hits

Selv-kunnskap og de 3 yogaformer - Karma - Kunnskap - Bhakti


Swami Chinmayananda

I Tiru,India 2017 så handlet undervisningen om hvordan 3 yogaformer(karma,kunnskap og bhakti yoga) fungerer så fint sammen i selv-kunnskapen eller selv-refleksjoner. Et lite resyme som jeg skrev om i min blogg - Reisebrev fra Tiru 2017 sier noe om det i kortfattet:

"Å stole på følelser er ikke god basis for et lykkelig liv. En kan ikke løse problemer alene og når en kommer til Vedanta så betyr det at man trenger hjelp til å få kjennskap om hvem man er. Karma Yoga handler om rett handling og holdning for å løse emosjonelle utfordringer. Det innebærer nøytralisere bindinger til det man liker/misliker i livet. Du skapte ikke kropp-sinn verktøyet og resultatene i livet er ikke opp til deg,men opp til Ishvara/Upersonlig Skaper/Gud/Dharma-feltet(verden er et nullsum-spill). Karma Yoga er med og forbereder en til å ta imot selv-kunnskapen og at man er generelt rolig og klar(sattvisk på sanskrit). 

Kunnskapens Yoga har med å lytte(sravana),kontemplere/analysere/reflektere/systematisere(manana) og aktualisere /assimilere (nididhyasana). Du lever lykkelig i verden. Du er hva du ønsker: Tilfreds med å være deg selv - full,hel og komplett og har ikke behov for at noe der "ute" skal gjøre en lykkelig eller hel. 

Det finnes bare "sannhet" og ikke min "sannhet". Du har tillit(shradda) til skriftene for å løsrive/frigjøre fra bindinger til "objekter". Løsningen er selv-kunnskap - fjerner ignoransen om hvem du er. Man har hengivenhet til sannhet og kunnskap.. Å vite hvem man egentlig er, er kjærlighet til seg selv. (identifisering). En er fullstendig tilfreds(tripti) som man er - man forstår og aktualiserer hvem man er. "


James og Sundari Swartz

Micah og Sundari har en fin esatsang sammen,som også er verdt å nevne hvor han forklarer på en fin måte sammen med Sundari iforhold til sammenhengene mellom karma,jnana/kunnskap og bhakti yoga - og dette lille sitatet er fint å ha med seg blant annet fra det jeg legger ved av diaologen - Brahman(Self/Awareness)

"I understand the sweetness of the ripened fruit as moksa. I am the seed (karma), the tree with the leaves (jnana/knowledge) and the fruit (bhakti). The sweetness of the fruit is moksa, the mind realised and actualised as Brahman. I am Brahman.(Selvet/Bevissthet) 

To actualise myself, I must taste myself to
know myself, my own nature, the nature of everything. When mind recognised its nature as nondual
love through jnana and karma, the fruit came (becoming a mature person, a fruit ready to be
ripened at every moment).

Then I have to allow the sweetness of this fruit, me as self-knowledge, to been eaten, shared.
Allowing my nature, nurturing my life, my existence, all the people around me and blessing everyone with myself, self-knowledge. This pure non-dual Love, self-knowledge, that is Me, the sweetness of the fruit of Love. Sharing myself."


http://www.shiningworld.com/site/satsang/index.php...

Bhakti er viktig fordi vi gjør alt for Gud/Isvara,som vi "låner" alle typer verktøy vi har i denne verden. Å dedikere alle handlinger til Isvara er jo i Bhakti ånd samt en kvalifikasjon ifm Karma Yoga arbeid/sadhana. Vi er selv-kunnskapen og ikke-dualistisk kjærlighet. Det er veldig gode metaforer for hvordan disse 3 yogaformer fungerer sammen - såkornet er karma, treet med løv er kunnskapens yoga, og frukten er bhakti eller yoga of love. Når sinnet har realisert og aktualisert som Selvet - selv-kunnskapen - ikke-dualistiske visjonen om hvem vi er (alltid tilstedeværende,ubegrenset,ikke-dualistisk,uforanderlige,full,hel og komplette bevissthet(awareness)/Selv). Da er man fri og man identfiserer seg ikke med personen.

Hvorfor gjøre det som Vivekananda mente å dele opp i ulike yogaformerog følge det eller bare følge en yoga del når man kan flette sammen disse 3 nevnte yogaformer,som er med og assisterer ifm moksa(frigjøring)? 

Svend Trier(dansk åndelig lærer) og Christian Paaske(arrangør av alternativ messen i Stavanger og har skrevet boken Kunnskapens Yoga) har hatt artikler i ulike Magasinet Visjon i 2016 og nå i 2017. Og Svend Trier svarer på Christian Paaskes sine kritiske innlegg om bevissthet,ikke-dualisme,yoga,guruer og det han mener er utbredte misforståelser. Her er noen sitater fra Trier,som er verdt å nevne og som jeg også vil kommentere.

"Christian Paaske har også rett i at min framstilling av de forskjellige yogaveien, i hvertfall delvis, baserer seg på Swami Vivekananda, som i mine øyne var en svært innsiktsfull yoga. Jeg mener som Christian at det er en fordel å oppnå en så balansert utvikling som mulig. Likevel tror jeg utgangspunktet at alle mennesker er forskjellige at det derfor er naturlig å vektlegge en av yogaveiene fremfor de andre. Men på et senere tidspunkt kan det bli nødvendig å inkludere andre aspekter for å oppnå balanse. "

"Swami Vivekananda,som har vært en av mine inspirasjonskilder,oppmuntret tvert imot sine elever til å tenke selvstendig og ikke bare akseptere noe ut fra en blind tro. Det samme gjorde Buddha,for øvrig. "

-Vivekananda var en tilhenger at man skulle dele opp ulike yogaformer som raja,karma,kunnskap/jnana og bhakti yoga hver for seg utifra om hva man er som person - en person som er opptatt endel av kunnskap så bør den velge jnana - yoga og de som er mer opptatt av følelser burde følge bhakti yoga osv. Det er vel og bra å finne ut på egenhånd om en retning kan være noe for en - men utifra Vedanta sitt ståsted så er det en fordel,som jeg også har vist til hvorfor ulike yogaformer fungerer sammen i en slags symbiose eller enhet og målet er jo frigjøring. Selv om man allerede er fri fra utgangspunktet så er det jo frihet fra individet(identifisering),som det handler om og om man har et brennende ønske om det så er ikke Vivekananda sin filosofi å foretrekke. 

Dette med blind tro er jo interessant å reflektere over. Hva er sannhet om hvem vi er og hva virkelighet er? Det er noe upersonlig og objektiv. Den har alltid vært det og er ikke menneskeskapt. Vi har ikke skapt kroppen,planeten vår og alt som er i universet. Det er annen "kraft" og faktorer som spiller inn.
Det vil si at hvis man dedikerer til en upersonlig lære som Vedanta - selv-kunnskapen - metodikken er så vil man ikke være farget av egne tanker,meninger og synsinger. Man undersøker metodikken for å se om det er noe i den .

Man blir jo bundet av ignoransens intelligente fangarmer og blir ikke "fri" av den grunn. Så det har sine svakheter med å separere og tro at man kan finne ut selv hva som er sant eller ikke. Fordi man kan lett la sine egne personlige meninger,tanker og synsinger samt opplevelser styre den beslutningen. Her har Vedanta sampradya læren en stor fordel siden den er 100 % objektiv og upersonlig. Den er radikal og "counter-intuitiv". 

Det er lett å tolke at selv-kunnskap er intellektuelt selv om intellektet er et verktøy i denne sammenhengen. Ted Schmidt - en vedanta lærer forklarer veldig nøye og møysommelig hvorfor selv-kunnskap ikke er intellektuellt og i integrerings(selv-aktualisering)prosessen så innebærer jo at man undersøker alt som er i mithya - i denne verden - det er ikke bare intellektet man jobber med eller bruker. Artikkelen til Ted heter Self Knowledge is not intellectual.

(Krishna sa jo i Bhagavad Gita at den store frigjøreren(moksa) er jo selv-kunnskap.)

En får jo velge selv å bedømme utifra læren og lærere i Vedanta. Når man prøver å gå bort fra det som læren snakker om da er man på tynn is i mitt perspektiv - fordi læren er objektiv og upersonlig - altså læren og "læreren" er jo Isvara/Gud/Dharma-feltet og ikke Guruen som presenterer det som er i Sampradaya. Man kan jo lett bli subjektiv(pratibasika) og det impliserer at man begynner å synse,tolke og mene noe - men en må jo følge det som er naturlig. Det får en jo respektere og det innebærer jo undersøke selv det en lærer presenterer uansett. Tillit - shradda er viktig og det er til læren inkl lærer ,skriftene og Isvara. Har man ikke tillit så er det jo et problem i seg selv. Det er jo viktig grunnmur og kvalifikasjon i dette.

Sundari skriver i en esatsang at You are self-knowledge - throw away the means,but not Self-knowledge. 

Selv-kunnskapen er jo hovedsaklig direkte kunnskap om at jeg er selvet/bevisstheten ,som er uforanderlig, full,hel,komplett og alltid tilstedeværende. Det er jo hvem vi er(identifisering) utifra ikke-dualistisk ståsted for å si det kort. 

James Swartz skriver dette i boka How to Attain Enlightenment(s 110 og 111) om Kunnskap:
"Knowledge is not mere information. It has the power to transform your life, because it is non-separate from the truth. The truth liberates. Reflection is required to convert information to knowledge. When the significance of self knowledge is understood, there is a transformation, a qualitative shift in your vision. You are no longer constrained by a suffering,desiring,egocentric view of reality. Your limited awareness merges into impersonal awareness and you see what is. The vision of non-duality is enlightenment. 

It is true that reflection takes considerable effort,but once the information is converted to knowledge by reflection, no further effort is required. You can relax and enjoy,because knowledge has a powerful action of its own. Yes,you will have to reflect again when your vasanas produce another disturbance in your mind. However if you can cultivate a vasana for reflection,your life move forward more or less effortlessly. Eventually you gain complete confidence in the knowledge; you become the knowledge, reflection is no longer required and your spiritual seeking ends. 

It is not completely correct to say that knowledge causes the transformation, although it seems to. Knowledge removes the ignorance and the mind, freed of it sense of limitation,conforms to the truth of who we are. When this happens, suffering ceases. It should be understood that it is neither necessary nor desirable to wait for this to happen. It can be consciously induced by the moment to moment practice of self knowledge. The practice of knowledge assumes that the seeker does not dismiss knowledge as merely an intellectual pastime,but fully appreciates its power to enlighten and transform. 

So knowledge not only causes karma,it causes liberation. Knowledge itself is just knowledge,what cannot be negated. But the object of knowledge and the degree of assimilation determines the effect. In the case of the dirty dishes, the transformation caused by the knowledge was purely in terms of the removal of food. The vision of the one washing them remained the same. But self knowledge changes the very relationship of the mind to the self. It shows the mind that it is non-separate from its source. "


Forskjellen på Direkte og indirekte kunnskap prater James mer om i disse videosnutten:


Det står mer om Direkte og indirekte kunnskap her på hjemmesiden til James Swartz på Shiningworld.com.(i kapittelet - The vision of non-duality - knowledge yoga):

"There are two kinds of self knowledge: direct and indirect. Indirect knowledge is: the self exists. This statement implies that it is not me. It means that the self is an object known to me. Most modern teachers out of ignorance tell us that they are experiencing the self, as if everyone else wasn`t and that the experience is enlightenment. This means that their knowledge is indirect because it separates the experiencer from the experienced, which is pure duality. Indirect self knowledge is better than no knowledge but it does not resolve duality. Duality produces suffering because it causes desire and action and makes me result-oriented when I don`t need results to be happy. It causes seeking.

Direct knowledge,I am the self,solves the problem if it is properly assimilated because it destroys desire, frees me of the need to act and stops the seeking."

Den direkte kunnskapen om hvem jeg er også det som ikke-dualistiske visjonen handler om og som også det selv-kunnskap egentlig handler om - hvem vi er. Når man integrerer selve kunnskapen så blir man jo selv-kunnskapen og som James nevner i boka How to Attain Enlightenment og da har man ikke behov for å søke etter annen kunnskap om hvem man er ,om livet og virkeligheten. Man er tilfreds der man er og har integrert kunnskapen om hvem man er. Man er tilfreds uansett hva som skjer i livet,fordi det er ikke noe der ute som kan fylle en opp eller gjøre en mer hel. Man er jo allerede hel,full og komplett. 

Tilslutt: Et spørsmål som er viktig for alle som er opptatt av eller er dedikert til tradisjonell Vedanta læren: Hvordan jobber selv-kunnskapen gjennom ens kropp og sinn? Det er jo ulike måter å observere det på og være oppmerksom på dette. Måten selv-kunnskapen har jobbet for meg de årene jeg har studert dette og ikke minst i India i 2017 Tiruvannamalai har gjort at jeg ikke er i tvil om å full tillit til læren,som inkluderer skriftene og lærer. En lærer i tradisjonell Vedanta ønsker å lære studentene til selv å bli egne guruer. Guru står egentlig ikke for lærer - men det står for "å fjerne ignoranse" når man undersøker ordet skikkelig. Den som skal fjerne uvitenhet eller ignoranse - det man har for lett å ignorere i den dualistiske verden er jo en selv gjennom selv-kunnskapen - som jobber igjennom en på ulike måter.  

8 kommentarer

Merlinscorner

26.02.2017 kl.20:37

Arlindo Nagar:

"The Self, Isvara and Jivas - Three orders of reality of the "one reality"; the actionless, limitless non-dual self - Isvara as the first superimposition? the true doer of all apparent actions in mithya - and the apparent Jiva with its sense of doership as a second superimposition on the self. We can understand these three levels of reality using the ocean metaphor: 1) ?sea water? representing the self. 2) the "ocean" representing Isvara. 3) the "waves" representing the Jivas.

The essential nature of wave and ocean is water alone. Jivas (the experiencing entities) are meant/designed to do actions, and by doing proper and timely actions in harmony with the scriptures on dharma, its sense of doership gradually is replaced by the sense of love, devotion and gratitude towards Isvara and the Self.

Eventually, this love for the self, represented by Isvara is replaced by what we call non-dual or unconditional love. The self, appreciating and loving itself in all beings, in all things. This kind of love does not come from the Jiva"

David Storoy

27.02.2017 kl.07:23

The basic knowledge to be discovered in life is the knowledge of what is: what is real, what is fundamental. What is sought is the knowledge of the Truth or fundamental nature of oneself, the creation and the Creator.

This knowledge of the Truth of what is ? the Truth of everything ? is the meaning of tattvajnanam. The basic knowledge of the Truth can also be called the knowledge of the Self, atmajnanam, because, upon inquiry, the irreducible reality of oneself turns out to be not different from the irreducible reality of God and creation.

In fact, this value can be described as not losing sight of Self-knowledge as one?s primary goal ? having an overwhelming value for that goal so that it does not become eclipsed by other goals but remains always in one?s mind as the primary purpose in life, the recognized end behind all other ends that may be sought.

---

Day after Day with Swami Dayananda

David Storoy

28.02.2017 kl.11:23

Enlightenment Is Understanding

Tan - September, 2013

Share Link: http://www.shiningworld.com/site/satsang/read/1283

John: So then is it just a firm understanding of who you are by your mind?

When you say you realize who you are, you and James keep saying it is the understanding that removes all ignorance, so it has to be the mind that understands finally who you truly are?

Tan: Yes and no.

Yes, because it is the firm removal of all misconceptions and doubts about yourself in your mind.

No, because your mind will not understand it.

The knowledge of who you are is subtler than the intellect and the mind. So the mind or intellect cannot understand it, but all ignorance or misconceptions can be removed.

Who you are becomes obvious when all misconceptions are removed since actually you already know who you are, because you are with yourself 24/7.

Once this knowledge operates through your intellect and your mind without any misconceptions, suffering based on limited ideas about yourself will end.

Here is an example: let us say you believe you need love from someone to be happy. If you find out that the source of all love is actually yourself, you will never again need love from anyone to feel happy or fulfilled.

David Storoy

28.02.2017 kl.12:52

Forståelse - understanding som blir brukt her er i selv-kunnskap er noe mer og mer subtilt enn bare forståelse fra intellekt eller sinnet. Det er vår natur som også man ser i eksempelet med kjærlighet.

Merlinscorner

28.02.2017 kl.15:58

Understanding i seg selv er et interessant ord - Standing under, er symbolsk for å være sannheten - selv-kunnskap - hvem jeg er(selvet). Det er ikke teoretisk forståelse dette i utgangspunktet. Det er en annen form for integrering enn det som har med forberedelse til selv-kunnskapen,som karma yoga prater om. Det er absolutt en veldig subtil lære og ikke lett å stokke bena på riktig plass.

Her står det sitater fra Traditional Teaching of Advaita Vedanta av Dayananda om moksha og selvkunnskap i tråd med læren. Tillit til læren(inkluderer lærer og skriftene) er jo en viktig kvalifikasjon som flere andre:

"Therefore, Lord Kṛṣṇa's statement that there are only two niṣṭha-s is nowhere contradicted in the Gītā. That is why Śaṅkara, introducing the Gītā, mentions two life?styles (marga-s), pravṛtti and nivṛtti. Whether one takes to a life of saṅnyāsa or leads a life of karma yoga, one has to have the required inner maturity in order to gain clarity in this knowledge. Because saṅnyāsa without inner maturity is not advised in the Gītā, a life of karma yoga becomes a necessity for gaining that maturity. The problem being ignorance and error, the solution is knowledge alone; in this there is no choice. If at all there is a choice, it is only in terms of the appropriate life?style. The contention that there are many paths to gain mokṣa is false. An integral approach involving all four ways is also meaningless because there are not four in the first place to be integrated.

When the śāstra says that knowledge alone is mokṣa, it does not amount to fanaticism. If I say that the eyes alone see colours, I am not a fanatic. There is fanaticism only when I propagate a belief, which is subject to negation, as the only truth; or hold on to one means as true while there are many equally valid options.

When the self is mistaken for a limited being (saṅsārī), nothing other than knowledge can save the person. There can be different forms of prayer because prayer is an action (karma), and action is always open to choice. There can also be a choice between a life of saṅnyāsa and that of karma yoga. But there is only one way of correcting the saṃsāritva (the life of becoming) of ātmā and that is by self?knowledge, for which we require a means of knowledge. That is why the Bṛhadāraṇyakopaniṣad states that ātmā has to be known, for which one has to do śāstra vicāra.

?Teaching Tradition of Advaita Vedanta? p9, Swami Dayananda © Copyright Arsha Vidya 2017"

David Storoy

01.03.2017 kl.07:29

Selv-kunnskap er ikke teori. Da misforstår man hva det handler om. Man trenger å reflektere,analysere og kontemplere mer over det.James skriver dette:

"It is self-knowledge. It is the knowledge that reveals who you are. But it is not theory and practice either. It is just pure knowledge, like ?this is a computer.? There is nothing you need to do about it. You just know what it is. This knowledge is saying quite the opposite. It is not telling you to do anything once you understand it. It is saying that once you understand it, you do not have to do anything. If you feel that you have to practice it, then you have not understood what kind of knowledge it is.

If you feel you have to practice it, it means that you take yourself to be imperfect in some way. But this knowledge says that you are perfect right now. You can act, but there is nothing to practice. "

Ordet understanding som Tan nevner har med forståelse om hvem vi er - sanne natur. Og det vi er kan aldri være en teori,men vi bruker ord for å kommunisere så disse sitatene nevner jo viktige ting å tenke på i denne sammenhengen:

"Vedanta serves as a mirror to reveal our true nature. The eyes cannot see themselves, so in order to see our eyes we must look into a mirror.

Similarly, the teaching of Vedanta serves as the mirror enabling us to see our true nature."

-Vedanta The Big Picture - Swami Paramarthananda

David Storoy

01.03.2017 kl.08:02

Vedanta can be understood as an ontology (a philosophy of reality), a cosmology (study of the nature of the material universe), a psychology (theory of mind), a theology (theory about God), a system of ethics (our acts in relation to others). It is none of these, though it can easily be mistaken for such things because it sheds its light on all these subjects. It is ontological in the sense that we see what is reality in fact. It is cosmological in that we see the nature of the material universe as an ?as though? universe, rather than substantial. It is psychological in that it transforms our emotional reactions and responses to life because we see ourselves and others differently. It is theological in the sense that we see what God is. It is ethical because once we see the value of values, we live peacefully and non-harmfully in relation to others. It is also existential, because the way we see determines how we exist in the world. If Vedanta is not understood as a means of knowledge ? a method of enquiry in which the subject matter is ourselves ? the cognitive transformation it offers, that frees us from human suffering, won't be available to us.

Vedanta, as an epistemological methodology, does not fit into any of our usual Western theoretical categories because it is not theoretical. It is also not an Indian philosophy. Vedanta is rather a vision that transforms our lives because it transforms our way of seeing.

-------

?Vedanta is not a topic in books. It is just you; it is your vision; it is your response to situations. Vedanta helps change your scales of vision. Your emphasis changes, and so small things remain small because you are concerned with something bigger. Thus, Vedanta does bring about a cognitive change. Your cognition changes, thereby a number of changes can take place.?

Pujya Swami Dayananda

David Storoy

06.03.2017 kl.11:09

Any ultimate aim in a given pursuit is called niṣṭhā, so a niṣṭhā in knowledge of ātmā means a knowledge of the self, which has gone as far as it can go; it does not leave anything to be desired. A knowledge of the self, which is free from vagueness, free from error or doubt, is what is called a jñāna-niṣṭhā.

This particular compound, jñāna-niṣṭhā, has been confusing for many who have misunderstood this word and other statements that you must first gain knowledge of the self, and then, afterwards, gain experience of it. They create a division between knowledge and experience. But experience in this instance is not wanting, for experience is the nature of yourself. All experiences are strung together in the experience of yourself. You are a conscious person, and that consciousness that obtains in you as yourself is called ?experience,? anubhūti or anubhava, which is always present as the self-evident ?I? in all forms of experience.

Therefore, it is not to be experienced; it is to be understood. There is no question of first gaining knowledge and then later converting it into experience, because knowledge is final.

Lack of experience of myself is not the problem here. I can only lack experience of what I do not have, and ?I am? is experienced all the time. What I lack is only recognition of what the self is. If that self is mistaken for anything other than what it is, then the resolution of the mistake means correcting the error about myself. It is knowledge.

?Bhagavad Gita Home Study Course? Ch.18 v48, Swami Dayananda © Copyright Arsha Vidya 2017

Skriv en ny kommentar

David Storoy

David Storoy

44, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya i bloggen. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som kunnskapsmiddel(Selv-kunnskap). Det er en 100 % objektiv og upersonlig basert metodikk blottet for egne personlige meninger,synsinger og ideer. Metoden avslører hvem vi er etter møysommelig og forsiktig undersøkelse over tid. Selv-kunnskapen jobber da i min kropp og sinn-verktøy. James Swartz er min lærer og har over 50 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. De fulgte tradisjonell Vedanta - Sampradaya retning. Hjemmesiden til James er shiningworld.com Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter erfaringer,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden(selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet). Vi forstår/realiserer at vi erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men kunnskaps(identitetsproblem). Kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads(som er i slutten av alle Vedaene) samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras. Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til fjerning av ignorans om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål. Resultatet blir at jeg er fullstendig tilfreds om hvem jeg er uansett hva som skjer i livet. Det betyr at jeg er tilfreds om at jeg er selvet og tilsynelatende individet(jiva) i verden som det er. Jeg føler ikke noe behov for å endre på noe i meg selv,andre og i verden. Når selvkunnskapen og vedanta ikke-dualitet visjonen sitter stødig i ens kropp og sinn:Jeg forstår og er ikke i tvil om at jeg er glede,ubetinget kjærlighet,grenseløs og fullkommen Selv/Bevissthet(min sanne identitet og natur). Sat-Chit-Ananda=Eksistens-Bevissthet-Grenseløs betyr alle det samme om hvem jeg er - selv/bevissthet. Det er ikke blind tro,men avhenger av min selv-gransking om det er noe i det som er hovedessensen i vedanta ikke-dualitet visjonen om hvem jeg er. Jeg er takknemlig til kvantefysikere Erwin Schrødinger og Werner Heisenberg samt den indiske spirituelle læreren Deepak Chopra blant annet for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta. Om du ønsker å ta personlig kontakt med meg så send meg gjerne emailto:davidvedanta(at)icloud.com

Kategorier

Arkiv