hits

9-Trinn til Self-Inquiry - Selv-Gransking - Selv-Undersøkelse

9-Trinn til Self Inquiry - Selv-Gransking - Selv Undersøkelse

Vedanta er kjent som selv-gransking, self-inquiry på engelsk. Å granske betyr å utforske eller å spørre. Den populære oppfatningen, har blitt berømt på grunn av den nylige oppdagelsen av undervisningen til Ramana Maharshi, er å stille spørsmålet: Hvem er jeg?  Siden Vedanta erklærer tydelig at du er bevissthet så er granskingen ikke ment for å svare på dette spørsmålet. Hva er det hensiktsmessige spørsmålet? Det er: Hvordan identiteten som jeg har akkurat nå gjør narr av min identitet som bevissthet. Du kan klargjøre naturen av din nåværende identitet ved å spørre deg selv om du tror at de fryktene og begjærene som motiverer dine handlinger er egentlig virkelige.

Hvis du tror på at å få det du vil eller unngå det du ikke vil, kommer til å gjøre deg hel og fullkommen, da har du den feilaktige ideen om hvem du er. Hvis du vet at du har denne feilaktige ideen om deg selv og du vil virkelig bli fri fra dine frykter og begjær, så er selv-kunnskap noe for deg. Så, hva er selv-gransking? Det er den konsekvente anvendingen av selv-kunnskap til den Subtile Kroppen, dette ved å diskriminere selvet fra objektene som viser seg i den. Karma yoga tar tid, men anvending av selv-kunnskap er den raske veien; den dreper ignorans-inspirerte vasanas på flekken.

Vedanta er kunnskapens yoga. Det er en merkelig form for yoga. En av våre vismenn på en humoristisk og provoserende måte kalte det for yogaen av ingen-kontakt, en motsigelse i seg selv, om det fantes en, fordi yoga betyr kontakt. Kunnskapens yoga er unik blant yogaene fordi den snakker ikke til den delen av deg som tror at den er ut av kontakt. Den snakker til deg som det yoga objektet, bevissthet. Med andre ord, ingen kontakt er nødvendig fordi du er ikke atskilt fra deg selv.

Om ordet Selv-Gransking - Self-Inquiry
Selv-Gransking innebærer en grundighet i seg selv.

Å granske betyr å undersøke nøye.

Et annet ord som også kan brukes er Selv-Undersøkelse - men det vil ikke ha med seg betydning av den nøysomheten som Vedanta er ut etter i sin undervisning. Som vi sier i tradisjonen, ignorans er nok utrolig fast forankret, så bedre å gjøre seg klar med et sinn like skarp som en fugl med en monokulær visjon.

På engelsk, ordet inquiry brukes også i kontekst til politi- og rettssystems arbeidet og dermed er det av fordel at det norske ordet gransking gjør også det. 

Andre ord som jeg har brukt for ordet inquiry er ord som Selv-Refleksjoner og Selv-Analyse. 


VIKTIGHETEN AV SELV-GRANSKING
I teksten Panchadasi så finner man noen fine sitater om gransking - inquiry: 
"Å starte med bevissthet så er det mange grader av vesener i skapelsen, overlegen til underlegen, helt ned til livløse objekter. Disse Jivas(individer,natur,dyr) reflekterer bevissthet. De er samsaris og handler om fødsel og død,nytelse og smerte. De materielle elementene reflekterer ikke bevissthet."

"Jiva refleksjonen er påvirket av nytelse/smerte som er grunnen til at den er forvirret,og det har ikke med bevissthet,selvet å gjøre. Denne forståelsen blir kalt for kunnskap og er oppnådd gjennom diskriminering mellom refleksjonen(mithya) og den originale bevisstheten(satya). "

"Derfor bør en alltid granske verdens natur, det individuelle selvet og det originale selvet. Når ideene av Jiva(individ),Isvara(totale) og Jagat(verden) er benektet, så står ren bevissthet igjen helt alene."

Definisjon av Gransking(Vichara): 
Hvis Jeg Er Ignorant så tar jeg verden til å være virkelig og forestiller meg at det påvirker meg.Kunnskap er forståelsen om troen om at objekter er virkelige og inneholder lykke tilhører reflektert bevissthet og ikke meg, original bevissthet. Kunnskapen medfører at det trengs gransking. Det er å lytte, reflektere og assimilere/aktualisere. Det fungerer bare når ønsket om å erfare selvet er omdannet til bundet forpliktelse til Vedanta.

Hvis du tror gransking er å lukke øynene og se inni deg, så tar du grundig feil. Du kan ikke se ditt fjes med dine øyne åpne eller lukket med unntak om du har et speil. For å se deg selv så trenger du speilet av Vedanta, et ordspeil som avslører deg selv. Selv-gransking er Vedanta. Det er en livslang praksis av gransking i verden,Individet og selvet. Gransking benekter Individet og verden - hvor bare selvet gjenstår. 

Men benektelse skjer ikke fysisk ved å ødelegge Individene og verden; Det er bare kjent som tilsynekomster. Ellers vil alle som sover eller besvimer være frigjorte.
Moksa er ikke en endring i erfaring av verden eller tilsynekomster av verden. Det er bare klar kunnskap av forskjellen mellom bevissthet og dens tilsynekomster som verdenen. Det er ikke ikke-erfaring av verdenen eller forsvinning av verden eller en mystisk tilstand oppnådd ved å lukke igjen eller overskride sansene. Gransking lar verden og ens dualitet-erfaring med den være intakt. Erfaring av dualitet benekter ikke kunnskap født ut av gransking. 




Inquiry to Existence kommer opprinnelig fra teksten Panchadasi.
"En bok med 15 kapitler,som ble skrevet i 14 årundre av Swami Vidyaranya. Her presenterer han hele Vedanta læren uten å ha for mye repetisjoner. En av de beste skriftene av Vedanta og obligatorisk tekstbok for alle seriøse granskere. En av James Swartz sine personlige faovoritter ,som også blir delt av Vedanta lærer fra Chennai, Swami Paramarthananda..James Swartz har vasket språket samt kommet med kommentarer rundt teksten. En meget avansert Vedanta bok og ikke for nybegynnere."


9-TRINN TIL SELF-INQUIRY - SELV-GRANSKING - SELV-UNDERSØKELSE
1. SHRAVANA - Lytte eller høre skriften. Dette krever at du legger alt du tidligere har trodd på eller trodde du visste om,midlertidig på hyllen. Du kan ta dine tro tilbake hvis selv-kunnskap ikke fungerer for deg. Men for nå,la dem ligge på hyllen. Dette er veldig viktig: hvis du driver på å sammenligne Vedanta med alle dine oppfatninger og meninger, og prøver å gjøre at Vedanta samsvarer med disse, bare glem selv-gransking. Vedanta er en radikal undervisning; den er kontra-intuitiv; så forvent at den vil utfordre alt du trodde du visste. Uten tillit og tro på skriften(shraddha), vil selv-gransking ikke fungere. 

Dette er ikke blind tillit eller tro som religioner krever,men tillit og tro i påvente av resultatene fra din egen analyse eller undersøkelse. 

2. MANANA - resonnering, kontemplasjon. Dette er å tenke på eller reflektere over hva skriften sier,utforske den uutforskede logikk av din egen erfaring. På dette stadiet, ser du på dine tro og meninger i lyset av hva skriften sier, ikke den andre veien rundt. 

3. KVALIFIKASJONER - Man bestemmer om alle de nødvendige forutsetninger for moksa er tilstede. Hvis de ikke er det, må man utvikle dem. Selv-kunnskap vil ikke feste seg i et sinn som ikke er forberedt og renset. Det er ingen bedre rensemiddel som selv-kunnskap(jnana yoga), men det er andre praksis man kan gjøre,som for eksempel meditasjon - eller til og med sitte i stillhet. Men meditasjon(eller noen annen praksis) er et hjelpemiddel til selv-gransking; som ikke er lik selv-gransking og kommer heller ikke istedenfor. 

1. Diskriminering - viveka
2. Objektivitet - vairagya
3. Brennende ønske for frigjøring - mumukshutva
4. De Seks Hoved Disiplinene - jamadisakta sampatti
                                   a) Mestring over Sinnet - dama
                                   b) Mestring over Sansene - sama
                                   c) Evnen til å Trekke Seg Vekk fra Sanse Objekter - Uparama
                                   d) Overbærenhet - titiksa
                                   e) Tillit til Undervisningen og til Læreren - shradda
                                   f) Konsentrasjon - samadhana
5. Din sanne natur - Svadharma
6. Hengivenhet - Bhakti

4. KARMA YOGA - Handleren benektet. Karma yoga, når praktisert riktig er dharma yoga fordi hver handling du foretar deg er dedikert til Isvara(Det totale); det er en hellig handling. Det er forstått at fred til sinns først kommer når du innser at du ikke er i kontroll av dharma feltet - verdenen. Deretter å ta de riktige skritt for å handle i henhold til dharma og deretter være fullstendig likegyldig overfor resultatene, fred til sinns er oppnådd. Hvis du ikke opplever fred til sinns ved å avskrive resultatene betyr det at du fremdeles er opptatt av resultatene. Så enkelt er det - Handleren er fortsatt redd og liten. Den ønsker et bestemt resultat på grunn av det han/hun liker og misliker. Handleren er frustrert og redd fordi en tror det er behov for at resultatet skal være sikker eller fullstendig siden en ikke får det en vil. 

Karma yoga er ikke å ødelegge handleren. Karma Yoga er rett og slett å ødelegge den oppfatningen at det er vi som handler og er selvet kilden til handlingen. Karma yoga er ment for å rense sinnet av nok liker og misliker frem til sinnet blir tilstrekkelig sammensatt til å kontinuerlig drive med undersøkelse/introspeksjon. Bare selv-gransking eller introspeksjon fjerner problemet med sansen av å være den som skaper,eier og utfører handlingen,fordi introspeksjon viser at du som selvet kan ikke være egoet(handleren)som er kjent for deg. Når dette er tydelig,kan handleren vises i deg,selv med et spor av sansen av å være den som handler,men du identifiserer deg ikke med den. 

5. BHAKTI YOGA - Vi trenger å forstå definisjonene av Gud/Isvara gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen,hele Eksistensens Mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti,min hengivenhet. 
1) I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud. 
2) I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Herren i alt, inkludert naturen. 
3) I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Isvara som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Herren/Gud/Isvara som en personifisert guddom,som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå. 

Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser. 
1) I den første fasen: Gud skaper verden.
2) I den andre fasen: Gud er verden.
3) I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former,men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen,lages av edderkoppen,avhenger av edderkoppen,men er ikke selve edderkoppen. 

Disse tre første stadier av Bhakti,eller hengivenhet i praksis,kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva,personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelse-stadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanas - liker og misliker,så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggestener for det fjerde nivå. 

4) Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita - jnanum bhakti,inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap. Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet. 


Krishna symboliseres som Selvet og Det Totale Sinnet/Gud i Bhagavad Gita. 

6. TRIGUNA VIBHAVA YOGA - Når sinnet er renset og etablert i karma yoga, er neste skritt å undersøke og identifisere ens betingelser i lyset av selv-kunnskap,dvs gunas. Dette betyr at du foretar deg en objektiv analyse av programmene (vasanas) som endrer sinnet og former jivas/indvidets "ting".

Eksistensfeltet,kausalkroppen eller makrokosmisk ignorans (Isvara/upersonlig skaper) er laget av tre gunas: rajas,tamas og sattva. 
Isvara før Maya(ignorans) sin projeksjon refererer til ren bevissthet eller brahman. Maya er en kraft(shakti) ,som eksisterer i bevissthet for ellers ville Maya ikke være grenseløs. Maya opererer som ignorans er også referert til Isvara ,eller Gud ,Skaperen, Dharma-feltet, makrokosmisk sinn eller kausal kropp. Det er laget av de tre energier eller gunas: sattva,rajas og tamas,selv om dens natur er ren sattva. Skapelsen kommer ut av tilsynekomsten av av de tre gunas. Sattva er intelligens,kunnskap;Tamas er den tunge fortettet energi av materie; Rajas har med handling og begjær. 

Gunas eksisterer om du liker det eller ikke, om du er bevisst på dem eller ikke. Siden du er selvet, så har de ingenting med deg å gjøre. De er ikke et problem om du ikke identifiserer deg med dem eller ikke har kjennskap til deres eksistens. De preger subtil-kroppen(ego,sinn og intellekt) hele tiden. Frigjøring eller selv-kunnskap betyr at du har assimilert kunnskapen at du er hel og fullstendig, og at personen som du tilsynelatende går rundt med ikke er noe mer enn en oppfatning i deg,bevissthet. Når du vet hvem du er, med andre ord, når ignorans av degselv ,som bevissthet(avidya), har blitt fjernet av selv-kunnskap, maya (makrokosmisk ignorans og dens påvirkning), gjelder enda og gunas fortsetter å prege subtilkroppen (personen), men de har blitt ikke-bundet og handleren er benektet av kunnskapen. De plager deg ikke,bevissthet, fordi du vet at du ikke er subtilkroppen,personen/handleren. 

Gunas blir kalt for makrokosmisk vasanas og de tilhører Isvara,eller det totale sinnet,skapelsen. Helt til vi forstår gunas så er de i førersetet så og si i våres liv. Vedanta er veldig klar på at bare direkte kunnskap vil frigjøre deg. Det er lurt å observere gunas,fordi de er alltid i aksjon. Hver eneste tanke og følelse er drevet frem av gunas. Se hvilke som er sattvic,hvilke som er tamasic og hvilke som er rajasic. Og forstå antydninger med å identifisere med hver av dems energier og tanker de skaper. 

Start å se på verden rundt deg fra dette perspektivet og du vil bli forbauset hvor klart alt blir. Det er som å være ekstra klarsynt. Når du er projiserende,lidenskapelig, sint, panisk, overstimulert/aktiv,utadvendt,redd,utilfreds,umettelig,klandrende,dominerende,sjalu,kontrollerende,ikke kan sove så er det rajas. 

Når du er i fornektelse,holder på fortiden,skaper unnskyldninger på hvorfor du ikke kan være ærlig,være ubesluttsom,kan ikke stå opp fra sengen om morgenen,utslitt,klagende,treg,lat,deprimert,føler seg som et offer,følelser av at "feil" i verden er på dine skuldre,at verden er et dårlig sted uten kjærlighet så er det tamas. 

Når du er fredfull,rolig, tenker klart,balansert,medfølende,ærlig, kjærlig,sikker,tar passende handling, eier alle projeksjoner,renser opp karma på en objektiv måte(spesielt av dine tanker og følelser), ubekymret,uberørt av meninger fra andre eller resultater av dine handlinger,nyter objekter for det de er(klar over alle deres iboende defekter), tilfreds, hel og fullstendig så er det sattva

Gunas er programmert i måter vi tenker på og handler. De er fullstendig forutsigbare. Når du er for rajasic så vil det trigge våres frykt-baserte tanker og handlinger. Og vi vil projisere våre psykologiske ting på andre eller verden og vil være ubevisst. Vi vil være styrt av lidenskap og begjær til å oppnå hvilken som helst objekt hun eller han er fiksert på. Når vi er for tamasic så vil vi være i fornektelse og prøve å unngå det som dukker opp. Noen ganger vil vi være nådeløs ,ikke bry oss, absobert i seg selv(egoistisk) og uinteressert. Når vi er sattvic vil vi være fredfull og rolig.

Gunas jobber sammen i lag og til gitt tid så vil en av dem være dominerende. Rajas og tamas er uatskillelig. De blir kalt for de grusomme tvillingene. For eksempel når du er rajasic,projiserer utover og er utadvent så vil tamas være der til å benekte det. De er bare programmer som styrer vår person(og alt annet), så lenge vi er identifisert med oss selv som person. De er et problem hvis du ikke har kunnskap om hvordan virkelighet fungerer og hvis du identifiserer deg med dem. For eksempel hvis du sier "Jeg er rajasic" eller tamasic i dag så er du identifisert med dem. Personen er rajasic/tamasic i dag,men du er ikke det. Husk, du er den som vet(vitne), du er den som kjenner til Gunas eller er et vitne. Igjen hvis du sier jeg er ditt og datt, trykk på pause-knappen og spør deg selv: Hvem er det som snakker her? Hvilket perspektiv er jeg identifisert med ,reflektert selv(personen) eller selvet? Hvis du kan konstant gjøre det, så vil det forandre livet for alltid. 

Alle tre gunas har en oppside og såvel som en bakside,som det gjør det i den tilsynelatende virkeligheten vi lever i. Uten rajas, så vil du ikke stå opp av sengen om morgenen eller få noe til i det hele tatt. Rajas er den kreative,aktive kraften. Det er også modus av lidenskap. Ikke alle ønsker eller lidenskap er noe negativt: Du trenger lidenskap for selv-gransking og et sterkt ønske for moksa/frigjøring. Det er en av kvalifikasjonene. Tamas er substansen til materie, en tung og stødig energi. Uten den så vil du ikke være i stand til å være utholdende. Du vil ikke ha en kraft til fortsatt å få til noe og bare flyte bort fra planeten. Du vil ikke bli jordet og du vil heller ikke være i stand til å sove. 
Med for mye sattva så kan du sitte fast i den gyldne erfarte lykksalighet, tro at lykke er den hellige gral og at du er ganske spesiell. Sattva er en tilstand i sinnet ,som er erfart av handleren ,subtil-kroppen. Den er rent erfaringsbasert, og varer ikke. Den vil ikke frigjøre deg fra avhengighet av objekter, eller få slutt på den subtile ekstensielle lidelsen som kommer med den. Det er likevel en verdifull energi for gransking og bør bli kultivert. Det er guna springbrett til selv-kunskap. 

En annen bakside av sattva er forfengelighet hvor man føler seg ren og hellig,fordi han/hun har hatt en transcendental spirituell erfaring og prøver å dra til Tiru i India eller andre steder. Og de prøver å flykte bort fra livet sitt med sine psykologiske utfordringer og baggasje. De tror ved å benekte sin psykologisk baggasje så er det å reise bort - men det er jo en form for virelighetsflukt. De bygger opp en spirituell identitet som gjør dem mindre liten og redd. 

Utenom å oppnå kunnskapen av hva gunas er og hvordan de fungerer så kan du lede dem. Hvis du føler deg lat eller deprimert, tving deg selv til å gjøre noe. Hvis du har mye stress,frykt og er urolig så handler det om å roe ned. Det kan hjelpe ekstra på å finne egen tid for deg selv og være rolig. Når du har roet ned ved f.eks noe avspenning eller puste-øvelser så kan du meditere og be bønner(takknemlighet for at du eksisterer f.eks og dedikerer dine handlinger til det totale sinnet). 

Å se på din livsstil og endre på det du kan. Kosthold er veldig viktig for gunas mestring/ledelse. Å lære hvilke matvarer skaper hvilke gunas. Å trene er sunt. Det kan til og med være å gå noe og trenger ikke å være jogging. Prøve å slutte å hamstre ting som ikke er bra for deg og se på forhold til andre mennesker. Ikke vær sammen med negative mennesker som bygger deg ned. Men om du ikke kan unngå dem så se hvilke gunas som strømmer i dem. Når mennesker ikke er klar over at de kan styre /lede sine gunas så blir de styrt av dem. 

Det er en stor øye-åpner å se hvordan gunas fungerer i deg selv og i andre mennesker. Selvfølgelig er det egentlig ingen andre siden det er bare et selv med tre gunas-fabrikkerte kropper. De fungerer på samme måte i alle andre. De leder showet for alle som er identifisert med kropp/sinn og personens historie. Hvis din dominerende guna er tamas, så er det lurt å gi bort det du ikke trenger, slutt å spise for mye tamasic mat eller være oppe så sent. Og være årvåken for benektelse av noe. Hvis din dominerende guna er rajas så vær konstant årvåken for aggresjon, projeksjon, utadvendthet av noe slag. For mye sattva? Da er det viktig å stoppe å late som du er spesiell,fordi du har hatt en ute-av-verden åpenbaring,spirituell kunnskap eller mye lykksalighet/bliss. Eller at du er hellig fordi du mediterer,chanter i timesvis eller har en opplyst guru(eller du selv er en opplyst guru). Vær ydmyk og fortsett å praktisere selv-kunnskap. Poenget her er at alle har en dominerende guna ,som ikke vil bare skape de mest befestede tendenser(vasanas),men som også være hva som har preget dem til å ha en spesiell natur. Det er ingen rett eller galt her, eller bedre eller verre. Jobben i selv-gransking er å identifisere gunas gjennom selv-kunnskap tillate kunnskapen hjelpe deg å mestre gunas ved å dis-identifisere seg med med dem ,som bevissthet. 

Når du handler ut en spesiell guna, så bare observer hva som skjer. Ikke døm det og vær objektiv om hva som skjer - det er jo en film dette. Se bakenfor tanker og følelser - identifisere hva som trigget dem. Dette er praksis av kunnskapen hvor man følger med på det vi liker eller misliker. Skriv ned - ta notis av guna og tilpass det i hvordan en vil skape sinnet sitt. Hver gang du gjør det, så vil det bli lettere å mestre gunas og lettere og raskere gjenkjenne dem når de viser seg om mine liker eller misliker. Det er slik man identifisere vasana - fordi gunas og vasana er gjemt i det ubevisste sinnet ,som skaper en bestemt guna program,som kjøres. 

Lag en fryktløs vareopptelling av dine liker og misliker til å se hvilket guna verdi de representerer. Vær totalt ærlig med deg selv,uten skam,klandring og frykt når du undersøker. Vær veldig årvåken og observer hva som skjer i hodet og i ditt liv. Å mestre gunas er den beste måten å rense sinnet og forberede det til opplysning - frigjøring. Alle vasanas(tendenser) og samskaras(inntrykk i sinnet mm) har med gunas å gøre. De blir til bindende hindringer(pratibandikas) når de ikke er forstått eller kontrollert. 

Kunnskapen av hvordan gunas fungerer lindrer ekstensiell smerte og skyld. Den gir deg røntgensyn i deg selv og andre. Den viser at ingen gjør noe egentlig eller har gjort noe. Du kan stoppe å klandre deg selv eller andre for noe du har gjort eller har skjedd med deg,fordi gunas forårsaker alt. Hvis mennesker kunne være annerledes,så ville de ha vært det. De har ingen valg å følge deres natur og tro at de er handlere(tamas). Når du vet at du er ikke handleren, så kan du stoppe din historie. Det betyr ikke at du ikke gjør passende/riktig handling eller at du vil skade en del av skapelsen. Du vil naturlig gjøre valg ,som skaper et fredfull sinn(sattva) og skader ikke,ikke fordi du føler skyld eller er pliktoppfyllende,men fordi du vil nyte et fredfull sinn. 

For å få en god forståelse av gunas,hva de er og hvordan de fungerer så anbefales det å lese boken "The Yoga of Three Energies" av James Swartz. 


(Jeg vil komme senere med en blogg om samme emnet i fremtiden,som har med Gunas å gjøre - da vil den bli linket til dette emne og jeg vil også skrive mer om det hersånn). Det står også litt om det i min blogg ,som heter - 9-Trinns Oppskrift For Effektiv Ledelse av Sinnet.

7. ETABLER EN PRAKRIYA - Vedanta tilbyr flere praksis som kan brukes svært effektivt for å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende. Det mest effektive er å henvende seg til den motsatte tanken. Når en giftig tanke oppstår i sinnet, eller en tanke som motsier din natur som bevissthet, umiddelbart bruk den motsatte tanken. For eksempel,hvis du har noen i livet ditt som du har veldig dårlige tanker om, tenk kjærlige tanker. Hvis giften av selv-benektende tanker oppstår om deg, tenk den motsatte tanken. Hold på med denne praksisen for enhver tanke som oppstår i sinnet som er i strid med din sanne natur som bevissthet. 

8. SELV-REALISERING - Selv-realisering er den fulle forståelsen av din sanne natur som bevissthet. Dette betyr at du bruker kunnskapen i livet ditt og tar et standpunkt i bevissthet som bevissthet. Hvis sinnet er fortsatt agitert av rajas og tamas fordi alle kvalifikasjonene ikke er på plass og bindende vasanas fortsatt betinger sinnet, må en gå tilbake å rekvalifisere seg. Det er ingen annen måte å benekte handleren og gjøre om bindende vasanas til ikke-bindende slik at selv-aktualisering - det siste "nivå" - som er perfekt tilfredsstillelse (tripti),kan finne sted. 

Og sist men ikke minst, veldig viktig! 
Nididhyasana avslutter aldri for jiva /personen/individet - det er der de fleste kommer til å stå fast i eller gir opp. 

9. SELV-AKTUALISERING OG SELV-INTEGRERING - NIDIDHYASANA
Karma yoga er en forberedelse for jnana yoga og jnana yoga fører til selv-kunnskap og frigjørelse. Jnana yoga er tre disipliner:
1) Lytting (Shravana)
2) Resonnering (Manana)
3) Aktualisering (Nididhyasana)

Lytting er å trekke ut undervisningsessensen av Vedanta ved å studere skriftene systematisk og kontinuerlig under veiledning av en kompetent lærer som er i livet. Manana hviler logisk i undervisningen frem til at alle tvil om undervisningen er eliminert. Manana er forståelse at Vedanta er feilfri og konkret. Aktualisering er integrering eller assimilering av undervisningen ved å hvile i undervisningen til den er spontan og tilgjengelig i hverdagen. 

Frigjørelsesprosessen(moksha sadhana) presentert i Vedanta består av tre faser:
1) Frigjørelse mens levetid (jivanmukti)
2) Frigjørelse ved døden (videhamukti)
3) Slutten av samsara (samsara nivritti) dvs. ingen fremtidige fødsler. 

Søkeren starter veien som en handler med sanchita karma,tendenser mot gode og dårlige handlinger akkumulert fra tidligere fødsler/inkarnasjoner. Prarabdha karma er den delen av sanchita som er aktivt fruktbar i den nåværende fødselen, og agami karma er karma,som handleren samler under nåværende fødsel. 
Når jiva oppnår selv-kunnskap gjennom Vedanta sadhana(arbeide),ødelegger kunnskapen sanchita og agami karma, og lar jnani(opplyst jiva) gjenstå bare med prarabdha karma. Dette kalles Jivanmukti,frigjørelse mens en lever. 

Og når denne jnani tømmer hele prarabdha, den nåværende fødsel og kropp forårsaket av prarabdha er ødelagt, det som kalles videhamukti,befrielse ved døden, så er det ingen grunn til å komme tilbake. Dette kalles opphør av transmigrasjon(samsara), vandring fra en kropp til en annen kropp. 

NIDIDHYASANA
Den endelige fasen av Vedanta sadhana er nidihyasana, som har til hensikt å integrere og aktualisere undervisningen - Brahma Satyam Jagat MithyaaJivo Brahmaiva NaaParaha - "Selvet er reell,verden er tilsynelatende reell . Det er ingen forskjell mellom selvet og jiva." Det er et faktum at jeg bare er grenseløs eksistens/bevissthet,men som jiva er jeg ignorant om dette faktumet,så jeg må:
1) Hevde min grenseløshet og
2) Benekte misoppfattelsen om at jeg er en jiva.

Å hevde grenseløshet betyr at jeg ikke er en handler/en nyter alene for seg selv. Hvis jeg ikke aksepterer dette faktumet,selv om jeg vet hva skriftens synspunkt er så er jeg ikke en jivanmukti. Jeg er fortsatt i fasen der tvil fjernes (manana). Men hvis jeg er overbevist om at jeg er det grenseløse selvet og ikke er helt tilfreds med min nye identitet,så må jeg aktualisere den. 

Jeg må:

A) Bli kvitt ideen at jeg gjorde noe sadhana for å bli frigjort.
Moksa-prosessen i sin helhet fra jivanmukti til vidhamukti til opphøret av samsara er basert på ideen om at jeg er en jiva med tre typer karma. Nididhyasana eliminerer ideen om at jeg er en jiva,derfor samtidig må jeg fornekte min sadhana. Ideen om at jeg er en jiva og ideen om moksa er to sider av samme mynt. Jeg burde ikke tro at jeg gjorde sadhana for moksa, fordi jeg var allerede fri da jeg gjorde sadhana. 

B) Bli kvitt ideen at jeg er frigjort.
Hvis jeg ikke gjorde noe sadhana fordi jeg alltid var selvet, ble jeg heller ikke frigjort. så jeg må kvitte meg med statusen som frigjort person, fordi dette er en misoppfattelse basert på en feil oppfatning av hvem jeg er. 

C) Bli kvitt ideen at jeg ikke vil bli gjenfødt
Hvis jeg aldri var en jiva eller en jivanmukti,gjelder det også for videhamukti og slutten av samsara(samsara nivritti). Så jeg kan ikke si at jeg vil bli frigjort ved døden eller at jeg ikke vil komme tilbake igjen. Disse forestillingene bør avvises under nididhyasana-fasen. 

D) Bli kvitt ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for frigjørelse
Ideen om at kvalifikasjoner er nødvendige for moksa, er ubevisst formet under ens sadhana og trenger å bli benektet på en intensjonell måte fordi moksa er min natur, og ikke noe jeg har oppnådd eller noe jeg kan miste. Dette er vanligvis vanskelig for handleren ,men det er et faktum. Å fortsette i denne oppfatningen er likestillende med å identifisere seg med handleren. 

E) Omdefinering av kvalifikasjoner
Selv om kvalifikasjoner er ikke gyldig som et krav for moksa er sadhana fortsatt nødvendig for nididhyasana. Hvorfor? Beholde sadhana når du er frigjort er den beste gaven du kan gi Isvara for å ha ledet deg til Vedanta. Neglisjere det er det verste du kan gjøre. Det er også den beste gaven du kan gi din lærer(guru dakshina). Neglisjere er den verste gaven du kan gi guru. Å beholde din sadhana er også den beste reklame for Vedanta. Og å beholde din sadhana er en velsignelse for hele verden (loka seva). 
Så du bør beholde kvalifikasjonene - diskriminering,objektivitet osv...men konvertere ditt ønske om å være fri til ideen - som ,forresten er et faktum - "Jeg har alltid vært fri" Hvis du tror du har oppnådd moksa betyr det at du fortsatt tenker om deg selv som en jiva. 

F) Bli kvitt den konvensjonelle erfarings-definisjonen av frigjørelse
Ofte folk som er overbevist om at de er selvet, lengter etter en slags åpenbaring for å validere det, noen som betyr at de ikke har fullført fase to av Vedanta sadhana(manana). Siden jeg er grenseløs bevissthet, opplever jeg alltid meg selv.så jeg trenger ikke å lete etter noen form for eksperimentell validering av min natur. 

G) Omdefinere Frigjørelse - Ta en standpunkt som selvet - og gjenta internt identitet mantraer. 
Jeg trenger til å kontinuerlig tenke på og trygt påstå:

1) Jeg er av natur evigvarende eksistens/bevissthet. 
2) Jeg er den eneste kilden til permanent fred,sikkerhet og lykke. 
3) Ved min enkle tilstedeværelse gir jeg liv til denne materielle kroppen og opplever dette materielle universet. 
4) Jeg er aldri berørt av det som skjer i den materielle verden eller til den materielle kroppen. 
5) Når jeg glemmer min virkelige natur,gjør jeg om livet til en byrde. Når jeg husker min natur,gjør jeg om livet til underholdning. 

Lær utenatt dette mantraet fra Kaivalaya Upanishad og gjenta det til det blir en kontinuerlig og automatisk tanke. Når den er kontinuerlig, vil den aldri bli glemt, den vil dette ut av hverdagsbevissthet,men vil altid være tilgjengelig når den trengs,som ditt navn:

"Alt er født i meg, alt har sin eksistens i meg, og alt oppløses tilbake til meg. Jeg er den grenseløse bevissthet,den ene uten den andre. "


Vedanta lærer,Swami Paramarthananda

KILDER
1. Essence of Enlightenment - James Swartz
2. Inquiry to Existence - James Swartz
3. E-satsang av Sundari Swartz om 9 steps of self inquiry
4. E-satsang av Sundari Swartz om Gunas. 
5. What is Self-actualizing - Nididhyasana - Paramarthananda

2 kommentarer

David Storoy

29.12.2017 kl.07:12

The 5/10/15 Rule

Inquiry is the nature of the the jiva. Seeking, however, is different from inquiry. Seeking ends with Self knowledge but inquiry lasts till the day you die. A lot of people think that the end of seeking is the end for the non-eternal jiva. It is, but only if the fruit of Self knowledge...tripti, total satisfaction comes with it.

However, there is another stage after freedom from ignorance (direct knowledge). The stage after firm direct knowledge is called nididyasana. It is the disappearance of the doer, the part of the Self that is bored, or ambitious for instance. The boredom/ambition indicates ego remnants (sattvic/rajasic/tamasic pratibandakas) that should be removed if you have compassion for the jiva and want to give it perfect satisfaction.

So nididyasana, which is just sadhana without the seeking, is required. It takes care of any residual mental/emotional impurities, including dualistic bhakti. Dualistic bhakti...worship of the guru as a person...indicates the presence of an inadequate small self, which means that Self knowledge is not firm. There is a basic formula, the 5/10/15 rule. Of course it varies from individual to individual but it is not necessarily an exaggeration.

5 years for manana...hearing the teaching. 10 years for resolving doubts (manana) created by the teaching and 15 (nididhyasana) for getting rid of jivahood, i.e. the sense of doership. Tripti is complete satisfaction. A mithya jiva remains but it is totally happy with itself and the world. It has no desire whatsoever for things to be different from what they are. It is called Isvara pranidanam, surrender to Isvara, or non-dual devotion (bhakti).

David

26.01.2018 kl.14:24

In any case this essay is an example of the way that Vedanta works. Vedanta is self inquiry. Self

inquiry means looking at reality both from the point of view of its substrate, consciousness, and

from the point of view of the individual conscious beings appearing in it. Using various methods

it, removes what at first glance seems to be many different existential paradoxes: how can I

believe that I am separate from the whole when I am the whole? How can I feel bound when I am

always free? How can I fear death when I am immortal? How can I act when I am actionless?

How can I crave love when I am love?

http://shiningworld.com/site/satsang/index.php?r=site%2FsendArticle&id=84

Skriv en ny kommentar

David Storoy

David Storoy

45, Bergen

Jeg skriver en del om tradisjonell Advaita Vedanta Sampradaya i bloggen og har vært student siden november 2014. Vedanta er kunnskapsbasert og blir kalt for bevissthetsvitenskap. Det er en metodikk for å undersøke ens erfaringer i hverdagen gjennom selv-gransking(kontemplasjoner, logisk tankegang,lytte til en kvalifisert lærers undervisning av Vedanta skrifter),som kunnskapsmiddel(Selv-kunnskap). Det er en 100 % objektiv og upersonlig basert metodikk blottet for egne personlige meninger,synsinger og ideer. Metoden avslører hvem vi er etter møysommelig og forsiktig undersøkelse over tid. Selv-kunnskapen jobber da i mitt kropp- og sinn-verktøy. James Swartz er min lærer og har over 50 års erfaring som Vedanta lærer. Han har gått i lære hos Swami Chinmayananda og Swami Dayananda Saraswati. Sundari Swartz er også en lærer jeg følger tilknyttet Shiningworld,som er hjemmesiden til James Swartz - shiningworld.com Vedanta står for slutten av all kunnskap. Man slutter å søke etter erfaringer,fordi man har forstått eller realisert hva man har søkt hele tiden(selv/bevissthet/ubetinget kjærlighet). Vi forstår/realiserer at vi erfarer oss selv hele tiden. Vi har ikke et erfaringsproblem,men kunnskaps(identitetsproblem). Kilden til Vedanta er hovedsaklig Upanishads(som er i slutten av alle Vedaene) samt Bhagavad Gita og Brahma Sutras. Vedanta er ingen tro eller filosofi, men en praktisk metode av å undersøke din erfaring av virkeligheten. Trinn for trinn fører det til fjerning av ignorans om din sanne natur og til frigjøring,som er alle åndelige veiers mål. Resultatet blir at jeg er fullstendig tilfreds om hvem jeg er uansett hva som skjer i livet. Det betyr at jeg er tilfreds om at jeg er selvet og tilsynelatende individet(jiva) i verden som det er. Jeg føler ikke noe behov for å endre på noe i meg selv,andre og i verden. Når selvkunnskapen og vedanta ikke-dualitet visjonen sitter stødig i ens kropp og sinn:Jeg forstår og er ikke i tvil om at jeg er glede,ubetinget kjærlighet,grenseløs og fullkommen Selv/Bevissthet(min sanne identitet og natur). Sat-Chit-Ananda=Eksistens-Bevissthet-Grenseløs betyr alle det samme om hvem jeg er - selv/bevissthet. Det er ikke blind tro,men avhenger av min selv-gransking om det er noe i det som er hovedessensen i vedanta ikke-dualitet visjonen om hvem jeg er. Selv-kunnskapen vil utfolde i meg selv og vise hvem jeg er etter at ignorans er fjernet. Det krever tålmodig og møysommelig arbeide over langt tid. Jeg er takknemlig til kvantefysikere Erwin Schrødinger og Werner Heisenberg samt den indiske spirituelle læreren Deepak Chopra blant annet for inspirasjonen til å følge tradisjonell Vedanta. Om du ønsker å komme i kontakt med en kvalifisert tradisjonell Vedanta lærer så finnes det veldig dyktige lærere nevnt under emnet CONTACT(oppe til høyre på http://www.shiningworld.com/site/).

Kategorier

Arkiv