er grenseløs bevissthet - og selve eksistensen. Kjærlighet - lykksalighet - grenseløshet - fullkommenhet bevissthet - selv er alle det "samme" hvem vi er - vår sanne natur. 

Sat Chit Ananda Svarupa nevnes i teksten Tattva Bodh og betyr selvets natur, som er alle menneskers natur eller essens. 

TO TYPER BLISS - LYKKSALIGHET
Spørsmål: Forklar forskjellen mellom erfaringsbasert og ikke-erfaringsbasert lykksalighet(bliss). 

Lykksalighet impliserer mangel på lykksalighet. Lykksalighet-kunnskapen er veldig forskjellig fra bliss(lykksalighet) som de fleste mennesker forstår betydningen av ordet. Lykksaligheten av selvet er ingen følelse. Det er bare kunnskap. Problemet ligger i misforståelsen av ordet «bliss» - lykksalighet. Det er to typer av bliss: ananda, som er erfaringsbasert bliss, og anantum, som er bliss av selvet. Selvets lykksalighet, som er alltid tilstedeværende,grenseløs og uforanderlig, er ikke en erfaring, fordi det er din sanne natur,anantum.

Lykksaligheten av selv-kunnskap kan dog bli erfart som en følelse, som bliss av dyp søvn, som har den slutning når du våkner opp, eller som parabhakti, hvor kjærlighet er kjent til å være deg, din sanne natur, som betyr med andre ord bevissthet,selvet. Parabhakti er å ha alt du ønsket deg og vite at det slett ikke forlater deg. Det er kjærlighet som elsker seg selv. Det er grenseløs tilfredsstillelse, parama sukka eller tripti er ord brukt i tekstene.

Når jeg vet at jeg er bevissthet, er jeg prema,grenseløs kjærlighet. Denne kjærlighet er kunnskap,fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når selv-kunnskap har negert handleren. 

Det betyr ikke at lykksaligheten forsvinner når selv-kunnskap er stødig. Det gjør ikke noe om erfaringen av lykksalighet er tilstedeværende eller ikke,fordi lykksaligheten av selv-kunnskap er alltid tilstedeværende,fordi lykksaligheten av selv-kunnskap er selvets lykksalighet. 

ANANDA mot ANANTUM - Lykksalighetstyper på sanskrit
Swami Paramarthananda sier dette om de to typene lykksalighet(Ananda og anantum på sanskrit).
i sine kommentarer av Taittiriya Upanishad:
«I skriftene er både ananda og anantum brukt til å beskrive den ubeskrivelige Brahman. Sathyam Jnanam Anantam Brahma er en av disse definisjonene, Sat Cit Ananda,er enda en som refererer til Atma.

Paramarthananda gir følgende forklaring: Sathyam betyr tids-vis grenseløshet, Anantam betyr rom-vis grenseløshet, og han oversetter Sathyam Jnanam Anantam Brahman til Brahman er evig, alt-gjennomtrengende bevissthet. Anantam,som et begrep for å beskrive grenseløshet er ikke tilstrekkelig,siden det ikke inkluderer tid.

Ananda er Sat Cit Ananda,som igjen betyr grenseløshet. Det er to typer av ananda: bimbaananda og pratibimbaananda. Bimbaananda er den originale ananada, som er også kalt for atmaananda. Det er min natur, alltid tilstedeværende, men ikke erfaringsbasert. Den kan ikke bli oppnådd; og må fordres til å erkjennes. 

Pratibimbaananda er reflektert ananda; den kan bli erfart i et sattvic sinn (rolig,intelligent,klar og modent). Å oversette ananda til «bliss ,lykksalighet» er å redusere ananda til pratibimbaananda,erfaringsbasert bliss. I den spirituelle verden, finner du oversettelsesfeil og misforståelse overalt, spesielt i Yoga. 

Grenseløs Bliss
Fordi det er to tilsynelatende forskjellige prinsipper i virkeligheten,selvet og objektene(verden,følelser,tanker,erfaringer,ting mm),er det muligheter for å forveksle selvet med objektene. Samsaric liv er ingenting annet enn forvekslingen mellom det virkelige og det tilsynelatende. Vi har en teknisk terminologi for det: gjensidig overlapping.

Praksisen av kunnskap er diskriminering. Diskriminering negerer overlapping. Fordi selvet er ikke kjent,er de grove,subtile(ego-sinn-intellekt) og kausale kroppene antydet å være virkelig. Å ta dem for å være selvet produserer lidelse,fordi de er bare tilsynelatende virkelig. Du,bevissthet, er alltid tilstedeværende og endrer seg aldri. De tre kroppene endrer seg. De er ikke selv. De må bli negert inntil identifikasjonen med dem og bindingen til dem er løst opp. Negering betyr at de er forstått til å ikke være virkelig. Å vite at de ikke er virkelig ødelegger din identifikasjon med dem. Hvis du identifiserer med kroppene vil du ikke identifisere med selvet.

Når du ikke lengre identifiserer med dem, dukker ren ikke-binding opp. Ikke-binding er ikke bare den intellektuelle overbevisningen om at nivåer,kropper og objekter er uvirkelige; det er en sans av grenseløshet. Du kan intellektuelt sette pris på undervisningen,men helt til den delen av deg,som ikke setter pris på den er negert, trenger du å diskriminere helt til grenseløshet,.som er alltid tilstedeværende,er erfart. Moksa betyr at du vet at du er fri og at du erfarer deg selv til å være fri. Det er fullt mulig å vite at du er fri og fortsatt føle begrenset. Erfaringen av frihet kommer gradvis,som bindende vasanas(programmeringer,vaner,tendenser mm) blir utmattet.

Når vi sier en sans av grenseløhset og inntil grenseløshet er erfart virker det som som om vi motsetter erklæringen om at selvet ikke kan bli erfart. Den kan ikke bli erfart som et objekt, men den er alltid erfart som meg selv. Selv-aktualisering er omtrent som bevisst søvn i det at jiva/individet erfarer bliss kontinuerlig. Det er ikke bliss som er i motsetning til lidelse. Det er bliss, som observerer lidelse og nytelse. Det er bare en sans av tilfredsstillelse som dukker opp fra kunnskapen imens lidelse og nytelse ser ut til å berøre meg, berører de meg egentlig ikke. Hvis jeg ikke kunne aktualisere meg selv og erfare min grenseløshet som bliss ville jeg ikke være grenseløs. 


Analysering av Swami Dayananda rundt ordet Ananda
Ordene sat(eksistens),cit(bevissthet) og ananda(bliss) indikerer ikke attributter av atma(selvet). De er atma. Ordet ananda,som er synonymt med ananta,grenseløshet er en kilde til stor forvirring her. Ananda er ikke bliss, men grenseløshet.

Uansett hvor det er glede,sukha, er det en sikker fullkommenhet, som er sastra , skriftenes tilsiktede meningen med ordet ananda. Det er ikke kvaliteten, dharma av atma,selvet, men dens natur(svarupa). Skriftene(sruti) peker også på at selvet er fri fra attributter/kvaliteter, nirguna. Videre, hvis sat,cit og ananda blir attributter av selvet, hva er det geometriske stedet for disse attributtene? Det må være et annet selv for det. Så hva er dens natur? Vi har det samme problemet. Naturen av selvet er eksistens, bevissthet,som er grensløs. Problemet dukker opp fordi ananda, i sansen av glede, er erfart av den som vet.

Denne ananda(bliss) kan ikke være naturen av bevissthet(ksetrajna , ikke-erfarende vitne),fordi det involverer dualiteten av erfareren og det erfarte. Uansett er det bliss på den måten av virkelig fullkommenhet, og er ikke noe annet. Hvis det er , så er det mindre enn fullkommenhet. I fullkommenheten er det ingen spørsmål av å si, jeg erfarte bliss/lykksalighet på den måten en kan si, jeg ser en krukke. Fordi bliss blir aldri et objekt. Den er alltid selvets natur. Selv i dyp søvn eller koma er det ingen kjenner,kjent og kunnskap slik at hva som er erfart der er ikke noe annet enn selv, som er satyam, jnanam,anantam,brahma: Absolutt sannhet,kunnskap og grenseløs virkelighet - bevissthet/selv. 

Hvorfor er ananda(bliss) nevnt hvis ananta-grenseløshet er mer nøyaktig? Det er to grunner til det. Den første grunnen er at det er en indikator ,peker på noe,fordi i erfaring av glede, hva som oppnås er helheten som er deg. På denne måten blir ananda(bliss) en indikator for selvet, som er grenseløs(ananta). Den andre grunnen er at ananda(bliss) er noe alle vil ha. Alle vil være glade. Gleden som du søker,selv i erfaring, er bare deg selv. Det er din fullkommenhet alene.

Men din søkende glede gjør det til en måte et mål. Og denne erfaringsbaserte glede, den glade personen, som er et mål som alle ønsker å nå, er ikke separert fra deg. Hvorfor? Fordi du kan ikke være noe mer enn den du allerede er. Du kan bare være grenseløs, og du kan ikke forbedre hva som er grenseløs. Den er oppnådd kognitivt. Når ananda(bliss) er brukt istedenfor ananta,bør du bare se betydningen av ananta i betydningen av ananda, spesielt hvis ananda går sammen med sat og cit. Dette blir kalt for natur(svarupa). Det er ikke erfaringsbasert ananda(anubhuta-ananda),men svarupa-ananda, din natur.

Forskjellen mellom din natur og erfaring er dette: erfaringsbasert ananda skyldes en spesifikk mental tilstand(vrtti-visesa). Det er fordi sinnet antar en spesifikk form,som bidrar til erfaringen av ananda(bliss),men i den ananda, fullkommenheten som erfart er naturen av selvet. Derfor står ananda,bliss for fullkommenhet eller grenseløshet, som er betydningen av ananta. Denne forskjellen må derfor forstås. 

Ordet ananda har virkelig forårsaket en del forvirring i sinnene til søkere så vel som lærerene(acaryas). Glede og sorg er to motsetninger. Når jeg er glad er jeg ikke trist og når jeg er trist er jeg ikke glad. Men sannheten er at selvet,som er sat(eksistens) og cit(bevissthet) inneholder alle tilstander (vrtti, modifisering av tanker) av sinnet, som vannet er med hver bølge. Hvorvidt sinnstilstanden er behagelig eller ubehagelig, er den opprettholdt ikke bare av sat, cit men også ananda,fordi sat,cit er ananda(bliss). 

Grunnen til at det er så mye stahet av erfaringen av selvet er at selvet er tatt for å være en spesiell erfaring av bliss. Selv om det er en spesiell erfaring av bliss, hvordan vil du gjenkjenne det som er bliss av selvet? Faktumet er at skriftene er veldig klar på at hver erfaring av glede er ikke noe annet enn sinnstilstanden (antahkarana),som ikke er i motsetning til grenseløsheten av selvet. Den vanlige erfaring av denne gleden avslører at subjekt-objekt situasjonen er ingen motsetning til grenseløshet, helheten av selvet.

Den ikke-gjenkjennende faktumet får en person til å søke slik erfaring av glede så ofte og så lenge han eller hun kan ha den. Skriften stopper jakten på denne søkingen ved å avsløre at det man søker er en selv. 
closeup of a little newborn baby girl

Dyp søvntilstand og lykksalighet - bliss
DEN SOVENDE  -  prajna
Dyp søvn er definert som en tilstand som er gjennomsyret av glede hvor selvet ikke har ønsker /begjær for ytre objekter. Belyser ikke indre subjektive objekter og er selvignorant. Den sovende kalles for prajna eller udifferensiert bevissthet.  I andre tilstander så flyter bevisstheten innover eller utover,mens i dyp søvn så er den formløs. Den dypt sovende sitt ego er ekstremt subtilt, dets tilstedeværelse gir indikasjon på at vi opplever grenseløshet og lykke(bliss). I den våkne og i drømme tilstanden så er er bliss sporadisk fordi det er delt opp i mange tanker og følelser,mens i dyp søvn er den konstant. Vi kjenner til den dypt sovendes opplevelse pga god søvn når den transformeres til den våkne tilstanden.

Den sovende er fri fra det våkne og det drømmende egoet sine objekter,fordi vasanas av dem har blitt inaktiv/latent. Derfor er tilstanden referert som frøtilstand. Når frøene spirer så endrer den dypt sovende til å bli den tilsynelatende våkne eller den drømmende,som opplever verden.
Vi er ikke bevisste når vi er i dyp søvntilstand. Ufrivillige handlinger som blod-sirkulasjon,pusting og fordøyelse fortsetter i den fysiske kroppen,men det er ingen bevisst,viljekraftig funksjoner gjennom kropp og sinn.

Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas fra alle levende vesener.

Ikke-dual bevissthet viser seg tilsynelatende som tre separate vesener når den assosierer seg med de tilstandene. Den blir den våkne personligheten,som lider og nyter begrensningene i verden. Den drømmende lider av begrensningene i drømmeverden. Og den dypt sovende lider av selv-ignorans og grenseløs lykke. Disse tre tilstandene og egoene er kjent av alle og utgjør totalt av erfaringer.

Når disse faktorer har blitt etablert da begynner undersøkelsen. Hvis jeg er det våkne ego,som jeg er overbevist om at jeg er, hva skjer med meg når jeg blir den dypt sovende? Jeg gir frivillig opp alt ,som essensielt er min ide av meg selv (min kropp,sinn,intellekt og alle mine fysiske eiendeler) og blir til en masse av grenseløs bevissthet. Til tross av nytelsen i den dype søvntilstanden så er jeg ikke tilfreds,fordi jeg ofret min dype søvns identitet for å lide og nyte verdener skapt av mine vasanas i drømme- og våken tilstand. Min identitet som den drømmende er tydeligvis ikke tilfredsstillende,fordi jeg forlater jevnlig den for å bli den dypt sovende eller den våkne. Så min status som hvilket som helst ego eller aspektre av ego er begrenset, og min sanne identitet er åpen for spørsmål.

Forøvrig hvis jeg identifiserer meg med erfaringsmessig lykksalighet så har jeg et problem. Fordi bliss-lykksaligheten jeg opplever i dyp søvn forsvinner i den våkne tilstanden. Den drømmendes bliss oppløser når vi våkner og den våknes bliss overføres ikke til den dypt sovende eller den drømmende sine tilstander

Svaret på hvem er jeg : Jeg er ikke en av disse opplevende tilstander(våken,drømme eller dyp søvn). Hvis jeg er virkelig så må jeg eksistere hele tiden. Jeg kan ikke bli noe et minutt og noe annet et annet minutt. Jeg opplever livet som et bevisst vesen. Bevissthet er ikke-erfarende vitne til alle disse tre tilstandene.

​I dyp søvn så oppløser intellektet/egoet inn i kilden,de inaktive frøene fra tidligere opplevelser. Den er ikke bevisst av selvet eller noe utvendig. Bevisstheten er der enda,som gjør opplevelse av lykksalighet mulig. Og når vi står opp så vet vi har sovet,selv om vi ikke er der med min våkne tilstand sitt vesen,men bevissthet var der.

Det er lettest å forstå bevissthet ved å tenke på den drømmende tilstanden,fordi de fysiske sansene er inaktive. Drømmen vises på bevissthetsskjermen,som en film. Selv om det fysiske lyset mangler og øynene er lukket så blir den drømmende sitt ego og det den erfarer tydelig belyst.  Drømmelyset er bevissthet ,som funger som den drømmende, den lysende. Likevel så opererer ignorans i drømmer som i våken tilstand. Den får deg til identifisere med drømmeego og dets erfaringer, forhindrer realiseringen av drømmelyset som meg, selvet.

Selvet er ukjent i den våkne tilstanden av samme grunn. Jeg er opptatt av opplevelser i vår verden og sinn, og fullstendig ubevisst at både sanseobjekter og mine tanker er badet i bevissthetslys.

De tre egoer(våken-,drømme og dyp søvntilstand) blir kalt for begrensete tillegg(adjunct/upadhis). Et begrenset tillegg skjuler den  tilsynelatende naturen av noe annet. Hvis jeg legger klart vann i et farget glass så vil vannet vise seg igjennom glasset som farget. På samme måte når jeg ser meg selv som den våkne,drømmende og dypt sovende sine personligheter, så ser det ut til at jeg er tre forskjellige vesener. Likevel når jeg fjernet tillegget/det som begrenser(upadhi/adjunct) så kan jeg se hvem jeg virkelig er. Fjerningen og fornektelsen av de tre erfarende vesener er oppnådd ved å vite at de ikke er virkelig. Jeg kan nå anta at min sanne natur er bevissthet,fordi det er det eneste valget. Bevissthet kan ikke bli avvist eller fornektet.

Husk at virkelig betyr permanent, uforanderlig og grenseløs. Fordi selv om man har erfart noe så betyr det ikke at det er virkelig, for eksempel blå himmel eller luftspeiling i ørkenen. Med henvisning til min sønn er jeg en far.  Med henvisning til min far er jeg en sønn. Med henvisning til min kone er jeg en ektemann. Til min sjef er jeg en ansatt. Jeg er en tilhenger med henvisning til Gud og skattebetaler med henvisning til staten. Vi spiller endel roller som den våkne og er det rart at vi lider? Tilslutt så handler det spirituelle livet om å finne ut min identitet hvem jeg er  minus alle mine roller og erfaringer. 

Konklusjonen blir at den våkne tilstanden og drømme-tilstanden er essensielt det samme, handleren er samme entitet med unntak av sanse-organer som er ekstrovert når den våkne tilstanden er i den våkne verden og introvert i drømmeverden for drømmetilstanden. Det betyr at det er aktiviteter i sinnet som pågår for begge tilstandene. Det er bare en tilsynelatende verden når det er sinns-aktivitet. Det betyr at i dyp søvn er bokstavelig talt ikke noe sinns-aktivitet,som betyr at det ikke er noe erfaring av en tilsynelatende ekstrovert verden,ingen drømmer og ingen drømme verden i det hele tatt.
Sitatet fra Upanishads - Vi lever i en drøm i en drøm betyr at vi egentlig lever inni en drøm fra Det Totale Sinnet i rollen som individer. 




En verdslig person er fullstendig tilfreds med seg selv og verden. Den har ingen begjær for ting til å være forskjellig fra hva de er. Det blir kalt Isvara pranidanam, å overgi seg til Isvara/Det Totale Sinnet eller ikke-dual hengivenhet (bhakti).
(Sundari Swartz)

Analyser av et par vers i vedaene - Upanishads:

Om purnamadah purnamidam purnaat purnamaduchyate purnasya purnamadaya purnameva vashishyate

Verset sier:
Denne (skapelsen,maya) er fullkommen. Det(selvet) er fullkommenhet.
Hvis du trekker fra skapelsen fra selvet, gjenstår fullkommenhet
Hvis du tillegger skapelsen til selvet , gjenstår fullkommenhet


Det er ingen forskjell mellom selvet og det manifesterte universet. Du vil naturlig nok inkludere deg selv i skapelsen, slik at i en ikke-dual skapelse ville du være fullkommenhet. Det er ikke mulig å ha både utilstrekkelighet og fullkommenhet i virkeligheten. Hvis det virker som om du er ufullkommenhet, tar du feil og du kan gi slipp på det synet om deg selv.

Et annet Upanishad vers relaterer til dette: «Hva du tilber der(med andre ord selvet) er hva du ser her (med andre ord deg selv og denne synlige verden). «

Purna, betyr fullkommenhet, som er visjonen av Vedanta. Verset snakker om bliss(lykksalighet), fordi ordet purna,som betyr hel,komplett,fullkommen er synonymt for bliss. Bliss er ingen erfaring ei heller er bliss en erfaringsbasert ord. Bliss er ingen lykksalig tilstand. Glede, som er hva folk søker etter, er resultatet av sammenløp av gunstige subjektive og objektive faktorer.

Bliss er forståelse av at dette er en ikke-dual virkelighet, og at ingenting mangler overalt. Når du forstår dette faktum, overfører det til den emosjonelle, erfaringsbaserte trinnet av fred og tilfredsstillelse. Bliss er mer subtil enn glede, som kan forsvinne. Bliss er gjenkjennelse at du er det totale, og ingenting er forskjellig fra deg eller utenom deg.

Bliss er ikke en følelse,som står i motsetning til ubehagelige emosjoner,derfor vil lengsel for eller å streve for bliss ikke bære med seg frukter. Det er noe som er alltid med deg,fordi det er deg. Du kan ikke få det du allerede har ved å gjøre noe,bare det å vite at du har det. Hvis du erfarer en ubehagelig følelse er den beste måten å se etter bliss,som er bakenforliggende følelsen. Den er under følelsen,fordi det er selvet og selvet er alltid tilstedeværende.

Et annet navn for bliss er sat. Sat betyr, «hva er». Det er ikke noe mer tilfredsstillende å vite at du er bliss. Dette er fordi bliss er evig. Når du vet at du er evig, er du fullstendig avslappet. Du bryr deg ikke om hva som skjer med verden. Det er det samme for deg. Du vet at du alltid vil være, slik at alle engstelser som mennesker, som tar kroppen og sinnet sitt til å være virkelig erfaring vil ikke skje deg. Du er uforandrlig og udødelig.

IBCNUE39o4k
Her hører vi fra en snutt når James Swartz chanter på teksten:
 

Om brahmanandan param sukkadam kevalam jnana murtim dvandatitam gangana sad drisham tatvamasyaadhi lakshyam.

Ekam nityam vimalam achalam sarvadhi sakshi bhootam.

Bhavatam triguna rahitam sad gurum tam namami

Om (selvet) er grenseløs bliss og evig nytelse. Det er bortenfor gunaene, tilstedeværelsen som er og er kjent gjennom Vedantic erklæringen, Du er Det.

Det er det ene, evige,rene,uforanderlige vitne av alt.

Det er bortenfor erfaring og de tre gunas.

Jeg bøyer til det selv, det ene, som fjerner ignorans. 



TRIPTI - Total og varig tilfredsstillelse - Frihet - Frigjøring.
Tilslutt vil jeg forklare litt mer utdypende dette med total og varig tilfredsstillelse,som er det valgløse eller ultimate mål for alle mennesker uansett om vi tror på det eller ikke. Og som jeg følger og jeg har ikke behov for å måtte erfare lykksalighet - bliss. Jeg observerer slike erfaringer og vet at de ikke varer evig.  Ingenting i verden varer og er alltid i endring. Hvordan likevel oppnå frihet eller total tilfredsstillelse? 

Opplysning/Opplysthet er ingen spesiell status,en erfaring eller tilstand.
Opplysthet,frigjøring(moksha) er::

-Min essensielle natur som lys.(Bevissthet/Selv)
-Det som skaper erfaring og den som erfarer.
-Frihet fra binding til objekter for min lykke/glede.
-Frihet fra handleren og handlingens resultater.
-Frihet fra lidelse-hjulet (frykt)
-Disidentifikasjon fra jiva, personen som jeg viser seg som i verden.
-Total identifikasjon med Selvet(grenseløs bevissthet eksistens), også kjent som SatChit Ananda : kilden av skapelse og objektene i skapelse.
-Å stå stødig i Selvet som Selvet.
-Assimilere og aktualisering av kunnskapen: Jeg er handlings-løs,alltid tilstedeværende, alt gjennomtrengelig,ordinær,ikke-dual kjærlighet
-Total tilfredsstillelse(tripti) - har ikke behov for å søke etter lykksalighet i objekter eller endre på seg selv,andre eller verden.  

Hva er to kjennetegn til en "fri" person?
Det er at den tilsynelatende personen ikke er i tvil om hvem han/hun er ,Bevissthet/Selv. Og for det andre så har den personen også en urokkelig selvtillit. Nå vil ikke disse personene være fri av Dharma-feltet(verdenen) og nullsum-spillet hvor vi erfarer både opp- og nedturer. Men de er ikke bundet av dem siden de også lever et sattvisk; fredfull,intelligent,moden,skapende livsstil,som gjør at de ikke har behov for å endre på noe i seg selv,i andre mennesker eller i verdenen. De følger sin livsvei(svadharma) akkurat som de er ment å gjøre - det som er naturlig for dem.

Du vil også merke at de er veldig generøse mennesker,som liker å gi tilbake til verdenen på ulike måter. De har hengivenhet til skapelsen,verdenen,mennesker/personer - alt levende og naturen. De har også god dose med medfølelse for alt det mennesker går igjennom i verdenen av utfordringer og lidelser. Men de gir ikke noe eller hjelper ikke til for at de skal bli bedre mennesker. De vet jo at de er fullkommen og ingen handlinger kan gjøre dem mer "fullkommen" eller "bedre". 

DE MENNESKELIGE GRUNNLEGGENDE UNIVERSELLE MÅL
DE 4 MÅLENE SOM VEDANTA NEVNER ER:
(norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha.
2). Nytelse,underholdning og glede - kama
3) Verdi,dyd og integritet - dharma
4) Frigjøring - moksha

1)Trygghet - Artha
Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie mm) og materiell rikdom inkl jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet - men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse,underholdning og glede - kama
Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex ,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det ,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er - nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn.. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter - vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi,dyd og integritet - dharma
Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv - at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma osv). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha
Vi vil ikke slutte å søke etter noe helt til vi har realisert eller gjenoppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi gjenoppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv - essensen eller kilden om hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selv-kunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltidtilstedeværende,ikke-dualistisk,full,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet(Sathya),da er vi virkelig fri.

Objektene(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet - essensmessig - utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter(følelser,tanker,erfaringer,ting mm) der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter - Varig ,permanent lykke,glede og tilfredshet. 

Fullstendig/perfekt tilfredsstillelse(tripti) vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. 


KILDER

Bøker:
1) Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
2) Essence of Enlightenment - James Swartz
3) Mandukya Upanishad and Karika - James Swartz
4) Taittiriya Upanishad - Swami Paramarthananda
5) Panchadasi - Inquiry to Existence - James Swartz

Esatsang og sitater:
1) Two Blisses - Sundari
2) Bliss of Knowledge - Sundari
3) What is Bliss - James Swartz
4) Sammendrag Tattva Bodh - James Swartz
5) Arsha Vidya uk - Dayananda utdrag Bhagavad Gita Home Study Course
 

Vedanta er et Ordspeil

Vedanta er et Ordspeil

I denne bloggen ønsker jeg å vise hvorfor ord er så viktig i å avsløre hva/hvem vi essensmessig er. Og hvorfor ord kan fjerne ignorans av vår sanne natur. Ord fungerer som ordspeil i Vedanta. Vi kan ikke erfare vår essens - vår natur - men ord kan fungere som underforstått betydning av hvem vi er - speil eller refleksjon av hva som skjer. Og granske,reflektere og analysere nøye bak ordenes betydning. Å ha samme ordforråd er jo viktig i Vedanta. 

Når mine øyne ikke kan se og når jeg ønsker å se mine egne øyne så kreves et speil. På samme måte så kreves det et finere speil,som vil vise min sanne natur til meg selv. Dette vidunderlige speilet er Sabda pramanam(kunnskapsmiddel) eller upanishadic(veda skriftenes) ord. Vedanta tjener altså som et speil som åpenbarer din sanne natur. ​

Det er muntlig speil eller blir kalt for et ordspeil. Skriftene(sastram) lover at de kan vise oss den indre naturen. Du bruker speil og ser(forstår). Jeg forteller deg at hvis du ser speilet så ser du fjeset ditt. Med mindre du bruker det hvordan vil du vite det? Du vil bruke speilet og du vil gjen-oppdage din indre natur. 


-Swami Paramarthananda


James Swartz, en Tradisjonell Advaita Vedanta lærer sier dette i en e-satsang om hvorfor ord er så viktig i Vedanta selv-granskingen:

«Ja, ord er veldig viktig. Vedanta handler om ord,fordi de er et verktøy som bærer med seg ideer. Når jeg jobber med noen spirituelt, så er det første jeg gjør å sette opp et felles ordforråd. I dag hadde jeg en satsang med en kvinne og det var bare etter en time at hun forstod hva jeg mente med «kunnskap». Når hun fikk betydningen så tilføyde det en hel ny dimensjon til hennes sadhana/arbeide,som er et kritisk nivå, som får overgangen fra erfaring og handlings-ord til identitets-ord.

Vedanta er et utmerket kunnskapsmiddel,fordi den bruker Sanskrit(gammel indisk) ord som har spesifikke betydninger,som betegner fysiske, psykologiske og spirituelle fakta. Det er ikke mange ord å lære, kanskje førti eller femti, men med en gang de er forstått så kan en gå veldig langt med dem. De kan ta deg rett inn i tausheten/stillheten.

Selv eller Jeg er et godt ord. Opplysning er enkelt og greit å ha kjennskap til betydningen av «Jeg», når du sier eller tenker det. Når du sier det og ditt konsept er at «Jeg» er begrenset,utilstrekkelig og ufullstendig så samsvarer ikke din forståelse av ordet til hva det refererer som. Vedanta får deg til å tenke på lik linje med hva som defineres som virkeligheten: Jeg er grenseløs,tilstrekkelig,fullstendig,ufødt,alltid tilstedeværende selv/bevissthet. 


(James Swartz)

Vi har alle fått et intellekt og det handler om å bruke det. Det er tendenser til anti-intellektuell holdning i den spirituelle verden som skaper unødvendige frustrasjoner,irritasjon,problemer og lidelser.

Sundari Swartz skriver dette om ord og det å skrive Vedanta(e-satsang),som er verdt å nevnes:
Å skrive Vedanta er vanskelig, og det viser oss tendenser som viser hvor dualistisk vårt språk og tenkning er. Det er en veldig god måte å gå i dybden av ditt arbeide. Ikke bekymre deg over å stave og grammatikk, det er ikke så viktig som forståelsen av forskjellen mellom underforstått betydning og tilsynelatende betydning av ord.

Ord har to betydninger, en tilsynelatende og en underforstått. Disse to betydninger skjer fordi kausalkroppen og subtilkroppen påvirker vår erfaring samtidig. Vår erfaring er en kombinasjon av disse to faktorene. Med hensyn til denne ideen så er det fornuftig å si at erfaring foregår på to nivåer på samme tid, en erfart direkte og den andre indirekte. I virkeligheten er det ingen nivåer. Bare i Maya, den tilsynelatende virkeligheten så eksisterer de.

Direkte erfaring er rett og slett tanken,som spiller ut i subtilkroppen(ego-sinn-intellekt) til enhver tid. Vi erfarer bare en tanke av gangen og derfor har vi bare en erfaring av gangen, slik at to strømmer av ord, en fra subtilkroppen og en fra kausalkroppen, kommer ikke samtidig. Selv om de gjorde det så kunne vi ikke høre dem begge, fordi innkommet erfaring er kontrollert av de samme reglene/lovene som styrer utgående erfaring.

Hvordan snakker kausalkroppen? Eller for å omformulere spørsmålet, hvordan manifesterer den underforståtte betydningen? Den er kodet i den talende eller skrevne ord. Så når du snakker uten full oppmerksomhet, med andre ord når sinnet er rajasic(opprørt,urolig) eller tamasic(sløv,trøtt) så er du ikke klar over at dine ord har to betydninger slik at innholdet av ditt ubevisste er blitt åpenbart. Fordi ord er så åpen for tolkning, så får Vedanta oss til å havne i en hel ny verden av persepsjon, fordi den er så hardnakket på den korrekte og bevisste bruken av ord. Den underviser gjennom det underforståtte(gjemt betydning) og ikke vanligvis den tilsynelatende betydningen av ord. For å få selv-gransking til å virke, hvor tilsynelatende betydning ikke virker, så må vi ta den underforståtte betydningen, basert på logikk.

For eksempel, hvis vi sier at det er en identitet mellom Isvara(Skaper,Makrokosmisk Sinn) og Jiva(person), hva mener vi? Vi kan ikke få det til å virke med den tilsynelatende betydningen av denne uttalelsen, fordi Isvara er bevissthet pluss verden, og jiva er bevissthet pluss subtilkroppen. Isvara er
allvitende og jiva vet bare dens subjektive virkelighet. Vi må bruke den underforståtte betydningen ved å fjerne alle ikke-essensielle variabler til å forstå hva som er ikke-avvisende, det faktum at både Isvara og jiva er bevissthet. 

BEVISSTHET ER SPEILET
Ingen handling (selv ikke en antatt spirituell handling) som er kjørt av en begrenset entitet kan i det hele tatt produsere et grenseløst resultat, som er moksa(frihet,frigjøring). Siden bevissthet er subjektet og ikke objektet, så er midlene til vår disposisjon for å å vite noe: persepsjon og slutning/hentydning, er ikke tilstrekkelig fordi subjektet er mer subtilt enn objektet. Så siden bevissthet ikke er et objekt av kunnskap, så kan det bare bli åpenbart til å være ens sanne natur av en undervisning som er i stand til å fjerne ignorans fra sinnet. Den eneste løsningen til å fjerne lidelse er selv-kunnskap. Selv-kunnskap(Vedanta) må bli undervist til et sinn som er kvalifisert. Bare Vedanta tilbyr en gyldig, uavhengig kunnskapsmiddel kapabel til å frigjøre sinnet for alltid fra ignorans. 

Vedanta er ikke basert på meninger eller trossystemer av noen
. Den er utvilsomt kunnskapen,som er grunnlaget til alle andre kunnskap og er sannheten med en stor bokstav «S» om deg. Det er hvorfor det blir kalt for kunnskapen som slutter søken etter kunnskap. Hvis du er klar til å slutte med søkingen og bli en finner, så har Isvara(Skaper, Makrokosmisk Sinn) bragt deg til den rette plassen: Du trenger ikke å se enda lenger.

Hva Vedanta sier om deg er enkelt og greit dette:
Det er ingenting galt med deg som en person eller med livet ditt. Ditt eneste problem er at du har et kunnskapsproblem forårsaket av den villedende kraften av maya(skaper - skapelse - ignorans),som produserer dualitets-hypnosen, hvor vi identifiserer oss med objekter. Frihet fra lidelse kommer fra den stødige og urokkelige forståelsen om at du er hel og fullstendig,ikke-dual,uforanderlig, grenseløs,handlingsløs,ordinær bevissthet og ikke en person. Personen, deres preging(vaner som styrer sinnet , vasanas), deres tanker og følelser, deres liv og deres miljø,  er alle objekter kjent av deg.

Den tøffe delen er dette: Å bare kognitivt ha kjennskap til at det er sant vil ikke frigjøre sinnet fra lidelse. For å være fri, så må sinnet være kvalifisert til å forstå hva frihet betyr for personen; og den må også integreres og aktualiseres av personen i hver eneste øyeblikk. Personen må sette kunnskapen ut i livet. 


Vi ser utifra kroppens ståsted at verden er utenfor oss selv,men alt skjer egentlig i vårt sinn om en ser det fra selvets ståsted(ikke-erfarende vitne). Alle handlinger kommer fra en tanke. Alt vi ser er det en tanke og kunnskap bak. Det er vanskelig å akseptere for sinnet,som ser noe annet enn hva virkeligheten egentlig handler om. 

SPEIL-METAFOREN ER EN GOD START Å BEGYNNE I SELV-GRANSKING
Bevissthet tilhører ikke et individ. Det er den sanne naturen av alt ,det er bare bevissthet, og vi er alle den. Når Maya viser seg og med verdens objekter, individet(subtilkroppen) viser seg og på grunn av den villedende kraften av maya så identifiserer det med objekter, og tror at bevissthet er noe annet enn det, og at alle objekter er også noe annet. Vi kaller dette for selvet forhekset av ignorans. Dedikert selv-gransking er å gå inn i den sanne naturen av sinnet med en gyldig kunnskapmiddel under opplæring av en kvalifisert lærer som vil ødelegge oppfatningen av dualitet,hvis sinnet er kvalifisert.

Speil-metaforen er et godt sted å starte med ens gransking inn i selvet, hvis du forstår at «Jeget» er din sanne natur, bevissthet eller selvet. Imidlertidig så stemmer ikke metaforer eksakt på objektet de representerer. Hovedideen er at det er ingen separasjon mellom ditt bilde i et speil eller speilet. Du kan ikke finne et mellomrom mellom dem.

Det er to typer skjermer: en som reflekterer sitt eget lys og i det lyset(som lyset av en data-skjerm) så viser objekter seg og forsvinner. Denne skjermen har sitt eget lys. Så er det en skjerm,som et filmlerret, som er som solen og månen ,med andre ord så projiserer ikke skjermen sitt eget lys, men låner sitt lys fra projektoren, slik som månen låner sitt lys fra solen,fordi det har ikke eget lys.

Alt reflekterer lys, men et speil reflekterer lys klart, som det er, slik at det er kilden av lyset i metaforen. Dess klarere sinnet(reflekterende overflate) er, dess mer tydelig er objektene i det. Selv om alle objekter dukker opp i bevissthet, så er det ikke lett å se noen objekter som bevissthet, fordi de er skjult av ignorans. Spørsmålet å stille seg er denne: Hvor langt unna er objektene fra speilet? Dukker de opp og står fra hverandre? Nei. Refleksjonen i speilet og speilet er ikke-forskjellig,som bildet i speilet og objektet som skaper det.

Poenget er,hvis speilet (sinn eller reflekterende overflate) er klart, så kan selvet som objekt reflektert i speilet bli kjent som et objekt av kunnskap/erfaring ,selv om det er også kjent at selvet er ikke et objekt,men hvem du er. I Ikke-dual virkelighet, så er erfaring og kunnskap det samme. Det er ingen skjuling i et klart speil(et rent speil fri av ignorans),fordi en vet at alle objekter er deg(bevissthet), men du er fri av objektene. Bevissthet er alltid den eneste tingen du aldri kan benekte. 

VEDANTA SOM ET REFLEKTERENDE SPEIL
I Vedanta hører vi ofte uttrykket at skriften handler som et reflekterende speil,som vi kan se (forstå) oss selv, vår psykologi,verden og Skaperen av verden i et unikt lys. Hvis du prøver å se dine øyne uten hjelp av et speil så klarer du ikke det, selv om du vet at du har øyne fordi du kan se. Til å «se» ens selv kan sammenlignes med å prøve å se med øynene uten hjelpen av et speil,fordi selvet,bevissthet, er bakenfor persepsjon. Fordi bevissthet, på en eller annen måte vet at dens identifikasjon med persepsjon skjuler dens verdsettelse av seg selv, så utviklet den Vedanta.

Vedanta er det tredje øyet, speilet som tillater selvet å ha kjennskap til seg selv og da antar vi at det har glemt hvem eller hva det er. Når vi først undersøkte Vedanta så realiserte vi vanligvis ikke at det er et ordspeil. Den ser bare ut som en annen filosofi, bare ord som prøver å fortelle oss noe om noe ukjent fjerntliggende selv, og ikke som den egentlig er,en åpenbaring av vår sanne natur. Vi tror den snakker til oss om hvem vi er når den egentllig viser oss hvem vi er. Å bruke speilet av Vedanta på denne måten, så oppnår vi indirekte kunnskap om hvem vi er,men ikke direkte kunnskap. Indirekte kunnskap er «Jeg har kjennskap til bevissthet, Jeg erfarer bevissthet, Jeg er opplyst. Direkte kunnskap er «Jeg er bevissthet». ​

Hvis skriften(veda) snakker til oss, så er det uungåelig at vi vil tolke dens ord. Hvis speilet av Vedanta jobber skikkelig, så trengs ingen tolkning. Visjonen av ikke-dualitet,vil automatisk tolke virkeligheten for oss og vi vil være fri av behovet for å endre på ting eller endre på oss selv. Ordene av skriften fungerer bare som en åpenbaring når de er håndtert av en kvalifisert lærer,som er trent i å utfolde skriftene metodisk".. Å snakke om selvet fra ens egne personlige erfaringer kan forårsake en åpenbaring i andre, men den utgjør ikke en undervisning. Selv-ignorans er solid fastkoblet. Bare en grundig systematisk kunnskapsmiddel som Vedanta kan fjerne det fullstendig. Åpenbaringer kan fjerne den,men den vil komme tilbake uten en fulstendig kunnskapsmiddel.

Tilstedeværelsen av skriften og en dyktig lærer er ikke nok,dog. Studenten trenger å være kvalifisert. Student-metaforen er uheldig fordi det antyder studie og den vanlige ideen om studier er å lese og tolke hva vi har lest ifølge våre trossystemer og meninger. Å studere kan være nyttig for informasjon,men den transformerer ikke ens visjon. Den forlater en som en som tillegger et par småting for informasjon. De forventede kvalifikasjoner for kunnskapsmiddel til å virke koker ned til modenhet. En moden person er en diskrimerende og objektiv person. En slik person har et disiplinert,profesjonelt sinn som tillater han eller henne å sette tilside verdsatte trossystemer og meninger og å lytter med et åpent sinn

Men for at selv-kunnskap skal virke, så trenger den å bli assimilert. Assimilering er ikke tolkning. Hvis sinnet er åpent så vil det raskt og uten anstrengelse høste fordelene av undervisningen. Når du spiser et måltid, så trenger du ikke å tenke på å fordøye det. Det blir behandlet automatisk. Men hvis sinnet er lidenskapelig og bundet til dets trossystemer og meninger så vil det tro at det vet hva som blir kommunisert og da vil det ikke assimilere den ,kanskje bare delvis fordøye den. Du kan ikke delvis fordøye deg selv,fordi selvet er en udelelig helhet.

Istedenfor å lytte til ordene, så vil sinnet lytte til dets reaksjoner til ordene og lage konsepter om selvet. Et umodent sinn fanger opp kunnskapen raskt,men det er ikke alltid det forstår. Hvis din forståelse av hvem du er, er basert på en tolkning av hva du har hørt,uansett hvor inspirert du blir av det, så vil livet ditt endre seg, men det vil etter hvert endre seg til hva det var før.

Å lytte er den grunnleggende spirituelle praksisen av Vedanta. Handlinger som flyter fra fullt assimmilert kunnskap frigjør. For de som flyter fra tolket kunnskap binder. Når sinnet er lidenskapelig så hopper det fra tanke til tanke. Istedenfor å relatere til gjemte betydninger av ordene, så følger det den tolkede betydningen.

Vedanta er mye mer enn spennende nye ideer. Hvis du har hørt Vedanta og du løper av for å høre andre undervisninger eller lese noen andre moderne spirituelle bøker av ny-pregete opplyste vesener, så har du ikke lyttet. Du har tolket. Hvis jeg ikke forstår refleksjons-funksjonen av Vedanta, speilet som åpenbarer min sanne natur, så vil jeg bli lei av mitt studie av Vedanta. Jeg vil tro at jeg vet det og at jeg vil bruke det på en eller annen måte for å få livet mitt til å virke eller å lære noe nytt.

Men gjennomgangstemaet av Vedanta er «meg». Jeg er ikke noe nytt. Jeg er evig. Jeg vet dette faktum på en eller annen uklar måte,fordi ellers ville jeg ikke være tiltrukket til Vedanta. Men jeg mangler klarhet. Den gradvise utviklingen av klarhet er som et foto som blir tatt av et filmkamera,som blir utviklet. Slik som kjemikalier i serveringsbrettet, de samme ordene blir brukt om og om igjen, men når de blir sett på (forstått) som et refleksjons-middel, så vil bildet av min ikke-dualitet visjon gradvis bli klarere og klarere.

Når jeg forstår rollen av skriften som et refleksjons-middel så vil jeg verdsette skriftene på en riktig måte. Og jeg er villig til å eksponere sinnet mitt til visjonen som er åpenbart gjennom dem igjen og igjen. Jeg ser med undring av de nye oppstående og uforutsette klarheten som omfavner meg og løfter meg bakenfor mitt lille liv og dets uungåelige lidelser. 



Utdrag fra Gransking inn i Eksistens-boka(kommentarer fra James Swartz om teksten Panchadasi),som er verdt å nevne tilslutt om ordspeil:
Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selv-gransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden,Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. 

Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte.
Moksa(frihet/frigjøring) er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitet-erfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking. 



KILDER:
Nettsider og bøker:
1) Introduction of Vedanta by Swami Paramarthananda
2) Vedanta The Big Picture by Swami Paramarthanada
3) Inquiry into Existence by James Swartz

E-satsangs:
1) The Importance of Words by James Swartz
2) Language and writing Vedanta by Sundari Swartz
3) Consciousness is the mirror by Sundari Swartz
4) Vedanta as a reflecting mirror by James Swartz

To Ordener av Virkeligheten

To Ordener av Virkeligheten

Hva er virkeligheten? Vedanta har en tydelig definisjon på at det som er uforanderlig,alltid-tilstedeværende og ikke-dual ubetinget kjærlighet er det som er virkelig,mens det som alltid er i endring er tilsynelatende virkelig. Det er to ordener av virkeligheten det er snakk om her,som jeg skal ta opp i denne bloggen og forklare det mer utdypende. 

For det første så må en avgjøre objektenes natur: Et objekt er ikke noe annet enn deg, bevissthet; Det er kjent av deg, så det kan ikke være deg; Et objekt er ikke bevisst. Erfaring er et annet ord for et objekt,fordi alle objekter er erfart bare i sinnet, som er også et objekt kjent av deg,bevissthet.

Fra et ikke-dual perspektiv så dukker alle objekter fra bevissthet, og består av bevissthet, er avhengig av forholdet til bevissthet og løser seg opp i bevissthet,men bevissthet er alltid fri av alle objekter. Siden den sanne naturen av virkeligheten er ikke-dual virkelighet og ikke en dualitet, så kan det bare være et prinsipp,som opererer og det er bevissthet, så alt er bevissthet. 

Det er to ordener av virkeligheten: satya og mithya,den virkelige og det tilsynelatende virkelige. De er ikke i opposisjon til hverandre og går ikke mot hverandre, som med rom I et rom som viser seg å være forskjellig fra rom utenefor et rom,men de er det samme. Hva som tillater deg til å skjelne mellom de to ordenene er anvendelsen av diskriminering gjennom selv-kunnskap. Hvis du anvender logikken av Vedanta og undersøker den sanne natur av virkelighet, så vil du se at bevissthet(subjektet) er det eneste prinsippet,som alltid er tilstede og endrer seg aldri. Alt annet, det vil si alle erfaringer(objekter) er det som ikke alltid er tilstede og endrer seg alltid.

Å kjenne til forskjellen mellom disse to og aldri forvirre dem igjen blir kalt for moksa,frihet fra begrensning. Så selv om alle objekter er deg , bevissthet, så er du ikke objektene, fordi ingen objekter er bevisste. Bevissthet ER hva som ser. "Ser" betyr å vite.


Bevissthet, subjektet, er ikke et objekt, så den kan ikke bli kjent av et objekt,fordi et objekt er ikke bevisst. Edderkoppens vev, selv om den oppstår fra edderkoppen og består av edderkoppen, kjenner ikke til edderkoppen,fordi det er ikke bevisst. Det samme gjelder til ditt spytt: Den oppstår fra deg,men kjenner den deg? Nei.

Et objekt kan ikke ha kjennskap til subjektet. Bevissthet er den som har kjennskap til alle objektene, det «gjennomsiktige»,eller ikke-erfarende vitne. Bevissthet trenger ikke noe for å ha kjennskap til seg selv, fordi den kjenner seg selv. Den er alltid et vitne. Men bevissthet er et vitne bare med referanse til hva som blir sett. I seg selv så ser den bare ren bevissthet. Selvet/bevissthet er en seer,som aldri har startet eller slutter og er det alt-seende øye, eller «Jeg», som ser bare seg selv fordi det er alt det er å se.

Bevissthet er selv-opplysende og det er ikke noe annet enn seg selv. Husk at ikke-dualitet betyr akkurat det: Det er bare bevissthet for bevissthet å se, ikke at bevissthet er en seer på en måte jiva(personen) forstår det å se. Personen er en linse gjennom hva bevissthet tilsynelatende ser på objekter, men alle objekter er reflektert bevissthet og har da en avhengende eksistens av bevissthet. Det er ingen objekter for bevissthet å se. Bevissthet er hva som får det å se reflektert bevissthet(med andre ord objekter) mulig.

Det vil være mer passende å si at selvet, som ser bare seg selv, er det som har kjennskap til seeren med referanse til det som er sett bare når maya opererer. Det selv-bevisste selvet viser seg som en seer, men er egentlig ingen seer, hvis ikke det å se refererer til sitt eget selv.

Fra perspektivet av dualitet, eller personen som er identifisert med å være en person, med andre ord når ignoranse opererer, så tror personen at seeren er forskjellig fra det som er sett; med andre ord, at subjektet og objektet er forskjellige. De er ikke forskjellige, selv om de eksisterer i en forskjellig orden av virkelighet: bevissthet,hva som er virkelig, og reflektert bevissthet, hva som er tilsynelatende virkelig. 

Det virker å være dualistisk, men det ikke-dual selvet og verden er ikke det motsatte. En er satya og den andre er mithya. Mithya betyr ikke at en skal neglisjere satya; satya opphever mithya. Hvis de var motsatt så ville den ene slette den andre, så hvis du hadde satya så ville du ikke ha mithya og motsatt. Men det er ikke sånn det er. Dine drømmer opphever ikke deg, drømmeren. Den eksisterer samtidig i forskjellige dimensjoner av virkelighet. Den våkne og den sovende er motsatte,fordi når du har en så har du ikke den andre. Dag og natt er motsatte.  Når det er dag, så er det ikke natt. Når det er opp, så er det ikke ned.

Hva med skumring? Skumring er tilstede av både dag og natt. På samme måte så er ikke selvet påvirket av dualitet. Den opplyser den. Isvara/Skaper 1 og 2 er de samme,men forskjellig. Begge er Isvara. En er Isvara uten kraften å skape og den andre er Isvara med kraften til å skape. Så det er forskjell, men det er ingen forskjell. For eksempel så er en kunstner den samme eller forskjellig fra hans eller hennes kunst? Kraften av kunst er i deg, men du slutter ikke å eksistere når du ikke skaper kunst. Så selvet er fri av Maya,men Maya er ikke fri av selvet. 


Alle erfaringer i verden og selve verden skjer i sinnet og kommer fra tanker. Hvordan Vedanta gransker og undersøker mer utdypende dette faktumet kan du lese mer i bloggen: Lokalisering av Objekter,som du vil se under KILDER i siste avsnitt av denne bloggen. 

Det er to verdener for alle. Den objektive verden er skapt av objekter og erfaringer skapt av bevissthet,i funksjon som Skaperen og den subjektive verden av projeksjoner som individer tillegger til den objektive verden. Gjennom selv-kunnskap så kan subjektive projeksjoner som forårsaker lidelse bli gjenkjent og fjernet og setter individet fri. Helt til hele skapelsen er løst opp av Skaperen på et tidspunkt, så vil det eksistere som et bilde i bevissthet. 

Men noen som kjenner til at han eller hun er bevissthet vil ikke ta bildet til å være virkeligheten, og vil da være fri av den. Bilde av verden er bare et problem når du tror den er virkelig. Vedanta viser at du er bevissthet og ikke personen,som viser seg i deg som et bilde. 

Alle åpenbaringer har samme beskjed og det er at du er hel og fullstendig grenseløs bevissthet og ikke den som erfarer åpenbaringen,selv om den erfarerende entitets eksistens avhenger av deg. Dessverre, om du ikke har konteksten inni deg til å forstå erfaringen,en gyldig kunnskapsmiddel som Vedanta, så er kunnskapen for det mest borte og ikke assimilert. En tror at en må ha en annen erfaring til å kjenne bevissthet. Men ingen spesiell erfaring er nødvendig for å erfare bevissthet, fordi du alltid erfarer bare bevissthet. 

KORT OPPSUMMERING
Hva som blir klart for deg er at objektene har ingen iboende verdi, de er livløse og er ikke virkelig, som betyr at de ikke er alltid tilstede og endrer seg alltid. Bare du, bevissthet av objektene, er virkelig,som er alltid tilstede og er uforanderlig. Du realiserer også at det er ikke noe annet enn deg, bevissthet, så alle objektene er deg. MEN du eksisterer uavhengig av alle objektene. Ikke-dualitet og dualitet er ikke motsatt av hverandre: De eksisterer i forskjelige ordener av virkeligheten; satya og mithya eller det virkelige og den tilsynelatende virkelige. Frihet kommer fra å være i stand til å diskriminere deg, bevissthet fra objektene som viser seg i deg. 
 

1whHOlnj43o
James Swartz prater her om forskjellen mellom de to ordener av virkeligheten. Og han prater også om hva personen egentlig "ser" i verden. Det er hovedsaklig sine egne projeksjoner - liker og misliker (vasanas - programmeringer - vaner osv) og hvordan selv-kunnskap fjerner ignorans for en blir fri fra begrensninger og bindinger i verden av ulike programmeringer. 


Kilder:

1) E-satsang fra Sundari - Two Orders of the Same Reality. 
2) Bloggen Lokalisering av Objekter

Meditasjon og Selv-Kunnskap

Meditasjon og Selv-Kunnskap

I denne bloggen skal jeg skrive om Vedanta sin visjon og holdning om meditasjon. Det er ulike holdninger om meditasjon i ulike yoga-miljøer og andre åndelige kretser. De fleste er opptatt av å oppnå spesielle tilstander eller dra til spesielle steder for oppnå opplysning,ekstase,lykksalighet mm. Eller oppnå helsemessig fordelaktige effekter og andre grunner til meditasjon. Hvilken holdning man har til meditasjon er individuelt og en får respektere ulike holdninger til det. Vedanta sin holdning vil helt sikkert provosere de som har annerledes holdning til meditasjon,men sånn er livet - vi må jo undersøke selv hva som fungerer for seg selv. 

Erfaringsmessig meditasjon er en anstrengelse over å endre ens erfaring og hvorfor vil en ha en annerledes erfaring enn den ordinære livserfaring? På grunn av ignoransen av ens natur,som alltid-tilstedeværende,alltid hel,fri og fullstendig,grenseløs bevissthet eksistens så tror jeg at jeg er begrenset,liten,ufullstendig kropp-sinn fenomen og trenger derfor ekstraordinære erfaringer for å føle meg fullkommen og lykksalig. For å meditere igjen og igjen for å oppnå erfaringsmessig lykksalighet vil føre til at en styrker ignoranse-baserte tendenser/programmeringer for et subtilt objekt,som et middel for å føle seg lykkelig. 

Meditasjon uten kunnskap er det samme som å forberede et utsøkt måltid uten å spise det. 

Når jeg objektivt sett vet at alt er i endring i sinnet inkludert erfaringer og at man utvikler en sterk vasanas(programmering/tendens) til selv-kunnskap. Når kunnskapen er klar og stødig så navigerer en gjennom livet med full selvtillit i dens evigvarende, grenseløse, bevisste eksistens. Dette er lykksaligheten som Vedanta referer til. 

På lang sikt vil erfaringsmessig meditasjon rense sinnet. Det kan være smertefullt og frustrerende,fordi de behagelige tilstandene produsert av meditasjon forsvinner alltid,som alt annet i den tilsynelatende virkeligheten. Men en eller annen gang i fremtiden så vil den mediterende komme i kontakt med den direkte kunnskapen "Du er det". 
Erklæringen du er hva du søker etter vil komme inn i livet til den mediterende og han eller hun vil være mer interessert i forståelse og kunnskap istedenfor erfaring. I Vedanta er meditasjon synonymt med kontemplasjon av undervisningen, det er en anstrengelse i granskingen som er presentert av veda-skriftene og forståelsen med ytterligere assimilering av ens natur. 

Intellektuell kunnskap er absolutt nødvendig siden all kunnskap tar bare plass i intellektet. Selv-kunnskap er ikke det samme som intellektuell kunnskap,fordi intellektuell kunnskap avhenger av subjekt-objekt dualitet(den som har kjennskap og objektets kunnskap) og er alltid utsatt for feil og ytterligere forbedringer. Selv-kunnskap krever ikke et objekt for dens kunnskap og med en gang det er kjent så er det kjent for godt. Det er selvet, som kjenner seg selv til å være det eneste selv som er. 

Selv-kunnskap tar plass i intellektet, men bare på en måte at selvet ved hjelp av subtil kroppen(den erfarende entitet) har kjennskap til seg selv gjennom dets refleksjon i et subtilt intellekt. Det neste spørsmålet vil være: Hvordan omdanne selv-kunnskap til moksha(frihet)? Ved kontinuerlig anvendelse av Vedanta undervisningene og gjenstående av ens bindende programmeringer og tendenser,som vil gradvis tørke ut og forårsaker en sans av grenseløshet,selvtillit og tilfredsstillelse uansett omstendigheter og erfaringer. 


Handleren er problemet i meditasjon
Karma yoga har med å benekte handleren,som er essensielt for selv-gransking. Upasana yoga er meditasjon - kontemplering(manana) av undervisningen. Nididhyasana er det avsluttende nivået,selv-aktualisering. Det er for selv-realiserte mennesker,som fortsatt har arbeid å gjøre for å få bindinde-vasanas til ikke-bindende. Det kan ta år til flere tiår for noen. 

Det er ingen separasjon mellom deg(bevissthet/selv) og den tilsynelatende virkeligheten, alt er perfekt og bare deg. Det er ingen behov for noen erfaringer,meditasjon eller lignende. Du er meditasjon.  Du er forskjellen,som jiva/individ - opplyst eller ikke ,så er det en del av karma yoga og gi tilbake til Eksistens-Feltet/verden. Karma yoga har med å handle med takknemlighet og sette pris på denne enestående skapelsen og alt det gir deg. Å endre på verden er fåfengt,fordi Isvara/Det Totale Sinnet alene har ansvar for alle objektene og tar vare på det Totale på en perfekt måte. Verden er perfekt som den er. 

Meditasjon er bare effektiv når han eller hun forplikter seg til Karma Yoga - å overgi resultatene til Det Totale Sinnet(Isvara),Eksistens-feltet,Livet. Meditasjon endrer ikke verden eller deg som individ,men fordelen er sattvic sinn: fredfullt sinn. Du blir en som bidrar til livet. Den gjør en forskjell i verden i det at dess mer fredfull du er dess mer sattva bidrar du til livet. Men hele poenget med meditasjon er å forberede sinnet til selv-gransking, det er alt. Meditasjon vil ikke fjerne ignorans,bare selv-kunnskap kan gjøre det. 

Jeg har skrevet en blogg om Self-inquiry - Selv-gransking - Selv-Undersøkelse her,som du kan lese mer om. 

Meditasjon er ikke nødvendig for Moksa - frigjøring
Meditasjon er et verktøy som kan hjelpe til selv-gransking,men er aldri jevnbyrdig med selv-gransking og vil aldri levere moksa. Moksa har ingenting med yoga å gjøre - unntatt indirekte. Meditasjon fungerer bare når meditereren,den som mediterer er benektet. Det er problemet med meditasjon. Den benekter ikke handleren slik at den som mediterer må fortsette å meditere til å finne lettelse fra sinnet.  

Selv-kunnskap avslører at det er ikke sinnet,som er problemet. Det er identifisering med sinnet,som er problemet. Mange yogier sitter fast,fordi de er overbevist om at de må gjøre noe for å oppnå opplysning. Moksa kan ikke bli oppnådd ved å gjøre noe, bare gjennom kunnskap. Ingen handling(som yoga/meditasjon) kan lede til et grensløst resultat,som moksa. Selv om selv-gransking er en slags handling, så benekter den handleren og leder til selv-kunnskap,som er grensløs. 

Meditasjon er ikke et gyldig kunnskapsmiddel,som Vedanta er. Bare selv-kunnskap vil sette en fri av meditereren/erfareren/handleren,fordi du - bevissthet/selv - er allerede fri. Erfaring av selvet leder vanligvis ikke til frihet,moksa og det er mange frustrerte mediterende,som ønsker erfaringene de har hatt tilbake. Meditasjon er bare et annet objekt,som viser seg i deg, tillater refleksjon av selvet til å vise seg i et stille sinn. Du erfarer selvet, hvorvidt du mediterer eller ikke. Du bare vet ikke det. 

Selvet,bevissthet - deg er ingen objekt av persepsjon og kan ikke bli kjent av sinnet, fordi sinnet er for grov og selvet for subtilt. Objektet eller effekten kan ikke ha kjennskap til subjektet,årsaken. Selvet er bakenfor sinnet og det eneste kunnskapsmiddelet sinnet må ha kjennskap til noe er persepsjon og konklusjon,som er egnet for å kjennskap til objekter,men ikke egnet som kunnskapsmiddel til å ha kjennskap til bevissthet. Bare Vedanta tilbyr et fullstendig og gyldig kunnskapsmiddel for bevissthet. Vedanta blir kalt for Brahma Vidya - bevissthetsvitenskap eller selv-kunnskap. 

Selv om vi kan ha en erfaring av selvets refleksjon i et rent,sattvic sinn i meditasjon så er det ikke nok til å sette oss fri av handleren. Vi trenger å eksponere sinnet til selvgransking og la selv-kunnskapen fjerne vår ignorans(avidya).Kunnskapen,som meditasjon er skapt for å meddele er fullt ut assimilert. Selv-kunskap sitter solid og dypt integrert i kropp og sinn. Det er ingen tvil om hvem vi er og vi har fjernet endel vasanas - programmeringer og tendenser - bindinger,som ikke tjener dine høyeste verdier: Jeg er hel,fullkommen og ikke-dual bevissthet - og ikke den som mediterer,som er en refleksjon(kropp-sinn verktøyet). 

Selv-gransking er anvendelse av kunnskap i ditt liv. Den er ikke avhengig av handling,handleren. Hvis handleren ikke er benektet(i overført betydning), så kan ikke moksa oppnås. Selv-gransking erklærer at bevissthet er vår sanne natur og både kunnskap og ignorans er objekter som viser seg i deg, bevissthet. Å holde på kunnskapen i sinnet og ha vedvarende kontemplasjoner på det er selv-gransking. Derfor er selv-gransking forskjellig fra meditasjon,fordi kunnskapen er vedlikeholdt av en handling av vilje, mens derimot i meditasjon dukker kunnskapen gjennom en spesiell handling/erfaring og slutter når erfaringen er over. 

Selv-gransking er overlegen til meditasjon fordi handleren trenger ikke å vedlikeholde en spesiell tilstand eller vente på kunnskap. Han eller henne har kunnskapen allerede og anvender det vedvarende. De fleste som mediterer har ikke kjennskap til verdien av kunnskap, mens derimot granskere(inquirers) gjør det. Kunnskap kan dukke opp i meditasjon eller ikke. Hvis den gjør det, så sier vi at meditasjon er en ledende feil. Men selv om meditasjon leder til kunnskapen om ubrutt "Jeg-tanke" (Akandakara Vritti) så sitter ikke kunnskapen alltid,som påpekt tidligere. Akandakara Vritti er en subtil ubrutt tanke om hvem jeg er - min identitet,som man kompletterer helt til det sitter stødig som nevnt i kropp og sinn:"

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning.

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


(Sundari Swartz i Vedanta seminar Spania 2018 leder spørsmålsrunde)

Stillhet har ikke noe problemer med ignorans
Meningen med å holde oppmerksomheten stødig på Selvet er å løse opp ignorans. Hvis vi anvender Hvem er jeg?-ideen så kommer vi opp med et interessant spørsmål: Hvem er det som holder på oppmerksomheten om hva? Er det noe annet enn Selvet som mediterer på Selvet? Eller hvis vi formulerer vår gransking når det gjelder kunnskapsmidler så trenger vi å spørre oss hvordan Selvet er kjent. Kunnskap av det av noe annet enn det kan ikke være opplysning, siden vi har ikke-dualitet faktorer, et subjekt og og et objekt. 

Når kunnskap eller realisering tar plass så ser vi at det er Selvet som tilsynelatende mediterer på Selvet. I virkeligheten eksisterer ikke meditasjon,fordi selvet er ikke-dualitet. At Selvet mediterer på Selvet er ganske enkelt språket av erfaring,som gir seg ut for å være kunnskap. 

Når diskrimineringen mellom Selv og ikke-Selv ødelegger egoets tro om det å være atskilt så tar Selv-realisering sted og praksisen av meditasjon blir meditasjonsnivå,uanstrengt bevissthet. Når tiden går, så beveger diskrimineringen seg fra forreste del til bakgrunnen av sinnet hvor det opererer kontinuerlig og uanstrengt for å holde sinnet fredfullt og lykkelig. En situasjon som er lik kunnskapen av ens navn,som ikke konstant opererer i bevisste sinnet,men dukker opp i bevissthet ved et øyeblikks varsel skulle behovet dukke opp.

Overgangen fra erfaringen av Selvet til kunnskapen "Jeg er Selvet" er forsikret når Selv-Realisering finner sted - selv om det kan ta tid før sporene av dualistisk tankegang visner bort. Som den rensete,granskende subtil kroppen(ego-sinn-intellekt) ser innover på Selvet og kontinuerlig diskriminerer mellom Selvet og Ikke-Selvet. Og en dag uten fanfare så vil et veldig subtil skifte i visjonen inntreffe og den mediterende realiserer at han eller hun ikke lenger mediterer på Selvet,men har "blitt" Selvet,som observerer den tilsynelatende mediterende. Vi er meditasjon i seg selv - vi er Selvet som er et vitne eller observerer den tilsynelatende personen/individet som mediterer

Selv-kunnskap er ikke intellektuelt,som nevnt tidligere. Opplysning er nyttesløst hvis det ikke etableres tanken i intellektet: "Jeg er grenseløs bevissthet", fordi Selvet fungerer gjennom intellektet i denne verden. Hvis jeg erfarer grenseløshet på et dypere eller transcenderende nivå og har ingen intellekt til å fatte med så vil bare erfaringen tjene å provosere en konflikt inni meg. 

Swami Dayananda gav en veldig klar undervisning om stillhet - som er: Stillhet motsetter seg ikke ignorans. Stillhet vil ikke lære deg og vil aldri fjerne ignorans av din sanne natur. Mens stillhet er en god måte å beskrive sattva (den mest subtile manifesteringen av sat...bevissthet),som er sann sinnsnatur når det er klart og ikke forurenset av rajas og tamas. Likevel siden stillhet ikke er bevisst, så kan den ikke bli kombinert med bevissthet,fordi det er mithya(verden - foranderlig) og bevissthet er satya(uforanderlig). 

Stillhet er ikke bevissthet/selv. Og som med "rom" så er det likevel en god metafor for bevissthet/selv. Den gjennomtrenger alt i verden. 

Moksa er ikke stillhet nødvendigvis. Stillhet er et objekt,som viser seg tilsynelatende inni bevissthet. Moksa er bevissthetens natur i seg selv.  
 

Meditasjon er en handling og erfaringen til Ramana Maharshi
Meditasjon er en handling. Selv om noen meditasjoner insisterer på at kroppen skal være i posisjon på en spesiell måte, så er meditasjon en handling av sinnet. Vi kaller det for manasa karma. Mennesker som mediterer tror at teknikken vil produsere erfaringen av opplysning. Dette er grunnen til at du ser at opplysning blir solgt som en tilstand i yogic litteratur så vel som den åpenbare mangel på et selv-kunnskapsmiddel. Den som mediterer ønsker å oppnå en spesiell tilstand som Samadhi eller Nirvana. Vi vet at det ikke er mulig,fordi virkeligheten er ikke-dual bevissthet. Ikke-dualitet betyr at det er bare en tilstand og at du er den. Gunas er tre forskjellige tilstander skapt av Maya ut av ikke-dual bevissthet. Imidlertidig, så kan meditasjon ved en feiltakelse lede til frigjøring. Derfor blir det kalt for en leddende feil. 

En av de beste eksemplene på en leddende feil er erfaringen av Ramana Maharshi en av Indias største vismenn

Du tolker hva som skjer riktig i lyset av din natur,som bevissthet. Du har mestret gunas på en passende måte og skapt et veldig stille rent sinn. Din oppmerksomhet er fastsatt på refleksjonen av selvet. Du tror at du er en person,som mediterer på selvet,men du er egentlig selvet som mediterer på din refleksjon i sinnet. 

Før vi kommer til poenget, så er det viktig å ha kjennskap til at meditasjon, å holde din oppmerksomhet på refleksjonen av selvet brenner vasanas veldig raskt, ikke så raskt som selv-kunnskap,men mye raskere enn karma yoga. Den brenner dem fordi en vasana trenger å bli meditert på og spilt ut for å bli resirkulert. Hvis du ikke tenker på det eller utfører handlinger som forbinder til det, så brenner det opp i meditasjon. 

Tilslutt, før vi går tilbake til forholdet mellom meditasjon og selv-kunnskap så er det også viktig å vite at meditasjon er en av de mest behagelige erfaringer kjent av menneske,fordi sinnet er ikke plaget av vasanas. Meditasjon betyr ikke at du sliter med vasanas, og venter på at de vil bli fjernet før du føler fred. Det er å holde oppmerksomhet på refleksjonen av bevissthet. Hvis du mediterer bare for fred,for avlastning fra vasana-indusert stress, så vil du uten tvil miste den virkelige meningen av meditasjon.

Den virkelige meningen er kunnskapen,som Ramana Maharshi sa:» Jeg er ånd(les som bevissthet) overskrider kropp». Denne kunnskapen i form av en tanke er kalt for akandakara vritti. Den kan vise seg i hvilket som helst språk,som du snakker og ordene kan variere,men kunnskapen er «Jeg er hel og fullstendig ikke-dual ordinær handlingsløs ubekymret bevissthet.» Ramana forstod på en eller annen måte intuitivt verdien av denne kunnskapen og det virker som om det ble hans primære identitet på den tiden eller senere da på hans opphold i hulen. Dette er hvorfor, på lag med Vedanta, sa han: «Ved kunnskap alene er selvet oppnådd.»

Praktisk talt så blir ingen opplyst gjennom meditasjon,fordi de mediterer for erfaring og ikke for kunnskap. De gjør det, fordi de forstår ikke verdien av selv-kunnskap. Men meditasjon kan bli en leddende feil. Undersøkelse/gransking kan utvikles og du kan sette pris på verdien av tanken «Jeg er grenseløs bevissthet» når den dukker opp. 


(Ramana Maharshi,som har inspirert mange åndelige søkere av opplysning)

Bhagavad Gita og emnet meditasjon
Bhagavad Gita presenterer ikke meditasjon før man forstår hva karma yoga og dharma yoga handler om. Å mestre stress pga meditasjon er en ting - men iforbindelse med selv-kunnskap er det andre sider i bildet. Frihet er jo det ultimate - valgløse målet vårt - frigjøring/moksa. 

En Zen buddhistisk lærer jeg fulgte en periode sa dette om holdning til meditasjon blant tibetanske munker når han var i Tibet i noen år:
Om en munk hadde problemer med noe emosjonelt eller hva det var så var løsningen å meditere "mer". Men problemet er at det ikke løser opp i problemene - bare forskyver dem eller unngår dem. 

Meditasjon har sine fordeler og ulemper som alt annet i denne verden. Og her deler jeg med dere litt fra Bhagavad Gita om holdning og kunnskap til meditasjon:

KAPITTEL 5 - INTRODUKSJON TIL VEDANTA MEDITASJON VERS 27-29
Sravanam(lytting) uten meditasjon er som å legge til sukker i teen uten å røre den: Sukkeret synker til bunnen av koppen og teen smaker ikke søtt. Meditasjon er å trekke seg tilbake fra aktiviteter i verden og rører kunnskapen oppnådd i lytte-fasen til personligheten blir moden og søt. 

KAPITTEL 6 - MEDITASJON
Vers 1-2 Krishna sa, hva som er kalt karma yoga er egentlig avkall, selv om karma yogien, i motsetning til avkallet, gjør handling fordi en person som ikke gir opp ønsket for begrensete resultaterer er ingen karma yogi. 
3. Karma yoga er middelet til å oppnå en mediterende karakter. For en mediterende person, avkall av sansen for handleren er middelet. 
4. Ikke-binding til sanseobjekter og handling basert på avkallet av ignorans, det som forårsaker ønsker for objekter, er frigjøring. 
5-6. Avhenger av din forståelse, så er selvet verken din venn eller din fiende. Selvet er din venn hvis du har mestret ditt sinn og en fiende om du ikke har det. 
7. Sinnet er mestret når den ikke ser noe forskjell på varme og kulde,nytelse eller smerte,hyllest eller klandring. 
8-9. En person som ser ingen forskjell mellom en gullklump og et kråkeekskrement, venn og en fiende, en helgen og en synder og har mestret kropp/sinn sanse komplekset er en (opplyst) yogi. 
10-16. For rensing av sinnet, en mediterende som er forpliktet til kyskhet burde sitte i en fredfull plass,roe ned kroppen og trekke tilbake sinnet fra tanker av objekter og generere ubrutte tankekjeder om selvet. Kontinuerlig å forbinde sinnet til selvet på denne måten produserer inngående frigjørings-fred. 
17-18. Meditasjon fungerer ikke så bra for storspisere eller de som faster, hyperaktive(rajasic) eller late(tamasic) mennesker. 
19-25. Når sinnet er tilfreds med selvet alene og ønsker for objekter ikke forstyrrer så har den mediterende fullført - oppnådd. Han eller hun har oppnådd når intellektet, har slått rot i selvet, og ikke lengter etter større nytelse og er upåvirket av stor sorg. Meditasjonens yoga, ivrig etter å jakte etter klarhet som mening. Det er kontinuerlig praksis av å løse et ustødig sinn i selvet inntil det er fullstendig under kontroll. 
27-32. Den mest opphøyde lykke kommer til en hvor livet er fri av defekter, og hvem som ser ingen forskjell mellom nytelse og smerte, hyllest og klandring fordi alt er kjent til å være en selv. Det kommer til det sinnet,som er fredelig og hvor urenheter har blitt løst av kunnskapen "Jeg er grenseløs ordinær bevissthet,selvet". 
33-34. Arjuna sa, "Jeg ser ikke denne yogaen som du snakker om fordi mitt sinn er forstyrret,som veletablert tyrann. Det er umulig å kontrollere som vinden". 
35-36 Krishna svarte, "Sinnet er virkelig en tyrann,men det kan bli bragt under kontroll av kontinuerlig praksis og objektivitet."

38-39. Arjuna sa, "Så hva skjer med meg hvis jeg mister kunnskapen av hvem jeg er og er ikke i stand til å oppnå denne yogaen som du snakker om? Du er den eneste som kan fjerne denne tvilen. "
40. Krishna sa, "Ingen som gjør hederlige handlinger vil det gå dårlig med, Arjuna. Du vil bli gjenfødt i en suksessrik familie av rettskafne mennesker og du vil fortsette der du slapp i denne fødselen. Yoga er overlegen til livsstils-meditason, til intellektuell kunnskap av selvet, og overlegen til handlerskap. Derfor, bli en yoga,Arjuna. Den som har tillit i min visjon, som kontemplerer det helhjertelig, er den mest opphøyde yogi."

SAMMENDRAG KAPITTEL 6 - MEDITASJON
Meditasjon på former er meditasjon på objekter,fordi bare objekter har former. Det er dualistisk og blir kalt for upanasam. Den krever ikke studier av skriftene. 
Meditasjon hvor det er ingen skille mellom subjektet og objektet blir kalt for ikke-dual eller formløs meditasjon, nididyasanam. Det er bare mulig etter å ha hørt undervisningen av Vedanta. Det er ikke for frigjøring fordi frigjøring er den mediterendes natur. Hvordan kan du oppnå eller erfare den? Frigjøring er ingen hendelse. Den blir bare avslørt gjennom gransking. 

Meditasjon er ikke for selv-kunnskap. Hvis den var det så hadde det ikke vært noe behov for Vedanta. Selv-kunnskap er kommunisert av en levende kompetent lærer,som utfolder en bevist selv-kunnskapsmiddel og er i tre nivåprosesser: 1) Lytte 2) Refleksjon og gransking 3) Assimilering
Erfaring vil ikke skifte ens identitet fra individet til bevissthet, med kanskje midlertidige unntak. Mediterende tar individet til å være selvet og vil gi det en spesiell erfaring. Med øyne oppe eller lukket,sittende eller stående, er meditasjon praksis av selv-kunnskap og det behøves å fullstendig skifte meningen med ordet "Jeg" fra individ/person til bevissthet. Vedanta meditasjon er for assimilering/integrering av selv-kunnskapen

(A)Krav for meditasjon - vers 1-9, 16-17
1. Selv-tillit 2. Selv motivasjon. 3. Selv-integrering. Kroppen bør være sunn. Følelsene burde være omdannet til hengivenhet. Tankene bør være i harmoni med skriften. 4. Karma yoga er obligatorisk,fordi uten den så vil programmeringer/tendenser forstyrre sinnet og forhindre gransking - praksisen og assimileringen av undervisningene. 

(B) Fire spesifikke Disipliner for Meditasjon vers 10-17
1. Rett sted. Passende atmosfære. 2. Rett tid. Meditere når sinnet er hovedsakelig sattvic(fredelig og rolig). 3. Sittestilling 4. Meditasjons vennlige positur: a) Kroppen har sluttet seg til. b) Trukket tilbake sanseorganer c) Rytmisk pusting. d) Roe følelser. e) Sterk overbevisning at meditasjon er verdifullt. 

(C)Prosessen og Meditasjonens Natur vers 18-32
Meditasjon handler ikke om å fjerne tanker. Det handler om mentalt å dvele ved mange av særpregene av selvet (ikke-dualitet,altgjennomtrengende,evig,ufødt,selvlysende,uavhengig etc) og objektenes natur, spesielt objektenes uvarighet, verdens null-sum spillsnatur,handlerskap,Nyteren etc. Det leder til fullstendig absorbering på undervisningen. Meningen er å skape en slags sterk satya/mithya vasana hvor kunnskapen automatisk dukker opp når det trengs. Den er sukssefull når dualistisk tankegang ikke erstatter ikke-dualitets tanke. Dualistisk tankegang eksisterer kanskje, men er alltid underordnet til ikke-dualitetstanke. 

(D)Fordelen med Meditasjon - vers 18-32
Ikke-dualitet visjon, Medfølelse 

(E)Hindringer til Meditasjon - Et Vandrende Sinn vers 33-36
Løsningen er objektivitet og repeterende praksis. Fjerne liker og misliker med karma yoga og med kunnskap....å tenke gjennom undervisningen på defektene /baksider av objekter til de som en er bundet til. 

(F) Hva skjer hvis du feiler å sette deg fri? Vers 37-45
Aruna mangler selvtillit til å lykkes så Krishna oppmuntrer Arjuna ved å fortelle ham at han vil klare det en gang. 


Upasana Yoga
Upasana yoga er en disiplinskunst. Det handler om rensing og integrering av personligheten. Vi har alle en mengde med kraft(shakti) og med denne kraften er vi kapabel til å oppnå ulike ting. Det er mange måter denne kraften er sløst bort eller forsvunnet på. Når vi lærer å kultivere denne kraften så kan vi bruke det til konstruktive formål. Disiplin er derfor nødvendig for å bevare og kanalisere denne energien. 

Disse kreftene kan bli klassifisert som ønskekraft(ichha shakti), kraft til å vite og ha kjennskap(jnana shakti) og handlekraft(kriya shakti). I motsetning til vanlig spirituell oppfatning at ønsker/begjær er noe negativt så er ønskekraften egentlig noe høyst nødvendig. Det er bare gjennom ønske at vi kan søke det høyeste målet i livet. En hund kan ikke ønske moksa,frigjøring eller frihet - et menneske kan det. Vi trenger å aktualisere dette ønske og til dette har vi kraft til å vite og kraft til å handle. Det er gjennom disiplin av sinnet at disse tre kreftene kan bli skikkelig til nytte. 

Disiplin er prinsippet av både kvalitet- og kvantitetskontroll. Dette gjelder til alle handlinger som vi gjennomgår. Skriftene snakker om fire disiplinsnivåer: 
1) Kropps-disiplin. 2) Tale-disiplin. 3) Sanseorgan-disiplin 4) Sinns-disiplin.
 

FYSISK DISIPLIN
Det er viktig å gi oppmerksomhet til den fysiske kroppen,fordi en sunn kropp er grunnleggende krav for enhver oppnåelse,inkludert frihet/frigjøring,moksa. Uten god helse kan vi ikke oppnå noe. Selv om vi ser ut til å oppnå noe uten god helse så vil vi ikke være i stand til å nyte fruktene av vårt arbeide. 
I Bhagavad Gita så sier Krishna at for vår helse sin skyld så bør vi observere disiplinen i hva vi spiser, både når vi snakker om kvalitet og kvantitet. Å spise for mye er farlig og det samme er å faste for mye. Det samme med for mye aktiviteter er ikke bra og like mye unnskyldning til ekstrem inaktivitet. Aktivitet og inaktivitet bør være balansert. Alle disse tingene krever balanse slik at den fysiske kroppen er i form for å beskjeftige seg med frihet,moksa. Yoga,fysisk trening og et godt kosthold er noe av de metodene som er anbefalt for å holde kroppen i form. 

VERBAL DISIPLIN
Prinsippet av kvalitet og kvantitet gjelder også til ens tale. Undervisningene sier endel hvor viktig verbal disiplin er. Det er anbefalt at vi unngår argumentering siden det frigir endel tid,energi og stress. Vi bør også unngå sladder og snakke om andre. Tilslutt så er vi rådet til å unngå verdiløs skravling,prat som verken er til nytte for den som prater og den som lytter. 

Å prate for mye om fortiden eller fremtiden er generelt sløsing av tid om det ikke kan bli brukt til referanse til nåtiden. Mange mennesker mister mye energi ved å dvele ved fortid og fremtid,som gjør at de tar dem muligheten til å være i stand til å nyte livet i nåtiden. Ved å unngå argumentering/diskutering,sladring og verdiløs prat så finner vi ut at kvantiteten av vår tale reduseres betydelig og det frigir mye energi for andre ting. Når det gjelder kvalitetskontroll så bør vår tale være ikke-krenkende, høflig, nyttig og sann. 

SENSORISK DISIPLIN
Sanseorganene er som åpne dører, inngang hvor verden entrer vårt sinn iform av lyd, berøring, farge,smak og lukt. Disse sanseorganene opererer automatisk når som helst når vi er i den utadvendte verden. Uansett om vi liker det eller ikke, de tilfører strømmer i vårt sinn. Når verden formes i sinnet via sansene, så har den kapasitet til å forstyrre og forurense vårt inn. Det er hvorfor disiplin er nødvendig til å unngå verden fra å opprøre sinnet. 

Holde seg unna usunne atmosfærer er hovedsensorisk disiplin,som det er å unngå tendenser til å overdrive av såkalt helse-ting. Å unngå tilgangen og usunn eksponering er nødvendig,fordi sanseorganene er en åpen inngang,som bør bli voktet. Swami Chinmayananda rådet oss til å sette opp en tavle "Ingen adgang uten tillatelse. Ikke gjør sinnet om til et offentlig toalett for å bli uren". Denne sanse disiplinen er oppnåd gjennom et liv av årvåken diskriminering(dømmekraft og skjelneevne). 

MENTAL DISIPLIN
Å disiplinere sinnet er det viktigste aspektet. Det er fire aspektre av sinnet,som bør bli tatt vare på:
1) Avslapping: Disse dagers stress har nådd pandemiske proporsjoner i vårt samfunn. Sinnet bør bli beskyttet mot dette,for et avslappet sinn er i stand til å oppnå hva som helst i livet, fra materielle til spirituelle mål. Å være i stand til å kultivere en fredelig,avslappet sinn er essensielt. 
2) Konsenstrasjon: Vi trenger å være i stand til å fokusere sinnet. I vår rask-tempo kultur,manko av oppmerksomhet er blitt normen. Å være i stand til å fokusere på sinnet på et spesielt emne for en gitt lengde av tiden er essensielt for at Vedanta skal virke. 
3) Ekspansjon/Utfoldelse: Sinnet bør være i stand til til å utvide til å være tilpasningsdyktig av alle aspektere av skapelsen. Dette betyr at en trenger et åpent,utvidende og granskende sinn, og ikke være fengslet til trangsynt, begrenset mentalitet. 
4) Forfinelse: Et raffinert sinn skjer med å kultivering av etiske verdier. Disse kritiske evnene kan bli utviklet av meditasjonspraksis(upasanam). Basert på hver av disse evnene så kan meditasjon bli klassifisert inn i fire typer:

Avslapping meditasjon:
En av hovedgrunnene til at mange mennesker praktiserer meditasjon er for dens veldokumenterte avslappingeffekter. Med denne type meditasjon så er målet å kultivere dyp sans av fysisk og mental avslapping. Det er forskjellige metoder for å oppnå dette,blant annet å følge strømmen av inn- og utpust eller visualisere nydelige omgivelser,som hager, fjell, himmelen eller havet. Naturen er alltid avslappet og fri fra spenninger, som er grunnen til at visualisering er en effektiv avslappingsmetode. 

Konsentrasjon meditasjon:
Med konsentrasjons meditasjon så er sinnet fokusert på en spesiell oppgave, opplesing eller visualisering av navn og form av Gud, tilbyr spesielle bønner eller reflektere på vers av vedaskriftene. Bruken av mantra er en utmerket form av konsentrasjonsmeditasjon,og har blitt brukt i tusener av år. Chantingen er gjort mentalt som sinnet repeterer et enkelt mantra, f.eks Om Namah Shivaya eller Om Namo Narayanaya. Handlingen av konsentrasjon fokuserer sinnet og genererer et fredfult og årvåken og konsentrert sinnstilstand. 

Utfoldelse meditasjon:
Denne form for meditasjon er om å endre vårt perspektiv. Når vi står foran et tre, så ser treet stort ut til dens høyde, men når vi ser den fra fjelltopp så ser den liten ut. Treet har selvsagt ikke endret seg; Den viser seg forskjellig fordi vårt perspektiv har endret seg. 

Det samme når vi har slått rot i vårt ego, så ser problemene ofte enorme og alt-ødeleggende. Etter å ha praktisert utfoldelse meditasjon virker våre problemer å være mye mindre problematiske og betydelige. Et forhold hvor en slår opp eller det å miste jobben kan se ut til å være slutten på verden,men når vi ser det fra et større perspektiv, så er det en del av livets flyt. Ting kommer og går, og når ting ikke fungerer så kommer noe annet med. 

Fra å se ting fra et utvidet ,universelt perspektiv så kan vi akseptere hendelser,omgivelser og andre mennesker som de er og lærer å slappe av inn i livets flyt. Denne utfoldelsen av sinnet hvor vi lærer å se fra det totale sitt perspektiv, det er flott beskrevet i det ellevte kapittelet av Bhagavad Gita hvor Krishna viser seg til Arjuna,ikke som en person,men som hele universet. Det er hva som menes med universell visjon. 

Verdi meditasjon:
I verdi meditasjon så kontemplerer vi positive dyder,gjenoppdage deres viktighet til våre spirituelle utvikling. Disse verdiene inkluderer sannhet, medfølelse,vennlighet og tålmodighet. Vi tar altså negative kvaliteter,som utålmodighet, skade andre, sjalusi og hat og reflekterer hvor skadelig de er. Slike kvaliteter skaper en form for mental sykdom,som hindrer vår utvikling. 

Å ha avgjort effektene av disse kvalitetene og verdiene så tilpasser vi dem bevisst og bekrefter de positive. Selv om vi ikke besitter mye av dem så fortsetter vi å leggemliggjøre tålmodighet,kjærlighet,medfølelse osv. Ved å kontinuerlig fokusere og bekrefte positive verdier så vil de begynne å ta plassen til de negative trekkene. En slik endring, resultatet av uavbrutt verdi meditasjon blir kalt for forfinelse av sinnet. 

Disse meditasjonsformene hjelper å skape et disiplinært sinn som er klar for neste steget av sadhana(arbeidet). Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenlignet med en reise. Den fysiske kroppen er stridsvognen hvor reisen påtar seg i. Sanseorganene er hestene,sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis fartøyet eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i god tilstand, så er det en høy sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha et sunt fartøy,et disiplinært sinn og en intelligent fører på sin plass, for suksessfult å nå destinasjonen av moksa,frihet/frigjøring. 
 

(Hengivenhet eller kjærlighet (Devotion på engelsk og Bhakti på sanskrit) er også hvor Upasana Yoga  -meditasjon på selvet er en viktig del og vi ser det godt i dette fine kartet. )

BHAKTI YOGA -
Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 

1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 

Her er en fin guidet meditasjoner på Vedanta vis av James Swartz på 24 minutter:

AtnEzWAC-1M
Kort fortalt så går James Swartz innom disse emnene iforbindelse med den guidete meditasjonen:
1) Å scanne kroppen. 
2) Konsentrasjon og pust
3) Du,bevissthet observerer stillhet og alle andre objekter. Stillhet,sinnet og alle andre objekter viser seg i deg,bevissthet. 
4) Kjærlighet
5) Stillhet er reflektert bevissthet og du,bevissthet er observatør/vitne av refleksjonen. 



KILDER:
Meditation - Inquiry into the Self av James Swartz
Essence of enlightenment av James Swartz
Vedanta Big Picture av Swami Paramarthananda
Bhagavad Gita Home Study Course - Swami Dayananda
Vision of Non-duality - commentaries on Ramana Maharshis Sat Darshanam av Edwin Faust
E-satsangs:
1) Meditation and Self-Knowledge av Arlindo Moraes
2) Meditation is not necessary for Moksa av Sundari Swartz

Et reisebrev fra Suryalila Spania Januar og februar 2018

Min første reise til Spania var absolutt inspirerende og lærerrik. Det var i forbindelse med Vedanta seminar med James Swartz som handlet om de tre gunas (energiene) i tidsrommet 27 januar til og med 10 februar 2018. Det skal jeg fortelle mer om detaljert i siste halvdel av bloggen. Det var personer fra Spania,England,Tyskland,Norge,Brasil,Nederland,Polen,Belgia,Israel og Sverige. En gjeng på ca 70 personer. Jeg besøkte også byer i de to fridagene som vi hadde:

SEVILLA

Plaza de Espana var en stor severdighet i Sevilla. Flott arkitektur og det var noe kjent med landskapet der. Guiden fortalte at i filmen Star Wars II - Klonene angriper ble spilt inn her i visse scener. Det var ukjent for meg og for en stor Star Wars-fan for meg så var det stas å se dette stedet. 


_Rcc7qjrwT8
Her får vi se noen få filmsekvenser i Star Wars II - Klonene angriper med Anakin Skywalker til høyre som livvakt for Senator Amidala til venstre. Og man får også se hvor eksakte scener ble spilt inn. 
Sentrum i Sevilla er europas største i målt areal og det var mye vakkert å se der og anbefales om du er innom Spania og er i nærheten av Sevilla. 

RONDA

Ronda er den mest kjente av «de hvite byene» (Los pueblos blancos) i Andalucia i Sør-Spania.  Selv om den ikke er like spesiell som Setenil (se Reisemagazinets artikkel) så har Ronda den mest dramatiske beliggenheten. Byen ligger nemlig på et platå som deles i to av en dyp kløft.  Hvis man ankommer byen fra riktig retning ser det hele svært imponerende ut (hvis man kommer fra feil retning, merker man faktisk ingenting spesielt!).

Ronda ligger på en høyslette ca 750 m.o.h. litt innover i landet fra Solkysten og har rundt 35000 innbyggere. Byen ble opprinnelig grunnlagt av romerneunder den andre punerkrigen.  Som resten av Spania ble den imidlertid erobret av araberne på 700-tallet. I hele den islamske perioden var den en viktig by noe som betydde at muslimene satte sitt preg på arkitekturen i byen. I 1485 ble Ronda gjenerobret av de kristne, og det ble bygget nye bydeler basert på andre arkitektoniske prinsipper.

Den gamle muslimske bydelen, La Ciudad, på sørsiden av kløften er den mest spesielle med trange labyrintaktige gater. Det finnes en del store og fine hus og et gammelt arabisk bad man kan besøke. Etter gjenerobringen ble de muslimske bygningene bygget om til kristne funksjoner. For eksempel var kirken Iglesia de Santa Maria La Mayor opprinnelig en moske og man kan fremdeles se enkelte arabiske inskripsjoner der.


Ronda gav meg et flott inntrykk og absolutt noe å få med seg om man er i Andalucia. Her er noen andre bilder fra Ronda jeg tok:



SURYALILA - ANDALUCIA

Sri Yantra-mandala bilde som hengte på mitt rom hvor jeg bodde på Suryalila. Den ser ut som et fraktal-hologram. 

SURYALILA - mitt hjemsted i Andalucia i de to ukene jeg var der. Surya og Lila er to sanskrit ord, som betyr i retning av bevissthetens kreative spill eller kosmisk kreative spill. Sol og Gud er symboler på kosmisk skaper - skapelse og bevissthet.

For det meste er det yogalærer- og kostholdskurs som skjer på Suryalila. Jeg var med på første Vedanta-seminar på stedet i år og det er planlagt også Vedanta seminar med James Swartz neste år i jan/feb 2019,som du kan lese mer om på Shiningworld og under Events. 

Suryalila ligger i et rolig område mellom de hvite landsbyene av Villamartin og Prado Del Rey og nærmeste flyplass er Sevilla. Malaga flyplass ligger ca to timer med bilkjøring fra dette vakre stedet. De driver med permakultur og maten er av meget bra økologisk kvalitet. 

Du kan lese mer om Suryalila her. 


Lokalet til Vedanta seminar var her. Og nedenfor et fint bilde av Ganesh - elefantgud,som symbol på bevissthet/selvet og for å fjerne hindringer/ignorans på sin vei i livet. 


VEDANTA SEMINAR MED JAMES SWARTZ - TRE GUNAS - ENERGIER - ENERGIMESTRING

James Swartz hadde bilde av Swami Dayananda,som var en av hans Vedanta lærere i Sampradaya-tradisjonen. 


James kom ut med boka yoga av de tre energier - Gunas i 2017. Boka kan du få kjøpt her som ebok(10 dollar) eller vanlig bokformat(15 dollar pluss frakt fra England for de som bor i Europa).  
På baksiden kan vi lese av boka:

"Livet er en ubrutt strøm av hverdagslige situasjoner diktert av vår karma, og de tre energiene skaper sinnstilstandene,som vi prøver å ta hånd om. Har du lurt på hvorfor du er enten
1) Trøtt,lat,deprimert og forvirret - TAMAS
2) Stresset,frustrert,engstelig,vimsete, rastløs og ufokusert - RAJAS
3) Glad uten grunn,lykksalig(blissful), stille,fokusert, dynamisk og kreativ - SATTVA
Denne boka vise deg svar og gir deg middel til å matche energiene til dine mål."


Kunnskapen om disse tre energiene - Gunas(Tamas,Rajas og Sattva) kan være nyttig for alle selv om de ikke følger tradisjonell Vedanta Sampradaya. Det er nyttig å vite hvordan man skal håndtere disse energiene. De eksisterer for alle mennesker uavhengig hva de tror på eller ikke. Og å oppnå mål i livet på ulike områder så kan denne boka være nyttig. 

SAMMENDRAG OM YOGA AV TRE ENERGIER - GUNAS SEMINAR MED JAMES SWARTZ I SURYALILA ,SPANIA 2018
To uker inkludert to dager fri med Vedanta seminar om yoga av tre energier var ganske lærerrikt. Alltid mye å fordøye etter et slikt seminar. 


Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker).

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verden, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg mennesker med endel behov/begjær. 
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

TRIGUNA VIBHAVA YOGA - De Tre Gunas.  Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic så vi vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunnskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å dra bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virkelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifiserer vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser,vaner og programmeringer) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre eller skylde på andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handlere(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 




VASANAS - KARMA - GUNAS - ISVARA - JIVA
Gunas er sentral i skapelse på makro- og mikronivå. Dvs makro=universelt eller verden. Mikronivå=Personer,dyr og natur. Jeg vil forklare noe om forbindelser mellom vasanas,gunas og karma. 
Vasanas=programmeringer,vaner,inntrykk og tendenser som preger ens liv.
Karma=Handling - resultater av handling
Jiva= Individ/person forbundet med subtilkroppen(Ego-Sinn-Intellekt).
Isvara=Upersonlig Skaper/Skapelse/Det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Gud

Alle vasanas/karma er er evige og eksisterer som prinsipper i kausalkroppen. De oppstår fra de tre gunas: sattva,rajas og tamas, som utgjør Maya,dharma-feltet eller skapelse. Gunas skaper jivaen,vasanas og deres resultater(karma). Som du vet, en vasana er en guna-generert tendens eller program som vi til stadig repeterer og som binder oss til en feilaktig ide om oss selv,vår karma og livet generelt sett. En samskara er en ansamling av vasanas, alle forbundet som sopp under jorden. Soppene,som vasanas vil poppe opp her og der, og der ut til å være diskret eller uavhengig entiteter, men alle vasanas er forbundet i et enormt nettverk av vasanas i undergrunnen av kausalkroppen eller det ubevisste.

Vasanas er ikke i grunnen noe godt eller dårlig. De er såkorn,kunnskapen,som driver Skapelsen. Isvara/Det Totale Sinnet skapte dem. Ingenting beveger seg i Skapelsen, eller tilsynelatende virkelighet, uten en vasana som kjører det, hvorvidt det er en engangs hendelse eller en ofte repeterte atferdsmønstre. En vasana blir en god en når den driver deg inn i behagelige omstendigheter eller den blir en dårlig en når den driver deg inn i en ubehagelig situasjon. Å drikke alkohol er en fin vasana for noen mennesker. Det er en smertefull vasana for andre. En vasana er drivkraften fra en fortidshendelse, tendensen til å repetere det. Det er en ren teknisk terminologi. Men vasanas kan også spire uten en tidligere kjent tendens eller ønske/begjær fordi såkornet for alle vasanas er Isvara/Det Totale Sinnet, og eksisterer derfor som et potensiale for alle.

Det ser ut til at våres vasanas er personlige og originale, men de er ikke det. Alle vasanas er evige og upersonlige fordi de oppstår i kausalkroppen(makrokosmisk). Isvara produserer dem om og om igjen, fordi det er egentlig bare en evig Jiva eller subtilkropp, som viser seg tilsynelatende som mange unike individer med tilsynelatende unike utgaver. De er ikke ulike(selv om egoet liker å tro at de er det) men er generisk og tidløs. Det er umulig å sette opp en tidslinje til denne logikken,fordi som prinsipper så kan ikke gunas,Jivaen og vasanas bli separert, siden de eksisterer utenfor tid, i et uendelig potensiale inni kausalkroppen, som er uendelig fordi det eksisterer i bevissthet. 


Det er 4 typer tankesett,som James Swartz nevnte i seminaret - som Vedanta snakker om:

1. Impulsiv ufrivillig tenking - styrt av følelser. (rajas/tamas)
2. Mekanisk automatisk tankegang - sløv og tung tankegang.(rajas/tamas)
3. Overveid eller beregnet tankegang - sattvisk - kvalifisert sinn - sparker ut eller fjerner dårlige ideer og Vedanta er et middel til å fjerne ignorans. 
4. Spontan lett tenking - Isvara/Makrokosmisk sinn styrer tankegangen - bakenfor gunas(nirguna). Man følger lett - uten anstrengelse og har full tillit til dharmafeltet - universet og til upersonlig skaper. Ingenting endrer på hvem man er (identitet) - uforanderlig,alltid tilstedeværende,fullkommen og ufødt bevissthet/selv. 

Gunas er nevnt i Bhagavad Gita i ulike kapitler. I kapittel 14 nevnes emnet Kunnskap om Materie - De Tre Gunas
Moksa - frihet/frigjøring hvor sattva guna omvender bindende liker og misliker til preferanser - ikke-bindende vasanas. Å konvertere bindende vasanas til ikke-bindende vasanas er transcendering av gunas. Å kultivere sattvisk livsstil er det du ønsker om du ønsker frihet fra bindinger i verden. Vi vil alltid erfare alle de tre energiene - men å ha et sinn som er dominert av sattva er nøkkelen til frihet. Det er forøvrig også baksider om man sitter fast i sattva - forfengelighet,arroganse og stolthet blant annet. 

Materie har tre sider- sattva,rajas og tamas. Fordi de er bygget inni Prakriti. 
Prakriti er den subtile årsaken av materie og energi. Derfor er prakriti materie i form av frø. Den ser bevisst ut fordi den låner sitt lys fra bevissthet. Verden og alle utvendige objekter, enten grovmaterie eller subtil materie, er komprimert av prakriti. Prakriti har tre kvaliteter. De tre gunaene som reflekterer selv og ser ut til å skjule det,men skjuler det egentlig ikke fordi ingenting kan skjule det.

Ren makrokosmisk sattvic prakriti er som et lyst og klart vindu kapabel til å reflektere bevissthet(pratibimba chaitanya). Makrokosmisk sattva er blåkopien(planen) til alle former,hele skapelsen ,evige sannheter,krefter,lover,jivaer,karma,tre gunaer og 5 elementer(rom,jord,luft,vann,ild). Den vet alt. Den er ikke blandet med rajas og tamas, det er ren kunnskap. Det er bevissthet som viser seg som den som har kjennskap. Det er et objekt kjent av bevissthet og inneholder alle objekter,inkludert energi og rom. Når rajas og tamas oppstår og ren sattva er forurenset, så blir vinduet smadret til utallige småbiter. Maya blir avidya(ignorans),mange sider, mangfoldig,skaper alle objekter til levende og livløse, inneholder essensen av bevissthet, bevissthet preget av rajas og tamas.

Maya produserer alle substanser ut av tamas , eksistenssiden av bevissthet. Hvis Maya skapte alle substanser ut av sattva så ville alle steiner tenke og snakke. Rajas handler på objektene ifølge deres blåkopi, skaper tilsynelatende bevegelse og endring, individualitet og separasjon.

De 5 elementene er sett på som livløs. Men vi ser at de er i konstant endring, som beviser at de ikke egentlig er virkelig, men viser seg tilsynelatende som. Vedanta lærer om verden at alle deres objekter inkludert jivas kan bli endret på. Men selvet alene er virkelig fordi selvet er uforanderlig.

Nøkkelen her er at prakriti,iforhold til Maya-drømmen, utvikler seg gradvis. Vedanta aksepterer midlertidig dette synet, men nekter også det når undervisningen utvikler seg. Maya er egentlig bevissthet, så den utvikler seg egentlig ikke, men det ser ut til at den gjør det. Hvis vi aksepterer det faktumet at materie kan ikke i seg selv endres, fordi den er livløs, og må derfor bli endret på, da blir spørsmålet hva endrer den? Det ser ut til å være bare to valg: selvet, som sitt lys reflekterer gjennom intellektet(buddhi) via tanker eller de tre gunas.

Gunas er imidlertidig et annet navn for Maya. Så den andre muligheten er at Isvara/Skaper opererer gjennom Maya og bruker Maya`s projeksjonskraft (rajas) til å skape tilsynelatende bevegelse og endring på pratibasika satyam(jiva sristi ,individ skapelse og tolkning av skapelse ) nivå. All tilsynelatende materie kan bli endret enten eksternt eller internt på dette nivået. Verken Isvara eller Maya eksisterer på pratibasika satyam nivå av den absolutte virkeligheten. Derfor kan ikke selvet verken endres eller bli endret på. 


James gikk igjennom emnet verdier ifm alle tre gunaene. I Bhagavad Gita kapittel 16 blir verdier nevnt og i boka Value of values av Swami Dayananda. 
Kunnskapen av virkeligheten bak Jiva,Jagat(verden) og Isvara som megselv fjerner samsara(bindinger til verden) og setter meg fri. Denne kunnskapen tar bare plass i et raffinert og kvalifisert sinn. Kapittel 16 og 17 i Bhagavad Gita har med å forberede og raffinere sinnet. Det er basert på Dharma sastras(skrifter). 

NOEN VERDIER SOM BØR BLI KULTIVERT
1) Selv-tillit,mot og frihet fra frykt. 
2) Selv-mestring. Kontroll av kropp-sinn-intellekt instrumentet gitt av Isvara til å navigere gjennom livet. 
3) Ydmykhet. Erkjenne Isvara`s bidrag. 
4) Renhet
5) Medfølelse.Sensitivitet til følelser av andre. Når du føler andres smerte så vi du ikke skape smerte på dem. 

NOEN VERDIER SOM BØR FJERNES
1) Sinne
2) Gjerrighet
3) Vrangforestilling og forvirring. Tro på at lykke avhenger av objekter. 
4) Arroganse
5) Sjalusi. 
6) Sammenligning. 

NOEN MIDLER FOR Å FJERNE NEGATIVE VERDIER
1) Diskriminering/skjelneevne(viveka). Sinnet bør studere oppsiden og baksiden av verdier av et rent sinn. 
2) Anvende Motsatt Tanke (pratipakshana bhavana) når du oppdager at du er grådig f.eks - vær generøs. 
3) Være med sattvic mennesker som deler din interesse i spiritualitet(satsanga).
4) Bønner. Be om hjelp til Det Totale Sinnet(Isvara/Gud/Makrokosmisk Sinn) om ikke noe annet fungerer. 

Det var noe av det James gikk gjennom og er bare smakebiter på det han gikk igjennom. En kan få tak i video av dette seminaret etterhvert på denne siden. 
Og som nevnt tidligere i bloggen så er det å kjøpe boka Yoga of Three Energies absolutt verdt å få med seg. Det kan også hende i fremtiden at den kommer ut på norsk. Hvem vet.  

Og en kan få kjøpt både ebok og videone - 50 timer i alt på Shiningworld.


Her er de som var med seminaret ca 60-70 personer 

9-Trinn til Self-Inquiry - Selv-Gransking - Selv-Undersøkelse

9-Trinn til Self Inquiry - Selv-Gransking - Selv Undersøkelse

Vedanta er kjent som selv-gransking, self-inquiry på engelsk. Å granske betyr å utforske eller å spørre. Den populære oppfatningen, har blitt berømt på grunn av den nylige oppdagelsen av undervisningen til Ramana Maharshi, er å stille spørsmålet: Hvem er jeg?  Siden Vedanta erklærer tydelig at du er bevissthet så er granskingen ikke ment for å svare på dette spørsmålet. Hva er det hensiktsmessige spørsmålet? Det er: Hvordan identiteten som jeg har akkurat nå gjør narr av min identitet som bevissthet. Du kan klargjøre naturen av din nåværende identitet ved å spørre deg selv om du tror at de fryktene og begjærene som motiverer dine handlinger er egentlig virkelige.

Hvis du tror på at å få det du vil eller unngå det du ikke vil, kommer til å gjøre deg hel og fullkommen, da har du den feilaktige ideen om hvem du er. Hvis du vet at du har denne feilaktige ideen om deg selv og du vil virkelig bli fri fra dine frykter og begjær, så er selv-kunnskap noe for deg. Så, hva er selv-gransking? Det er den konsekvente anvendingen av selv-kunnskap til den Subtile Kroppen, dette ved å diskriminere selvet fra objektene som viser seg i den. Karma yoga tar tid, men anvending av selv-kunnskap er den raske veien; den dreper ignorans-inspirerte vasanas på flekken.

Vedanta er kunnskapens yoga. Det er en merkelig form for yoga. En av våre vismenn på en humoristisk og provoserende måte kalte det for yogaen av ingen-kontakt, en motsigelse i seg selv, om det fantes en, fordi yoga betyr kontakt. Kunnskapens yoga er unik blant yogaene fordi den snakker ikke til den delen av deg som tror at den er ut av kontakt. Den snakker til deg som det yoga objektet, bevissthet. Med andre ord, ingen kontakt er nødvendig fordi du er ikke atskilt fra deg selv.

Om ordet Selv-Gransking - Self-Inquiry
Selv-Gransking innebærer en grundighet i seg selv.

Å granske betyr å undersøke nøye.

Et annet ord som også kan brukes er Selv-Undersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ut etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignorans er nok utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon.

På engelsk, ordet inquiry brukes også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det av fordel at det norske ordet gransking gjør også det. 

Andre ord som jeg har brukt for ordet inquiry er ord som Selv-Refleksjoner og Selv-Analyse. 


VIKTIGHETEN AV SELV-GRANSKING
I teksten Panchadasi så finner man noen fine sitater om gransking - inquiry: 
"Å starte med bevissthet så er det mange grader av vesener i skapelsen, overlegen til underlegen, helt ned til livløse objekter. Disse Jivas(individer,natur,dyr) reflekterer bevissthet. De er samsaris og handler om fødsel og død,nytelse og smerte. De materielle elementene reflekterer ikke bevissthet."

"Jiva refleksjonen er påvirket av nytelse/smerte som er grunnen til at den er forvirret,og det har ikke med bevissthet,selvet å gjøre. Denne forståelsen blir kalt for kunnskap og er oppnådd gjennom diskriminering mellom refleksjonen(mithya) og den originale bevisstheten(satya). "

"Derfor bør en alltid granske verdens natur, det individuelle selvet og det originale selvet. Når ideene av Jiva(individ),Isvara(totale) og Jagat(verden) er benektet, så står ren bevissthet igjen helt alene."

Definisjon av Gransking(Vichara): 
Hvis Jeg Er Ignorant så tar jeg verden til å være virkelig og forestiller meg at det påvirker meg.Kunnskap er forståelsen om troen om at objekter er virkelige og inneholder lykke tilhører reflektert bevissthet og ikke meg, original bevissthet. Kunnskapen medfører at det trengs gransking. Det er å lytte, reflektere og assimilere/aktualisere. Det fungerer bare når ønsket om å erfare selvet er omdannet til bundet forpliktelse til Vedanta.

Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selv-gransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden,Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. 

Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte.
Moksa er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitet-erfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking. 




Inquiry to Existence kommer opprinnelig fra teksten Panchadasi.
"En bok med 15 kapitler,som ble skrevet i 14 årundre av Swami Vidyaranya. Her presenterer han hele Vedanta læren uten å ha for mye repetisjoner. En av de beste skriftene av Vedanta og obligatorisk tekstbok for alle seriøse granskere. En av James Swartz sine personlige faovoritter ,som også blir delt av Vedanta lærer fra Chennai, Swami Paramarthananda..James Swartz har vasket språket samt kommet med kommentarer rundt teksten. En meget avansert Vedanta bok og ikke for nybegynnere."


9-TRINN TIL SELF-INQUIRY - SELV-GRANSKING - SELV-UNDERSØKELSE
1. SHRAVANA - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om,midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selv-kunnskap ikke fungerer for deg. Men for nå,la dem ligge på hyllen. Dette er veldig viktig: hvis du driver på å sammenligne Vedanta med alle dine oppfatninger og meninger, og prøver å gjøre at Vedanta samsvarer med disse, bare glem selv-gransking. Vedanta er en radikal undervisning; den er kontra-intuitiv; så forvent at den vil utfordre alt du trodde du visste. Uten tillit og tro på skriften(shraddha), vil selv-gransking ikke fungere. 

Dette er ikke blind tillit eller tro som religioner krever,men tillit og tro i påvente av resultatene fra din egen analyse eller undersøkelse. 

2. MANANA - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier,utforske den uutforskede logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. 

3. KVALIFIKASJONER - Man bestemmer om alle de nødvendige forutsetninger for moksa er tilstede. Hvis de ikke er det, må man utvikle dem. Selv-kunnskap vil ikke feste seg i et sinn som ikke er forberedt og renset. Det er ingen bedre rensemiddel som selv-kunnskap(jnana yoga), men det er andre praksis man kan gjøre,som for eksempel meditasjon - eller til og med sitte i stillhet. Men meditasjon(eller noen annen praksis) er et hjelpemiddel til selv-gransking; som ikke er lik selv-gransking og kommer heller ikke istedenfor. 

1. Diskriminering - viveka
2. Objektivitet - vairagya
3. Brennende ønske for frigjøring - mumukshutva
4. De Seks Hoved Disiplinene - jamadisakta sampatti
                                   a) Mestring over Sinnet - dama
                                   b) Mestring over Sansene - sama
                                   c) Evnen til å Trekke Seg Vekk fra Sanse Objekter - Uparama
                                   d) Overbærenhet - titiksa
                                   e) Tillit til Undervisningen og til Læreren - shradda
                                   f) Konsentrasjon - samadhana
5. Din sanne natur - Svadharma
6. Hengivenhet - Bhakti

4. KARMA YOGA - Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara(Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharma feltet - verdenen. Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likegyldig overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det - Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil. 

Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til å kontinuerlig drive med undersøkelse/introspeksjon. Bare selv-gransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper,eier og utfører handlingen,fordi introspeksjon viser at du som selvet kan ikke være egoet(handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig,kan handleren vises i deg,selv med et spor av sansen av å være den som handler,men du identifiserer deg ikke med den. 

5. BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 


Krishna symboliseres som Selvet og Det Totale Sinnet/Gud i Bhagavad Gita. 

6. TRIGUNA VIBHAVA YOGA - Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic vil vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å flykte bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifisere vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre deg selv eller andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handlere(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 

For å få en god forståelse av gunas,hva de er og hvordan de fungerer så anbefales det å lese boken "The Yoga of Three Energies" av James Swartz. 


(Jeg vil komme senere med en blogg om samme emnet i fremtiden,som har med Gunas å gjøre - da vil den bli linket til dette emne og jeg vil også skrive mer om det hersånn). Det står også litt om det i min blogg ,som heter - 9-Trinns Oppskrift For Effektiv Ledelse av Sinnet.

7. ETABLER EN PRAKRIYA - Vedanta tilbyr flere praksis som kan brukes svært effektivt for å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende. Det mest effektive er å henvende seg til den motsatte tanken. Når en giftig tanke oppstår i sinnet, eller en tanke som motsier din natur som bevissthet, umiddelbart bruk den motsatte tanken. For eksempel,hvis du har noen i livet ditt som du har veldig dårlige tanker om, tenk kjærlige tanker. Hvis giften av selv-benektende tanker oppstår om deg, tenk den motsatte tanken. Hold på med denne praksisen for enhver tanke som oppstår i sinnet som er i strid med din sanne natur som bevissthet. 

8. SELV-REALISERING - Selv-realisering er den fulle forståelsen av din sanne natur som bevissthet. Dette betyr at du bruker kunnskapen i livet ditt og tar et standpunkt i bevissthet som bevissthet. Hvis sinnet er fortsatt agitert av rajas og tamas fordi alle kvalifikasjonene ikke er på plass og bindende vasanas fortsatt betinger sinnet, må en gå tilbake å rekvalifisere seg. Det er ingen annen måte å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende slik at selv-aktualisering - det siste "nivå" - som er perfekt tilfredsstillelse (tripti),kan finne sted. 

Og sist men ikke minst, veldig viktig! 
Nididhyasana avslutter aldri for jiva /personen/individet - det er der de fleste kommer til å stå fast i eller gir opp. 

9. SELV-AKTUALISERING OG SELV-INTEGRERING - NIDIDHYASANA
Karma yoga er en forberedelse for jnana yoga og jnana yoga fører til selv-kunnskap og frigjørelse. Jnana yoga er tre disipliner:
1) Lytting (Shravana)
2) Resonnering (Manana)
3) Aktualisering (Nididhyasana)

Lytting er å trekke ut undervisningsessensen av Vedanta ved å studere skriftene systematisk og kontinuerlig under veiledning av en kompetent lærer som er i livet. Manana hviler logisk i undervisningen frem til at alle tvil om undervisningen er eliminert. Manana er forståelse at Vedanta er feilfri og konkret. Aktualisering er integrering eller assimilering av undervisningen ved å hvile i undervisningen til den er spontan og tilgjengelig i hverdagen. 

Frigjørelsesprosessen(moksha sadhana) presentert i Vedanta består av tre faser:
1) Frigjørelse mens levetid (jivanmukti)
2) Frigjørelse ved døden (videhamukti)
3) Slutten av samsara (samsara nivritti) dvs. ingen fremtidige fødsler. 

Søkeren starter veien som en handler med sanchita karma,tendenser mot gode og dårlige handlinger akkumulert fra tidligere fødsler/inkarnasjoner. Prarabdha karma er den delen av sanchita som er aktivt fruktbar i den nåværende fødselen, og agami karma er karma,som handleren samler under nåværende fødsel. 
Når jiva oppnår selv-kunnskap gjennom Vedanta sadhana(arbeide),ødelegger kunnskapen sanchita og agami karma, og lar jnani(opplyst jiva) gjenstå bare med prarabdha karma. Dette kalles Jivanmukti,frigjørelse mens en lever. 

Og når denne jnani tømmer hele prarabdha, den nåværende fødsel og kropp forårsaket av prarabdha er ødelagt, det som kalles videhamukti,befrielse ved døden, så er det ingen grunn til å komme tilbake. Dette kalles opphør av transmigrasjon(samsara), vandring fra en kropp til en annen kropp. 

NIDIDHYASANA
Den endelige fasen av Vedanta sadhana er nidihyasana, som har til hensikt å integrere og aktualisere undervisningen - Brahma Satyam Jagat MithyaaJivo Brahmaiva NaaParaha - "Selvet er reell,verden er tilsynelatende reell . Det er ingen forskjell mellom selvet og jiva." Det er et faktum at jeg bare er grenseløs eksistens/bevissthet,men som jiva er jeg ignorant om dette faktumet,så jeg må:
1) Hevde min grenseløshet og
2) Benekte misoppfattelsen om at jeg er en jiva.

Å hevde grenseløshet betyr at jeg ikke er en handler/en nyter alene for seg selv. Hvis jeg ikke aksepterer dette faktumet,selv om jeg vet hva skriftens synspunkt er så er jeg ikke en jivanmukti. Jeg er fortsatt i fasen der tvil fjernes (manana). Men hvis jeg er overbevist om at jeg er det grenseløse selvet og ikke er helt tilfreds med min nye identitet,så må jeg aktualisere den. 

Jeg må:

A) Bli kvitt ideen at jeg gjorde noe sadhana for å bli frigjort.
Moksa-prosessen i sin helhet fra jivanmukti til vidhamukti til opphøret av samsara er basert på ideen om at jeg er en jiva med tre typer karma. Nididhyasana eliminerer ideen om at jeg er en jiva,derfor samtidig må jeg fornekte min sadhana. Ideen om at jeg er en jiva og ideen om moksa er to sider av samme mynt. Jeg burde ikke tro at jeg gjorde sadhana for moksa, fordi jeg var allerede fri da jeg gjorde sadhana. 

B) Bli kvitt ideen at jeg er frigjort.
Hvis jeg ikke gjorde noe sadhana fordi jeg alltid var selvet, ble jeg heller ikke frigjort. så jeg må kvitte meg med statusen som frigjort person, fordi dette er en misoppfattelse basert på en feil oppfatning av hvem jeg er. 

C) Bli kvitt ideen at jeg ikke vil bli gjenfødt
Hvis jeg aldri var en jiva eller en jivanmukti,gjelder det også for videhamukti og slutten av samsara(samsara nivritti). Så jeg kan ikke si at jeg vil bli frigjort ved døden eller at jeg ikke vil komme tilbake igjen. Disse forestillingene bør avvises under nididhyasana-fasen. 

D) Bli kvitt ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for frigjørelse
Ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for moksa, er ubevisst formet under ens sadhana og trenger å bli benektet på en intensjonell måte fordi moksa er min natur, og ikke noe jeg har oppnådd eller noe jeg kan miste. Dette er vanligvis vanskelig for handleren ,men det er et faktum. Å fortsette i denne oppfatningen er likestillende med å identifisere seg med handleren. 

E) Omdefinering av kvalifikasjoner
Selv om kvalifikasjoner er ikke gyldig som et krav for moksa er sadhana fortsatt nødvendig for nididhyasana. Hvorfor? Beholde sadhana når du er frigjort er den beste gaven du kan gi Isvara for å ha ledet deg til Vedanta. Neglisjere det er det verste du kan gjøre. Det er også den beste gaven du kan gi din lærer(guru dakshina). Neglisjere er den verste gaven du kan gi guru. Å beholde din sadhana er også den beste reklame for Vedanta. Og å beholde din sadhana er en velsignelse for hele verden (loka seva). 
Så du bør beholde kvalifikasjonene - diskriminering,objektivitet osv...men konvertere ditt ønske om å være fri til ideen - som ,forresten er et faktum - "Jeg har alltid vært fri" Hvis du tror du har oppnådd moksa betyr det at du fortsatt tenker om deg selv som en jiva. 

F) Bli kvitt den konvensjonelle erfarings-definisjonen av frigjørelse
Ofte folk som er overbevist om at de er selvet, lengter etter en slags åpenbaring for å validere det, noen som betyr at de ikke har fullført fase to av Vedanta sadhana(manana). Siden jeg er grenseløs bevissthet, opplever jeg alltid meg selv.så jeg trenger ikke å lete etter noen form for eksperimentell validering av min natur. 

G) Omdefinere Frigjørelse - Ta en standpunkt som selvet - og gjenta internt identitet mantraer. 
Jeg trenger til å kontinuerlig tenke på og trygt påstå:

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning. 

Lær utenatt dette mantraet fra Kaivalaya Upanishad og gjenta det til det blir en kontinuerlig og automatisk tanke. Når den er kontinuerlig, vil den aldri bli glemt, den vil dette ut av hverdagsbevissthet,men vil altid være tilgjengelig når den trengs,som ditt navn:

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


Vedanta lærer,Swami Paramarthananda

KILDER
1. Essence of Enlightenment - James Swartz
2. Inquiry to Existence - James Swartz
3. E-satsang av Sundari Swartz om 9 steps of self inquiry
4. E-satsang av Sundari Swartz om Gunas. 
5. What is Self-actualizing - Nididhyasana - Paramarthananda

9-Trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet

9-Trinns Oppskrift for Effektiv Ledelse av Sinnet​

Det å mestre sinnet er jo noe vi alle ønsker å klare noenlunde,men det er ikke alltid lett å få til. Det krever jo en viss holdning og disiplin. Og ha motivasjon til å gjøre det. Det kan være en fin vane å jobbe med og kultivere livsstil,som handler om at en får noenlunde fredfull,klar,intelligent og modent sinn.  I denne bloggen gir jeg 9 trinn som oppskrift for effektiv ledelse av sinnet. Det er inspirert fra Sundari Swartz og Christian Leeby hovedsaklig,som begge er lærere i Vedanta. Å mestre ,ha en viss kontroll eller ledelse av sinnet er nødvendig om man skal være noenlunde tilfreds der vi er i livet. 



9-TRINNS OPPSKRIFT FOR EFFEKTIV LEDELSE AV SINNET:

1. EI SINNET DITT SOM HOVEDINSTRUMENT.

2. AVKLAR DINE HØYESTE VERDIER VED Å FORETA EN SYSTEMATISK OG GRUNDIG ANALYSE AV HELE MORALVERDISETTET DITT. 

3. TA ANSVAR FOR ENHVER ERFARING DU HAR - DE KOMMER FRA DINE TANKER, IKKE FRA VERDENEN. 

4. DINE TANKER /FØLELSER KOMMER IKKE FRA DEG ,DE KOMMER FRA DE TRE GUNAS. PASS PÅ AT DU FORSTÅR HVA GUNAS ER. 

5. OVERVÅK ENHVER TANKE OG DENS EMOSJON DEN PRODUSERER, OG SE GUNA BAK TANKEN.(Jeg kommenterer litt om dem litt lengre ned i bloggen) 

6. DISKRIMINER DE VANLIGE EMOSJONELLE TANKEMØNSTRENE SOM TVINGER DEG TIL Å HANDLE MOT DINE HØYESTE VERDIER,SOM SKAPER SMERTE OG LIDELSE.

7. VURDER DINE DAGLIGE HANDLINGER FOR Å OPPDAGE HVILKE SOM IKKE STØTTER DINE HØYESTE VERDIER. 

8. FORANDRE TANKENE OG DE HANDLINGENE DISSE PRODUSERES VED Å VELGE NYE TANKER FOR DITT PRIMÆRE INSTRUMENT. BRUK ALLTID KARMA YOGA TIL ENHVER TANKE,ORD OG HANDLING. 

9. SLAPP AV OG STOPP Å BEKYMRE DEG ,SIDEN DITT PRIMÆRE INSTRUMENT AUTOMATISK TJENER DINE HØYESTE VERDIER I DITT DAGLIGE LIV,UANSETT HVA SOM UTFOLDER SEG. 




KOMMENTARER TIL GUNAS:
4. Gunas er et sanskrit ord og har med kvaliteter eller energier å gjøre. Det er snakk om makrokosmisk(helheten - det totale - universet) og mikrokosmisk(mennesker). Jeg skal skrive en blogg om Gunas etterhvert. Innimellom kan man fordype seg i Gunas - energimestring gjennom disse materialene,som er absolutt å se mer nøye på:

De tre Gunas-kjenntegn og forklart i grove trekk:

Rajas
Urolig Sinn
Handler,handler og handler(behov for å gjøre noe hele tiden)
Oppnå ting i verden: En partner,penger, hus,barn ... Forretnings-sinn
Oppside: Kreativitet og skape noe. 
Bakside: Stress, Utbrenthet, Ulykkelig, Sjalu, Over-stimulert. 
Mat: Sukker, Karbohydrater, Hurtig Mat..

Tamas
Sløv og lat Sinn. 
Kan ikke gjøre noe, kan ikke stå opp,Jeg vil ikke gjøre det, fryktbasert 
Oppside: Jording og er viktig energi iforbindelse med søvn. 
Bakside: Depresjon,Manglende modenhet, Tar ikke Ansvar, Kjedsommelighet, Klandrer...
Mat: Pizza, Fettbasert mat, Sauser, Karbohydrater, Ost,Kjøtt...

Sattva
Klart sinn
I stand til å ta avgjørelser, er rolig og tar passende/riktig avgjørelser... 
Forstår verdenen, Forstår livet
Bakside: Arroganse, Blir altfor komfortabel,tiltrekker seg trengende mennesker
Mat: Salat, Frukt, kokte grønnsaker, råmat, bestemte proteiner.

nRMh3uT1tv4
Her prater min vedanta-lærer James Swartz om de tre gunas i Tyskland 2015.  

James Swartz har kommet ut med en bok om de tre gunas - yoga 3 energiene,som man kan kjøpe her. Det er en bok som alle spirituelt interesserte og andre kan kjøpe - det vil si at en ikke trenger å være interessert eller følge vedanta spesielt heller. En nyttig bok å få med seg om man vil få noe tips og forståelse hvordan mestre ulike energier man kommer borti på sin livsvei. Det er nyttig å undersøke og utforske selv denne kunnskapen. 


I tillegg kan man lese dette kapittelet i boka Essensen av Opplysning av James Swartz,som man kan lese gratis på nettet om Gunas.

KOMMENTARER OM EMNET VERDIER:
Swami Dayananda har skrevet en bok som heter Verdi av verdier,som man kan lese mer om her. Jeg vil jobbe med en blogg om samme emnet etterhvert på bakgrunn av boka til Dayananda og kap 12 - Verdi av Verdier i Essensen av Opplysning av James Swartz.

Denne youtubepresentasjon på rundt 16 deler nevner hva verdi av verdier handler om. 
 


Christian Leeby til høyre,som er en vedanta og yoga lærer via shiningworld har kurs om effektiv ledelse av sinnet,som man kan lese mer om her. De 9 -trinns oppskrift for effektiv ledelse av sinnet er hovedsaklig skapt av Leeby. Sundari Swartz har utviklet det videre fra 5 steg,som han Leeby opererer med til 9. 




KILDER: 
1. James Swartz - Essence of Enlightenment (se litt overfor for link)
2. James Swartz - Three energies bok (se litt overfor for link)
3. Sundari - hvor hun nevner disse 9 stegene til ledelse av sinnet - esatsang
4. Christian Leeby - Å mestre sinnet kurs (se litt overfor for link)

Lokalisering av objekter

LOKALISERING AV OBJEKTER
Når vi analyserer emnet om lokalisering av objekter så vet vi at virkeligheten ikke er dualistisk selv om verden viser noe annet. Objektene er erfart i meg av det opplevende instrumentet,sinnet, og at sinnet er et objekt ,som heller ikke er separert fra meg. På kommando av en mystisk kraft så tar sinnet form av objekter ,som ser ut til å være annerledes enn meg,subjektet. Den kan gjøre det fordi den har ikke en struktur på egenhånd. Den er formløs.

Vi tar erfaringer for gitt ,fordi vi identifiserer oss med kroppen og det vi ser er gjennom kroppen sitt perspektiv. Det vil si fra et ståsted av dualitet. Men når vi analyserer dypere og ser livet med ikke-dualitet sitt ståsted eller visjon så forstår vi at alt vi ser utenfor oss som nevnt tidligere er en tanke fra sinnet. En tanke som er kjent av meg. Det ligger kunnskap bak alt det vi erfarer utenfor og inni oss selv. Dvs en tanke,ide eller konsept. Til og med verden og universet er en tanke,ide og konsept i vårt sinn. 

Fordi dråpen er avhengig av at havet eller vannet eksisterer. Mens vannet eller havet i seg selv er uavhengig dråpen. Det er også metafor for sol og måne. Sol/Vann/Hav=Bevissthet/Selv og Måne/Dråpe symboliserer sinnet. Bevissthet Selv er uavhengig sinnet - mens månen og dråpen er avhengig av henholdsvis sol(refleksjon av den) og vann/hav. 

Hvis vi undersøker og analyserer nøye hva som ligger bak skapelse av universet,planeter,mennesker,natur,dyr osv. Så er det kunnskap bak alt i skapelsen. Og bak kunnskap er det tanker,ord og handling. Hele skapelsen er en tilsynelatende tanke,ide og konsept. Bevissthet/Selv er ikke avhengig av dette for å eksistere. Men skapelsen er avhengig av bevissthet/selv for å eksistere. Det er interessant å reflektere over nøye og det finnes utallige Upanishads som nevner dette. Spesielt Mandukya Upanishad og Karika. Alt vi ser i verden er kunnskap - fra en tanke,ide og konsept. Det ser tilsynelatende virkelig ut - men vedaene definerer virkelig som uforanderlig så det som er i endring er ikke virkelig - bare tilsynelatende virkelig. Det samme gjelder om man undersøker nøye hvem vi er - identitet - vi er det uforanderlige og alt annet - det foranderlige er fra en tanke,ide og konsept. 

Alt vi ser f.eks utenfor oss selv i verden er egentlig kunnskap inni oss - i vårt sinn - som igjen er en del av det totale sitt sinn - makrokosmisk/Gud/universell eller hva man vil kalle det for. Alt vi ser utenfor kommer fra en tanke,ide og konsept om skapelse. Og skjer egentlig inni sinnet. Men vi ser verden gjennom brillene/perspektivet til kroppen/sinnet. Det er ikke rart ignorans er ganske hardt bundet i verden på hva som egentlig skjer,fordi vi undersøker ikke nøye nok det vi opplever i verden. 
Fasinerende å reflektere,analysere og undersøke. Det er veldig subtilt.

Jeg går i dybden hva det vi egentlig "ser" og stiller spørsmål ved vår persepsjon. 



Noen lære sier at sinnet blir til objektene,men det stemmer ikke. Hvis de ble objektene, så kunne det ikke modifisere til å bli et annerledes objekt senere og vi kunne bli fastkjørt i en enkel erfaring for alltid. Du kan erfare et tre et sekund og i neste sekund så kan du erfare en hund eller en banan uten endring i sinnets natur. Sinnet tar forskjellig form uten å bli påvirket av formen den tar. Vi sier at sinnet viser seg som objekter. Det er som en filmskjerm hvor objekter viser seg på, skaper ingen endring på skjermen. Objekter er relativt statisk eller høyt fleksible strukturer i bevissthet som har deres egen besynderlige natur. Relativt statiske strukturer er de tre kroppene ,som vil bli sagt mer om senere og fleksible strukturer er forutsigbare opplevelser som inntreffer i de tre kroppene. De relativt statiske strukturer ..de tre kroppene ,tre nivåer,tre kvaliteter og de 5 elementene får verden til å være fornuftig gjennomførbar slik at vi kan fungere i den. Sinnets natur ,Subtil kroppen er å avsløre objekter. Hvis objekter var formløse som sinnet så ville ikke meningsfylt arbeid være mulig. Men sinnet er formløs bevissthet.

Objekter ,strukturer, tar form ut av bevissthet som en edderkopps vev tar form fra edderkoppen. Og bevissthet, som edderkoppen, er bevisst mens vevet som erfaringsobjektene, er ikke bevisst. Erfaring er bevissthet ,men bevissthet er ikke erfaring ; På samme måte som vevet er er edderkoppen ,men edderkoppen er ikke vevet. Hvis kjærlighet og hat eller noe annet er objektet i din erfaring , så er det formet ut av din bevissthet.

Fysiske objekter ser virkelig ut fordi sansene, som er relativt permanent organiserte funksjoner i bevissthet ,strukturer bevissthet på en slik måte at de ser fast ut. Det er en kraft. Den er ikke i bevissthet og ikke utenfor,som får det til å skje Det er en god ting, fordi uten denne struktureringen så ville ingen komme seg ut fra sengen og gå på jobb fordi ingen ville følge dens natur og livet ville bli fullstendig uforutsigbart. Med andre ord så får sansene bevissthet til å se ut å være fast men det er egentlig ikke solid selv om det er den permanente substansen av eksistensen.

Fordi objekter er ikke ugjennomsiktige ,men er egentlig sinnet som viser seg som objekter,så kan objektene bli redusert til bevissthet. Når du undersøker materielle objekter så løser de seg inn i atomer, protoner, neutroner og elektroner og så i kvarker og mesoner og til og med i enda uendelige små materiebiter rett ned til Higgs Boson. Med en gang du kommer ned til et spesielt materienivå så blir partikler bølger og disse bølgene viser seg og forsvinner inni rom. Vi kan egentlig ikke si hva rom er,fordi det er ikke et sanseobjekt som vi erfarer. Og når du tenker etter subtile objekter: tanker,følelser,minner,drømmer,fantasier osv. Det er også tydelig at de heller ikke er betydelige. Det er ikke noe betydelig for oss å erfare der ute,med unntak av oss selv som bevisshet i objektformer.

Dessuten så rommer erfaring i seg selv diskrete erfaringer,som er det eneste objektet som er permanent. Individer kommer og går men erfaring består. Diskrete erfaringer er aldri permanent; hva som blir kalt erfaring på individnivå er bare sinnet som reflekterer (og tolker når intellektet fungerer)objektene som viser seg i det. Sinnet er bare bevissthet,som er meg. Jeg erfarer allerede meg selv med eller uten grove og subtile objekter. Det eneste spørsmål som gjenstår er: er jeg fri eller ikke?


LOKALISERING AV OBJEKTER
Kroppen,følelser,tanker,trossystemer,meninger og alt jeg erfarer kalles for objekter. Det inkluderer fortid,nåtid og fremtid. Erfaring i seg selv er et objekt,kjent av meg. Hvis noe er kjent av meg så kan det ikke være meg. Fysiske objekter,tanker,følelser og mine erfaringer i verden er objekter kjent av meg. 

Er jeg separert fra objektene? Vi trenger å gå dypere i vår selv-analyse. Hvor slutter jeg og hvor begynner objektene? Er det en separasjon? Hvis det er, hvilken type separasjon er det? Hvis du analyserer persepsjon, så vil du se at objektene er ikke separert fra subjektet,meg. Lys treffer objekter og reiser gjennom øynene og erfaringen og kunnskap om objektet skjer i sinnet.

Kunnskapen av objektet er sann mot objektet. Hvis en hund går foran deg, så ser du ikke en katt. Hva er erfaringen av hunden laget av? Det er laget av ditt sinn, det oppfattende instrumentet. Sinnet er din bevissthet som lager form av ulike objekter. Den kan ha kjennskap til hva som helst fordi det er både formløs og grenseløs. Hvis du tenker på erfaringen med hunden så kan du se det fra den erfarendes synsvinkel at hunden er i ditt sinn, og ikke utenfor gående i gaten. Det ser ut til at det er utenfor, men hvis du opplever noe utenfor , så kan du ikke det. Uansett hvor nær du kommer hunden så er det alltid et objekt. Du kan ikke bare hoppe ut av ditt kropp-sinn og erfare objekter, fordi objekter er ikke lokalisert hvor de tilsynelatende ser ut til å være. De ser alltid ut til å være borte fra oss men de er ikke det. 

Objekter er ikke virkelig. Når vi sier at de ikke er virkelig så mener vi at de ikke forblir det samme fra sekund til sekund, og skapt av ulike deler. Hvilken del av hunden er egentlig en hund? Håret,tennene,nesen,halen? Det er en samling av partikler som endrer seg gjennom ulike naturlover. Hvilket partikkel er nesepartikkel? Når du kommer veldig nærme hunden så er hunden en flekk med hår. 
Når du undersøker, så vil alle objektene automatisk bryte sammen til rommet som partiklene viste seg i og observatøren av rommet. Observatøren er bevisst av rommet og objektene som sitter i det,fordi ellers vil de ikke ha blitt kjent. Og bevisstheten av observatøren er bevissthet,som vet alt. 

Definisjon av virkelig i Vedanta handler om noe som aldri endrer seg - virkelig betyr uforanderlig. Objekter er ikke virkelig,fordi de endrer seg. Hvis du undersøker forsiktig så vil faktumet opprøre deg fordi du ville ikke jage objekter om du visse at de ikke var virkelig. Analysen viser oss at objektene vi identifiserer og tenker vi erfarer gjennom sinnsfornemmelse er essensielt ikke noe mer enn spesielle fornemmelser/følelser skapt av sanseorganene. 

5fTwpUeg-qU
I denne videosnutten snakker Vedanta lærer James Swartz om "analyser av erfaring" i Køln 2015. Teksten er Vivekachoodamani - som har med viveka,diskriminere - skjelne mellom det som er selvet/virkelighet/uforanderlig og ikke-selv/tilsynelatende virkelighet/foranderlig. 

James vil vise de som følger satsangen og oss som ser på videoen et eksperiment og spør hvor er drikke-glasset,som han holder i høyrehånden sin. Vi kan være med å undersøke og analysere selv.  Han sier videre:
- Er dette glasset i min hånd spør han videre? Noen sier ja og andre sier nei. Vedanta sier at glasset er ikke i min hånd. Vi skal analysere og undersøke erfaring.Det krever at du deltar. Det er ingen foredrag. Jeg vil at dere skal tenke med meg. Du må sjekke med din erfaring og se om det er sant eller ikke. For å se dette glasset så trenger jeg lys. Er det noen som er uenig i det? Nei,fint. 

Vitenskap vil fortelle deg at lyset treffer glasset og går gjennom et lite hull i mitt øye - dvs pupillen. Og dette glasset snur opp ned bak øyeeplet,som blir kalt for netthinnen. Netthinnen er millioner biter av piksler(bildeelement). Gud har skapt mange millioner piksler bak øyeeplet ditt. Det blir kalt for netthinnens vindu. Glasset er opp ned. bak øyeeplet,netthinnen. Stimulansen tar form som dette glasset. Du ser ikke en hund her eller en katt her? Nei.  Erfaringen av glasset er sann mot glasset. Hvis jeg viser en hånd så ser vi en hånd. Bildeelementet tar form som en hånd. De er opp ned for netthinnen. Så reiser kunnskapen eller informasjonen gjennom den optiske nerve og blir snudd om. Og erfaringen eller tanken av glasset viser seg i din subtil kropp(ego-sinn-intellekt verktøy). Det skjer i ditt sinn for å si det enkelt. Glass-kunnskap/erfaring/tanke skjer uten anstrengelse i ditt sinn. 

Er glasset og sinnet separert hverandre? Er det et mellomrom mellom dem? Et rom mellom sinn og glasset? Nei, det er det ikke. Ingen separasjon. Sinnet er bevissthet. Den er formløs. Når et objekt viser seg i bevissthet - i sinnet så tar sinnet form av objektet - glass i dette tilfelle. Hvis det er en hånd så tar sinnet form med en gang som en hånd. Erfaring av glasset er ikke i sinnet da. Pixels i sinnet omformes med en gang til håndens form. Jeg har hånd-erfaring og hånd-kunnskap. Når jeg tar bort hånden og tar frem glasset så har jeg med en gang glass-erfaring og glass-kunnskap. Det er vel ingen forskjell mellom glasset og mitt sinn er det? Nei, det er ingen forskjell. 

Jeg vet at du ikke har tenkt på det grundig før. Det er derfor vi forklarer det til dere,fordi dere har ikke tenkt på det. Du bare aksepterer troen på at glasset er i hånden min. Hvis glasset er i min hånd hvordan kan alle erfare det? Dere må komme over hit for å erfare det. Den første som kommer hit og erfarer glasset vil jo skjule det. Men alle ser glasset uten å måtte endre eller bevege seg. Det er fordi glasset er ikke her. Glasset er i meg. I mitt sinn. Det er enkelt. 

Det neste spørsmålet: Et farlig spørsmål - hehe :) Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Ingen forskjell - distanse. Ditt sinn - ditt erfarende instrument og du er ett. Kan du finne en separasjon mellom deg(bevissthet) og ditt erfarende instrument(sinnet)? Se inni deg og tenk på det så kan du ikke finne separasjon.Hvis det ikke er en forskjell mellom deg og ditt erfarende instrument - ditt sinn, og det er ingen forskjell mellom ditt sinn og glasset - er det forskjell mellom deg og glasset? Svaret er nei. Hvor er glasset? I meg. Det er ikke i min hånd. Det er i min hånd hvis du er din kropp. Hvis du er kroppen så er glasset i hånden min. Men er du kroppen?Nei, det er du ikke.

Kroppen er et objekt og har samme virkelighetsorden som glasset. Kroppen er et objekt kjent av deg. Det samme med glasset,som er et objekt kjent av deg. Glasset og kroppen er skapt av materie. Glasset ser tilsynelatende ut til å være i min hånd hvis jeg tror jeg er kroppen. Når jeg tror jeg er bevissthet så er glasset i meg og ikke separert fra meg. Derfor er virkeligheten ikke-dualistisk. Virkeligheten ser tilsynelatende dualistisk ut,fordi jeg har blitt lurt av Maya,som betyr ignorans i å tenke at jeg er objektet,kroppen. Det er en feilaktig identifikasjon av meg selv ,kropp/objektet som produserer dualitet. Derfor er dualitet en tro og ikke fakta. Vedanta sier ,som vi har sett igjennom vår grundige analyse av vår erfaring - vi har oppdaget at virkeligheten er ikke-dualistisk. Selv om det ser tilsynelatende ut som en separasjon - det er egentlig ingen separasjon.  


Det er en undersøkelse og analyse som krever at man er kvalifisert til å forstå og realisere dette og er veldig essensielt viktig i Vedanta undervisningen om å realisere - forstå ens sanne natur og hva virkeligheten egentlig er. Det virker å være lett å forstå det,men ignorans gjør det vanskelig å gjøre det siden den sitter hardt fast i våres trossystemer.  


ERFARING AV ENHET
For å motbevise at jeg må erfare ENHET siden vi allerede er ett fra et ikke-dualitet eller selvets sitt ståsted:
La oss gå tilbake til lokalisering av objekter undervisningen. Erfarer du dem der ute i verdenen eller erfarer du dem inne i sinnet? Jeg erfarerer dem i mitt sinn. Hvor langt unna er objektet fra sinnet ditt? Flyter det på overflaten av sinnet? Nei, det gjør det ikke. Hvor er det da? Den har smeltet sammen i sinnet og sinnet har tatt form av et objekt. Sinnet er formløst, som vann og luft, og kan ta alle slags former, nettopp som gull kan bli et spesifikt objekt,ring,armbånd eller halssmykke. Hvor langt unna er du fra sinnet ditt? Flyter sinnet ditt på overflaten av din bevisstheten? Er det mellomrom mellom deg og ditt sinn? Trenger du en bro for å reise mellom? 

Jeg trenger ikke det. Hvorfor? Fordi mitt sinn er meg,bevissthet. Hvis dette er sant, så er ikke bare det du erfarer i bevissthet,men det er egentlig bevissthet. Objektene i bevissthet og subjektet ,bevissthet..er ett. Hvis dette også stemmer,hvorfor trenger jeg erfaring av enhet? Jeg erfarer allerede enhet med alt. Jeg ønsker å erfare enhet med alt når jeg allerede erfarer enhet,fordi jeg er i dualitet og har identifisert med separasjons-tanken,som skaper lidelse. Dualitet er ikke et faktum. Det er bare en tro i separasjons-tanken. Istedenfor prøve å fjerne ønsket om å oppnå en erfaring av et spesielt objekt, så burde jeg heller undersøke hva separasjons-tanken innebærer. Stemmer dette? Er jeg separert fra mitt selv? Eller er jeg allerede lykksalighet(bliss),som objektet er ment å levere?

Alt er bevissthet. Det er bare bevissthet utifra ikke-dualitet visjonen eller selvets/bevissthetens sitt ståsted. Når du erfarer noe,erfarer du bare det i bevissthet. Det er ingen objekter der ute som du egentlig erfarer. En erfaring er bare bevissthet pluss tanken som viser seg i bevissthet i det øyeblikket. Når tanken endres, så endrer erfaringen seg.

Bevissthet er som et hav og tankene er bølgene. Det er egentlig ingen forskjell, bare navn og form av H2O. Havet er H2O og bølgene er H20,så når en tanke kommer opp og skaper en erfaring så er det egentlig bare bevissthet som viser seg som en tanke i sinnet vårt. Sinnet er bare tanker. Imidlertidig når bevissthet tar form av en tanke så blir den ikke til tanken som med melk som blir til ost. Melken har forsvunnet for å transformere seg selv til ost.

Bevissthet viser seg som en tanke. Den er alltid fri fra sinnet inkl tanker,men den presenterer seg selv til seg selv i form av tanker. Når bevissthet ,deg  er ignorant så identifiserer du med sinnet og du tenker at du er hva du erfarer inkl tanker og følelser. Tanker og følelser er objekter ,bølger i havet(bevissthet). 

MAYA - SKAPELSE - VIPARAYA - Å SNU OM DET SOM ER OMBYTTET
Vi tror på det vi ser gjennom vår persepsjon,som vår essens,mens Maya - skapelsen får oss til å se omvendt av hva som egentlig er sannhet om hvem vi er - vår natur og essens  Og ikke minst virkeligheten. .Objekter,som vi ser utenfor oss selv ser ut til å være det som er vår essens dvs at materie er vår essens,mens det er subjektet som er vår essens,som vi bare kan erfare en refleksjon(pratibimba) av og ikke direkte. Vedanta snur det som er ombyttet - subjektet er oss og ikke objektet(kropp,materie og sinn) som vi tror vi er.

Maya er en "usynlig" Kraft i Bevisstheten og har ingen begynnelse. Maya er evig,både manifestert og umanifestert. Kunnskap viser oss at Maya er ikke virkelig fordi det er alltid i endring. Vedanta ikke-dualitet visjonen ser på det uforanderlige og ufødte som virkelig. Vi ,jivas/individer kan ikke erfare bevissthet/selv som et objekt. Kunnskap snur på det som er ombyttet og i Vedanta undervisningen er lokalisering av objekter en grunnleggende viktig del .Maya vet alt i universet og låner kraften fra bevissthet. 

Vi tror på det vi ser og oppfatter,men vedanta sin ikke-dualitet visjon viser noe annet når vi undersøker og analyserer møysommelig og grundig erfaringene vi har. Det har vi prøvd å gjøre i denne bloggen sånn noenlunde.


Greg Goode sin bok Direct Path er en bok som analyserer i dybden om lokalisering av objekter og anbefales å sjekke ut.
Det er dyptgående metodiske analyser av lokalisering av objekter-undervisningen. Objekter inkluderer tanker,kropp,verden,følelser osv og oppstår i deg,bevissthet. 

Unntaket er om selvet og søvn og at Goode ikke kommer med forsiktig forskjeller på emnet erfaring og kunnskap,mellom den som vet og den som erfarer. Den som vet er fri av den som erfarer,men den som erfarerer er ikke fri at den som vet(den som vet - ren bevissthet. Å erfare lykksalighet er ikke det ultimate målet som man kan få inntrykk av i Goode sin bok - Sat Chit Ananda har med eksistens - bevissthet - grenseløs kjærlighet og lykksalighet - vår naturlig essens - hvem vi er. Uansett en nyttig bok hvis man ønsker å fordype seg mer i emnet lokalisering av objekter. 


KILDER:
1) Essence of Enlightenment - James Swartz
2) Direct Path av Greg Goode
3) Mandukya Upanishad and Gaudapada Karika - James Swartz
4) Vivekachoodamani - Edwin Faust

Spirituell Oppvåkning og Opplysthet

SPIRITUELL OPPVÅKNING OG OPPLYSTHET

Det er to emner som er nevnt endel i spirituelle bøker og litteratur; Oppvåkning og Opplysthet. Vedanta sin holdning og kunnskap om disse emnene skal jeg forklare noe i denne bloggen.

Opplysning eller Opplysthet er ingen spesiell status,en erfaring eller tilstand.

Opplysthet,frigjøring(moksha) er:

-Min essensielle natur som lys.(Bevissthet/Selv)
-Det som skaper erfaring og den som erfarer.
-Frihet fra binding til objekter for min lykke/glede.
-Frihet fra handleren og handlingens resultater.
-Frihet fra lidelse-hjulet (frykt)
-Disidentifikasjon fra jiva, personen som jeg viser seg som i verden.
-Total identifikasjon med Selvet(grenseløs bevissthet eksistens), også kjent som SatChit Ananda : kilden av skapelse og objektene i skapelse.
-Å stå stødig i Selvet som Selvet.
-Assimilere og aktualisering av kunnskapen: Jeg er handlings-løs,alltid tilstedeværende, alt gjennomtrengelig,ordinær,ikke-dual kjærlighet
-Total tilfredsstillelse(tripti) - har ikke behov for å søke etter lykksalighet i objekter eller endre på seg selv,andre eller verden.  


Vedanta lærer, James Swartz

Oppvåkning - Frihet - Opplysthet

Vedanta sin visjon og ståsted,som jeg støtter fullt ut og synes er mest logisk og naturlig så handler opplysthet og oppvåkning om dette:

1) Opplysthet: Vi er alle opplyste i utgangspunktet utifra det vi er essensmessig(identitet som ufødt,uforanderlig og alltid tilstedeværende bevissthet/selv/kjærlighet). Men vi er jo født ignorante om hvem vi er og det gjør alle når vi fødes selv om vi har ulik karmisk baggasje. 

Vi kan realisere hvem vi er på ulike måter - men det handler hovedsaklig om at vi trekker ut kunnskapen om hvem vi er og når den er integrert /stødig i oss og at vi ikke er i tvil hvem vi er - så er vi fri.

Vedanta bruker egentlg ikke ordet opplysthet siden vi alle egentlig er "lys" essensmessig som nevnt. De bruker som noen kjenner til ordet moksha(frihet - frigjøring). Vi vedantin,som følger vedanta tuller og tøyser med at vi også sier frihet fra opplysning. Da mener vi oppfatningen av opplysning de fleste har i verden. 

2) Spirituell oppvåkning. Her bruker Vedanta ordet gjenoppdagelse. Vi fødes inn i verden ignorant om hvem vi er og hva virkeligheten er. Når vi realiserer og aktualiserer(integrerer kunnskapen om hvem vi er),som nevnt så vet vi hvem vi er. Når vi realiserer hvem vi er - så gjenoppdager vi hvem vi er. Det vi er essensmessig er ufødt og uforanderlig som nevnt - det betyr at det har aldri egentlig skjedd at vi våkner,fordi vi har egentlig aldri sovet. Vi har alltid vært våken - tilstedeværende. Veldig subtil lære,som krever mye kontemplasjoner,refleksjoner,undersøkelser på egen hånd og at man lytter til en lærer blant annet. Slik at vi får lære metodikken om å fjerne ignorans om hvem vi er.

Vi kan også si at vi våkner opp av en drøm ,som er skapt av Isvara/Gud/Det totale/Maya/Makroksomisk kausal kropp. Vi lever i en drøm i en drøm er et kjent sitat fra Upanishads og når man realiserer at verden er en drøm/at vi lever i en drøm så forstår og realiserer vi hvem vi er bakenfor vår persepsjon og dualitetens verden. Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika er en kilde man kan undersøke nøye til at verden er en drøm utifra ikke-dualitet ståsted/Selvets ståsted. 

----------

Når man har realisert ,forstått og integrert kunnskapen om hvem vi er - det kan ta endel år - det avhenger flere ting om hvor klar vi er til å integrere realiseringen osv på ulike måter. Blant annet så er også det vi har med i karmisk baggasje med og avgjør - men det er jo det totale /upersonlig skaper/Gud eller hva man vil kalle det for som avgjør hvem som blir fri(moksha) - det kalles for Guds nåde. (grace of God). 

Når vi vet hvem vi er til det fulle og det ikke er noe tvil - integrert kunnskapen om hvem vi er i livet så betyr det ikke at vi vet "alt". Det totale/Upersonlig skaper vil alltid vite alt om verden,universet osv. Mens vi lever fortsatt som tilsynelatende person/individ. Det vil alltid være ting vi ikke vil ha kjennskap eller kunnskap om som er et mysterium,men hva er større mysterium enn å vite hvem man er forøvrig?  Da blekner alle andre mysterier for å si det sånn. 

Forskjellen er for dennne jnani,som det heter på sanskrit av en frigjort person er at den "vet" med urokkelig selvtillit hvem han /hun er. Og lever som før. Før opplysthet så hugger man ved, etter opplysthet hugger man ved - har man jo hørt før - og det er en fin metafor i dette. Ikke alle som blir frigjort - vet hvem de er til det fulle uten å være i tvil - vil bli lærere dog. Vi hører dermed ikke så mye om de fleste av disse "jnanis". 

Ordet tripti er også nevnt som total tilfredsstillelse når vi er frigjort og vet uten tvil om hvem vi er. Vi er den vi alltid har søkt etter(lykksalighet,glede,kjærlighet,sannhet,lys osv osv). Den som er frigjort er for det meste tilfreds om hvem han /hun spiller ut som person i verden og har ikke behov for å endre på noe i seg selv,andre eller verden. Men møter verden som den er og følger sin livsvei rimelig naturlig.

Vi har eksempler som Osho som en fallen guru eller lignende som indirekte eller direkte hevdet at de var/er opplyste,men de var/er egentlig bare realiserte og hadde ikke integrert eller aktualisert selv-kunnskapen om hvem de er /var - dvs å fjerne /rense programmeringer,vaner,tendenser osv som ikke tjener dem. De trodde de kunne overskride dharma-feltet - verden ,som inkluderer universale etiske lover blant annet. Det fikk de smertelig erfare at vi kan ikke det selv om man har opplevd noe som kan kalles for oppvåkning eller opplysning,men det er bare en erfaringsbasert opplysning og ikke hva frihet egentlig handler om - hvis man stoler på vedaene som vedanta. De fleste mennesker som er opptatt av opplysning følger erfaringsbasert opplysning kunnskap eller holdning.

Jeg har skrevet mer om Osho og begrepet Guru i denne bloggen.  

Om noen spør om du er opplyst/fri er å si at "alle" er det essensmessig .

Og at det er noe som er bare mellom meg og Gud/det Totale,som gir resultater om opplysthet/frihet for personen/individet.

Frihet fra opplysthet er jeg mer opptatt av er også en fin metafor fordi det forskjellig myter om opplysning - mye subjektive oppfatninger om det emnet. Det er strategisk å følge noe som er mer objektiv og som man naturlig nok må undersøke selv har noe for seg.

At noen sier at de er opplyst så bør man absolutt være skeptisk. Om noen sier de er fri - så er det egentlig noe "annet". 

På et forum på facebook hvor man diskuterte emnet Oppvåkning og Opplysthet så var det en person som lurte på om Opplysthet var uoppnåelig,som mål siden få har klart eller vil klare det. Det er jo det ultimate målet - valgløse mål - som vi mennesker ubevisst eller bevisst jobber for. Å forstå - vite - integrere kunnskapen om hvem vi er. 

Det er mange som prater om oppvåkning,men som nevnt før i bloggen så er det egentlig ikke noe vi våkner opp fra,men ordet gjenoppdagelse er et bedre ord. Å gjenoppdage vår natur - hvem vi er.  
Summasumarum når vi reflekterer om ordene Oppvåkning og Opplysthet så er det bedre å bytte dem ut og erstatte dem med GJENOPPDAGELSE og FRIHET/FRIGJØRING. Det er iallefall det jeg forholder meg til og som er min holdning til de nevnte ordene. 

Hva er to kjennetegn til en "fri" person?
Det er at den tilsynelatende personen ikke er i tvil om hvem han/hun er ,Bevissthet/Selv. Og for det andre så har den personen også en urokkelig selvtillit. Nå vil ikke disse personene være fri av Dharma-feltet(verdenen) og nullsum-spillet hvor vi erfarer både opp- og nedturer. Men de er ikke bundet av dem siden de også lever et sattvisk; fredfull,intelligent,moden,skapende livsstil,som gjør at de ikke har behov for å endre på noe i seg selv,i andre mennesker eller i verdenen. De følger sin livsvei(svadharma) akkurat som de er ment å gjøre - det som er naturlig for dem.

Du vil også merke at de er veldig generøse mennesker,som liker å gi tilbake til verdenen på ulike måter. De har hengivenhet til skapelsen,verdenen,mennesker/personer - alt levende og naturen. De har også god dose med medfølelse for alt det mennesker går igjennom i verdenen av utfordringer og lidelser. Men de gir ikke noe eller hjelper ikke til for at de skal bli bedre mennesker. De vet jo at de er fullkommen og ingen handlinger kan gjøre dem mer "fullkommen" eller "bedre". 

7 trinn av Opplysthet  Kapittel 7 Gransking av Eksistens  (Panchadasi) kommentarer av James Swartz - noen utdrag fra den boka,som du kan kjøpe her:

28. Syv trinn kan bli atskilt med respekt til realiseringen av selvet: ignorans,tilsløring, projeksjon,indirekte kunnskap,direkte kunnskap,opphør av smerte og perfekt tilfredsstillelse.
34. Jiva/Individet, reflektert bevissthet, er påvirket av disse syv trinn. Det første tre trinn skaper binding. De siste fire frigjøring.

A. Binding Trinn 1 til 3
Ignorans er trinnet karakterisert av Jeg vet ikke hvem jeg er, og den er årsaken av likegyldigheten til sannhet opprettholdt av manglende gransking.

1. Ignorans (agnanam). På dette trinnet tror en person at han er hans tanker og tar verden for å være virkelig. Han vet ikke at han ikke vet at det er et selv, mindre at han er det.
Tanker som, Selvet eksisterer ikke eller Selvet kan ikke bli kjent, beskriver tilsløring. De holder fast ved når gransking ikke blir ledet av skriftene.

2. Negasjon,tilsløring,kamuflasje (avaranam) er uttrykket ignorans. Han tar han selv for å være reflektert selv, tror at selvet er et objekt og sier det,fordi han ikke kan erfare det, eksisterer det ikke. Eller han aksepterer ideen at det eksisterer og prøver å erfare det ved å gjøre spesifikke øvelser. Hvis han erfarer hva han tror er selvet vil han tro at han har skjønt det når å få det er å vite at du er ikke handleren/nyteren, den som forstår det.

Han forstår ikke at han trenger å bli undervist og prøver å lese hans vei til frigjøring, tolke undervisningene ifølge hans eget ståsted. Å tolke undervisningene er som å la reven lede kyllingburet. Gransking, diskriminering av selvet fra dets refleksjoner, er en grundig upersonlig praksis diktert av skriften. 

3. Projeksjon, feilaktige oppfatninger,blir kalt for vikshepa. Han hører at det er et selv, men har ingen ide om hva det er og utvikler alle slags fantasier om det. Han tror han er en handler og strever med å erfare det, men blir frustrert og lider en sans av uverdighet på grunn av hans inkompetanse ved å oppnå det.

38(vers). Selv om ignorans og kamuflasje eksisterer før refleksjonen dukker opp i bevissthet, tilhører de det reflekterte selvet, ikke til bevissthet. Denne tilsynelatende ulogiske erklæringen er besvart i neste vers.

39. Før overlapping, eksisterer Jiva/Individet i en umanifestert tilstand. Derfor, er det ikke selvmotsigende å si at de to første trinnene tilhører Jiva.

41 til 42. Jeg er en samsari(3). Jeg har kjennskap til selvet (4), Jeg er selvet (5), Jeg er fri for lidelse(6), og Jeg er oppnådd(7) er trinnene som tilhører den våkne-tilstand Jiva, og ikke til bevissthet. De to første trinnene, Det er ingen selv og Selvet kan ikke bli kjent,tilhører også Jiva i dens umanifesterte form som Prajna, dyp søvn-tilstand Jiva.

43. De eldgamle lærerene sa at ignorans er ikke mulig uten bevissthet, men ignorans tilhører Jiva,fordi den identifiserer seg med ignorans. Den sier, Jeg vet ikke hvem jeg er

B Frigjøring, Trinn 4 til 7

4. Indirekte kunnskap(prokshajnanam). Individet hører om Vedanta,blir nysgjerrig om det og utvikler noe tillit til det. Han lærer at selvet eksisterer, men tror ofte at det er et helt utenkelig objekt,som bare blir oppnådd av store mestre, som han holder fast ved.

5. Direkte kunnskap(aparokshajnanam). Han realiserer at han kan ikke erfare selvet som et objekt, fordi han erfarer alltid det som det bevisste subjektet.

6. Frihet fra begrensning (moksa). Kunnskapen, Jeg er selvet, negerer handleren/nyteren, og søkingen stopper fordi han forstår at fullkommenheten forebygger behovet til å bekymre seg.

7. Total tilfredsstillelse (tripti). Han realiserer at han har oppnådd alt han trenger å oppnå og er fullstendig tilfreds. (Tilfreds med hva som er inkludert Sattva,rajas,tamas).

44(vers) til 45. Det fjerde og femte trinnet,indirekte og direkte kunnskap henholdsvis negerer ideen om at selvet ikke eksisterer og at det ikke er erfart. Indirekte kunnskap negerer misoppfattelsen om at bevissthet ikke eksisterer. Direkte kunnskap ødelegger ideen om at bevissthet ikke er manifesert eller erfart.

46. Når det skjulte prinsippet er ødelagt av direkte kunnskap, begge overlappet individualitet , ideen om at Jeg er en person  og oppfatningen om sansen av handleren er ødelagt.

47. Når ideen av dualitet er ødelagt av ikke-dual kunnskap, en sans av dyptgående tilfredshet dukker opp og vasker bort lidelse.

48. Skriften sitert i begynnelsen av dette kapittelet refererer til Trinn 5 og 6: direkte kunnskap og frihet for sansen av handleren. 
 

DE MENNESKELIGE GRUNNLEGGENDE UNIVERSELLE MÅL
DE 4 MÅLENE SOM VEDANTA NEVNER ER:
(norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha.
2). Nytelse,underholdning og glede - kama
3) Verdi,dyd og integritet - dharma
4) Frigjøring - moksha

1)Trygghet - Artha
Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie mm) og materiell rikdom inkl jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet - men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse,underholdning og glede - kama
Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex ,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det ,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er - nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn.. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter - vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi,dyd og integritet - dharma
Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv - at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma osv). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha
Vi vil ikke slutte å søke etter noe helt til vi har realisert eller gjenoppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi gjenoppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv - essensen eller kilden om hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selv-kunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltidtilstedeværende,ikke-dualistisk,full,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet(Sathya),da er vi virkelig fri. Objektene(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet - essensmessig - utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter - Varig ,permanent lykke,glede og tilfredshet. 

Fullstendig/perfekt tilfredsstillelse(tripti) vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. 
 

Twin Peaks tvserie - Vi lever inni en drøm - Hvem er drømmeren?

TWIN PEAKS - VI LEVER INNI DRØMMEN - HVEM ER DRØMMEREN?

Denne bloggen baserer seg på at du har sett alt av Twin Peaks tvserien og spesielt den nye sesongen - The Return (som går på strømmetjenesten på internett HBO Nordic) og de to andre sesongene. I tillegg to versjoner av Twin Peaks Fire Walk With Me. Kinoversjonen og den andre 1,5 timer lange som du kan se i Blu Ray utgaven The Missing Pieces. Om du ikke har sett noen Twin Peaks filmer og sesonger. Og har tenkt å se dette så er ikke det en blogg for dere - SPOILERVARSEL.

Det er mye teorier ute og går og dette er også en blogg som vil ta for seg de mest troverdige,logiske og intelligente teorier ,som jeg mener har for seg og det er ingen fasit. Det fantastiske med Lynch sine mesterverk av filmer og serie er at vi kan tolke ting rimelig annerledes. Noe er mer tydelig,mens andre ting er ikke så tydelig. Jeg vil hovedsaklig bruke den siste sesongen som referansepunkt ifm Twin Peaks,men også vise til eksempler fra de andre sesongene og filmen Fire Walk With Me. I tillegg blir det interessante filosofiske og åndelige paralleller jeg vil diskutere som er fasinerende å reflektere over. 


Gordon Cole nevner i The Return - sesong 3 en drøm han hadde om Monica Bellucci - Dale Cooper og Phillip Jeffries sier det samme: Vi lever inni en drøm - hvem er drømmeren? Et fasinerende spørsmål. 

Denne bloggen tar jeg utgangspunktet i hovedteoriene om Twin Peaks finalen - Cooper,Laura,Diane og Judy,som man kan lese mer i sin helhet her.

Her er en podcast-samtale mellom han som er bak den bloggen overfor her som jeg mener har den mest interessante,sofistikerte og intelligente teorien om Twin Peaks finalen sesong 3,som jeg også presenterer her i stor grad  ,David Auerbach og John Thorne ,som skriver for Blue Rose Magazine og har skrevet en bok som heter The Essential Wrapped in Plastic. 

Jeg presenterer utdrag fra teorien litt lenger nede i bloggen. 
Twin Peaks The Return - den siste episoden nr 18 snudde opp/ned på hele Twin Peaks-Universet og jeg tror mange ble forvirret og tatt på sengen. Jeg kan ikke huske jeg har blitt så satt ut av en avslutning før og for meg er denne sesongen det beste Lynch har laget i hele sin regissør-karriere. Det er et mesterverk i mitt perspektiv. 


Episode 17 hvor Dale Cooper sier til alle som er i Twin Peaks politistasjonen at han håper å se alle igjen før han skal ut og møte Laura igjen for å ødelegge Judy.  

Det parallelle universet Dale og Diana entret i episode 18 var ikke skapt av den destruktive kosmiske entiteten Judy - som vi ser først i episode 1 hvor hun kommer inn i glassboksen under sexakten til et ungt par og dreper dem, i episode 8 ser vi henne skape "Bob" ut av atombomben fra 1945 -,men av White Lodge(den gode siden). Meningen med å skape det parallelle universet var å drepe Judy og ikke gjemme Laura. 


Laura vist i en gylden kule,som nøkkelen til å ødelegge Judy. Tallet 8 er sentralt - episode 8 og Phillip Jeffries viste tallet 8 for å finne Judy til Dale Cooper i slutten av sesong 3. 8 er symbol for uendelighet og ringen er sluttet. 

Med en gang Dale redder Laura så skjer dette:
1) Twin Peaks-Universet og Dale Cooper blir fullstendig nullstilt. Dette forklarer endring av Cooper sin person og plutselig romantiske involvering med Diane, Den nye Cooper reiste ikke til Twin Peaks, men tillot vennskapet med Diane å utvikle over 25 år til noe mer seriøst. 
2) Judy ble rasende og fokusert på å finne Laura og drepe henne. Dette ser man når Sarah(som er besatt eller påvirket av Judy) slå bildet av Laura i stykker i slutten av episode 17. 
3) Carrie Page-universet er skapt som intensjon av å lokke Judy inn der og ødelegge henne. Jeg tror at Judy er en sånn kraftfull kilde at hennes ødeleggelse vil ødelegge hvilket som helst univers hun bor i. White Lodge vil tydeligvis ikke at det nye Twin Peaks ,som Cooper har skapt til å bli ødelagt, på den måten et behov for skapelse av parallell univers. 

Den første lyden Cooper hører med en gang Laura forsvinner og han endrer er lyden til Fireman/Kjempen ,som ble spilt for Dale Cooper i første episode av sesong 3 - The Return. Denne lyden planter minnet av deres episode-samtale i den nye Coop sitt hode, som vi vet har tillatt ham hvordan å entre det andre universet(man kan sikkert også kalle det for tidslinje i en drøm), og hvordan forhindre han selv fra å bli til sin doppelganger i det Universet, som Diane gjør. 

Den nye Coop vet nå hvordan han skal entre det parallelle universet og hvordan beskytte ham selv når han gjør det, men han trenger fortsatt instruksjoner hva han skal gjøre i det universet og derfor blir han dratt tilbake til White Lodgen. 

"Er det historien til jenta som lever nede ved smuget?" Dette er Armen(det rare treet med hjerne i The Return - i den gamle serien ble den presentert som han dvergen,som danset i det røde rommet)sin kryptiske beskjed om å minne Cooper at dette er historien(drømmen?) av jenta(Laura) lever nede ved smuget. Dette lar Cooper forstå hva han skal gjøre i det andre universet, og gir han informasjon siden han har mistet relasjonen til Laura og Judy. Cooper kommer også i kontakt med Leland, som sier igjen at han må finne Laura. 

Hvis dette var et univers,som var skapt av Judy for å gjemme Laura da gjorde Judy en elendig jobb. Coop var guidet lett til Laura. Hvorfor ville Judy lage arbeidsstedet til Laura navnet "Judy`s? Ville ikke alle som entret dette universet for å finne Laura sjekke dette stedet med en gang?

Alt skjer etter planen helt til de kommer til Palmer sitt hus i Twin Peaks. Etter at de har konfrontert eieren av huset og kan ikke finne Sarah(Judy) så begyner Dale å få panikk. og gjenkjenner det irrasjonelle scenario han befinner seg i. Han stiller spørsmål om hvilket år er dette og prøver å sette puslebitene på plass igjen for å finne en vei ut igjen. 

Men så fungerer planen til White Lodge. Laura`s forbindelse til huset er så sterk at det påkaller ånden til Laura Palmer i Carrie Page,som igjen fører til at Judy blir lokket inn i den kunstig dimensjonen. Med en gang Laura hører Sarah/Judy påkaller hennes navn så utløser hun sitt redselfulle skrik,som ødelegger universet med Judy,Carrie og Cooper sammen med det. Carrie og dette universet var en katalysator for å tillate Laura å ødelegge Judy uten å ødelegge Twin Peaks Universet. 

Denne teorien hjelper å forstå Cooper`s farvel på politistasjonen. "Jeg håper jeg ser dere alle igjen.",som ikke bare refererer til faktumet at universet nullstilles, han sier det fordi han vet kanskje at dette er et selvmords-oppdrag. Carrie Page-universet ble skapt for å drepe Judy, Med en gang Laura`s ånd kom inn i hennes doppelgangers kropp så var hun i stand til å lokke Judy til dette universet og ødelegge henne, en hendelse som var så katastrofalt i seg selv at den ødela alle i det alternative universet. Laura er nøkkelen sa Log Lady i en episode til Visesheriffdirektør Hawk. Og hun var nøkkelen til å drepe Judy. 

Dale Cooper - i to versjoner - en som lever i et parallell univers(tidslinje) - er Twin Peaks fra gamle serien en drøm inni Dale Cooper sitt hode?

Dette er verdt å merke seg:
Judy er eller en del av "Mother",som vi ser i episode 8 skaper Bob blant annet , Jumping Man,hornet insektsymbol, The Chalfonts/Tremond(som vi ser i den gamle serien og i filmen Fire Walk With Me og Sarah Palmer. 
Gordon Cole,Garland Briggs og Cooper har hatt en langvarig plan med å jakte på Judy, sammen med Phillip Jeffries og Mike(enarmete Mannen sin ånd), 
Twin Peaks - The Return har symmetrisk struktur  for eksempel Cooper entrer katatoniske Dougie-tilstand 2,5 time inn i sesongen,mens det er 2,5 timer igjen av sesongen når han våkner som Dale Cooper igjen. 
Black Lodge(den destruktive og onde siden i Twin Peaks Universet) vesener inkludert Judy er tiltrukket av smerte og sorg ,som i Garmonbozia og spiser det. 
Elektrisitet er fundamental energi, som brann. 

Twin Peaks Wiki er et sted man kan lese mer om hva ulike ord betyr,som i dette tilfellet med Garmonbozia.


Fireman,som han heter eller Kjempen som vi så han som en "hjelper" til Dale Cooper i de to første sesongene. Og hadde det velkjente utsagnet : "Det skjer igjen". Når Bob drepte noen. Han gav Cooper noe å huske på i den gamle serien og også nå i den nye sesongen - The Return. 

Fireman forteller i den første scenen i episode 1 - The Return at "Det er i vårt hus nå. " Det er Judy, og hennes Black Lodge beboere. Fireman er ganske seriøs og det er veldig destruktivt - og her kreves det desperate forholdsregler. Fireman gir Cooper 3 påminnelser,som blir sentral spesielt i 18 og siste episode i kampen mot å ødelegge Judy:

1) 430 (miles for å krysse over til den alternative virkeligheten/parallelle universet.)
2) Richard og Linda (Cooper og Diane`s alter ego) 
3) "Two birds with one stone" - to fluer i en smekk,som er planen til Cooper. Å drepe både Judy og Bob - Laura er nøkkelen og hun må reddes. 
Selv om vi ser denne scenen i første episode så betyr det ikke at det er kronologisk rekkefølge vi ser og at det kan være like etter at Dale Cooper våkner til seg selv igjen i episode 15 etter å ha levd som Dougie Jones. Mike i det "røde rommet" har jo spurt Cooper spørsmålet om det er fortid eller fremtid når de prater. Det er indikasjon på at noen scener skjer før eller etter scener som kommer. Det er ikke så rett frem når vi ser The Return - det er noe tidshopp her og der,som man finner ut av underveis i sesongen The Return. 

A-NXH0EC01U
Dale Cooper våkner 100 % fra å være Dougie Jones i episode 15- og sier "Jeg er FBI" blant annet. En av de beste scenene i hele serien. Og det kan godt være at han har en dialog med Kjempen/Fireman for å påminne han om disse 3 nevnte elementer 430,Richard og Linda og To fluer i en smekk i planen om å lokke Judy til det parallelle/alternative universet. 

Fellen for å ødelegge/drepe Judy har 3 elementer:
1) Buret - En slags drømmeverden /parallell univers skapt av White Lodge,som inneholder Odessa,Texas og Twin Peaks. 
2) Agn - Cooper og Diane
3) Bomben - Laura Palmer


Laura i det røde rommet. Hun er "bomben" Hun tjener White Lodge og er en hovednøkkel i å beseire det kosmiske onde entiteten Judy. 

Phllip Jeffries som reisebyrå agent. og tallet 8 åpenbarer seg i reisen for å jakte etter Judy og Jeffries,som ble spilt av David Bowie i Fire Walk With Me-filmen - døde før innspillingen slik at Lynch og Frost måtte finne en annen måte å få brukt hans rolle på og vi ser han som en stor te-kanne lignende gjenstand - at ånden hans har tatt bolig i. 

Cooper går tillbake i tid i 1989 for å redde Laura Palmer samme natt ved hennes død i sesong 1 og filmen Fire Walk With Me. Cooper forteller Laura - Vi skal hjem - på en morsom og ikke redselfull måte - fordi hjemstedet er White Lodge - hvor Lauras opprinnelse ble vist i episode 8. Ved slutten av episode 17 så blir lyden til Fireman spilt for Cooper like før Laura forsvinner skrikende. Signalet er at White Lodge har plukket henne opp. 
Sarah Palmer,som er påvirket av Judy, er så rasende over at Laura har forsvunnet og knuser bilde av henne,men bildet er fortsatt "hel". Laura er reddet. 


David Bowie ,som Phillip Jeffries fra filmen Twin Peaks - Fire Walk With Me. Dale Cooper til venstre og Albert Rosenfeld til høyre. Alle med i FBI sitt Blå-rose team som jaktet på "Judy". Det inkluderer også Gordon Cole samt Tammy Preston(i den nye sesongen The Return). 

White Lodge redder Laura fra døden i hennes fars hender, men det er ikke Coopers formål. Laura blir brukt for å sette fellen til Judy. Laura har fortsatt lidd en tøff barndom og mye misbruk i ungdomstiden. I Fire Walk With Me-filmen så fortalte Cooper at Laura ikke måtte ta ugle-hule ringen,fordi Cooper sin plan krever at Laura er i live. Når Leland/BOB dreper Laura, så roter det med planen. 

White Lodge deporterte Laura til en liten drømmeverden i 1989, kalt buret. Vi så White Lodge allerede brukte et bur for å holde på Mr.C en kort periode. Det er et hint om naturen til denne drømmeverdenen. Det former seg rundt henne. Laura forblir deretter i buret i 25 år, og lever ut et høyst ujevnt liv som Carrie Page i Odessa, Texas. Buret er utenfor Judys domene. Det er en skapelse av White Lodge gitt i form av Laura sine egne drømmer.The Jack Rabbit er symbolet av Odessa. 


Fireman visjon,som han viste til Andy da han hadde en besøkstur via Jack Rabbit Palace,portal/vortex-sted som Garland Briggs viste til sin sønn Bobby Briggs. Denne høyspentmasten er den samme som er utenfor Carrie Page sitt hus. 
Laura er nøkkelen,men hvordan? Hun er spesiell pga hennes smerte. Hun gjennomlever en ekstrem mørk ungdom. Judy skaper huset til Palmer som base for ondre krefter inkl foreldrene til Laura(Sarah og Leland) siden det er mye smerte der ifm Laura. Bob og andre er veldig tiltrukket av smerte(storeter av garmonbozia - Black Lodge forbruker det - men kan ikke produsere det selv. 


Klokka 253 - totalt 10 - fullførelse av historien. . Sammen med Gordon så reiser han sammen med Diane og Cooper utenfor historien som vi har sett for det meste i Twin Peaks. 

Etter å ha blitt deponert til buret i 1989, er Laura et dårlig agn, for med en gang hun er i buret glemmer hun sin trøblete barndommen med misbruk, så Judy blir ikke lokket inn i buret. Den oppgaven faller på Cooper og Diane. Cooper, som allerede har benyttet Laura i fellen, må også ofre seg selv og Diane til den. Vi hører ikke de snakke om planen, men vi vet at de ikke er sikre på hva de finner i buret, og at Diane er nervøs, mens Cooper er resolutt. De kjører en 70 år gammel bil fordi de forventer å finne en verden fast i 1989 eller enda tidligere, fordi dette er Laura's drømmeverden. De går inn i en mystisk, tom verden, og kommer til en motell med 80-talls inventar: en roterende telefon, CRT-TV og gammeldags låser. De sjekker inn og har forstyrrende, lidenskapsløst sex.


Diane og Cooper kjører i en 70 år gammel bil. 430 miles - som Fireman nevner som viktig kode sammen med Richard(Cooper) og Linda(Diane) til det universet hvor Laura har blitt deportert til for å lokke Judy. 

Det er her hendelsen med glassboksen i New York i episode 1 kommer inn. Sam og Tracey syntes å trekke eksperimentet (Judy) til dem ved å ha sex, hvoretter eksperimentet brutalt slaktet dem. Diane og Cooper gjenopptar nå dette ritualet for å trekke Judy inn i buret. De vet begge at dette er planen; mens de begge bryr seg om og elsker hverandre, er denne handling av sex alt annet enn en handling av kjærlighet. Ingen har noe glede av det. Cooper er følelsesløs gjennom hele akten. Diane forsøker å være hengiven, men kollapser i tårer, samtidig som hun dekker Cooper ansikt og stirrer opp i taket. Den traumatisk opplevelse, med å ha sex med mannen som voldtok henne, hjelper til med å lokke Judy inn i buret. Inne i buret tar Judy seg til et kjent sted av smerte: Palmer-residensen i Twin Peaks.

Twin Peaks er fortsatt i Laura sitt minne i "buret". 

Laura Palmer var ment å fungere som kondensator: lagring av en enorm akkumulert belastning av lidelse som deretter kunne slippes ut på det riktige tidspunktet. Laura's enorme lidelse gjør henne i unikt stand til å tjene hensikten i fellen. I den rette settingen, kan denne utladingen overbelaste kretsene til en Lodge-enhet og ødelegge det helt. For å bruke en annen analogi, ville det være som en atombombe når den når kritisk masse. Men med fisjonsmateriale så stort som Judy, ville du ikke detonere det i vårt univers, ellers ville det ta det meste av vår verden med seg.


Når Laura og Cooper ankommer huset i Twin Peaks, og Laura hører navnet sitt, vender den kollektive vekten av hennes fortid tilbake, og hun setter i et enormt voldsomt skrik og tømmer all sin lidelse i buret. Bomben eksploderer. Lysene i Palmer-huset overbelaster og blåser ut. Strømmen stopper. Skjermen blir svart og skriket løser seg i et ekko og fades bort. Judy er ødelagt sammen med alt annet i buret. Planen fungerte. Judy entret vårt hus i begynnelsen av episode 1 og helt i slutten av episode 18 av The Return - sesong 3. Datterens traume skapt av faren ødelegger hennes mor,som er besatt av Judy. 

3 personer har sett den hvite hesten : Cooper,Laura og Sarah. Den hvite hesten er symbolet til Judy. Cooper vant, men er ikke lenger den del av virkeligheten og forenes med Chet Desmond og Phillip Jeffries. 
Fireman sin gåte i episode 1: Laura var steinen og de to fuglene var altså Judy og Bob. (Cooper traff den ene,mens Laura var nøkkelen til å ødelegge Judy). 


I slutten av hver episode ser vi denne logoen gnistre av elektrisk art,men etter siste episode av sesong 3 så gnistret det ikke elektrisk lengre. Et tegn på Black Lodge sin død?

David Lynch er opptatt av Upanishads (slutten av vedaene) og nevner sitater i boka si Catching big fish og transcendental meditasjon. Hans organisasjon har en sjefsvitenskapsmann som er opptatt av Enhets-felt som vitenskapen er opptatt av å finne. Noe som vedaene sier er sannhet. At alt henger sammen og alt er bevissthet/selv. Det finnes gode historier i vedaene - puranas kalles de for - Lynch lager en moderne form for Upanishad. Man kan trekke paralleller,som nevnt. 

Her er en som skriver om en blogg,som heter Eternal stories from the Upanishads in The Return  - dvs evige historier fra Upanishad i 3 sesongen - The Return. 

<<meditates>> at The Paley Center for Media on December 13, 2010 in New York City.
Siden David Lynch er en stor transcendental meditasjon-tilhenger som mange vet og han veldig opptatt av å vise det "transcendentale" - overganger i Twin Peaks og ulike filmer han har laget. 

Jeg liker spørsmålet om vi lever i en drøm her og nå i denne (tilsynelatende) virkeligheten og er drøm og den (tilsynelatende) virkeligheten vi lever i like reellt? Hvis man studerer og undersøker Mandukya Upanishad(slutten av vedaene)f.eks 3 tilstander av bevisstheten vi alle er en del av :

1) Våken tilstand
2) Drømmetilstand
3) Dyp søvn tilstand

Dette med dyp søvn er fasinerende område - vi kjenner veldig mye til våken og drømmetilstand naturlig nok. Men dyp søvn er en tilstand hvor vi ikke identifiserer oss med kropp og sinn. Mandukya nevner at vi går inn i en tilstand som kan kalles for Makrokosmisk kausalkropp - frø(umanifestert) tilstand. Emner som bevissthet og selvet er jo også endel av dette. Emnet bevissthet og selvet er noe vitenskapen samt filosofier har prøvd å forklare. Jeg mener at vedaene forklarer det mest troverdig og logisk. Men det er utifra mitt perspektiv. Er bevissthet et produkt av hjernen eller er alt det vi ser utenfor oss selv et produkt av bevissthet/selv ? Det inkluderer at kropp og sinn er verktøy vi bruker i verden,men ikke noe vi er(identifiserer oss med). Det er veldig subtilt dette naturlig nok.

Da begynner det å bli interessant å reflektere og undersøke mer hvorfor man etter en god natt søvn føler seg så bra og ikke vil stå opp som regel(det kommer jo an på om man sover godt :)). Det finnes bøker og videoer hvor noen utfolder det som er i den læren og det er fasinerende i mitt perspektiv,som denne jeg har sansen for. 

Sitat om Vi er alle drømmere som lever inni en drøm er jo tatt fra ulike Upanishad(slutten av vedaene) så det er morsomt for de som liker å gå mer i dybden av ulike tilstander vi "opplever" og se det i sammenheng. Noe off-topic,men det var noe jeg spontant ville vise til hvordan Lynch sitt Univers symbolsk sett inspirerer til å gå mer i dybden av sin egen psyke (mikro) og universet(makro) - se skapelse og tilstander i sammenhenger - det er mye subtile ting som man ikke kan kontrollere i virkeligheten vi lever i - verden vi lever i,men mer bare undersøke at det kan være noe i det - ikke blind tro - men selv å undersøke ting her hva virkelighet innebærer og hvem vi er osv. 

Det er veldig subtilt - men jeg husker jeg var et par turer til vitenskap og ikke-dualitet(vedanta - slutten av vedaene blant annet)skongresser i San Jose,California i sin tid i 2013 og 2014 som inspirerte meg til å studere vedaene(spesielt gjennom vedanta). Som jeg nevnte tidligere så studerte Heisenberg,Bohr og Schrødinger(han nevner det i sin biografi som jeg har lest) vedaene og vedanta. Det har inspirert meg til å gjøre det samme blant annet. Fasinerende mye kunnskap her om man vil undersøke det. 

Lynch-universet kan inspirere folk til å selv drive med meditasjon eller utforske - undersøke andre sider ved vedaene ,som inkluderer ulike yogaformer,meditasjon,vedanta,tibetansk buddhisme eller lignende. Til og med kvantefysikk som jeg har nevnt. 

Tv-serier som også går i samme gate som Lost,Fringe,Westworld og Person of Interest har også fasinert meg. Mye god fantasi og sci fi her - men det er også symbolikk og interessante emner om lignende ting som Twin Peaks. 


Er livet en drøm? En projeksjonsskjerm? Dale ser seg selv gjennom Dougie Jones sin refleksjon /perspektiv/speilbilde i The Return - sesong 3 av Twin Peaks. 

Hvis man skal gå inn i dypere mening og symbolikk i sesong 3 Twin Peaks så vil jeg tolke dette utifra mitt perspektiv:
"Måten Laura våknet på (levde i en drøm i en drøm - drømmeren) på slutten av The Return på er også noe vi kan metaforisk vise til i det som folk kaller for spirituell oppvåkning eller oppvåkning til noe mer enn bare det vi kan oppfatte i verden. 

Det er lignende følelser i måten serien ble avsluttet på i The Return. Vi tror på det vi ser og oppfatter,som om det er noe sant. Men er det noe "mer"? Det er også interessant å reflektere over og folk som har opplevelser som går imot det vi tror er sant eller stemmer - får sine liv snudd opp ned på hodet og merker en form for gjenoppdagelse. Jeg liker bedre ordet gjenoppdagelse - re-discovery enn "oppvåkning". Men oppvåkning er et ok ord som er brukt i dag. Å ha transcendentale opplevelser er interessant i denne sammenhengen hva det kan gjøre med oss.

Lynch sin bakgrunn og måte å bruke sin kreativitet på gjør at jeg tror han ikke "vet" eller har full kontroll over at han faktisk med Twin Peaks viser oss også en form for gjenoppdagelse i vår egne liv - symbolsk måte - som noen av oss har erfart eller har realisert. Han har nevnt det transcendentale og at det er en form for "enhet" i universet. Og det er mye mytologier og spirituelle retninger som støtter slike ideer og åpenbaringer. Den måten Laura /Carrie ble vekket på kan jeg forstå kan sees symbolsk på en slags transcendental erkjennelse - åpenbaring - gjenoppdagelse av hvem hun egentlig er og at livet er fullt av overraskende vendinger. Det har mer å by på enn det vi kan alle "se" - men det er å gjemt foran øynene på oss - så subtilt at det ikke er lett å få "øye" på det. 

Jeg vil vise et eksempel på slik gjenoppdagelse - nær-døden opplevelse ,som noen husker glimt av eller såkalt samadhi- hvor det bare er "tomhet" - ingen tanker over en kort periode - form for opplysthet i det. Det vekker noe i de som opplever dette. De får nytt perspektiv på livet,ekstensielle spørsmål,kosmologi,virkelighet mm. 

Laura realiserer tilslutt at hun er den hun søker - og har gjennom reiser i tre sesonger og "to" filmversjoner av Fire Walk With Me vært på søken etter svar om noe. Sannhetssøkende reise. Og hun gjenoppdager - våkner opp av en drøm - og det er åpenbart tøft å takle. Det er forvirrende - fordi det utfordrer hennes tankesett av det hun hadde kjennskap fra før. Morsom teori iallefall - som er parallelt til hva andre har opplevd(realiserer) og opplever i dag. En form for selv-realisering eller åpenbaring. Indianermytologier snakker om visjoner. 

De følelsene jeg kjente på etter The Return - siste episode er noe jeg har erfart etter lignende gjenoppdagelser. Man kan se paralleller til hva man selv har opplevd.


Vil David Lynch og Mark Frost komme tilbake med ny sesong 4? David Lynch har ikke vært avvisende når han har blitt spurt,men først skal en ny Blu Ray komme ut med ekstra materiale - senere i desember 2017. 

LYNCH ÅPNER FOR FJERDE «TWIN PEAKS»-SESONG

Da David Lynch viste seg offentlig for første gang siden finalen av «Twin Peaks: The Return» var det selvsagt via Skype i en tettpakket kinosal i den serbiske hovedstaden Beograd.

Mange har lurt på hvorvidt siste episode var den definitive slutten på serien, og ifølge nettstedet Welcome To Twin Peaks var Lynch overraskende åpen rundt at en fjerde sesong ikke er umulig, men at man i så tilfelle må ha en del tålmodighet med ham:

-Det tok meg fire og et halvt år å skrive og filme denne sesongen.

Penger vil sannsynligvis også ha en viss innvirkning moderskipet Showtime dro ikke all verdens seertall på serien, men brukte den som en gulrot for å få folk til å abonnere på strømmetjenesten deres.

Hvorvidt de er åpne for å finansiere en sesong til etter at Lynch allerede forhandlet frem et stivere budsjett for tredje sesong gjenstår å se.

Forøvrig: Under utspørringen var Lynch mindre åpen rundt skjebnen til rollefiguren som avrundet episode 16, og tilbød bare en mer generell filosofi om hvordan man skal se på tvetydig kunst:

-Det viktige er hva -du- tror skjedde. Mye av livet er ting som bare skjer, og vi må komme frem til våre egne konklusjoner.


David Lynch med skiltet "Velkommen til Twin Peaks" i bakgrunnen. 

Jeg har skrevet to andre blogger om Twin Peaks og David Lynch,som du kan lese mer om her:
1) Fenomenet Twin Peaks og David Lynch
2) Twin Peaks sesong 3 - tilbake etter 25 år - elske det vakre og det stygge

Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis

Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis

Finnes Gud? Eksisterer det en skaper? Før jeg går inn på de spørsmålene der så er det noen sitater som er interessant å reflektere over:

Hva legger dere i disse begrepene?

1) Verden eller Universet er intelligent skapt.
2) Bhagavad Gita har et velkjent sitat: "Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis". Hva menes med det?


Da vil jeg komme med enda mer utfordrende spørsmål:

1) Er virkelig Trump eller vi andre de som egentlig gjør handlinger i verden uansett hva det er?
2) Hvis ikke - hvilke krefter/kraft - er da handleren? "Doer" på engelsk.

Å undersøke mer hva opplevelser og handlinger har med å gjøre er interessant. Det skal jeg forsøke å gjøre litt i denne bloggen som kan få en til å reflektere ekstra på de spørsmålene jeg stiller og det som skrives her. Og hvilken rolle skaper - verden - vi ,som individer har. Og alt henger sammen. Skaper /årsak til skapelse er også et annet. 



En metafor eller analogi for upersonlig skaper og skapelse ,som nevnt i Vedaene (Isvara ,Makrokosmisk Sinn eller Kausal Kropp,Universet eller Gud) er en edderkopp,som lager vev. Materiale til vevet(skapelsen) til edderkoppen kommer fra seg selv - den skaper vev(verden),men blir ikke til verden(som en person),men er en upersonlig kilde til all skapelse i verden. Nå er jo essensen av skapelse,upersonlig skaper og vi mennesker det samme - bevissthet eller selvet,som er alltid tilstedeværende ,uforanderlig,full,hel,komplett og ikke-dualistisk.(jeg kaller det også noen ganger for ikke-dual)

Swami Paramarthananda stiller spørsmålet om Gud eksisterer og man kan lese mer om det utdypende i denne avskriften fra en av hans satsang,som man kan lese mer her.  Jeg vil presentere deler av det i denne bloggen som ser på hvem er det som egentlig handler,skaper og legger til rette for skapelse i verden gjennom vedaenes - vedantas øyne/visjon: 

EKSISTERER GUD av Swami Paramarthananda
Hvis noen stiller spørsmålet om bevissthet eksisterer eller ikke, hva vil være ditt svar? Er du bevisst på omgivelsene eller ikke? Hva vil du si? Spørsmålet er mulig,fordi du er et bevisst vesen. Derfor er spørsmålet mulig bare på grunn av eksistensen av bevissthet alene. 
Derfor er det latterlig å be om bevis for at Gud eksisterer. Vidyaranya sier i Panchadasi:

jihvā mē nāsti vēstiptihi lajjāyai kēvalam ythā

Det er som en person,som spør om jeg har tunge eller ikke. Det er selv-mostridende og latterlig. På samme måte spørsmålet om bevissthet eksisterer eller ikke er et latterlig spørsmål. Og når vi stiller spørsmålet om Gud eksisterer eller ikke så er det også latterlig om vi stiller det. Bevisstheten er Gud.  Hvis en person spør om bevis for Gud sin eksistens så må du ikke gi noe bevis. Bevis er ikke problemet, men heller gi definisjon på Gud. Da vil han ikke stille spørsmålet om bevis. Hvis han stiller spørsmål om bevis etter å ha fått definisjonen på Gud så beviser det at han dummer seg ut. 

Hvis jeg har definert Gud skikkelig og en person stiller spørsmål om eksistensen av Gud så beviser det bare at personen ikke har lyttet skikkelig nok på definisjonen. Selv en ateist kan ikke stille det spørsmålet om Gud eksisterer ,fordi selv han har bevissthet. 
Om det er en vitenskapsmann,ateist,agnostiker som tviler på Gud sin eksistens så har de ikke blitt skikkelig fortalt hva definisjonen på Gud er. Så først snakk om definisjonen av Gud. Bevissthet eller Chaitanyam er Gud. 

For det andre - hva er beviset for Gud? Hva er vårt svar? Alle opplevelser du har skyldes bevissthet. Derfor er hver opplevelse et bevis for eksistensen av Gud. 


Swami Paramarthananda, kvalifisert lærer av tradisjonell Vedanta sampradaya og tidligere elev av Swami Dayananda. 

Det er sterke ord fra Swami Paramarthananda. Jeg har full tillit til hvordan Vedaene blir presentert gjennom en kvalifisert lærer i Tradisjonell Vedanta - Sampradaya. Det jeg kommer med er smakebiter og man må undersøke selv om man har tillit til skriftene fra Vedaene om det er sant eller stemmer. Paramarthananda har et veldig godt poeng - hvordan man har fått vite hva definisjonen av Gud er det essensielle her. Det er mye merkelige og utydelige definisjoner i ulike kilder og i verdenen. Her er det mye subjektive meninger. Og sannhet er objektiv og upersonlig om hvem vi er eller definisjon av Gud. Jeg stilte noen interessante spørsmål i starten og vi har for lett å tro at Gud er ond eller vil oss vondt når det er elendighet og destruktive ting i verden. Men når man undersøker gjennom middel til Selv-kunnskap,som Vedanta viser til så vil man forstå at all ondskap og destruktive krefter stammer fra IGNORANS - og ikke fra Gud /Upersonlig skaper i seg selv. Gud eller upersonlig makrokosmisk intelligens - skaper tilrettelegger hvordan verden er gjennom ulike energier(Gunas som det heter på sanskrit). Jeg skal i fremtidige blogger skrive mer om Karma Yoga,Verdi av Verdier,Dharma og Gunas(mikrokosmisk) mm. 

James Swartz(Vedanta lærer) skriver i en e-satsang om hvorfor noen sekulære personer har så mye motstand mot ideen om Gud. Og ser på Gud som en person i himmelen som driver med å gir mennesker belønning og straff. Det er et vesen ja - men upersonlig vesen ,som tilrettelegger og er opptatt av helheten i eksistensfeltet - verden. Det er mekanismer,som vi ikke kan "se" - men som er der og som vi ikke har kontroll over naturlig nok. Plato forsto at det er evig ide av alt f.eks trær, en arketype som repeterer seg selv. Det er bare kunnskap. Isvara/Gud er intelligens,som har "skrevet" programvaren om f.eks tre og ikke vi mennesker.Vi kan bli bevisst på hvordan alt fungerer. Å forstå Isvara/Gud - Individ/person og verden/skapelsen er en nøkkel til frigjøring og forstå hvem jeg egentlig er. Det er fasinerende å undersøke alt dette i en møysommelig og tålmodig tempo. 

Swami Dayananda, som var en av de mest kjente lærerene innenfor Tradisjonell Vedanta -Sampradaya skriver i artikkelen Vedisk visjon av Gud - noen sitater derfra:

"Vedaene spør ikke oss om å tro på Gud,fordi Gud er ikke noe vi trenger å tro på - men heller vite at Gud er alt som er her."

"Selv en person som avviser Gud avviser egentlig bare hans eget konsept om Gud. Og det å være en rasjonell person så må han avvise det konseptet."

"Du kan ikke unngå spørsmålet : Hva er Gud? Fordi det er en del av din psyke". 

"Du finner deg selv i en given verden med given kropp/sinn/sanse verktøy/kompleks. Det er derfor et barn stiller det grunnleggende spørsmålet : Far, fortell meg hvem har skapt alt dette?"

"Spørsmålet om Gud blir aldri gitt opp. Vet du hvorfor? Spørsmålet ligger bare der,i dvale, fordi et rasjonelt vesen,som du er søker etter svar. Og du kan aldri avvise din egen årsak."

"Dette spørsmålet påvirker ditt personlige liv.Hvis ikke spørsmålet er svart til en viss grad så vil du føle deg utrygg og usikker på deg selv. "

"Faktum er at hele ditt liv er søken etter det ufeilbarlige og hvis du ikke har oppdaget det ufeilbarlige ,så er du utrygg."

"Hvis Gud er en realitet så må jeg definitivt oppdage det. Vedaene forteller meg at Alt som er Isvara(Gud), derfor se på Gud som det". 

"Når jeg ser på kropp/Sinn/Sanse komplekset som er gitt meg så finner jeg ut at det som jeg trodde var maskinvare er egentlig programvare. Alt er kunnskap"

"Skapelse betyr at det er intelligent satt sammen. "

"Du vil finne ut at ditt intellekt og sinn er gjennomtrengt av orden. Den ytre verden er også gjennomtrengt av orden. Alle er gjennomtrengt av orden."

"Dess mer du setter pris på ordenen så vil du gjenkjenne Gud. Hvordan kan man være trygg og avslappet uten å akseptere Isvara/Gud?"

"Din subjektivitet,som kommer fra frykt og usikkerhet, minker. Dess mindre subjektiv du er ,dess mer er du med Isvara/Gud. 
Dess mer tillit du har og du kan slappe av. Du er objektiv. "


Swami Dayananda

Sundari Swartz, en Vedanta lærer tilknyttet Shiningworld sier dette om Isvara/Gud/Totale og upersonlige krefter:

"Dharma feltet styres av Isvara,som er det totale og Isvara trenger ikke andres hjelp. Gunas er upersonlige krefter som alltid er i virksomhet og tilstede i det makrokosmiske sinn. Gunas er bare borte for individet i dyp søvn og nirvikalpa samadhi(opplevelse av ikke-objekter - tomrom). Isvara tar vare på all karma til alle jivas; Dette blir kalt for Isvara srsti. Når selv-kunnskap fjerner ignorans av din sanne natur, som åpenbarer seg som selvet uten innflytelse av ignorans,ren bevissthet så vil du stoppe å projisere Jiva srsti(den individuelle skapelsen) på Isvara. 

Du vil se at det ikke er noenting galt med deg eller det totale. Du vil se det perfekte i alle ting selv om du ikke forstår dem. Denne troen som du har er en sterk Buddhistisk overbevisning at det er noe galt med verdenen, at det burde være annerledes enn den er, og at Jiva/personen må gjøre noe for å bli mer perfekt og når jiva er perfekt så må den jobbe for å få ting bedre. Dette trosystemet er for Karmis, mennesker som tror de er mennesker og handlere.

Selvet er alt som er og hva kan være mer ekspansiv enn det? Hvordan kan noe undervisning være mer kjærlig,som beviser at din sanne natur er parama prema svarupa,ubetinget kjærlighet og alt er deg? Vedanta ser ikke at det er noen andre ; Alle objekter er sett og elsket som selvet uten å dømme. 

Når du virkelig vet dette, så dyrker du alt og alle som selvet, og ikke forskjellig fra deg og er perfekt. Isvara er forstått som herren over skapelsen, men som selvet, så vet du også at du er Isvara, Derfor blir dine verdier til universelle verdier og du følger automatisk dharma ,som handler om å ikke skade noen deler av skapelsen,fordi alt er deg. Samtidig så vet du at som selvet(opplyst jiva) er du ikke under innflytelse av ignorans , så har du ikke all kunnskap om det totale og aksepterer uten betingelser Isvara sin skapelse. "

Sitatet "Den som ser handling i ikke-handling og den som ser ikke-handling i handling er virkelig vis" kan man reflektere endel om og kortversjonen er at når vi forstår hvem vi er og det sitter solid i oss på alle "plan" - inkl kropp og sinn. Da forstår vi at vi allerede er fullkommen,hel,uforanderlig,alltidtilstedeværende,grenseløs,ufødt,ikke-dual bevissthet eller selv. Hele verden,skapelsen,upersonlig skaper,det totale og vår rolle som mennesker ligger i det sitatet. Det vil ta evigheter å forklare det - men jeg har gitt smakebiter i denne bloggen . Selv-kunnskap er er et middel hvor man fjerner ignorans om hvem vi er. 

Gud er absolutt et veldig subtilt emne. En kan ikke bruke vanlig vitenskapelige metoder for å undersøke om hva eller hvem Gud er - og om Gud eksisterer. Men "inference" kan man bruke som er vel også vanlig i vitenskapen? Dvs man kan trekke slutninger utifra visse former for logikk - logisk resonnement osv.

Vi kan undersøke dette selv: Gud er i alt - i det manifesterte og umanifesterte. Vi er mikrokosmos /individuelle - Gud er det totale/makrokosmos/kausale. Det totale/Gud/makrokosmos tilrettelegger for alt det vi opplever og observerer i verden. Det er en form for logikk,som vi kan undersøke selv om det er noe i det.

Definisjon av Gud er problemet i mitt perspektiv og det kan hindre gode,konstruktive,intelligente undersøkelse og analyser. De fleste tror og definerer det som er fra Bibelen. Eller avfeier det uten å gå skikkelig dypt eller grundig i undersøkelsene sine.

Hvis man ser på metaforen en edderkopp (skaper/Gud)som lager vev(verden) - den blir ikke veven(verden og det vi ser og observerer). Og det er upersonlige og objektive krefter. Alle resultater ,hendelser og opplevelser i verden er til det beste for det totale. Og det utspilles endel "lover" som vi kjenner til og ikke kjenner så godt til.

Gud er i alt det manifesterte inkludert alt som har med vitenskap å gjøre inkl fysiske lover,psykologiske lover,moralske/etiske lover mm.

Det er å undersøke den logikken selv og om man ikke aksepterer det så er det ens slutning utifra sine konklusjoner. Og i det umanifesterte(frøtilstand hvor vi "er" hver natt når vi i dyp søvn ikke identifiserer oss med kropp og sinn). Og kvantefysikken kaller det for "ren" potensiale vel.

Årsak - kausale krefter er mer subtilt enn det vi kan oppfatte og observere i verden så vi trenger "inference" - trekke slutninger som metode for å sjekke ut logiske slutninger eller resonnement i våres undersøkelser av Gud. Det er ikke blind tro man er ute etter - vi undersøker selv om jeg viser litt til hvordan den type metodikk fungerer for å se at vi er en del av noe "større" - det totale - som man kan kalle for Gud. Det er veldig logisk i mitt perspektiv og utifra de undersøkelser og analyserer jeg har jobbet med i flere år ifm emnet som skapelse - skaper - skapte osv. Men man får jo respektere at andre har sine meninger om det. Fasiten og sannheten har vi ikke kontroll over.

En må stole på sin dømmekraft og det som er naturlig for en. Jeg presenterer hva jeg har tillit til i mine undersøkelser. En får stole og ha tillit til det som er naturlig som nevnt. 

KILDER man kan lese mer utdypende og reflektere mer over,som har med Vedanta undervisningen til Swami Paramarthananda og andre å gjøre ifm emnet det totale(Gud),verden og det individuelle(jiva):
1) The Big Picture - Swami Paramarthananda
2) Discover Vedanta - Neema Majmudar - The Individual and the total
3) Bringing Isvara/God into one`s life - Swami Dayananda
4) Isvara and software - James Swartz
5) Vedic vision of God - Swami Dayananda
6) The Do-gooder is not the doer - Sundari

Og jeg har skrevet en liten blogg om Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens.  Som beskriver det totale/skapelse/skaper/Gud eller Makrokosmisk Intelligens. 
I bloggen Pratibasika - subjektiv erfaring,tolkning og magisk tenkning er jeg inne på individ/personens tolkning og erfaringer.

Twin Peaks sesong 3 - tilbake etter 25 år - elske det vakre og det stygge

Jeg vil ikke røpe så mye om historien i sesong 3 - Twin Peaks the Return(tilbake etter 25 år),men vise til eksempler i sesongenes første 11 episoder av 18 totalt. David Lynch har ikke bare samme navn,som meg - men også likheter i interesse for India på ulike måter. Jeg lar meg fortsatt rive med og inspirere i den nye sesongen av Twin Peaks - tilbake 25 år etter - siste sesong 2. Og vil dele med dere bilder og litt videoinnslag og reflektere noe over dem. Lynch er glad i å vise oss verden naken som den er - autentisk for å si det rett ut - med alle dets farger og det innebærer det vakre og det stygge. Det stygge er et symbol for våres skyggesider; undertrykte elementer i vår underbevissthet og kollektiv bevissthet. I det groteske,psykedeliske,hallusinasjoner,visuelle,fargerike,ekstrem,bizarre og hysteriske.

Første del av bloggen er hovedsakelig om Twin Peaks - sesong 3 - The Return og andre delen av bloggen handler om refleksjoner over det å elske det stygge - skyggesidene våres. 

Jeg kunne ha brukt hele dagen å beskrive ord med alle de scenene man ser i Twin Peaks og det er hele veien subtile symbolske elementer som bærer historien fremover. Og det er noe uventet som skjer i de fleste sekvenser - som livet er - uforutsigbart - vi kan bare kontrollere vår holdning og hvordan vi handler eller responderer på handlinger - samt tolke dem - men vi kan ikke kontrollere utfallet av dem. Det er å ha tillit til det som skal skje vil skje og så takle det som skjer på den måten vi skal takle det. Det som er naturlig for oss i det øyeblikket det skjer. Alt skjer nå siden fortid og fremtid er en ide,konsept eller skal vi kalle det for minne. Det kan være nyttig og unyttig i vår reise i verden. Indre reise eller ytre reise. 

Iforhold til den nye sesongen hittil så er Lynch igjen nyskapende og orginal samt bevarer noe av gamle Twin Peaks elementer,men som sagt han følger det han spontant skal følge. Og det er uforutsigbart.
Det er hysterisk,morsomt,nyskapende,fengende,rørende,psykedelisk,kontroversielt,grotesk,ekstremt,jævlig,ekkelt,mystisk,spennende mm. Han spiller på alle typer følelser og stemninger som eksisterer i verden og det er et kunstverk av dimensjoner. Vi vil aldri se en samme type regissør som er så naken i sin måte å beskrive verden på gjennom drømmesymboler og andre typer koder og elementer. Om man liker det eller ikke det får nå så være. Det har vært noen kritiske røster som sier de savner godfølelsen fra den gamle serien og forstår dem på en måte. Men Lynch er Lynch på sin måte. Og han er alltid nyskapende. 


Portal mellom den våkne verden og drømmeverden. Nydelig bilde hvor vi ser bakhodet til David Lynch fra sesong 3 - Twin Peaks. 

Drømmer og levende drømmer. Lever vi i en drøm? Fasinerende video av FBI Dale Cooper ,Gordon Cole(David Lynch) og Phillip Jeffries spilt av David Bowie. Videoen heter "We live inside a dream". David Bowie var med i filmen Twin Peaks - Fire Walk With Me og skulle ha vært med i den nye serien,men han døde like før Lynch og skulle spille inn den nye serien. David Lynch er veldig opptatt av at drømmer kan være med å påvirke i ens liv og at det er subtile svar vi kan få som berører oss i livet. I de fleste tilfeller så vil ikke de personene vi ser i drømmer ha noe med de personlig eller vår forhold til dem - det er mer vår egen "dritt" for å si det morsomt eller våre gode og negative sider som spilles ut. 

HKfAb8nlKyQ

I barndommen hadde jeg endel levende drømmer om natten og hadde ikke kunnskap om hva det var jeg opplevde. Ikke før i voksen alder. Og drømmer eller levende drømmer er som regel oppsamling av ubearbeidete elementer i ens våkne bevissthet og det kan også være spor fra dette livet og andre liv(frø,som vi bærer på når vi fødes). Vasanas (tendenser,programmeringer,inntrykk) kan forklares som dette i korte trekk:

"Konkret sett slik fungerer det: Når vi samhandler med verden, sinnet tar opp og lagrer alle våre erfaringer i form av vasanas, eller inntrykk. Denne opptaks mekanismen kan sammenlignes med en video-opptaker som spiller inn hver eneste handling, opplevelse, tanke og inntrykk. Jo mer en opplevelse er gjentatt, dess sterkere blir vasana, og det fører som regel til fortsatt gjentagelse av denne atferden, handlingen eller mønsteret. Vasanas er sporene i bevisstheten som påvirker og former våre interaksjoner med verden. Disse finnes ved roten av våre begjær, frykt, liker, misliker og en del andre diverse tendenser."

Definisjon av den drømmende utifra vedanta sitt perspektiv,som er fasinerende å nevne:

DEN DRØMMENDE  -  taijasa
Bevisstheten til den drømmene er vendt innover, bevissthet lyser opp en verden som ligner verden til den ene i sin våken tilstand og er fullstendig annerledes andres. I drømme tilstand, bevissthet lyser opp vasanas som spilles ut som bilder på bevissthetsskjermen. I våken tilstand uttrykkes vasanas som entiteten sine tanker og følelser i våken tilstand. Den våkne verden er ikke forvrengt i likhet til den drømmende verden, fordi sansene strukturerer den. Som entiteten i våken tilstanden, så tror den drømmende at dens verden er virkelig.

Den drømmende og den våkne entiteten er begge utstyrt med de samme instrumenter for erfaring. Drømme-sanser for å konsumere drømme-objekter, et drømme-sinn for å emotere og føle, et drømme-intellekt for å tenke drømme-tanker og et drømme-ego for å lage noe business i et drømme-liv. På Sanskrit den drømmende er kalt taijasa, den lysende dette for å indikere at den er faktisk bevisstheten. Drømmer kommer til synet selv om sansene til den våkne er sovende. Dette fordi bevisstheten skinner gjennom den drømmende, akkurat i lik linje som den skinner gjennom den entiteten i våken tilstand. Ifølge skriftene så har noe drømmer sine røtter i de vasanas akkumulert fra tidligere fødsler. Mellom denne fødsel og tidligere fødsler, er bare den fysiske kroppen annerledes. Den subtile kroppen gjenstår den samme, det er derfor Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte sine klær. Derfor er det mulig at gamle vasanas spilles ut og ikke bare gjenstår sovende.


Jeg er i India 2010,som opplever Holi festival - mye farger som ble utspilt . Noe for kommende prosjekter med Lynch?:) 
Jeg hadde en slags drøm om å komme til India og jeg har vært der i 2010 og nå i år 2017. Det har vært som en drøm å være i India og ta imot de subtile gaver man møter på der iform av alt som skjer. Det er hengivenhets- og kunnskapsgaver så det ljomer i eteren.  Oppmerksomhet krever noe av oss her. Som med David Lynch har jeg vært endel inspirert av India pga mat og kosthold(ayurveda),yoga,meditasjon og nå vedanta.(middel til selv-kunnskap)


Oberst Garland Briggs forsvant sporløst mellom sesong 2 og sesong 3. Han kom opp i en drømmesekvens i den nye serien hvor hans hode fløt i verdensrommet når Dale Cooper prøvde å komme tilbake til verden etter å ha vært fastlåst i 25 år i den svarte losjen og hvor hans dobbeltgjenger(skyggesider) klarte å komme ut. Briggs nevner ordet Blå Rose - og for de som er kjent med Twin Peaks-universet så er det spesielle overnaturlige saker som nevnes som blå rose sak. Uforklarlig eller umulig saker for FBI bortimot. Ikke lett å løse en slik sak,men det krever sin mann og kløkt med å se på ulike subtile symboler og tegn underveis som blir utspilt. Og her kan ikke vanlig rasjonell/logisk tankegang være med å hjelpe å finne svar - man må ty til uortodokse metoder. 

Blå rose nevnes her på denne siden. 

Her er noen snutter om Blå Rose sak - man kan lese mer om også i The Secret History of Twin Peaks av Mark Frost - slike saker tilknyttet Twin Peaks. 

1) Twin Peaks Fire Walk With Me - Blue Rose - Chet Desmond og Sam Stanley. 

2
Twin Peaks - Blue Rose - betrakninger av en som er bak en youtube side med endel analyser av den nye sesongen. 

Prosjekt Blå Bok - forskning på UFO-fenomenet var en del av Garland Briggs sine fanesaker. Han legger igjen spor ,som det skal vise seg at sin sønn Bobby Briggs vil klare å løse uten å røpe mer. 


 

En samtale mellom far og sønn Briggs. Bobby Briggs som vi vil se igjen i den nye sesongen vil vise seg mer fra en moden side. I tenårene for 25 år siden var han ganske umoden og vill ,som de fleste tenåringer er :) I denne samtalen nevnte Garland Briggs en visjon han hadde om sin sønn - den var veldig positiv og Bobby ble rørt da han hørte dette. 


En ung Bobby Briggs fra sesong 1 og 2. 

Dana Ashbrook in a still from Twin Peaks. Photo: Suzanne Tenner/SHOWTIME
Bobby Briggs som som voksen. Fra umoden til moden fra sesong 1-2 til 3. Og han vet ikke at han skal være med å løse mysterier som presenteres i sesong 3 og det involverer som nevnt sin far Garland Briggs. . 


Dale Cooper har klart å komme tilbake 25 år igjen ute i verden,men har sine akilleshæl - han har mistet endel minne,men gradvis bygger han det opp og gjenkjenner mer og mer hvem han er - sin identitet. Det er jo sånn også vi opplever og forstår verden. Vi forstår hvem vi er mer og mer gradvis og hva virkeligheten innebærer. 


Dale Cooper i sesong 1 og 2 av Twin Peaks. 

Dale Cooper (Dougie) fanger opp et minne som gjør han ekstra berørt i episode 11 og låten Heartbreaking av Badalamenti er noe av det vakreste jeg har hørt i filmhistorien samt de scenene som utartet seg:

OUdI9V7BrgU
En av de råeste scener i Twin Peaks - man ser at minnet til Dougie(Dale Cooper) kommer mer tilbake og det er et slags gjennombrudd i måten han kognitivt er på. 

Skapelse er et fasinerende emne. David Lynch viser i en av episodene en slags skapelseberetning om lysets opprinnelse og mørket i Twin Peaks universet. Jeg vil presentere kort beskrivelse av episode 8 og vil dermed komme med STOR SPOILERVARSEL her - ikke les dette om du ikke har sett episode 8 av den nye serien :) 

"Episode 8 i den nye sesongen er noe av det mest bizarre og merkelige jeg har sett med Lynch,men etter å ha sett den episoden 2 ganger og lest refleksjoner og tenkt over det. Så er det en meget spesiell episode hvor Lynch og Frost vil vise oss skapelsen av Lys og Mørke på hver sin måte i Twin Peaks Universet. Laura Palmer spiller en større rolle alle hadde tenkt seg på forhånd og hun er fortsatt viktig som sagt. Gordon Cole har også kapasitet til å se henne som vi så i en av de siste episodene. Bob er fortsatt aktiv,men etter at Dirty Cooper/Mr C ble nesten drept av Ray så skjedde det noe med Bob sin innflytelse. Men likevel så har han fortsatt innflytelse fra "mørke" siden eller hva man skal kalle det for. Disse "skogmennene" - uteligger personene har man også sett i Mulholland Drive et par ganger. Symbol for mørkets krefter. "

Det var utrolig ekle og sterk symbolikk i måten å beskrive på mørkets skapelse og veldig vakker Badalamenti musikk ifm skapelse av lyset hvor han "kjempen-eller hvem han spiller" var med der sånn. Og så ser vi  ei dame i samme rommet Laura i krystallkule. En motpart til Bob. 

Lyset som blir skapt i Twin Peaks Universet. 


Mørket som blir skapt i Twin Peaks Universet. Her bruker de atombombe som symbol. 

Laura Dern and Kyle MacLachlan in a still from Twin Peaks. Photo: Patrick Wymore/SHOWTIME
Den onde Cooper /dobbeltgjengeren Mr. C skaper endel furore i livet og har intensjoner om å drepe/fjerne orginale Cooper - Dale Cooper. En misjon han jobber systematisk om. Vi har alle våre skyggesider,indre demoner eller negativ side. Måten Lynch fremstiller ondskapen eller disse skyggesidene er fasinerende symbolikk. Alt henger sammen - vi har det alle sammen.


Laura Palmer sier til Dale Cooper i den svarte losjen om at hun vil se Cooper igjen etter 25 år. Og det skjer også bokstavelig talt. Laura Palmer har en større rolle å spille enn man aner uten å røpe mer. 


Laura Palmer i den nye serien gjør en "jobb" bak kulissene - i svarte losjen - røde rommet. 


Hawk til venstre og broren til Harry Truman fra sesong 1 og 2 ,Frank Truman som også er sheriff nå i den nye serien. 
Hawk er en stifinner på virkelig indianer-vis og er med og finner ut spor om Dale Cooper sin forsvinning.

Fengende musikk utenom Heartbreaking som i disse videosnuttene i den nye serien:

Chromatics - "Shadow"(skygge). En hyllest til Julee Cruise fra sesong 1 og 2,som hadde noen minneverdig musikalske innslag. 
 

Au Revoir Simeone med låten Å violent yet Flammable world. Samme gruppe har også laget musikken Lark,som jeg også vil anbefale. Det er også andre artister som Rebekah Del Rio,som man gjenkjenner fra filmen Mulholland Drive da hun sang Silencio der. 

Det er mange vakre og elegante damer i Twin Peaks. Og råe også som blant annet hun Chantel,som er så hypp på han Mr C/Evil Cooper. 

Chrysta Bell ,som spiller FBI Agent Tammy Preston er jo artist opprinnelig som flere vet og jeg håper hun får være med å synge litt på slutten. Her er jo et par fine sanger hun har hatt ifm twin Peaks. Den første er jo velkjente Falling - hennes versjon er så mørk og fin:
Falling
Og så noe med between worlds - tror det må være den til Missing Pieces Blu ray-ekstra materiale - intervjuet med Lynch og Palmer -familien i Twin Peaks. Noe av det mest hysteriske jeg har sett er når Palmer-familien(slettet materiale i Fire Walk With Me) skal prate norsk.....Det er hyggelig å møte dem...). 
Between worlds - Sycamore trees. 

Navnet Sycamore trees har dukket opp i Twin Peaks på ulike måter også i den nye serien. 

Denne videosnutten summerer opp Twin Peaks mysteriet/universet(nye og gamle bilder inkl 12 eps ca i ny sesong) på en fin måte samt musikken til hun Rebekah Del Rio er jo utrolig nydelig. Hun hadde også en låt i Mullholland Drive - llorando for de som husker det. 

REFLEKSJONER RUNDT EMNET Å ELSKE DET VAKRE OG DET STYGGE - SKYGGESIDER:

Donald Trump talks to the press after receiving the American Automobile Association's (AAA) Five-Diamond Award for Trump's International Hotel & Tower New York at the hotel on March 31, 2011. Trump is widely rumored to be mulling a run for the US presidency in 2012. AFP PHOTO/TIMOTHY A. CLARY (Photo credit should read TIMOTHY A. CLARY/AFP/Getty Images)

For meg er det endel gjemte og subtile budskap og symbolikk i David Lynch sitt Twin Peaks univers og her er det noe om å elske det vakre og det stygge i verden og i oss:

Det er ikke noe galt med den personen du er - aksepter alt ved deg positivt og negativt. Det er ikke du som har skapt det. Vær takknemlig for det du tar imot som gave - uansett hva det er ifm handling. Du er perfekt som du er - verden er perfekt som det er. Ingenting å endre på. Akseptere det - liker eller ikke liker.

Når vi elsker alt det stygge i oss - det negative og alle skyggesider er også deg selv. Så aksepterer vi fullt ut at vi er den vi er. Vi er modne og objektive. Klare til å lytte til mer kunnskap om hvem vi er og hvordan vi takler og tolker livets handlinger. Det er uhyre vanskelig å elske det stygge i oss - det som vi undertrykker eller ikke ønsker å vise. Fullt forståelig.

Når vi aksepterer hvem vi er - alle vår sider så er det ikke mer å gjøre. Men heller hvordan vår holdning er til livet og dets opplevelser.

En kan lett demonisere verden og si at det er noe galt med verden. Men den er perfekt som den er og det å akseptere at Donald Trump er den han er , er ikke lett. Å demonisere verden er lett når man skylder på regjering,samfunnet,mennesker med makt og lager fantasier om konspirasjoner som florerer på nettet. Det er ikke lett å elske sine skyggesider og det får en jo se til gagns når en observerer Donald Trump og andre i media. Men hva med dine skyggesider? Elsker du dem for det de er? Alt skjer jo i sinnet vårt og det er egentlig ikke noe "utenfor" oss. Jeg har stor sans for måten David Lynch viser oss vakre og stygge sider i sine filmer og i tv-serien Twin Peaks ikke minst. Det er genialt og brilliant laget. Så mye subtile elementer i hvert bilde og hendelse. 
Narada Bhakti Sutras Yoga of Love Trout Lake 2015 . Hva er det siste trinnet av ikke-dual kjærlighet? Det forklarer for å realisere ikke-dual kjærlighet, som er den høyeste form av kjærlighet, må en omfavne og akseptere de stygge og smertefulle delene av livet. Denne høyeste form av Kjærlighet er varig, ugradert,ikke-erfaringsbasert og er min selve natur, kan bare bli oppdaget eller krevd gjennom et passende kunnskapsmiddel. Dette passende kunnskapsmiddel er ikke-dual tradisjonell Vedanta

1) Her kan man få kjøpt hele video-settet fra Narada Bhakti Sutras Yoga of Love Trout Lake 2015
2) Boka Yoga of Love ,som også er basert på Narada Bhakti Sutras kan man også få kjøpt her både i ebok og vanlig bokformat. 

Selvets natur,bevissthet er parama prema svarupa. Parama betyr grenseløs, svarupa betyr natur og prema er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig. Det er naturen av bevissthet. I dens tilstedeværelse blir spirituell kjærlighet til. Imidliertidig, spirituell kjærlighet, uansett hvor ren den er, er dualistisk, en transaksjon mellom et subjekt og et objekt, kjærlighetsfølelse, for eksempel. Når jeg vet at jeg er bevissthet, er Jeg  prema, grenseløs kjærlighet. Denne kjærligheten er kunnskap fordi bevissthet er intelligent. Prema er bare kjent når handleren har blitt negert av selv-kunnskap.

En kan lese mer om det i e-satsang av Sundari Swartz - Bliss of Knowledge. 

Et lite utdrag om hva Bhakti Yoga - hengivenhets-yoga handler om:
BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 
 

Georg Schiller har en dialog med James Swartz om emnet å elske det stygge - skyggesider. 
"Hva er tegn på Frihet? Av Opplysthet? Den mest åpenbare tegn er når vi er i stand til å elske de stygge tingene også. Vi elsker alle de vakre tingene,f.eks en deilig middag,en inspirende film,en nydelig partner,et sunt barn osv. Men hva med det motsatte? Kan vi også elske det motsatte? Kan vi elske onde og stygge deler av livet? En forferdelig film? Et sykt barn? En partner som er?.hvis vi ikke kan elske de stygge sidene,er vi virkelig frie? Hvordan kan jeg akseptere/elske de stygge delen?

Jeg elsker alt ved å assimilere kunnskapen og alle dens implikasjoner av at jeg er handlingsløs,ikke-dual,grenseløs,ordinær bevissthet. Videre, stygge og vakre ting er bare konsepter. De er bare virkelige i relasjon til liker og misliker. Ikke-dual Bhakti er kjærligheten som inkluderer alt. Ikke-dual Kjærlighet er ubetinget kjærlighet, det er det siste trinnet av Kjærlighet ifølge Narada Bhakti Sutras. "


For de som følger alle sesonger og den nye sesongen med Twin Peaks så anbefales det å kjøpe boka The Secret History of Twin Peaks - den hemmelige historien til Twin Peaks. Endel Blå Rose-saker som nevnes inkl de jeg har nevnt og mer til. Og så vil det også komme ut en bok til høsten etter den nye sesongen er ferdig,som handler mer om nøkkelfigurer i Twin Peaks og hvordan de har levd livet de siste 25 årene mellom sesong 2 og sesong 3 - The Return. 

Takk igjen,David Lynch for nok en kreativt inspirende sesong i Twin Peaks. Jeg har sett endel Lynch filmer de siste ukene og så Mulholland Drive nå nylig. Den er sammen med Lost Highway noe av det beste jeg liker av hans filmer. Jeg synes også Dune fortjener mye skryt og siden jeg elsker sci-fi genren så er dette en klassiker for min del. Wild at Heart var pretty wild - ganske vill og rå- men solid laget. Blue Velvet er også bra på sin måte. 

Twin Peaks Fire Walk With Me er også blant de beste og jeg elsker 1,5 time ekstra materiale fra filmen i  blu-ray utgaven The Missing Pieces.(her får du med deg de to første sesongene samt filmen Fire Walk With Me i to utgaver: Orginal og slettete versjon) David Bowie hadde jeg gjerne sett i den nye serien. Synd han døde like før spillingen eller har Lynch noe ess i ermet der ifm han som man ikke hadde tenkt på forhånd i de siste 7 episodene?

Å se Inland Empire for 2 gang - 11 år etter den gikk på kino var også en flott opplevelse. Mye bedre nå enn jeg så den første gang. 


David Bowie etter at han gikk igjennom en portal - vegg i filmen Twin Peaks Fire Walk With Me - i 1,5 timer ekstramateriale der. Phillip Jeffries ,som hans rollefigur heter er også flere ganger nevnt i den nye serien uten å røpe mer. 

Hvis man har lyst til å gjøre enda mer dypdykk i Lynch sitt arbeide så er disse verdt å nevne - koster ikke mye. Magasinene koster ca 4 dollar hver og 6 dollar for boka - mye snadder her ser jeg i innholdsregisteret både magasinene og boka. Boka handler om alt mulig man kan tenke seg om Lynch og han er inne på emner som kreativitet,meditasjon og emnet bevissthet. :

1) Blue Rose Magazine 1 og 2 er ute på Kindle. 
2
) Boka - Catching the big fish - Meditation, Consciousness, and Creativity:

Jeg har skrevet to andre blogger om Twin Peaks:
1) Fenomenet Twin Peaks og David Lynch
2) Twin Peaks tv-serie - Vi lever inni en drøm - Hvem er drømmeren?
 

De tre tilstander - Mandukya Upanishad

DE TRE TILSTANDER - MANDUKYA UPANISHAD

I TATTVA BODHA blir de tre tilstandene som vi alle opplever kalt for avasthatrayam. En av vår mest sofistikert diskriminering involverer en analyse av disse tre bevissthetstilstander og deres opplevende entitet. Det er Mandukya Upanishad som tar seg av denne analyse på en utrolig elegant og dyp måte. Ordet entitet skal sådan forståes som en vesen, en person. På sanskrit kalles det en jiva. Den første entiteten er tilstanden til det våkne egoet, det primære identitet for alle oss.

Når jeg sier meg i en samtale, så refererer jeg til entiteten i våken tilstand. Troen på at jeg er en entitet i en våken tilstand kommer med overbevisningen at fysiske, emosjonelle og intellektuelle objekter er virkelig.



Mandukya(betyr frosk på sanskrit - vi hopper fra den ene tilstanden til den andre her i verden) Upanishad om de tre tilstandene i verden,som vi opplever. Åndelige og dype opplevelser skjer som regel i drømmetilstand eller tilstand mellom våken og drømmetilstand - subjektiv opplevelser. Det kalles for Pratibasika på sanskrit og du kan lese mer om det i denne bloggen hva det innebærer samt objektive verden ,som vi alle opplever. 

De tre tilstander og det som er uthevet i kursiv er i sanskrit. 
 

DEN VÅKNE  - viswa
Den våkne tilstanden er bevissthet vendt utover i verden. Bevissthet belyser gjennom sansene,sinnet og intellektet. Den våkne tilstanden forbruker opplevelser. Vedanta kaller det for tretten munner. Disse tretten munnene refererer til de ti sansene, sinnet,intellektet og egoet. Disse instrumentene spiser opplevelser. Den fysiske kroppen forbruker materie, de fem elementer i forskjellige kombinasjoner, sinnet sluker følelser,intellektet gnager på ideer, ego sluker opplevelser,som det tror vil gjøre seg hel,tilstrekkelig og lykkelig.  

Alle opplevelser blir lagret i sinnet iform av vasanas eller inntrykk. Den fungerer som en video-opptaker ,som tar opp alle handlinger,opplevelser,tanker og inntrykk. Dess mer en repeterer en opplevelse så vil vasanas bli så sterk at det er store sjanser for at jeg vil fortsette å repetere atferden,handlingen og mønsteret. Vasanas er spor i bevisstheten ,som påvirker og former våre interaksjoner i verden. De er røttene i våres begjær,frykt,liker,misliker og tendenser.

 

DEN DRØMMENDE  -  taijasa

Den drømmende tilstand er bevissthet vendt innover i verden. Bevissthet belyser gjennom noenlunde det samme som og radikalt annerledes enn den våkne tilstanden. Bevissthet belyser vasanas ,som spilles ut gjennom bilder i bevissthetsskjermen. I våken tilstand så uttrykker vasanas gjennom den våkne sine tanker og følelser.Den våkne verden er ikke så forvrengt som den drømmende verden,fordi sansene strukturerer den. Som i den våkne tilstanden så tror den drømmende at verden er virkelig. Den drømmende er utstyrt med de samme opplevelsesinstrumentene ,som med den våkne tilstanden.

Taijsa betyr den skinnende,som er en indikasjon på at den er allerede bevissthet. Drømmer viser seg i lys selv om den våkne sine sanser er inaktiv. Bevissthet skinner gjennom den drømmende,som den skinner gjennom den våkne.

Ifølge skriftene så har noen drømmer røtter i vasanas akkumulert fra tidligere liv. Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte klær og derfor er subtil-kroppen den samme i mellom fødsel og tidligere fødsel-tilstander. Bare den fysiske kroppen er forskjellig.

 

DEN SOVENDE  -  prajna
Dyp søvn er definert som en tilstand som er gjennomsyret av glede hvor selvet ikke har ønsker /begjær for ytre objekter. Belyser ikke indre subjektive objekter og er selvignorant. Den sovende kalles for prajna eller udifferensiert bevissthet.  I andre tilstander så flyter bevisstheten innover eller utover,mens i dyp søvn så er den formløs. Den dypt sovende sitt ego er ekstremt subtilt, dets tilstedeværelse gir indikasjon på at vi opplever grenseløshet og lykke(bliss). I den våkne og i drømme tilstanden så er er bliss sporadisk fordi det er delt opp i mange tanker og følelser,mens i dyp søvn er den konstant. Vi kjenner til den dypt sovendes opplevelse pga god søvn når den transformeres til den våkne tilstanden.

Den sovende er fri fra det våkne og det drømmende egoet sine objekter,fordi vasanas av dem har blitt inaktiv/latent. Derfor er tilstanden referert som frøtilstand. Når frøene spirer så endrer den dypt sovende til å bli den tilsynelatende våkne eller den drømmende,som opplever verden.
Vi er ikke bevisste når vi er i dyp søvntilstand. Ufrivillige handlinger som blod-sirkulasjon,pusting og fordøyelse fortsetter i den fysiske kroppen,men det er ingen bevisst,viljekraftig funksjoner gjennom kropp og sinn.

Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas fra alle levende vesener.

Ikke-dual bevissthet viser seg tilsynelatende som tre separate vesener når den assosierer seg med de tilstandene. Den blir den våkne personligheten,som lider og nyter begrensningene i verden. Den drømmende lider av begrensningene i drømmeverden. Og den dypt sovende lider av selv-ignorans og grenseløs lykke. Disse tre tilstandene og egoene er kjent av alle og utgjør totalt av opplevelser.

Når disse faktorer har blitt etablert da begynner undersøkelsen. Hvis jeg er det våkne ego,som jeg er overbevist om at jeg er, hva skjer med meg når jeg blir den dypt sovende? Jeg gir frivillig opp alt ,som essensielt er min ide av meg selv (min kropp,sinn,intellekt og alle mine fysiske eiendeler) og blir til en masse av grenseløs bevissthet. Til tross av nytelsen i den dype søvntilstanden så er jeg ikke tilfreds,fordi jeg ofret min dype søvns identitet for å lide og nyte verdener skapt av mine vasanas i drømme- og våken tilstand. Min identitet som den drømmende er tydeligvis ikke tilfredsstillende,fordi jeg forlater jevnlig den for å bli den dypt sovende eller den våkne. Så min status som hvilket som helst ego eller aspektre av ego er begrenset, og min sanne identitet er åpen for spørsmål.

Forøvrig hvis jeg identifiserer meg med erfaringsmessig lykke så har jeg et problem. Fordi lykken jeg opplever i dyp søvn forsvinner i den våkne tilstanden. Den drømmendes lykke oppløser når vi våkner og den våknes lykke overføres ikke til den dypt sovende eller den drømmende sine tilstander

Svaret på hvem er jeg : Jeg er ikke en av disse opplevende tilstander. Hvis jeg er virkelig så må jeg eksistere hele tiden. Jeg kan ikke bli noe et minutt og noe annet et annet minutt. Jeg opplever livet som et bevisst vesen. Bevissthet er ikke-opplevende vitne til alle disse tre tilstandene.

Det er lettest å forstå bevissthet ved å tenke på den drømmende tilstanden,fordi de fysiske sansene er inaktive. Drømmen vises på bevissthetsskjermen,som en film. Selv om det fysiske lyset mangler og øynene er lukket så blir den drømmende sitt ego og det den erfarer tydelig belyst.  Drømmelyset er bevissthet ,som funger som den drømmende, den lysende. Likevel så opererer ignorans i drømmer som i våken tilstand. Den får deg til identifisere med drømmeego og dets erfaringer, forhindrer realiseringen av drømmelyset som meg, selvet.

Selvet er ukjent i den våkne tilstanden av samme grunn. Jeg er opptatt av opplevelser i vår verden og sinn, og fullstendig ubevisst at både sanseobjekter og mine tanker er badet i bevissthetslys.
 

I dyp søvn så oppløser intellektet/egoet inn i kilden,de inaktive frøene fra tidligere opplevelser. Den er ikke bevisst av selvet eller noe utvendig. Bevisstheten er der enda,som gjør opplevelse av lykke mulig. Og når vi står opp så vet vi har sovet,selv om vi ikke er der med min våkne tilstand sitt vesen,men bevissthet var der.

De tre egoer blir kalt for begrensete tillegg(adjunct/upadhis). Et begrenset tillegg skjuler den  tilsynelatende naturen av noe annet. Hvis jeg legger klart vann i et farget glass så vil vannet vise seg igjennom glasset som farget. På samme måte når jeg ser meg selv som den våkne,drømmende og dypt sovende sine personligheter, så ser det ut til at jeg er tre forskjellige vesener. Likevel når jeg fjernet tillegget/det som begrenser(upadhi/adjunct) så kan jeg se hvem jeg virkelig er. Fjerningen og fornektelsen av de tre opplevende vesener er oppnådd ved å vite at de ikke er virkelig. Jeg kan nå anta at min sanne natur er bevissthet,fordi det er det eneste valget. Bevissthet kan ikke bli avvist eller fornektet.

Husk at virkelig betyr permanent, uforanderlig og grenseløs. Fordi selv om man har opplevd noe så betyr det ikke at det er virkelig, for eksempel blå himmel eller luftspeiling i ørkenen. Med henvisning til min sønn er jeg en far.  Med henvisning til min far er jeg en sønn. Med henvisning til min kone er jeg en ektemann. Til min sjef er jeg en ansatt. Jeg er en tilhenger med henvisning til Gud og skattebetaler med henvisning til staten. Vi spiller endel roller som den våkne og er det rart at vi lider? Tilslutt så handler det spirituelle livet om å finne ut min identitet hvem jeg er  minus alle mine roller og opplevelser. 


Adi Shankaracharya,en av de store innflytelsesrike i Vedanta tradisjonen Sampradaya. 

Kommentarer: Å forstå at vi lever i en drøm (i en drøm) er ikke lett å oppfatte siden vi tar alt det vi opplever som reellt,mens det er egentlig ikke forskjell på de tre tilstander i forbindelse hvor reellt det egentlig er. Det vi er - vår identitet er bakenfor disse tre tilstander vi opplever hver dag her på Jorden. Jeg er uforanderlig,tilstedeværende,fullkommen og hel bevissthet. Når vi opplever de tre tilstandene så er det kontinuerlig endringer av det som skjer. 
Det er vanskelig å akseptere også spesielt om man er opptatt av å vente på en orgasmisk,mystisk og fantastisk opplevelse,som skal sette en fri - en opplevelse som fører til frigjøring og opplysning. Da venter man forgjeves og slike opplevelser er aldri kontinuerlig eller uforanderlig. Den vil alltid forsvinne inn i den vanlige våkne tilstanden vi alle opplever.

Buddhister og taoister er opptatt av tomhet eller stillhet i sin søken. Tomhet er som nevnt fravær av objekter og er ikke bevisst seg selv. Men bevissthet lyser jo opp her også og er ikke-opplevende vitne,som gjør at vi kan ha kunnskap om at vi alltid er bevisst uansett hvilken tilstand vi er i. Ord kan ikke beskrive hvem vi egentlig er - men gjennom selv-kunnskap fjerner den gradvis ignorans om hvem vi er og da fungerer ord som et speilbilde eller peker på hvem vi er. Da kan det virke som om buddhister,taoister o.l. glemmer at intellektet og sinnet er et viktig redskap i å fjerne ignorans. Ignorans sitter veldig hardt i oss mennesker om hvem vi er og hva som egentlig er virkelig.  Du får jo følge det som er naturlig for deg selv og det er det viktigste og at du gjør ditt beste utifra det du har tillit til. 



KILDER du kan studere,reflektere,undersøke og analysere mer over de tre tilstander o.l. :
1) Shiningworld - kap 11 - Den Ikke-Dual Visjonen~ Kunnskapens Yoga ~
2) The Big Picture - Swami Paramarthananda
3) Mandukya Upanishad - Ebok og video av James Swartz
4) Mandukya Upanishad - (shiningworld)Kort versjon - kommentar av James Swartz
5) Inquiry to Existence - James Swartz
6) Tattva Bodha - Swami Dayananda
7) Kommentarer Vivekachudamani av Edwin Faust. 

Silicon Valley - kreativitet, inspirasjon,innovasjon og ubegrenset potensiale

SILICON VALLEY - KREATIVITET,INSPIRASJON,INNOVASJON OG UBEGRENSET POTENSIALE

Navnet Silicon Valley har fulgt meg siden midten av 80-tallet. Det begynte med nerdefilmer fra California og Commodore 64 ,128 og Amiga. Silicon Valley har preget min egen kreativitet,inspirasjon og ubegrenset potensiale i store deler av livet mitt på ulike måter. Kreative løsninger,vitenskap og teknologi har alltid vært noe jeg har hatt stor sans for. Velkommen skal du være i min kreative utviklings- og inspirasjonsreise. Å dele ut gaver er jo veldig kjekt å gjøre. 


COMMODORE AMIGA 500 - lik den jeg kjøpte for mine konfirmasjonspenger i 1988. Det er jo 30 årsjubileum neste år. 

A View to a Kill eller Med døden i sikte,som den heter på norsk er en James Bond film med en av mine favoritter,Roger Moore ,som døde nå i år. Historien er fasinerende og handler hovedsaklig om at en psykopatisk leder av et mikrochip-firma Max Zorin hadde en visjon om å ta kontrollen ifm mikrochip-markedet ved å oversvømme hele Silicon Valley i California. 


James Bond(Roger Moore) da han var hele 57 år i sin siste Bond-film - hadde noen uforglemmelige scener i Eiffeltårnet,Paris. 

Fra filmweb.no sin side - Med Døden i Sikte:
"Agent 007 (Roger Moore) må denne gangen kjempe mot Zorin (Walken), en internasjonal industrikonge som har en farlig plan. Han har tenkt å pumpe sjøvann inn i San Andreas og forårsake et jordskjelv i Silicon Valley. Dermed vil han få verdens største monopol på mikrochips. Sammen med sin karatesparkende og ville kjæreste, May Day (Grace Jones), er han i gang med å gjennomføre planen. Bond får mindre enn 36 timer på seg til å forhindre katastrofen. Med hjelp fra vakre Stacey Sutton, en geolog som har egne mystiske grunner til å ønske Zorin av banen, farter han jorden rundt og havner i ville scener både i Eiffeltårnet og over San Fransiscos Golden Gate Bridge.

James Bond må stanse en stormannsgal teknologimogul som truer med å ødelegge Silicon Valley. Databaronen Max Zorin planlegger å sette i gang et jordskjelv i California for å bli kvitt alle sine konkurrenter.

James Bond er satt på saken, men først må han ta opp kampen med Zorins (Christopher Walken) kriminelle partner, May Day (Grace Jones).

Konfrontasjonene står i kø, og slagmarken er ofte kjente landemerker som Eiffeltårnet i Paris og Golden Gate broen i San Francisco. Innimellom får Bond tid til en romanse med en tiltrekkende kvinnelig geolog.

Om filmen:
Kjeltringparet Christopher Walken og Grace Jones er to av de skumleste skurkene James Bond noensinne har måttet slåss mot.

Særlig blir Grace Jones av kritikerne fremhevet for sin tøffe spillestil, og også fordi valget av henne brøt med tidligere rasebarrierer når det gjaldt James Bonds kvinner.

Det er også gledelig å se igjen Q (Desmond Llewelyn). Duran Duran står for tittelsangen A View To A Kill.
 

LzdsGk5ZKtQS
Simon Le Bon fra gruppa Duran Duran som jeg hadde stor sans for på 80-tallet. De hadde filmmusikken til Med Døden i Sikte i 1985. 

Jeg husker jeg ikke bare var begeistret for Silicon Valley,som hørtes veldig spennende ut allerede da - men også Golden Gate-broen i San Fransisco gav sterk inntrykk. I 2014 fikk jeg endelig se Golden Gate på nært hold når jeg var innom San Fransisco på min ferd til Silicon Valley - en liten del av den - San Jose på Vitenskap og ikke-dualitetskongress. Her kan man se blogger jeg har hatt om de kongressene som har inspirert meg der jeg er nå på min vei i livet: 

2013 San Jose,California - Vitenskap og ikke-dualitetskongress del 1 og del 2.  Artikkel i Ildsjelen (heter magasinet Harmoni i dag) hvor jeg beskriver mine egne opplevelser og refleksjoner fra kongressen - kan du lese mer om her
Før turen i 2013 så satt jeg på flyet og leste en bok som het Zen Nybegynnersinn av Sunruye Suzuki,som man kan lese mer om her.  Å nullstille seg utifra det en vet eller har kunnskap om og være mottakelig for nye ideer,kreativitet,innovasjon eller hva det skal være er jo nyttig innimellom i livet og kommer når det er meningen med det. Vi er berørt og bundet til en viss grad - mer eller mindre av våres programmeringer,vaner og tendenser. Som vi har med oss i vår bagasje fra vi er født med og så skjer det ting underveis og måten vi takler opplevelser og utfordringer på er jo det som fester seg i vår underbevissthet.

Det er godt å ha kjennskap til at en ikke har kontroll over hva som skjer(nybegynnersinn) ifm utfall og resultater i livet. Jeg er takknemlig for det som skjer og det som kommer til meg både positivt og negativt. Og se alt som gaver uansett. Et ordtak som er fint å følge er "alt er i Guds hender" eller man kan si i Universets eller Makrokosmisk skapelse sine hender i verden vi lever i. Og så følger vi det vi skal naturlig. Er man objektiv og avslappet til det som kommer så er det jo tegn på en modenhet som gjør at man lettere kan slå seg til ro med at man spiller en rolle her i livet og alle har sin rolle og livsvei uansett hva det er på godt og vondt. Hvorfor bekymre seg over penger, krig,terror,nød mm når man egentlig bare har ansvar for seg selv i utgangspunktet og sin kropp og sinn? Det er forståelig å ønske en bedre verden - men hva med å respektere verden som den er på godt og vondt - man følger uansett det man skal utifra der man er. Så lærer man det man skal lære. 

Jeg har skrevet litt mer om dette med at vi spiller roller i et dataspill eller livets kreative spill om man vil her.



2014 San Jose,California - Vitenskap og ikke-dualitetskongress del 1 og del 2. Det som virkelig berørte meg før Sand 2014 var at jeg var innom Walt Disney museum i San Fransisco og så hans kreative mesterverk presenteres fra bortimot begynnelsen. I dag er jo firma Disney company enormt stort og inkluderer også Star Wars.

Lothar Schafer møtte jeg i 2013 og han nevnte at han hadde utdannet seg i Oslo og i Helsinki. Og bor nå I USA. En veldig morsom og hyggelig person dette.  Jeg ble fasinert over boka hans - INFINITE POTENTIAL - ubegrenset potensiale. Han har god kunnskap om teoretisk fysikk og kvantefysikk. I denne videosnutten prater han om noe jeg har nevnt i denne bloggen - kvantevirkelighet. 
jzafB6NKHis



Kreative personer som har inspirert meg gjennom årene er Jean Michel Jarre og Enigma på musikkfronten. Samt David Lynch,George Lucas,Jonathan Nolan,Steven Spielberg og JJ Abrams spesielt på film og tv-seriefronten. Flere vitenskapsmenn som David Bohm,David Peat, Rupert Sheldrake,Lothar Schafer,Donald Hoffman,Ervin Laszlo med flere.Tolkien med Ringenes Herre og Hobbiten . Samt Deepak Chopra,som var en av de første som introduserte meg for Vedanta. 

Donald Hoffman var også en vitenskapsmann jeg med glede så noen foredrag med i San Jose,California i 2013 og 2014. Han stiller spørsmål om vi ser virkeligheten som den er eller er det begrensninger i vår persepsjon,som gjør at vi egentlig ikke ser virkeligheten? Det må hver og en av oss undersøke selv med de metoder og verktøy man har til råde. 
 
Donald Hoffman - Ted Talk om vi ser virkeligheten som den er. 


DVD/Blu Ray/Online: Bevissthetens kreative spill . Et nytt syn på virkelighetens natur
Produsent: Terje og Ragnhild Toftenes
Varighet: 2 timer.
Kan bestilles fra: New Paradigm Films

Bevissthetens kreative spill av Terje og Ragnhild Toftenes er absolutt en flott dokumentar som man kan lese mer om i denne anmeldelsen her. Noen utdrag kan du lese her:

Filmatisk å forene kvantefysikk og det fremste av vitenskap med urgammel visdom for å besvare spørsmålet hvem er jeg, og hva er bevissthet, har blitt gjort før i ulike varianter. Mange husker filmen What the Bleep Do We Know fra 2004. Den gang tok det kinopublikum og store deler av selvutviklingsverdenen med storm. Det delte riktignok publikum i to, dem som hatet og elsket den. Nå har vi fått en film i samme fotspor. La oss håpe mottakelsen blir bedre og mindre kontroversiell. Det norskbaserte New Paradigm Films ved Terje og Ragnhild Toftenes har nylig lansert en to timers Tour de force, video over samme tema: Bevissthetens kreative spill .Et nytt syn på virkelighetens natur. Filmen hadde premiere i september 2016.

Et nytt paradigme
Allerede innledningsvis blir vi bedt om å vrenge det etablerte verdensbildet fra utsiden og inn. Bevissthet er ikke en funksjon eller effekt av den materielle verden, men det er omvendt. Den materielle verden oppstår i bevissthet. Hjernen og nervesystemet produserer en strøm av elektroniske og kjemiske impulser, men hvordan dette blir til opplevelser er fortsatt for vitenskapen et ubesvart spørsmål. Hvordan noe som er materielt kan bli til noe immaterielt får logikken til å bryte sammen.

Fenomenet parkeres inntil videre som «The hard mind-body problem.» For noen havner det inn under vitenskapens ultimate dogme: Vitenskapen kan forklare alt, det uforklarlige tar bare litt lenger tid.

Vitenskapen har møtt uforklarlige fenomener før. Ofte har det resultert i å tenke utenfor boksen og bryte med vante forutsetninger. Slik oppstår en helt ny virkelighetsoppfatning eller paradigme. Vitenskapssamfunnet er konservativt av natur og framskritt skjer i følge vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn gjennom vitenskapelige revolusjoner. Andre har forslått at det skjer med en begravelse av gangen. For å forstå bevissthet kreves et paradigmeskifte. Et slikt skifte møter ofte motstand.

Flere perspektiver
Filmen tar videre for seg fenomener som non-local entanglement, hvor eksperimenter viser hvordan to elektroner på hver side av jordkloden reagerer samtidig på en impuls uten at det er noen som helst forbindelse mellom dem. Ikke-lokalitet betyr at noe kan eksistere utenfor tid og rom, være allestedsnærværende og gjennomtrenge alt.

Spranget herfra går naturlig til biologen Rupert Sheldrake. Han forklarer morphic fields og er hvordan naturen reproduserer informasjon fra et kollektivt hukommelsesfelt snarere enn fra gener. Cellene og hjernen er da som radiomottakere og laster ned allerede eksisterende programmer og informasjon slik en datamaskin er koblet på internett.

Holografiske bilder er enda en del av puslespillet hvor hver eneste del av en holografisk plate inneholder informasjon om hele platen. Det er enda en nøkkel til hvordan naturen kan skape mineraler, planter, dyr, mennesker, solsystemer og en uendelighet av skapninger i en harmonisk orden langt ut over tilfeldige og kaotiske mutasjoner av prøving og feiling over lang nok tid.

Jeg fikk i 2013 muligheten til å besøke filmstudioet til Terje da jeg var på Mindfulness-kongress i Oslo og fikk tid til et besøk. Og det er alltid kjekt å se bak kulissene når det jobbes med et spennende prosjekt. Jeg var veldig takknemlig for det og er spent på neste dokumentar-prosjekt av Terje og Ragnhild. De har jobbet i mange år med Bevissthetens kreative spill. Og vært mye i de samme kongressene og kretsene som vitenskap og ikke-dualitet. 

Forøvrig så er emnet holografisk prinsipp,holografisk projeksjon eller hologram et av mine hjertebarn i fremtidens vitenskap og teknologi. Jeg har skrevet noen blogger,som man kan se her og har planer om å skrive flere.


Silicon Valley logo for serien Silicon Valley på strømmetjenesten HBO Nordic. Her kan man se ulike firmaer som Facebook,Google mflere. Kreativiteten spirer godt i Silicon Valley - datateknologiens og innovasjonens mekka i USA,mens i Asia er det spesielt i Mumbai og Bangalore i India. Jeg har vært innom Bangalore i 2010 på min første India-tur. Sør Korea har Samsung blant annet som sin store teknologiske hovedfanebærer,mens i Japan er fortsatt Sony stor. 

Silicon Valley startet jeg å se på strømmetjenesten HBO-Nordic,som du kan lese mer om her.  Det bor en grunder og innovatør i meg og jeg er fasinert allerede etter en episode. Det gir meg mye glede å tenke på denne kreative reisen og leve seg inn i ulike roller. Og bruke kreativiteten til det man skal naturlig gjøre i verden der man er. Serien fikk meg til å skrive denne bloggen i min egen "Silicon Valley" kreative og inspirerende reise i over 30 år. Å være i området hvor det skjer mye innovasjon og kreativitet ifm datateknologi er inspirerende å oppleve og være tilstede i og også la seg inspirere av det i hverdagen. 

Silicon Valley er en amerikansk komiserie som har gått på HBO siden 2014. Handlingen dreier rundt seks unge menn som vil starte en teknologiselskap i Silicon Valley. Selskapet er kalt Pied Piper og har en unik kompresjonsalgoritme som de ønsker å utvikle. Serien er skapt av Mike Judge, John Altschuler og Dave Krinsky.

69V__a49xtw
Trailer fra første sesong - Silicon Valley sesong 1 på HBO Nordic. 


Veda skriftene - gave via Rishiene fra Makrokosmisk Ur-suppe eller Kausale - den store kreative "maskinen",hvor alle kreativitet og skapelse kommer fra - det umanifesterte(ren potensiale) til manifestasjon i verden og universet. 

Etter vitenskap- og ikke-dualitetskongressen i San Jose,California i 2014 så blomstret Vedanta gnisten i meg. Vedanta - det store bilde om Selv/Bevissthet,Makrokosmos(Skapelse - upersonlig skaper) og Mikrokosmos(Person - individ - natur). Å integrere og aktualisere selv-kunnskapen er mitt store prosjekt nå og vil være det resten av livet. Og så får en se hva som vil manifestere seg der sånn etterhvert. Det er ikke opp til meg - men livets dharma-felt - verden - kollektive felt,som jeg ikke har kontroll over. Jeg vil aldri slutte å undre meg - være kreativ og leken i min søken selv om jeg har sluttet min søken nå etter noe der ute i verden eller universet,som kan gjøre meg full,komplett og hel. Men heller ta ting som de kommer og leke med den jeg egentlig er  - det virkelige meg er jo uforanderlig - det er fint å vite når man vet det selv om man i utgangspunktet var født ignorant,som alle er. Og at man ikke trenger å fikse noe på seg selv eller verden. Men akseptere at man er som den er og verden er som den er på godt og vondt. Man lar bevissthetens kreative spill få utfolde seg naturlig og er takknemlig for det man har. Selv om man mister noe så er det likevel ikke "noe" man mister. Det krever møysommelig og tålmodig undersøkelse av opplevelser vi har i verden. 

Det er 4 typer tankesett,som nevnes i Vedanta:
1. Impulsiv ufrivillig tenking - styrt av følelser. 
2. Mekanisk automatisk tankegang - sløv og tung tankegang.
3. Overveid eller beregnet tankegang - sattvisk - kvalifisert sinn - sparker ut eller fjerner dårlige ideer og Vedanta er et middel til å fjerne ignorans. 
4. Spontan lett tenking - Isvara/Makrokosmisk sinn styrer tankengangen - bakenfor gunas(nirguna). Man følger lett - uten anstrengelse og har full tillit til dharmafeltet - universet og til upersonlig skaper. Ingenting endrer på hvem man er (identitet) - uforanderlig,alltid tilstedeværende,fullkommen og ufødt bevissthet/selv. 

Schrødinger,Heisenberg og Bohr som var involvert i kvantefysikkens begynnelse var alle inspirert av vediske tekster. Det har også vært med å inspirere meg sammen med vitenskap og ikke-dualitets bevegelsen. Jeg har ikke mye kunnskap om kvantefysikk,men likevel nok til å forstå noenlunde hvorfor de ble inspirert av vedaene og vedanta. Samt nåværende vitenskapsmenn som også lar seg begeistre av vediske kilder. 


En tur til Harry Potter og Watford i London. En fin "tur" med en flygende kost simulator. Man kan se meg i levende bilder her reise i London (ca 2 minutt 6 sek) og i Skottland(Glencoe). For en nydelig natur det er der. JK Rowling er veldig kreativ hun også og er fasinert over hennes mesterverk Harry Potter. Å være leken og kreativ går aldri ut på dato :)  Det er forøvrig mange steder i verden som har vært inspirerende rent kreativt for min del - ikke bare San Jose,California eller San Fransisco. Men også steder på min sjaman-sone/urfolksone reiser som Sedona,Hopi-land,Navaho-land i USA - samt Andes(inkl Machu Picchu i Peru) og Amazonasjungelen. Også store byggverk som Stonehenge i England,samt pyramidene i Egypt og fjellformasjoner som er formet som pyramider i Bosnia. Irske og skotske landskapet samt Wales har også inspirert meg. 
Vi er jo ubegrenset bevissthet og eksistens - Sat Chit Ananda. 


Dayananda med et flott sitat som handler om at det hjelper ikke å tro at man kan endre andre - fordi man blir ikke "fri" ved å prøve å gjøre det. Akseptere andre fullstendig og du er fri. Da vil du oppdage ubetinget kjærlighet - som er deg selv. PARAMA PREMA SVARUPA er også sanskrit ord for hvem vi er. 

NB!Denne bloggen ble jeg også inspirert til å skrive i kreativitetens og skapelsens ånd pga jeg ble onkel for 2 gang i går på den franske nasjonaldagen 14 juli 2017.  Min søster fødte en sønn. 

Jeg startet med en av mine første datamaskiner - Commodore Amiga 500 i 1988 og i 2017 har jeg denne bærbare pcen - Asus Zenbook med touch-skjerm. Herlig navn på pcen a gitt .heh :) 




 

Begrepet Guru


(Mike Myers i komedien Love Guru)
Jeg ble inspirert til å skrive en blogg om begrepet guru etter å ha lest Magasinet Visjon nr 2 - 2017. Redaktøren Eirik Svenke Solum skrev dette blant annet på første siden av magasinet:

"I denne utgaven av Visjon møter vi flere læremestere,spirituelle veiledere - og guruer. Noen skal vekke din sjelskraft og la deg se bakenfor ditt sinns og samfunnets slør. Andre, deler ut millioner av omfavnelser,hvor mennesker mener å erfare glimt av andre dimensjoner og kraftfull energier. Guruene skal vise oss veien til opplysning og sann selv-realisering. 

Det er nok klokt å være kritisk i møte med guruer og mestre som mener å kunne overføre krefter og egenskaper som langt overskrider det allment menneskelige. Det finnes utallige eksempler på respekterte guruer som har misbrukt sin rolle. Og mange har latt seg forlede til å tro at mennesket bak gururollen er ufeilbarlig, der det opplagt finnes brister.

I østlige kulturer er det dessuten mer tradisjon for at noen mennesker kan være overordnet andre. Hos oss er likeverdighet en verdi de fleste samles om. At gururollen er problematisk betyr ikke at veiledere innen spiritualitet og selvutvikling er uten verdi. Tvert om. En god og dyktig veileder kan ha mye å bringe videre. 

Vi har åpenbart mye å lære om det å være menneske,hvordan å forstå våre relasjoner og utfordringene vi møter. Og det finnes godt utprøvde redskaper,som psykiateren og presten kanskje ikke har kjennskap til."


Når man lytter til ordet guru så får man opp ordet lærer som synonym og som Eirik sier - en som man fort ser opp til og at man kan føle seg underlegen. I tradisjonell Vedanta er de krystallklar på at det ikke er et skille mellom lærer og elev. Ingen guru som er overordnet. Guruen/læreren skal undervise om metodikk ifm selv-kunnskap,som fjerner ignorans. Men det er ikke guruen som skal gjøre "jobben" - det er studenten/eleven selv. Han/Hun blir undervist av en kvalifisert lærer i tradisjonell Vedanta Sampradaya linjen og får innblikk i en møysommelig og tålmodig metodikk,som Vedanta er og hvor også det kreves en form for disiplin/arbeide med seg selv på ulike måter(karma yoga) - for å gjøre seg klar til å ta imot - lytte og lese om kunnskapen om hvem vi er - hva virkeligheten er - hva skapelsen er osv. Med andre ord endel ekstensielle elementer i vår eksistens her i livet. 

Jeg skal forklare mer tradisjonell Vedanta sitt syn på begrepet Guru. Det er noe mer utdypende enn at det bare har med en lærer-rolle. Og det har ikke noe med å se opp til en person,men heller mer ha en respekt og ydmykhet overfor læreren og ikke minst læren. Guruen i tradisjonell Vedanta er egentlig skriftene og den er upersonlig og objektiv. Dvs Upersonlig Gud/Isvara,som er egentlig guruen siden skriftene(vedaene) kommer direkte fra Isvara/Gud.

Det krever også at man ser på sine egne kvalifikasjoner som elev og være klar og moden for denne selv-kunnskapen,som handler om å fjerne ignorans om hvem vi er. 

Vedanta forvandler deg til din egen guru. Tilbe degselv. Hjelp deg selv.
-James Swartz.  

Selvet er vår identitet: uforanderlig,grenseløs,ufødt,fullstendig,alltid tilstedeværende bevissthet. Det er bare en av oss utifra ikke-dual visjonen. Når vi tilber noe der ute i verden så tilber vi oss selv essensmessig. 

I Mundaka upanishad så handler ordet GU om mørke(ignorans) og ordet RU er dets ødelegger. Med andre ord så handler ordet Guru om å fjerne ignorans om hvem vi er. Og i Vedanta så utfolder en kvalifisert lærer selv-kunnskap metodikken til en elev,som også er kvalifisert(moden og klar), for at selv-kunnskap skal fjerne ignorans. Læreren hjelper med andre ord eleven til å selv la sinnet sitt eksponeres av selv-kunnskap og selv-kunnskapen jobber i oss med å fjerne ignorans. Når eleven har fjernet all tvil så vet hun eller han til det fulle om hvem de er. 

Guru er som nevnt før et misforstått begrep. Og om man ser mer nøye på ordet Guru - GU - RU utifra vedanta kunnskap så 
har det med å fjerne ignorans(avidya).  Vidya betyr kunnskap på sanskrit. 

En vedanta lærer hjelper en ved å vise hvordan man fjerner ignorans ved hjelp av metodikk som er av upersonlig og objektiv art. Slik at man blir sin egen guru. Og bare en selv kan fjerne ignoranse ved hjelp av selv-kunnskap til syvende og sist. (Guds nåde er med og avgjør også her. Nå er vi egentlig alle opplyste i utgangspunktet - vår essens så er vi frie.

Gu= ignoranse
Ru= Fjerne

57NU77WmBMs
I denne videoen så prater Vedanta lærer James Swartz om forholdet mellom elev og guru ifm råd,veiledning og forslag underveis. Og modenhet ifm å bli sin egen guru.

Noen fine sitater på slutten av intervjuet:
"«Jeg er fortsatt disippel til min guru og han er fortsatt disippel til hans guru. Vi er alle disipler av Herren/Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn(Isvara). «

«Guru er en  midlertidig psykologisk hjelp. Det er det hele. Det er ikke noe mer enn det. Det bør være nyttig for mennesker. «

En Vedanta lærer påkaller på sanskrit denne teksten før undervisningen begynner og hva det betyr ser du nedenfor. Kort oppsummert så er det en hyllest til tradisjonen hvor ingen eier kunnskapen og det går tilbake til ren bevissthet/eksistens eller selvet. 

sadāsiva samārambhām sankarāchārya madhyamām asmad āchārya paryantām vande guru paramparām

Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara/Det Totale Sinnet/Skaperen, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara/Det Totale Sinnet i form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru

Guru er assosiert med kunnskap. Betydningen av ordet guru er, den som er giveren av kunnskapens lys og den som fjerner mørke av ignorans. For de som studerer skriftene så er det å påkalle hele Guru Parampara som er ansvarlig for både forfatterskap av skriftene og så vel som bevaring og utbredelse av skriftene.
-Swami Paramarthananda

Tradisjonell vedanta skrifter sier tydelig at det vi tenker,føler,ser(persepsjon),hører,smaker,tar på mm i verden er en refleksjon av hva vi er - vår essens - som er uforanderlig,ikke-dualistisk,alltid tilstedeværende,full,hel,komplett og grenseløs.(Sathya - bevissthet- selv). Vår verden,samsara samt det vi blir presentert som - jiva - individ/person er alltid i endring ,er begrenset ,dualistisk og eksisterer i tid og rom.(Mithya) Å skjelne/diskriminere forskjellen på Sathya(det som er vår essens og identitet) vs Mithya(det vi opplever i verden gjennom våre kropp og sinn verktøy) er en av hovednøkkelen til moksa - frihet. En guru,som er kvalifisert i tradisjonell Vedanta kan vise oss gjennom metodikk til å fjerne ignoransen om hvem vi er og hva virkelighet er. Det krever endel tålmodig og møysommelig arbeide. Det kan ta flere tiår før selv-kunnskapen er stødig i oss og at vi er fri. 


Sundari Swartz i Spania - Vedanta seminar i januar/februar 2018. Hun skriver dette i en satsang om lærerrollen til James Swartz i tradisjonell vedanta:

James er en kvalifisert vedanta-lærer. Vedanta er bevissthetsvitenskap basert på bevist og gyldig kunnskapsmiddel som er kapabel til å fjerne ignorans av vår sanne natur. Det veiledende prinsippet av Vedanta er at bare kunnskap, og ikke erfaring,som fjerner ignorans fra sinnet. En shaktipat(overføring av energi) guru er noen som er superbundet av spirituell energi. Ved å være med disse menneskene så vil en ofte erfare opplysning.

Dessverre, så har alle erfaringer en begynnelse og en slutt. Erfaring som shaktipat/energioverføring kan være inspirerende, men det vil ikke fjerne ignorans om ikke selv-kunnskap er tilstede og sinnet er kvalifisert til å motta den. Og en viktig faktor trenger å taes i betrakning: Alle erfaringer er i tid, så shaktipat,nirvana eller samadhi kan aldri bli permanent.

For opplysning så trenger du selv-kunnskap og for det så trenger du en lærer og skriften.
Du trenger å bli undervist hvordan diskriminere deg selv fra individet,din refleksjon i subtil kroppen(ego,sinn og intellekt). De fleste shaktipat guruer overfører energi til mennesker og vekker deres tillit i Gud. De snakker om moksa/frigjøring indirekte generelt sett, men kan ikke vise hvordan en fjerner ignorans av deg selv. Shaktipat guruer tar deg for å være personen du tror du er og kommuniserer til deg på den måten. Men du er egentlig ikke den personen. Du er egentlig selvet, grenseløs bevissthet.

Hvis du er interessert i frigjøring, da trenger du å eksponere sinnet til selv-gransking av din sanne natur av virkelighet og ikke flere erfaringer. Dette er fordi Vedanta åpenbarer til deg at du alltid erfarer bevissthet: Du har et ignorans-problem som forhindrer deg fra fullt ut sette pris på din sanne natur slik at du har et kunnskapsproblem og ikke erfaringsproblem.

Siden mange mennesker mottar shaktipat/energioverføring fra å ha kontakt med James, så er han likevel ikke den type guru. Han er selvet,underviser selvet og bruker en gyldig og uavhengig kunnskapsmiddel til å gjøre det, som er Vedanta.

-Sundari forklarer forskjellen på hva som fjerner ignorans om hvem vi er og det som ikke gjør det. Det er den klassiske debatten som har eksistert til alle tider - kunnskap og erfaring. Og det finnes endel såkalte Shaktipat-guruer,som underviser utifra det de har opplevd og erfarer - og ser på det som opplysning eller selv-realisering. (shaktipat betyr energioverføring)Tradisjonell Vedanta ser på det som indirekte kunnskap om hvem vi er. Fordi opplevelser er alltid i endring og er i "mithya" - i en dualistisk verden hvor tid og rom eksisterer. Mens hvis man er stødig i selv-kunnskap så vil man fjerne ignorans. I tradisjonell Vedanta er selv-kunnskapen direkte kunnskap og det som gir moksa. 

Det finnes flere Shaktipat-guruer her i Norge,som er opptatt av å aktivere,overføre - heale oss og få oss til å oppleve kjærlighet eller oppvåkning av ulik art. Det kan være en fin måte å kultivere sattva på i livet og er ifølge tradisjonell Vedanta en fin måte å forberede seg på - gjøre seg klar til å ta imot selv-kunnskap. Men opplevelser fjerner ikke ignorans.Å kultivere sattva betyr at en noenlunde har et fredfullt,klart og modent sinn. 

I nevnte Magasinet Visjon nr 2 - 2017 så står det om en spirituell veileder,som jeg har hatt gode erfaringer med i fortiden her i Bergen - Kjetil Andre Jacobsen eller Andre Noah som er hans "spirituelle navn". 


Jeg vil vise til noen av hans sitater og analysere med tradisjonell Vedanta perspektiv - fra skriftene(vedaene). Man vil observere at det er subtile forskjeller i måter å kommunisere på og hva ens holdninger til ulike ting her sånn er. Det ser tilsynelatende veldig lik ut det som tradisjonell vedanta står for og Andre står for, men forskjellene er jo egentlig store på ulike områder 

Kjetil Andre inspirerer mange og er til nytte for andre er det ingen tvil om og har ikke noe negativt å si om personen. Jeg hadde nytte av alle de meditasjonene og samlingene samt en tur til Bosnia på min vei i livet. Men jeg stilte meg selv en del spørsmål om hvorfor ikke all aktivering,meditasjoner og energioverføring som skjedde i ulike arrangementer holdt seg stødig og alltid bare forsvant etterhvert. Dvs en svakhet med såkalt oppvåkning eller energioverføring - aktivering undervisning er at det alltid tar slutt og så blir man på en måte avhengig av å koble seg på hver gang eller motta for å holde på de energiene eller tilstanden. Det blir til at man søker den type erfaringer gang på gang.Man må søke etter "noe". Og avhengig av en lærer for aktivere på en måte.

Guru sin rolle er som sagt i tradisjonell Vedanta å gjøre eleven mer selvstendig til å undersøke selv - og ikke bli avhengig av læreren. Hvis opplevelser/erfaringer til læreren er grunnmur i en lærers undervisning så blir det fort kunnskapen veldig personlig og fort at man kan heve seg over elevene sine. Om undervisningen til en lærer er basert på objektiv og upersonlig lære så vil det være mer likeverdighet som oftest - spesielt når man prater om østlig visdom. 

Og tilslutt så forstod jeg at det ikke var noe mer for meg lengre - fordi jeg var ubevisst opptatt av å komme meg "videre" til noe som gjør at man innser at man kan ikke oppleve noe som en kan holde fast på. Livet er alltid i flux - endring. Mens kunnskap i seg selv kan være stødig - det kommer an på hvilken type kunnskap og selv-kunnskap er stødig. Den viser oss hvem vi er når vi undersøker. Det er opp til hver og en av oss å finne ut av. Opplevelser varer ikke - det gjør selv-kunnskap. Det betyr ikke at opplevelser kan være unyttig i seg selv inkl healing og energioverføring. Men vi har ikke kontroll over utfall av resultater eller det man skal oppleve heller. Det skjer det som skal skje naturlig for hver og en av oss. Opplevelser er indirekte kunnskap og vedanta er opptatt av direkte kunnskap om hvem vi er. (identitet). Opplevelser kan være nyttig ifm å kultivere sattva , skape klarhet,intelligent,fredfull,rolig og harmonisk sinn,som kan ta imot og tilpasse seg selv-kunnskapen,som fjerner ignoranse om hvem vi er. 

"Røttene i dette arbeidet ligger i Østens visdomstradisjoner,forteller Andre. 
-Røttene hviler i Østens spiritualitet og tradisjonen til den væren som blant andre Ramana Maharshi,Ananda MayiMa,Papaji,Yogananda og Neem Karoli Baba - fortsatt er helt levende gjennom. Jeg kjenner og er enheten i denne stemmen av våkenheten,sier Andre. 


-Det vi er (identiten vår) ifølge tradisjonell Vedanta er at vi er ufødt,uforanderlig,full,hel og komplett selv/bevissthet. Det betyr med andre ord at den har ikke noe attributter i utgangspunktet. Dvs den er alltid våken og når man forstår hvem man er - realiserer det så er det selv-kunnskapen som viser oss i våre selv-refleksjoner og undersøkelser. Så det er egentlig ikke noe å våkne fra - men det er klart at opplevelser kan aktivere noe - vekke en fra en dyp ekstensiell søvn eller drøm. Og søke etter mer kunnskap og opplevelse om hvorfor man går den veien man gjør ,livets dypere eksistensielle spørsmål,skapelse mm. Å gjenkjenne hvem vi er det Vedanta er opptatt av å vise oss. 

Maharshi hadde også nær-døden opplevelse - som kalles for savikalpa samadhi og forstod at han var selvet/bevissthet utifra dette. Han trakk ut essensen av opplevelsen,som også tradisjonell Vedanta er opptatt av i sin metodikk ifm å fjerne ignorans og forstå logikken bak alle opplevelser - om hvem vi er - hva virkeligheten er osv. Å trekke ut kunnskap av en erfaring/opplevelse - analysere,granske og reflektere er det Vedanta er opptatt av i sin metodikk. 

"I vår essens er vi fullkomne. "

-Her er jeg og Kjetil Andre enig. Vi er jo full,hel og komplett essensmessig. Men vi kan fort søke i verden etter noe å fylle f.eks et tomrom man kjenner på gjennom forskjellige opplevelser som kan dekke over noe inkl begrensningen eller noe man mangler. Og vi opplever oss selv(subjekt - sathya) alltid - ikke-dualistisk så det betyr at opplevelser i seg selv er ikke svaret for å bli fri i verden vi lever i(identifisere med hvem vi egentlig er). Noe som ulike lærere er opptatt av at man skal måtte oppleve noe for å oppnå opplysning eller frihet. 

Da Andre Noah sin oppvåkning skjedde for snart 14 år siden, skjedde det også i et sterkt møte med barnets energi. Hans første av i alt 4 barn var på vei inn i livet da. 
-Barnests levende frihet er den evige kraften,vitaliteten og skaperkraftens glede, som lever bakenfor alle behov for metoder og roller. Denne friheten er som en signatur for den nye tiden på jorden. Fordi vi allerede er frie og våkne - som kjærligheten selv sier Andre Noah.


-Jeg var også fanget i eller latt meg forføre av romantikken om dette indre barnet som om det er noe fritt eller noe man skal oppnå eller bevare Jeg har jobbet med barn i barnehager og skole. Og synes barn er veldig fasinerende å bli kjent med og bli inspirert av. Ingen tvil om det,men man jobber jo ikke for å utvikle det - men heller jobbe(sadhana) med å bli moden nok til å ta imot selv-kunnskapen ifølge tradisjonell Vedanta.

Barn har jo fine egenskaper - det er ingen tvil om - men man ser mange umodne voksne - som har barnlige tendenser i deres liv om avhengighet av det de liker eller liker i livet. Det kalles for ragdvesas på sanskrit(liker/misliker). Noe man skal løsrive seg fra om man skal kultivere et sattvisk(intelligent,klar,rolig,fredfull) livsstil. 
 

James Swartz prater i denne videoen om at ingen barn kommer med null bagasje. De har med seg tendenser(vasanas) i deres underbevissthet. De er bundet til verden og deres omgivelser. 
 

James prater om at Verden er perfekt som den er 

Vi er absolutt kjærligheten i seg selv om man tenker på ikke-dualitets kjærlighet,som Andre Noah sier her - men det blir for mye new age-fantasier for meg når man snakker om "ny tid på jorden" - "ny" bevissthet på Jorden. Det som skjer på Jorden er jo alltid i endring så man overdriver betydning i sin spirituelle veileders rolle om å redde verden eller fikse på verden. Det er ikke noe å fikse egentlig - alt går i det tempo det skal og utvikler seg slik som det skal. Det er ikke noe man har kontroll over. Man kan undersøke kunnskapen om dette som også presenteres i ulike veda-tekster når man snakker om Dharma-feltet/verden/skapelsen. Her har jeg skrevet mer om emnet 1) SKAPELSE - UPERSONLIG SKAPER - MAKROKOSMISK INTELLIGENS og
2) DET KAUSALE OG UNDERBEVISSTHETEN



Det verste eksempelet på en slags shaktipat-guru på 1900-tallet er Osho - en som misbrukte sin posisjon og inspirerte mange på sin vei utifra sine egne realiseringer og opplysthet-opplevelser,men det er et eksempel hvor ting kan gå virkelig galt om man har en guru-rolle. Og i VGTV(må ha tilgang til VG+) har de en dokumentar som heter - Guru: Bhagwan, His Secretary & His Bodyguard.  Her avslører en tidligere medarbeider og en tidligere sekretær i Osho sin organisasjon hva som skjedde bak kulissene. Det var mord,narko-avhengighet,sex-misbruk,sus og dus i luksus mm i organisasjonen. Endel mørke sider som sagt. 

Det har kommet ut en netflix dokumentar nå nylig som varer i ca 10 timer fordelt på 6 episoder. Jeg så nylig ferdig hele dokumentaren i april 2018 . Det er mer ekstremt enn vgtv fremstiller det som skjedde. Mer detaljert og grundig. Reaksjoner fra tilhengere og andre som erfarte dette på ulike måter.

Jørg Arne Jørgensen, lektor og religionshistoriker har skrevet en interessant gjestekommentar i Aftenbladet,som du kan lese mer om her ,som jeg vil analysere og kommentere litt i denne bloggen. Den heter Gud eller galning? Og han stiller et interessant spørsmål: Hva er galt med å hengi seg til en guru? Kan det ha positive sider? 

Jeg svarer dette på disse to spørsmålene: -Det er ikke noe galt å hengi seg til en guru om en har kjennskap til at læreren/guruen er egentlig tekstene (Upanishads osv) og at de lærer elevene slik at de skal bli egen guru(følge skriftene f.eks). Dvs at selv-kunnskapen fjerner ignorans om hvem man er. Det er også likeverdighet mellom lærer og elev. Og respekt for dharma - samfunnslover og regler blant annet.

Men i Osho sitt tilfelle så er det jo å opphøye læreren til noe større enn andre personer dvs elevene veldig betenkelig(noen ganger farlig). Og i tillegg når han i sin lære er opptatt av å bryte lover og regler i samfunnet(dharma) og ikke tar hensyn eller respekterer det så er det ikke rart det går fullstendig galt. Det måtte jo krasje før eller siden selv om det var noen gode intensjoner i utgangspunktet med byen Rajneeshpuram.

Å bruke ordet Bhagawan på en guru/person er jo også meget uheldig,fordi på sanskrit så står Bhagawan for Gud/Totale Sinnet. Og vi mennesker viser oss tilsynelatende oss som individer. At en er åpen for at vi er bevissthet/selv(atma) - essensmessig er noe helt annet. Et problem for mange såkalte opplyste guruer er at de har ingen skikkelig metodikk,doktrine og skriftbasert kunnskap i deres lære. I Osho sitt tilfelle et ekstremt eksempel på hvor galt det kan gå når man ikke er opptatt verdier,dharma og mye annen kunnskap for å tilpasse seg verden. Det er lett å ta av når en bare har egne erfaringer som kan være gnist av opplysning. Det er skikkelig Wild Wild West dette i moderne tid.

Jeg tror helt sikkert folk verden over har blitt inspirert av Osho/Rajneesh på en positiv måte. Det er jeg ikke i tvil om og kjenner flere som har blitt inspirert av hans undervisning,meditasjoner mm. Jeg var med i en kundalini-aktivitets gruppe i Oslo på midten av 90-tallet,som var basert på Osho. Det gav en form for inspirasjon der jeg var på veien.

Men dokumentaren viser hvor viktig dette med blant annet om verdier er. Dette med tilpasningsdyktighet var jo fremmedord for Rajneesh/Osho og de som ledet organisasjonen. De trodde de kunne ture som de ville og gikk imot samfunnets dharma - regler,lover mm der i USA. Det er lærerrikt å se og hvor mye ansvar man har når man er i en organisasjon av spirituell art.Eller en organisasjon i seg selv.

Å bli opplyst betyr ikke at man er fri til å gjøre hva man vil i verden naturlig nok. Det bringer med seg ansvarlighet ifm samfunnet og det å bidra på en konstruktiv måte. Definisjonen av frihet og frigjøring er jo delte meninger om. Det er her kunnskap og intellektet også spiller en viktig rolle. Noe som kan være undervurdert som verktøy i spirituelle kretser. Det er mye prat om hjerte og følelser. Intellektet må være med og det er egentlig ikke forskjell på kjærlighet og kunnskap f.eks. To sider av samme sak. Kjærlighet til sannhet og kunnskap er jo kjekt å integrere i mitt ståsted.

Det er kanskje også en av svakhetene med Osho-bevegelsen at det er for overfokus på hjertet,følelser,energier og lite om kunnskap og intellekt,som verktøy. Vi trenger å ha både hode og hjerte med kan man jo trygt si i livet.

De gjorde det som sikkert var naturlig for dem der og da. Gjort er gjort. Hva andre kan lære av det er interessant sånn organisasjonsmessig og visjonsmessig.Det var gode intensjoner der sånn,men en kan jo også se at det er lett å miste bakkekontakten hvis ikke sunn fornuft,verdier mm er integrert i ens liv.

Sannhet som bevissthetstilstand
Vi tenker ofte på sannhet som den situasjon at et utsagn eller en oppfatning stemmer overens med virkeligheten. I de asiatiske religionene gir det mer mening å se sannhet som en slags bevissthetstilstand. Vår dagligdagse bevissthet er sørgelig begrenset, men det er mulig å stige opp til langt mer opphøyde tilstander, såkalte mystiske erfaringer av den ytterste virkelighet. Slike frelsende opplevelser ? opplysning, frigjøring, moksha eller nirvana, kjært barn har mange navn ? ligger i kjernen av disse religionene.

-Her er Jørgensen på ville veier og tar alle under en kam hva østlige/asiatiske religioner eller filosofier handler om. Vedanta som han har liten kunnskap om er jo verken filosofi eller religion selv om det kan se tilsynelatende ut som. De låner noen religiøse impulser i bhakti - hengivenhet blant annet.  Å oppnå bevissthetstilstander har ikke noe med tradisjonell Vedanta å gjøre. Utifra ikke-dualitet visjonen og ståsted er vår identitet uforanderlig, alltid tilstedværende,ufødt,fullkommen,ikke-dual bevissthet/selv. Det vil si at vi fra ikke-dualitet ståsted erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men et identitetsproblem. De fleste tror at vi er det vi "ser" og oppfatter verden gjennom vårt kropp-sinn verktøy,men når man blir kjent med selv-kunnskap som bevissthetsvitenskap og metodikk så vil ens gransking følge det som Vedanta viser oss - vi er ikke vår kropp,tanke,følelser,sinn,verden osv. Vi er det som er vitne til verden - det ikke-erfarende vitne,som belyser/opplyser alt som eksisterer i verden. 

Moksha eller frigjøring/frihet har ingenting med frelse å gjøre - det er ikke noe vi skal frelse oss fra. Vedanta er opptatt av at vi ikke skal lide og det gjør vi heller ikke når vi forstår eller realiserer hvem vi er,selv/bevissthet. Definisjoner i Vedanta er veldig viktig. Vedanta metodikken hjelper oss til å gjenkjenne hvem vi egentlig er og alltid har vært. Det krever moden,klart og fredfull sinn for det meste og at vi har tillit til hvordan selv-kunnskapen jobber i oss. Jørgensen blander og mikser sammen og tror han har funnet ut likheter mellom ulike spirituelle eller religiøse retninger. Men det går ikke og han feiler her i sine konklusjoner,fordi han ikke undersøker eller gransker dypt nok hvem han egentlig er. 

Vi er bakenfor de 3 bevissthetstilstander vi erfarer på Jorden i dag: Våken,drømme og dyp søvn. En kan lese mer her i denne bloggen om De Tre Tilstander - Mandukya Upanishad for å granske mer. 

Men siden opplevelsen fullstendig overskrider det språklige, kan «sannheten» ikke fullgodt nedfelles i en tekst. I stedet må den opplyste formidle innsikten direkte til sine disipler ved et langvarig og nært guru-disippel-forhold med omfattende personlig, psykologisk og åndelig veiledning.

-Den egentlig læreren i tradisjonell Advaita Vedanta er ikke personen,som er guruen,men tekstene - skriftene. De kvalifiserte lærerene som kan tyde og vise oss metodikken,som fjerner ignorans om hvem vi er. I fortiden var det endel muntlig undervisning mellom guru og elev. Helt til Shankaracharya kom og skrev ned kommentarer fra ulike Upanishad og andre vediske tekster ca 600 år etter Kristus. Å integrere og aktualisere kunnskapen om hvem jeg er når vi fjerner ignorans om hvem vi er - diskriminere mellom det vi er identitetsmessig selvet/bevissthet(uforanderlige) og kropp-sinn verktøyet/verden(foranderlige) er en av det viktigste punktene i metodikken til Vedanta sin selv-kunnskap. 

Men at sannheten for all tid kan ligge i en bok, strider jo mot en moderne oppfatning av hva en tekst er. En tekst kan jo ikke fungere uavhengig av historisk sammenheng. Meningen må på ett eller annet vis oppstå i individet, som igjen er en del av et samfunn og en større meningskontekst. Meningen kan jo ikke ligge implantert i selve teksten.

Slik sett har de asiatiske religionene en mer moderne tekstforståelse. Selv om hinduismen har hellige bøker, setter man dem i prinsippet ikke så høyt. − «Kunnskap i bøker er som penger i en annens lomme», heter det i et indisk ordtak. Det er i individene sannheten lever ? og den bør fortrinnsvis overføres direkte fra menneske til menneske i et nært og personlig forhold.

-Sannhet utifra tradisjonell Vedanta sitt ståsted - ikke-dualitet visjonen ligger i Upanishad-tekstene spesielt. Om hvem vi egentlig er. Når Jørgensen sier at det er i individene sannheten lever så tar han egentlig feil. Sannhet er ikke personlig,men upersonlig. Den har alltid vært her og er uforanderlig. Skriftene og kildene til Vedanta undervisningen er upersonlig. Sannhet om hvem vi er, vil alltid være upersonlig. Objektivitet er en av de viktigste kvalifikasjonene også når man følger tradisjonell Vedanta. Metodikken fjerner ignorans og etterhvert når tiden kommer så vil man realisere hvem man er og det er av upersonlig og objektiv art. Skriftene - selv-kunnskapen er med og fjerner alle tvil om det. Guruen i Vedanta,jeg nevnte er Det Totale Sinnet/Isvara,som de vediske skriftene(upanishads mm) egentlig kom fra. Kunnskapen kom til rishiene/seerene - og ikke fra dem. Kunnskapen åpenbarte seg for dem som kvantefysikken kom til de som grunnla dem, det samme med relativitetsteorien og gravitasjon blant annet.  

Det er tydelig forklart i skriftene også. Upanishad gjennom en kvalifisert lærer viser oss upersonlig sannhet om hvem vi er og det er av veldig subtil art. Det er selv-kunnskapen som fjerner ignorans og ikke en guru. Tekstene - skriftene er essensielt her. 

En kan også lese mer om historien til Osho her i disse artiklene:
1) Wild Wild Country - Sekten som ville bygge et nytt Amerika. 
2) Wild Wild Country - Dagbladet om guruen som ville bygge Utopia

-------------
Stillhet er den beste læreren. Noen spurte en gang en av de største Vedantin,Swami Dayananda om dette var sant. Han smilte og sa, hvis det var sant så ville alle sidene i Upanishads være blanke. 

Stillhet er den beste lærer er det mange som sier,men som Dayananda sier - da hadde ikke Upanishad eksistert om det hadde vært det. Stillhet ser ikke forskjell på kunnskap og ignorans om vår natur - hvem vi er og virkeligheten. 

To blogger som er verdt å nevne ifm tradisjonell vedanta,meditasjon og selv-kunnskap:
1) Tradisjonell Vedanta Sampradaya - Adi Shankaracharya 
2) Meditasjon og selv-kunnskap

Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika - James Swartz:
For å unngå dualitet i lærer-student forholdet, så skal studenten se på læreren som Selvet, og ikke som en opplyst person. Hvis en misforstår at læreren, undervisningen og granskeren er mithya(verden som er i endring gjennom vår kropp-sinn verktøy) så fører det til uheldige projeksjoner på læreren som går på akkord med forholdet. 

Det finnes ingen perfekte jordiske guruer. Isvara/Det Totale Sinnet er perfekt guru. Isvara har undervist deg hele tiden. En jordisk guru kan ikke leve opp til dine forventninger slik som du ikke kunne leve opp til din mors forventninger. Det er hele meningen med svadharma(et individs livsvei og natur)-undervisningen. Mennesker er hva de er, så hva er vits med å kontrollere? Hvis du ikke projiserer dine forventninger på andre, så kan energien bli brukt til noe viktig - din gransking. 
James Swartz


Adi Shankaracharya

Kilder: 
1) Behøver man en guru til selv-kunnskap? Swami Paramarthananda
2) -Edwin Faust har skrevet en fin artikkel om Maharshi og misforståelser rundt det han sa. 
3) Shiningworld - James Swartz


 

Vedanta er ikke en teori

Selv-kunnskap er ikke teori. Da misforstår man hva det handler om. Man trenger å reflektere,analysere og kontemplere mer over det.James Swartz skriver:

"It is self-knowledge. It is the knowledge that reveals who you are. But it is not theory and practice either. It is just pure knowledge, like this is a computer. There is nothing you need to do about it. You just know what it is. This knowledge is saying quite the opposite. It is not telling you to do anything once you understand it. It is saying that once you understand it, you do not have to do anything. If you feel that you have to practice it, then you have not understood what kind of knowledge it is.

If you feel you have to practice it, it means that you take yourself to be imperfect in some way. But this knowledge says that you are perfect right now. You can act, but there is nothing to practice. "


Hvem vi er kan aldri være en teori,men vi bruker ord for å kommunisere så disse sitatene nevner jo viktige ting å tenke på i denne sammenhengen:

"Vedanta serves as a mirror to reveal our true nature. The eyes cannot see themselves, so in order to see our eyes we must look into a mirror.
Similarly, the teaching of Vedanta serves as the mirror enabling us to see our true nature."


-Vedanta The Big Picture - Swami Paramarthananda


Swami Paramarthananda - en lærer i tradisjonell Vedanta Sampradaya og var elev av Dayananda

Ord er veldig viktig i tradisjonell vedanta sampradaya og det skyldes flere ting.

Ord er viktig ifm å fjerne uvitenhet om hvem vi er og når det er fjernet så er det ikke noe i tvil om hvem vi er ,som også er direkte kunnskap: "Jeg er alltid tilstedeværende,ikke-dualistisk,full,hel,komplett,ubegrenset bevissthet/selv".

At Vedanta ikke er en teori skyldes flere ting,som man må reflektere over,som jeg viser til eksemper i denne bloggen. 

Ordkløveri? Det får bli ens personlige mening og det er nettopp det - personlige meninger,synsing og tolkning er ikke tilstede i tradisjonell Vedanta. Man følger skriftene og har tillit til dem samt læren og lærer. Man undersøker selv slik at det ikke er en blind tro metodiken i Vedanta. Læren og sannhet om hvem vi er er upersonlig og objektiv. Dvs det eksisterer ikke personlige meninger,synsinger og egne tolkninger her. Skal man virkelig bli fri(moksha) og har brennende ønske om det så legger man tilside alle former for personlige meninger,synsinger og egne tolkninger. Og lar Selv-kunnskapen - metodikken der jobbe igjennom en. Det er sikkert ikke lett å gjøre det.

Is Vedanta only a theory to be realized by personal experience?

Det står på denne siden eksempler på de som tror Vedanta er en teori og at man må oppleve noe ekstraordinært for å avsløre hvem man er osv. Eller jakte etter opplevelser for å realisere seg selv eller oppnå moksha(frihet).

Vedanta viser oss at vi er ikke en teori,som skal praktiseres. Vi opplever alltid oss selv(subjekt) og det er ikke en spesiell opplevelse som kan vise hvem man er. Men forståelse(understanding,som jeg kommer mer tilbake til for å analysere og reflektere mer over det ordet der ifm selv-kunnskapen). 

Vedanta er en radikal lære ,fordi den går imot alt det vi opplever og oppfatter gjennom vår persepsjonsverktøy,som bare viser en refleksjon av det vi egentlig er eller hva virkeligheten er. Vedanta sin metodikk viser oss når vi undersøker nøye og møysommelig at vi er ikke hva vi opplever og oppfatter i denne verden. Det vi opplever er tilsynelatende virkelig. Dette her er en viktig del av grunnmuren i tradisjonell Vedanta Sampradaya og hvis man opponerer mot det så er man ikke interessert i å lytte eller følge denne metodikken. Den er jo tydelig på dette at det ikke er en filosofi eller teori. En får jo følge og bedømme selv. Skal man følge Vedanta - tradisjonell sampradaya så må man som nevnt tidligere legge alle sine egne synsinger,meninger,opplevelser og trossystemer tilside og la vedanta jobbe igjennom en på deres premisser. Det er ikke lett å gjøre for mange. Det er forståelig.

"In order to refute the above contentions, we must first understand that any experience is not a means of knowledge and is as good as the interpretation you give to it. For any experience you need a valid means of knowledge to understand it correctly otherwise it will not make you wiser. For example everybody has an experience of the sun rising; while this experience is real, the conclusion based on this experience that sun rises in eastern sky and sets in the west is corrected only by the understanding that sun does not move but earth moves. Another example is when you talk to a person that happens to be your college friend you have met after 20 years and have not recognized. You experience him very much but the truth about him will be unknown until it is revealed by a third friend who tells you: this is Arjuna who was with us in Delhi!

One further needs to understand that Vedanta is not a theory where you as a subject or a meditator retain your status of subject and experience something different from you, the 'object' of your experience. The subject matter of Vedanta is not away from you. It is not like an indirect knowledge of a special type of animal in Artic pole that you need to confirm by going there and seeing it for yourself. You are very much available all the time. The knowledge given by Vedanta is direct and immediate knowledge as it talks about the real nature of 'I'.

Moreover, any direct knowledge is to be understood and not practiced. For example, when eyes reveal forms and colors, when you operate the means of knowledge that is your eyes, is it theory or practice? It is none. It is just immediate knowledge. Similarly, when the truth of the 'subject' and 'objects' is revealed to be one non-dual consciousness by Vedanta, the differences are understood to be mithya or apparent. To understand the 'individual' body-mind-sense complex and the 'objects' as mithya, one only needs to inquire into their reality. One need not resolve them temporarily and physically in a special experience.

Further, we do not lack experience to understand realities. Non duality is seen as the content of all experiences here and now even in waking. The subject/object division is experienced by me and is understood as not real here and now when the teacher points it out to me, using the means of knowledge that is Vedanta. Every experience is within consciousness, the invariable content of all experiences, including the special experience of samadhi, that is stopping activities of the mind for a length of time. In fact we are experiencing non dual consciousness all the time without knowing it, as I am seeing, talking, reading, speaking, there is one invariable element in all of them that is the truth of the seer, reader, the thoughts occurring in my mind and also the object seen. Therefore we do not need one more experience or wait for a special experience to understand the reality, that is the content of all our experiences.

Finally, experience of 'non duality', as some describe, lasts for a limited time, some minutes or an hour. It means that one experiences absorption of the mind for a limited time, which one takes as non duality. And afterwards, when one is again thinking, one concludes that it is duality! To have an absorbed and quiet mind for a while is highly desirable because one enjoys a certain peace and tranquility. But the problem is that one takes it as 'non duality'. If this is done, one?s commitment becomes to repeat this experience through meditation or certain breathing techniques. The world which takes one away from 'non duality' becomes a source of botheration. What one needs to understand is that 'non-duality' is my understanding of reality of things, and not absence of thoughts.

To conclude, wrong notions about reality can be corrected only by examining them and refuting them, proving how they are wrong, not by having an intense experience to shake them. I can have an intense subjective experience of fear of a thief in the darkness and that can be refuted only by understanding it as a projection and seeing that the thief I saw was only a shadow. If intense experience leads to knowing of reality, people who take drugs or LSD will all be sages"

Her er flere eksempler på hva noen tror utifra personlige meninger,synsinger og tolkning av hva vedanta er. Og da er man ikke vilig til å lytte hva metodikken i tradisjonell vedanta sampradaya handler om. Sravana er første fase hvor man lytter til en kvalifisert lærer. Man lytter ikke om man ikke lar Vedanta metodikken følge ens premisser i sine refleksjoner. Men heller følger ens personlige og trossystemers premisser.

Da fungerer ikke selv-kunnskapen for en og det er som sagt ikke lett å følge noe som er upersonlig og objektiv,som vedanta selv-kunnskapen er. Vi mennesker har ikke funnet opp hva som er sant eller ikke om hvem vi er og det er noe objektivt og upersonlig. Det er tydelig skille mellom de som lærer utifra tradisjonell Vedanta sampradaya og andre moderne lærere i vedanta - man kan jo se om de følger skriftene eller følger noenlunde sine egne opplevelser,synsinger,meninger,tanker og trossystemer. Det er jo enkelt å se forskjeller. Man får jo følge det man skal naturlig gjøre.

"This is also a notion prevalent in several Vedanta circles that has to be examined attentively and refuted since its implications are very fundamental. They claim that even though the texts of Vedanta are a means of knowledge, the knowledge it produces is only theoretical; it subsequently has to be validated by a direct personal mystical experience of a special state of consciousness, with which one can verify the vision unfolded by Vedanta.

The claims that special experience is required to convert theoretical knowledge into reality are based on the following:

1) Since absolute reality is not available through perception or reasoning, it can only be accessed by some special experience. Therefore, Vedanta as a means of knowledge reveals only a theory that needs to be realized or validated by direct experience.

2) Like science includes empirical experiments to verify any of its theory with reference to the reality of the physical or biological world, in the same manner the absolute reality can be verified through an individual experience.

3) Generations of yogis, tantra masters, and mystics have been talking about experiences and indicating techniques and methods to realize these experiences.

4) The texts or the gurus are just indicating you some methods but finally it is you who verifies the truth. The contention is that one?s personal experience alone has the final word. We can note than if there is no necessity to rely on any authority or guru, it is appealing to a modern seeker.

5) A powerful and extraordinary experience is a necessity to shake off our notions about reality. Without it, our understanding will remain only theoretical or intellectual."

For å forklare mer om ordet understanding::

"Understanding i seg selv er et interessant ord - Standing under, er symbolsk for å være sannheten - selv-kunnskap - hvem jeg er(selvet).Ordet understanding  har med forståelse om hvem vi er - sanne natur. (Føttene er symbol for "understanding" - hvem vi er - selvet) . Det er ikke teoretisk forståelse dette i utgangspunktet. Det er en annen form for integrering enn det som har med forberedelse til selv-kunnskapen,som karma yoga prater om. Det er absolutt en veldig subtil lære og ikke lett å stokke bena på riktig plass.

Her står det sitater fra Traditional Teaching of Advaita Vedanta av Dayananda om moksha og selvkunnskap i tråd med læren. Tillit til læren(inkluderer lærer og skriftene) er jo en viktig kvalifikasjon som flere andre:

"Therefore, Lord Kṛṣṇa's statement that there are only two niṣṭha-s is nowhere contradicted in the Gītā. That is why Śaṅkara, introducing the Gītā, mentions two lifestyles (marga-s), pravṛtti and nivṛtti. Whether one takes to a life of saṅnyāsa or leads a life of karma yoga, one has to have the required inner maturity in order to gain clarity in this knowledge. Because saṅnyāsa without inner maturity is not advised in the Gītā, a life of karma yoga becomes a necessity for gaining that maturity. The problem being ignorance and error, the solution is knowledge alone; in this there is no choice. If at all there is a choice, it is only in terms of the appropriate life?style. The contention that there are many paths to gain mokṣa is false. An integral approach involving all four ways is also meaningless because there are not four in the first place to be integrated.

When the śāstra says that knowledge alone is mokṣa, it does not amount to fanaticism. If I say that the eyes alone see colours, I am not a fanatic. There is fanaticism only when I propagate a belief, which is subject to negation, as the only truth; or hold on to one means as true while there are many equally valid options.

When the self is mistaken for a limited being (saṅsārī), nothing other than knowledge can save the person. There can be different forms of prayer because prayer is an action (karma), and action is always open to choice. There can also be a choice between a life of saṅnyāsa and that of karma yoga. But there is only one way of correcting the saṃsāritva (the life of becoming) of ātmā and that is by self knowledge, for which we require a means of knowledge. That is why the Bṛhadāraṇyakopaniṣad states that ātmā has to be known, for which one has to do śāstra vicāra.

-Fra boka Teaching Tradition of Advaita Vedanta p9, Swami Dayananda © Copyright Arsha Vidya 2017


Denne e-satsangen er lurt å reflektere mer over - fordi det vedanta læreren her snakker om ifm ordet "understanding" om hvem vi er - går bakenfor intellekt og sinnet. Vi er ikke en teori rett og slett..Det er en ignoranse,som selv-kunnskapen jobber med å fjerne.

Enlightenment Is Understanding

Tan - September, 2013

John: So then is it just a firm understanding of who you are by your mind?

When you say you realize who you are, you and James keep saying it is the understanding that removes all ignorance, so it has to be the mind that understands finally who you truly are?

Tan: Yes and no.

Yes, because it is the firm removal of all misconceptions and doubts about yourself in your mind.

No, because your mind will not understand it.

The knowledge of who you are is subtler than the intellect and the mind. So the mind or intellect cannot understand it, but all ignorance or misconceptions can be removed.Who you are becomes obvious when all misconceptions are removed since actually you already know who you are, because you are with yourself 24/7.Once this knowledge operates through your intellect and your mind without any misconceptions, suffering based on limited ideas about yourself will end.

Here is an example: let us say you believe you need love from someone to be happy. If you find out that the source of all love is actually yourself, you will never again need love from anyone to feel happy or fulfilled.


Swami Dayananda

En elev av Swamini Atmaprakashananda(er lærer i Arsha Vidya UK i London - og elev av Dayananda) kommer med konstruktive refleksjoner rundt dette med at Vedanta ikke er en teori eller en filosofi. Hans navn er Bede Clifford. 

"Vedanta is neither a theory nor a practice. 
It is a means of knowledge to know just the truth
about you." -
Swami Dayananda

"All forms of knowledge happen in the intellect. There is no such thing as intellectual knowledge. There can be two types of knowledge: one is direct and the other indirect. When the ātmā is invariably present, the knowledge of ātmā can only be direct."

Teaching Tradition of Advaita Vedanta? p23, Swami Dayananda © Copyright Arsha Vidya 2017

Selv-kunnskap og de 3 yogaformer - Karma - Kunnskap - Bhakti


Swami Chinmayananda

I Tiru,India 2017 så handlet undervisningen om hvordan 3 yogaformer(karma,kunnskap og bhakti yoga) fungerer så fint sammen i selv-kunnskapen eller selv-refleksjoner. Et lite resyme som jeg skrev om i min blogg - Reisebrev fra Tiru 2017 sier noe om det i kortfattet:

"Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta så betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om rett handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg,men opp til Ishvara/Upersonlig Skaper/Gud/Dharma-feltet(verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selv-kunnskapen og at man er generelt rolig og klar(sattvisk på sanskrit). 

Kunnskapens Yoga har med å lytte(sravana),kontemplere/analysere/reflektere/systematisere(manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full,hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel. 

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tillit(shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selv-kunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap.. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds(tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er. "


James og Sundari Swartz

Micah og Sundari har en fin esatsang sammen,som også er verdt å nevne hvor han forklarer på en fin måte sammen med Sundari iforhold til sammenhengene mellom karma,jnana/kunnskap og bhakti yoga - og dette lille sitatet er fint å ha med seg blant annet fra det jeg legger ved av diaologen - Brahman(Self/Awareness)

"I understand the sweetness of the ripened fruit as moksa. I am the seed (karma), the tree with the leaves (jnana/knowledge) and the fruit (bhakti). The sweetness of the fruit is moksa, the mind realised and actualised as Brahman. I am Brahman.(Selvet/Bevissthet) 

To actualise myself, I must taste myself to
know myself, my own nature, the nature of everything. When mind recognised its nature as nondual
love through jnana and karma, the fruit came (becoming a mature person, a fruit ready to be
ripened at every moment).

Then I have to allow the sweetness of this fruit, me as self-knowledge, to been eaten, shared.
Allowing my nature, nurturing my life, my existence, all the people around me and blessing everyone with myself, self-knowledge. This pure non-dual Love, self-knowledge, that is Me, the sweetness of the fruit of Love. Sharing myself."


http://www.shiningworld.com/site/satsang/index.php...

Bhakti er viktig fordi vi gjør alt for Gud/Isvara,som vi "låner" alle typer verktøy vi har i denne verden. Å dedikere alle handlinger til Isvara er jo i Bhakti ånd samt en kvalifikasjon ifm Karma Yoga arbeid/sadhana. Vi er selv-kunnskapen og ikke-dualistisk kjærlighet. Det er veldig gode metaforer for hvordan disse 3 yogaformer fungerer sammen - såkornet er karma, treet med løv er kunnskapens yoga, og frukten er bhakti eller yoga of love. Når sinnet har realisert og aktualisert som Selvet - selv-kunnskapen - ikke-dualistiske visjonen om hvem vi er (alltid tilstedeværende,ubegrenset,ikke-dualistisk,uforanderlige,full,hel og komplette bevissthet(awareness)/Selv). Da er man fri og man identfiserer seg ikke med personen.

Hvorfor gjøre det som Vivekananda mente å dele opp i ulike yogaformerog følge det eller bare følge en yoga del når man kan flette sammen disse 3 nevnte yogaformer,som er med og assisterer ifm moksa(frigjøring)? 

Svend Trier(dansk åndelig lærer) og Christian Paaske(arrangør av alternativ messen i Stavanger og har skrevet boken Kunnskapens Yoga) har hatt artikler i ulike Magasinet Visjon i 2016 og nå i 2017. Og Svend Trier svarer på Christian Paaskes sine kritiske innlegg om bevissthet,ikke-dualisme,yoga,guruer og det han mener er utbredte misforståelser. Her er noen sitater fra Trier,som er verdt å nevne og som jeg også vil kommentere.

"Christian Paaske har også rett i at min framstilling av de forskjellige yogaveien, i hvertfall delvis, baserer seg på Swami Vivekananda, som i mine øyne var en svært innsiktsfull yoga. Jeg mener som Christian at det er en fordel å oppnå en så balansert utvikling som mulig. Likevel tror jeg utgangspunktet at alle mennesker er forskjellige at det derfor er naturlig å vektlegge en av yogaveiene fremfor de andre. Men på et senere tidspunkt kan det bli nødvendig å inkludere andre aspekter for å oppnå balanse. "

"Swami Vivekananda,som har vært en av mine inspirasjonskilder,oppmuntret tvert imot sine elever til å tenke selvstendig og ikke bare akseptere noe ut fra en blind tro. Det samme gjorde Buddha,for øvrig. "

-Vivekananda var en tilhenger at man skulle dele opp ulike yogaformer som raja,karma,kunnskap/jnana og bhakti yoga hver for seg utifra om hva man er som person - en person som er opptatt endel av kunnskap så bør den velge jnana - yoga og de som er mer opptatt av følelser burde følge bhakti yoga osv. Det er vel og bra å finne ut på egenhånd om en retning kan være noe for en - men utifra Vedanta sitt ståsted så er det en fordel,som jeg også har vist til hvorfor ulike yogaformer fungerer sammen i en slags symbiose eller enhet og målet er jo frigjøring. Selv om man allerede er fri fra utgangspunktet så er det jo frihet fra individet(identifisering),som det handler om og om man har et brennende ønske om det så er ikke Vivekananda sin filosofi å foretrekke. 

Dette med blind tro er jo interessant å reflektere over. Hva er sannhet om hvem vi er og hva virkelighet er? Det er noe upersonlig og objektiv. Den har alltid vært det og er ikke menneskeskapt. Vi har ikke skapt kroppen,planeten vår og alt som er i universet. Det er annen "kraft" og faktorer som spiller inn.
Det vil si at hvis man dedikerer til en upersonlig lære som Vedanta - selv-kunnskapen - metodikken er så vil man ikke være farget av egne tanker,meninger og synsinger. Man undersøker metodikken for å se om det er noe i den .

Man blir jo bundet av ignoransens intelligente fangarmer og blir ikke "fri" av den grunn. Så det har sine svakheter med å separere og tro at man kan finne ut selv hva som er sant eller ikke. Fordi man kan lett la sine egne personlige meninger,tanker og synsinger samt opplevelser styre den beslutningen. Her har Vedanta sampradya læren en stor fordel siden den er 100 % objektiv og upersonlig. Den er radikal og "counter-intuitiv". 

Det er lett å tolke at selv-kunnskap er intellektuelt selv om intellektet er et verktøy i denne sammenhengen. Ted Schmidt - en vedanta lærer forklarer veldig nøye og møysommelig hvorfor selv-kunnskap ikke er intellektuellt og i integrerings(selv-aktualisering)prosessen så innebærer jo at man undersøker alt som er i mithya - i denne verden - det er ikke bare intellektet man jobber med eller bruker. Artikkelen til Ted heter Self Knowledge is not intellectual.

(Krishna sa jo i Bhagavad Gita at den store frigjøreren(moksa) er jo selv-kunnskap.)

En får jo velge selv å bedømme utifra læren og lærere i Vedanta. Når man prøver å gå bort fra det som læren snakker om da er man på tynn is i mitt perspektiv - fordi læren er objektiv og upersonlig - altså læren og "læreren" er jo Isvara/Gud/Dharma-feltet og ikke Guruen som presenterer det som er i Sampradaya. Man kan jo lett bli subjektiv(pratibasika) og det impliserer at man begynner å synse,tolke og mene noe - men en må jo følge det som er naturlig. Det får en jo respektere og det innebærer jo undersøke selv det en lærer presenterer uansett. Tillit - shradda er viktig og det er til læren inkl lærer ,skriftene og Isvara. Har man ikke tillit så er det jo et problem i seg selv. Det er jo viktig grunnmur og kvalifikasjon i dette.

Sundari skriver i en esatsang at You are self-knowledge - throw away the means,but not Self-knowledge. 

Selv-kunnskapen er jo hovedsaklig direkte kunnskap om at jeg er selvet/bevisstheten ,som er uforanderlig, full,hel,komplett og alltid tilstedeværende. Det er jo hvem vi er(identifisering) utifra ikke-dualistisk ståsted for å si det kort. 

James Swartz skriver dette i boka How to Attain Enlightenment(s 110 og 111) om Kunnskap:
"Knowledge is not mere information. It has the power to transform your life, because it is non-separate from the truth. The truth liberates. Reflection is required to convert information to knowledge. When the significance of self knowledge is understood, there is a transformation, a qualitative shift in your vision. You are no longer constrained by a suffering,desiring,egocentric view of reality. Your limited awareness merges into impersonal awareness and you see what is. The vision of non-duality is enlightenment. 

It is true that reflection takes considerable effort,but once the information is converted to knowledge by reflection, no further effort is required. You can relax and enjoy,because knowledge has a powerful action of its own. Yes,you will have to reflect again when your vasanas produce another disturbance in your mind. However if you can cultivate a vasana for reflection,your life move forward more or less effortlessly. Eventually you gain complete confidence in the knowledge; you become the knowledge, reflection is no longer required and your spiritual seeking ends. 

It is not completely correct to say that knowledge causes the transformation, although it seems to. Knowledge removes the ignorance and the mind, freed of it sense of limitation,conforms to the truth of who we are. When this happens, suffering ceases. It should be understood that it is neither necessary nor desirable to wait for this to happen. It can be consciously induced by the moment to moment practice of self knowledge. The practice of knowledge assumes that the seeker does not dismiss knowledge as merely an intellectual pastime,but fully appreciates its power to enlighten and transform. 

So knowledge not only causes karma,it causes liberation. Knowledge itself is just knowledge,what cannot be negated. But the object of knowledge and the degree of assimilation determines the effect. In the case of the dirty dishes, the transformation caused by the knowledge was purely in terms of the removal of food. The vision of the one washing them remained the same. But self knowledge changes the very relationship of the mind to the self. It shows the mind that it is non-separate from its source. "


Forskjellen på Direkte og indirekte kunnskap prater James mer om i disse videosnutten:


Det står mer om Direkte og indirekte kunnskap her på hjemmesiden til James Swartz på Shiningworld.com.(i kapittelet - The vision of non-duality - knowledge yoga):

"There are two kinds of self knowledge: direct and indirect. Indirect knowledge is: the self exists. This statement implies that it is not me. It means that the self is an object known to me. Most modern teachers out of ignorance tell us that they are experiencing the self, as if everyone else wasn`t and that the experience is enlightenment. This means that their knowledge is indirect because it separates the experiencer from the experienced, which is pure duality. Indirect self knowledge is better than no knowledge but it does not resolve duality. Duality produces suffering because it causes desire and action and makes me result-oriented when I don`t need results to be happy. It causes seeking.

Direct knowledge,I am the self,solves the problem if it is properly assimilated because it destroys desire, frees me of the need to act and stops the seeking."

Den direkte kunnskapen om hvem jeg er også det som ikke-dualistiske visjonen handler om og som også det selv-kunnskap egentlig handler om - hvem vi er. Når man integrerer selve kunnskapen så blir man jo selv-kunnskapen og som James nevner i boka How to Attain Enlightenment og da har man ikke behov for å søke etter annen kunnskap om hvem man er ,om livet og virkeligheten. Man er tilfreds der man er og har integrert kunnskapen om hvem man er. Man er tilfreds uansett hva som skjer i livet,fordi det er ikke noe der ute som kan fylle en opp eller gjøre en mer hel. Man er jo allerede hel,full og komplett. 

Tilslutt: Et spørsmål som er viktig for alle som er opptatt av eller er dedikert til tradisjonell Vedanta læren: Hvordan jobber selv-kunnskapen gjennom ens kropp og sinn? Det er jo ulike måter å observere det på og være oppmerksom på dette. Måten selv-kunnskapen har jobbet for meg de årene jeg har studert dette og ikke minst i India i 2017 Tiruvannamalai har gjort at jeg ikke er i tvil om å full tillit til læren,som inkluderer skriftene og lærer. En lærer i tradisjonell Vedanta ønsker å lære studentene til selv å bli egne guruer. Guru står egentlig ikke for lærer - men det står for "å fjerne ignoranse" når man undersøker ordet skikkelig. Den som skal fjerne uvitenhet eller ignoranse - det man har for lett å ignorere i den dualistiske verden er jo en selv gjennom selv-kunnskapen - som jobber igjennom en på ulike måter.  

Et reisebrev fra Tiruvannamalai India januar 2017

Fra 3 januar til 29 januar 2017 var jeg en tur til India. Det var hovedsaklig for å være med på Vedanta seminaret til James Swartz. Det var 4 dager med seminar - 2 ganger om dagen (kl 10-12 og 16-18). Og så en dag hvile og så 4 dager igjen med seminar. I midten av måneden var det 2 dager hvile. 28 januar var siste seminardag. India har alltid fasinert meg på mange måter og det er spesielt ulike områder som har med helse og livsstil å gjøre gjennom ulike yoga-tradisjoner,ayurveda og meditasjon.Og ikke minst Vedanta. 

Sist gang jeg var en tur til India i 2010 var for å se på endel templer i ulike steder som Taj Mahal(Agra), diverse Krishna-templer i Mathura/Vrindavan og en tur til Bangalore samt Puttaparthi for å oppleve devotional(hengivenhet) sanger i seremonier der. Jeg opplevde også Holi Holi festival. 

India tiltrekker mennesker over hele verden på ulike steder og er en av de mest populære stedene å besøke for de som er opptatt av spiritualitet,helse og livsstil. Det er noe med hele kulturen og landet som gjør at mange kommer hit,mens for min del i de siste årene så har Vedanta - slutten på all kunnskap(Veda har med kunnskap å gjøre anta har med slutten) vært en del av min livsstil. Vedaene har mye å by på av kunnskap om oss mennesker(hvem vi er - eksistensiell kunnskap),skapelsen og virkeligheten.I tillegg tenker jeg etterhvert å studere litt mer om sanskrit og vedisk matte. Vedaene har kunnskap for alt man kan tenke seg. 

Vedanta har med ulike yoga typer som karma yoga(disiplinære og kultivere sinnet til å bli fredfull,rolig,harmonisk og modent for å lettere lytte til selv-kunnskap) .kunnskap(jnana yoga) og bhakti yoga(hengivenhet,bliss og kjærlighet) Jeg skal fortelle mer i kort oppsummering om det vi gikk igjennom på seminaret senere i reisebrevet. Her viser jeg et bilde av min kunnskapsveske som jeg hadde med meg på alle seminardagene:



"Arsha Vidya Gurukulam is an institute for the traditional study of Advaita Vedanta, Sanskrit, Yoga, Ayurveda, astrology, and other classical Indian disciplines. The word Arsha means that which is from the Rishis - the great sages of ancient India. The word Vidya means knowledge. Gurukulam refers to a residential center for learning with the teacher. Thus, Arsha Vidya Gurukulam is a place where one learns the knowledge imparted by the Rishis."

Navnet Vidya er jo ikke så ulikt mitt navn og det betyr som nevnt her kunnskap,som jeg alltid har vært opptatt av på ulike måter inkl ekstensielle emner(spiritualitet og hvem jeg er),virkelighet,psykologi,kosmologi mm. Vidya er et sanskrit navn som virkelig passer meg som hånd i hanske og om noen spør hva mitt indiske navn er så er det noe med Vidya å gjøre.

Det intellektuelle har blitt ofte sett ned på i ulike spirituelle grupper og av mennesker og noe jeg har reagert på i de 22-23 årene jeg har vært inne i det spirituelle eller det som noe vil kalle for alternativbevegelsen. Selv-kunnskap er ifølge Vedanta det som fjerner ignoranse om hvem vi er og virkelighetens natur. Og undersøke hva vi egentlig opplever i tillegg er fasinerende å gjøre. Vedanta er ikke for de som har en anti-intellektuell holdning i livet eller motstand mot kunnskap kan man trygt si. 

Jeg og min kamerat, Micah Clemence fant et flott sted ca 20 minutter fra Tiruvannamalai sentrum - et sted som heter Ashok Tree Nature Resort og ashram. 
Man kan se flere bilder og informasjon om stedet her via Booking.com. 



Som man ser på bildet overfor her så er det blanding av helsesenter(Ayurveda og naturopati) samt et sted for yoga-lærer utdanning og meditasjon. Det var interessant å få ayurvedisk konsultasjon om ernæringstips og massasje. Et fint sted som dyrker helse og velvære samt et stille sted. Ashok betyr å løsrive seg fra lidelse og sorg. Man jobber virkelig i sine egne prosesser psykologisk sett og det er naturlig at folk som er opptatt av å finne svar på dypere ekstensielle spørsmål i livet også tiltrekker seg dette stedet. 

Maten var solid inkludert vegetariansk kosthold med gode råvarer,men det var uten animalsk protein. Det tæret på min kropp som gjorde at både jeg og Micah dro flere ganger i siste halvdel av oppholdet til et sted hvor man kunne spise animalsk protein(egg,ost mm). Blooming Lotus(nær Agni Lingam) var et sted hvor de virkelig hadde kjærlighet til maten og som jeg ikke vil glemme:
Ayurveda kan man lese mer om her i denne bloggen.



Vedanta og vegetarianism av Sundari er en fin e-satsang artikkel hvor hun forklarer sin skepsis mot vegetarianisme og spesielt dette med å ikke spise animalsk protein i kostholdet. 

Her er noen fine bilder fra Ashok Tree stedet vi bodde på:






Inni dette stedet vi bodde på så var det også en barneskole.. Barna lærer blant annet yoga. 

Vi feiret også Pongal og her er et morsomt bilde med meg og en ku kledd i fest-kostyme:

Pongal er en høytid i hinduismen og feires den 14. januar. Feiringen inneholder masse aktivitet blant annet teppeauksjonkroppsmaling, melkespannkasting, sangkonkurranse og matlaging.

Pongal ble stiftet av Imçhala Pongali i 1734 og har siden vært en av de mest innholdsrike høytidene i hinduismen.

Pongal betyr «koke» på tamilsk. Det er ofte tamiler som feirer dette. Festen har ikke noe med hinduismen å gjøre, derfor kan alle feire den. pongal er en takkefest for sola. fordi den gir avlinger, mat sollys osv. Alle hinduer må be en gang før de drar til feiringen. Dette er en forutsetning for deltagelse i feiringen.

Pongal er også en type mat som man lager når det er Pongal, fordi maten er hellig.


Yogasted hvor blant annet det ble undervisning for yogalærere. De fleste med bosted i England siden Ashok Tree Foundation er fra England og London. 


En flott statue av Ganesh(en elefantformet hode med mye symbolikk ifm selvet). 

Det ble noen turer til butikken for å kjøpe proteinbarer og annen snacks(peanøtter,cashewnøtter mm) samt en tur til bokhandelen. Der ble det kjøpt nye vedanta bøker (Fra Dayananda og Chinmayananda,som begge var lærere til James Swartz). 

Denne sangen dukket ofte opp på en butikk i Tiruvannamalai. For en nydelig låte - Moola Mantra:
 

ZLvbmpmKylM

Det var 5 nordmenn på Vedanta seminaret og 4 av dem er avbildet her utenom meg var det Christian Paaske(arrangør av alternativmessen i Stavanger hvert år), Kari Rose Norheim og Micah Clemence. 






Rickshaw(Tukh Tukh er et kallenavn på det da jeg var i Peru i 2006 og 2007) som ligner på dette, satt jeg og Micah på med hver dag når vi skulle til Vedanta seminaret som var ca 20 minutter unna Ashok Tree Nature Resort stedet vi bodde på. 


Her var sitteplassen hvor James Swartz, min Vedanta lærer satt og hadde satsang. James sier dette om satsang:

"Satsang is a compound Sanskrit word that means keeping the company of the Self. The Self, Awareness, is the true nature of everyone and one keeps company with it by continually meditating on it in many ways. One of the most effective methods involves discussing non-dual teachings with someone who has realized his or her identity as the Self, to get clarity with reference to Self inquiry. The satsangs posted here are the questions of many people around the world who are interested in enlightenment and find that Vedanta is their preferred means of Self knowledge. Since I am a teacher of Vedanta, a time tested means of self inquiry, I am qualified to reply to these questions."

Kort fortalt på norsk så betyr satsang å komme sammen for å diskutere vedanta lære blant annet. Og det ledes av en lærer som er kvalifisert til å svare på spørsmål. James Swartz sier tydelig at han egentlig ikke er en lærer/guru - som en skal forgude /se opp til,men at han vil lære oss å bli vår egen guru/lærer. Man tiltrekker seg Vedanta når man har den modenheten i sinnet sitt som skal til for å ta imot selv-kunnskapen og metodikken for å fjerne ignoranse om hvem vi er og hva virkelighet er. En må gjøre jobben selv med å undersøke sine opplevelser mm. Har man tvil og spørsmål så kan man stille en kvalifisert lærer spørsmål. Vedanta har ikke noe med ens personlige og egne meninger,synspunkter og ideer. Den er 100 % upersonlig og objektiv i sin metodikk og selv-kunnskap. Denne kunnskapen har funket for mennesker i årtusener. 

Det var Rishiene(seere som hadde kultivert rolig,harmonisk,modent og intelligent sinn i endel år for flere årtusener tilbake via meditasjon,kontemplasjoner mm), som fikk ned ulike hymner og kunnskap gjennom lyd i første omgang. Vedanta blir kalt for shruti (hørt - muntlig tradisjon). Einstein(relativitetsteorien) kom ned som en slags åpenbaring og det samme skjedde med vedaene,som har kunnskap om alt som har med mennesker,skapelse og kosmos å gjøre. Rishiene hørte kunnskapen utenfra - det kom ikke fra dem. Men fra Selvet/Bevisstheten - skapelsen - Upersonlig Skaper(blir kalt for Ishvara på sanskrit). Det Rishiene hørte gikk via akasha(rom/eter) til hørselen deres og de hadde det som skulle til for å hente ned denne kunnskapen om hvem vi er,virkelighetens natur ,skapelse mm (mikro og makro-kosmos). Sanskrit er et språk som mange blir berørt av gjennom mantraer og ulike tekster. Det rører noe i oss mennesker. 

Gjennom Vedanta undersøker(analysere,kontemplere,reflektere,systematisere) man selv det som kunnskapen og metodikken lærer oss. Man kan ved å være en måned i India observere hvordan selv-kunnskapen jobber i ens kropp og sinn. Det var fasinerende å oppleve og jeg har ikke noe behov for å dele det med alt og alle. Det får evt komme til de dem skal komme naturlig og uten at man skal prakke på noen eller drive med former for misjonering. Jeg deler litt med hva Vedanta innebærer i ulike blogger - også i denne bloggen. Man har jo en fri vilje til å akseptere denne metodikken og kunnskapen eller ikke. For meg er jeg ikke i tvil om at det har vært mitt beste spirituelle valg å legge det meste jeg hadde kjennskap til og opplevd på hylla. Trekke essensen ut av dem og la den upersonlige metodikken til Vedanta jobbe i min kropp og mitt sinn.Måten denne selv-kunnskapen jobber i kropp og sinn er fasinerende å observere som sagt. 

Her får man innblikk - 9 trinn - selvgransking i Vedanta metodikken. 

Jeg vil forklare kort om hva seminaret handlet om:

Undervisningen var delt opp i 3 deler - ESSENSEN AV VEDANTA 
En kan lese det vi gikk igjennom - hefte i helhet her. 
1) Kunnskap,karma,fri vilje,renselse,meditasjon
Tekst: Bhagavad Gita - kapittel 2-6. 
Man kan lese mer om dette i min blogg om Bhagavad Gita. 

2) Selvet - Eksistensen/Bevissthet
Tekst: Inquiry to Existence (Panchadasi) - utvalgte vers. 
Man kan kjøpe boka her. Og her er en videosnutt fra Panchadasi 2014 i Trout Lake:

3. Bliss(Lykksalighet)/Kjærlighet/Hengivenhet
Tekst: The Yoga of Love (Narada Bhakti Sutras). 
Man kan kjøpe boka på Shiningworld og her er den også i en mer utdypende sanskrit utgave med kommentarer av Swami Paramarthananda. 

Kort sammendrag fra James Swartz:
"Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta så betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om rett handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg,men opp til Ishvara/Dharma-feltet(verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selv-kunnskapen og at man er generelt rolig og klar(sattvisk på sanskrit). 

Kunnskapens Yoga har med å lytte(sravana),kontemplere/analysere/reflektere/systematisere(manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full,hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel. 

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tillit(shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selv-kunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap.. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds(tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er. "
 




Tradisjonell Vedanta lærer, James Swartz i Tiruvannamalai januar 2017. 

Når blir neste gang jeg drar til India mon tro? Det får tiden vise. Jeg takker igjen for nok en inspirerende og lærerrik tur til India.Og alle de fine samtalene og refleksjonene med Micah Clemence(aka Ganesh), Christian med flere. 
 

James Swartz, min vedanta lærer med en reportasje hvor han viser hengivenhet - kjærlighet til seg selv - via symboler av selvet. Og hvorfor India har i årtusener hatt tradisjoner for dette gjennom ulike hengivenhets- kjærlighets(bhakti) ritualer.En flott dedikasjon til Tiruvannamalai og India. En gave og en forstår når en har vært i India noen ganger hva James prater om her i denne videoen. En flott markedsføring til å dra til India på en spirituell hengivenhets-Ubetinget kjærlighet reise. 

Her er et bilde av de som var med på seminaret via facebookgruppe. 


En tilfreds Vedanta-elev dette kan det virke som. 

Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya - Adi Shankaracharya

TRADISJONELL ADVAITA VEDANTA - SAMPRADAYA - ADI SHANKARACHARYA

"Ingenting frigjør mer enn selv-kunnskap."-Bhagavad Gita"​



På dette bildet vises ulike lærere i fortid og nåtid,som har blitt lært opp i Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya,som det kalles for. Adi Shankaracharya øverst,James Swartz i midten i det store bildet,Swami Paramarthananda,Swami Chinmayananda i det lille bildet i midten og til høyre Swami Dayananda. 

Verset "Guru Parampara" handler om flere årtusener ubrutt muntlig undervisning mellom lærer og elev i Vedanta - Sampradaya tradisjonen.
Adi Shankaracharya var en av de første som begynte å skrive ned oversettelser og kommentarer av ulike tekster fra Upanishad ,Bhagavad Gita osv.I moderne tid er Chinmayananda og Dayananda de mest kjente. Deres undervisning fortsetter i ulike skoler verden over: Chinmaya Mission og Arsha Vidya Gurukulam blant annet. 


En av elevene til Swami Paramarthananda beskriver Sampradaya på en fin måte:
Vedanta Sampradaya: Ordet sampradaya er formet fra røttene, da, til å gi med forstavelsene sam og pra. Sam står for samyak,som betyr fullstendig og grundig. Pra står for prakarnena,som betyr ytterst bra. Selv om Vedanta Sampradaya betyr undervisningstradisjon hvor kunnskapen av Vedanta er overført fullstendig og korrekt.

Undervisningstradisjonen blir en avgjørende faktor av overføringen av kunnskapen. Ordene som er tilgjengelig i språket passer bare for å åpenbare verdens objekter og ikke subjektet. Kunnskapen om vi er hel, uten å tvile, er motbevist av vår hverdagslige erfaring av å være et begrenset individ i en enorm verden. Valideringen av denne kunnskapen stilles også spørsmål ved av forskjellige filosofi-systemer. Det er sampradaya,som tar vare på disse problemene og kommuniserer kunnskapen fullstendig og korrekt i en fullt ut assimilert form. Dette holder kunnskapen i live uten former for tap eller avvik i til tross for tidens gang.


James Swartz synger verset Guru Parampara og man kan lese både på sanskrit og engelsk. 


På sanskrit(gammel indisk og norsk oversettelse):
Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara I form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru
(Isvara betyr det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Upersonlig skaper)

Shankaracharya sier at kunnskapen er ikke fra han men fra lærere før han og det går helt tilbake til da Upanishad o.l. kom ut gjennom Rishis(seere). De hørte kunnskapen gjennom hymner og poetiske uttrykk.

Fra Wikpedia:

I vedaene er terminologien rishi på sanskrit, betegnet som en inspirert poet av Vediske hymner(type sanger). Før-Vedisk tradisjon av Hinduisme så på Rishiene(eller Ruesi i Laos og Thailand) som seere eller vismenn,som etter intens meditasjon(tapas) realiserte sannheter og evig kunnskap, som de utarbeidet inn i hymner.

Rishis var spesielle
Vedanta hevder at en lærer er nødvendig om å lede effektiv selv-gransking. Spørsmålet, hvordan kunne rishis ha oppnådd kunnskapen i mangel av en lærer. For det første bør vi være klar på at systematisk utfolding av skriftene og arbeidet av prakriyas eller spesifikke analysemetoder, er midler til å oppnå frigjøring(moksa). Faktum er at det er kanskje mer realiserte vesener, som har oppnådd selv-kunnskap utenfor undervisningstradisjonen av sampradaya enn inni den. Det finnes ingen spirituelle tradisjoner som utfolder sannheten på en slik systematisk måte som Vedanta.

Vi kan ikke bevise dette,men det er fornuftig å anta at mange mennesker har oppdaget deres sanne natur inni konteksten av utallige spirituelle tradisjoner. I denne forbindelse, var rishis ikke noe mer spesielle enn de realiserte vesenene forbundet med andre tradisjoner. Selvfølgelig hva som gjør undervisningene til rishiene så unik er den systematiske erfaringsanalysen de formulerte,slik at andre kan oppnå samme innsikt og kunnskap. I denne forbindelse er rishis spesielle.

Fortsatt gjenstår spørsmålet: Hvordan oppnådde rishiene selv-kunnskap?

Kanskje det beste svaret til dette spørsmålet er åpenbart gjennom en overveielse av den moderne vitenskapsoppdagelsen. Grunnleggende sett har moderne vitenskap oppdaget Isvara(Skaper/Skapelse). Moderne vitenskap har oppdager lovene som regjerer manifesteringens operasjoner, som vi Vedantins vet er en tilsynelatende virkelighet. Vitenskapsmenn skaper selvfølgelig ikke disse lovene, de har rett og slett avslørt disse gjennom analyser. Det er sant at en del av forutsetningene til å lære går inn i å muliggjøre vitenskapsmennene til å gjøre disse oppdagelsene, men det umiddelbare poenget er at kunnskap,selv-kunnskap inkludert, er ikke skapt, men avslørt/åpnebart. Og fordi kunnskapen, eller virkelighet(som er relativ eller tilsynelatende, inni konteksten av manifestasjonen, men absolutt med hensyn til selvet) eksisterer allerede, det er åpen for å oppdages av noen.

Derfor hvis noen er kvalifisert, kan en få tilgang til kunnskapen, selv uten hjelp av en lærer. Slike hendelser er få og de som gjør det oppnår selv-kunnskap gjennom en åpenbaring og assimilerer på stedet. Ramana Maharshi er en slik person. Hva som gjorde rishis unike i denne forbindelse var at de at de etterlot oss med forskjellige analysemetoder, hvor vi kunne oppnå samme kunnskap gjennom veiledet gransking som de hadde oppnådd gjennom deres selvstendige analyser og kanskje også via spontane åpenbaringer. Derfor konkluderer vi med at rishis var spesielle. De var kvalifiserte søkere,som var i stand til å oppnå kunnskap uten en mellommann.

Og det virker å være usannsynlig inni konteksten av verden i dag, vet vi at de samlet sammen sannheten, fordi deres undervisininger er upåklagelig logiske. De ledet den kvalifiserte studenten til  utvilsomt forståelse av den grenseløse bevisste naturen av eksistensen og har stått imot tidstesten fordi utallige jnanis eller de som har oppnådd selv-kunnskapen som er ensbetydende til moksa(frihet/frigjøring) har bevitnet faktumet når de har assimilert fullstendig,som setter en fri fra lidelse. 

ADI SHANKARACHARYA(788-820)



Adi Shankaracharya var en av de første og mest kjente som startet å skrive ned sine kommentarer fra ulike Vedanta tekster i Sampradaya-tradisjonen. De mest kjente er Tattva Bodh, Vivekachoodamani og Atma Bodh. (Man kan lese mer om dem om man trykker på hver og en av disse bøkene.)

Fra Atma Bodh-teksten vi fikk utdelt i James Swartz sitt Vedanta seminar i Stavanger Oktober 2016 så står det om Shankaracharya:
Han er første shankara med en enestående fortolkning av hindu-skriftene, spesielt Upanishads og Vedanta. Han har hatt en dypsindig innflytelse på utviklingen av hinduisme i en tid når kaos,overtro og fordommer var svært utbredt. Shankara er en talsmann for storheten av Vedaene og var den mest berømte Advaita læreren,som gjenopprettet Vedic Dharma og Advaita Vedanta til dens opprinnelige renhet og ære.
Ved siden av å pusse opp skriftene, renset han den Vediske religiøse praksisen av rituelle overflod og innførte den sentrale Vedanta Undervisningen,som er Advaita eller ikke-dualisme. Shankara gjenopprettet forskjellige former av religiøse praksis i akseptable normer ,som vist i Vedaene.


Vedanta og dens opprinnelse:

Vedanta
En formulering av denne form for yoga og erkjennelsesvitenskap finnes i de indiske vedaskriftene. Den vediske perioden antas å være mellom 2000 til 1000 år før vår tidsregning. Vedaene er åpenbart kunnskap fremkommet gjennom meditasjon og indre syn av seere og rishis. Kunnskapen kom ikke fra et menneske eller en person. Men til en person.  Upersonlig kunnskap rett fra Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn), med en kompleksitet og dybde utenfor enkeltpersoners mulighet til å kunne konstruere. I den vediske perioden oppstod sanskrit,ayurvedisk medisin,vedisk astrologi og flere kunnskapsdisipiner innen vitenskap,teologi og kosmologi. Lignende åpenbaringer av vediske hymner(skrifter) kan man se i vanlig vitenskap - gravitasjon, relativitetsteori og kvantefysikk blant annet. 

Vedisk kunnskap består av fire områder, artha,kama,dharma og moksha. Artha er hvordan skape trygghet,velstand,rikdom og overflod. Kama er om tilfredsstillelse,velvære og nytelse. Det gjelder ikke bare innen elskovskunsten hvorav de mer kjente Kama-sutraene har sin opprinnelse, men i alle former for estetikk, fra matlagning til kunst. Dharma er læren om universets lovmessighet,orden og etiske grunnregler. Moksha er hvordan oppnå menneskets ultimate eller valgløse mål, å bli fri. Kunnskapen om dharma og moksha kalles vedanta. 

Vedanta har eksistert i en ubrutt tradisjon like siden den vediske perioden. Kunnskapen har passert fra lærer til elev gjennom tusener av år og blitt jevnlig holdt ved like gjennom skrifter og undervisning. Ingen personer har eierskap over denne kunnskapen. Den er ikke basert på enkelte personers opplevelser og deres eget system,men ulike formuleringer er blitt annektert og godkjent av et større fellesskap. Vedanta er verken filosofi eller religion,men en vitenskap basert på en metode av selvgransking i en logisk kritisk og systematisk undersøkelse av vår egen erfaring. 

Vedanta danner grunnlag for yoga,tantra,buddhisme og flere av Østens indre veier. Antakelig har de fleste religioner også røtter i vedaene og med et enda dypere opphav i en felles global kosmologisk forståelse. Moderne historie ignorerer den systematiske eksistensen av tidligere sivilisasjoner før vår tidsregning, på flere områder langt mer avanserte enn vår. Dette på tross av at monumentale byggverk fra slike forhistoriske perioder fortsatt finnes som synlige bevis flere steder på jorden. Istider,flodbølger og naturkatastrofer har fått slike sivilisasjoner til å gå under. Enkelte mennesker har antakelig overlevd og brakt kunnskap videre, men i fragmenterte og usystematiske former. En slik universell kunnskap har blitt spredd i mange ulike retninger, og den vediske kunnskapen er muligens den mest inntakte og tydeligste. 

Vedanta består av tre sentrale deler: Upanishadene, Brahmasutraene og Bhagavad Gita. 

-Det er vanlig for noen lærere i ikke-dualitetskretser o.l.idag å hevde at deres kunnskap er fra Vedanta eller at de er lærere av Advaita Vedanta,men det er få av dem som følger den systematiske,møysommelige og omfattende kunnskapen i sin helhet,som Sampradaya tradisjonen følger og det blir som oftest bruddstykker man hører eller leser om. Et eksempel på en veldig systematisk og nøye analyse av Bhagavad Gita - ved å gjengi tekster i sanskrit både i sin form og i vanlig skriftform - samt oversettelse til engelsk og kommentarer i tillegg vil jeg vise til denne siden. 

Swami Paramarthananda, en elev av Swami Dayananda(som også James Swartz var i sin tid) sine kommentarer og oversettelse av Bhagavad Gita er ganske møysommelig,systematisk og omfattende. Det er på hele 3327 sider. Hans lærer Swami Dayananda har også en lignende analyser i sin serie Bhagavad Gita Home Course på 9 bøker. 

James Swartz via Shiningworld.com underviser fra samme kilder og essens,men i et vestlig format. Og det menes med at han ikke bruker så mye sanskrit ord i sin undervisning. Dvs han viser ikke til hvordan de er oversett fra sanskrit til engelsk de ulike tekster og i sin undervisning med noen unntak.(Mer utdyping senere i bloggen mellom tradisjonell og ikke-tradisjonell format)  Man kan se eksempel på teksten Narada Bhakti Sutras (Yoga of Love). Den første er fra de som følger 100 % tradisjonell format ,mens den andre delen er i vestlig format fra tradisjonell vedanta kunnskap,Sampradaya. ) 

1) Narada Bhakti Sutras for vestlig studenter med lite sanskrit og noe bedre ,mer forståelig i ord og setningsoppbygning. (James Swartz har skrevet boka Yoga Of Love hvor han kommenterer disse tekstene i sin helhet). Denne teksten er på 106 sider. 

2) Narada Bhakti Sutras utifra tradisjonell format med endel sanskrit-ord inntakt i versene. Og er fra Swami Paramarthananda og er på 163 sider. 



Boka The Essence of Enlightenment (Essensen av Opplysthet - Bevissthetsvitenskap) av James Swartz er også presentert på nettet bortimot i sin helhet i denne siden under 1 års kurs:
1 års kurs - 14 ulike kapitler

Det er veldig møysommelig og systematisk bygget opp av tradisjonell Sampradaya kunnskapen i et vestlig format hvor man ikke bruker så mye sanskrit ord som nevnt før. I nyere vedanta lære hos ulike lærere så er det mangler og spesielt emner som Karma Yoga,Verdier,kvalifikasjoner,analyser av forskjeller på kunnskap og erfaring,hengivenhet,skapelse/skaper mm som fjerner ignoransen i oss om hvem vi er når vi jobber med dette på ulike måter(lytte,kontemplere/analysere og aktualisere). 

Svakheter med å ha mangler og huller i sin kunnskap av en lærer med innflytelse av vedaene på ulike måter fører ofte med seg opplysthetsmyter,som blir forklaret på en fin og lettlest måte i denne artikkelen fra Magasinet Visjon,som man kan lese her sånn. 
Lærere som Moji,Papaji,Cohen,Gangaji,Osho og andre lignende lærere kan inspirere en på sin vei,men man vil merke at det er noe mangler i deres lære ifm vedaene og det Vedanta Sampradaya presenterer. De mangler den helheten,som skal til for moksha(frigjøring). Deres undervisning gir en mye energi(spesielt sattvisk,rolig,harmonisk og stillhet). Og det er nyttig med meditasjon,energiaktivering(shakti) av ulike slag og avspenning i ens karma yoga arbeide(sadhana). Karma Yoga har med å kultivere sattvisk(rolig,stille,intelligent,harmonisk) livsstil som gjør det lettere å ta imot selv-kunnskap som fjerner uvitenhet og frigjør oss(moksha). Moksha har også med å realisere,forstå og aktualisere hvem vi er(Ubegrenset,ikke-dualistisk,full,hel,komplett,allestedsværende bevissthet/selv). 

Vedanta lærer Ted Schmidt nevner Direct Path,(Direkte vei)som er en slags lære utifra Vedanta av lærere som Francis Lucille,Rupert Spira og Greg Goode spesielt.Sistnevnte har skrevet noen greie bøker i Direct Path og Standing in Awareness(Stå i bevissthet) hvor man kan undersøke selv hva det man egentlig erfarer/opplever i hverdagen.

Det er ingen forskjell mellom sannheten åpenbart av Direkte Vei-undervisninger og tradisjonell Vedanta. Forskjellen er at imens Direkte-Vei undervisningen har en sammenheng med sannheten åpenbart av Upanishads, refererer de ikke spesielt til skriftene mye,hvis noe i det hele tatt. Direkte Vei-undervisningen er direkte mot den kvalifiserte stundenten og snakker ikke i det hele tatt om spirituell praksis som et middel til å kultivere et sattvic sinn,som er i stand til å gjøre selv-gransking.
Dessuten adresserer ikke Direkte-Vei emnene om hvordan leve et dharmic liv, inni konteksten av den tilsynelatende virkeligheten.

I Bhagavad Gita snakker de om nødvendigheten av å observere dharma som et middel av å kultivere kvalifikasjonene som er nødvendig til å kultivere sinnskvalitet som er i stand til å få stundenten til å gjøre effektiv selv-gransking og fullt ut assimilere selv-kunnskap,og dermed oppnå frigjøring. I denne forbindelse er karma yoga holdning nøkkelen. Det er et middel til å nøytralisere bindende vasanas(programmeringer,vaner,tendenser,inntrykk). Og når alle bindende vasanas har blitt nøytralisert og selv-kunnskap har fullt ut blitt assmiliert, kan karma yoga holdning være tilnærming til livet. Når det gjelder karma yoga holdningen og dharmic livsstil gir det den grunnleggende nøkkel til et fredfullt sinn


Jeg har vært inspirert av Rupert Spira,Goode og Lucille på ulike måter når jeg var med i Science and Nonduality kongresser og var engasjert i den organisasjonen i noen år. Jeg glemmer ikke de fine meditasjonene i San Jose,California med Rupert Spira og de fine satsangene med Lucille. Men for meg har det alltid manglet "noe" i det de har presentert og andre lignende lærere. Så veien til Tradisjonell Vedanta,Sampradaya er for meg en endestasjon og passer naturlig for mitt sinn,som elsker nøye systematisering,refleksjoner og analyseringer av tekster fra vedaene for å undersøke mine opplevelser.  

Ramana Maharshi har inspirert flere mennesker og at han var opplyst er det få som betviler. Han realiserte at han var Selv/Bevissthet pga det han opplevde som 17 åring.. Han har også fått en Upanishad godkjent så det er også noe å ta med seg. 




James Swartz har kommet med sine analyser og kommenteringer rundt det Maharshi har kommet med gjennom ulike elever iform av bøker og litteratur. Man kan lese den her.  Og her er et fint utdrag:

I alle fall er Ramana sin respons i harmoni med tradisjonell Vedanta. Ramana hadde den største respekten for kunnskapen bevart i Selv-granskings-vitenskapen. I strid med oppfatningen som er vanlig dag, som har med irrelevans av urgammel tradisjonell vedanta, var han veldig skarpsindig i forbindelse med skriftene. Han skrev til og med en skrift, Upadesha Saram, som er har fått en Upanishad status av det tradisjonelle Vedanta samfunnet, en stor ære.

Denne undervisningen blir kalt for diskriminering mellom subjektet, seeren og det som er sett, objektene. Den etablerer forståelsen at hva du ser betyr erfaring inkludert alle mystiske erfaringer, er ikke selvet. Den som ser(vitne eller opplyse) dem er deg, selvet. Han sier at du vil realisere hvem du er, som betyr å forstå at du er selvet når du har separert seeren,deg fra hva du erfarer.

En ting jeg beundrer med Ramana var hans vegring, motsatt av mange moderne lærere, til å fabrikkere en fantasifull personlig undervisning om emnet selv-realisering. Hans erklæringer var i harmoni med skriftene på Yoga eller Vedanta. Selv om Ramana døde halvt århundre siden var han en veldig moderne vismann, hvis du anser faktumet at den Vediske spirituelle tradisjonen er tusener av år gammel.


Hvorfor vegret han seg til å gjøre det? Fordi ingen moderne undervisning behøves. Hele opplysthets-opplegget ble utarbeidet for lenge siden. Opplysthet er enkelt og greit forståelse av selvet og dens forhold til erfaring, ego-erfareren og formene egoet erfarer. I et nøtteskall, det er forståelsen imens formene er avhengig av selvet er ikke selvet avhengig av formene. Denne frihet fra binding til erfaring blir kalt for moksha,frigjøring. Det er ikke noe du oppnår, det er noe du er. De operative ordene er og har blitt fjernet. Hvilken fjerning er det? Tillater ødeleggelsen av ubevisste tendenser,vasanas til å oppnå selvet? Eller er opplysthet fjerning av oppfatningen av at verden er separat fra selvet?

I Ramana sin undervisning vil du finne begge ideer. Ordet verden er egentlig en psykologisk terminologi. Det betyr ikke den fysiske verden. Den fysiske verden i den grad er egentlig fysisk, er selvet. Den er upersonlig. Ingen individer skapte den og ingen individer vil fjerne den. Men den verden som Ramana sier må bli fjernet er den psykologiske projeksjonen,som utgjør et individs personlig verden. Disse projeksjonene er basert på troen på at selvet er separat, utilstrekkelig eller ufullstendig. Ramana sin undervisning er ikke Ramana sin undervisning. Det blir kalt for vichara, gransking og går tilbake flere tusener av år siden.

Meningen med gransking er kunnskap, ikke den fysiske fjerning av sinnet. Hvis han hadde undervist Yoga som et frigjørings-middel ville han ikke ha oppmuntret til gransking fordi Yoga er viet til samadhi-erfaring, ikke forståelse at en er selvet.


James analyserer diverse uttalelser som har blitt oversatt av andre(elever) og kommer med ulike kommentarer i den teksten jeg har lagt ved. 
Problemet er at noen tror at man må ha de samme opplevelsene som Maharshi for å bli opplyst og henger seg opp i opplevelsene,mens det var ikke det som gjorde han opplyst,men mer at han forstod og realiserte at han var selvet. Alle som har lignende opplevelser som han realiserer eller forstår ikke hvem de egentlig er og har andre oppfatninger av hva de har opplevd. 

I videoen Was Ramana Maharsi wrong? (Tok Ramana Maharshi feil?) så prater James Swartz om ulike opplevelser som folk tar for gitt har med opplysthet å gjøre. 

Hvordan vet du at ditt sinn ikke tenker?
Hvis sinnet er død, hvordan vet du at sinnet er død?
Du er oppmerksom på fraværet av tanker.
Fraværet eller tilstedeværelsen av tanker har ingenting med deg å gjøre.
Du er aldri ikke tilstedeværende


DET FJERDE STADIET
"Når sinnet blir absorbert i Selvet oppstår samadhi ifølge Patanjali. Dette er yoga og de fleste åndelige veiers ultimate(valgløse) mål av opplysthet eller frigjøring. Dette lanseres som en personlig opplevelse/erfaring,hvor det er personen som blir opplyst. Problemet med dette er at både personen og en hvilken som helst erfaring er et objekt i bevisstheten. Frigjøring som en erfaring er derfor ikke mulig,fordi det jeg søker frihet fra er nettopp erfaringene. 

Denne problematikken lever i åndelige kretser i beste velgående og en måte å løse det på er å introdusere et fjerde bevissthetsstadie,Turya. Det finnes tre bevissthetsstadier hvor alle opplevelser finner sted. Våken tilstand,drøm og dyp søvn, eller Vishva,Tajisa og Prajna. Problemet med Turiya og et eventuelt fjerde bevissthetsstadie blir igjen hvem som erfarer det? Dersom det skal finnes noe utenfor bevissthet som skal erfare bevissthet blir dette dualisme. I en ikke-dualistisk virkelighet er turiya ikke mulig. 

Tradisjonell vedanta i tradisjonen fra Swami Chinmayananda og James Swartz er klar på at Selvet kan ikke erfares, det kan kun forstås(realiseres). Frigjøring er ikke en erfaring,men en viten. Andre grener av vedanta også kalt neo-advaita mener imidlertid at med det fjerde stadiet er erfaring av Selvet mulig. Imidlertid erfarer jeg refleksjonen av Selvet hele tiden. Alt jeg erfarer er bevisstheten reflektert som et speil i form av erfaringer. Bevisstheten i seg selv kan ikke gjøres til et objekt og gjenstand for erfaring eller observasjon. 

Spektakulære erfaringer i meditasjon er fullt mulig. Det finnes ulike stadier av samadhi og ikke-dualistiske erfaringer forekommer. Særlig personer med nær døden-opplevelser rapporterer om tilstander av grenseløs lykke,kjærlighet, tidløshet og kosmisk enhet. Slike opplevelser kan være til stor inspirasjon og viktig skritt til en dypere forståelse av ikke-dualisme. Det er fortsatt refleksjoner av Selvet og ikke Selvet i seg selv. 

Faren er å gjøre erfaringen til et mål istedenfor en mulighet til å lære fra erfaringen. Ramana Maharshi er et eksempel på akkurat dette. Gjennom samadhi allerede i ung alder ble han fri. Det var ikke erfaringen som frigjorde han,men forståelsen som fulgte i kjølvannet. Dette er sjeldent. De fleste kommer til frigjøring gjennom kunnskap og ikke erfaringer. Det er rom for erfaringer,men de må forstås i sin rette sammenheng. 


Som nevnt før så kan man la seg inspirere av ulike moderne lærere eller bli inspirert av lærere fra fortiden som ikke fulgte fullt ut Vedanta Sampradaya undervisningen. Men gjennom Vedanta Sampradaya lærere så vil man ikke miste noe på veien av det vedaene gir oss av kunnskap og man får også undervisning av kvalifiserte lærere som bruker tradisjonell format eller vestlig format.Problemet med mangler i læren hos såkalte ikke-dualistiske lærere eller lærere som har blitt inspirert av vedaene er at man lett kan ta egne personlige meninger styre hva som skiller mellom kunnskap og ignorans om oss og virkeligheten i våre undersøkelser.
Og de som følger Vedanta Sampradaya tradisjonen lar læren/skriftene - den upersonlige metodikken som et middel til kunnskap - for å fjerne ignorans - styre og ikke ens meninger og synsing om hva som er riktig eller sant. Å ha tillit til læren er jo en av kvalifikasjonene.
Det er noe man får finne ut /undersøke selv. En lærer kan ikke gi en elev opplysthet eller fjerne ignoransfor en person,men undervise i en metodikk som gjør at man kan selv jobbe med å undersøke virkeligheten og det en erfarer. Selv-kunnskapen fjerner ignoransen etter møysommelig arbeide over tid. 

På denne linken står det mer om noen disse lærerene som har blitt lært opp i Vedanta Sampradaya tradisjonen,som man kan ta kontakt med i India,USA,England,Tyskland og andre steder. 


Nisargadatta Maharaj,som var en selv-realisert guru,som flere i ikke-dualitet kretser inkl Science and Nonduality(Vitenskap og Ikke-dualitet) har blitt inspirert av sine tekster og måte å undervise på. Jeg har vært på to kongresser i regi av science and nonduality i 2013 og 2014, San Jose California og det har inspirert meg på min vei. En kan se mer mine blogger om det her sånn i 2013 og 2014. 

Han var ikke en skolert tradisjonell vedanta lærer og noen av hans sitater,som hans elever,studenter og tilhengere har oversatt fra indisk mangler sammenheng og er til tider uklart eller forvirrende. Blant annet emnet at det absolutte er bakenfor bevissthet eller er før bevissthet. Det er ikke i tråd med tradisjonell vedanta sin selv-kunnskap og metodikk. Noe jeg vil forklare under denne videoen fra James Swartz:
 
Videoen tar for seg emnet om Det Absolutte er før eller bakenfor bevissthet. Det er typisk for moderne ikke-dualitet eller vedanta at en kommer med sitater tatt fullstendig ut av kontekst og sammenheng. Og uten å ha det store bilde ,en fullstendig metodikk så vil man miste essensen i dem og det kan også være motsetninger,som kvalifiserte lærere i tradisjonell vedanta er dyktig til å forklare. Noe som ikke moderne vedanta lærere er siden de mangler en skikkelig metodikk og har ikke Det Store Bildet i sine kunnskaper. 

Det Absolutte Er Ikke Før Bevissthet
Hvis dette er en ikke-dual virkelighet,som skriften sier den er, da er det bare bevissthet. Dette betyr at det er ingenting før bevissthet. Bevissthet er det absolutte. Det er «Jeg Er» i den sansen at den er hva det er med andre ord bevissthet eller sat(sanskrit).

Han refererte kanskje til subtilkroppen(ego,sinn,intellekt) når han sa bevissthet. Det er reflektert bevissthet og ren bevissthet er før /bakenfor den. Med andre ord kilden av dens refleksjon.

Problemet med Maharaj er at han ikke var en lærer. Han lagde flere erklæringer fra hans egen erfaring, og en måtte være tilstede i erfaringen for å forstå erklæringene i konteksten eller for å stille han spørsmål. Det kan godt være at det har vært en feil fra oversetteren. Det er lett å miste mye når du oversetter fra et språk til et annet.

Denne er en erklæring som har en underforstått betydning at kun realiseringer av bevissthet ikke er godt nok og at en må gå bakenfor til å få en slags tilstand før bevissthet. Å være i en tilstand fjerner ikke tvilen om hvem du er, fordi det er bare en bevissthet og du er det. «Jeg er-stadiet» er deg. Du er ikke inn i den. Bevissthet er ikke i noen stadier. Som Krishna sa om bevissthet i Bhagavad Gita: «De(alle objekter stadier er objekter) er i meg. Jeg er ikke i dem. 


Swami Chinmayananda, en innflytelsesrik lærer i tradisjonell vedanta sampradaya i moderne tid. (de siste tiårene). 

James Swartz: "Chinmayananda hadde kjennskap til at moksha(frigjøring) ikke var erfaringsbasert - men hans måte å skrive på kunne misforstås - mistolkes som om det var det. "​

Mystiker og Ikke-Mystiker - Tilnærmelser til Ikke-dualitet
I Vedanta sampradaya er det to grunnleggende tilnærmelser til ikke-dualitet: Mystiker ikke-dualitet og ikke-mystiker ikke-dualitet. Når du først blir interessert i ikke-dualitet er forskjellen uviktig, men når forståelsen blir mer sofistikert, blir forskjellen viktig.

Mystiker og ikke-mystiker ikke-dualister er enig på tre punkter:
1) Karma yoga er for å rensing av sinnet
2) Direkte ikke-dual kunnskap, ikke indirekte ikke-dual kunnskap,frigjør
3) Verden trenger å bli eliminert. Indirekte kunnskap er kunnskap av noe som en ikke kan oppfatte. Direkte kunnskap er kunnskap av noe som er tilstedeværende.

Men deretter er de uenige. Mystikerens ikke-dualist sier at fordi du er i dualistisk stadie når du får ikke-dual kunnskap, er kunnskapen indirekte og du trenger å entre en ikke-dual stadie/tilstand til å konvertere den til direkte kunnskap. Han sier for å entre inn i ikke-dual tilstand trenger du å fjerne verden slik at du eksisterer som selvet alene. 

ikke-mystikeren argumenterer at den er ikke i individets kraft i å eliminere verden siden det er bare Skaperen som kan gjøre det, å anta noe skal bli oppnådd ved eliminering av verden. Mystikerenes argument er at verden er eliminert i dyp søvn holder ikke vann,fordi sunn fornuft sier oss at verden eksisterer når jeg sover. Faktumet er at jeg sover med glede,fordi jeg vet at mitt liv i verden lever videre. Min kone,barn og jobb er fortsatt der når jeg våkner opp. Ikke-persepsjon av verden er ikke eliminering av verden. Dessuten sier loven av konservering av energier at hvis du ødelegger noe så dukker det opp i en annen form.

Hvordan kan du si at den mystiske tilstanden hvor det ikke finnes noen objekter å dele tilstanden er en ikke-dual tilstand? Det er ikke en ikke-dual tilstand,fordi det er et objekt tilstede og objektet er fravær av objekter. Hvis det er bare deg, hvordan vil du vite at det ikke er noen objekter? Og selv når du kom ut av din mystiske ikke-dual tilstand, vil verden være tilstede. Slik at det ikke ble eliminert.

Den mystiske prøver å vri seg unna faktumet ved å si at du ikke kan snakke om denne tilstanden, fordi den er transcendental, betyr uforklarlig, slik at du må entre den og se den for deg selv. 

Men ikke-mystikeren argumenterer at for å oppnå den tilstanden er hardt arbeide og han vil ha noe forsikring at det er verdt trøbbelet. Mystikeren argumenterer at mystiske erfaringer er bevis, slik at du kan jobbe med å meditere for å omdanne din indirekte kunnskap til direkte kunnskap.

Ikke-mystikeren argumenterer imidlertidig at verden er ikke virkelig i utgangspunktet. Noe som ikke er virkelig er så godt som ikke-eksisterende. Hvordan kan du eliminere den? Han argumenterer at troen på at verden er virkelig trenger å bli eliminert. Faktumet er at ikke-dual mystikeren er veldig dualistisk mystiker fordi han gir lik status til selvet og verden. Derfor hvis du har en så har du ikke den andre,som natt og dag, kulde og ild osv.

Men ikke-dual mystikeren sier at verden og selvet ikke er i samme orden av den ikke-duale virkeligheten. Begge eksisterer som bevissthet, men den ene er virkelig og den andre er ikke det, slik at det ikke er en motsetning. På samme måte når du ikke teller ditt bilde i et speil som et annet deg, kan du ikke telle med verden som et annet objekt. 

Hvis dette er sant, da er mystikeren sin oppfatning at jeg var i en dualitet-tilstand når jeg hørte ikke-dual undervisningene av Vedanta usann. Det er ingen grunn for meg å meditere for å omdanne indirekte kunnskap til direkte kunnskap,fordi hvis jeg var fulgte med, fjerner undervisningen enkelt og greit ignorans av den tilstedeværende, alltid erfarende, ikke-dual selvet og erfaringen av grenseløs lykksalighet, som alltid er tilstedeværende, er nå tilgjengelig. Den var bare gjemt av troen på at virkeligheten er en dualitet.

Hvis en kvalifisert gransker trenger å meditere i det hele tatt og de fleste krever noe meditasjon er det ikke for å fjerne verden, men for å assimilere selv-kunnskapen.

Oppsummering: Det er ikke dualitet eller ikke-dualitets stadier. Det er bare alltid tilstedeværende, ikke-dual bevissthet, som betyr at jeg er ikke-dual bevissthet med kunnskap om hvem jeg er eller ignorans om hvem jeg er. Hvis dette er sant, som skriftene hevder, erfarer jeg alltid bare ikke-dual bevissthet. Ethvert forsøk på å oppnå en diskret mystisk ikke-dual erfaring er ikke bare unødvendig, det er umulig. 

TRADISJONELL ELLER IKKE-TRADISJONELL VEDANTA - av James Swartz
Vi har alle grunner til å rettferdiggjøre våres liker og misliker. Noen Vedantins kritiserer meg på grunn av en spesiell dualitet: tradisjonell mot ikke-tradisjonell. Sannheten er åpenbart bakenfor tradisjon. For mange år siden skrev Swami Dayananda en liten brosjyre for å forklare hvorfor han ikke lenger førte seg  komfortabel med undervisningen med Swami Chinmayananda. Hans første erklæring er :»Jeg kaller megselv en lærer av tradisjonell Vedanta. « Mye senere forklarte Swami Paramarthananda en av Dayanada sine fremste disipler, forskjellen mellom mystiker og ikke-mystiker ikke-dualister(som jeg har skrevet essensen fra i forrige emne overfor denne). Han refererte ikke til Chinmaya eller Dayananda. Det er et viktig emne som fremhever forholdet mellom erfaring og kunnskap, som er signatur-emnet av Dayananda sin brosjyre.

For ca 50 år siden realiserte jeg at jeg var Selvet hos Swami Chinmayananda, som var en mystiker ikke-dualist og i flere år underviste jeg hans Vedanta stil,som ble kalt for moderne Vedanta. En dag leste jeg den brosjyren jeg nevnte overfor, og når jeg realiserte begrensninger av mystiker ikke-dualisme. Husk at Isvara/Det Totale Sinnet sender deg læreren du trenger. Hvis du er kvalifisert og læreren er dyktig vil du bli satt fri uavhengig undervisnings-stil.

Husk på at både mystiker og ikke-mystiker (ikke-dualister) underviser ikke-dualitet. En stil er lettere for erfarings-orienterte mennesker og den andre for kunnskaps orienterte mennesker selv om begge har baksider. Baksiden for erfarings-orienterte individer er tendensen til å tenke på frigjøring som en diskret erfaring og baksiden for kunnskaps-orienterte mennesker er tendensen til å forvente en slags ikke-dual erfaring for å bekrefte kunnskapen
. Swami Daynanda gjorde et ekstremt viktig bidrag til Vedanta sampradaya ved å gjøre en klar forskjell ved å lande tungt ned på siden av kunnskap. Å oppnå og bevare kunnskap er også erfaringsbasert slik at du kan ikke avvise erfaring heller. Du kan bare vite om forskjellen. Og du kan ikke avvise erfarings-orientert tilnærmelse fordi åpenbaringer kan ofte starte gransking,som leder til forståelse av kunnskapens verdi.

Når det er sagt så var han ikke den første læreren til å gjøre denne forskjellen som er bygget inn i den fundamentale forutsetningen av Upanishads. Hvis virkelighet er ikke-dual bevissthet, er alt ikke-dual bevissthet,inkludert meg og min erfaring, som betyr at jeg alltid erfarer selvet,som igjen betyr at mitt fundamentale problem er ignorans.
Det er forståelig, men trist at noen Vedanta mennesker,som ikke hadde kjennskap til både Chinmaya og Dayananda har tillatt deres syn på Dayananda sine undervisninger til å bebreide dem mot mystiker ikke-dualisme. Noen av disse menneskene ser ned på meg fordi jeg fikk Selv-kunnskap fra Chinmaya,selv om jeg har undervist lidenskapelig Dayanada sin ikke-mystiker stil de siste 40 årene.


Men når du er en tilhenger, er det ofte vanskelig å se trærne for skogen. Det er mange vestlige mennesker,som ikke bare er fasinert over Vedanta, men med indisk kultur som nærer det. De har ideen om at Vedanta er bare virkelig Vedanta hvis det kommer i en spesiell pakning India,oransje klær,Sanskrit osv. Nå nylig dro en av mine beundrere til India for å studere med en av Swami Dayananda sine disipler,fordi han antok at det å studere med en indisk lærer i et indisk ashram var krevd fordi det skjedde med meg. Et år senere returnerte han fri for den ideen. I Atma Bodh sier Shankara at omstendigheter er nødvendig hjelp, men bare kunnskap er det som virkelig gjelder. Sannheten er bakenfor alle former. Chinmaya ville at jeg skulle bli en sanyassi,men Isvara(Det Totale Sinnet) hadde andre ideer. Jeg er en amerikaner og jeg gjør det romere skal gjøre i Roma. Det er bare fornuftig. Med en gang veien min var klar støttet Chinmaya meg hundre prosent. 


De fleste mennesker vet ikke hva en mahatma(en stor sjel) virkelig er. Både Swami Dayananda og Swami Chinamaya var mahatmas. Det er viktig for Dayananda sine hengivne å vite at Swami Dayananda tjente Chinmaya i mange år og det var på grunn av Chinmaya sin kjærlighet til han at han ble så velkjent så tidlig i hans liv. De hadde enkelt og greit forskjellige ideer om hvordan en skulle undervise Vedanta basert på deres egen svadharma(livsvei) og behovet for det totale gjennom deres liv. Poenget er at Vedanta står høyere enn læreren. Læreren er strålende på grunn av undervisningen. Ja, hvis en lærer er strålende, vil han eller henne være en stor reklame for Vedanta, men det er alt. Så lenge du bruker tradisjonell/ikke-tradisjonell dualitet til å føle deg spesiell er det jobb å gjøre.

Det er vanlige i tilfeller mennesker kommer til meg og blir inspirert av Vedanta at jeg underviser dem det beste jeg kan. Men når jeg forteller dem noe de ikke vil høre eller oppfører seg som en normal person så mister de interesse i meg og de har hørt om Swami Dayananda og noen av hans disipler, de tror at de vil få den virkelige undervisningen fra en virkelig mahatma. Slik at de avskriver meg på noe påskudd, som er helt greit for meg, men ikke for dem fordi det betyr at de har forvirret navnet og formen med sannheten og holder dualitet i live i deres sinn.

Din opplysthet er ikke spesiell,fordi som med min, den har lukten av India. Det er ganske flott om det gjør det,men Isvara(Det Totale Sinnet) står ovenfor konsepter som Øst og Vest, tradisjonell og ikke-tradisjonell,min guru og din guru. Jeg gjør det til et stort poeng i hvert seminar at guruen er bare en hatt jeg tar på meg når jeg er invitert til å undervise. Det er ingen karriere eller en livsstil. Når jeg går ned fra podiet er jeg en vanlig mann. Hvordan kan denne lille personen rappe æren til Isvara/Det Totale Sinnet?


(bilde av bevissthet/selv - upersonlig skaper og skapelse - vår verden og hvordan alt henger sammen - det store bildet)

NEO - ADVAITA VEDANTA UNDERVISNINGER OG DERES SVAKHETER /MANGLER SAMMENLIGNET MED TRADISJONELL ADVAITA VEDANTA
Som jeg har nevnt i bloggen allerede har Ramana Maharshi,Nisargadatta Maharaj og lignende inspirert mange til å granske og studere ikke-dualitet. Problemet med neo-advaita eller moderne advaita vedanta er at de er hovedsakelig bare opptatt av vår essens - hvem vi er - bevissthet/selvet og hvordan erfare og oppnå tilstander for å komme "dit". De mangler karma yoga,dharma yoga,verdier,kvalifikasjoner,samspillet mellom upersonlig skaper(makrokosmisk) og oss mennesker (mikrokosmisk).

De mangler det STORE BILDET,som tradisjonell Vedanta viser i sin metodikk/undervisining og hvordan vi takler og møter verden på. Det er vel og bra og ha kjennskap til bevissthet/selv,men de hopper som regel over det som skjer i vår verden,hvordan verden fungerer og det er noe ikke tradisjonell advaita vedanta gjør. Det skaper en lettvint og forvirrende måte å forholde seg til verden,mens metodikken - selv-kunnskapen i tradisjonell vedanta er krystallklar på at frigjøring vil ikke skje før man forstår "verden" og dens skapelse. (utifra mikro- og makro perspektiv). Fra individ og det Totale perspektiv). 

Anti-intellektuell holdning og ønske om å fjerne ego og sinn er også andre elementer som neo-advaita er opptatt av for å "oppnå" tilstander,som skal gjøre oss mer hele eller komme i tomhet blant annet. Problemet er ikke ego,sinn og intellektet ifølge tradisjonell vedanta. Det er identifisering med dem. 

Neo-Advaita Undervisninger
Advaita betyr ingen divisjon, med andre ord, ingen deler, ikke-dualitet. Problemet med Neo-Advaita bevegelsen er at deres moderne lærere snakker om ikke-dualitet enten i terminologi av en enhets-erfaring med alt i mithya(verden) eller de refererer til satya, den absolutte virkelighetsnaturen, som tomrom og tomhet. De elsker å si at ingenting egentlig skjer. Siden de ikke har en undervisning, sier de at du eksisterer ikke, derfor har du ikke et problem,som skal sorteres ut ingen problem, ingen behov for løsning, ingen behov for en undervisning. Ignorans er veldig smart!

Vedanta avviser ikke mithya(verden),som ikke-eksisterende. Den sier istedenfor at mithya ikke er virkelig, men den bekrefter også at det eksisterer som en tilsynelatende virkelighet. Siden alle tilsynelatende individer,som er utstyrt med et menneske intellekt uungåelig erfarer en dyp sans av begrensning på grunn av maya sin overlapping, ble en komplett selv-granskingsmetodikk utviklet kalt for Vedanta av Isvara(Det Totale Sinnet) til å fjerne Maya sin villedete kraft, som er hovedgrunn til menneskelidelse,virkningen av selv-ignorans.

Neo-Advaita lærere underviser små fragmenter av resirkulert skriftlig kunnskap,som de har lest eller hørt fra andre, som de blander med deres egne tolkninger og spirituelle erfaringer for å finne på en spesiell cocktail, som de liker å kalle for mine undervisninger. Som James Swartz ofte sier, det er litt kunnskap pakket inn i ignorans. De virker å være late og lite villige til å bli skikkelig undervist av veda-skriftene, og dessuten vil de ta æren for deres egne undervisninger. Vedanta lærere tar ikke æren for undervisningene, fordi de vet at de tilhører til ingen andre enn Isvara/Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn,som «seerene» - Rishis fikk ned vediske skriftene fra via hymner(mantraer). 

James Swartz har skrevet en artikkel om Neo-Advaita hvor han nevner flere punkter sammenliknet med Tradisjonell Vedanta Sampradaya,som også jeg har vært inne på flere av i denne bloggen.. Du kan lese den her.


Tilslutt så vil jeg nevne en vitenskapsmann som har samme tanker som Vedanta - at det vi ser og oppfatter viser ikke hva virkeligheten egentlig er. Jeg så hans foredrag i 2013 og 2014 i Science and Nonduality kongresser i California. Hans navn er Donald Hoffman. Donald D. Hoffman, er en  professor of cognitive science ved University of California,

Hoffman har tilbragt de siste tre tiår å studere persepsjon, kunstig intelligens, evolusjons-teori og hjernen. Og hans konklusjoner er dramatisk: Verden presentert til oss via våre persepsjoner er ikke virkelighet. 

Man kan lese mer om det i denne artikkelen  THE CASE AGAINST REALITY

Og i videoen - Do we see reality as it is? (Ser vi virkeligheten som den er?) på Ted. 




KILDER:
E-satsangs
1. Mystic and Non-Mystic Non duality - James Swartz
2. The Absolute Is Not Prior To Consciousness - James Swartz
3. Traditional and Non-Traditional Vedanta - James Swartz
4. The Neo-Advaita Teachings - Arlindo Moraes
5. The Rishis were special - Ted Schmidt
6. An Essay on Vedanta and Neo-Advaita - James Swartz

Hjemmeside iforbindelse med tradisjonell Vedanta kilder:
1. Shiningworld - James og Sundari Swartz
2. Swami Dayananda
3. Swami Paramarthananda transkripsjoner - bøker
4. Chinmaya Mission

Bøker via Shiningworld
1. Essence of Enlightenment - James Swartz
2. We cannot become who we are - commentaries Ramana Maharshi text Upadesha Saram - Edwin Faust
3. Vedanta The Big Picture - Swami Paramarthananda
4. Crown Jewel of Vivekachoodamani - Edwin Faust
5. The Fire of Self-Knowledge - Atma Bodha - James Swartz
6. Panchadasi - Inquiry to Existence - James Swartz
7. Mandukya Upanishad and Gaudapadas Karika - James Swartz
8. The Vision of Non-duality - commentaries Ramana Maharshi text Sat Darshanam - Edwin Faust
9. What is Advaita Vedanta - James Swartz

Andre bøker:
1. Bhagavad Gita Home Study Course - i alt 9 bøker - Swami Dayananda
2. Tattva Bodha - Swami Dayananda
 

Musikkprosjektet Enigma og Michael Cretu


Symbolet på Enigma 8 albumet - The Fall of a Rebel Angel

I starten av 1990 årene så startet musikkprosjektet Enigma og grunnleggeren Michael Cretu med noe som har fenget millioner av mennesker verden over. Etno-pop eller etno-synth har det blitt kalt for og jeg har vært en stor tilhenger av denne gruppen siden starten. Det har vært litt av en reise i ca 26 år og jeg slutter aldri å kose meg med musikken deres. De har kommet ut med totalt 8 albumer og den siste kom nå nylig ut 11 november 2016. Det har vært noen år med dødperioder,men Enigma har alltid produsert kvalitetsmusikk. Og denne bloggen er en hyllest til Enigma og Michael Cretu. Jeg skal fortelle først litt om Michael Cretu og hans bakgrunn.

MICHAEL CRETU


Her ser vi bildet av Michael Cretu fra 1980-tallet. 

Michael Cretu er en 59 år gammel rumensk født komponist og musiker som har bodd store deler av livet i Tyskland og Ibiza(Spania). De mest kjente prosjektene han har skapt eller har hjulpet med er MOTI, Sandra(som var kona til Michael fra 1988-2007(ble separert og skilte seg) Cretu (nå Sandra Lauer) og ikke minst Enigma som har holdt på siden 1990 til og med i dag. 


Michael og Sandra Cretu flyttet til Ibiza i Spania. Fra 1998- 2007. 

Sandra er en av de mest kjente tyske popartistene fra 1980-tallet og var til og med i noen land mer populær enn Madonna. 

"Sandra Ann Lauer (født 18. mai 1962 i Saarbrücken) er en tyskfødt popsanger, mest kjent under artistnavnet Sandra, og for sin internasjonale superhit «(I'll Never Be) Maria Magdalena» fra 1985. Hun dominerte de europeiske poplistene på 1980-tallet og tidlig 1990-tallet med 18 Topp-20 plasseringer.

Hun begynte som sanger i trioen «Arabesque» (1979?1984). Hun startet solokarrieren etter dette, og fikk umiddelbar suksess. Hun har også deltatt på sin eksmann Michael Cretus prosjekt «Enigma», som fikk flere Topp-10 plasseringer i USA og Storbritannia. Cretu var hennes manager, produsent og komponist fra begynnelsen på solokarrièren. Hennes største hits i tillegg til «Maria Magdalena» er «In the Heat of the Night» (1985), «Hi! Hi! Hi!» (1986), «Everlasting Love» (1987), «Heaven Can Wait» (1988) og «Hiroshima» (1990).

Hun bor fortiden på Ibiza sammen med sin ektemann Olaf Menges og hennes to barn fra ekteskapet med Cretu, tvillingene Nikita og Sebastian. Hun ble skilt fra Cretu i november 2007, og giftet seg med Menges i 2010."

Den mest kjente låten fra 80-tallet er Maria Magdalena fra 1985. En av de låtene jeg hadde mest sansen for på 80-tallet. 

Michael Cretu hadde sitt eget soloprosjekt også på 80-tallet og det er to låter jeg har virkelig sansen for og det er Gambit og Samurai(If you ever dream). 80-tallet var en storhetstid for tysk synthpop og Sandra sammen med Michael Cretu var to sterke bærere av det. Og som jeg også falt i god smak hos meg selv den dag i dag. 

 
Her kan vi se ulike bidrag Cretu har hatt til sine prosjekter som produsent,låtskriver,artist mm fra 1978-2016. 
Veldig variert oversikt.

Artister utenom Sandra som Michael Cretu har hjulpet gjennom årene utenom sitt Enigma prosjekt og eget soloprosjekt er blant annet:


Andru Donalds har sammen med Sandra og Ruth Ann Boyle vært litt med i noen Enigma album. De av artistene jeg har virkelig stor sans for er Peter Schilling. Låten The Different Story fenger veldig enda. Den populære tv-serien Deutschland 83 har en av Peter Schilling sine låter som hovedlåt (Major Tom). 
 

Trance Atlantic Air Waves var et sideprosjekt utenom Enigma og kom ut i 1996 med ny versjon av Miami Vice - Crockette Theme blant annet. 

ENIGMA

Enigma er et tysk / rumensk new age-prosjekt som også tar for seg sjangere som elektronikadance og ambient. Gruppen ble startet i 1990 av Michael CretuDavid Fairstein og Frank Peterson. Enigma har solgt over 22 millioner plater. Jeg vil vise til alle 8 album og nevne de låtene jeg liker best fra hver album. I noen av dem er det flere enn 1 jeg har sansen for. Og det kan også være flere ,som jeg ikke nevner her i bloggen. Det er så mange strålende låter egentlig så det er vanskelig å velge noen,men pga plassmangel så velger jeg de som betyr mest for meg. Under hvert navn på albumet som jeg uthever så kan man klikke seg inn på mer info om albumet og andre låter som ikke jeg nevner eller viser video av. De første 7 albumene ligger på youtube og er lett å søke etter. 

ENIGMA MCMX a.d 

Den første platen heter Enigma - MCMX a.d og kom ut i 1990. 



Gregorianske sanger er noe av det som kjennertegner dette albumet. Michael Cretu hadde glemt å spørre om tillatelse av bruken av disse gregorianske sangene,som stammer fra 1976 og etter rettergang så måtte MIchael ut med kompensasjon til rettighetshaverene av disse gregorianske sangene.
Sandra sitt bidrag er i Sadeness part 1 og Mea Culpa spesielt. Sadeness (del 1) er noe av det vakreste man har hørt fra Enigmaprosjektet og videoen er også flott å se på. Lyrikken er i både latinsk og fransk. Sadeness(del 1) toppet hitlistene i 24 land. 

The Rivers of Belief er også en av de låtene jeg liker best fra dette første albumet. Man kan i musikkvideoen som jeg har lagt ut nedenfor se Michael Cretu gjenkjennende stemme og utseendet. En av de låtene i Enigma-universet som Michael virkelig har bidratt med og man hører det i refrenget. Sandra er også involvert i denne låten. 

ENIGMA 2 - THE CROSS OF CHANGES

Enigma 2 - The Cross of Changes kom ut i 1993. 



Låten Age of Loneliness kom ut i 1993 og var med i filmen Sliver. Låten blir kalt for "Carlys" song. Carly er rollefiguren til Sharon Stone. 

Enigma 2 albumet er det albumet som jeg nok rager høyest. Utenom Age of Loneliness så har man Return to Innocence(1994) som en av de mest populære låtene i hele Enigmaprosjektets historie. Den var nr 1 hit i 10 land - blant annet i Norge og Sverige.I USA var den også nr 2 og ble den mest populære der borte. I 1998 ble også Cretu dømt til å måtte betale copyright-havere til stemmene i låten fra Taiwan. Sandra er også involvert i låten og sier dette :"("That's not the beginning of the end, that's the return to yourself, the return to innocence")

Lyrikken til Silent Warrior er noe av det flotteste man har hørt fra Enigma-universet;

"Silent Warrior"
Long ago, for many years
White men came in the name of GOD
They took their land, they took their lives

A new age has just begun 
They lost their GODS, they lost their smile
they cried for help for the last time.
Liberty was turning into chains
But all the white men said

That's the cross of changes 
In the name of GOD - The fight for gold
These were the changes.
Tell me - is it right - In the name of GOD
These kind of changes  
They tried to fight for liberty
Without a chance in hell, they gave up.
White men won in the name of GOD
With the cross as alibi 

There's no GOD who ever tried
To change the world in this way.
For the ones who abuse His name
There'll be no chance to escape

On judgement day 
In the name of GOD - The fight for gold
These were the changes.
Tell me - Is it right - In the name of GOD
These kind of changes  
Tell me why, tell me why, tell why
The white men said:
That's the cross of changes
Tell me why, tell me why, tell why,
In the name of GOD
These kind of changes.


Låten er ikke av de mest kjente på dette albumet,men for meg er denne en av de beste. 

ENIGMA 3 - LE ROIS EST MORT ,VIVE LE ROI

Enigma 3 - Le Rois Est Mort , Vive Le Roi kom ut i 1996. På den tiden som fikk internett et gjennombrudd og i IRC-chat mellom Michael Cretu og fansen i 97 fikk jeg stilt Michael et spørsmål om hva som inspirerer hans lyriske tekster. Og jeg fikk svar - at han sa at det var noe religiøse,spirituelle og filosofiske tekster han hadde sansen for og som han ble naturlig nok inspirert av. Det ser man jo i alle albumene. 


Låten Beyond the Invisible hadde aldeles nydelig lyrikk og her fikk vi virkelig høre Sandra stemme på sitt beste:

I look into the mirror
See myself, I'm over me
I need space for my desires
Have to dive into my fantasies
I know as soon as I'll arrive
Everything is possible
Cause no one has to hide
Beyond the invisible

Close your eyes
Just feel and realize
It is real and not a dream
I'm in you and you're in me
It is time
To break the chains of life
If you follow you will see
What's beyond reality

ENIGMA 4 - THE SCREEN BEHIND THE MIRROR

Enigma 4 - The Screen Behind Mirror kom ut i 1999. Carl Orffs Carmina Burana ble brukt i albumet. 


Vi hører Carmina Burana sammen med Ruth Ann Boyle i låten Gravity of Love. 

ENIGMA 5 - VOYAGEUR

Enigma 5 - Voyageur kom ut i 2003. 



Det var det siste albumet Sandra bidro med i Enigma sin historie. Following the Sun er den siste låten og den jeg har mest sansen for i dette albumet. 

ENIGMA 6 - A POSTERIORI

Enigma 6 A Posteriori kom ut i 2006. Fasinerende navn på albumet og her er hva det latinske ordet A Posteriori betyr:

A priori og a posteriori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

A priori kommer fra latin, og betyr «fra det tidligere». Innen filosofien epistemologi blir kunnskap delt inn i to områder, a priori og a posteriori. A priori er logiske konklusjoner fra sikre fakta,[1] det vil si den erkjennelsen som er oppnådd gjennom fornuften alene. A priori kommer altså før erfaringen. Immanuel Kant beskriver de transcendentale forutsetningene for all empirisk erkjennelse som a priori. A priori er beskrevet som de fornuftens erkjennelser som gjør empiri mulig. Begreper som tid og rom er a priori, fordi det ikke er mulig å gjøre en erfaring uten å anerkjenne disse. Det gir ikke mening å snakke om en begivenhet hvis den ikke har funnet sted i et rom, til en gitt tid.

I motsetning til a priori står a posteriori (latin: «fra det senere»), som er empirisk erkjennelse. Der a priori er noe eviggyldig som nødvendigvis alltid er sant, kan a posteriori endre seg med tiden, fordi forutsetningene for erfaringen endrer seg. Matematiske teorem, som Pytagoras' læresetning, er kunnskaper som inngår a priori, og ifølge enkelte filosofier er matematikk det eneste som kan bevises og være «sant».

Matematiske lover er også a priori, fordi de er allmenngyldige, og kommer før erfaringen. At 2 + 2 = 4 vet vi er sant, det er ikke en erkjennelse vi først må erfare oss til. Fysiske lover, derimot, er som regel a posteriori, ettersom vi ikke kan komme fram til dem ved hjelp av tenkning alene, men må ha empiriske data for å kunne formulere dem.

A priori kan innen vitenskapen bety en viten som man mener å ha uavhengig av empiriske undersøkelser. For eksempel utsagnet: «Alle ungkarer er ugifte menn». Det er unødvendig å utføre en spørreundersøkelse av ungkarer for å kontrollere deres sivilstatus. For å bekrefte , eller avkrefte, dette utsagnet må en trekke en konklusjon ut ifra definisjonerpremisser og forutsigelser. På den andre siden er utsagnet: «Alle ungkarer er lykkelige» en a posteriori-kunnskap som krever empiriske data, for eksempel i form av spørreundersøkelser, for å bekrefte utsagnet.



Michael Cretu forklarer i 2 deler på youtube skapelsen av album nr 6. 

The Alchemist er virkelig en godbit i dette albumet og det er spesiell visuell(psykedelisk nesten) opplevelse å se på videoen. 
 

ENIGMA 7 - SEVEN LIVES MANY FACES

Enigma 7 - Seven Lives Many Faces kom ut i 2008. Det var litt snodig at jeg ikke fikk med meg denne godbiten før noen år etter rundt 2012. 
Noen spanske låtinnslag i dette albumet. 

Låten La Puerta Del Cielo som betyr himmelporten på norsk er en av de låtene jeg har mest sans for. Det er katalansk dialekt innslag i denne låten. 

Lyrikken til Same Parents er flott. 

"The Same Parents"

We all had the same parents
Many million years ago
Why can't we live in freedom
Without hunger, with no war

At the beginning we all had
One mother and one father
That's where we're descending from (attention)
I don't, I don't understand why so much hate (attention)

Between races, and religions
It's mad, insane
I don't understand (amazing)
Why it has to be like that (incredible experience)

We all had the same parents
Many million years ago
Why can't we live in freedom
Without hunger, with no war

(attention) I don't, I don't understand
why so much hate (amazing)
Between races and religions (incredible experience)

Det var også innslag av ekstramateriale i albumet The Voice of Enigma - Platinum collection 2009 som inkluderte noen ekstra låter Denne låt - LOST 4 er en av de som ikke har blitt publisert før som jeg har stor sans for. 

I 2010 kom det ut en låt som het MMX (THE SOCIAL SONG) hvor folk over hele verden kunne sende inn sanger og lignende hvor Michael Cretu skulle velge ut tilslutt den artisten som vant. Vinneren ble Fox Lima fra Latvia. 


 

Michael Cretu forklarer prosessen i denne videoen angående MMX - The Social Song. 


ENIGMA 8 - THE FALL OF A REBEL ANGEL

Endelig 8 år etter Enigma 7 så kom Enigma med album nr 8 11 november 2016. 



Den første singelen kom ut noen uker før albumet kom ut og den heter Sadeness(part 2). Sadeness (part 1) kom ut 1990 - og nå 26 år etter kom del 2. Anggun er vokalisten. Hun er en kjent artist i Asia og er indonesisk-fransk. Det er fransk lyrikk som den i del 1 av 1990 ifm Sadeness. Hun har virkelig en kraftfull stemme. 



Låten Sadeness (del 2) er absolutt en av de beste på dette albumet,som jeg har hørt et par ganger nå allerede i skrivende stund. 

Den andre låten jeg har stor sans for er Amen hvor han får hjelp av to menn som kaller seg for Aquilo og Michael Cretu forklarer litt av samarbeidet og vi hører også deler av låten her i denne videoen. Michael hevder at det er en av de beste vokalene han har hatt i noen Enigma låt og kan være enig i det. 

7YDw0bnl4lI

Her er videon til låten Amen. 
 

Et av ekstramaterialet til de vanlige 12 låtene er en liten lyrikk om historien hver og en av låtene - her er en smakebit på den ene i låten -The Story of Circle 8. 

Michael Cretu ønsker å gå tilbake til album 1 og 2 og man hører i noen av låtene gjenkjennende rytmer,lyder og vokaler fra disse to første albumene. Det har vært litt av en reise å følge Enigma i 26 år og håper det fortsetter i mange år til. Takk for det du har presentert oss i alle de årene ,Michael og er dypt takknemlig for det. 





 

Skapelse - Upersonlig Skaper - Makrokosmisk Intelligens

SKAPELSE  UPERSONLIG SKAPER  MAKROKOSMISK INTELLIGENS


Det er flere ekstensielle spørsmål ,som noen mennesker i verden stiller seg hver dag og det er :

Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Finnes det en skaper/Gud? Har vi fri vilje? Osv osv.

Det er naturlig å være nysgjerrig om vår eksistens og reflektere om ulike emner som er av ekstensiell art. Når man prater om Gud/Skaper så vil noen mennesker steile og si at det ikke finnes bevis for dens eksistens og at vi alle kommer fra «ingenting» og det er sånn det er slik vitenskapen sier det.

Og de samme dogmene ser man i ulike religioner ifm skapelseberetninger om at «vår» Gud/Skaper eller Skapere er den sanne beretningen. Utifra mitt perspektiv har jeg ikke vært tilfreds med svarene og logikken i måten å forklare om Gud/Skaper eksisterer fra religioner eller vitenskapen i seg selv. For min del er det ulogisk å si at vi kommer fra ingenting og at vi har blitt til uten en form for skaper/skapelse i seg selv. Det jeg observerer er at vi er intelligent designet og det samme med hele Kosmos/Universet,galakser,solsystemet og vår planet Jorden inkl naturen,mennesker,dyr osv.



Så spørsmålet for meg har ikke vært om Gud/Skaper eksisterer, men mer hva det innebærer ordene Skaper og Skapelse. I mine undersøkelser,analyser og refleksjoner så har jeg blitt tilfreds med logikken i måten vedaene presenterer det jeg kaller for Skapelse ,Upersonlig  Skaper og Makrokosmisk intelligens. Jeg fremlegger ingen bevis,men mer elementer av hva Vedanta i sine kilder nevner hva det dreier seg om og religioner er litt inne på at det er skaper i bildet,men ingen utenom vedaene nevner at Skaperen er av upersonlig art og opererer gjennom ulike naturlover,fysikkens lover,karmiske og Dharma(livsvei) lover mm. Det er en haug av elementer og ting som er med og påvirker handlinger i våres egne liv og verden.Vedanta kildene er ikke vanlige dogmatiske religiøse kilder som man skal tro blindt på,som det også nevnes her av Vedanta lærer Ted Schmidt. Det handler om å undersøke selv logikken i dette:

A Word about the Authority of Scripture

Vedic scripture is not a collection of dogmatic mandates, cooked up by an individual or culled from the ideas of a group of individuals and cohered into an ethical code or belief system to which one is supposed to unquestioningly adhere.

Scripture is revealed truth. In fact scripture is referred to as sruti, that which is heard. Scripture is the recorded revelations of the rishis, the ancient seers, those who in deep states of meditation or through careful analysis of experience saw or heard the truth and so came to understand the nature of reality. These rishis did not conjure the wisdom contained in the scriptures from their minds. That is, they did not dream up this wisdom. The wisdom of the scriptures is simply an expression of the truth that stood revealed after all the erroneous notions about life and oneself had been stripped away by means of the careful analysis and contemplation of one`s own experience.

So when we refer to scripture we are not referring simply to the written material that constitutes the physical scriptures themselves, but rather to the revealed truth to which the written scriptures give testimony. In other words, when we say, Scripture tells us,we are not giving blind allegiance to the writings themselves, but are instead acknowledging the revealed truth contained within them. Because we are conditioned by ignorance of our true nature, we are unable to see the truth, and thus we must initially rely on the insights offered by the scripture to guide our inquiry. But we should not merely accept what the scriptures say without contemplating its wisdom in terms of our own experience. Simply put, the scriptures contain verifiable revelations, not arbitrary rules.

Because countless seekers have verified this truth over the course of thousands of years, the sampradaya, the teaching tradition of Vedanta, does say it is wise to place provisional faith in the words of the scriptures. But ultimately one should accept only what one has verified through a careful and thoughtful analysis of one?s own experience. Only when one has verified a teaching for oneself does faith or belief become knowledge.




Fra Wikipedia:
Skapelse er den oppfatningen innen mange religioner og filosofiske lærer og systemer som anser at en enkelt gud eller flere guddommer er ansvarlig for universets tilblivelse.

 De fleste religioner har fortellinger som prøver å forklare hvordan verden ble til. Slike opprinnelses- eller skapelsesmyter representerer et forsøk på å gjøre universet forståelig i menneskelige begrep og forklare opprinnelse til alt. Gud(ene) har ofte menneskelige trekk i slike fortellinger, og skapelseshandlingen kan framstilles som en fødsel, en kamp mellom orden og kaoskrefter, eller som en byggeprosess.

Jeg vil presentere ulike sitater fra Vedanta lærere som James Swartz og Ted Schmidt. Og prøve å analysere og reflektere med dem. Det er ikke deres synsing,mening og oppfatning om dette emnet som er formidabelt. Men mer hva upersonlige kilder sier om dette og så får en undersøke og reflektere selv.  En av de viktigste emnene i frigjøring (moksha) ifm Vedanta så handler det om hvordan vårt forhold og rolle til «Skaper,som er upersonlig» er og kildene kaller denne upersonlige skaperen for Ishvara.  Det er jo mange navn på Gud,som de ulike religioner kaller denne skaperen for. Jeg liker å forholde meg til Upersonlig Skaper og Makrokosmisk Intelligens. Man kan gjerne bruke ordet Universell Orden og Intelligens også. Det er jo det samme på en måte,men hva det innebærer er det jeg vil prøve å forklare i denne bloggen.

Det er naturlig at det er en del kollektiv ubevisst motstand mot ordet Gud eller Skaper. Pga det har vært en del kriger i «Guds» navn sies det gjennom historien så mange har fått et anstrengt forhold til Gud også når man ser mye elendighet og ondskap i verden. Og hvordan kan Gud/Skaper tillate alt ondskap og ikke av det gode?  Jeg vil påstå at det er mye uvitenhet rundt begrepet Skaper . Skapelse og hvordan verden fungerer eller henger sammen. Hva som fører til at det skjer ulike handlinger i ens liv eller ute i verden. 

Ted Schmidt, en Vedanta lærer (nevernotpresent.com)
The jiva is referred to as an idea in part because it is an appearance within the mind of God, but also because the jiva is a prototype. Although we often use the term jiva to refer to a specific individual, as when we say I am a jiva, but truly speaking all human jivas are the same in that all pack the same equipment, so to speak. Thus the jiva is an archetypal model, and each particular jiva is a unique variation of that basic archetype.

Isvara is the personification of the pool of all the knowledge that is the basis of the structure and operation of the manifestation.
 Isvara is the mind, the pool of all the knowledge, that informs the structure and operation of the universe.

Rather Isvara is the personification of the dharma-governed law of karma that issues results according to the innate design of the manifestation. Prayer and other spiritual practices, however, are part of the chain of cause and effect and are thus a part of Isvara`s mind  and do have an effect on producing certain outcomes. So prayer is a valuable tool to implement in the service of getting what you want  whatever that may be.

Isvara is really an impersonal set of laws that produce results. But human intelligence and apparent free will is part of Isvara, so our ideas and motivations and our search for solutions and resolutions is the means through which Isvara helps us. Since the universe is organized according to certain basic laws and results are produced through a sequence of causes and effects, when we start to look for answers we set a course that will naturally result in our ultimately finding the answer we are looking for.

You are Isvara, but Isvara is not you. That is, you as a jiva are a part of Isvara, but Isvara as the total knowledge that underscores the structure and operation of the universe is not manifest in its totality as you. Thus you as an individual are not all-knowing and all-powerful. Rather you are a component in the larger mechanism or body or mind that is the total knowledge and power.

From one perspective, you can`t be held responsible for what Isvara does, which is everything. But from another perspective, you do have the responsibility, as a part of the grand mechanism that is Isvara, to function according to your design that is, to follow the promptings of your conscience and to pursue individual growth to whatever degree possible in order to contribute to the smooth functioning of the machine. The apparent individual is essentially a part of Isvara that helps Isvara function.

The law of karma is a provisional explanation that allows the jiva to feel as though it is making spiritual progress. The idea is that the vasana bundle that informs one body-mind-sense complex transmigrates through a series of body-mind-sense complexes until such time as the vasanas are neutralized to such a degree that the mind can apprehend and thereafter assimilate the knowledge of its true identity as limitless conscious existence. The soul then is the subtle body, which in this case refers not only to the instruments of the perceptive and active organs and the mind but also the vasanas informing its operation.

Ultimately, the law of karma breaks down, however, because it is all based on the erroneous assumption that the jiva is a substantial entity. When one realizes that the jiva is only a phantom entity, then one understands that there really is no individual soul, that all vasanas come from the macrocosmic causal body, which is essentially Isvara, and express through whatever appropriate vehicle is born into being that will accommodate their expression.

The archetypal soul, or subtle body, which is a projection of maya, is eternal in the sense that mayais an aspect of Brahman and will project subtle bodies indefinitely. Nevertheless, maya and all objective phenomena projected by maya depend on Brahman, or awareness, for its existence, and thus are only apparent or dependently real, which is the meaning of the term mithya.

Mithya does not refer to duration, though limited duration is an inherent aspect of mithya, but rather to a lack of independent self-nature. Souls, or subtle bodies, of course have no independent self-nature, so it might initially seem odd that we say souls are eternal when mithya is not. The proper understanding that resolves this apparent contradiction is that since maya, which is the aspect of Brahman that projects all that is mithya, is eternally present in Brahman, the archetypes, which the Greek philosopher Plato referred to as Ideas, for maya`s projections (i.e. all objective phenomena, including the soul, or subtle body) are eternal as well. No particular object lasts forever, but the potential for objects exists eternally within the macrocosmic causal body, or the mind of God, which is the pool of pure potentiality out of which all objective phenomena manifest.

The creation arises out of the macrocosmic causal body, which is Isvara. The microcosmic causal body, which is the aspect of the macrocosmic causal body (i.e. the pool of pure potentiality that includes the blueprints for all objective phenomena) that is associated with the body-mind-sense complex of the individual (i.e. is the portion of the macrocosmic causal body that the jiva has access to, or is the portion that constitutes the vasana bundle expressing through a particular body-mind-sense complex) is also an aspect of Isvara, for truly speaking there is only one universal causal body. But we do not refer to the microcosmic causal body as Isvara, because it does not include all knowledge and power.

Essentially, there is no difference. Technically, maya is a power inherent in Brahman that makes Brahman, or pure awareness, appear to be objective phenomena. The apparent conditioning influence that maya has on Brahman is personified as Isvara, or God the Creator.

Isvara working as and through you.Dharma is the collective body of physical, psychological and ethical laws that constitute and provide for the smooth operation of the machine of the manifestation.

From the ultimate perspective there is no free will. But to the jiva it seems as though there is. Moreover, the way that Isvara`s will unfolds is through the apparent free will of the individual. So for all intents and purposes the jiva proceeds through life in a way that appears to the ego as if it is weighing options and making choices. Therefore, practically speaking, there is no difference between predestination and free will.

Isvara`s vasanas are infinite. They will never be used up. The game will go on forever. Or at least until the next cosmic dissolution, during which it will reside in dormant form within the macrocosmic causal body, only to be projected again at the commencement of the next cycle of manifestation.

There is no explanation of purpose. What purpose could there be? Awareness is already whole and complete, so it won`t gain anything by evolving or growing. Nor will it lose anything, if samsara obtains. All we can say is that it is what it is. All Vedanta does is offer an insight into the true nature of reality that allows one to cease suffering even amidst all the pains and pleasures of life.

Isvara is not a personal entity who expresses mercy or forgiveness. But when we see that our actions are not contributing to the cohesive functioning of the whole, or are not in the best interests of others, we might call that understanding mercy.And if we are able to make changes in a positive direction without condemning ourselves, we might call that forgiveness.

Isvara`s role as shrishti-sthiti-laya-karta(the creator,sustainer and dissolver of the universe).

Man kan lese mer om artikkelen The Cycle of Life - illusion of free will fra Ted Schmidt om emnet Isvara/Upersonlig skaper og fri vilje. 

Det er mye å fordøye og ta til seg av det som står her og jeg vil også komme med mindre sitater om Ishvara/Upersonlig Skaper fra en Vedanta kilde ,som heter Panchadasi,som vil gjøre det enklere å forstå. Men jeg prøver å komme med et kort sammendrag av det som Ted skriver og så kan man også reflektere på egenhånd han skriver i tillegg.

Jiva handler om oss mennesker/individuelle personer eller dyr. At vi er en del av Gud/Ishvara(sanskrit betegnelse på upersonlig skaper som nevnt). Vi personer kan ikke være Gud,fordi vi har ikke skapt vår kropp og sinn. Og vi er ikke krefter bak hele Kosmos eller opprettholdelse av at hjertet slår og blodet flyter. Eller at vi våkner i samme kropp i dette livet etter å ha gått i dyp søvn om natten. Det er en intelligens og orden som får ting til å skje i verden. Ingen mennesker har kontroll på dette. Isvara er summen av all kunnskap i Universet og resultater i verden(dharma-felt). Og Dharma-feltet er påvirket av ulike lover av psykologisk,fysisk og etisk art. Det inkluderer også karmalover. Man har med seg i sin "baggasje" når man blir født tendenser og programmeringer(vasanas). Og det forsterkes i livet gjennom. Om emnet Vasanas og kausale elementer har jeg skrevet mer om her - Det Kausale og Underbevisstheten.

Maya blir nevnt og er et annet ord for skapelse eller skapelsekraft og Mithya er også et annet ord for verden vi lever i som er i konstant endring. Men det eneste som egentlig er uforanderlig utifra ikke-dualistisk ståsted er selvet/bevissthet. Det er vår identitet - hvem vi er- og vi er full,hel og komplett og mangler ikke noe. Når man forstår,realiserer det og praktiserer/integrerer(aktualisering) det i ens hverdag rimelig solid er man fri(moksha).En viktig nøkkel til frihet/frigjøring er å forstå vår rolle som Jiva/Individ/Person og Ishvara/Upersonlig skaper sin rolle i verden. 

Når man ser at media gir oss mye negativitet,elendighet og ondskap i verden gjennom ulike nyhetskanaler så får man ubevisst lyst til å fikse på verden,hjelpe verden,endre på verden og andre mennesker. Men det er jo helt andre krefter som styrer hva som skjer i verden og man bør kanskje akseptere mer at verden og mennesker er slik som de er? Denne videoen av James Swartz - THE WORLD IS PERFECT AS IT IS - utdrag fra undervisningen om Panchadasi 2015 i Tiruvannamalai,India:
 

 belyser dette emnet. Noen tror at de som har kontroll over utfall av handlinger i verden er Illuminati,skyggeregjeringer,finans-elite osv. Men er det egentlig slik eller lurer man seg selv til å tro på slike konspirasjonsteorier fordi man er uviten om hvordan verden egentlig fungerer? Jeg tror det ligger noe i det uten at jeg skal dømme folk som tror på slike ting. Jeg respekterer deres tro,men jeg synes mye av de konspirasjonsteoriene passer inn i X-files lignende fantasi-og science fiction verden. Det er underholdende å se på og jeg tar det med klype salt mye av det selv om visse konspirasjoner helt sikkert eksisterer.  Og er mer fasinert over hva Vedaene gir oss av kunnskap om hvordan Skapelse egentlig fungerer noenlunde. Ordet om verden som blir brukt er Dharma-feltet,eksistens-feltet,Samsara eller Mithya. 

James sier i videoen at det er vanskelig å forholde seg til begrepet "Verden er perfekt som den er",respektere og akseptere det. Fordi alle ønsker å endre på verden. Det er jo indirekte tegn på at man ikke er tilfreds med verden og seg selv ikke minst. Og ønske om å gjøre en forskjell er en slags dyd for noen og at det er viktig å gjøre det. Men trenger verden mer av dette? Nei, fordi det er lett å gå imot ens livsvei og man viser jo at man er misfornøyd med noe der ute. Det er ikke noe galt med personer og verden. Vi skapte ikke oss selv og bør se på alt vi får og opplever i verden som gave(i karma yoga ånd - heter prasad på sanskrit) . Om vi liker eller ikke liker det er opp til oss selv. Det er også endel opplysningsmyter Swartz er inne på blant annet å fjerne egoet eller sinnet. 

Å respektere og akseptere at "verden er perfekt som den er" krever en form for ikke-tilknytnings(dispassionate) holdning og det handler ikke om å ikke engasjere seg noe i verden hva man enn ønsker å gjøre,men at handlinger i verden er ikke opp til oss mennesker. Vi engasjerer oss i det vi skal naturlig for å ta det ansvaret vi skal utifra vår natur og programmering. Mennesker har ulike livsvei(kalles for sva-dharma på sanskrit). Jeg skal forklare litt mer hva dispassionate/ikke-tilknytnings holdning handler om og dette med svadharma(livsvei). Å jobbe med slike emner kultiverer en sattvisk(harmonisk,fredfull,rolig,stille og intelligent) livsstil. Her forklares hvorfor objektivitet er en viktig kvalifikasjon:

OBJEKTIVITET - VAIRAGYA - DISPASSIONATE
Når diskrimineringsevnene er godt integrert i deg så vil du også lettere være objektiv og ikke bundet til objekter i verden.
Du er ikke bundet av følelser,hendelser og resultater i livet og har evnen til å være objektiv. Objektivitet er et tegn på modenhet. Du stoler på at Dharma-feltet/verden følger det den skal følge og skylder ikke på ytre krefter som uflaks,regjeringen,konspirasjoner,mennesker,samfunnet mm for det som skjer i livet. Du vet alt som skjer tjener helheten og livet er et nullsum-spill. Du både "vinner" og "taper" i verden. Og din holdning er at du er noenlunde den samme uansett hva som skjer av resultater i verden og ser på alt som noe du skal gå igjennom og lære av. Det er også noe jeg vil komme mer innpå i Karma yoga bloggen,som er del 3 av Introduksjon til Vedanta. 

Objektiv holdning er også med å hjelper på å fjerne emosjonelle bindinger og ubalanse.

Å FØLGE - VÆRE MIN SANNE NATUR - SVADHARMA
Verden trengs ikke å fikses på. Du kan bare fikse deg selv. Verden tar vare på seg selv jamfør Isvara - Gud - Dharma-feltet har ulike fysisk,psykologisk og universelle orden eller lover den følger som er dedikert til å tjene helheten - til det beste for helheten. Når du forstår det store bildet i verden så forstår du også at verden trenger ikke å reddes eller fikses på. Det gode og dårlige ting som skjer tjener helheten som den skal. 
Fokuser på din sanne natur eller livsvei. Du forstår når du gjør noe du virkelig liker å gjøre. Alle har ulik natur og ingen vil egentlig gjøre de samme tingene eller jobbene. Problemet i verden er at mange har ulike idealer man ser opp til og ønsker å kopiere dem. Da følger man jo ikke sin egen sanne natur eller svadharma. Noen vil være Moder Theresa,Buddha,Jesus,Quan Yin eller hvem det skal være som man ser opp til i verden. 
Det er ikke alltid sånn at man skal like alt man skal gjøre som er naturlig for deg selv og der du er på din vei i livet. Livet er fullt av overraskende vendinger og det handler om å akseptere og gjøre det beste ut av det der og da. 

James Swartz forklarer hva Dharma handler om via transcription Self Inquiry Westerwald 2014,som man kan lese i sin helhet her. 

Dharma is what? This is another definition of dharma. I gave an earlier definition... appropriate response, I have to respond appropriately. Okay, well this meaning of dharma is all the laws and rules that are operating in the dharma field. There are physical laws and rules. The law of thermodynamics, the law of electricity, photosynthesis, gravity, nuclear fusion and fission, and all these...there's tons of laws. Laws of optics, laws of hearing, laws of colour and light. The whole physical universe is made up of a web of very intricate and amazing laws and rules. That's why we can have science. We have science because it's a scientific universe. It's impersonal. It's Isvara. It's all that physical dimension, material dimension, of reality. A lot of interest in that. Look at the material scientists, they're trying to figure out all the rules, all the laws that are opera4ng. The speed of light, theory of rela4vity, gravity, etc. etc. These are all the material laws that are operating in the dharma field.

Then there's the psychological laws. Isvara's psychological orders. Suzanna handed me a picture of my chart. I guess I gave her my birthdate and she did my chart. That chart was just Isvara's picture for James. It was very interesting, all these lines and stuff. It was the program, the rules, that Isvara had for James. The dharma, the swadharma of James. James' nature and what James is meant to do and what James will do here is Isvara's program. I had nothing to do with it. Isvara didn't ask me. When I decided to come here and live in this body, Isvara did not consult me. I could have asked. I could have asked to get to be a better person but Isvara said no you're going to be this kind of person, and he laid it out. The basic psychology that we've been talking here so far is all Isvara's psychological order. The wheel of desire and action, that's a psychological condi4on. Vasana, kama, karma...that's a psychological condition. And that's true for everybody. That's the laws. That's the rules. That's how it works for everybody. You don't have any choice about it. You can't think or function any differently from that because Isvara's laid down the rules.

And if you don't like it and you don't play by the rules than what happens? Isvara just grinds you down. Isvara just knocks you over, whacks you hard. It doesn't care. It's not personal. It's just laws. And there's a whole other dimension besides the physical and psychological. That's the moral dimension. These are dharmas. This is called samanya dharma. Samanya dharma are the universal values that are operating here in the dharma field. The primary number one value is noninjury, truthfulness, honesty, mutual expecta4ons. We all have mutual expecta4ons based upon the fact that this is a non-dual reality. I expect that you to tell me the truth and you expect me to tell you the truth. That's because the whole thing works harmoniously when people tell the truth. When some people tell the truth and some people lie than the whole thing gets to be a mess. I expect you not to injure me and you expect not to be injured by me.


 Yeah that's true but that's a scientifically verified fact. I mean, you're experience is one thing. That's called jiva srishti. That's your experience. But knowledge tells us that the world wasn't here at some time, which means that Maya wasn't here. If there's no world here than there's no Maya because the world is an effect of Maya. Maya is the cause of the world so whenever Maya's operating there's a world. The scripture says and science more or less corroborates it...this world lasts for five hundred billion years or however long... a long, long, long, long time. As it goes it's slowly, slowly, slowly decaying. It's losing the energy that was in it and gradually dissipa4ng. At some point the whole creation will dissolve. Well what does that mean? It means Maya has cease to function. They call it the night of Brahman in the scriptures. When Maya's operating it's called the day of Brahman. That means awareness plus Maya equals a day of Brahman. In other words, manifestation of all things. There's light on objects. Because anything that's created is going to be destroyed. This we know. So if this is a creation and that's what Isvara means, the creator, than that crea4on is going to end. And the reason it's going to end is because Maya has served it's purpose and that Maya will retreat or disappear for another four hundred and forty five billion years. In other words the whole universe will sleep as a potential in awareness and the next kalpa...the next cosmic cycle it will come out again and all the jivas and all the karmas will emerge again. But they go back into seed state and they sleep inside awareness as potential. 

Det er utallige lover i verden og hva alle handlinger i verden er påvirket av. Det er fasinerende å reflektere og tenke over disse fysiske,psykologiske og etiske lovene samt karma lover som er med og påvirker våre handlinger i verden. Verden (Dharma-felt/Samsara) følger det den skal følge og man trenger ikke å bekymre seg over at Hillary Clinton eller Donald Trump skal gjøre verden til et verre sted å være. Det er ikke de som har kontrollen over alle handlinger i verden. Det er en  upersonlig intelligens,som jeg har nevnt tidligere. Det er betryggende å ha kjennskap og akseptere dette. Det er selvkunnskap som jeg har tillit til og som har mye logikk også i seg når man reflekterer,kontemplerer,undersøker og analyserer.  Når en Vedanta lærer sier at vi mennesker ikke er de som egentlig gjør handlingene. "Not a doer" så sitter det langt inne for mennesker å akseptere det. Å dedikere sine handlinger til Isvara/Gud/upersonlig skaper/Dharma-feltet/Eksistensfeltet/Universet eller hva man vil kalle det for er også en fin karma yoga sadhana(arbeide) å gjøre. Man viser en form for hengivenhet(devotion) til skapelsen og skaper. Her forklares hva hengivenhet handler om og hvorfor det er nyttig i å kultivere sattvisk(harmonisk,rolig,stille,intelligent) livsstil,som gjør det lettere å integrere og praktisere selvkunnskapen om man er på en slik vei i livet. Og det er å være takknemlig for alt som skjer i livet:

5. HENGIVENHET - BHAKTI
Hengivenhet er kjærlighet til sannhet og kunnskap. Det betyr at din emosjonelle kraft er virkelig med deg når du ønsker frigjøring - frihet. Hengivenhet er stødig,dyp,kjenner ikke til smerte og klarer å takle alt i livet. 
Å be bønner til symboler av selvet(Ganesh=Elefantguden,Shiva,Krishna eller hva det skal være - trenger ikke være indiske symboler for Selvet). Hengivenhet har også med kjærlighet til alle levende vesener(natur,dyr,mennesker) og til skapelsen/upersonlig skaper. Når man har kjærlighet til noe eller elsker noen så er det jo egentlig selv-kjærlighet - til seg selv det handler om. Det er den sterkeste kjærligheten som er. Ubetinget kjærlighet er jo også vår natur og ikke bare at vi er selve grenseløse bevisstheten og eksistensen(Sat-Chit-Ananda på sanskrit).  

Å ha karma yoga-holdning vil si at du dedikerer alle handlinger til Gud/Isvara/Upersonlig Skaper/Dharma-feltet/Det Totale/Universet. Du er takknemlig for både gode og dårlige opplevelser. Går bakenfor det du liker eller misliker.  Upasana yoga har med å meditere på Gud/Isvara for mental disiplin og integrering. Kunnskaps yoga er den største hengivenheten,fordi det har med å viser oss at vi er ikke separert fra Gud - og å oppdage seg selv har med Gud-oppdagelse å gjøre. Definisjoner av hva Gud er også essensielt. Kort fortalt er Gud - Makrokosmisk kausal-kropp - det manifestere og manifesterte i alt som eksisterer i verden - Gud er tilrettelegger til alt som skjer,men Gud/Isvara identifiserer seg ikke med det som skjer i verden på samme måte som et spindelvev kommer fra edderkoppen(Gud), lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. Og resultater i verden er påvirket av ulike fysiske,psykologiske og andre lover. Det tjener helheten selv om det ikke er lett å se det. Å akseptere det er også en karma yoga holdning

James Swartz med sitater og kommentarer om Ishvara/Skaper/Skapelse i Vedanta teksten Panchadasi. 

Before creation prakriti (nature) rests in the form of three distinct energies (gunas) that will transform it into the subtle and gross objects that make up the creation. Awareness in association with pure sattva, (sumaya) the knowing principle, which is responsible for the intelligent design of the creation, is called Isvara, the Creator or the Causal Body. At this stage rajas (activity) and tamas (ignorance) have not manifested. When then manifest, Isvara appears as the Subtle Body. Awareness plus the Subtle Body is called Jiva, the individual or the ?soul.? As Isvara, awareness, which is uncreated, becomes responsible for all the objects that appear in it. Objects are experienciable forms that appear in awareness. Isvara/Maya has the power to conceal (avarana) and project. It projects the three gunas and the five elements simulataneously. ​

From awareness standpoint there is no creation. From Jiva`s standpoint Isvara is the Creator and the controller of the creation i.e. the objects appearing in awareness. 

Maya refers to the power of Isvara to delude all jivas, sentient beings. Both Maya and avidya have no beginning but both come to an end. Avidya ends never to return when the Jiva gains self knowledge. Maya sleeps in awareness when the creation has run its course only to appear again after billions of years. It is eternal. ​

31. There are two kinds of objects, material and mental. The material world is created by Isvara, the mental world is created by Jiva because of its latent desire for enjoyment.

James: It wants to enjoy because it believes it is incomplete, owing to the power of avidya. It lives in its own internal world.

32. Jiva`s mental creation causes bondage because when mental objects are present pleasure and pain are present, but when they are not present there is neither pleasure or pain.

James: According to one?s vasanas, one projects pleasure or pain on objects. The experience of chartreuse causes nausea in one person and joy in another.

 

James prater i dette Vedanta Seminaret i Westerwald 2014 - Self Inquiry om emnet Ishvara og Samsara Chakra. Samsara er et annet ord for verden og Ishvara er annet ord for Gud/Skaper som nevnt før. Og han er inne på mye her i snutten på det som tas opp her i denne tråden. Det er et formidabelt emne og mye mer kunne ha vært sagt. Men jeg har valgt å ta med ulike ting ifm dette ambisiøse emnet. Noe å tenke over. 

James Swartz i Norge

Helgen 21-23 oktober hadde James Swartz et Vedanta seminar på Sola helsefarm her i Norge. Det var en veldig inspirerende og lærerrik helg sammen med ca 40-50 andre mennesker,som hadde tatt turen de ulike dagene. Det var første gang James hadde tatt turen til Norge. 

James Swartz tok opp Atma Bodh - Self-Knowledge hovedsaklig som tema. Det er en tekst beregnet på en introduksjon til Vedanta. Teksten kan man lese i sin helhet her på denne siden. Atma Bodh - Self-realization(selvrealisering). 

Man kan se et par smakebiter fra teksten:







Her var annonsen til Vedanta seminaret med James Swartz i år .Jeg er veldig takknemlig for at han kunne komme sammen med kona Sundari.En ide ble skapt etter seminaret i Nederland,Amstelveen ifjor hvor jeg var der. 

 Og selv om man kan lære noe av å se han undervise på youtube så er stemningen og energien i satsangen(å være sammen i selskap med Selvet og ha en dialog om dette) noe annet når man ser det direkte enn på video. For de som er vant med ulike former for samlinger eller seremonier så er det lik oppbygning før og underveis).

Her kan man kjøpe video av denne helgen i Norge - Atma Bodh. 

Neste seminar for min del med James er 1 måned i India,som man kan se mer om her. Da vil jeg være der stort sett hele Januar 2017 i Tiruvannamalai. Her er reisebrevet jeg har laget fra turen og vedanta seminaret i januar 2017 i Tiruvannamalai.



"Satsang is a compound Sanskrit word that means keeping the company of the Self.- The Self, Awareness, is the true nature of everyone and one keeps company with it by continually meditating on it in many ways. One of the most effective methods involves discussing non-dual teachings with someone who has realized his or her identity as the Self, to get clarity with reference to Self inquiry. The satsangs posted here are the questions of many people around the world who are interested in enlightenment and find that Vedanta is their preferred means of Self knowledge. Since I am a teacher of Vedanta, a time tested means of self inquiry, I am qualified to reply to these questions."
-James Swartz

Det kausale og underbevisstheten

DET KAUSALE OG UNDERBEVISSTHETEN

Emner som det kausale,minne og underbevisstheten har jeg vært fasinert over i en del år gjennom ulike vitenskapsmenn og tenkere som Rupert Sheldrake,David Bohm, Erwin Laszlo mflere. Etter at Vedanta kom inn i livet så har flere puslebiter iforbindelse med disse emnene falt på plass og vil dele med dere mine tanker,refleksjoner og noen utdrag som er interessant å ta med. Det samme med noen videoinnslag.

Underbevisstheten handler om programmeringer,vaner,tendenser mm er lagret er med på å tiltrekke oss opplevelser og kunnskap i livet er ikke noe nytt. Det har vedaene hatt kjennskap til i årtusener egentlig. Ordet er på sanskrit vasanas(makrokosmisk kausale og vi mennesker mikro-kosmos kausale). Jung hadde også kjennskap til dette i sin tid.

Noen såkalte Vasanas(tendenser,programmeringer,vaner mm) kan ta flere år å løsrive seg fra eller fjerne. Ifølge Vedanta er selv-kunnskap den mest konstruktive metodikk å fjerne /løsrive oss fra uvitenhet,som flere av våre vasanas er bundet av. Det er individuelle elementer som vi har med oss i vår bagasje når vi kommer til livene våres og det er også kollektive elementer med her. Man er preget av ens fortid,men man har med seg bagasje med oss når vi blir født som ikke er preget av genetiske forhold eller fra det miljøet vi lever i.

Uttrykket - å skape egen virkelighet eller tiltrekke seg hva man vil fungerer ikke ,fordi vi er bundet av det som er i vår underbevissthet,som nevnt. Det er mange faktorer her som spiller inn. Det er fasinerende å reflektere over egne vasanas. Det er også positive vasanas som vi ikke ønsker å fjerne naturlig nok. Gode vaner ønsker man ikke å fjerne. 

«De tre verdener er de tre eksistensplanene(makrokosmisk): Det kausale,subtile og grove. På et individuelt(mikrokosmisk) menneskelig plan tilsvarer det underbevissthet, sinnet og kroppen.
DET KAUSALE PLAN

Det første eksistensplanet er det kausale plan. Det er universets kosmiske databank av hukommelse hvor all informasjon fra tidligere tidsaldre er lagret. Her er informasjonen om hvordan skape nye solsystemer,planeter,mineraler,planter,dyr,mennesker og andre skapninger i en ordnet lovregulert verden. Dette er intelligent designet, i motsetning til vitenskapens oppfatning av tilfeldig utvelgelse hvor en ufattelig orden oppstår ut av kaos fordi det er mest overlevelsesdyktig.

Det kausale plan kan oppfattes som en form for kosmisk internett. Informasjonen ligger ikke i genene,men genene laster ned informasjon. Lignende slik radioprogrammene ikke er inne i radioen,men det er kun en mottaker. Derfor blir en eikenøtt til et eiketre,fordi frøet kan laste ned informasjonen til å bli et tre. Slik naturen ut fra matematiske forhold genererer stadige nye former,reproduseres skapelse i en uendelighet av former fra det aller minste til det mest komplekse.


På et individuelt plan skjer de samme prosessene. Skapelsen av et menneske følger samme modell. Det kausale plan tilsvarer utenom gener og biologisk hukommelse også det underbevisste hvor alle tidligere opplevelser,erfaringer,kunnskaper og ferdigheter blir lagret. Her finnes karmiske mønstre fra tidligere liv som dypereliggende bevissthetsspor som riller i en grammofonplante eller mønstre i sanden på en havbunn.

Vasanas er tendenser som blir til karma om de gjentas og forsterkes tilstrekkelig. For eksempel en mann kan ha en sterk sex-vasana. Når han ser en vakker kvinne er sex dermed det første han tenker på. Det er en vane oppstått med langvarig repetisjon av et slikt mentalt reaksjonsmønster. Menn er biologisk programmert til å ha en livslang fascinasjon for sex,men interessen kan styrkes eller dempes avhengig av i hvilken grad tankene får lov å engasjere seg i temaet. Tendenser blir til vaner, vaner blir til karakter og karakter blir til skjebne.

Det kausale plan kan ikke observeres eller erfares. Det er usynlig,kun effektene er synlige. Herfra har alle handlinger sin årsak og opprinnelse. Tilsynelatende ser det ut som jeg handler spontant og fritt, men en ide,tanke,impuls som uvilkårlig oppstår i sinnet er frø fra underbevisstheten som spirer og gir frukt. Det umanifesterte blir manifestert. Det kausale plan er utenfor personlig kontroll, det styres og kontrolleres av Isvara/Makrokosmisk intelligens. (flere navn på skaperen som inkl Gud i religiøse og åndelige tekster , en upersonlig skaper utifra hva vedaene sier. Det blir et emne jeg vil ta opp mye mer utfyllende i en annen blogg.).»

Ted Schmidt,Vedanta lærer(nevernotpresent.com) forklarer videre sammenhengen mellom vasanas,makrokosmisk kausale mm. 

Universal pool of vasanas are called called smasthi vasanas or smasthisamskaras in Vedanta. They are the same as the concept of Isvara, which is the totality of all microcosmic or personal or individual causal bodies. It is also personified in the Vedas.

We can liken the Macrocosmic Causal Body to the program for a video game in which are contained all possible moves. Within the mind of Isvara abide all possible ideas and impressions in a dormant state. These vasanas constitute both the initial blueprints for all objects and experiences. Isvara`s (Creator) vasanas (i.e. ideas, archetypes, forms, of which the three gunas are the most primordial) are the basis for the projected apparent reality, and these projections in turn leave their mark on the jiva. Furthermore, the jiva`s subjective interpretation of these vasanas (i.e. objects/experiences) is rooted in the jiva`s vasana-influenced values, which determine its raga-dveshas, likes and dislikes.

In view of this analysis, we see that the apparent reality is essentially a stack of vasanas. Isvara?s vasanas are the basis for the projection of the manifest universe in its vyavaharika (i.e. gross-universal-transactional) aspect, including the mind-body-sense apparatus of the jiva, and they also provide the archetypal possibilities inherent in its pratibhasika (i.e. subtle-subjective-internal) aspect. By means of its interactions with Isvara?s vasanas the jiva then accumulates vasanas that become associated with the particular subtle body informing that jiva, and these vasanas consequently become what we think of as the jiva`s personal vasanas. These vasanas then influence the jiva`s values and preferences, which inspire jiva`s actions. As long as the jiva remains self-ignorant, it will invariably perform actions and reinforce its vasanas or create new ones. Those vasanas that are sufficiently strengthened through repeated indulgence control the jiva, which can no longer resist their influence. Such vasanas are said to be binding, i.e. suffering.

As mentioned, the gunas are the basic constituents or primordial vasanas of which all objects are made. As such, the gunas determine the quality and character of the jiva`s subtle body. In turn, thejiva?s subtle body or mind interacts with the objects constituting vyavaharikasatyam, the transactional reality. The objects in the transactional reality are value-neutral, but the jivasuperimposes its likes and dislikes on them (which it unconsciously picks up through its conditioning) and encounters problems. Ultimately the vasanas cannot be personal, for the jiva is not their creator. Though they seem to be personal, they belong to Isvara, the total mind.

Accordingly, if the nullification of the doer-enjoyer and the closing of the jiva?s karmic account are effects of self-knowledge rather than willful and exhaustive action, then to whom do the vasanasbelong?

Maya, we might answer. But maya is ignorance, and ignorance is not an entity as such. Ironically, ignorance is Isvara`s (meaning brahman or paramatma) creative power, which it wields in its role as a creator, which James calls Isvara 2 to distinguish it from pure consciousness which cannot create without maya`s help. It is in this sense that all vasanas belong to Isvara.

As a final note, the fact that Isvara can be equated with what is referred to as the Macrocosmic Causal Body, the total of all causal bodies, is supported by the distinction Vedanta makes between Isvara and prajna. Atma in its association with the jiva is referred to as prajna, whereas in its association with the total it is referred to as Isvara. Simply put, Isvara as the Creator is omniscient, omnipotent and omnipresent, and thus by definition must be the cosmic source of all the possible ideas, which we might call original or creative vasanas,? that manifest as experienceable objects as well as the universal reservoir all the possible impressions, which we might call resultant or consequent vasanas, that are the remnants of the experience of those objects.

 I understand that referring to vasanas as impression suggests that vasanas can only be the result of an action or experience, but in this regard it bears pointing out that the literal meaning of the word vasana is fragrance. And while a fragrance is a phenomenon that can linger as an aftereffect, the scent itself is a direct emanation from a causal source.


Rupert Sheldrake,som er en forfatter og biolog har inspirert meg til å gå mer i dybden av minne,kausale og underbevisstheten og han er til en viss grad inne på noe ifm morfogenetisk resonans og felt. Jeg har skrevet blogg om det her.  Det minner noe om det makrokosmiske kausale,som jeg har nevnt litt overfor her. En annen,som er inne på det samme er Erwin Laszlo,som er vitenskapsfilosof,system- og integral teoretiker. Jeg har skrevet en artikkel til Science and Nonduality en gang som het Akashic Field and Consciousness.  Det er også noe jeg er kritisk til etter at Vedanta har vist meg flere puslebiter som har falt på plass. Og jeg skrev en kritisk blogg som het Akasha,tolkning og oversettelse fra Upanishad,som belyste nettopp hvilke elementer som ikke var i samsvar med vedaene. Sheldrake nevnte også den amerikanske kvantefysikeren David Bohm ifm emnet minne i sin bok Vitenskapens vrangforestillinger:

Den mest populære analogien for distribuert lagring av hukommelse er holografi, en form for linsefritt fotografi hvor interferensmønstre lagres som hologrammer, som igjen kan rekonstrueres til det opprinnelige bildet i tre dimensjoner. Hvis en del av hologrammet ødelegges, kan likevel hele bildet rekonstrueres fra det som er igjen, men med dårligere oppløsning. Helheten er tilstede i hver enkelt del. Det kan høres mystisk ut, men det grunnleggende prinsippet er enkelt. Når du ser utover, tar øynene inn prøver av lys fra alle deler av landskapet foran deg. Lyset som absorberes av øynene, er bare en liten del av det lyset som er tilgjengelig,og likevel ser du alt rundt deg. Hvis du flytter deg noen meter, kan du fortsatt se alt fra der du står ,selv om øynene nå plukker ut lysbølger fra et annet sted. På lignende måte er helheten foldet inn inn i hver del av hologrammet. Slik er det ikke med et vanlig fotografi; river du vekk halve hologrammet, kan du fortsatt gjenskape hele bildet.

Men hva hvis holografiske bølgemønstre får minnet ikke lagres i hjernen i det hele tatt? Pribram kom senere til denne konklusjonen. Han tenkte da på hjernen som en bølgeform-analysator heller enn som et lagringssystem og han sammenlignet den med en radiomottaker som plukker opp bølgeformer fra den implikate orden og dermed gjør dem eksplikate. Dette aspektet av Pribrams tenkning var inspirert av David Bohm, som tenkte seg at hele universet kunne være holografisk, i den forstand at helheten var foldet inn i hver del.

Ifølge Bohm er den observerte eller manifeste verden den eksplikate eller utfoldte orden,og denne fremstår fra den implikate eller innfoldte orden. Bohm tenkte seg at den implikate orden bærer på en form for minne. Det som skjer ett sted,blir introjisert eller injisert i den implikate orden, som potensielt er til stede overalt. Når så den implikate orden folder seg ut til den eksplikate orden,vil dette minnet påvirke det som skjer og gi prosessen egenskaper i likhet med morfisk resonans. Med Bohms ord vil hvert øyeblikk inneholde en projeksjon av re-injiseringen av tidligere øyeblikk,som utgjør et slags minne, slik at dette resulterer i et generelt motstykke til tidligere former.

En gang i fremtiden kan morfisk resonans være innearbeidet i en utvidet versjon av kvanteteorien,noe Bohm også antydet. Ingen av oss vet i dag. Hvordan kan morfisk resonans forklares? Er et åpent spørsmål. I lys av debatten om hvorvidt det finnes hukommelsesspor, kan vi spørre om morfisk resonans  eller minnet i en implikat orden  stemmer bedre overens med kjensgjerningene enn sporteorien.

Sporteorien sier at hukommelse lagres materielt i hjernen, f.eks som kjemikalier i synapsene. Alternativet er resonansteori,hvor endring overføres ved resonans fra lignende mønstre i fortidig aktivitet. Vi går ikke rundt med minnet i hodene våre, derimot tuner vi oss inn stiller oss inn på oss selv i fortiden. Resonans i minne og hukommelse inngår i en mye videre hypotese. Hypotesen om morfisk resonans ser for seg en resonans av vibrerende aktivitet i alle selvorganiserende systemer, på tvers av rom og tid. Morfisk resonans underligger vaner i vid forstand, vaner av krystallisering og proteinfolding. Den ligger også bak arvelighet av morfogenetiske felt og instinktiv atferd. Den har en sentral rolle i læring og overføring av læring. Morfisk resonans gir oss en ny måte å se hukommelse på. Det er minst fem slags erindring eller hukommelse: tilvenning eller vanedannelse, sensibilitering,atferdshukommelse,gjenkjennelse og gjenkallelse.


David Bohm

Jeg stilte også noen spørsmål til Ted Schmidt,en Vedanta lærer som er veldig inni begreper og kunnskap om makrokosmisk kausale og lignende - om Laszlo og hans teorier. Her er svaret jeg fikk,som er interessant å reflektere over,som er i samsvar med vedaene sin kunnskap om det kausale. Laszlo roter med hva som er substansen i alt som eksisterer i verden eller i hele kosmos. Han kaller det for Akasha,men det er jo "rom" på sanskrit og rom er ikke substansen i alt som er. Da har han misforstått:

"Akasha Laszlo Macrocosmic causal body

I had not heard before of Ervin Laszlo. His description of what he calls Akasha is generally akin to what Vedanta refers to as karana-sharira, the macrocosmic causal body, but also contains elements of hiranyagarbha, the macrocosmic subtle body, and virat, the macrocosmic gross body or physical universe. The element that is lacking in his description is Brahman-atma, pure awareness, which is at once both the adhishthanam or substrate of the entire manifest universe, including the macrocosmic causal body, and entirely independent of the entire she-bang. In other words, though all objects depend on awareness for their existence, awareness is ever-free of all objects, for whether objects arise or do not arise, awareness always is. And there can be no cause antecedent to awareness, for such would render awareness an object and yet leave unresolved the issue of the essential nature of the field of conscious existence in which it appeared. Moreover, the line of reasoning used to establish awareness as an object would ultimately devolve into the logical absurdity of an infinite regression of awarenesses with no fundamental reality, which is obviously not the case since existence is a self-evident fact and as a something (albeit an exceedingly subtle something), it cannot have come out of nothing.

Vedanta reveals Brahman-atma, pure awareness, as the fundamental substanceless substance of which everything is made and the source out of which everything arises, in which everything abides, and back into which everything resolves. This is not to say that Brahman-atma, pure awareness, is a substance or that it is a willful entity with a desire to create or that it possesses any attributes that would enable it to enact such an inclination. Rather, Brahman-atma is simply the eternal conscious being on which everything depends for its existence.

Existing within Brahman-atma is a deluding power referred to as maya or ignorance. Ironic as it may seem, if limitless awareness did not have the power to apparently delude itself, it would not be limitless. Though maya is referred to as ignorance, it is actually the subtlest form of matter. The reason it is characterized as ignorance is because as a material substance (albeit an extremely subtle one), its nature is inertia, and that which is inert is neither conscious nor intelligent. Hence, when Brahman-atma is conditioned by maya, it is rendered as though not conscious, unintelligent, or ignorant. Simply put, it forgets its true nature and seems to be something it is not.

Brahman-atma conditioned by maya and, thus, wielding the power of projection, is referred to as Isvara or God-the-Creator. And the first thing Isvara creates, so to speak, is the macrocosmic causal body. The macrocosmic causal body is avyakta, the unmanifest realm of pure potentiality in which all objects abide in a state of dormancy. We might think of it as the storehouse of the subtle blueprints for all the objects, both subtle and gross, that can appear as the manifest universe. Though the macrocosmic causal body is an undifferentiated state and, thus, is neither a body nor a volitional entity, it is the source of all nama-rupa, objects with name, form, and function, which is the reason it is conferred with causal status. 

As mentioned, the macrocosmic causal body is the realm that Laszlo seems to be describing as the ?fundamental substance to everything.? However, he proceeds from there to describe the functioning of the manifest universe and how it is one inter-connected whole. This is true from the relative levelthat is, within the context of the apparent reality. It is not true, however, that  or Brahman-atma, pure awareness, am the manifestation. This is a subtle point, but one that is vital to understanding the true nature of reality. We can make it a bit easier to digest by means of the analogy of light. While the appearance of all objects depends on light, light is entirely free of the objects it illumines. Just so, while all objects depend on awareness for their existence, awareness is entirely free of all objects. Moreover, awareness doesnt illumine objects willfully. Thus, while we can say that awareness is the light by means of which all objects are illumined and so is the only source of illumination, awareness is not the illuminator in that illumining objects is not an action performed by awareness. Illumining is simply the svarupam or nature of awareness. Just as shining isn?t something the sun tries to do, so illumining or lending existence to objects isnt an action that actionless awareness is capable of doing. Awareness is existence. And when existence is conditioned by maya, objects appear. Awareness shines and objects are known. Awareness is the light streaming through the images on the film of maya.

Because the macrocosmic causal body is undifferentiated, it is a reflection of limitless Brahman-atma, and in this sense gets equated with space and bliss.The limitlessness of Brahman-atma is indicated in Sanskrit by the term ananta, which by extension becomes the fullness indicated by the term ananda, for what is limitless includes everything and is, thus, full. Though ananda is often translated into English as bliss it is vital to note that as an indicator of the essential nature of awareness, it cannot refer to experiential happiness, for experiential happiness is an object, and pure awareness is non-objectifiable. Thus, the bliss of the causal body is simply the reflection of the limitlessness of awareness sans the knowledge of awareness as its source and essential nature. Therefore, if Laszlo is equating what he calls Akasha with space and ananda or bliss and is asserting that such is the fundamental substance of reality, then he is mistaken. He has correctly described the inter-connectedness of the total manifestation, but doesnt recognize awareness as its substratum and the sole self-dependent, self-luminous reality

En interessant forskning som er verdt å nevne fra 2015 i nevrotvitenskap om underbevissthet og Jung sine teorier:

Groundbreaking neuroscience confirms what Sigmund Freud first theorized: that what we believe to be the objective reality surrounding us is actually formed by our subconscious. David Eagleman, who wrote and filmed a 2015 PBS documentary on our "inner cosmos," explains:

"Neuroscience has drifted off a little bit from the directions that Freud was going in terms of the interpretations of whether your unconscious mind is sending you particular hidden signals and so on.  But the idea that there's this massive amount happening under the hood, that part was correct and so Freud really nailed that. And he lived before the blossoming of modern neuroscience, so he was able to do this just by outside observation and looking at how people acted.

Nowadays, were able to peer noninvasively inside people's heads as they're doing tasks, as they're thinking about things and making decisions, perceiving the world. We are able to go a lot deeper into understanding this massive machinery under the hood."

Fra boka Crown Jewel of Discrimination(Vivekachudamani) - Shankaracharya commentaries Edwin Faust. Et eksempel på kunnskap i vedaene hvor det nevnes det kausale:

http://shiningworld.com/site/shop/index.php?

VERSE 33
The Unmanifest appears as the three gunas and is the Causal Body
of awareness. Sleep, the state in which all the activities
of the senses and the mind are resolved, is its subtlest state.

*****
"Maya is the upadhi of limitless awareness, the Self. It is known by inference as having the form of the three gunas. It causes awareness to identify itself with the manifestation of these gunas. It is, therefore, called the causal body of the Self.

Maya is not directly perceived by the senses but is inferred from its projections that occur during the waking and dream state, where subject-object relations occur. In deep sleep, subject-object relations cease. Sleep is called the Self`s distinct state (although the Self has no states, which are transient experiences) because awareness, being limitless and complete, has no subject-object relations.But sleep in itself does not bring Self-knowledge. Maya remains in deep sleep, but it is unmanifest. The gunas are at rest, so to speak, but present in seed form. When the individual returns to dream or waking state, these seeds sprout and the phenomenal world is again perceived; subject-object relations return."
 

James Swartz,Vedanta lærer prater om Vasanas 2014 i Amsterdam i denne videosnutten og tar eksempler fra Bhagavad Gita. Han snakker om eksempler om bindinger til sex,som er en vanlig binding hos mennesker i dag. Og nevner emner som aggresjon dukker opp i sinnet pga manglende tilfredsstillelse av noe man ønsker eller savner. Det ligger programmering,binding og tendenser lagret fra tidligere erfaringer. Det er lurt å observere sansene og det man opplever og ta et skritt tilbake. 

I denne snutten snakker James om å bygge opp selvrefleksjon-vasana. Og snakker om at alle vasanas er naturlig nok ikke dårlige. Repetisjoner er en nøkkel her i oppbygging av nevnte vasana. Vedanta er et middel til kunnskap ,som fjerner uvitenhet. 

ESkuswKoTxo
James prater her om bindende og ikke-bindende Vasanas. Og forskjeller på dem. 

 

Kritisk analyse av selvhjelpslitteratur

Jeg ble inspirert til å skrive en blogg om selvhjelpsbøker og litteraturen der ,som jeg har lest minst 100 bøker av de siste 20 årene. Det kan til en viss grad inspirere og motivere. Og at man får litt verktøy på veien,men summasumarum så er jeg enig i hva forskere og lignende sier at de lover mye og tilbyr lite. Det kan også være at det blir brukt mot sin hensikt og skape mer utfordringer eller problemer. 

Første episoden av Folkeopplysningen snakket om:

"Norsk dokumentarserie. Folkeopplysningen sjekker ut selvhjelps- og motivasjonsbransjen. Programleder Andreas Wahl undersøker hvordan man blir en bedre utgave av seg selv. Han er med når Øystein Wiik gir mellomledere i Maxbo tro på seg selv. Han lar =Oslo-selgere teste ut The Secret, og Anne Marie Ottersen får i oppdrag å imponere næringslivet med kjøleskapsmagnetfilosofi"

The Secret er det knapt noen som prater om lenger i alternativbevegelsen og det er forståelig. Altfor lettvint konsept om hva som tiltrekker oss av opplevelser i hverdagen. 
Jeg har studert mye ang selvhjelpslitteratur på min selvdisiplin vei. Det er elementer der jeg vil trekke frem som er bra ifm avspenning og stressreduksjon.(i mindfulness,yoga og meditasjonjungelen finnes det gode bøker innenfor selvhjelpsgenren) Men jeg er enig i det meste som artikkelforfatteren sier at det er for lettvinte metoder her ifm tenke positivt så skal alt bli bra. Så enkelt er det ikke. Livet er en berg- og dalbane for alle på hver sin måte. Hvordan vi takler det krever også å kjenne på tunge følelser og opplevelser. Og fordøye og bearbeide det på ulike måter som man trives med. Det finnes ingen mirakelkurer i denne bransjen egentlig,men man kan sikkert plukke ut elementer som kan være nyttig eller inspirerende der man er i livet.

Å bli en bedre utgave av seg selv er et vanlig motto i selvhjelpslitteraturen. Hvorfor skal man egentlig det? Er man ikke fornøyd med seg selv og må fikse noe på seg selv? Hvorfor ikke bare akseptere at man er sånn man er?  Å endre livsstil og mentalitet i livet er jo fine intensjoner,men man må også tillate negative følelser og tanker å komme frem uten at man skal flukte fra dem. 


Forsker ut mot selvhjelpsbøker

"..For blant de andre selvhjelpsbøkene er det mange enkle løsninger som gir løfter om et bedre liv, ifølge Bjørkdahl, som jobber ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen.

I «The Secret» av Rhonda Byrne, en av verdens mest solgte selvhjelpsbøker, skriver forfatteren om tiltrekningsloven: At du kan oppnå hva du enn måtte drømme om dersom du styrer tankene i den retningen. Det er etter min oppfatning det aller verste eksempelet, sier han."



The Secret kom ut i 2006 og det var lett å bli litt hektet av budskapet der ,som har med at alt vi forestiller oss,tenker eller visualiserer vil materialisere seg. Og om det ikke skjer så ligger feilen hos oss at vi ikke tenker positivt nok eller bra nok om det. En form for spirituell materialisme.Eller det mest ekstreme at man kan tenke seg bort fra sykdom og hvis man ikke klarer det så er det noe galt med hvordan man tenker. 

Jeg forsto mer og mer at her var det for lettvint og litt naiv form for måte å se på hva man tiltrekker seg i livet og at det ble blåst opp stort til noe "hemmelig" og veldig viktig. Virkeligheten vi lever i fungerer ikke slik. Det er alltid litt elementer i slike bøker som kan være noe å ta med seg videre,men uansett så er det viktig å være kritisk til dette. 

Tankens kraft fungerer ikke på å endre verden, men på å fjerne uvitenhet om seg selv og ikke minst løsrive seg fra bindinger til vaner og tendenser som ikke tjener en i livet. Det er mer egne personlige programmeringer man kan endre på via endring tankemønstre.Tankens kraft har sin misjon ,men også sine begrensninger. Det er endel myter her skapt i spirituelle miljøer og The Secret er en av de viktigste bidragene til det. 
Vi har alle programmeringer/tendenser/vaner osv i underbevisstheten ,som er med og tiltrekker oss ulike opplevelser. Det er mye mer i hva vi tiltrekker oss som ikke The Secret sier noe om fordi de glemmer psykologiske faktorer som er viktig her og de fjerner andre ting som gjør at det er mer komplekst det man tiltrekker i livet.
Hovedessensen i The Secret er ikke tro med virkeligheten man lever i. Det er ikke så enkelt. Mer komplekst dette og kollektive ting er også inn i bildet. Livet er opp og nedturer. Positivt og negativt. Berg og dalbane. Dvs det er alltid utfordringer på ulike ting psykologisk sett. Og man vinner og taper i livet. Noen kaller det for Zero Sum/nullsum spill. Man kan ikke tenke seg bort negative ting og det er jo også en form for flukt. Negative tanker og følelser vil også alltid eksistere i en verden som denne,men hvordan man takler det og møter det er det jeg mener er viktig å gjøre. Ikke dekke over det. Å møte verden som den er og alle har utfordringer mer eller mindre i sine liv. Verden er perfekt som den er og ønske om å endre den kan være at man ikke aksepterer verden som den er og det man går igjennom. Da kan lett ønsketenkning og magisk tenkning komme inn i bildet. Det er forståelig og naturlig. 

Her er det noen som forsvarer selvhjelpsbøker,som også er verdt å ta med i debatten:

Forlagssjef Jorunn Sandsmark i J.M. Stenersens forlag, som utgir Erik Bertrand Larssens bøker, har følgende kommentar om kritikken mot «Helvetesuka» spesielt og selvhjelpsbøker generelt:

«Vi får stadig tilbakemeldinger om at Erik Bertrand Larssens bøker er til inspirasjon for leserne. Folk leser bøkene hans og anbefaler dem videre. Vi utgir også bøker med helt andre innfallsvinkler, for eksempel «Ikke vær så slem mot deg selv» av Per-Einar Binder, som er professor i psykologi. Dermed kan ulike lesere med helt forskjellige behov finne bøker som er til hjelp for akkurat dem. Noen ganger trenger man å høre at det er OK å være vennlig mot seg selv, mens andre ganger trenger man et spark bak for å få satt i gang med den endringen man vet at man burde gjort for lengst», skriver hun i en e-post.

Vi er ulike

Redaksjonssjef Nina Ferguson i bokklubben Energica, som er eid av Cappelen Damm og gir ut omtrent 20 selvhjelpsbøker i året, sier hun har hørt kritikken Bjørkdahl fremsetter før.

 Denne typen uttalelser kommer med jevne mellomrom. Om de har rett eller ikke er veldig vanskelig å svare på. Disse bøkene appellerer til individet, det som fungerer for den ene fungerer ikke nødvendigvis for den andre. Man er på ulikt nivå i sin selvutvikling, sier hun.

Bjørkdahl mener bøkene i beste fall har en kortvarig effekt. Hva tenker du om det?

 Det kommer så an på din egen prosess, hvor mye du evner å ta inn. Selvutvikling foregår ikke på et intellektuelt nivå, men på et følelsesmessig nivå. Han har lest veldig med hodet, ord på papiret, men det er et innhold i disse ordene som snakker med følelsene dine. Der er vi ulike. Det er vanskelig å si at han tar feil, for han har rett på sin måte, for seg selv. Andre vil oppleve det helt annerledes, sier Ferguson.

Christine Koht mener det fungerer på VG+Her forteller hun om selvhjelpsboken som hjalp

Hun er skeptisk til at Bjørkdahl har lest alle bøkene på 52 uker, altså én i uken, fordi hun mener mange av bøkene er arbeidsverktøy man må bruke over tid. Å trekke inn forskningen som fasitsvar på selvutvikling, mener hun også blir feil.

Det er ikke forskningen som avgjør om det holder vann eller ikke. Det er individuelle opplevelser. Om forskningen motbeviser om noe fungerer, er det arrogant å si at enkeltindivider som har opplevd bedring, tar feil.
-----------
-Jeg reagerer på det Nina Ferguson i bokklubben Energica sier her: "Selvutvikling foregår ikke på et intellektuellt nivå,men på et følelsesmesig nivå. Han har lest veldig mye med hodet,ord på papiret,men det er et innhold i disse ordene som snakker med følelsene dine". 

Hvorfor er følelsene så viktig å endre på når det egentlig er snakk om tanker her? Og hvorfor er følelser plutselig viktigere enn det intellektuelle? Uvitenhet i verden sitter jo i intellektet forøvrig så det var et merkelig svar vil jeg påstå. Og mental trening har også mest med intellektet å gjøre. 

At man kritiserer forskning og sier at det er individuelt tilpasset kan jeg være med på til en viss grad,fordi det er forskjellig hva folk får ut av slik litteratur og forskjellig hva de inspireres og motiveres av. Men likevel så bør man ha det i bakhodet. Om det kan hjelpe for en så er det jo flott,men likevel må folk som er store tilhengere eller som jobber med dette akseptere og respektere at de får et kritisk innblikk i det de har sansen for. Det må de tåle. 

Det finnes forskningsbok man kan få kjøpt via amazon.com ,som er kritisk til positiv tenkningslitteraturen og som er interessant i denne debatten:

Rethinking positive thinking av Gabriele Oettingen. 
"The solution isn`t to do away with dreaming and positive thinking. Rather, it`s making the most of our fantasies by brushing them up against the very thing most of us are taught to ignore or diminish: the obstacles that stand in our way.?

So often in our day-to-day lives we?re inundated with advice to think positively. From pop music to political speeches to commercials, the general message is the same: look on the bright side, be optimistic in the face of adversity, and focus on your dreams. And whether we`re trying to motivate ourselves to lose weight, snag a promotion at work, or run a marathon, we?re told time and time again that focusing on fulfilling our wishes will make them come true.

Gabriele Oettingen draws on more than twenty years of research in the science of human motivation to reveal why the conventional wisdom falls short. The obstacles that we think prevent us from realizing our deepest wishes can actually lead to their fulfillment. Starry-eyed dreaming isn`t all it`s cracked up to be, and as it turns out, dreamers are not often doers.

While optimism can help us alleviate immediate suffering and persevere in challenging times, merely dreaming about the future actually makes people more frustrated and unhappy over the long term and less likely to achieve their goals. In fact, the pleasure we gain from positive fantasies allows us to fulfill our wishes virtually, sapping our energy to perform the hard work of meeting challenges and achieving goals in real life.

Based on her groundbreaking research and large-scale scientific studies, Oettingen introduces a new way to visualize the future, calledmental contrasting. It combines focusing on our dreams with visualizing the obstacles that stand in our way. By experiencing our dreams in our minds and facing reality we can address our fears, make concrete plans, and gain energy to take action.

In Rethinking Positive Thinking, Oettingen applies mental contrasting to three key areas of personal change becoming healthier, nurturing personal and professional relationships, and performing better at work. She introduces readers to the key phases of mental contrasting using a proven four-step process called WOOPWish, Outcome, Obstacle, Plan?and offers advice and exercises on how to best apply this method to daily life. Through mental contrasting, people in Oettingen`s studies have become significantly more motivated to quit smoking, lose weight, get better grades, sustain fulfilling relationships, and negotiate more effectively in business situations.

Whether you are unhappy and struggling with serious problems or you just want to improve, discover, and explore new opportunities, this book will deepen your ideas about human motivation and help you boldly chart a new path ahead.


 

Pratibasika: Subjektiv erfaring,tolkning og magisk tenkning

Det er flere sanskrit uttrykk og ord som jeg får kjennskap til i Vedanta kunnskapen. Og en av dem jeg har reflektert endel over i det siste er ordet "Pratibasika". Det har med subjektiv erfaring,tolkning og magisk tenkning å gjøre. Et annet ord for magisk tenkning er ønsketenkning. Vi tror rått på alt vi erfarer er sant og tenker ikke mer over det hva vi egentlig erfarer. Vi undersøker ikke grundig nok til å si objektivt hva det vil si å ha ulike erfaringer.

Forfengelighet - å føle seg spesiell er en bakside av dette og en kan lett mistolke og tro på slike erfaringer bokstavelig sett istedenfor objektivt å se på det mer i symbolsk retning. Det ligger mye kunnskap av psykologi i dette og det samme med ekstensielle svar på hvem vi er. En kan også få innblikk i kosmologi. Dypere sider i livet. En vil gjerne få svar på det man søker etter,som sannhetssøker. Kunnskap kommer når en har et sinn som er klar og moden for å ta imot en kunnskap,som er av objektiv og upersonlig art. Sannhet er ikke menneske-skapt - den bare eksisterer. Vi vet alle at vi er bevisste og at vi eksisterer. Det er selv-innlysende. 

Hva innebærer dette i min sannhetssøken om hvem jeg er og min identitet? Og hva som er sannhet eller fakta. Hvilken nytte har slike erfaringer for en er jo individuelt å mene om. Å undersøke ens spirituelle erfaringer er viktig i å forstå hvem jeg er og skille mellom det som er virkelig eller det som ser virkelig ut, permanent eller ikke-permanent og subjekt(Bevissthet/Selv) eller objekt(Alle store fysiske objekter til mer subtile som tanker,følelser,opplevelser mm). 

Jeg har personlig hatt endel interessante erfaringer og reiser i den spirituelle/alternative jungelen(siden 1994) og det har gitt meg interessante oppdagelser i ettertid når jeg har grundig og møysommelig undersøkt disse erfaringer og oppdagelser så går det i denne gaten - Livet er ikke et mysterium når man oppdager og gjenkjenner hvem man egentlig er. Det betyr ikke at en vil ha kjennskap til all kunnskap i verden og universet. Vi har våre begrensninger i den rollen vi spiller ut,som individer. Vi er ikke Det Totale Sinnet,som har kjennskap til alt. 

En svakhet med spirituelle erfaringer er å tro at en er spesiell og har en viktig jobb å gjøre her på planeten. Da spiller det spirituelle egoet inn og forfengelighet er en bakside,som nevnt. Det er ingen dømming av andre sine erfaringer og jeg kan bare undersøke det jeg erfarer selv. Vedanta har i sin metodikk de verktøyene som skal til for å undersøke,reflektere og analysere grundig erfaringer på ulike ståsted og vinkler. Det tar endel år å undersøke grundig og det er ingen lettvint løsning,som man ser mange søker etter. 

Det er kjekt å se tilbake på denne reisen- men det er godt å innse at det er endel subjektive ting og tolkning,som er byttet ut med objektiv og upersonlig analyse og refleksjoner. Det gir en større troverdighet. 

Det foregår endel ønsketenkning basert på egne tolkninger og subjektive erfaringer. Fantasireiser/Indre reiser innehar endel symboler og arketyper. Det er ikke ulikt vanlige drømmer og går i samme gate. Sjamaner og urfolk har jo vært bevisst på slike indre reiser og her er det også ulike erfaringer og tolkninger i hva som egentlig skjer:

1) Sjamanisme og myteverdenen(drømmeverdenen)
2) Aboriginere og drømmetiden. 


Vedanta har sin metode å undersøke slike nevnte erfaringer. Og her viser jeg en grundig undersøkelse og analyse om sjamanistiske og andre type erfaringer via deler av e-satsang fra Sundari Swartz med en som hadde såkalte negative spirituelle erfaringer i Equador på ulike måter:

Sjamanisme sammen med mange andre tilbud i den spirituelle materialsme-verden klarer enkelt og greit ikke å fjerne lidelse for alltid: Ingenting gjør det, bortsett fra Selv-kunnskap, som er frukten av selv-gransking. Vedanta sier at vi ikke trenger noen spesielle erfaringer til å erfare sannheten om hvem du er, fordi din sanne identitet som Selvet/bevissthet skjer forut for alle erfaringer.

Til å lede selv-gransking trenger du et gyldig kunnskapsmiddel ,som er i stand til å fjerne ignoransen av din sanne natur: det er den eneste måten du kan forstå og negere din begrensete identitet som en person og gjøre krav på din identitet som den som vet om alle erfaringer, bevissthet,Selvet. Det er ingen magi, hvit eller svart,som kan gi deg den eller ta i fra deg den, fordi ikke-dual,handlingsløs, grenseløs, upreget og alltid-tilstedeværende bevissthet er din iboende natur. Men hvis ignorans står i veien for denne kunnskapen, vil begrensning og lidelse skapt av troen i dualitet bli din erfaring. 

Mange mennesker i den spirituelle arenaen tror feilaktig at de kan bruke knep,slik som sinns-endrete substanser, hypnose,positiv tenkning,kontakt med ånder gjennom medium-seanser eller andre sjamanistiske praksis for å oppnå spesielle krefter, hindre negative ting som skal skje eller forvrenge strømmen av ubevisste negative tanker. Med andre ord, for å oppnå hva de vil ha eller unngå hva de ikke vil ha. Den sjamanistiske veien sier at lovene,som regjerer dette universet kan bli bøyet til viljen av de som er fri fra troen at det er umulig å få det de vil ha med passende holdning eller gjennom magi. 

Det kan være sant opp til et visst punkt, men det er ingen karma yoga i denne holdningen, siden de er alle resultatsbaserte,dualistisk tenkning. Selv om du får det du vil ha, så er det ikke på grunn av deg,men Isvara sin(Det Totale Makro Kosmiske Sinnet), Eksistens-feltet. De fleste som kaller seg for mestre eller sjamaner har ingen kunnskap av hvordan dharma-feltet(verden) fungerer(gunas/energier eller kvaliteter), ei heller forstår de eller praktiserer de karma yoga.

Karma yoga har med å forstå at du kan handle til å få det du vil ha,men du styrer ikke resultatene. Resultatene er opp til Eksistens-Feltet, et felt av naturlige lover, eller dharmas, som bli forstått og respektert av et fredfullt sinn. Dine handlinger er viet til Feltet i en holdning av takknemlighet. Du hengir med aksept om at alle resultatene er passende resultater for deg og oppgir forventninger, bekymring,håp eller behovet for en spesifikk beslutning til dine liker eller misliker.

Hovedgrunnen til at åndelighet, hypnose og sjamanistisk praksis til slutt ikke virker er fordi de tar ikke Maya/Isvara/upersonlig skaper og skapelse og vasanas (før-eksisterende tendenser eller psykologiske mentale og følelsesmessige mønstre) i betrakning. En vasana er en tendens til å repetere spesifikke handlinger. Ikke alle vasanas er negative, men bindende vasanas som forårsaker avhengighet til negativ tenkning/følelsesmessige mønstre skaper store lidelser. Og alt du vil få med disse typer av spirituell praksis er mer bindende vasanas for utrolige erfaringer,avhengigheter,hypnose, New-Age Hemmeligheten typer vås og sjamanistiske knep.

Derfor er det spirituelle valget vås,fordi det underliggende premisset er basert på dualitet at du er ufullstendig og trenger noe (en erfaring eller spesiell kraft) for å fullføre deg,som er aldri sant. At du er mester av din egen skjebne er delvis sant på kort sikt,men det løser ikke det fundamentale problemet av ekstensiell lidelse, de bindende vasanas og troen på sansen av handleren. Den tar ikke i betrakning det triste faktum at den pregete personen,som er identifisert med å være en person(dualitet) er problemet i første omgang. Som en person så trenger livet ditt å være i overenstemmelse med sannheten av eksistensen hvis du vil ha fredfull sinn, men ideene som er foreslått av spiritualitet vil ikke produsere frihet fra avhengighet,som du har erfart,men mer smerte og lidelse. 

Uansett sannhet eller handlinger,som disse praksis fremmer, er den underliggende ideen at du kan (eller må) gjøre noe for å forbedre eller perfeksjonere personen og deres karma. Vedanta sier at det er ingen vits i å forbedre personen,fordi selv om den eksisterer, er de bare tilsynelatende virkelig, virkelig er definert det som er alltid tilstedeværende og aldri endrer seg, som bare gjelder bevissthet, og ingenting annet. Du kan indirekte forbedre personen gjennom Selv-kunnskap i det at den frigjør sinnet fra bindinger til dine liker og misliker, men små-selv-forbedring er ikke målet av selv-gransking. Det er en bi-effekt av Selv-kunnnskap. Og Vedanta sier også at ingen handling av en begrenset entitet vil resultere i et grensløst resultat, frihet fra begrensning og lidelse. Den sier at alle erfaringer skjer i tid og vil slutte, la ignorans være urørt om ikke Selv-kunnskap er assimilert fra erfaringen. Og bare Selv-kunnskap er i stand til å fjerne ignorans. 

Det finnes ingen negative ånder. Det er bare negative og inngrodde tanker og følelser,som tar over og ser ut til å besette sinnet. Alt vi erfarerer kommer fra våre tanker, ikke fra et annet sted,fordi det er IKKE et annet sted. Noen mennesker kan se subtile energier slik som individer som bare ånd(uten kropper) av en god eller dårlig natur mer klart enn andre og blir kalt for sensitive, synske,klarsynte eller besatte. 

Mye av det er resultatet av nevrotiske projeksjoner basert på villedet frykt og trosysstemer. New Age-trenden av kanalisering og liksom overlegne vesener er et åpen område for idioter og bløffmakere, som med ideen at du kan oppnå krefter gjennom sjamanisme. Den magisk-tenkning typen,som det er overflod av i den spirituelle markedsplassen bruker denne subjektive kunnskapen og presenterer det som om det er sannhet, og du må selvfølgelig gi din kraft til dem fordi DE vet hva sannheten er for deg. Den synske verden av ånder bør helst unngås,fordi det er bare basert på dualitet, og har ingen objektiv undervisning og er derfor bare ignorans.

Ja, dine vasanas leder deg overalt, slik de har gjort med alle, og de vil fortsette å gjøre det inntil du er forberedt til å gjøre et arbeide med degselv. Moder Jord kan ikke spørre deg å drepe deg selv, bare dine tanker identifisert til dine følelser kan gjøre det. Livet støtter deg i hva som helst du vil og vil respondere til deg slik du responderer til det. Det er ingen magi,svart eller hvit, ingen kraft utenfor deg som får deg til å gjøre noe annet enn hva som foregår inni ditt hode.

Vedanta er kunnskaps-basert, ikke erfarings-basert, som jeg har forklart for deg. Hvis du er ute etter erfaring er ikke Vedanta noe for deg og du må holde på din New Age kvasi-religiøs spirituelle praksis. Vi kan ikke hjelpe deg med det. 

KORT SAMMENDRAG
Jeg har respekt for andre sitt syn og meninger rundt det som ble nevnt i den e-satsangen og i denne bloggen som helhet. Det vil være ting jeg tar opp,som ikke noen av dere vil like å høre eller lese om. Og folk tar ting lett personlig. Men egentlig når man går bakenfor liker eller misliker så er det aldri noe å like eller mislike. Vi holder fast på endel forestillinger om verden og det vi erfarer. Det er lett å tro at vi sitter på sannhet,men problemet er som jeg selv har erfart - at en ikke undersøker nøye og grundig nok hva erfaringer handler om. Det gir jeg noe hint om i denne bloggen. Den er basert på kritisk analyse av erfaringer folk har i det spirituelle. Det er lett som jeg har nevnt å tro at vi er spesielle og har en spesiell misjon her på Jorden. Det er dessverre forfengelighet. Ingen er mer viktigere enn andre. Jeg har hatt nytte av ulike erfaringer på min vei og de mennesker jeg har møtt. En må regne med at mennesker har ulik oppfatning,agenda,motivasjon og mål i livet. 

Sannhet om hvem vi er(vår identitet) og hva virkelighet er vil alltid være upersonlig og objektiv. Vi er nødt til å se på våre erfaringer uansett hva det er gjennom upersonlig og objektiv ståsted. Det finnes ulike måter å møte det på og jeg støtter vedaene gjennom vedanta sin metodikk. Blogger jeg skriver er bare smakebiter på denne vedanta metodikken og hvordan den fungerer. Det viktigste er at man undersøker selv det man erfarer og ikke tror blindt på noe og at en bruker veldig god tid på det. Gjerne flere år. 


Mandukya(betyr frosk på sanskrit - vi hopper fra den ene tilstanden til den andre her i verden) Upanishad om de tre tilstandene i verden,som vi opplever. Åndelige og dype erfaringer skjer som regel i drømmetilstand eller tilstand mellom våken og drømmetilstand - subjektive erfaringer.

De tre tilstander og det som er uthevet i kursiv er i sanskrit. 
 

DEN VÅKNE  - viswa
Den våkne tilstanden er bevissthet vendt utover i verden. Bevissthet belyser gjennom sansene,sinnet og intellektet. Den våkne tilstanden forbruker erfaringer. Vedanta kaller det for tretten munner. Disse tretten munnene refererer til de ti sansene, sinnet,intellektet og egoet. Disse instrumentene spiser erfaringer. Den fysiske kroppen forbruker materie, de fem elementer i forskjellige kombinasjoner, sinnet sluker følelser,intellektet gnager på ideer, ego sluker erfaringer,som det tror vil gjøre seg hel,tilstrekkelig og lykkelig.  

Alle erfaringer blir lagret i sinnet iform av vasanas eller inntrykk. Den fungerer som en video-opptaker ,som tar opp alle handlinger,erfaringer,tanker og inntrykk. Dess mer en repeterer en erfaring så vil vasanas bli så sterk at det er store sjanser for at jeg vil fortsette å repetere atferden,handlingen og mønsteret. Vasanas er spor i bevisstheten ,som påvirker og former våre interaksjoner i verden. De er røttene i våres begjær,frykt,liker,misliker og tendenser.

DEN DRØMMENDE  -  taijasa

Den drømmende tilstand er bevissthet vendt innover i verden. Bevissthet belyser gjennom noenlunde det samme som og radikalt annerledes enn den våkne tilstanden. Bevissthet belyser vasanas ,som spilles ut gjennom bilder i bevissthetsskjermen. I våken tilstand så uttrykker vasanas gjennom den våkne sine tanker og følelser.Den våkne verden er ikke så forvrengt som den drømmende verden,fordi sansene strukturerer den. Som i den våkne tilstanden så tror den drømmende at verden er virkelig. Den drømmende er utstyrt med de samme erfaringsinstrumentene ,som med den våkne tilstanden.

Taijsa betyr den skinnende,som er en indikasjon på at den er allerede bevissthet. Drømmer viser seg i lys selv om den våkne sine sanser er inaktiv. Bevissthet skinner gjennom den drømmende,som den skinner gjennom den våkne.

Ifølge skriftene så har noen drømmer røtter i vasanas akkumulert fra tidligere liv. Bhagavad Gita sier at gjenfødsel er som å skifte klær og derfor er subtil-kroppen den samme i mellom fødsel og tidligere fødsel-tilstander. Bare den fysiske kroppen er forskjellig.
 

DEN SOVENDE  -  prajna
Dyp søvn er definert som en tilstand som er gjennomsyret av glede hvor selvet ikke har ønsker /begjær for ytre objekter. Belyser ikke indre subjektive objekter og er selvignorant. Den sovende kalles for prajna eller udifferensiert bevissthet.  I andre tilstander så flyter bevisstheten innover eller utover,mens i dyp søvn så er den formløs. Den dypt sovende sitt ego er ekstremt subtilt, dets tilstedeværelse gir indikasjon på at vi opplever grenseløshet og lykksalighet(bliss). I den våkne og i drømme tilstanden så er er bliss sporadisk fordi det er delt opp i mange tanker og følelser,mens i dyp søvn er den konstant. Vi kjenner til den dypt sovendes erfaring pga god søvn når den transformeres til den våkne tilstanden.

Den sovende er fri fra det våkne og det drømmende egoet sine objekter,fordi vasanas av dem har blitt inaktiv/latent. Derfor er tilstanden referert som frøtilstand. Når frøene spirer så endrer den dypt sovende til å bli den tilsynelatende våkne eller den drømmende,som opplever verden.
Vi er ikke bevisste når vi er i dyp søvntilstand. Ufrivillige handlinger som blod-sirkulasjon,pusting og fordøyelse fortsetter i den fysiske kroppen,men det er ingen bevisst,viljekraftig funksjoner gjennom kropp og sinn.

Mange metafysikere har feilaktig konkludert med at dyp søvn tilstand er et tomrom. Den er egentlig skapelsens livmor,fordi den våkne og drømmende tilstanden kommer fra den. Når du står opp om morgenen er alt så ryddig  Denne makrokosmiske dype søvntilstand blir kalt for kausalkropp og inneholder alle vasanas fra alle levende vesener.

Ikke-dual bevissthet viser seg tilsynelatende som tre separate vesener når den assosierer seg med de tilstandene. Den blir den våkne personligheten,som lider og nyter begrensningene i verden. Den drømmende lider av begrensningene i drømmeverden. Og den dypt sovende lider av selv-ignorans og grenseløs lykke. Disse tre tilstandene og egoene er kjent av alle og utgjør totalt av erfaringer.

Når disse faktorer har blitt etablert da begynner undersøkelsen. Hvis jeg er det våkne ego,som jeg er overbevist om at jeg er, hva skjer med meg når jeg blir den dypt sovende? Jeg gir frivillig opp alt ,som essensielt er min ide av meg selv (min kropp,sinn,intellekt og alle mine fysiske eiendeler) og blir til en masse av grenseløs bevissthet. Til tross av nytelsen i den dype søvntilstanden så er jeg ikke tilfreds,fordi jeg ofret min dype søvns identitet for å lide og nyte verdener skapt av mine vasanas i drømme- og våken tilstand. Min identitet som den drømmende er tydeligvis ikke tilfredsstillende,fordi jeg forlater jevnlig den for å bli den dypt sovende eller den våkne. Så min status som hvilket som helst ego eller aspektre av ego er begrenset, og min sanne identitet er åpen for spørsmål.

Forøvrig hvis jeg identifiserer meg med erfaringsmessig lykke så har jeg et problem. Fordi lykken jeg erfarer i dyp søvn forsvinner i den våkne tilstanden. Den drømmendes lykke oppløser når vi våkner og den våknes lykke overføres ikke til den dypt sovende eller den drømmende sine tilstander

Svaret på hvem er jeg : Jeg er ikke en av disse erfarings-tilstander. Hvis jeg er virkelig så må jeg eksistere hele tiden. Jeg kan ikke bli noe et minutt og noe annet et annet minutt. Jeg erfarer livet som et bevisst vesen. Bevissthet er ikke-erfarende vitne til alle disse tre tilstandene

Konklusjonen blir at den våkne tilstanden og drømme-tilstanden er essensielt det samme, handleren er samme entitet med unntak av sanse-organer som er ekstrovert når den våkne tilstanden er i den våkne verden og introvert i drømmeverden for drømmetilstanden. Det betyr at det er aktiviteter i sinnet som pågår for begge tilstandene. Det er bare en tilsynelatende verden når det er sinns-aktivitet. Det betyr at i dyp søvn er bokstavelig talt ikke noe sinns-aktivitet,som betyr at det ikke er noe erfaring av en tilsynelatende ekstrovert verden,ingen drømmer og ingen drømme verden i det hele tatt.
Sitatet fra Upanishads - Vi lever i en drøm i en drøm betyr at vi egentlig lever inni en drøm fra Det Totale Sinnet i rollen som individer. 

Jeg vil også presentere noen videosnutter fra min Vedanta lærer,James Swartz ifm ulike emner om det jeg tar opp i denne bloggen og komme med refleksjoner og analyser. Den første er Magisk tenkning. 

James nevner Uri Geller,som var såkalt ekspert på å bøye skjeer av ren tankekraft. Slike magisk tenkning og ønsketenkninger er dessverre vanlig i spirituelle verden i dag. Man tror at noen har ekstra store egenskaper eller kvaliteter som man ikke selv har. Og det er mye humbug her. Man får jo undersøke selv erfaringer og tolke selv. Men det er klart at jeg har et solid fokus på dømmekraft og skjelneevne. Kritisk sans er viktig om man skal finne ut sannhetsgestalt eller om det er noe i egne eller andres erfaringer. Det har jo vært mye dialog mellom skeptikere og spirituelle/alternativbevegelsen i ulike foraer og det har vært hett. Det jeg mener såkalte spirituellt bevisste eller alternative burde lære mer av skeptikere er rett og slett dømmekraft,kritisk sans og skjelneevne. Det er også en av mine intensjoner med bloggen. Man bør ikke ta sine egne erfaringer for god fisk,men heller bruke god tid på å reflektere og analysere hva man egentlig erfarer. Det er lett å ta av og skape spirituelle bobler hvor man mister fotfeste i verden. Eller tror man har en viktigere jobb å gjøre enn andre. Og troen på at man skal "redde" verden. 

Vedanta metodikken har fått meg til å gå kritisk til vers i mine egne erfaringer i det alternative og i den spirituelle jungelen. Mye av det jeg trodde på eller var åpen for har jeg lagt på hylla for godt. Det kan være nyttig og inspirerende,men det er også mye fantasier her. Og vår psyke skaper endel symbolikk og arketyper i våre erfaringer som får en ofte til å trekke for raske slutninger om noe. Spirituelle erfaringer kan være veldig forførende,men også nyttig på sin måte og skape inspirasjon i livet man lever. Så det er ikke bortkastet all søken etter spesielle erfaringer,men når man forstår at frihet ligger ikke i å søke etter spesielle erfaringer om man har tillit til Vedanta f.eks som metodikk for å undersøke erfaringer,vil man forstå at det å slutte å søke etter slike erfaringer er essensielt her. 

James nevner også i video-snutten dette med at vi ønsker å tro at vi kan manipulere materie med sinnet og dette med tankens kraft er jo ganske overdrevet. Men når man undersøker og analyserer erfaringer så er det mye magisk tenkning og subjektive tolkninger. Vi ønsker å føle oss store og at vi har kontrollen,men krefter som har med Maya/Skapelse å gjøre,som på sanskrit kalles for Isvara(Upersonlig skaper/Gud/Makrokosmisk sinn) har kontrollen. Ikke en skyggeregjering eller onde krefter,som er fantasifulle konspiratoriske overbevisninger Det er bare subjektiv oppfatninger av hva som skjer,men det er jo ikke noe mer enn det og som regel er det ikke i nærheten av hva som egentlig skjer. Det er ikke noe forskjeller egentlig mellom drama i vår verden og i f.eks sci fi serien Star Wars,Star Trek,Ringenes Herre mm. Det er jo speilbilde av symbolikk av det som skjer i vår verden også på ulike måter. 
Man kan undersøke med upersonlig metodikk,som blant annet Vedanta er iforbindelse med dette vi prater om.  

The Secret var et populært fenomen for flere år tilbake i spirituelle kretser hvor man trodde at man kunne tiltrekke seg alt det man vil,men det er ikke slik Dharma-feltet eller vår verden fungerer. Det er jo blitt kalt for Null-Sum spill. Dvs at man både vinner og taper i denne verden. Man mister noe og man får noe. Det er en evig runddans og det skjer uavhengig hva man tror på ifm å tilrekke seg det man vil. Men man tiltrekker seg mer det som er i ens "vasanas"(programmeringer,vaner,tendenser),som en har med seg i livet. 

At man ikke føler seg tilstrekkelig eller vil føle seg sterkere og større. I utgangspunktet er man komplett,hel og fullstendig uavhengig av hvilken rolle man utspiller seg i sine liv. Så jakten eller jaget etter å dekke behovet av utilstrekkelighet eller at man mangler noe er vanlig i vår verden. Det er en naturlig del å tro at man "mangler" noe. Og så kommer lett også fantasien og ønsketenkninger inn i bildet. Det har man også erfart og observert spesielt i den spirituelle jungelen. 



En interessant e-satsang fra Vedanta lærer Ted Schmidt(nevernotpresent.com) hvor også spirituelle erfaringer og subjektive tolkninger er i bildet,som jeg vil dele med i denne bloggen. Her nevner han arketyper og Kausal Kroppens rolle i hva vi erfarer. Og se det utifra upersonlig ståsted og ikke ta personifseringen veldig på alvor bokstavelig talt. Å se mer symbolsk i ens undersøkelser av å tolke spirituelle erfaringer:

Klarsynthet,Engler og Kausal Kroppen

Ernest: Hei, jeg har noen spørsmål om den subjektive verden og at noen mennesker kan se engler,oppstegne mestre,spøkelser eller døde mennesker. Jeg forstår hva James snakker om i videoen Ghosts,Spirits and Gods(se nedenfor denne e-satsangen).

Spøkelser,ånder og guder forklart av ikke-dual Vedanta. Hvordan forklare fenomenet av slike ekstraordinære erfaringer? Kausal Kroppen forklarer slikt fenomen på en upersonlig måte. Personifisering av spøkelser,ånder og guder er et resultat av sinnet til subtil kroppen.(ego,sinn,intellekt). 

Mine spørsmål er:
1. Når klarsynte mennesker kanaliserer eller ser engler,oppstegne mestre,spøkelser osv så får de slike visjoner og informasjon fra kausalkroppen av dette eller hans/hennes person(mikrokosmisk) og de kommer alle fra makrokosmisk(umanifesterte). Har jeg rett?

Ted: Ja, Den Makrokosmiske Kausal Kroppen er hva vi kan kalle for basseng av ren potensiale. Det er et område som inneholder de subtile planer av alle mulige objektive fenomener. Disse er ikke enda subtile manifesterte som ideer, men er ganske enkelt potensielle innstillinger av gunas(energier eller kvaliteter). De er hva Plato henviser til som arketyper.
De er nødvendige modeller for objektive fenomener både subtile(f.eks fornemmelser,følelser og tanker) og grove(f.eks fysiske objekter). Jiva eller tilsynelatende individuelle person, har egentlig ikke noe diskret kausal kropp, men har heller tilgang til eller er informert av en spesfikk del av den makrokosmiske kausal kroppen. For det meste, kjenner en spesifikk person bare til delen av den makrokosmiske kausal kroppen som informerer hans/hennes subtil kropp,som er bestemt av hans/hennes karma. Men det er noen ganger når subtil kroppen av en spesifikk person,som også er i seg selv en del av den makrokosmiske kausal kroppen, kan de få tilgang til informasjon fra en større kropp inni,som den skaffer seg og kan dermed se energier som det informeres om til subtil kroppen av en annen person. 

2. Vi kan kalle slik informasjon,kanalisering eller visjoner av slike vesener som symbolske tegn i deres subjektive verden, og alt kommer fra Isvara/makrokosmisk kausal kropp(umanifesterte)?

Ted: Korrekt. Visjonene som mennesker har vil vise seg i den formen,de er kjent med. Hvis noen er kjent med konseptet av engler møter de positive energier, da kan han/hun personifisere den energien som et englevesen ifølge hans/hennes konsept av en engel.

3. Slike erfaringer er i mithya(tilsynelatende dualitet verden), og er ikke virkelig. Og det er bare i den subjektive verden til en person. Kan vi si at alle myter,visjoner,kanaliseringer osv kommer fra den samme makrokosmiske kausal kroppen, og det er lignende fantasier,drømmer,osv?

Ted: Ja, det er den eksakte konklusjonen til mine svar til dine første spørsmål peker på. Menneskets erfaring er innkapslet i en enkel historie og hver person er en versjon av den arketypiske helten. Dette er hvorfor Joseph Campbell henviser til hovedpersonene av alle mytologiske historier som helter med tusener av ansikter. Mens personene, innstillingene og detaljene av enhver mytologi er unik til kulturen som den mytologien kommer fra, informerer de grunnleggende arketyper av disse mytene som det samme. Den makrokosmiske kausal kroppen er en enkel basseng av arketypiske planer som gir grunnlaget for strukturen og dynamikken av den tilsynelatende virkeligheten og erfaringen av alle individer.

4. Det er snakk om arketyper i myter eller lignende erfaringer, og det har med psykologiske elementer å gjøre. Kan du si noe mer om dette i Vedanta terminologi om psykologiske arketyper,symboler,myter,fantasier,hallusinasjoner osv?

Ted: Alle arketyper er kausale planer, som blir symbolske representasjoner av forskjellige kombinasjoner og  varianter av gunas. Gunas er bestanddeler av objekter og på denne måten representerer alle objekter energiene som utøver en innflytelse på sinnet. Det tilsynelatende individet sine møter med slike former disse energiene blir til, deretter legger igjen avtrykk (med andre ord vasana) i den mikrokosmiske kausal kroppen(den delen av den makrokosmiske kausal kroppen som det tilsynelatende har tilgang til) fra disse avtrykkene dukker den tilsynelatende personens liker og misliker(med andre ord raga-dvesha). Basert på tidligere avtrykk, tolker den tilsynelatende personen formene og innflytelsen av disse energetiske entitetene som positive eller negative. Og den tilsynelatende personen sin nåværende erfaring av disse energiene forsterker eller reviderer (vanligvis forsterker) disse tolkningene.

Alle de fenomener du viser til overfor er tilsynelatende objekter,hvor deres eksistens er bare gyldig og innflytelse er bare følt inni konteksten av den tilsynelatende virkeligheten. De påvirker ikke den essensielle naturen av bevissthet i det hele tatt.

Ernest: Jeg forstår at dette ikke er virkelig og at i min fortid så var jeg veldig glad i engler,oppstegne mestre,utenomjordiske,kanalisering og lignende. Men det er ikke virkelig og er synske fantasier. Vi har alle en subjektiv verden og jeg antar at det er mye fantasier,myter og psykologiske ting fra vår underbevissthet (går tilbake til makrokosmisk kausal kropp/umanifesterte) i våre vasanas.

Ted: Det er korrekt. Men slike synske fenomener skal en ikke totalt avvise. De er en måte på hvordan selvet kommuniserer, så å si, med sinnet. Selvfølgelig er ikke selvet en entitet som kommuniserer, men hva jeg mener er at myter,arketyper,drømmer og visjoner kan tjene som pekere, som peker sinnet i retningen av sannheten(med andre ord gjenkjennelse av selvet som en grenseløs ikke-dual bevissthet). 

-Det siste sitatet til Ted er spesielt interessant å merke seg at han sier at myter,arketyper,drømmer og visjoner kan peke i retningen av sannheten,som har med hvem vi er. Det er nyttig til en viss grad,men man kan som sagt bli veldig bundet av dem og ønske om å søke slike opplevelser gang på gang. Alle slike erfaringer går tilbake til det Umanifesterte/Kausale,som også kalles for Makrokosmisk Sinn/Gud/Upersonlig Skaper. Når vi er i dyp søvn så går vi tilbake til det umanifesterte som det kalles for som har med Makrokosmisk sinn eller kausale. Vi har jo alle (vasanas) tendenser/programmeringer/vaner/bindinger mm som også går tilbake til det makrokosmiske kausale. Det samme gjør det når vi dør. Vår personlighet lever ikke videre,men det gjør våre vasanas. 

James Swartz forklarer mer om Vedanta sitt syn på spøkelser,ånder og guder i denne yotubesnutten:

Alle erfaringer i meditasjon,visjoner,indre reiser,myter mm er en reise hvor man vil få endel symboler av Selvet og det kan være i ulike former. Gude-skikkelser som det er en del av i India. Mye symbolikk som sagt her. Det er også subjektive erfaringer og tolkninger i hva man ser som passer for den og den personen som erfarer det i hans/hennes sinn. Alt kommer fra makrokosmisk kausale. Ted nevner også dette umanifesterte ifm "ren potensiale". All skapelse(Maya) kommer fra dette umanifesterte. Det skjer en evig skapelse og det er et veldig intelligent univers eller kosmos om man vil. En upersonlig skaper som jobber hele veien gjennom ulike lover(dharma,karma,natur- og fysiske lover mm) ,energier eller krefter. (gunas). 

Filmen A Beautiful Mind eller Vakkert Sinn som den heter på norsk så møter vi matematiker og Nobels prisvinner(økonomi) John Forbes Nash jr (Russell Crowe). 



Historien begynner med de tidlige år i Nash' liv ved Princeton University da han utvikler sin «originale idé» som vil revolusjonere verden innen matematikk. Senere utvikler Nash schizofreni og opplever paranoide og desillusjonelle episoder.

James Swartz prøver å forklare elementer fra denne filmen og hva vi opplever i denne verden,som er fasinerende å reflektere mer over i denne youtubesnutten,som han kaller for A Beautfiul Mind and the Three Orders of Realities(Våken,drømme og dyp søvn tilstand). 

Georg Schiller sier tidlig i snutten at han så nylig filmen Et Vakkert Sinn,som nevnt og at den er på en måte en Vedanta-video hvor Nash må skjelne mellom det som han opplever i det empiriske (det alle ser og observerer) og det subjektive(pratibasika). Nash får diagnosen schizofren og er også paranoid etterhvert når han opplever endel subjektive erfaringer,som bare han kan "se" og eksisterte bare i hans sinn. James sier videre at han mener at endel folk i spirituelle kretser tror at det de erfarer subjektivt er noe som også kan sees objektivt. Så det er her dømmekraft og egen evne til å skjelne kommer inn. Her er noe Vedanta er veldig opptatt av ifm våken,drømmetilstand og dyp søvn tilstand blant annet. 

Alle erfaringer hvor bare noen få ser skjer i pratibasika tilstand og er som nevnt noe som kan tolkes på ulike måter. Alle mennesker tolker på sin måte hvordan virkeligheten er ,som de lever i. Det er naturlig at det er konflikt mellom de som er veldig i pratibasika basert virkelighet og de som bare tror på det som er i empirisk virkelighet. Det vi kan måle og alle oppfatte. Ateister/skeptikere vs alternative/spirituelle/religiøse personer er jo vanligdags på nett og i verden der ute. 

Vedanta viser oss forskjell på pratibasika(individets skapelse) og Vyavaharika(upersonlig skapers skapelse/Isvara/Gud) i måte å møte verden på. Det foregår endel projeksjoner i begge "verdener" eller virkeligheter. 

Her forklares forskjeller på Empirisk(Vyavaharika) virkelighet,Subjektiv(pratibasika) virkelighet og ikke-dualitet ståsted(Brahman/Selv/Awareness - Paramarthika)

Paramarthika satya er Brahman,absolutt bevissthet. På dette trinnet, så skjer det ingenting for det er ingenting utenom den grenseløse bevissthets-eksistensen.  Det er trinnet hvor alle modifiseringer eller objektive fenomener er gjenkjent som ingenting annet enn bevissthet, så om de er oppnådd eller ikke gjør ingen forskjell. Bare bevissthet er.

Paramarthika satya er fullstendig bakenfor noen spor av dualitet og er dermed ikke utsatt for begrensete parametre hvor det gode og onde er definert. 

Pratibasika som er et annet ord for drømmetilstand. Det er rent subjektivt og åpen for tolkning. Fra selvets perspektiv, selv vyavaharika(empirisk virkelighet) er subjektiv i det at jeg erfarer alt som en tanke i sinnet. Selvfølgelig, hvor ellers vil erfaringen skje? Sinnet er det eneste instrumentet for tolkning. Enten vi snakker om en kopp te i hånden min eller det mest usedvanlige synske fenomen vil jeg erfare dem i meg. De er objekter i bevissthet skapt av bevissthet, som dukker opp i meg. Jeg sier ikke at synske fenomener ikke eksisterer, alt i maya er mulig. Direkte persepsjon, hvor vi observerer objekter uten tolkning, blir kalt for viyavaharika,den empiriske virkeligheten. Det skjer med et funksjonelt sinnn, bak scenen, med ingen preging fra vasanas(tendenser,programmeringer). Med andre ord ,er det ingen innblanding med persepsjon.

Pratibhasika satya er den subjektive virkeligheten som jiva/individ erfarer inni sinnet. Den innholder fornemmelser, følelser og tanker. Den er subjektiv på den måten at det er jiva sin guna-bundete,vasana-bundete,raga-dvesha(liker og misliker)  påvirket tolkninger og evalueringer av vyavaharika satya. Med andre ord siden alle individer oppfatter det samme fenomenet,som gjelder inni den empiriske virkeligheten, tolker hvert individ og evaluerer slik fenomen på en unik måte. For eksempel, siden to mennesker kan oppfatte en snøstorm, et indivd kan tro at det er vakkert, og den andre individet kan tro at det er problematisk fordi nå trenger innkjørselen å bli måket og det samme med veiene før han eller hun kan dra et annet sted. Denne orden av virkeligheten er nevnt som jiva shristi eller individets skapelse. Selv om ingen objekter er bragt inn i manifestasjonen, fordi en person sin tolkning og evalueringer av objekter farger ens interaksjon med dem og skaper ens erfaring. 

Vyavaharika satya er den empiriske eller transaksjons virkeligheten hvor vi handler. Det er en omkringliggende verden av objektive fenomener som alle har tilgang til. Det er vanligvis henvist som Isvara shrishti,Det Totale Sinnet sin eller Gud sin skapelse. Teknisk sett er følelser og tanker en del av denne virkelighetsordenen,fordi de er effekter av Isvara sin kreative kraft.

Vyavharika satya er dermed verdi-nøytral. Det er manifestasjonen i både dens grove og subtile aspektre,som inkluderer dharma(med andre ord samling av fysiske,psykologiske og moral/etiske lover,som regjerer dens operasjon.

Jiva betyr individ/person, vasanas betyr tendenser/programmeringer/vaner. Gunaene har med kvaliteter/energier eller bevissthetstilstander å gjøre:

De tre gunaene : sattva, tamas og rajas
Alt i livet består av tre stadier av energi eller ulike bevissthetstilstander.

Sattva . inspirert, opplyst, kreativ, lykkelige og tilfreds.
Rajas . aktiv, aggressiv, energisk, projiserende og forandrende.
Tamas,. tregt, sløvt, stagnert, fordekt, beruset, dum og lat.

Poenget med bloggen min er å reflektere mer over erfaringer og tolkninger man ser endel av i New Age verdenen eller i spirituelle kretser. Hva er sannhet og kunnskap? Hvordan kan jeg vite at det har noe for seg det jeg erfarer? Hvilken kunnskap kan jeg trekke ut av erfaringer? Mine tolkninger og oppfatninger har endret seg mye de siste årene omkring det jeg snakker om i denne bloggen. 

Jeg har stor tillit til Vedanta,som kalles for bevissthetsvitenskap i måten å undersøke ens egne erfaringer på. Og det er viktig at en finner ut naturlig om hva en vil følge i livet. Det er fasinerende når man mottar det man skal underveis i livet av kunnskap,forståelse,realiseringer mm. fra ulike kilder og gjennom sine egne analyser,kontemplasjoner og refleksjoner av egne erfaringer i hverdagen. 

Erfaringer er nyttig å ha,men de varer ikke evig og man kan fort ønske om å ha de samme erfaringer igjen og igjen. Er det noe galt i det? Nei,men man er hele tiden ute på søken - å søke etter nye erfaringer og oppdagelser. Det kan bringe med seg nyttige ting som nevnt,men det er ikke noe som varer. Hvorfor ikke finne ut av noe som varer evig? Kunnskap i seg selv er evig og objektiv. Det er også noe upersonlig som med sannhet om hvem vi er og virkeligheten.

Ekstensielle spørsmål er det en del av og svarene er av objektiv og upersonlig art. Man må bruke intellektet som verktøy her og det er dessverre noe jeg har observert i de ca 24 årene den alternative jungelen - en anti-intellektuell holdning og anti-kunnskap holdning. Og at man skal følge hjertet(som egentlig er en metafor for vår essens - selvet - bevissthet eller hva man skal kalle det som er ufødt,uforanderlig,ikke-dualitet og alltid tilstedeværende når man undersøker nøye,grundig og møysommelig). 

Når man er sløv og ikke bruker intellektet på en fornuftig måte så kan det lett føre til absolutisme-holdning. Et sløvt(tamasic) sinn er ikke spesielt subtilt. Den ser livet som svart og hvitt. Den er altfor usikker til å ta feil, den har alltid rett. Den setter ikke pris på variasjon slik at den har en tendens til å finne et enkelt årsak for hvert problem: Regjeringen, økonomien,sukker,religion,innvandring, konspirasjoner osv. Den trenger en skurk. Det er et svar for alt: Jesus,veganisme,lavere skatter,fri helsesystem, mur ved grensen osv. 

Følelser eller intuisjon er heller ikke troverdig redskap. Det har jeg skrevet mer om i denne bloggen.
Intellektet,som er fredfult,klart og modent(sattvic) er også mer subtilt enn alle andre verktøy i vår verden. Det er noe man kan undersøke selv er tilfelle.

Vedaene er rimelig tydelig her - selv-kunnskap fjerner ignorans.Jeg har skrevet noe om hvordan metodikken i Vedanta fungerer i denne bloggen om selvgransking.  Det viktigste er at man undersøker selv hva man skal ha tillit til eller ikke. Ingen blind tro i bildet her.  Buddha sitt sitat har jeg stor respekt for i denne sammenhengen:

"Ikke tro på noe, selv om du leser det eller hvem som har sagt det til og med hva jeg har sagt hvis det ikke er i samsvar med din egen sunne fornuft. "



KILDER (Esatsang og bøker)
1) Mental Health,Magic and Vedanta - av Sundari Swartz
2) The Big Picture av Swami Paramarthananda
3) Mandukya Upanishad and Gaudapadas Karika - kommentarer av James Swartz
4) Clairvoyance,Angels and the Causal Body av Ted Schmidt
5) Demonic Entities,Psyhic Vampires and Other Jivas av Sundari Swartz
6) Pratibasika av Sundari Swartz
7) The Yoga of Three Energies av James Swartz

Les mer i arkivet » Oktober 2018 » September 2018 » August 2018
David Storoy

David Storoy

45, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta Sampradaya i bloggen og har vært student siden november 2014. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som kunnskapsmiddel(Selv-kunnskap). Det er en 100 % objektiv og upersonlig basert metodikk blottet for egne personlige meninger,synsinger og ideer. Metoden avslører hvem vi er etter møysommelig og forsiktig undersøkelse over tid. Selv-kunnskapen jobber da i mitt kropp- og sinn-verktøy. James Swartz er min lærer og har over 50 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. Sundari Swartz er også en lærer jeg følger tilknyttet Shiningworld,som er hjemmesiden til James Swartz - shiningworld.com Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter erfaringer,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden(selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet). Vi forstår/realiserer at vi erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men kunnskaps(identitetsproblem). Kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads(som er i slutten av alle Vedaene) samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras. Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til fjerning av ignorans om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål. Resultatet blir at jeg er fullstendig tilfreds om hvem jeg er uansett hva som skjer i livet. Det betyr at jeg er tilfreds om at jeg er selvet og tilsynelatende individet(jiva) i verden som det er. Jeg føler ikke noe behov for å endre på noe i meg selv,andre og i verden. Når selvkunnskapen og vedanta ikke-dualitet visjonen sitter stødig i ens kropp og sinn:Jeg forstår og er ikke i tvil om at jeg er glede,ubetinget kjærlighet,grenseløs og fullkommen Selv/Bevissthet(min sanne identitet og natur). Sat-Chit-Ananda=Eksistens-Bevissthet-Grenseløs betyr alle det samme om hvem jeg er - selv/bevissthet. Det er ikke blind tro,men avhenger av min selv-gransking om det er noe i det som er hovedessensen i vedanta ikke-dualitet visjonen om hvem jeg er. Selv-kunnskapen vil utfolde i meg selv og vise hvem jeg er etter at ignorans er fjernet. Det krever tålmodig og møysommelig arbeide over langt tid. Jeg er takknemlig til kvantefysikere Erwin Schrødinger og Werner Heisenberg samt den indiske spirituelle læreren Deepak Chopra blant annet for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta. Om du ønsker å komme i kontakt med en kvalifisert tradisjonell Vedanta lærer så finnes det veldig dyktige lærere nevnt under emnet CONTACT(oppe til høyre på http://www.shiningworld.com/site/).

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker