hits

Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya - Adi Shankaracharya

TRADISJONELL ADVAITA VEDANTA - SAMPRADAYA - ADI SHANKARACHARYA

"Ingenting frigjør mer enn selv-kunnskap."-Bhagavad Gita"​



På dette bildet vises ulike lærere i fortid og nåtid,som har blitt lært opp i Tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya,som det kalles for. Adi Shankaracharya øverst,James Swartz i midten i det store bildet,Swami Paramarthananda,Swami Chinmayananda i det lille bildet i midten og til høyre Swami Dayananda. 

Verset "Guru Parampara" handler om flere årtusener ubrutt muntlig undervisning mellom lærer og elev i Vedanta - Sampradaya tradisjonen.
Adi Shankaracharya var en av de første som begynte å skrive ned oversettelser og kommentarer av ulike tekster fra Upanishad ,Bhagavad Gita osv.I moderne tid er Chinmayananda og Dayananda de mest kjente. Deres undervisning fortsetter i ulike skoler verden over: Chinmaya Mission og Arsha Vidya Gurukulam blant annet. 


En av elevene til Swami Paramarthananda beskriver Sampradaya på en fin måte:
Vedanta Sampradaya: Ordet sampradaya er formet fra røttene, da, til å gi med forstavelsene sam og pra. Sam står for samyak,som betyr fullstendig og grundig. Pra står for prakarnena,som betyr ytterst bra. Selv om Vedanta Sampradaya betyr undervisningstradisjon hvor kunnskapen av Vedanta er overført fullstendig og korrekt.

Undervisningstradisjonen blir en avgjørende faktor av overføringen av kunnskapen. Ordene som er tilgjengelig i språket passer bare for å åpenbare verdens objekter og ikke subjektet. Kunnskapen om vi er hel, uten å tvile, er motbevist av vår hverdagslige erfaring av å være et begrenset individ i en enorm verden. Valideringen av denne kunnskapen stilles også spørsmål ved av forskjellige filosofi-systemer. Det er sampradaya,som tar vare på disse problemene og kommuniserer kunnskapen fullstendig og korrekt i en fullt ut assimilert form. Dette holder kunnskapen i live uten former for tap eller avvik i til tross for tidens gang.


James Swartz synger verset Guru Parampara og man kan lese både på sanskrit og engelsk. 


På sanskrit(gammel indisk og norsk oversettelse):
Sadashiva samararambham
Fra den første guru, ren eksistens/bevissthet
Shankaracharya madhyamaam
til Shankaracharya I midten
Asmad Acharya paryantaam
Og tilslutt min lærer
Vande guru paramparam
Jeg står foran guru-disippel tradisjonen

Isvaro guratmeti
Isvara, min guru,
Murthi bedha vibaghine
er bakenfor form og dualitet
Vyomavad vyapta dehaya
bakenfor rom og kroppen
Dakshinamurthtiyaa namaha
Jeg bøyer til Isvara I form av Dakshinamurthi,som bringer selv-kunnskapen

Sarva Vedanta siddhanta
importen av alle Vedanta tekster
Gocharam tamagocharam
er bakenfor det kjente og ukjente
Govindam paramanandam
det er grenseløs lykksalighet og ufødt lys
Satguru pranatoshmahaam
Jeg tilber virkeligheten som min Guru
(Isvara betyr det Totale Sinn/Makrokosmisk Sinn/Upersonlig skaper)

Shankaracharya sier at kunnskapen er ikke fra han men fra lærere før han og det går helt tilbake til da Upanishad o.l. kom ut gjennom Rishis(seere). De hørte kunnskapen gjennom hymner og poetiske uttrykk.

Fra Wikpedia:

I vedaene er terminologien rishi på sanskrit, betegnet som en inspirert poet av Vediske hymner(type sanger). Før-Vedisk tradisjon av Hinduisme så på Rishiene(eller Ruesi i Laos og Thailand) som seere eller vismenn,som etter intens meditasjon(tapas) realiserte sannheter og evig kunnskap, som de utarbeidet inn i hymner.

Rishis var spesielle
Vedanta hevder at en lærer er nødvendig om å lede effektiv selv-gransking. Spørsmålet, hvordan kunne rishis ha oppnådd kunnskapen i mangel av en lærer. For det første bør vi være klar på at systematisk utfolding av skriftene og arbeidet av prakriyas eller spesifikke analysemetoder, er midler til å oppnå frigjøring(moksa). Faktum er at det er kanskje mer realiserte vesener, som har oppnådd selv-kunnskap utenfor undervisningstradisjonen av sampradaya enn inni den. Det finnes ingen spirituelle tradisjoner som utfolder sannheten på en slik systematisk måte som Vedanta.

Vi kan ikke bevise dette,men det er fornuftig å anta at mange mennesker har oppdaget deres sanne natur inni konteksten av utallige spirituelle tradisjoner. I denne forbindelse, var rishis ikke noe mer spesielle enn de realiserte vesenene forbundet med andre tradisjoner. Selvfølgelig hva som gjør undervisningene til rishiene så unik er den systematiske erfaringsanalysen de formulerte,slik at andre kan oppnå samme innsikt og kunnskap. I denne forbindelse er rishis spesielle.

Fortsatt gjenstår spørsmålet: Hvordan oppnådde rishiene selv-kunnskap?

Kanskje det beste svaret til dette spørsmålet er åpenbart gjennom en overveielse av den moderne vitenskapsoppdagelsen. Grunnleggende sett har moderne vitenskap oppdaget Isvara(Skaper/Skapelse). Moderne vitenskap har oppdager lovene som regjerer manifesteringens operasjoner, som vi Vedantins vet er en tilsynelatende virkelighet. Vitenskapsmenn skaper selvfølgelig ikke disse lovene, de har rett og slett avslørt disse gjennom analyser. Det er sant at en del av forutsetningene til å lære går inn i å muliggjøre vitenskapsmennene til å gjøre disse oppdagelsene, men det umiddelbare poenget er at kunnskap,selv-kunnskap inkludert, er ikke skapt, men avslørt/åpnebart. Og fordi kunnskapen, eller virkelighet(som er relativ eller tilsynelatende, inni konteksten av manifestasjonen, men absolutt med hensyn til selvet) eksisterer allerede, det er åpen for å oppdages av noen.

Derfor hvis noen er kvalifisert, kan en få tilgang til kunnskapen, selv uten hjelp av en lærer. Slike hendelser er få og de som gjør det oppnår selv-kunnskap gjennom en åpenbaring og assimilerer på stedet. Ramana Maharshi er en slik person. Hva som gjorde rishis unike i denne forbindelse var at de at de etterlot oss med forskjellige analysemetoder, hvor vi kunne oppnå samme kunnskap gjennom veiledet gransking som de hadde oppnådd gjennom deres selvstendige analyser og kanskje også via spontane åpenbaringer. Derfor konkluderer vi med at rishis var spesielle. De var kvalifiserte søkere,som var i stand til å oppnå kunnskap uten en mellommann.

Og det virker å være usannsynlig inni konteksten av verden i dag, vet vi at de samlet sammen sannheten, fordi deres undervisininger er upåklagelig logiske. De ledet den kvalifiserte studenten til  utvilsomt forståelse av den grenseløse bevisste naturen av eksistensen og har stått imot tidstesten fordi utallige jnanis eller de som har oppnådd selv-kunnskapen som er ensbetydende til moksa(frihet/frigjøring) har bevitnet faktumet når de har assimilert fullstendig,som setter en fri fra lidelse. 

ADI SHANKARACHARYA(788-820)



Adi Shankaracharya var en av de første og mest kjente som startet å skrive ned sine kommentarer fra ulike Vedanta tekster i Sampradaya-tradisjonen. De mest kjente er Tattva Bodh, Vivekachoodamani og Atma Bodh. (Man kan lese mer om dem om man trykker på hver og en av disse bøkene.)

Fra Atma Bodh-teksten vi fikk utdelt i James Swartz sitt Vedanta seminar i Stavanger Oktober 2016 så står det om Shankaracharya:
Han er første shankara med en enestående fortolkning av hindu-skriftene, spesielt Upanishads og Vedanta. Han har hatt en dypsindig innflytelse på utviklingen av hinduisme i en tid når kaos,overtro og fordommer var svært utbredt. Shankara er en talsmann for storheten av Vedaene og var den mest berømte Advaita læreren,som gjenopprettet Vedic Dharma og Advaita Vedanta til dens opprinnelige renhet og ære.
Ved siden av å pusse opp skriftene, renset han den Vediske religiøse praksisen av rituelle overflod og innførte den sentrale Vedanta Undervisningen,som er Advaita eller ikke-dualisme. Shankara gjenopprettet forskjellige former av religiøse praksis i akseptable normer ,som vist i Vedaene.


Vedanta og dens opprinnelse:

Vedanta
En formulering av denne form for yoga og erkjennelsesvitenskap finnes i de indiske vedaskriftene. Den vediske perioden antas å være mellom 2000 til 1000 år før vår tidsregning. Vedaene er åpenbart kunnskap fremkommet gjennom meditasjon og indre syn av seere og rishis. Kunnskapen kom ikke fra et menneske eller en person. Men til en person.  Upersonlig kunnskap rett fra Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn), med en kompleksitet og dybde utenfor enkeltpersoners mulighet til å kunne konstruere. I den vediske perioden oppstod sanskrit,ayurvedisk medisin,vedisk astrologi og flere kunnskapsdisipiner innen vitenskap,teologi og kosmologi. Lignende åpenbaringer av vediske hymner(skrifter) kan man se i vanlig vitenskap - gravitasjon, relativitetsteori og kvantefysikk blant annet. 

Vedisk kunnskap består av fire områder, artha,kama,dharma og moksha. Artha er hvordan skape trygghet,velstand,rikdom og overflod. Kama er om tilfredsstillelse,velvære og nytelse. Det gjelder ikke bare innen elskovskunsten hvorav de mer kjente Kama-sutraene har sin opprinnelse, men i alle former for estetikk, fra matlagning til kunst. Dharma er læren om universets lovmessighet,orden og etiske grunnregler. Moksha er hvordan oppnå menneskets ultimate eller valgløse mål, å bli fri. Kunnskapen om dharma og moksha kalles vedanta. 

Vedanta har eksistert i en ubrutt tradisjon like siden den vediske perioden. Kunnskapen har passert fra lærer til elev gjennom tusener av år og blitt jevnlig holdt ved like gjennom skrifter og undervisning. Ingen personer har eierskap over denne kunnskapen. Den er ikke basert på enkelte personers opplevelser og deres eget system,men ulike formuleringer er blitt annektert og godkjent av et større fellesskap. Vedanta er verken filosofi eller religion,men en vitenskap basert på en metode av selvgransking i en logisk kritisk og systematisk undersøkelse av vår egen erfaring. 

Vedanta danner grunnlag for yoga,tantra,buddhisme og flere av Østens indre veier. Antakelig har de fleste religioner også røtter i vedaene og med et enda dypere opphav i en felles global kosmologisk forståelse. Moderne historie ignorerer den systematiske eksistensen av tidligere sivilisasjoner før vår tidsregning, på flere områder langt mer avanserte enn vår. Dette på tross av at monumentale byggverk fra slike forhistoriske perioder fortsatt finnes som synlige bevis flere steder på jorden. Istider,flodbølger og naturkatastrofer har fått slike sivilisasjoner til å gå under. Enkelte mennesker har antakelig overlevd og brakt kunnskap videre, men i fragmenterte og usystematiske former. En slik universell kunnskap har blitt spredd i mange ulike retninger, og den vediske kunnskapen er muligens den mest inntakte og tydeligste. 

Vedanta består av tre sentrale deler: Upanishadene, Brahmasutraene og Bhagavad Gita. 

-Det er vanlig for noen lærere i ikke-dualitetskretser o.l.idag å hevde at deres kunnskap er fra Vedanta eller at de er lærere av Advaita Vedanta,men det er få av dem som følger den systematiske,møysommelige og omfattende kunnskapen i sin helhet,som Sampradaya tradisjonen følger og det blir som oftest bruddstykker man hører eller leser om. Et eksempel på en veldig systematisk og nøye analyse av Bhagavad Gita - ved å gjengi tekster i sanskrit både i sin form og i vanlig skriftform - samt oversettelse til engelsk og kommentarer i tillegg vil jeg vise til denne siden. 

Swami Paramarthananda, en elev av Swami Dayananda(som også James Swartz var i sin tid) sine kommentarer og oversettelse av Bhagavad Gita er ganske møysommelig,systematisk og omfattende. Det er på hele 3327 sider. Hans lærer Swami Dayananda har også en lignende analyser i sin serie Bhagavad Gita Home Course på 9 bøker. 

James Swartz via Shiningworld.com underviser fra samme kilder og essens,men i et vestlig format. Og det menes med at han ikke bruker så mye sanskrit ord i sin undervisning. Dvs han viser ikke til hvordan de er oversett fra sanskrit til engelsk de ulike tekster og i sin undervisning med noen unntak.(Mer utdyping senere i bloggen mellom tradisjonell og ikke-tradisjonell format)  Man kan se eksempel på teksten Narada Bhakti Sutras (Yoga of Love). Den første er fra de som følger 100 % tradisjonell format ,mens den andre delen er i vestlig format fra tradisjonell vedanta kunnskap,Sampradaya. ) 

1) Narada Bhakti Sutras for vestlig studenter med lite sanskrit og noe bedre ,mer forståelig i ord og setningsoppbygning. (James Swartz har skrevet boka Yoga Of Love hvor han kommenterer disse tekstene i sin helhet). Denne teksten er på 106 sider. 

2) Narada Bhakti Sutras utifra tradisjonell format med endel sanskrit-ord inntakt i versene. Og er fra Swami Paramarthananda og er på 163 sider. 



Boka The Essence of Enlightenment (Essensen av Opplysthet - Bevissthetsvitenskap) av James Swartz er også presentert på nettet bortimot i sin helhet i denne siden under 1 års kurs:
1 års kurs - 14 ulike kapitler

Det er veldig møysommelig og systematisk bygget opp av tradisjonell Sampradaya kunnskapen i et vestlig format hvor man ikke bruker så mye sanskrit ord som nevnt før. I nyere vedanta lære hos ulike lærere så er det mangler og spesielt emner som Karma Yoga,Verdier,kvalifikasjoner,analyser av forskjeller på kunnskap og erfaring,hengivenhet,skapelse/skaper mm som fjerner ignoransen i oss om hvem vi er når vi jobber med dette på ulike måter(lytte,kontemplere/analysere og aktualisere). 

Svakheter med å ha mangler og huller i sin kunnskap av en lærer med innflytelse av vedaene på ulike måter fører ofte med seg opplysthetsmyter,som blir forklaret på en fin og lettlest måte i denne artikkelen fra Magasinet Visjon,som man kan lese her sånn. 
Lærere som Moji,Papaji,Cohen,Gangaji,Osho og andre lignende lærere kan inspirere en på sin vei,men man vil merke at det er noe mangler i deres lære ifm vedaene og det Vedanta Sampradaya presenterer. De mangler den helheten,som skal til for moksha(frigjøring). Deres undervisning gir en mye energi(spesielt sattvisk,rolig,harmonisk og stillhet). Og det er nyttig med meditasjon,energiaktivering(shakti) av ulike slag og avspenning i ens karma yoga arbeide(sadhana). Karma Yoga har med å kultivere sattvisk(rolig,stille,intelligent,harmonisk) livsstil som gjør det lettere å ta imot selv-kunnskap som fjerner uvitenhet og frigjør oss(moksha). Moksha har også med å realisere,forstå og aktualisere hvem vi er(Ubegrenset,ikke-dualistisk,full,hel,komplett,allestedsværende bevissthet/selv). 

Vedanta lærer Ted Schmidt nevner Direct Path,(Direkte vei)som er en slags lære utifra Vedanta av lærere som Francis Lucille,Rupert Spira og Greg Goode spesielt.Sistnevnte har skrevet noen greie bøker i Direct Path og Standing in Awareness(Stå i bevissthet) hvor man kan undersøke selv hva det man egentlig erfarer/opplever i hverdagen.

Det er ingen forskjell mellom sannheten åpenbart av Direkte Vei-undervisninger og tradisjonell Vedanta. Forskjellen er at imens Direkte-Vei undervisningen har en sammenheng med sannheten åpenbart av Upanishads, refererer de ikke spesielt til skriftene mye,hvis noe i det hele tatt. Direkte Vei-undervisningen er direkte mot den kvalifiserte stundenten og snakker ikke i det hele tatt om spirituell praksis som et middel til å kultivere et sattvic sinn,som er i stand til å gjøre selv-gransking.
Dessuten adresserer ikke Direkte-Vei emnene om hvordan leve et dharmic liv, inni konteksten av den tilsynelatende virkeligheten.

I Bhagavad Gita snakker de om nødvendigheten av å observere dharma som et middel av å kultivere kvalifikasjonene som er nødvendig til å kultivere sinnskvalitet som er i stand til å få stundenten til å gjøre effektiv selv-gransking og fullt ut assimilere selv-kunnskap,og dermed oppnå frigjøring. I denne forbindelse er karma yoga holdning nøkkelen. Det er et middel til å nøytralisere bindende vasanas(programmeringer,vaner,tendenser,inntrykk). Og når alle bindende vasanas har blitt nøytralisert og selv-kunnskap har fullt ut blitt assmiliert, kan karma yoga holdning være tilnærming til livet. Når det gjelder karma yoga holdningen og dharmic livsstil gir det den grunnleggende nøkkel til et fredfullt sinn


Jeg har vært inspirert av Rupert Spira,Goode og Lucille på ulike måter når jeg var med i Science and Nonduality kongresser og var engasjert i den organisasjonen i noen år. Jeg glemmer ikke de fine meditasjonene i San Jose,California med Rupert Spira og de fine satsangene med Lucille. Men for meg har det alltid manglet "noe" i det de har presentert og andre lignende lærere. Så veien til Tradisjonell Vedanta,Sampradaya er for meg en endestasjon og passer naturlig for mitt sinn,som elsker nøye systematisering,refleksjoner og analyseringer av tekster fra vedaene for å undersøke mine opplevelser.  

Ramana Maharshi har inspirert flere mennesker og at han var opplyst er det få som betviler. Han realiserte at han var Selv/Bevissthet pga det han opplevde som 17 åring.. Han har også fått en Upanishad godkjent så det er også noe å ta med seg. 




James Swartz har kommet med sine analyser og kommenteringer rundt det Maharshi har kommet med gjennom ulike elever iform av bøker og litteratur. Man kan lese den her.  Og her er et fint utdrag:

I alle fall er Ramana sin respons i harmoni med tradisjonell Vedanta. Ramana hadde den største respekten for kunnskapen bevart i Selv-granskings-vitenskapen. I strid med oppfatningen som er vanlig dag, som har med irrelevans av urgammel tradisjonell vedanta, var han veldig skarpsindig i forbindelse med skriftene. Han skrev til og med en skrift, Upadesha Saram, som er har fått en Upanishad status av det tradisjonelle Vedanta samfunnet, en stor ære.

Denne undervisningen blir kalt for diskriminering mellom subjektet, seeren og det som er sett, objektene. Den etablerer forståelsen at hva du ser betyr erfaring inkludert alle mystiske erfaringer, er ikke selvet. Den som ser(vitne eller opplyse) dem er deg, selvet. Han sier at du vil realisere hvem du er, som betyr å forstå at du er selvet når du har separert seeren,deg fra hva du erfarer.

En ting jeg beundrer med Ramana var hans vegring, motsatt av mange moderne lærere, til å fabrikkere en fantasifull personlig undervisning om emnet selv-realisering. Hans erklæringer var i harmoni med skriftene på Yoga eller Vedanta. Selv om Ramana døde halvt århundre siden var han en veldig moderne vismann, hvis du anser faktumet at den Vediske spirituelle tradisjonen er tusener av år gammel.


Hvorfor vegret han seg til å gjøre det? Fordi ingen moderne undervisning behøves. Hele opplysthets-opplegget ble utarbeidet for lenge siden. Opplysthet er enkelt og greit forståelse av selvet og dens forhold til erfaring, ego-erfareren og formene egoet erfarer. I et nøtteskall, det er forståelsen imens formene er avhengig av selvet er ikke selvet avhengig av formene. Denne frihet fra binding til erfaring blir kalt for moksha,frigjøring. Det er ikke noe du oppnår, det er noe du er. De operative ordene er og har blitt fjernet. Hvilken fjerning er det? Tillater ødeleggelsen av ubevisste tendenser,vasanas til å oppnå selvet? Eller er opplysthet fjerning av oppfatningen av at verden er separat fra selvet?

I Ramana sin undervisning vil du finne begge ideer. Ordet verden er egentlig en psykologisk terminologi. Det betyr ikke den fysiske verden. Den fysiske verden i den grad er egentlig fysisk, er selvet. Den er upersonlig. Ingen individer skapte den og ingen individer vil fjerne den. Men den verden som Ramana sier må bli fjernet er den psykologiske projeksjonen,som utgjør et individs personlig verden. Disse projeksjonene er basert på troen på at selvet er separat, utilstrekkelig eller ufullstendig. Ramana sin undervisning er ikke Ramana sin undervisning. Det blir kalt for vichara, gransking og går tilbake flere tusener av år siden.

Meningen med gransking er kunnskap, ikke den fysiske fjerning av sinnet. Hvis han hadde undervist Yoga som et frigjørings-middel ville han ikke ha oppmuntret til gransking fordi Yoga er viet til samadhi-erfaring, ikke forståelse at en er selvet.


James analyserer diverse uttalelser som har blitt oversatt av andre(elever) og kommer med ulike kommentarer i den teksten jeg har lagt ved. 
Problemet er at noen tror at man må ha de samme opplevelsene som Maharshi for å bli opplyst og henger seg opp i opplevelsene,mens det var ikke det som gjorde han opplyst,men mer at han forstod og realiserte at han var selvet. Alle som har lignende opplevelser som han realiserer eller forstår ikke hvem de egentlig er og har andre oppfatninger av hva de har opplevd. 

I videoen Was Ramana Maharsi wrong? (Tok Ramana Maharshi feil?) så prater James Swartz om ulike opplevelser som folk tar for gitt har med opplysthet å gjøre. 

Hvordan vet du at ditt sinn ikke tenker?
Hvis sinnet er død, hvordan vet du at sinnet er død?
Du er oppmerksom på fraværet av tanker.
Fraværet eller tilstedeværelsen av tanker har ingenting med deg å gjøre.
Du er aldri ikke tilstedeværende


DET FJERDE STADIET
"Når sinnet blir absorbert i Selvet oppstår samadhi ifølge Patanjali. Dette er yoga og de fleste åndelige veiers ultimate(valgløse) mål av opplysthet eller frigjøring. Dette lanseres som en personlig opplevelse/erfaring,hvor det er personen som blir opplyst. Problemet med dette er at både personen og en hvilken som helst erfaring er et objekt i bevisstheten. Frigjøring som en erfaring er derfor ikke mulig,fordi det jeg søker frihet fra er nettopp erfaringene. 

Denne problematikken lever i åndelige kretser i beste velgående og en måte å løse det på er å introdusere et fjerde bevissthetsstadie,Turya. Det finnes tre bevissthetsstadier hvor alle opplevelser finner sted. Våken tilstand,drøm og dyp søvn, eller Vishva,Tajisa og Prajna. Problemet med Turiya og et eventuelt fjerde bevissthetsstadie blir igjen hvem som erfarer det? Dersom det skal finnes noe utenfor bevissthet som skal erfare bevissthet blir dette dualisme. I en ikke-dualistisk virkelighet er turiya ikke mulig. 

Tradisjonell vedanta i tradisjonen fra Swami Chinmayananda og James Swartz er klar på at Selvet kan ikke erfares, det kan kun forstås(realiseres). Frigjøring er ikke en erfaring,men en viten. Andre grener av vedanta også kalt neo-advaita mener imidlertid at med det fjerde stadiet er erfaring av Selvet mulig. Imidlertid erfarer jeg refleksjonen av Selvet hele tiden. Alt jeg erfarer er bevisstheten reflektert som et speil i form av erfaringer. Bevisstheten i seg selv kan ikke gjøres til et objekt og gjenstand for erfaring eller observasjon. 

Spektakulære erfaringer i meditasjon er fullt mulig. Det finnes ulike stadier av samadhi og ikke-dualistiske erfaringer forekommer. Særlig personer med nær døden-opplevelser rapporterer om tilstander av grenseløs lykke,kjærlighet, tidløshet og kosmisk enhet. Slike opplevelser kan være til stor inspirasjon og viktig skritt til en dypere forståelse av ikke-dualisme. Det er fortsatt refleksjoner av Selvet og ikke Selvet i seg selv. 

Faren er å gjøre erfaringen til et mål istedenfor en mulighet til å lære fra erfaringen. Ramana Maharshi er et eksempel på akkurat dette. Gjennom samadhi allerede i ung alder ble han fri. Det var ikke erfaringen som frigjorde han,men forståelsen som fulgte i kjølvannet. Dette er sjeldent. De fleste kommer til frigjøring gjennom kunnskap og ikke erfaringer. Det er rom for erfaringer,men de må forstås i sin rette sammenheng. 


Som nevnt før så kan man la seg inspirere av ulike moderne lærere eller bli inspirert av lærere fra fortiden som ikke fulgte fullt ut Vedanta Sampradaya undervisningen. Men gjennom Vedanta Sampradaya lærere så vil man ikke miste noe på veien av det vedaene gir oss av kunnskap og man får også undervisning av kvalifiserte lærere som bruker tradisjonell format eller vestlig format.Problemet med mangler i læren hos såkalte ikke-dualistiske lærere eller lærere som har blitt inspirert av vedaene er at man lett kan ta egne personlige meninger styre hva som skiller mellom kunnskap og ignorans om oss og virkeligheten i våre undersøkelser.
Og de som følger Vedanta Sampradaya tradisjonen lar læren/skriftene - den upersonlige metodikken som et middel til kunnskap - for å fjerne ignorans - styre og ikke ens meninger og synsing om hva som er riktig eller sant. Å ha tillit til læren er jo en av kvalifikasjonene.
Det er noe man får finne ut /undersøke selv. En lærer kan ikke gi en elev opplysthet eller fjerne ignoransfor en person,men undervise i en metodikk som gjør at man kan selv jobbe med å undersøke virkeligheten og det en erfarer. Selv-kunnskapen fjerner ignoransen etter møysommelig arbeide over tid. 

På denne linken står det mer om noen disse lærerene som har blitt lært opp i Vedanta Sampradaya tradisjonen,som man kan ta kontakt med i India,USA,England,Tyskland og andre steder. 


Nisargadatta Maharaj,som var en selv-realisert guru,som flere i ikke-dualitet kretser inkl Science and Nonduality(Vitenskap og Ikke-dualitet) har blitt inspirert av sine tekster og måte å undervise på. Jeg har vært på to kongresser i regi av science and nonduality i 2013 og 2014, San Jose California og det har inspirert meg på min vei. En kan se mer mine blogger om det her sånn i 2013 og 2014. 

Han var ikke en skolert tradisjonell vedanta lærer og noen av hans sitater,som hans elever,studenter og tilhengere har oversatt fra indisk mangler sammenheng og er til tider uklart eller forvirrende. Blant annet emnet at det absolutte er bakenfor bevissthet eller er før bevissthet. Det er ikke i tråd med tradisjonell vedanta sin selv-kunnskap og metodikk. Noe jeg vil forklare under denne videoen fra James Swartz:
 
Videoen tar for seg emnet om Det Absolutte er før eller bakenfor bevissthet. Det er typisk for moderne ikke-dualitet eller vedanta at en kommer med sitater tatt fullstendig ut av kontekst og sammenheng. Og uten å ha det store bilde ,en fullstendig metodikk så vil man miste essensen i dem og det kan også være motsetninger,som kvalifiserte lærere i tradisjonell vedanta er dyktig til å forklare. Noe som ikke moderne vedanta lærere er siden de mangler en skikkelig metodikk og har ikke Det Store Bildet i sine kunnskaper. 

Det Absolutte Er Ikke Før Bevissthet
Hvis dette er en ikke-dual virkelighet,som skriften sier den er, da er det bare bevissthet. Dette betyr at det er ingenting før bevissthet. Bevissthet er det absolutte. Det er «Jeg Er» i den sansen at den er hva det er med andre ord bevissthet eller sat(sanskrit).

Han refererte kanskje til subtilkroppen(ego,sinn,intellekt) når han sa bevissthet. Det er reflektert bevissthet og ren bevissthet er før /bakenfor den. Med andre ord kilden av dens refleksjon.

Problemet med Maharaj er at han ikke var en lærer. Han lagde flere erklæringer fra hans egen erfaring, og en måtte være tilstede i erfaringen for å forstå erklæringene i konteksten eller for å stille han spørsmål. Det kan godt være at det har vært en feil fra oversetteren. Det er lett å miste mye når du oversetter fra et språk til et annet.

Denne er en erklæring som har en underforstått betydning at kun realiseringer av bevissthet ikke er godt nok og at en må gå bakenfor til å få en slags tilstand før bevissthet. Å være i en tilstand fjerner ikke tvilen om hvem du er, fordi det er bare en bevissthet og du er det. «Jeg er-stadiet» er deg. Du er ikke inn i den. Bevissthet er ikke i noen stadier. Som Krishna sa om bevissthet i Bhagavad Gita: «De(alle objekter stadier er objekter) er i meg. Jeg er ikke i dem. 


Swami Chinmayananda, en innflytelsesrik lærer i tradisjonell vedanta sampradaya i moderne tid. (de siste tiårene). 

James Swartz: "Chinmayananda hadde kjennskap til at moksha(frigjøring) ikke var erfaringsbasert - men hans måte å skrive på kunne misforstås - mistolkes som om det var det. "​

Mystiker og Ikke-Mystiker - Tilnærmelser til Ikke-dualitet
I Vedanta sampradaya er det to grunnleggende tilnærmelser til ikke-dualitet: Mystiker ikke-dualitet og ikke-mystiker ikke-dualitet. Når du først blir interessert i ikke-dualitet er forskjellen uviktig, men når forståelsen blir mer sofistikert, blir forskjellen viktig.

Mystiker og ikke-mystiker ikke-dualister er enig på tre punkter:
1) Karma yoga er for å rensing av sinnet
2) Direkte ikke-dual kunnskap, ikke indirekte ikke-dual kunnskap,frigjør
3) Verden trenger å bli eliminert. Indirekte kunnskap er kunnskap av noe som en ikke kan oppfatte. Direkte kunnskap er kunnskap av noe som er tilstedeværende.

Men deretter er de uenige. Mystikerens ikke-dualist sier at fordi du er i dualistisk stadie når du får ikke-dual kunnskap, er kunnskapen indirekte og du trenger å entre en ikke-dual stadie/tilstand til å konvertere den til direkte kunnskap. Han sier for å entre inn i ikke-dual tilstand trenger du å fjerne verden slik at du eksisterer som selvet alene. 

ikke-mystikeren argumenterer at den er ikke i individets kraft i å eliminere verden siden det er bare Skaperen som kan gjøre det, å anta noe skal bli oppnådd ved eliminering av verden. Mystikerenes argument er at verden er eliminert i dyp søvn holder ikke vann,fordi sunn fornuft sier oss at verden eksisterer når jeg sover. Faktumet er at jeg sover med glede,fordi jeg vet at mitt liv i verden lever videre. Min kone,barn og jobb er fortsatt der når jeg våkner opp. Ikke-persepsjon av verden er ikke eliminering av verden. Dessuten sier loven av konservering av energier at hvis du ødelegger noe så dukker det opp i en annen form.

Hvordan kan du si at den mystiske tilstanden hvor det ikke finnes noen objekter å dele tilstanden er en ikke-dual tilstand? Det er ikke en ikke-dual tilstand,fordi det er et objekt tilstede og objektet er fravær av objekter. Hvis det er bare deg, hvordan vil du vite at det ikke er noen objekter? Og selv når du kom ut av din mystiske ikke-dual tilstand, vil verden være tilstede. Slik at det ikke ble eliminert.

Den mystiske prøver å vri seg unna faktumet ved å si at du ikke kan snakke om denne tilstanden, fordi den er transcendental, betyr uforklarlig, slik at du må entre den og se den for deg selv. 

Men ikke-mystikeren argumenterer at for å oppnå den tilstanden er hardt arbeide og han vil ha noe forsikring at det er verdt trøbbelet. Mystikeren argumenterer at mystiske erfaringer er bevis, slik at du kan jobbe med å meditere for å omdanne din indirekte kunnskap til direkte kunnskap.

Ikke-mystikeren argumenterer imidlertidig at verden er ikke virkelig i utgangspunktet. Noe som ikke er virkelig er så godt som ikke-eksisterende. Hvordan kan du eliminere den? Han argumenterer at troen på at verden er virkelig trenger å bli eliminert. Faktumet er at ikke-dual mystikeren er veldig dualistisk mystiker fordi han gir lik status til selvet og verden. Derfor hvis du har en så har du ikke den andre,som natt og dag, kulde og ild osv.

Men ikke-dual mystikeren sier at verden og selvet ikke er i samme orden av den ikke-duale virkeligheten. Begge eksisterer som bevissthet, men den ene er virkelig og den andre er ikke det, slik at det ikke er en motsetning. På samme måte når du ikke teller ditt bilde i et speil som et annet deg, kan du ikke telle med verden som et annet objekt. 

Hvis dette er sant, da er mystikeren sin oppfatning at jeg var i en dualitet-tilstand når jeg hørte ikke-dual undervisningene av Vedanta usann. Det er ingen grunn for meg å meditere for å omdanne indirekte kunnskap til direkte kunnskap,fordi hvis jeg var fulgte med, fjerner undervisningen enkelt og greit ignorans av den tilstedeværende, alltid erfarende, ikke-dual selvet og erfaringen av grenseløs lykksalighet, som alltid er tilstedeværende, er nå tilgjengelig. Den var bare gjemt av troen på at virkeligheten er en dualitet.

Hvis en kvalifisert gransker trenger å meditere i det hele tatt og de fleste krever noe meditasjon er det ikke for å fjerne verden, men for å assimilere selv-kunnskapen.

Oppsummering: Det er ikke dualitet eller ikke-dualitets stadier. Det er bare alltid tilstedeværende, ikke-dual bevissthet, som betyr at jeg er ikke-dual bevissthet med kunnskap om hvem jeg er eller ignorans om hvem jeg er. Hvis dette er sant, som skriftene hevder, erfarer jeg alltid bare ikke-dual bevissthet. Ethvert forsøk på å oppnå en diskret mystisk ikke-dual erfaring er ikke bare unødvendig, det er umulig. 

TRADISJONELL ELLER IKKE-TRADISJONELL VEDANTA - av James Swartz
Vi har alle grunner til å rettferdiggjøre våres liker og misliker. Noen Vedantins kritiserer meg på grunn av en spesiell dualitet: tradisjonell mot ikke-tradisjonell. Sannheten er åpenbart bakenfor tradisjon. For mange år siden skrev Swami Dayananda en liten brosjyre for å forklare hvorfor han ikke lenger førte seg  komfortabel med undervisningen med Swami Chinmayananda. Hans første erklæring er :»Jeg kaller megselv en lærer av tradisjonell Vedanta. « Mye senere forklarte Swami Paramarthananda en av Dayanada sine fremste disipler, forskjellen mellom mystiker og ikke-mystiker ikke-dualister(som jeg har skrevet essensen fra i forrige emne overfor denne). Han refererte ikke til Chinmaya eller Dayananda. Det er et viktig emne som fremhever forholdet mellom erfaring og kunnskap, som er signatur-emnet av Dayananda sin brosjyre.

For ca 50 år siden realiserte jeg at jeg var Selvet hos Swami Chinmayananda, som var en mystiker ikke-dualist og i flere år underviste jeg hans Vedanta stil,som ble kalt for moderne Vedanta. En dag leste jeg den brosjyren jeg nevnte overfor, og når jeg realiserte begrensninger av mystiker ikke-dualisme. Husk at Isvara/Det Totale Sinnet sender deg læreren du trenger. Hvis du er kvalifisert og læreren er dyktig vil du bli satt fri uavhengig undervisnings-stil.

Husk på at både mystiker og ikke-mystiker (ikke-dualister) underviser ikke-dualitet. En stil er lettere for erfarings-orienterte mennesker og den andre for kunnskaps orienterte mennesker selv om begge har baksider. Baksiden for erfarings-orienterte individer er tendensen til å tenke på frigjøring som en diskret erfaring og baksiden for kunnskaps-orienterte mennesker er tendensen til å forvente en slags ikke-dual erfaring for å bekrefte kunnskapen
. Swami Daynanda gjorde et ekstremt viktig bidrag til Vedanta sampradaya ved å gjøre en klar forskjell ved å lande tungt ned på siden av kunnskap. Å oppnå og bevare kunnskap er også erfaringsbasert slik at du kan ikke avvise erfaring heller. Du kan bare vite om forskjellen. Og du kan ikke avvise erfarings-orientert tilnærmelse fordi åpenbaringer kan ofte starte gransking,som leder til forståelse av kunnskapens verdi.

Når det er sagt så var han ikke den første læreren til å gjøre denne forskjellen som er bygget inn i den fundamentale forutsetningen av Upanishads. Hvis virkelighet er ikke-dual bevissthet, er alt ikke-dual bevissthet,inkludert meg og min erfaring, som betyr at jeg alltid erfarer selvet,som igjen betyr at mitt fundamentale problem er ignorans.
Det er forståelig, men trist at noen Vedanta mennesker,som ikke hadde kjennskap til både Chinmaya og Dayananda har tillatt deres syn på Dayananda sine undervisninger til å bebreide dem mot mystiker ikke-dualisme. Noen av disse menneskene ser ned på meg fordi jeg fikk Selv-kunnskap fra Chinmaya,selv om jeg har undervist lidenskapelig Dayanada sin ikke-mystiker stil de siste 40 årene.


Men når du er en tilhenger, er det ofte vanskelig å se trærne for skogen. Det er mange vestlige mennesker,som ikke bare er fasinert over Vedanta, men med indisk kultur som nærer det. De har ideen om at Vedanta er bare virkelig Vedanta hvis det kommer i en spesiell pakning India,oransje klær,Sanskrit osv. Nå nylig dro en av mine beundrere til India for å studere med en av Swami Dayananda sine disipler,fordi han antok at det å studere med en indisk lærer i et indisk ashram var krevd fordi det skjedde med meg. Et år senere returnerte han fri for den ideen. I Atma Bodh sier Shankara at omstendigheter er nødvendig hjelp, men bare kunnskap er det som virkelig gjelder. Sannheten er bakenfor alle former. Chinmaya ville at jeg skulle bli en sanyassi,men Isvara(Det Totale Sinnet) hadde andre ideer. Jeg er en amerikaner og jeg gjør det romere skal gjøre i Roma. Det er bare fornuftig. Med en gang veien min var klar støttet Chinmaya meg hundre prosent. 


De fleste mennesker vet ikke hva en mahatma(en stor sjel) virkelig er. Både Swami Dayananda og Swami Chinamaya var mahatmas. Det er viktig for Dayananda sine hengivne å vite at Swami Dayananda tjente Chinmaya i mange år og det var på grunn av Chinmaya sin kjærlighet til han at han ble så velkjent så tidlig i hans liv. De hadde enkelt og greit forskjellige ideer om hvordan en skulle undervise Vedanta basert på deres egen svadharma(livsvei) og behovet for det totale gjennom deres liv. Poenget er at Vedanta står høyere enn læreren. Læreren er strålende på grunn av undervisningen. Ja, hvis en lærer er strålende, vil han eller henne være en stor reklame for Vedanta, men det er alt. Så lenge du bruker tradisjonell/ikke-tradisjonell dualitet til å føle deg spesiell er det jobb å gjøre.

Det er vanlige i tilfeller mennesker kommer til meg og blir inspirert av Vedanta at jeg underviser dem det beste jeg kan. Men når jeg forteller dem noe de ikke vil høre eller oppfører seg som en normal person så mister de interesse i meg og de har hørt om Swami Dayananda og noen av hans disipler, de tror at de vil få den virkelige undervisningen fra en virkelig mahatma. Slik at de avskriver meg på noe påskudd, som er helt greit for meg, men ikke for dem fordi det betyr at de har forvirret navnet og formen med sannheten og holder dualitet i live i deres sinn.

Din opplysthet er ikke spesiell,fordi som med min, den har lukten av India. Det er ganske flott om det gjør det,men Isvara(Det Totale Sinnet) står ovenfor konsepter som Øst og Vest, tradisjonell og ikke-tradisjonell,min guru og din guru. Jeg gjør det til et stort poeng i hvert seminar at guruen er bare en hatt jeg tar på meg når jeg er invitert til å undervise. Det er ingen karriere eller en livsstil. Når jeg går ned fra podiet er jeg en vanlig mann. Hvordan kan denne lille personen rappe æren til Isvara/Det Totale Sinnet?


(bilde av bevissthet/selv - upersonlig skaper og skapelse - vår verden og hvordan alt henger sammen - det store bildet)

NEO - ADVAITA VEDANTA UNDERVISNINGER OG DERES SVAKHETER /MANGLER SAMMENLIGNET MED TRADISJONELL ADVAITA VEDANTA
Som jeg har nevnt i bloggen allerede har Ramana Maharshi,Nisargadatta Maharaj og lignende inspirert mange til å granske og studere ikke-dualitet. Problemet med neo-advaita eller moderne advaita vedanta er at de er hovedsakelig bare opptatt av vår essens - hvem vi er - bevissthet/selvet og hvordan erfare og oppnå tilstander for å komme "dit". De mangler karma yoga,dharma yoga,verdier,kvalifikasjoner,samspillet mellom upersonlig skaper(makrokosmisk) og oss mennesker (mikrokosmisk).

De mangler det STORE BILDET,som tradisjonell Vedanta viser i sin metodikk/undervisining og hvordan vi takler og møter verden på. Det er vel og bra og ha kjennskap til bevissthet/selv,men de hopper som regel over det som skjer i vår verden,hvordan verden fungerer og det er noe ikke tradisjonell advaita vedanta gjør. Det skaper en lettvint og forvirrende måte å forholde seg til verden,mens metodikken - selv-kunnskapen i tradisjonell vedanta er krystallklar på at frigjøring vil ikke skje før man forstår "verden" og dens skapelse. (utifra mikro- og makro perspektiv). Fra individ og det Totale perspektiv). 

Anti-intellektuell holdning og ønske om å fjerne ego og sinn er også andre elementer som neo-advaita er opptatt av for å "oppnå" tilstander,som skal gjøre oss mer hele eller komme i tomhet blant annet. Problemet er ikke ego,sinn og intellektet ifølge tradisjonell vedanta. Det er identifisering med dem. 

Neo-Advaita Undervisninger
Advaita betyr ingen divisjon, med andre ord, ingen deler, ikke-dualitet. Problemet med Neo-Advaita bevegelsen er at deres moderne lærere snakker om ikke-dualitet enten i terminologi av en enhets-erfaring med alt i mithya(verden) eller de refererer til satya, den absolutte virkelighetsnaturen, som tomrom og tomhet. De elsker å si at ingenting egentlig skjer. Siden de ikke har en undervisning, sier de at du eksisterer ikke, derfor har du ikke et problem,som skal sorteres ut ingen problem, ingen behov for løsning, ingen behov for en undervisning. Ignorans er veldig smart!

Vedanta avviser ikke mithya(verden),som ikke-eksisterende. Den sier istedenfor at mithya ikke er virkelig, men den bekrefter også at det eksisterer som en tilsynelatende virkelighet. Siden alle tilsynelatende individer,som er utstyrt med et menneske intellekt uungåelig erfarer en dyp sans av begrensning på grunn av maya sin overlapping, ble en komplett selv-granskingsmetodikk utviklet kalt for Vedanta av Isvara(Det Totale Sinnet) til å fjerne Maya sin villedete kraft, som er hovedgrunn til menneskelidelse,virkningen av selv-ignorans.

Neo-Advaita lærere underviser små fragmenter av resirkulert skriftlig kunnskap,som de har lest eller hørt fra andre, som de blander med deres egne tolkninger og spirituelle erfaringer for å finne på en spesiell cocktail, som de liker å kalle for mine undervisninger. Som James Swartz ofte sier, det er litt kunnskap pakket inn i ignorans. De virker å være late og lite villige til å bli skikkelig undervist av veda-skriftene, og dessuten vil de ta æren for deres egne undervisninger. Vedanta lærere tar ikke æren for undervisningene, fordi de vet at de tilhører til ingen andre enn Isvara/Det Totale Sinnet/Makrokosmisk Sinn,som «seerene» - Rishis fikk ned vediske skriftene fra via hymner(mantraer). 

James Swartz har skrevet en artikkel om Neo-Advaita hvor han nevner flere punkter sammenliknet med Tradisjonell Vedanta Sampradaya,som også jeg har vært inne på flere av i denne bloggen.. Du kan lese den her.


Tilslutt så vil jeg nevne en vitenskapsmann som har samme tanker som Vedanta - at det vi ser og oppfatter viser ikke hva virkeligheten egentlig er. Jeg så hans foredrag i 2013 og 2014 i Science and Nonduality kongresser i California. Hans navn er Donald Hoffman. Donald D. Hoffman, er en  professor of cognitive science ved University of California,

Hoffman har tilbragt de siste tre tiår å studere persepsjon, kunstig intelligens, evolusjons-teori og hjernen. Og hans konklusjoner er dramatisk: Verden presentert til oss via våre persepsjoner er ikke virkelighet. 

Man kan lese mer om det i denne artikkelen  THE CASE AGAINST REALITY

Og i videoen - Do we see reality as it is? (Ser vi virkeligheten som den er?) på Ted. 




KILDER:
E-satsangs
1. Mystic and Non-Mystic Non duality - James Swartz
2. The Absolute Is Not Prior To Consciousness - James Swartz
3. Traditional and Non-Traditional Vedanta - James Swartz
4. The Neo-Advaita Teachings - Arlindo Moraes
5. The Rishis were special - Ted Schmidt
6. An Essay on Vedanta and Neo-Advaita - James Swartz

Hjemmeside iforbindelse med tradisjonell Vedanta kilder:
1. Shiningworld - James og Sundari Swartz
2. Swami Dayananda
3. Swami Paramarthananda transkripsjoner - bøker
4. Chinmaya Mission

Bøker via Shiningworld
1. Essence of Enlightenment - James Swartz
2. We cannot become who we are - commentaries Ramana Maharshi text Upadesha Saram - Edwin Faust
3. Vedanta The Big Picture - Swami Paramarthananda
4. Crown Jewel of Vivekachoodamani - Edwin Faust
5. The Fire of Self-Knowledge - Atma Bodha - James Swartz
6. Panchadasi - Inquiry to Existence - James Swartz
7. Mandukya Upanishad and Gaudapadas Karika - James Swartz
8. The Vision of Non-duality - commentaries Ramana Maharshi text Sat Darshanam - Edwin Faust
9. What is Advaita Vedanta - James Swartz

Andre bøker:
1. Bhagavad Gita Home Study Course - i alt 9 bøker - Swami Dayananda
2. Tattva Bodha - Swami Dayananda
 

6 kommentarer

David Storoy

28.06.2017 kl.08:22

«Subjective experiences do not have the status of the status of a means of knowledge. It is important to understand that the (Vedic) Rishis or seers are not presented as mystic experiencers reporting their personal experiences. They are seers of mantras ,not simple experiencers . They had no experience of rituals. They had a vision of means and ends ,a revelation. When what they said is considered as a means of knowledge ,then the whole approach is different. Our attitude becomes appropriate while operating the scriptures of Vedanta as a means of knowledge. This is the trust or the open attitude we are speaking about towards the means of knowledge that is Vedanta.?

Dayananda

http://www.discovervedanta.com/downloads/articles/means-of-knowledge-and-action.pdf

David Storoy

27.10.2017 kl.14:15

http://arshaavinash.in/index.php/download/the-role-of-a-guru-by-swami-paramarthananda/

"When I study the scriptures and when I employ the scripture, it looks as though I am extrovert. Many people think that scriptural study is an extrovert pursuit, but we should remember that it is like looking at the mirror. I am looking outwards, but what I see is my own eye. Similarly, when I study the scriptures, it looks as though I am extrovert, but really speaking, scriptures are serving as a mirror. When I study the scriptures, I get a clear knowledge of myself. Therefore, there is no difference between scriptural study and self enquiry. It is exactly like seeing the mirror is seeing my own eyes. The more clearly I look into the mirror, the more clearly I see my own eyes. Similarly, scriptural study is not an extrovert pursuit. Scriptural knowledge is synonymous with Self Knowledge. Scriptural enquiry is synonymous with self enquiry because scriptures are verbal mirrors, word mirrors called Shabdha Pramānam. If we use them, we come to know of our real nature. But when we enter into the Shabdha Pramānam, the scriptural words, especially the Vēdāntic scriptures, we face some fundamental problem. This knowledge being unique as it is dealing with the self, the scriptures use peculiar methods to convey this knowledge because it is not a regular knowledge of objective things. Because it is a unique subject matter, scriptures use special methods to communicate. Therefore, if I try to study the scriptures by myself, I never will be able to extract the teaching. In-fact, the scriptures are seemingly full of contradictions. "

"Swami Paramarthananda"

David

17.01.2018 kl.18:31

BHAGAVAD GITA HOME STUDY COURSE ? SWAMI DAYANANDA

Page 301-303

«I was once asked what I would do if, having devoted my life to Sankaraa, a new philosopher came along and dismissed what Sankara had said. I replied that Sankara was a teacher and I am not a Sankarite. I am a sadhu,a sannyasi in this tradition of teaching,sampradaya. For us,Shankara is only a link. He never said that he was starting a new philosophy. He was just a teacher, a link in the chain. This is reflected in the verse that all students of Vedanta chant daily. It says, I salute the lineage of teachers, that begins with Sadisava, which has Shankara in the middle, and that has my teacher as its end.

There is no Sankara-ism here. There is only teaching and a pramana, means of knowledge, in the form of words called the Upanisads, also known as Vedanta.

Suppose someone tries to say something that is better than what Sankara said or something that proves what Sankara said was wrong. For a person with discrimination, there will be no context for such statements because Sankara says exactly what is said the Upanisads. They tell you that you are Brahman, that you are the whole. Who is going to improve on this? Who is going to dismiss it? No one can dismiss it and no one can improve it.

Try dismissing that you are the whole. The teacher is very clear about it and the sastra,scriptures is very clear about it. That you are the whole is not subject to your dismissal because you already know that only through the sastra can you appreciate that you are the whole. How then, are you going to dismiss it? It is not available for any other pramana. That you are the whole is already established by the sastra,and that it cannot be dismissed is very clear.

If the statement, I am the whole,cannot be dismissed or improved upon, I cannot be enticed by a new philosophy which gives me a supposedly better idea about me. Already the Upanisad has given me the last word. It says I am limitless, I am infinite, I am Brahman, I am the whole, I am all that is here. Who is going to improve on this? No one can improve sat-chit-ananda. Nor can anyone dismiss it because it is me. There is nothing better possible. Anything that I am going to come to know later will not disturb my dispassion either. I will have the same dispassion towards what I come to know in the future as I have towards what I know now. Whatever comes will be from the world, which has no independent existence apart from Brahman(Awareness/Consciousess/Self). Nothing can come from outside the world and nothing more can come from Brahman because it is eka one. Knowing this is what is meant by viveka, discrimination.

David

06.03.2018 kl.08:41

What is Sahaja Samadhi? Is it a state or is it your and our continuous, natural state?

What does Samadhi mean? Sama means Equal and dhi comes from the word buddhi which means intellect. So tt means equal value. There is no difference between objects. All objects have equal value. This is also the normal state of an enlightened person.

This is not something you do, it is who you are. It is just knowledge which happens by an experience

https://www.youtube.com/watch?v=IE-KNHmdHIc

David

30.05.2018 kl.08:05

"Therefore śāstrā(scriptures) says do not depend upon human intellect; depend upon the scriptures; which talk about a way of life, which is meant for universal harmony. Because scriptures are not the products of human intellect. Unlike science. Science is called paurūṣēyam śāstrām. Scriptures are called apaurūṣēyam. They are not the inventions of human beings' intellect. They are the revelations through the r̥īṣis(seers).

And therefore Krishna says ब्रéमाक्षरसमद्भवम ु ्brahmākṣarasamudbhavam. Vēdā is not invention of human intellect; vēdā has come out of akṣaram. akṣaram means bhagavān(The Total Mind ); Brahma means vēdā; Very careful, brahma means vēdā and akṣaram means Īśvara(The Total Mind); brahmākṣarasamudbhavam means vēdā has come out of the Lord. (God/The Total Mind/Creator)

Then how come we say that the ṛṣīs have given out the vēdā. You know the answer I have told you before. ṛṣīs have not invented the vēdās; ṛṣīs have served as a medium for receiving the vedic teaching, exactly like the TV set; the TV set does not produce the music. Television set does not produce the music; music has been already transmitted elsewhere; the television set is serving only as a medium for the

-Swami Paramarthananda Bhagavad Gita

http://shiningworld.com/site/files/pdfs/publications/transcriptions/Bhagavad_Gita_Paramarthanda_Transcript.pdf

David Storoy

06.06.2018 kl.10:10

The VISION of NON-DUALITY: Commentaries on Ramana Maharshi?s Sat-Darshanam

"And we look for a hero to emulate, someone whose path to greatness we can retrace. This may partly explain why Ramana Maharshi has become a figure of romance for many Western seekers. His story appeals to our idea of the hero and the quest. He is seen as the Great Soul we want to become.

His biography fascinates us: a young man galvanized by a dramatic revelation leaves home abruptly, travels a great distance to a holy place, seeks out solitude in subterranean temple chambers and remote caves, immerses himself in prolonged states of deep meditation, experiences ecstatic states of consciousness; an ashram is built, as it were, around him, at the base of the sacred mount of Arunachala, and world-weary seekers travel from the far corners of the earth to sit at the feet of the saint, eager for a look or a word that will transform their lives. Testimonials accumulate.

Even after the saint is gone, the place where he dwelt becomes a place of international pilgrimage. To this day, many Westerners come to circumambulate the sacred mount, perhaps dreaming of becoming another Ramana, of finding their own cave and plunging so deeply into meditation that they will never leave it, living always in ecstasy, with the world passing before them like a play of shadows, unable to touch them further with its illusory problems and pains.

This is the dream Ramana, a fantasy about who he was and who we might become. But there is the real Ramana, and he was only concerned with who we are, for there is nothing we can become. The real Ramana is to be found in his writing. And in his chief work, Sat-Darshanam, we meet, not the ethereal holy man of spiritual romance whose feet barely touched the ground, but the solid vision of Vedanta as given to us in the Upanishads and unfolded in the teaching tradition from time immemorial."

http://shiningworld.com/site/shop/index.php?route=product/product&product_id=180

Skriv en ny kommentar

David Storoy

David Storoy

45, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta Sampradaya i bloggen og har vært student siden november 2014. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som kunnskapsmiddel(Selv-kunnskap). Det er en 100 % objektiv og upersonlig basert metodikk blottet for egne personlige meninger,synsinger og ideer. Metoden avslører hvem vi er etter møysommelig og forsiktig undersøkelse over tid. Selv-kunnskapen jobber da i mitt kropp- og sinn-verktøy. James Swartz er min lærer og har over 50 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. Sundari Swartz er også en lærer jeg følger tilknyttet Shiningworld,som er hjemmesiden til James Swartz - shiningworld.com Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter erfaringer,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden(selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet). Vi forstår/realiserer at vi erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men kunnskaps(identitetsproblem). Kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads(som er i slutten av alle Vedaene) samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras. Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til fjerning av ignorans om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål. Resultatet blir at jeg er fullstendig tilfreds om hvem jeg er uansett hva som skjer i livet. Det betyr at jeg er tilfreds om at jeg er selvet og tilsynelatende individet(jiva) i verden som det er. Jeg føler ikke noe behov for å endre på noe i meg selv,andre og i verden. Når selvkunnskapen og vedanta ikke-dualitet visjonen sitter stødig i ens kropp og sinn:Jeg forstår og er ikke i tvil om at jeg er glede,ubetinget kjærlighet,grenseløs og fullkommen Selv/Bevissthet(min sanne identitet og natur). Sat-Chit-Ananda=Eksistens-Bevissthet-Grenseløs betyr alle det samme om hvem jeg er - selv/bevissthet. Det er ikke blind tro,men avhenger av min selv-gransking om det er noe i det som er hovedessensen i vedanta ikke-dualitet visjonen om hvem jeg er. Selv-kunnskapen vil utfolde i meg selv og vise hvem jeg er etter at ignorans er fjernet. Det krever tålmodig og møysommelig arbeide over langt tid. Jeg er takknemlig til kvantefysikere Erwin Schrødinger og Werner Heisenberg samt den indiske spirituelle læreren Deepak Chopra blant annet for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta. Om du ønsker å komme i kontakt med en kvalifisert tradisjonell Vedanta lærer så finnes det veldig dyktige lærere nevnt under emnet CONTACT(oppe til høyre på http://www.shiningworld.com/site/).

Kategorier

Arkiv