hits

Spirituell Oppvåkning og Opplysning

SPIRITUELL OPPVÅKNING OG OPPLYSNING

Det er to emner som er nevnt endel i spirituelle bøker og litteratur; Oppvåkning og Opplysning. Vedanta sin holdning og kunnskap om disse emnene skal jeg forklare noe i denne bloggen.

Opplysning er ingen spesiell status,en erfaring eller tilstand.

Opplysning,frigjøring(moksha) er:

-Min essensielle natur som lys.(Bevissthet/Selv)
-Det som skaper erfaring og den som erfarer.
-Frihet fra binding til objekter for min lykke/glede.
-Frihet fra handleren og handlingens resultater.
-Frihet fra lidelse-hjulet (frykt)
-Disidentifikasjon fra jiva, personen som jeg viser seg som i verden.
-Total identifikasjon med Selvet(grenseløs bevissthet eksistens), også kjent som SatChit Ananda : kilden av skapelse og objektene i skapelse.
-Å stå stødig i Selvet som Selvet.
-Assimilere og aktualisering av kunnskapen: Jeg er handlings-løs,alltid tilstedeværende, alt gjennomtrengelig,ordinær,ikke-dual kjærlighet
-Total tilfredsstillelse(tripti) - har ikke behov for å søke etter lykksalighet i objekter eller endre på seg selv,andre eller verden.  


Vedanta lærer, James Swartz

Oppvåkning - Frihet - Opplysning

Vedanta sin visjon og ståsted,som jeg støtter fullt ut og synes er mest logisk og naturlig så handler opplysning og oppvåkning om dette:

1) Opplysning: Vi er alle opplyste i utgangspunktet utifra det vi er essensmessig(identitet som ufødt,uforanderlig og alltid tilstedeværende bevissthet/selv/kjærlighet). Men vi er jo født ignorante om hvem vi er og det gjør alle når vi fødes selv om vi har ulik karmisk baggasje. 

Vi kan realisere hvem vi er på ulike måter - men det handler hovedsaklig om at vi trekker ut kunnskapen om hvem vi er og når den er integrert /stødig i oss og at vi ikke er i tvil hvem vi er - så er vi fri.

Vedanta bruker egentlg ikke ordet opplysning siden vi alle egentlig er "lys" essensmessig som nevnt. De bruker som noen kjenner til ordet moksha(frihet - frigjøring). Vi vedantin,som følger vedanta tuller og tøyser med at vi også sier frihet fra opplysning. Da mener vi oppfatningen av opplysning de fleste har i verden. 

2) Spirituell oppvåkning. Her bruker Vedanta ordet gjenoppdagelse. Vi fødes inn i verden ignorant om hvem vi er og hva virkeligheten er. Når vi realiserer og aktualiserer(integrerer kunnskapen om hvem vi er),som nevnt så vet vi hvem vi er. Når vi realiserer hvem vi er - så gjenoppdager vi hvem vi er. Det vi er essensmessig er ufødt og uforanderlig som nevnt - det betyr at det har aldri egentlig skjedd at vi våkner,fordi vi har egentlig aldri sovet. Vi har alltid vært våken - tilstedeværende. Veldig subtil lære,som krever mye kontemplasjoner,refleksjoner,undersøkelser på egen hånd og at man lytter til en lærer blant annet. Slik at vi får lære metodikken om å fjerne ignorans om hvem vi er.

Vi kan også si at vi våkner opp av en drøm ,som er skapt av Isvara/Gud/Det totale/Maya/Makroksomisk kausal kropp. Vi lever i en drøm i en drøm er et kjent sitat fra Upanishads og når man realiserer at verden er en drøm/at vi lever i en drøm så forstår og realiserer vi hvem vi er bakenfor vår persepsjon og dualitetens verden. Mandukya Upanishad og Gaudapadas Karika er en kilde man kan undersøke nøye til at verden er en drøm utifra ikke-dualitet ståsted/Selvets ståsted. 

----------

Når man har realisert ,forstått og integrert kunnskapen om hvem vi er - det kan ta endel år - det avhenger flere ting om hvor klar vi er til å integrere realiseringen osv på ulike måter. Blant annet så er også det vi har med i karmisk baggasje med og avgjør - men det er jo det totale /upersonlig skaper/Gud eller hva man vil kalle det for som avgjør hvem som blir fri(moksha) - det kalles for Guds nåde. (grace of God). 

Når vi vet hvem vi er til det fulle og det ikke er noe tvil - integrert kunnskapen om hvem vi er i livet så betyr det ikke at vi vet "alt". Det totale/Upersonlig skaper vil alltid vite alt om verden,universet osv. Mens vi lever fortsatt som tilsynelatende person/individ. Det vil alltid være ting vi ikke vil ha kjennskap eller kunnskap om som er et mysterium,men hva er større mysterium enn å vite hvem man er forøvrig?  Da blekner alle andre mysterier for å si det sånn. 

Forskjellen er for dennne jnani,som det heter på sanskrit av en frigjort person er at den "vet" med urokkelig selvtillit hvem han /hun er. Og lever som før. Før opplysning så hugger man ved, etter opplysning hugger man ved - har man jo hørt før - og det er en fin metafor i dette. Ikke alle som blir frigjort - vet hvem de er til det fulle uten å være i tvil - vil bli lærere dog. Vi hører dermed ikke så mye om de fleste av disse "jnanis". 

Ordet tripti er også nevnt som total tilfredsstillelse når vi er frigjort og vet uten tvil om hvem vi er. Vi er den vi alltid har søkt etter(lykksalighet,glede,kjærlighet,sannhet,lys osv osv). Den som er frigjort er for det meste tilfreds om hvem han /hun spiller ut som person i verden og har ikke behov for å endre på noe i seg selv,andre eller verden. Men møter verden som den er og følger sin livsvei rimelig naturlig.

Vi har eksempler som Osho som en fallen guru eller lignende som indirekte eller direkte hevdet at de var/er opplyste,men de var/er egentlig bare realiserte og hadde ikke integrert eller aktualisert selv-kunnskapen om hvem de er /var - dvs å fjerne /rense programmeringer,vaner,tendenser osv som ikke tjener dem. De trodde de kunne overskride dharma-feltet - verden ,som inkluderer universale etiske lover blant annet. Det fikk de smertelig erfare at vi kan ikke det selv om man har opplevd noe som kan kalles for oppvåkning eller opplysning,men det er bare en erfaringsbasert opplysning og ikke hva frihet egentlig handler om - hvis man stoler på vedaene som vedanta. De fleste mennesker som er opptatt av opplysning følger erfaringsbasert opplysning kunnskap eller holdning. 



Om noen spør om du er opplyst/fri er å si at "alle" er det essensmessig .

Og at det er noe som er bare mellom meg og Gud/det Totale,som gir resultater om opplysthet/frihet for personen/individet.

Frihet fra opplysning er jeg mer opptatt av er også en fin metafor fordi det forskjellig myter om opplysning - mye subjektive oppfatninger om det emnet. Det er strategisk å følge noe som er mer objektiv og som man naturlig nok må undersøke selv har noe for seg.

At noen sier at de er opplyst så bør man absolutt være skeptisk. Om noen sier de er fri - så er det egentlig noe "annet". 

På et forum på facebook hvor man diskuterte emnet Oppvåkning og Opplysning så var det en person som lurte på om Opplysning var uoppnåelig,som mål siden få har klart eller vil klare det. Det er jo det ultimate målet - valgløs mål - som vi mennesker ubevisst eller bevisst jobber for. Å forstå - vite - integrere kunnskapen om hvem vi er. 

Det er mange som prater om oppvåkning,men som nevnt før i bloggen så er det egentlig ikke noe vi våkner opp fra,men ordet gjenoppdagelse er et bedre ord. Å gjenoppdage vår natur - hvem vi er.  
Summasumarum når vi reflekterer om ordene Oppvåkning og Opplysning så er det bedre å bytte dem ut og erstatte dem med GJENOPPDAGELSE og FRIHET/FRIGJØRING. Det er iallefall det jeg forholder meg til og som er min holdning til de nevnte ordene. 

Hva er to kjennetegn til en "fri" person?
Det er at den tilsynelatende personen ikke er i tvil om hvem han/hun er ,Bevissthet/Selv. Og for det andre så har den personen også en urokkelig selvtillit. Nå vil ikke disse personene være fri av Dharma-feltet(verdenen) og nullsum-spillet hvor vi erfarer både opp- og nedturer. Men de er ikke bundet av dem siden de også lever et sattvisk; fredfull,intelligent,moden,skapende livsstil,som gjør at de ikke har behov for å endre på noe i seg selv,i andre mennesker eller i verdenen. De følger sin livsvei(svadharma) akkurat som de er ment å gjøre - det som er naturlig for dem.

Du vil også merke at de er veldig generøse mennesker,som liker å gi tilbake til verdenen på ulike måter. De har hengivenhet til skapelsen,verdenen,mennesker/personer - alt levende og naturen. De har også god dose med medfølelse for alt det mennesker går igjennom i verdenen av utfordringer og lidelser. Men de gir ikke noe eller hjelper ikke til for at de skal bli bedre mennesker. De vet jo at de er fullkommen og ingen handlinger kan gjøre dem mer "fullkommen" eller "bedre". 

DE MENNESKELIGE GRUNNLEGGENDE UNIVERSELLE MÅL
DE 4 MÅLENE SOM VEDANTA NEVNER ER:
(norsk ord - sanskrit ord)

1) Trygghet - artha.
2). Nytelse,underholdning og glede - kama
3) Verdi,dyd og integritet - dharma
4) Frigjøring - moksha

1)Trygghet - Artha
Det er alt fra intellektuell rikdom(menneskelige verdier,som venner,familie mm) og materiell rikdom inkl jobb. Vi søker ikke etter penger for trygghet - men for manglende trygghet. Frihet fra manglende trygghet. 

2) Nytelse,underholdning og glede - kama
Underholdning eller nytelse på ulike måter. Sex ,å se på film eller tv-serier,spise god mat,reise på ferie og se på solnedgang. Når vi har sikker finans så vil vi naturlig søke etter nytelse eller underholdning. Noe der ute,men de varer ikke lenge og må opprettholdes for å vedlikeholdes. Nytelse innebærer smerte når vi mottar det ,fordi man vil miste det. Det er slik verden av objekter er - nullsum-spill: Når vi vinner noe så vil vi miste det og det skaper smerte og et urolig sinn.. Det samme gjelder for relasjoner på ulike måter - vi kan bli bundet av objekter i verden. 

3) Verdi,dyd og integritet - dharma
Å gjøre det riktige på min livsvei og hjelpe andre på ulike måter. Men hjelper andre ikke for deres skyld,men for seg selv - at man skal føle seg bra av det eller bli belønnet av det på en måte(god karma osv). Vi lever i en verden hvor mange har fått beskjed om at de er syndere og trenger å gjøre gode gjerninger for å bli "bra" igjen eller en god person. Dyder kan styre ens liv og det er heller ikke noe som varer evig. 

4) Frigjøring - moksha
Vi vil ikke slutte å søke etter noe helt til vi har realisert eller gjenoppdaget at vi er den vi søker etter. Når vi gjenoppdager at det vi egentlig søker i livet er permanent lykke,trygghet og tilfredshet. Og at det er i oss selv - essensen eller kilden om hvem vi er og essensen i alt vi opplever og som eksisterer i verden. Når selv-kunnskapen er stødig i oss at vi er uforanderlig,alltidtilstedeværende,ikke-dualistisk,full,komplett,hel,ubekymret og ufødt selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet(Sathya),da er vi virkelig fri. Objektene(Mithya) kan ikke endre på det vi er. Og vi er alle egentlig fri i utgangspunktet - essensmessig - utifra ikke-dualistisk ståsted. Men vi lever i en verden som er preget av ignoranse om hvem vi er. Ignoransen sitter veldig hardt i oss og vi har ulike tanker om hvem vi er,hva virkeligheten er og hva verden er. Og vi tror lykke og glede finnes i objekter der "ute" i verden. Men de er ikke permanent. Når man undersøker nøye nok etter så ser man at det er jo oss selv vi søker etter - Varig ,permanent lykke,glede og tilfredshet. 

Fullstendig/perfekt tilfredsstillelse(tripti) vil si at jeg er tilfreds med meg selv som selvet og jeg er tilfreds med mitt individ(jiva) som det er i verden. Jeg har ikke behov for å endre på noe. 
 

4 kommentarer

David Storoy

16.11.2017 kl.07:37

Vedanta ? it is not ?my? method; I have no method ? is much more clear, logical, consistent and comprehensive. Ramana was enlightened but he was not a teacher. He just spoke from his own experience. If you read Upadesa Saram by Ramana it is pure Vedanta. He did not invent it. He realized it and what he realized was what everyone who realizes realizes. But Ramana was not a traditional teacher of Vedanta and he said apparently contradictory things because he was speaking to different people at different times. And only rarely did go to the trouble to explain the apparent contradictions.

Vedanta, ?my? book, resolves all the apparent contradiction that there is in the spiritual world. It is beautifully organized and unfolds the vision of non-duality clearly. It presents the method of self-inquiry in such a way that if you can accept the logic ? which is just the logic of human experience enshrined in the teaching of Vedanta ? you cannot fail to understand who you are. Ramana did not collect all his statements and organize them in a logical sequence and explain the apparent contradictions. So there is room for doubt.

There is room for doubt with any teaching, including Vedanta, if you do not have a living teacher who can help you resolve the doubts. You cannot get enlightened by just reading scripture, whether it is the words of Ramana or the words of Vedanta, because your ignorance of the self will cause you to misunderstand the words.

It is impossible for you to know if anyone is enlightened unless you are enlightened. But you can know what enlightenment is if you open your mind to Vedanta and allow yourself to be taught because it is not the personal experience of anyone. It is the universal experience of everyone who ever discovered who he or she is. It is a perfect means of enlightenment because all the personal stuff has been taken cleaned out. It is just impersonal wisdom.

It Takes Enlightenment to Know Enlightenment

Ram (James Swartz) - July, 2011

Share Link: http://www.shiningworld.com/site/satsang/read/779

David Storoy

11.12.2017 kl.10:54

We start from the point of view that you are already enlightened. And you need to agree that this is true until you have been able to verify it though your own inquiry, conducted according to the impersonal logic of the teaching. You need a teacher to expose your ignorance to.

He or she will show you why it is ignorance and it will go away when you understand. The presupposition of your question is that enlightenment is experiential and you need to find out if what you are experiencing is ?it.? But what you are experiencing at any moment is never ?it.?

You, the awareness of experience, are ?it.? So this is a very simple matter. Once it is clear what you are, the guru and the teaching are no longer needed and you can accept whatever your body-mind equipment is experiencing without prejudice. In short, enlightenment is not experiential. If you want a particular kind of experience, then you can manipulate the gunas in such a way that you feel good most of the time, but there is no discrete attainable experience that lasts. Only you, awareness, last. You are so ?lasting? there is no way you can unlast. You are unborn awareness.

Seeking experiential enlightenment is an exercise in futility. How can you attain something that you are? You can only attain something that you aren?t.

A Funny Buddhistic Notion of Enlightenment

Ram (James Swartz) - January, 2013

Share Link: http://www.shiningworld.com/site/satsang/read/126

David Storoy

19.12.2017 kl.10:46

Here is the closing video taken from the `Essence Of Panchadasi` Berkely 2015 set.

This satsang covers the teaching of the 7 stages of Liberation. namely ....

1. "Ignorance": I am a limited person, only me and objects exist.

2. "Veiling": I pursue objects because they "give" me happiness. not realizing that I am the very source of happiness itself.

3. "Projection": I identify with the doer/enjoyer who experiences pleasure and pain. I think the objects are real.

4. "Indirect knowledge": I experience non-dual epiphanies and discover that limitless awareness exists. I do not know that I am it. Here the jiva says.. "the self exists" , unaware that it`s talking about itself !

5. "Direct Knowledge": With the help of Vedanta I discriminate myself from the objects and realize that I am the limitless awareness. it is now known that the self is self evident in the form of "I". At this stage, it is common for the question "what`s next ? " to arise. The seeking has indeed stopped but the doer is still there. after all, the self is never going to ask "what`s next ?"

If there could be a next, the answer would have to be "i`m next" and will always be next.

6. "Cessation of Grief": As a consequence of direct knowledge the idea of a doer/enjoyer is negated. If the doer is still there, then Realization has to be turned into Actualization until the doer disappears. After all, the self and the doer can`t co-exist. It`s a case of Identity. This process is usually gradual in this `stage`. Here suffering stops but this is still not quite the `end`. The `end` stage is ....

7. "Perfect Satisfaction": Everything is accomplished and lasting objectless satisfaction is the result. I am satisfied with myself as the self (limitless awareness) and I am satisfied with my individual' self as it is. I feel no need to change anything. The jiva realizes that it has done "what had to be done" and there are some wonderful lines that personify this attainment of perfect objectless satisfaction called Tripti in sanskrit. .....

?Blessed am I because my self-knowledge is firm.

Blessed am I because I am the fullness of awareness!

Blessed am I, blessed, for I am free from the sufferings of the world.

Blessed am I, blessed, for my ignorance has fled; I know not where.

Blessed am I, for there are no further duties to perform.

Blessed am I, for I have achieved the highest that one can aspire to.

Blessed am I, for there is nothing to compare with my great bliss!

Blessed am I, blessed, blessed, blessed, again and again, blessed!

Wonderful am I, the possessor of great merit. Wonderful!

O, how grand and true are the scriptures!

How great is my teacher!

How wonderful is illumination,

how amazing my bliss!?

From here James leads the Inquiry into what Bondage is and how it works. It is shown that it persists when Inquiry is not conducted along scriptural lines....a very important point.

Here is the link to the shiningworld shop for this important teaching series.

http://shiningworld.com/site/shop/index.php?

And here is the link to the book entitled .... Panchadasi. Inquiry into Existence.

http://shiningworld.com/site/shop/index.php?

David

13.04.2018 kl.10:22

However, there is another stage after freedom from ignorance (direct knowledge). The stage after firm direct knowledge is called nididhyasana. It is the disappearance of the doer, the part of the self that is depressed, bored or ambitious, for instance. The residual emotional dissatisfaction indicates ego remnants (sattvic/rajasic/tamasic pratibandakas) that should be removed if you have compassion for the jiva and want to give it perfect satisfaction. So nididhyasana, which is just sadhana without the seeking, is required. It takes care of any residual mental/emotional impurities. There is a basic formula, the 5/10/15 rule. Of course it varies from individual to individual, but it is not necessarily an exaggeration. Five years for manana, hearing the teaching. Ten years for resolving doubts (manana) created by the teaching and 15 (nididhyasana) for getting rid of jiva-hood, i.e. the sense of doership.Tripti is complete satisfaction. A mithya jiva remains, but it is totally happy with itself and the world. It has no desire whatsoever for things to be different from what they are. It is called Isvara pranidanam,surrender to Isvara, or non-dual devotion (bhakti).

The 5/10/15 Rule

Ram (James Swartz) - April, 2018

Tags: inquiry / jiva / seeking / self-knowledge / doer / ego / sravanna / manana / nididhyasana / doership /jivahood / tripti / satisfaction / isvara / mithya / rule

Share Link: http://www.shiningworld.com/site/satsang/read/3524

Skriv en ny kommentar

David Storoy

David Storoy

44, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta - Sampradaya i bloggen. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som kunnskapsmiddel(Selv-kunnskap). Det er en 100 % objektiv og upersonlig basert metodikk blottet for egne personlige meninger,synsinger og ideer. Metoden avslører hvem vi er etter møysommelig og forsiktig undersøkelse over tid. Selv-kunnskapen jobber da i min kropp og sinn-verktøy. James Swartz er min lærer og har over 50 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. De fulgte tradisjonell Vedanta - Sampradaya retning. Hjemmesiden til James er shiningworld.com Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter erfaringer,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden(selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet). Vi forstår/realiserer at vi erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men kunnskaps(identitetsproblem). Kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads(som er i slutten av alle Vedaene) samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras. Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til fjerning av ignorans om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål. Resultatet blir at jeg er fullstendig tilfreds om hvem jeg er uansett hva som skjer i livet. Det betyr at jeg er tilfreds om at jeg er selvet og tilsynelatende individet(jiva) i verden som det er. Jeg føler ikke noe behov for å endre på noe i meg selv,andre og i verden. Når selvkunnskapen og vedanta ikke-dualitet visjonen sitter stødig i ens kropp og sinn:Jeg forstår og er ikke i tvil om at jeg er glede,ubetinget kjærlighet,grenseløs og fullkommen Selv/Bevissthet(min sanne identitet og natur). Sat-Chit-Ananda=Eksistens-Bevissthet-Grenseløs betyr alle det samme om hvem jeg er - selv/bevissthet. Det er ikke blind tro,men avhenger av min selv-gransking om det er noe i det som er hovedessensen i vedanta ikke-dualitet visjonen om hvem jeg er. Jeg er takknemlig til kvantefysikere Erwin Schrødinger og Werner Heisenberg samt den indiske spirituelle læreren Deepak Chopra blant annet for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta. Om du ønsker å ta personlig kontakt med meg så send meg gjerne emailto:davidvedanta(at)icloud.com

Kategorier

Arkiv